hits

Til ettertanke

Vi har satt bort mange midler til veldedighet hvert år

Hei kjære lesere.



Jeg og min mann, vil oppfordre menneske til å gi mer til lokalt eller til små veldedige organisasjoner.

Grunnen til dette, er at vi da vet, at vi utgjør en stor forskjell for akkurat disse menneskene. Det føles godt og er meget givene.

Vi har valgt en litt utradisjonell måte, som kanskje vekker flammen i enhver.

Grunnen til at vi gir bort så mye penger, er fordi vi hadde et stort overskudd i fjor. Noe som fikk oss til å tenke på at vi trengte ikke alle disse pengene selv. Vi hadde lyst til å gjøre en forskjell for de som fortjener det og de gode ildsjeler som vier livet sitt til prosjekter for å hjelpe andre ut av sult og nød. Disse menneskene er uvurderlige og fortjener virkelig denne støtten

Vi valgte etter at vi så fjorårets balanseresultat, å bidra mye mer en vi noen gang har gjort. 

Vi har nå satt i gang en Youtube serie som heter Charity run. Den vil komme ut hver søndag kl 19.00  i 20 uker fremover. Ideen kommer fra den amerikanske versjonen av coffee run, der konseptet er veldig likt. Vi har etter innlegget, valgt oss ut en del frivillige mennesker(som via søknader) ønsker å stille opp og dele sine erfaringer med oss. Første serie er ferdig og kommer ut førstkommende søndag. Her kan dere følge med oss på veien og danne dere noen tanker rundt hva disse menneskene formidler. Følg oss på

Vi blir både begeistret og rørt av historier og i går felte jeg noen tårer, etter bilturen var ferdig.

Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger for at vi velger å bry oss om de som trenger det aller mest.

Vi har satt bort mange midler til veldedighet hvert år, men i år føltes det riktig å gjøre det på denne måten, for å oppfordre mennesker til å gi litt ekstra året rundt og minne dere på at alle trenger støtte, ikke bare ved juletider, der vi her hjemme, blir minnet på hvor privilegerte vi er.

Takk til alle som bidrar til vårt prosjekt og til dere som leser.

Følg meg gjerne på : youtube  Instagram  Facebook

Kommentarene forhåndsgodkjennes. 

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent.

Takk for at du leser.

Maria

Jeg ble voldtatt

Hei kjære lesere

Jeg vil dele en lesers historie. Jeg synes det er sterkt og hun håper med dette innlegget, å hjelpe andre å stå frem og anmelde. 

Dagen som ødela livet mitt.

Januar 2007 mistet jeg en helt spesiell person i livet mitt.

Hun hadde vært en mor for meg i mange år, oppdratt meg, gitt meg kunnskap om livet og gjort meg til den streke stødige personen jeg var den gang. Vi var bestevenner og kunne snakke sammen om absolutt alt.

Det var min farmor. Å se henne ligge for døden i sin egen seng oppspist av kreft var et utenkelig syn. Jeg visste jeg kom til å miste henne, men jeg var sterk, hun vil alltid være i mitt hjerte.

Farmor sa til meg engang vi var ute og gikk tur en sen sommerkveld

"Ser du Orions belte på himmelen? Hver gang du ser den, så skal du tenke at det er jeg som passer på deg når jeg blir borte"

Det gikk noen måneder, savnet var like stort, men jeg klarte meg overraskende bra.

Helt til en kveld, den kveld som ødela livet mitt.

Jeg ble voldtatt av en person som stod meg veldig nær. Det som skjedde var uvirkelig for meg.

Han hadde kommet med seksuelt tilnærminger tidligere, likevel hadde han ikke gjort noen overtramp når jeg sa nei, så jeg beskyttet han. Jeg skyldte på alt annet enn å innse fakta, det var ikke greit, jeg var redd, og turte aldri fortelle hva som skjedde til noen. Jeg følte meg møkkete, ikke verdt noe og brukt.

Jeg var bare 16 år, å var redd ingen ville tro meg om jeg fortalte om det grusomme som hadde skjedd. Etter hendelsen slet jeg hver eneste dag med, og redselen i meg ble bare sterkere og sterkere. Mistroen til mennesker forhindret meg i å komme meg videre i livet. Jeg klamret meg til tanken om at tiden ville lege alle sår, kanskje da ville jeg glemme, kanskje da var ville det bli borte og føles som det aldri hadde skjedd.

Etter noen år orket jeg ikke mer, jeg valgte å fortelle det til en person som stod meg nær. Dog utelot jeg deler av historien, og avgrenset det kun til de seksuelle tilnærmingene vedkommende hadde utrykket. Men jeg fortalte aldri om selve voldtekten.

Jeg orket ikke at noen andre skulle få vite sannheten, så det ble mellom oss to.

Flere år gikk, jeg ble bare sykere og sykere. Jeg klarte ikke å komme over hva som hadde skjedd meg, hva som hadde ødelagt livet mitt, skammen og sviket.

Til slutt ble alt svart. Jeg ble sendt til psykolog og startet på medisinering. Jeg fikk diagnosen PTSD samt angst, depresjon og selvskader.

Etter en stund valgte jeg å fortelle sannheten til psykologen og først da falt bitene på plass. Jeg hadde gravd en grav for meg selv, hullet hadde blitt så stort at jeg ikke klarte å karre meg ut av det, det var mørkt og ensomt, her nede levde jeg ikke lenger.

Etter uendelig mange timer hos psykolog, bestemte jeg meg for å anmelde forholdet.

Jeg ville ha rettferdighet.

Jeg orket ikke å fortsette livet mitt på denne måten, jeg ville bli fri fra tvangstrøyen.

Jeg orket ikke tanken på at voldtektsmannen kunne gjøre dette mot andre, ødelegge fler liv, slik som han hadde ødelagt meg.

Etter anmeldelsen følte jeg meg lettere, jeg følte endelig at jeg skulle klare å få livet mitt tilbake på skinner.

Men først måtte jeg igjennom det ubehagelige.

Jeg fikk en advokat som skulle hjelpe meg i saken og søke om voldsoffererstatning. Tiden fremover ble ikke så lett som jeg hadde håpet, noen av menneskene som ble kalt inn for avhør i saken, mente dette var en skam og at vi ikke skulle lage så mye oppmerksomhet rundt dette.... Var det så vanskelig å bare komme seg videre? De forstod meg ikke.

Til mitt store mareritt fikk jeg avslag på voldsoffererstatning. Med denne fulgte også hva som hadde blitt sagt i avhørene. Det kunne jeg ønske jeg det ikke hadde gjort. De menneskene jeg stolte på, som jeg hadde tillit til, de svek meg.

Jeg var klar over at de syntes det var dumt å anmelde det, men dette handlet om meg og mitt liv, at jeg endelig skulle kunne få starte på nytt og bli fri.

Det ble lagt vekt på uttalelser av mennesker som aldri har vært delaktig i mitt liv, eller ikke viste noe om hendelsen.

Det tok helt pusten fra meg at det fantes mennesker som kunne lire av seg slike løgner.

Etter dette hatet jeg verden. Jeg følte meg sveket og bedratt, dyttet vekk som jeg ikke betydde noe, som støv under teppet.

Men jeg ville ikke gi meg nå, jeg var så nærme.

Jeg ville kjempe for rettferdighet, jeg fikk en ny begynnelse med en forståelsesfull og dyktig advokat. Han jobbet så hardt han kunne, men igjen ble saken avslått, jeg fikk ingen erstatning og voldtektsmannen gikk fri.

Hver dag og vær natt har blitt et mareritt, jeg er klissvåt av svette i marerittene som hjemsøker meg natt etter natt.

Hver eneste dag har blitt en krig. Jeg vet ikke om jeg orker å begynne på dagen i hele tatt. Å komme seg ut av sengen i redsel og lammelse.

Jeg har fått kroniske smerter i nakke, rygg og armer da spenningene har blitt nevrologiske.

Jeg har vært innlagt på psykiatrisk, og gått til psykolog i 4 år.

Jeg blir ikke bedre!

Jeg lever i frykten!

Jeg lever i sviket!

Jeg lever i mistroen!

Nei, jeg lever ikke. På innsiden er jeg dø.

Noen dager vil jeg kjempe, andre dager gir jeg opp. Jeg fortjener ikke livet, så jeg kutter meg, selvskading hemmer tankene, hemmer følelsene, smerten føles bedre.

Når jeg ser blodet renner, så er det slik jeg føler meg på innsiden.

Jeg vil se smerten, ikke bare føle den lenger.

Jeg har sluttet å leve og så mange år er tapt.

Jeg har tapt to års utdannelse.

Angsten tok meg.

Jeg har blitt urettferdig behandlet, ikke hørt, ikke trodd på eller respektert og nå er livet mitt ødelagt.

Jeg har ikke klart å være i jobb eller fungere som menneske.

Jeg angret fordi jeg bar på denne hemmeligheten så lenge, det finnes ingen rettferdighet, kroppen skriker av smerte.

Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer meg videre i livet.

Det er hardt å kjempe mot sine egne vonde tanker hver dag og andres svik.

Hver gang det er stjerneklart ser jeg opp på himmelen, og finner Orions belte. Da lukker jeg øynene og tenker på farmor, også ler jeg. Vi hadde det alltid gøy. Disse få minuttene som klarer å få meg tilbake til tiden før alt det vonde er gull verdt for meg. Selv om det bare er noen minutter en sjelden gang.

Hvordan kunne dette skje meg? Jeg som hadde gledet meg til fremtiden, hus, mann og barn.

Det har alltid vært drømmen, et kjedelig A4 liv.

Men drømmen er dø, akkurat som meg.

Jeg spør meg selv?

Hvordan skal jeg klare å ta vare på et barn, når jeg ikke klarer å ta vare på meg selv? Hvordan skal jeg klare å få meg en jobb og dra dit hver dag uten å få angstanfall, panikkangst eller være redd for noe.

Jeg som alltid var så tøff, jeg var aldri redd for noe. Jeg var flink på skolen og fremtiden så lys ut.

I dag lever jeg i sengen og på misteutbetaling fra NAV.

De penger jeg får, bruker jeg på å bli frisk.

Hvorfor skal jeg ha det så jævlig?

Hvorfor har ikke jeg krav på hjelp, respekt og forståelse?

Urettferdigheten har drept min verdi som menneske. Systemet har sviktet.

Man skulle forvente at i Norge som er en av verdens beste land, at rettferdigheten burde seire.

Men nei, jeg blir vel bare som støvet under teppe, her jeg ligger i sengen min uten verdi.

Takk for at jeg fikk dele historien min med dere.

Hilsen Ida Jahren


Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på youtube:

 Maria 

 



 

Hva slags rusmiddel er mest skadelig? Du vil ikke tro hva som ender på toppen

Hei kjære lesere.

Dette innlegget er ikke basert på mine personlige preferanser. Jeg er nykter på alt av rusmiddler.

​Men jeg vil likevel dele min mening om dette tema.

Ja til cannabis i Norge?

Etter at jeg har bladd meg gjennom utallige medier, kan jeg i hvert fall trekke en klar konklusjon. Cannabis er mindre skadelig en alkohol.

Så hvorfor skal det ikke være lov?

Jeg synes stengt talt vi har blitt så overkjørt av monopoliseringen i Norge at årsaken av cannabissalg ikke er lovlig per dags dato, kan muligens være at staten da ikke vil tjene de samme penger på dette, som de nå tjener via vinmonopolene?

Det er unødig mye cannabis på svartebørs, hadde vi åpnet opp markedet så hadde kanskje ikke så mange unge havnet i kriminelle miljøer med illegalt salg. Der man da også kommer i kontakt med farligere rusmiddler. 

Vi vet også at over halvparten av all dop beslag i Norge er hasj og cannabis. Jeg ville nok helle vurdert og brukt ressurser og fokusert på å utrydde de farlige stoffene.

Jeg har aldri vært noe fan av å røyke selv, men jeg vet at mange bruker dette medisinsk og for å slappe av, da isteden for piller og diverse andre legemidler.

Jeg sitter ofte å tenke på gamle mennesker, eller menesker med diverse smertefulle sykdommer, hvorfor skal ikke disse få lov til å slappe av litt ekstra?

Eller om man skal stresse ned etter en lang og slitsom arbeidsdag, hva er egentlig så farlig?

To delstater i USA har legalisert cannabis, blant annet California.

Jeg skjenner igjen lukten på mils avstand. Jeg mener ikke at det skal være lov å slenge rundt fjern i arbeidstiden, misforstå meg ikke.

Men skal ikke mennesker kunne ha fri bestemmelsesrett?

Jeg kan egentlig ikke fatte å forstå at vi har blitt fratatt fri vilje, gjennom hva som  kanskje er mest gunstig for de statlige. 

Jeg tok en liten kikk på hva slags rusmidler som er mest skadelig for oss mennesker. Du vil ikke tro hva som ender på toppen

  • Alkohol slår
  • Heroin
  • Kokain
  • Amfetamin
  • Ecstasy
  • LSD
  • GHB

Dette gjør alkoholen til vårt farligste rusmiddel.

Fra en score fra 0-100, der 100 er farligst ruver alkohol på toppen av listen

Alkohol er 3 ganger så farlig som marihuana.

De lærde strides.

I en annen undersøkelse mener forskerne at alkohol ligger på 5 plass på skalaen mens cannabis ligger på 11 plass. Der graden av skade begynner på 1 osv.

Årsaken er at cannabis ikke ødelegger leveren på samme måte som alkohol.

Så hva mener dere?

Burde vi legalisere cannabis for å få ned salget av alkohol og piller, og diverse annet som folk bruker for å slappe av? 

Hva er Cannabis? Se link 

Følg meg gjerne på youtube:

NnUQC0Nlq4I

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser.

Youtube

Instagram

Facebook

Maria 

Sex med en vilt fremmed?

Hei kjære lesere.



Jeg må innrømme at jeg har vært litt fordømmende mot menn når det gjelder å hive seg over alt som puster. Beklager det, etter disse artiklene fikk jeg et litt annet syn på det hele.

Jeg må si det overasket meg at så mange avslo. Noe jeg respekterer. Kvinner er nok på en måte litt dømmende i dag når det gjelder menns lyst til å ha sex med ukjente.

Gang på gang opplever jeg en seksuell tilnærming av menn både i forhold, og single så klart, siste gruppering er i og for seg ok.

Menn gir seg heller ikke så lett selv om de vet at jeg er gift. Jeg vet ikke om dette har med selvrespekt å gjøre? Man kan jo prøve å sette seg inn i motsatt posisjon.

Særlig enkelt blir det for menn som har fått litt innabords, jeg undres ofte over om de glemmer alt annet enn driften der og da?

Jo, eksperiment. En vakker kvinne spør 100 menn om de vil ha sex med henne, hvor mange svare ja? Se selv 

Omvendt sett, en mann spør 100 kvinner om de vil ha sex med han, hvor mange svarer ja? se selv

Ville dere hatt sex med en vilt fremmed på gata? Svaret blir nok ganske forskjellig fra edru til beruset, vil jeg tro:)

Følg meg gjerne på youtube 

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser.

Youtube

Instagram

Facebook

Maria 

 

 

 

Jeg eier for mye!

Hei kjære lesere.

Etter som man blir eldre så finner man ut av visse ting. Ikke bare endrer du deg som mennesker, verdiene dine blir endret, og interessen for ting. Man blir mer selektiv på hva man bruker tiden sin på, og hvem man omgås.

Jeg vokser hver eneste dag, ikke i høyden eller bredden, men i hode. Så liker jeg å tro i hvert fall. Man kan vel si at fornuften innhenter deg ved stigene alder. Jo, forskning viser også at frontlappen ikke er ferdig utviklet før i en alder 25. OK, nok anatomi.

Hele innledningen min har i å for seg bare en liten del av budskapet mitt å gjøre.

Jeg ville egentlig skrive om å ta seg vann over hode. Eller å bo seg i hjel. Ta på seg for mye ansvar og ha kontinuerlig dårlig samvittighet.

Jeg eier for mye. Ikke sånn i antall enheter, men i kvm. Huset vi bor i nå, på en herregård Lier er 500 kvm, vi er en familie på 5. Se housetour under:

I USA kjøpte vi et hus på 200 KVM. House tour part 1

House tour part 2

Hva tenker dere nå? Sikkert at jeg er bortskjemt, eller hva er poenget?

Jo, poenget er at jeg orker ikke å ha så stort hus lenger. Vi bruker ikke store plassen. Vi liker å være sammen, og henge oppå hverandre som familie. Så, ja det huset i USA er mye mer passende sånn i størrelse. Man trenger strengt talt ikke så mye privatliv som man kanskje tror i utgangspunktet.

Jeg hadde for meg for noen år tilbake, at alt skulle være så fint og flott. Jeg jobbet med interiør og innredninger, så det var vel en naturlig bivirkning. Det er ikke slik at jeg ikke liker fine ting ennå, men jeg drukner i mine egne ting. Shit, så mye penger man klarer å bruke på unødvendige utsmykninger.

Jeg har blitt fryktelig bortkjemt av å ha det for fint også, hvor grensen for "for fint" Er nok varierer vel fra person til person. Men jeg som menneske, har vel hatt det litt overdådig kan man si. Jeg har vært heldig. Takk for det. Men man kan disponere heldigheten på forskjellige måter. Min disponering har kanskje ikke vært like fornuftig alltid.

Problemet kan løses ganske lett, enige i det. Gi det bort. Men så enkelt er det ikke heller. Ikke pga affeksjonsverdi, men det faktum at man ikke vil gå nedover i standard.

Så min strategi er å selge.

Jeg føler at jeg går og rydder hele dagen, flatene for rot er vanvittig store. Det hadde vært mer motiverende å tørke støv, om man det ikke hadde støvet til i den enden der man begynne, før man hadde nådd den andre enden.

Oh, boy. Heldigvis har jeg vaskehjelp, som jeg setter uendelig stor pris på. Jeg hadde daua om jeg skulle gjøre dette selv, snakk om fulltidsjobb.

Bare klesvasken tar jo flere timer daglig. Jeg kan ikke forstå hvordan folk overlever, å jobbe fullt, ha unger, lage middag, holde orden på, og vaske hele huset? Der kommer vel det med prioriteringer inn. Eller tidsklemma som det heter. 

Dette er flaut men jeg nevner det, jeg prøvde å støvsuge for noen uker siden, første gang på noen år (Ja,jeg skammer meg) Jeg freaker jo ut om det kommer besøk og det ser skittent ut.... Jeg skulle da støvsuge et teppe som ungene hadde griset et halvt brød utover.

For å si det sånn, jeg tenkte for meg selv, at dette er rene oppvarmingen til en treningsøkt. Så således er det en effektiv treningsform.

Ikke at jeg hadde foretrukket den type trening.


I dag lider vi vel litt av dette, å bo seg i hjel, eller tro man trenger mer en det som man trenger. Mye havner i boden, som hoper seg oppover, mye havner innerst i skapet og blir aldri brukt. Når man tar en skjau, så vokser rotet like fort som ugress. Skammelig å si det, men sånn er det her hjemme.

Jeg kan jo skylde litt på barna, de vokser også som ugress, det er nye klær til ny sesong, hvert eneste år frem til 18 x 3 barn, det blir mye opphopning. Jeg burde bli flinkere til å gi bort. 

Ja, så en liten oppsummering. Jeg er sliten av for mye vedlikehold inne og ute, jo større, jo verre. Jeg er lei av å rydde, jo større jo verre. Jeg er lei av å ha dårlig samvittighet for at jeg har så mye som jeg ikke bruker, jo mere, jo verre. Ok, dere skjønner sikkert budskapet.

Å mest av alt er jeg irritert over at jeg har blitt så godt vane med luksus.

Ikke kjøp mer en det dere trenger, det er mer slitsomt en glede.

PS, innlegget er skrevet med en humoristisk vri...

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser.

Youtube

Instagram

Facebook

Maria 

 

De irriterende selvsentrerte glansbildene av meg selv

Hei kjære lesere.

Det har vært en krevende dag. Jeg og mannen jobber med en del store prosjekter, så store at jeg ikke kan relatere meg til dette selv. Noen ganger blir jeg redd for at det blir for mye å bite over.

I mitt hode tror jeg allikevel man klarer det man vil om man vil nok, vel å merke.

Jeg slurver ofte med tiden, så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg lever livet, når jeg vet at jeg kunne disponert denne tiden til viktigere ting. Hode går som regel i 150, noe jeg ikke unnslipper, uansett hvor mye jeg prøver.

Stagnasjon gjør meg nervøs. Jeg kaller forøvrig det meste stagnasjon, så det er sagt. For meg er dette et ord som betegner sakte fremgang eller stillestad en dag eller 2.


Det er egentlig fjasete av meg å tenke sånn, jeg setter kjepper i mine egne hjul, deretter begynner negativiteten å eskalere. Det er akkurat, eller nei, det er som om hode leter etter feil, slik at jeg skal forhindre meg selv å tråkke fremover. Det er ikke viljen det er noe galt med i dette tilfellet, det er det faktum at jeg er skinnsykt utålmodig. Noe jeg ikke er tjent med, eller det er vel ingen som er tjent med en slik egenskap i grunn.

Jeg vil lykkes, i denne sammenheng gjelder det økonomisk. Jeg er så nær, men likevel så langt unna, det er flere egg i kurven, og takk gud for det, ikke at jeg tror på gud, men dere vet, det er et slik innprintet utsagn, uten betydning for meg.

Fader, det er så lite som skal til for å la meg provosere. Noen ganger ser jeg at det går utover dere, jeg er nok ikke alltid like god til å ordlegge meg, eller formidle på en forståelig måte slik at budskapet kommer frem til mottaker på en måte slik jeg tenkt det burde.

Så har jeg den utfordring at det er mye som opptar meg på en gang. Jeg burde hatt mer fokus på en ting av gangen, men så lar jeg meg selv rive med, siden jeg er et mulighetsmenneske, så hopper jeg fra den ene steinen i bekken til den andre. Hva dagen bringer aner jeg aldri, men den blir hver fall ikke som forventet. Ikke at jeg forventer noe i det hele tatt, men dere skjønner sikkert hva jeg mener.

Folk irriterer seg stadig at jeg ikke kan holde meg til det jeg kan, eller en ting. Jeg orker ikke dette, sorry, jeg må ha variasjon, ikke er det min skyld at jeg er interessert i alt for mye på engang, jeg skylder på media og tilgjengeligheten av informasjon.

Så er det dette med formidling. Det slår meg til stadighet at jeg burde hold kjeft. Men jeg har munndiare og tror jeg kan mye, det skal jeg innrømme. Det å kunne mye betyr ikke bare at jeg er en belest gammel rosin av den akademiske sorten, jeg har en del samtaler og erfaring bak meg, fra alle forskjellige mennesker og situasjoner jeg har befunnet meg i.

Min fremgangsmåte kan virke ganske aggressiv, men det er slik jeg er. Min intensjon er å belyse saker fra et nytt perspektiv, det er det faktisk, tro det eller ei. Jeg kommer ofte med mye rart, men det betyr ikke at det er piss, det er en annen måte å angripe situasjonen eller utfordringen på.

Her jeg sitter nå har tunnelsynet begynt å melde sin ankomst. Jeg er en trøtting, jojo, En A eller AB, jeg synes jeg sover mye. Jeg lyver litt om det fordi det er flaut å sove i 9 timer. Sånn er det på vinteren. Mulig flere kjenner seg igjen.

Så kommer jeg på at jeg skal være litt sånt prosjekt perfekt. Da er det farlig å avsløre sine svake sider. Men jeg velger å dele de med dere. Litt sånn for å gå i fortog, jeg vil at dere skal kunne relatere dere, og kanskje se at ikke alt er så uvanlig eller skummelt. Så trives jeg med det. Uavhengig av motstanden. Det er en sannhet.

Ønsker dere det beste, det skal dere vite. I morgen deler jeg et ubehagelig innlegg som vil gjøre meg upopulær. Jeg stålsetter meg. Det er alltid det beste ....

Jaja, jeg vet, usammenhengende vås. Så slipper dere hatere å skrive det. By The Way, til info, jeg har stoppet offentliggjøring av useriøse utsagn eller personangrep uten mening. Så da slipper mange å kaste bort tiden sin på slikt.

Skrivefeil hmmm, jeg burde ha tatt et norskkurs, enig i det, men hakke tid akkurat nå.

Å, det glemte jeg nesten, de irriterende selvsentrerte glansbildene av meg selv, er nødvendig for å være synlig i Nettavisens arkiver. Så, ja, jeg kommer til å fortsette med det. 

Hasta lougeo amigos....

Ps. Ikke glem å følge meg på youtube:=)

Takk for at du leser.

Instagram

Facebook

Maria 

Nordmenn er flaue over pengebruk

Hei kjære lesere.

 

Jeg har gjort en liten research over skammens temaer og pengeproblemer har økt i tabubestand fra 36% i 2015 til 40% i 2016. Det betyr at nesten halvparten av Nordmenn synes det er flaut å snakke om økonomiske vanskeligheter. 

Fattigdomsgrensen har økende tall, men likevel er det angivelig bedre å være fattig enn å snakke om hjelp til økonomien.

Det er klart at mange tar seg vann over pipa når de tar opp lån, og særlig ligger bekymringen rundt kredittkortgjeld hos unge mennesker . Mange lever på fiktiv kapital og ender opp lusfattige med store gjeldsproblemer.

Bilderesultat for sløsing med penger

Følg meg også på YOUTUBE

Økonomiske problemer er mer vanlig enn man skulle tro. Hele én av tre innrømmer at de i løpet av livet har mistet kontrollen på egen økonomi.

1 av 5 Nordmenn lyver også til partneren sin om pengebruk. Disse små løgnene i hverdagen kan skape ubalanse i totaløkonomien.

Har kontroll over pengebruken? Eller er du på vei inn i luksusfellen?

 

Dagens Vlog under Maria Wants To Change The World! Q & A | Vlog 40 

Takk for at du leser.

Instagram

Facebook


 Klem Maria....

 

Hva slags egenskaper tenner kvinner på?

Hei kjære lesere.

Innlegget er basert på mine meninger og det finnes ingen konkrete fasitsvar. Men likevel vil jeg anta at kvinner som ser etter, eller er i et seriøst forhold kan relatere seg til følgende konklusjon.

Hva slags egenskaper burde ligge i bunn hos en mann og hva tenner kvinner på grunnleggende?



I dag er ikke det ene eller det andre bra nok, man må ha gode pakkeløsninger av grunnleggende egenskaper og verdier. Grunnen til at jeg sier i dag, er fordi kvinner har fått mer frihet til å velge sine partnere, i motsetning til før i tiden.

Jeg har laget meg en formeningsliste: 

Følg meg gjerne på vlog.

  • Rettferdig - Rettferdighet er helt grunnleggende egenskap som er et must have, dette omfatter etikk og moral.
  • Trofast- Å være trygg på partner er en grunnmur i ethvert forhold.
  • Vilje- å ha vilje til å lykkes og stå opp for seg selv og andre er meget viktig.
  •  Mot- mot trengs til konfliktløsning og knutepunkter.
  • Empatisk- med empati kommer forståelse for andre.
  • Kunnskapsrik- Denne er omdiskutert, kunnskapsrik/ ekspert innen sitt felt er nok.
  • Kjærlig men dyrisk- Kjærlighet er helt grunnleggende behov for begge parter, men husk å være en mann.
  • Omsorgsfull- Ta vare på det som betyr mest for deg og tenk på hvor mye det betyr for ditt eget liv.
  • Stødig- Vinglete menn er lite attraktivt, fint å være klar i meninger og ha klare mål.
  • Humor- utrolig viktig å le og ha det gøy livet ut.

Det overrasker meg ikke om menn føler det samme om kvinner:)

For at et forhold skal vare trenger man å fokusere på overnevnte. Fortvil ikke, det er ikke slik at man er skapt på ene eller den andre måten. Her handler det om fokus, alle kan endre seg om det er viktig nok.

 Samfunnet vårt blir dratt mer og mer i den retning av at folk blir forbruksvarer for hverandre. Dette skaper et samfunn der det blir lite følelser og mye kynisme som dominerer. For at en partner skal finne deg attraktiv i det lange løp og føle at du ikke er bare er en innbyttespiller, er det viktig å fokusere på hva du selv kan gjøre for å forbli mest mulig attraktiv.

Følg meg gjerne på Vlog:


Takk for at du leser.

Instagram

Facebook

 Klem Maria....

 


 

 

Opprinnelsen på hvorfor jeg ikke liker jul, er vel at jeg aldri har hatt en hel familie

 

Hei kjære lesere

På mange måter har jeg prøvd å avvikle julen. Særlig de senere årene. Jul har for meg blitt  en stressfaktor. Ikke føler jeg at det betyr så mye for meg personlig heller. Jeg er ikke troende og da mister vel julen i seg selv sin opprinnelige betydning. Jeg tror ei mange der ute feirer julen for det det var, men bare min antagelse.

Er det dårlig gjort av meg å frata barna mine juletradisjon? Jeg har en mistanke om at barn i dag gleder seg til jul for gavenes skyld og intet annet. Så da er vi tilbake der jeg startet, hva er egentlig poenget?

Vi kan heller kalle det en ferie, fritid, sammenkomst eller familietid? Har vi påtvunget oss selv til å kjøpe for mye, tilfredsstille andre, og omgås med mennesker man egentlig ikke orker? På mange måter føler jeg det har vært sånn. Slitsomt. Jeg foretrekker å omgås mennesker som gir meg glede og ikke omvendt.

Jeg tror dog mange føler det slik. Men man er bare nødt til å karre seg igjennom. Sene kvelder er heller ikke for A mennesker. Jeg føler i mange settinger at jeg har vært uhøflig når gjespingen begynner rundt kl 21.00. Mennesker jeg snakker med vil vel tro at samtalen kjeder meg? Nei, jeg er bare en trøtting.

Familien ble splittet for mange år siden når det gjelder sammenkomst, så da har det blitt enten den ene eller den andre siden. Etter at man blir gift så blir det som regel 4 sider å velge mellom. Forvirrende, særlig for barna. Vi lærer de grunnleggende at splittelse er ok, men på en annen side er det mindre slitsomt, mindre folk, mindre gnissinger, mindre irritasjon, litt som utrykket med kokkene.

Jo, hvorfor ikke splitte litt til. Vi har valgt litt egosentrisk de siste årene. Det har valgt kjernen. Den nære og deilige. Mange ganger lurer jeg på om jeg har blitt a- sosial. Tanken stresser meg, men så nøyer jeg meg med at jeg ikke orker mennesker som sliter meg ut psykisk.

Til tider blir smilebåndene så stramme at de må masseres. Jeg har lært at å smile mye frigjør lykkehormoner. Så jeg har smilt og smilt uten hell:) Nå setter jeg ting på spissen, men slik føles det, til tider.

Jeg har hatt mange interessante samtaler, misforstå meg ikke. Men de fleste sammenkomster er for meg slitsomme. Ikke grunnet menneskene, men samtaleemner. Noen ganger står jeg helt fast. Pinlig føler jeg det når stillheten senker seg. Med mennesker man er komfortable med føles stillhet annerledes, behagelig og avslappende. Ro er for meg et must.



Julemat spiser jeg heller ikke. Gris holder jeg meg helt unna, grunnen er syren og ikke troen.  Så da blir det salat på kaninen:)

Opprinnelsen på hvorfor jeg ikke liker jul, er vel at jeg aldri har hatt en hel familie, den kjernen som jeg snakker om over. Derfor er jeg vel velde obessed med å skape denne selv. Men det er ikke mulig siden barna mine har en mor og en far som ikke er sammen.

Nja, blir ikke klok på hvordan dette skal organiseres annet en at vi får vel være egosentriske de årene julen er uten barn og opplevelsesrike de årene vi har barna:)

Ønsker alle der ute en fredfull første dag:)

Dagens Vlog under:


 

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Youtube

Maria

 

God jul

Hei kjære lesere.

Da vil jeg ønske alle store og små der ute en riktig GOD JUL:)

 

Takk for at du leser

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Youtube

Juleklemmer fra USA

Maria

 

 

 

Har vi blitt for siviliserte?

Hei kjære lesere.

Jeg er spesielt opptatt av denne problematikken om det som har med menneskeskapt utvikling å gjøre og da særlig på det psykologiske plan. Men vi er nødt til å slenge inn litt biologi i helheten.

Mennesket er et finurlig vesen, vi skap av oss selv, gjennom evolusjon som alle andre arter, i regjering av verden har vi bestemt å være den overlegene, den som brødfør seg av andre arter, vi er utviklet av den sterkest sort som har ført sine gener videre gjennom generasjoner.

Det som har regulert menneskeveskt oppgjennom har endret seg med utviklingen, eller den er regulert på en annen måte. Vi har hatt krig, sykdommer og naturkatastrofer gjennom hele historien og dette er en nødvendighet.

Jeg underes mange ganger om vi har blitt for siviliserte? Galskapen i dette utsagnet er fengslene for min egen oppfatning av helheten, den totale sammensetningen.  

Det finnes ingen gud, det kan vitenskapen bekrefte. Men dog trenger menneske noe større en seg selv å tro på. Vi har med dette ikke funnet veien til den spirituelle verden.

Jeg har skrevet en del innlegge som ikke har blitt godt mottatt og mange som har. Det handler om treffningsgrad på den emosjonelle planet. Jeg vet nok at jeg hadde stått mutters alene om det kom til stykket, med min provoserende  fremgangsmåte. Men for meg handler det om å formidle mine tanker.

Verden rundt oss blir formet av oss selv, det er logisk. Men det vi kanskje ikke tenker over er at gjennom å bli for siviliserte klarer vi heller ikke utrydde de svakere ledd i systemet. Jeg vet det høres horribelt ut men er det en sannhet i det jeg formidler?

For meg er dette en skremmende tanke. Ikke bare fordi jeg vil verne om de som er meg nær, men også for fremtiden. Selv om man like verdier og mål så endrer dette seg fort om det er snakk om egen vinning. Det er jo det håpløse. Jeg synes det burde være ulikheter, ulike lag på alle plan, det er vi avhengige av, ergo er jeg ingen sosialist. Jeg har troen på at progresjonen i utvikling er styrt av ulikheter, det er også logisk. For mye likhet for lite fremgang.

Men hva ønsker vi? Med å være avhengige av hverandre avgrenses vi oss på mange områder, men det er også en nødvendighet. Utvikling er ikke skapt av de med samme verdier eller de med like egenskaper, de er skap av ulikheter. Jeg skjønner hvorfor vi søker sammen, det er biologien, flokkmentaliteten og tryggheten i mennesker.

Jeg vet jeg snakker litt imot meg selv på mange plan. I dag snakker jeg om å ta de beste sammensetninger å røre de sammen i en gryte for best mulig resultat.

Det som er ganske komisk er at alle breddegrader og lengdegrader henger sammen, det betyr at alt som er riktig er feil og vica versa. Vi trenger motsetningene til likevekt.

Fred på jord? Det vil det aldri bli, vi er empatiske og godt er det, men når vi motiveres av materielle ting, grådighet, enerådighet og makt hvordan kan det da blir slik vi påstår at vi ønsker?

Vi er i ferd med å avgrense oss selv på alle plan med de framtidsutsikter jeg spotter. Det sosiale har blitt usosialt, eller man kan laget seg en ulikhet, en fiktiv virkelighet, det handler grunnleggende å være mest mulig attraktiv eller interessant. Med å fremvis eller lure andre legger du opp til at de skal måle seg mot ditt vedkommende,  du utøver en primitiv underbevist makt. Hvor man når med dette er jeg usikker på. Det er vel egentlig dette man vil men gjemmer seg bak.

Muligens kommer vi lenger i dag med å være manipulerende eller fake for måloppnåelse, før slo vi jo bare hverandre i hode og strebet videre. Før var det en grunn til at vi kjempet, i dag er det ingen grunn, det er blitt for enkelt. Egenverd skapes av verdien i deg som enkelt menneske. Bidrar du ikke for andre en deg selv er du på en måte ferdig, game over. Man mister sakte men sikkert indre respekt for seg selv med å melde seg ut av systemet-

Hva man kan gjør for å bedre utviklingen? Jeg men neppe at man ikke skal ha like forutsetninger til å lykkes. Jeg mener det er helt fair, hvert fall er det mulig i de ulike systemer. Men når man blander sitt eget system med andres, blir det feil for begge parter.

Egentlig vet jeg ikke hvordan jeg skal avsluttet dette innlegget, jeg kunne skrevet så meget mye mer. Jeg vil at dere skal tenke litt over, muligens dra noen konklusjoner om hva som er gunstig her vi sitter i 2016. 



Om du vil så følg meg gjerne på youtube


Maria

Skal muslimske kvinner få bruke hijab?

Hei kjære lesere.

Jeg vil begynne med å si som hvit kvinne føler jeg at jeg ikke har noe å si, eller at det jeg sier ikke har noe betydning om hva jeg ytrer når det gjelder asyldebatten.

Jeg tror det grunner i at jeg ikke har minoritetsbakgrunn, så min stemme  gjelder da ikke på samme måte som de som er norske med minoritetsbakgrunn, grunnen til at jeg drar denne generaliserende konklusjonen er at jo mer jeg skråler i digitale medier jo flere saker beviser min påstand.

Men jeg gir meg ikke så lett.

Jeg fikk et brev av en kvinne som forteller om sin mor på sykehjemmet.

Hun lurte på følgende: Skal muslimske kvinner få bruke hijab, eller turban på norske sykehjem?

Mange av de eldre som er på sykehjem har kanskje avgrenset kommunikasjonsevne, så det kan være vanskelig å skjønne om de blir urolige, deprimerte eller tilbaketrukne eller redde. Dersom det brukes klesplagg som er ukjente for pasienten KAN dette skape forvirring og utrygghet. Ansatte med dårlig språk og utenlandsk utseende kan skape forvirring nok. Spesielt om de ikke kan kommunisere med pasienten så blir det enda mer skremmende å dekke håret med hijab eller lignende hodeplagg. Feks mennesker med demens fungerer best i velkjente og trygge omgivelser.

Takler vi som ikke er syke og pleietrengende slike hodeplagg bedre enn personer i sårbare situasjoner?

En annen sak har også vært mye oppe i mediabildet i lang tid. Frisøren Merethe Hodne som ikke ville fikse håret til en muslimsk kvinne. Hun argumenterte avvisningen med at hun ser på hijab som et totalitært symbol. Hodne sier hun er livredd totalitære regimer, og ser ikke på hijab som en religion. Hun fikk en bot på kr 8000 men nektet å betale og saken gikk i jæren tingrett og tapte men har nå anket saken videre.

Har vi rett til selv å velge hvem vi ønsker å ansette eller hvem vi ønsker å klippe? Nrk blandt annet nektet en programleder å bruke et lite kors... I en nyhetssending skal man framstå mest mulig nøytral. Å vise individuelle religiøse uttrykk i en sending kan svekke seernes oppfatning av at programlederen er nøytral.

Hva med hygienen? Stoler sykehjemmene på at hodeplaggene blir vasket etter endt vakt?  Hadde et sykehjem ansatt en person med tatoeringer på absolutt hele ansiktet og/eller hodet?



Jeg synes spørsmålene til denne kvinnen er ganske relevante, eller hva mener dere lesere?

Takk for at du leser.

Instagram

Facebook

Følg oss gjerne på YouTube kanalen vår under:) 



 


 


 

Jeg tapte 6 millioner på denne feilen

Hei kjære lesere.

Jeg vil dele mine tanker rundt alkoholkonsum.

For 4 mnd. siden bestemte jeg meg for å bli total avholds. Grunnene er flere. Jeg hadde vært ulykkelig i flere år før jeg møtte min nye mann og brukte utelukkende alkoholen som et selvmedisinerende middel. Det er ikke slik at jeg drakk alkohol hele dagen, men tankekjøret kom på kvelden og da var det greit å ikke føle på det vonde. Slik var det.

Jeg har aldri vært noe særlig glad i alkohol og har derfor gått for de mildere varianter. Det begynte med at jeg gikk på veggen for ca. 6 år siden, jeg hadde drevet en butikk i mange år som jeg slet meg totalt ut på. Jeg var alltid på jobb, selv om jeg var hjemme spant tankene om hvordan jeg kunne gjøre det enda bedre. Blodsmaken i munnen var en bivirkning av de røde tallene.

Få viste hvor mye jeg slet, eller ingen, jeg har aldri vært særlig god på å dele tanker og i hver fall ikke følelser, jeg hadde en formening om at sensitivitet gjorde meg svak, det ble bare verre og verre.

Alkoholen ble da et middel som jeg kunne lamme meg selv med. En exit fra virkeligheten, tankene jeg ikke maktet å prosessere. Hårene reiser seg på armene bare jeg tenker på denne bedriften.

Parallelt med dette jobbet jeg med rehabilitering av hus og leiligheter. Det var det som holdt tallene oppe, det var en fiktiv del av helheten. Det gjorde dagen min litt bedre.

Jeg viste at å komme meg ut av karusellen var jeg nødt til å legge ned bedriften. Det tok meg mange år før jeg klarte å akseptere nederlaget. For i mitt hode var jeg en vinner, en som aldri gav opp. Men slik ble det ikke denne gangen. Nederlaget var et faktum.

Jeg tapte 6 millioner på denne feilen.

Jeg vet at ikke det rettferdiggjør at jeg valgte å trøste meg selv. Å jeg burde skjønt da at jeg trengte antidepressive midler.

Uansett , dagene ble ikke bedre og flukten var alkoholen. Det gikk så langt at jeg ble stresset om det gikk en dag uten de 2 glassene på kvelden.

Slik pågikk det over flere år og det funket sånn dele vis.

Plutselig gikk det opp for meg en dag at jeg ikke kunne velge lenger. Jeg måtte ha det som middel for å få sovet og for å slappe av.

Når jeg fant min nye mann ble gleden rundt dette så stor at jeg glemte alkoholen en stund. Men det er lett å komme inn i gamle vaner.

Jeg valgte for et år tilbake å utrede meg selv, jeg viste jo at det var noe galt men klarte ikke sette fingeren på det.

Utredelsen tok tid, over flere måneder ble det utarbeidet tester for å komme til en konklusjon. Utfallet var Bipolar 2 og emosjonelle personlighets forstyrrelser. Det er ikke slik at jeg ikke fungerer, jeg er meget skjerpet til tross for. Dalene var som en puls og toppene var som en frigjørende bestigelse at utpust av absolutt tilfredstillelse.

Jeg elsket det å ikke være normal, det gav meg drivet jeg trengte. Når jeg fikk tablettene ble jeg enda bedre. Det jeg ikke viste var at alkoholen kombinert med dette gjorde meg verre.

For 4 måneder siden skjønte jeg at jeg måtte slutte. Bivirkningen av den sinnsmessige progresjonen har vært eksplosiv.

Jeg trodde jeg var dømt til å ikke være til stede, men så feil kan man ta. Ikke bare er jeg lykkeligere, gladere og mer energisk. Jeg er aldri syk lenger, ekstremt skjerpet og målrettet. Tilstedeværelsen er det mest fantastiske jeg har kjent på noen gang.

Nå er jeg her jeg skal være. Jeg er takknemlig for alt de vonde jeg har vært med på gjennom mange år. Dette har lært meg at man skal sette pris på de gode stundene, noe som bare seilte forbi meg når jeg ikke eksisterte.

Alkohol for meg er gift og jeg er meget bestemt på at jeg skal holde meg unna så lenge som mulig. Dere kan si at det heter måtehold, men hva er måtehold? Alkohol er på ingen måte noe positivt, hverken for deg selv eller barna.

Bare sånn til ettertanke.

Takk for at du leser.

Instagram

Facebook

Følg oss gjerne på YouTube kanalen vår under:) 



Maria


 


 


 

 

 

Økonomisk kriminalitet

Hei kjære lesere

Jeg vil i dag dele et innlegg med dere som fikk meg til å tenke.

Jeg har selv stolt utelukkende på mine nære og kjære i fortiden, men denne historien fikk meg til å tenke. 

HVORDAN ER DET MULIG Å BLI SÅ SINNSYKT RUNDLURT?

Jeg fikk en mail for noen måneder siden av en dame som hadde en historie å fortelle, jeg  bestemte meg for å møte henne og høre hvordan det egentlig kunne være mulig å bli så rundlurt. Jeg tenkte at denne damen måtte være blåøyd. Men etter å fått hele bildet og mer informasjon må jeg si det bare er et sorgens kapittel. Jeg valgte å skrive om dette for å sette søkelyset med tillitt på partneren sin, samtidig som man må ha øynene åpne og ikke være for godtroende.

Det startet med at hun møtte sin store kjærlighet for 15 år siden. Da de møttes hadde hun god økonomi. Eget hus og gjeldfri bil. Denne mannen hun traff var arbeidsledig men hadde god utdannelse innen økonomi. Etter 3 år giftet de seg og solgte huset som var hennes. De skulle kjøpe hus et annet sted. Etter lånet var betalt satt hun igjen med nærmere 1,5 millioner i egenkapital. De fant raskt et passende hus og siden hun jobbet så var det han som ordnet alt med papirer. Når de kom i banken for å skrive under reagerte hun på at det stod de eide 50/50, men i lykkerus gjorde hun ikke noe med det og nevnte det heller ikke igjen senere.

Dette var første tabben hun gjorde.....

Siden han var så god på tall, økonomi styrte han husholdningen. Id brikke- passord på begge hadde han. Han signerte det han måtte på vegne av henne og forklaringen var at det var så mye papirer som skulle signeres til en hver tid med tanke på firmaet, så for å gjøre hverdagen hennes lettere og slippe å tenke på dette, så syntes hun det var en fin fordeling.

Når jeg snakket med henne må jeg innrømme jeg måpte. Jeg spurte om hun ikke leverte og signerte selvangivelsen sin? Hun ristet på hodet og jeg så hvor flau hun ble. Hun hadde ikke åpnet sin egen post så lenge de var sammen. Jeg kunne virkelig ikke skjønne men var spent på fortsettelsen, dette kunne ikke gå bra-eller?

Bilderesultat for økonomisk kriminalitet

Han slet med å få seg jobb, men kom med en ide om å starte eget firma. Han la frem en forretningsplan til henne som så veldig bra og hun støttet mannen sin i valget. Etter 2 år kom han en dag og fortalte at han hadde en ny og bedre ide og skulle legge ned det første firmaet og starte et nytt. Han var en tryllekunstner med ord og det virket for henne som en god ide nok en gang og hjulene var i gang.

Han solgte og kjøpte biler utenom dette firmaet,  og utad sa han alltid han gikk i pluss.  Hun var fornøyd for de hadde alltid nok penger og tilsynelatende kunne kjøpe det de ønsket uten å se på kronene. I løpet av tiden fikk de tre barn ganske kjapt. Ungene manglet ingenting og hverdagen gikk sin gang.

Etter mange år frem og tilbake med diverse firma samt samarbeid med andre, fikk han seg en jobb og hadde en vanlig arbeidstid mellom 8-16 jobb som han i flere år, sammen med denne jobben hadde prosjekter utenom.

Hun hadde spurt om firmaet flere ganger, men fikk aldri noe ordentlig svar. Sålenge penger kom inn og hverdagen gikk sin gang så var hun fornøyd. Helt til hun en dag fant ut han var utro. Ikke bare med en, men hadde flere elskerinner.... Hun ville ha skilsmisse. Han krøp og tryglet og hun tilgav. Etter dette foreslo han flytting og solgte huset, så foreslo han og leie en periode frem til boligmarkedet gikk ned...

Nå må hun vel snart reagere tenkte jeg med meg selv, men nei.....

Det skulle faktisk gå noen år og han igjen ble tatt i utroskap, men denne gangen flyttet hun ut. Damen gikk i banken for å høre hvor mye lån hun kunne ta opp for å kjøpe seg en liten leilighet til henne og barna. Den ansette i banken så rart på henne og spurte om hun ikke visste at når hun trykket  inn personnummeret hennes så ville det lyse rødt? Hun hadde gått rett i bakken og regelrett besvimt.

Det viste seg at hun satt igjen med masse gjeld og hele livet ble snudd på hodet. Hun gikk rett til advokat, men siden hun tilsynelatende hadde skrevet under selv, så var det ikke mye annet å gjøre enn å anmelde mannen. Han hadde signerte med en personlig id brikke og hun har vært så naiv å gitt passord til sin mann, så dette ble ord mot ord og situasjonen ble vanskelig og vanskelig.

Hun valgte dessverre å ikke anmelde. Jeg ble sjokkert når hun sa det, men forklaringen var at hun ønsket at han skulle være tilstede for ungene og at ungene trengte en farsfigur.

Nå sitter hun i en leid leilighet selv, med rundt 800.000 tusen i gjeld. Jeg kan virkelig ikke skjønne at iløpet av så mange år at hun ikke skal ha reagert på noe eller sett et eneste papir eller signert på et dokumentet..

Bilderesultat for rundlurt

Jeg synes det er fornuftig å dele denne historien med dere til skrekk og advarsel.



Takk for at du leser.

Dere kan følge vårt daglige liv på: 

YouTube

Instagram

Maria 

Er du et ego?

Hei kjære lesere.

Er du er synder?

Mange ser ikke på seg selv på denne måten, eller de fornekter sannheten, lever på livsløgnen for å spare seg selv for skammen. Noen lyver å mye for seg selv at det blir kronisk. Andre bare overser faktum, eller aksepterer at det bare er slik.

Jeg begynner med generalisering, det er nødvendig i denne sammenheng.

I dagens samfunn er det overflod, i Norge er det overflod. Jeg er nok en av de som er en trussel på flodens bølge. I Afrika er det mangel, det er mangel på ressurser. Men bryr vi oss? Vi gnur på det vi har, det er menneskelig. Hvor mange av dere ville delt hva dere har 50/50? Hvor mange av dere føler det er riktig med rettferdig fordeling?

Hvor sinter er dere fordi naboen har mer? Hvor mye ønsker dere å tråkke i andres sko? Hva er grunnen til at dere vil tråkke i disse skoene? Er det fordelaktig? Ingen sko er rene, uten byrder, verdi eller sorg. Mange sko eier mer glede, livslyst og kjærlighet, men det er dog ikke de skoene som er tyngst eller fancy.

Er det enkelt for dere å søke utover når ting er vondt på hjemmebane, når dere mister håpet. Trøster dere dere selv med egen nytelse for glemme hverdagen? Er det verdt det? Det begjæret dere opplever? Er dere et ego? Hvem vil vel være et ego? Men er vi ikke alle det? Der nede i det sorte hullet.

Når du får mer, ønsker du deg enda mer? Når du forbruker mer, stopper ønsket der? Er du tilfredsstilt? Er det bra nok? Når blir det bra nok? Hva vil du ha?

Når du ikke klarer det mens andre gjør, føler du sinne? Unner du disse menneskene hva selv vil ha? Gir du opp og er sint fordi du ikke fikk det som du ville? Er du for lat til å fortsette? Eller for feig? Du velger kanskje heller vreden?

Latskapen tar fort innersvingen på alle å en vær om du ikke kjemper.

Kjenner du deg igjen i noe av det jeg skriver? Om så er hvorfor er det slik?

Til ettertanke.

Maria 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

YouTube

Instagram

Utroskaps sesongen er når julebordene starter

Hei kjære lesere.

Jeg tenkte å lufte mine tanker rundt temaet hvorfor man er utro og hva som fører til utroskap?

Jeg er et logisk tenkende vesen, men likevel så ser jeg noen paralleller når det gjelder å tiltrekkes av som fører til begjær og utroskap. Kvinne tenker mer med følelser og konsekvens en det menn gjør.

Jeg tror følge av utroskap består av 4 ulike elementer:

  • Tilknytting- hvor nære dere er hverandre i forholdet/ hvor mye dere har å miste.

  • Hormonelt nivå- hvor ofte du for reisning, hvordan testosteron/østrogen nivået i kroppen er.

  • Preferanser ved tenningsgrad- at man foretrekker det ene eller andre fysisk og psykisk.

  • Verdisystem-tankepreferanser. 

For kvinner og menn er det også ulike underelementer som spiller inn.

Jeg tror at kvinner er mer opptatt av å skape relasjoner, derav å få et psykisk forhold til  personen før man har sex med vedkommende. Derfor vil min konklusjon være at kvinner velger menn de kjenner. Kvinne vil da med stor sannsynlighet velge noen i vennekretsen, eller andre arena de oppholder seg mye eller på jobben.

Jeg tror menn ikke trenger noen relasjon og tenker utelukkende på om han er tiltrukket av vedkommende, så konklusjonen er at de kan være utro med hvem som helst og hvor som helst.

Det er klart sinnstilstand virker inn hos både kvinner og menn, dette forklarer mest sannsynligvis utroskaps sesongen når julebordene starter.

Om en kvinner er samme en mann som ikke for reisning, vil en bivirkning være at hun kanskje føler seg u-attraktiv, dette kan føre til et bekreftelsesbehov eksternt.

Mens en mann vil kanskje føle seg udugelig og bli tilbaketrukket.

Om kategorien tenningsgrad, denne har nok mest sannsynligvis mange av dere opplevd. Man får mindre tid og tenning i en stressende hverdag, der man har en nær relasjon til et menneske på godt og vondt.

I noen tilfeller der mennesker er svært visuelle (derav faller for utseende) Å dette endres kan man begynne å søke utover grunnet lite interesse på hjemmebane.

En annen ting under denne kategorien kan være at man har 2 forskjellige seksuelle preferanser, noe som fører til at man søker utover for tilfredstillelse av egen stimuli. Eller at man rett å slett ikke får nok sex i forhold til det man ønsker.

Hvordan et menneskets egenskaper, tankepreferanser og verdier er, er meget varierende. Mennesker som er svært lojale vil mest sannsynligvis være mindre disponert til å være utro enn mennesker ikke er så lojale. Her spiller 1000 vis av krysselementer i et verdisystem inn, men jeg kan i krote trekk si at man er lik på generelle arena. Derav hjemmebane, med venner eller på jobb. Spørsmålet er hva slags type jobb man har og hvor disponert man er for å verne om sine egeninteresser kontra andres.

Det er klart psykisk sykdom av ulike arter har innspill i dette, jo verre man følers seg eller mindre verdt som menneske, jo mer tilbakemelding trenger du sannsynligvis. Samme med partneren gjelder visa-verca.

Det hjelper heller ikke å være paranoide eller sjalu, dette fører med seg at en person til slutt dyttes så langt unna at de vil søke utover.

Så det var mine tanker.

Kom gjerne med deres.



Maria 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth 

Tilknytningen til familien blir på mange måter splittet

Hei kjære lesere.

Jeg ønsker å snakke litt om den beryktede "tidsklemmen" Vi lever nå i et samfunn der begge kjønn skal være i 100% jobb. Etter mitt syn går dette utover familien. Mange tenker at det å prestere og bli verdsatt i jobb tjener høyere en familien. 

Spørsmålet er hvor mye vi egentlig trenger å gjøre og det vi føler vi burde gjøre. Hva løper vi imot? Hva er intensjonen? Er det innflytelsen, prestasjonen, tilbakemeldingene, tilhørigheten eller pengene som er viktig?

Mange påstår at de er utslitte, men likevel går maskineriet helt til det stopper. Ikke har vi tid til barna, eller å lage mat. Vi orker heller ikke å vedlikeholde kjærligheten eller å ha sex lenger. Tilknytningen til familien blir på mange måter splittet. Prioriterer vi feil?

Jeg skrev et innlegg om nei til likestilling, dette er i stor del basset på hva vi er i ferd med å tråkke inn i. Om man normaliserer en likhet, betyr det at kvinner og menn har like forutsetninger på alle plan? At vi tenker psykologisk likt? At vi er fysisk like? At vi kan prestere det samme? At vi har like verdier? At vi har like egenskaper.

Dagens mann vet ikke lenger hvordan man hugger ved lenger de har mistet egenskapene på veien til å lage en likhet og jeg vil påstå at kvinner heller ikke tømmer utedassen på hytta kanskje er det på grunn av lukten eller styrken dette krever, forutsetningene er i hvert fall ikke det samme. Hvor mange kvinner skifter dekk på bilen? Mange vet ikke hvordan man skrur på tv engang, inklusiv meg selv og manne klarer som regel ikke å fikse noe av elektronikk lenger. Det med lyspærer er jeg også i tvil om. Dog tenker jeg dette henger sammen med utføringsevner. Menn og kvinner i høyere yrker som advokater, meglere, leger osv er mer handikappet på dette området en menn med handverker kunnskaper, men nå glir jeg ut av mitt eget tema. 

Er det egentlig lurt at kvinner tar over mange av mannens roller og mannen overtar mange av kvinnens roller? Er ikke kvinner fra naturens side laget med bedre omsorgsevne? Og mannen er laget for å takle fysiske oppgaver bedre?

Kvinner er mer helhetstenkende en menn, mens mann er bedre til å ta raske avgjørelser. Kvinner blir også favoriserte når det gjelder lederstillinger, selv om menn har bedre forutsetninger eller CV. Dette for å jevne ut forskjellene. Dette gjelder også Grundere, her blir kvinnen førstepri.

Kvinner venter ofte med barn for å legge vekt på utdannede og karriere. Det er vel og bra, ikke misforstå. Men jo lenger man venter jo større er risikoen for at man ikke kan få barn eller at det kan skje noe feil med barnet, er dette egoistisk tankegang? Eller er det ok?

Kvinner føder færre barn i dag fordi selvrealisering er viktigere.

Et annet spørsmål er om vi skal lære våre barn å være mor og far på samme tid, at det skal være en likestilte oppgaver og at mor og far skal prestere det samme, uten forutsetninger for likhet, det skal skapes. Jeg tenker på mange måter at dette er årsaken til depresjon av den voksene generasjon. De kaller det generasjon prestasjon. Hva skaper disse forventningene? 

Jeg har også lest en artikkel der kvinner har begynt å utvikle skjeggvekst, altså de har en større produksjon av testosteron, mens menn har begynt å utvikle bryster, som kan medføre brystkreft. For meg er det forunderlig at ingen ser at det har noe med hvordan vi lever og konsekvensene av det?

Dog er dette mine tanker og påstander. Så hvor tar jeg feil? Arrester meg gjerne om jeg tenker feil.



Maria 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth 

 

Er det rart at menn blir kåte av småjenter?

Hei kjære lesere. 

Jeg skal begynne dette innlegget med å si at det er ikke normalt og akseptert i vår kultur å tenne på barn selv om angivelig mange gjør det. Jeg vil anta at det har en årsak, så jeg vil lufte mine meninger om årsakene under. Det er langt fra bare utenlandske menn som vokser opp i en forvrengt kultur der de med aksept og normalisering har sex med jenter i 7 års alderen.

Det sitter mange kåte menn rundt i Norge med etnisk opprinnelse å runker etter bilder av barn og spebarn, dette må vi gjøre noe med.

Den uskyldige og forsvarsløse skjønnhet. Barnemodeller som skal opptre og oppføre seg som kvinner å gi et bilde av skjønnhet og salgbarhet. Så rent og urørt tenker man kanskje om man er riktig skrudd sammen i topplokket. Men er dette riktig form for eksponering og gir dette en reell virkelighet? 

Bilderesultat for barnemodeller

Den menneskelige rase har begynt å akseptere en ny form for forvrengning? Linjene mellom barn og voksene, og det seksuelle og attraktive blir for vage. Viskes gradvis ut og blir mer og mer akseptable. 

Barn ned i 8 års alderen som ansees som sexobjekter? Hva er galt med verden og hvorfor styrer vi utviklingen av den intellektuelle art i revers? Jeg raser mot denne utviklingen. 

Bilderesultat for barnemodeller

Du må tenkte som en pedofil, om du klarer å se noe seksuelt i disse bildene. Da får du ta deg en tur til legen.

Når barn blir satt til å imitere kvinner så FÅR det seksuell karater, sett fra mitt objektive ståsted. 

Barn blir sminket og kledd opp som som unge kvinner og jeg kan relatere meg til at en menneskehjerne kan gradvis akseptere dette som en ny normal. Hva er hensikten med dette? Hva salgs form for idealer er vi på vei til å skape? Og hva er konsekvensene av dette?

Dette er en godisbutikk for pedofile. En ny typoform som er helt forkastelig. Industrien i å gjøre barn inn til sexobjekter burde ulovlig gjøres omgående. 

At ikke mødre anser seksuelle meldinger som noe annet en at disse menneskene er syke, er i seg selv meget bemerkelsesverdig? De er med på å skape en industri som rettferdiggjør at barn blir sett på som sexobjekter.

Foreldre sgler barna sine verden rundt til sexindustrien, dette er bare en ny måte å gjøre det på. 

Hva tenker dere om denne saken?

Galskap eller aksept?

Går ikke dette også under kategorien barnearbeid?

Jeg mener at de som rører ved et barn burde ikke ha livets rett....

Sexualizing children: Little girls Burlesque in Nude Suits

https://www.youtube.com/watch?v=Cs7bmReVi2k 



Maria 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth 

Vi bruker de ofte, men vet du betydningen?

Hei kjære lesere

Hva betyr uttrykket? Vi bruker de ofte, men vet du betydningen?

Kan du gjette? Her er det 15 uttrykk du kan bryne deg på.

Så begynner vi:

Splitte mine bramseil?  

Krokodilletårer?

I grevens tid?

Å henge med geipen?  

Bilderesultat for gjeipe

Bjørnetjeneste?

En saga blott?

En rød tråd?

limpinnen?

Hummer og kanari?  

Å stå på pinne for noen?  

Svin på skogen?

Bilderesultat for svin i skogen

Ugler i mosen?

Bilderesultat for uttrykket ugler i mosen

Argusøyne?  

Obsternasig?

Splitte mine bramseil?  I en hektisk hverdag når tiden ikke strekker til. Når stadig nye problemer dukker opp. Når det stormer rundt deg som verst.

Krokodilletårer? betyr å hykle etter medfølelse eller late som en er lei se.  Altså, man gråter falske tårer.

I grevens tid? Altså man kom i en lykkelig stund. Senere har uttrykket fått betydningen i siste øyeblikk

Å henge med geipen?  Betyr å være sur, å være i dårlig humør

Bjørnetjeneste? Å gjøre noen en bjørnetjeneste vil si å gjøre noen en tjeneste som er velment men som får negative konsekvenser. Altså at man gjør mer skade enn god

En saga blott? Betyr noe som tilhører en svunnen tid. Noe som ikke finnes lenger eller som man kun hører fortellinger om.

En rød tråd? Betyr I tidligere tider brukte den engelske marinen en rød tråd gjennom all sitt tauverk, for å vise at dette var tau som hørte dem til. Det har deretter fått hevd i overført betydning, som noe gjennomgående, et hovedpoeng eller ledetråd.

Gå på limpinnen? Uttrykket å gå på limpinnen betyr å bli lurt eller gjøre noe dumt. Gjerne en situasjon det er litt vanskelig å komme seg ut av.

Hummer og kanari?  Betyr kort fortalt en blanding av likt og ulikt

Å stå på pinne for noen?  Betyr å være rede til å gjøre hva som helst for noen. Å være overdrevent tjenestevillig.

Svin på skogen? Betyr å unnlate verdier eller å ha hemmeligheter.

Ugler i mosen? Refererer til noe mistenkelig. Noe som ikke er som det skal være eller at det kan være fare på ferde. Hvis man mistenker at noen driver med lureri

Argusøyne?  Den som har argusøyne på en sak, følger den med et observant og gjerne kritisk eller mistenksomt blikk

Obsternasig? Brukes om en stri eller egensindig person. En som er litt tverr.

 

Nå som du vet, bruker du dem riktig?



Maria 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Ja, jeg bruker pels

Hei kjære lesere.

I fjor skrev jeg et innlegg der jeg elsker pels, men jeg elsker også dyr. Forøvrig stemmer denne påstanden fortsatt. Jeg fikk skinnsykt mye pes for dette innlegget noe jeg kan forstå. Men likevel må man kunne forvente respekt for egne valg.

Noen av de som er imot pels, spiser kjøtt og bruker lærvesker, støvletter og lærbelter. Hvorfor er kua og grisen mindre verdt?  Dere kan faktisk ikke si at det har en ekstra nytteverdi fordi man bruker hele dyret. Disse kuene, sauene og grisene har det helt jævlig, ja også i Norge.

Hva med dundyner og dunjakker, bedre at barna fryser kanskje? Ja, ull kan man bruke, men man fryser ihjel i over 15 minus, noe som forekommer i vårt klima.

Angoragensere, har dere sett hvordan de napper disse kaninene?

Gåselever, fyttigrisen, det spiser ikke jeg i alle fall, tvangsforet gjess. 

Vipper av mink? Alle disse småjentene inklusiv Sophie Elise, som er pelsmotstander forøvrig, bruker disse løs vippene.

Sminke testet på dyr? Her vet jeg ikke hvor jeg skal begynne engang, sjekker dere sminken før dere kjøper den? Står det på pakkene? Ikke vet jeg.

Hva med egg? Fra frittgående høner? De som kalles frittgående i Norge, bor i svære haller, ser aldri lyset og tråkker hverandre til døde. Ja, dette er sant. 

Tipper mange av fruene der ute sitter som pelsmotstandere med Hermes veskene sine og ryker.

Så lurer jeg på, sprøyter dere mot skadedyr? Setter opp musefeller?

Jeg kan huke av mange av disse over som noe jeg ikke personlig gjør, fordi jeg synes det strider mot dyrene. Men likevel valgte jeg på et tidspunkt å kjøpe meg pels. 



Hvor går grensen for dyrevern?

Som dere sikkert skjønner av starten på innlegget handler i å for seg alt vi foretar oss om dobbeltmoral. Det er klart man kan redusere skadeomfanget og bruke huet litt. Men det er mye vi ikke tenker på, da mener jeg mye.

Det er lett å se og angripe noen som bruker pels, fordi det er visuelt synlig på en annen måte en andre produkter produsert av dyreskinn.

Dere vet sikkert ikke at gummigodis er laget av griseskinn? Nå er det jo også vist seg at fisker har smerteterskel.... So what to eat?

Jeg har frontet at det går fint an å leve på vegetarmat også. Så om dere som sitter å ryker hjemme kan stå for alle påstander over og si, nei det gjør vi ikke. Så skal jeg bøye meg i støvet for dere.

Jeg skal avslutningsvis si at jeg selv bruker pels. Selv etter at jeg fikk 250 hatmeldinger fordi jeg stod frem. Når det er sakt så kjøper jeg ikke pels lenger, men jeg bruker den jeg har.

Maria 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

 

Hva ønsker folk seg til jul?

Hei kjære lesere

Nå nærmer det seg årets høydepunkt for barna og årets stresspunkt for de voksene. Hele landet skal snart dekkes i julestemning og bjelleklang. Bordene dekoreres med de flotteste duker, granbar og lys og de nydelige innpakkede gavene skal kjøpes og plasseres. Treet skal pyntes, med engler og stjerner. Litt gleder er det for oss alle.

Bilderesultat for amerikansk jul

Mange baker 1000 vis a kaker, mange har juleverksted og julemarked. Stor sette er det mye glede denne høytiden bringer med seg. Så kommer familien på julemiddag og alle samles om bordet.

Vi som familie, har valgt å reise utenlands i julen de siste 3 årene, anbefales alle som vil komme seg litt bort fra stress og støy.

De fleste av oss har vel i grunn glemt hvorfor vi i hele tatt feirer julen? Om så, er forhistorien vi ferier for å minnes Jesus sin fødsel. Men det er ikke så viktig i det store og det hele. Fri fra jobb og mer tid til familie er noe alle og en hver setter pris på.

Jeg tenkte på dette for noen dager siden. Det er vanskelig nå til dags å sette fingeren på hvor grensen går til de vi skal handle til, i tillegg til familie, har det nå blitt en transisjon med venner og deres barn. Det går masse penger ut i denne tiden og takk gud for halv skatt i desember.

Bilderesultat for pepperkakehus

Men jeg har lurt på en ting, hva er det egentlig folk ønsker seg til jul? All i want for Christmas is you... det gamle gode ordtaket hadde vært det enkleste.

Jeg synes personlig det blir vanskeligere og vanskeligere å velge gaver til både store og små. Hvor går aldersgrensen for gaver og hva er prislappen per gave?

Jeg har funnet en oversikt som kanskje gir dere en pekepinn på hva folket ønsker seg til jul.

Karakteristikken av vinneren på listen går under: opplevelsesgaver som reiser spabehandlinger, matkurs og kinobillett.

Jeg kan godt anbefale noen steder, å fly langt med små barn er sjelden gunstig, det blir mye skrik og mas. Jeg har selv 2 små, som synes det er greit med turer på maks 6 timer. Min eldste kan fly verden rundt uten problem. Så her er det jo varianter.

For dere som ønsker å oppleve noe helt annet en Norge, er Maldivene, Thailand og Dubai, fine reisemål for voksene, barn kjeder seg på disse stedene da det er lite aktiviteter å ikke særlig tilpasset små barn. For middels lange turer, kan jeg anbefale Spania og Hellas, her er det flotte ressorter tilpasset for hele familien. For dere som liker vinteraktiviteter kan jeg anbefale alpene, omfangene sveits, frankerrike og Østerrike. Ps fare for å legge på seg noen ekstra kilo.

Nr 2 på listen er en utfordring for mange, men en lett gave å bytte om ikke sjangeren faller i smak, jeg tenker mange ganger at vi undervurdere barn når det gjelder interesse av bøker, jeg ser at det er en del alders anbefalinger på seksjonene, men man kan godt gire opp noen hakk, etter min erfaring, vel å merke. Barn i dag er mer fremme en de var for bare 10 år tilbake.

Nr.3 på listen er klær. Dette er også en utfordring for lommeboken. Men man får like mye fint på HM og Cubus og Sporten sammenlignet med dyrere merker. Om det er dyre investeringer som vintersportsmerker, er det fint å gå sammen med flere og spleise.

Nr.4 Er vel mest for foreldre til barn, siden digitale gaver fort kan runde hele budsjettet.

Nr.5 Jeg ville styrt unna gavekort og heller gitt penger om man er i tvil om hva man skal kjøpe.

Gave Totalt Mann Kvinne 18-34 år 35-54 år 55 + år
Opplevelsesgaver 50 38 62 56 50 44
Bøker 48 41 55 36 50 58
Klær 44 43 45 50 47 33
Digitale gaver 41 42 41 56 41 26
Penger 38 36 41 55 39 19
Praktiske gaver til huset 37 30 45 45 37 29
Mat og vin 36 37 36 26 38 46
Hjemmelagde gaver 35 29 41 30 38 37
Film og musikk 30 29 30 31 32 25
Hjemmelagde gaver 30 22 37 32 29 29
Sportsutstyr 25 29 21 30 27 17
Smykker 23 5 41 23 22 25
Tøfler, sokker og undertøy 21 16 25 24 19 20
Skjønnhetsprodukter 19 3 36 24 17 17
Fotogaver 19 14 24 16 17 25
Gaver med mening 16 12 20 19 13 16
Pyntegjenstander 7 3 11 9 7 5
Annet 4 5 3 5 3 3
Nesehårtrimmer 1 3 0 2 1 2

Kilde: Plan Norge



Jeg tenker at det burde trappes ned på gavekalendere og sjokoladekalendere. Vi opplever at det ofte blir flere til hver, noe som ikke er nødvendig. Gavekalendere kan fort bli en dyr affære om man har flere barn, eller ikke er uendelig kreativ. Dessuten mistenker jeg at barna har mye større utbytte av og glede av å være aktive ute med foreldre og søsken.

Hva er deres tanker og juleønsker? 



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Jeg kunne handle barnetøy opp til 20.000- 30.000 tusen kroner av gangen

Hei kjære lesere.

Jeg har tenkt mye på dette og det har faktisk en stor innvirkning på den Norske mobbekulturen. Jeg har selv begått slike tabber når det gjelder mine egne barn. I en periode tenkte jeg ikke i det hele tatt effekten av hva jeg bedrev, jeg kunne handle barnetøy opp til 20.000- 30.000 tusen kroner av gangen uten at det var noe unaturlig for meg. Det er klart at voksene kan synes dette er stas og kle barna opp i merkeklær å vise frem hvor suksessfulle de er og hva de har, dette er et statussymbol og overfladisk tankegang, representert av den voksene eliten. Merkeklær problematikken setter en dyp kløft og en overlegen standard mellom rike og middelklassen. Noe som reflekterer i det eksterne. Vi pakker oss inn for å formidle et budskap om hvem vi er, dette er en stor del av personligheten som vi representerer, med våre ulike stiler. Noen av dere har sikkert ikke tenkt noen grundig igjennom dette tema og har bare akseptert at det er slik? Jeg har skrevet et innlegg for en stund siden om skoleuniformer.
 

For Manger er dette et så stort problem at de blir mobbet fordi de ikke har råd til å følge med på trendene, kjøpe seg dyre merkevesker opp til 50 tusen kroner, jeg har selv sett barn som går med Channel vesker. Dette er faktisk skammelig. Når jeg var barn så gikk jeg i felleskjøpedress på skolen, jeg husker ennå hvordan de andre barna reagerte på dette. De var mer opptatt av å fryse i levisbukser. Hva voksene gjør for være deres sak, men at man skal representere seg selv gjennom barna blir helt feil. Jeg hadde en stress periode for noen år tilbake der jeg følte at jeg måtte kjøpe dyre merkeklær for at det skulle bli bra nok bursdags og julegaver til de som representerer denne klassen. Nå kjøper jeg heller leker av normalt kaliber, for jeg tenker at barn uansett ikke har noen nytteverdi av dyre merkeklær? Jeg selv har begynt å handle alt av klær til barna på HM, ytterklær bruker jeg mer penger på siden jeg har en formening om at dette er bedre kvalitet. Så på en måte er det jo ganske bortkastet det også siden de vokser så fort, heldigvis for vår familie, arver den ene av den andre . Ellers gir jeg bort eller selger videre til en rimelig penge.
 

Jeg synes det er synd at barn skal lide under foreldrenes valg, ikke bare lider de som ikke har råd til å kjøpe men også de som står der å føler seg overlegene, jeg tro dog ikke det har er en bedre følelse og fører med seg overfladisk tankegang. Mange av disse barna ender faktisk opp med en følelse av identitetsløshet og blir deprimert. Jeg har en grunnleggende formening at for mye av alt gjør deg syk. Ja, en gang innimellom skader ikke , det er ikke det jeg sier, vi kan ikke leve i skogen på barkebrød. Men det handler om å finne en balanse, gjør det ikke?



Hva tenker dere om saken? 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

         

 

 

Jeg tigger penger

Hei kjære lesere.

God dag og god morgen.

Som dere forstod av overskriften så er jeg ute etter å tigge litt penger. 

Bilderesultat for fattige barn i norge

Jeg fikk pes for det samme innlegget i fjor, der jeg skriver om fattige barn i Norge som ikke blir ivaretatt fordi asyl barna blir prioritert. Jeg har inntrykk av at denne diskusjonen har lunket og det er klart at de fleste støtte organisasjoner innlands levde på denne bølgen for å få statsstøtte den gang da. Oppi suppen av det som angivelig så, så pent ut, så sitter mange barn å gruer seg til jul i år også, kanskje ikke bare fordi de ikke får gaver eller mat som alle andre barn i Norge, men fordi de er barn av foreldre som er narkomane eller alkoholikere som verken bryr seg om seg selv eller barna sine. Disse barna skal på skolen igjen , der barn som alle andre forteller om hva de har gjort og fått i julen. Ikke blir de på bakgrunn av dette bare satt i en fattig bås men de blir også mobbet for dette. Vi kan være med på å forhindre at barna faller utenfor samfunnet.

Jeg jobber i år som i fjor med å skaffe midler til Rett Frem Opplevelser, disse pengene blir brukt til å hjelpe barn og unge under som lever under fattigdomsgrensen. Jeg vet ikke om du støtter fast til organisasjoner eller er åpen for å donere enten privat eller firma? Dette er barn som ikke har råd til å verken gå på kino, delta i  normal fritidsaktiviteter, feire bursdag eller jul. Dette er mitt hjerte nært og hver krone hjelper. Tusen takk til dere som vil støtte. Send meg en Mail på maria@prettysmooth.no  tel 99262489 eller daglig leder Ronny Andrè Johnsen tel  996 84 999 mail ronny@rett-fram.no

Som et bevis på deres godvilje lager vi også en julekalender der deres firma kan bli representer om det er ønskelig.

Familien vår velger å støtte med en betydelig sum i år som i fjor. Så har dere klarhet i dette.

Hjerteklemmer fra Maria 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Å miste noen man aldri har møtt.

Hei kjærer lesere.

 

Jeg skriver igjen om personlige erfaringer. Jeg tenker at mange kvinner opplever dette, som en sorg, et tap, en fortvilelse. Jeg har på mage måter vært heldig i det uheldige. Men jeg sitter fortsatt med en sorg mange år senere, man kan undres over hvorfor det er slik? Å jeg vet innerst inne at mange der ute har en mye større sorg en meg selv, men jeg vil likevel skrive min erfaring rundt dette tema.

Å miste noen man aldri har møtt.

Jeg er velsignet med tre friske flotte barn. Jeg fikk mitt først barn i en alder av 21 år, min sønn er nå 11 år gammel og snart tenåring. Tiden flyr av gårde, noen ganger litt for fort. Det føles hvert fall slik. Jeg bestemte meg for å bli gravid igjen i en alder av 26. Jeg gledet meg veldig. Så skjedde det jeg ble gravid med nr 2. Jeg husker den dagen veldig godt fordi det var da jeg skulle feire min bursdag. På dagtid skulle jeg handle inn litt til festen, jeg følte jeg på meg at det var noe ekstra. Jeg var kvalm og sliten, så gikk det opp for meg og jeg kjøpte en graviditetstest på apoteket, jeg klarte ikke vente så jeg løp til en av de offentlige doene på sentere jeg befant meg. Så tok jeg testen som slo ut på gravid. Jeg var lykkelig over resultatet.

Jeg dro som vanlig på 6 ukers kontrollen og alt var strålende med babyen. I avvente av 12 ukers kontrollen, hadde jeg allerede samlet inn alt jeg trengte. Så var dagen der. Jeg fikk sjokk da vi fant ut at hjertet ikke banket lenger. Jeg skjønte ingenting og brøt helt sammen. Ikke hadde jeg oppdaget noe vondt i magen eller blødninger som er vanlig om man har en slik abort. Kroppen hadde ikke klart å ordne opp selv, selv om fosteret var dødt. Jeg hadde opplevd en missede abortion http://www.side2.no/helse/i-17-uke-fikk-elisabeth-beskjeden-alle-gravide-frykter---vi-finner-ingen-hjertelyd/3423230837.html, i avvent om en abort var følelsene mange. Men verst var den følelsen av sorgen og at jeg bar på en død baby.

Etter noen måneder så prøvde vi igjen. Jeg ble livredd for å oppleve noen lignende. Jeg jobbet denne tiden med butikken min, der det var en nødvendighet å bære tungt og hverdagen i seg selv var veldig stressende med mange krevende kunder. Jeg hadde ikke kommet langt i denne graviditeten, like før jeg skulle på 6 ukers kontrollen, begynte jeg å blø kraftig, jeg var midt i et leverandør besøk fra Tyskland, der vi ommøblerte hele butikken. Jeg løp gråtende ut og rett på Volvat for å få det bekreftet at de samme hadde skjedd for 2 gang. Under ultralyden oppdaget de et friskt foster der hjerte banket. Ved siden av lå en tom forstersekk. Jeg var gravid med tvillinger uten min egen viten. Så gleden var stor samtidig som sorgen tok meg. Under dette svangerskapet bekymret jeg meg hver eneste dag om at det samme skulle skje igjen. Jeg var hyppig til ultralyder lidende av min egen parnanoya. Heldigvis gikk alt bra og jeg fødte en frisk jente.

Kort tid etter bestemte jeg meg for å bli gravid igjen med nr 3. Under dette svangerskapet gikk jeg også til hurtig oppfølging i fare for å oppleve det samme. Jeg fødte en frisk jente også denne gangen, heldigvis.

Det er en rar følelse og sitte her i dag å dele historien, reisen har vært vond. Jeg tenker ofte på at jeg har 2 mennesker jeg aldri ble kjent med, som skulle vært en del av familien.

Jeg skriver til dere som har opplevd det samme. Slik at dere vet at dere ikke er alene.

Jeg har 3 friske barn, som jeg elsker. 



 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Jeg er avhengig

Hei kjære lesere.

Jeg tror det er flere en meg som sliter med denne form for avhengighetsproblematikk. For det første har tilgjengelighets grad blitt en must i vårtids verden. Spesielt utsatte yrker :

Journalister

Politikere

Reportere

Bloggere

Advokater

Eiendomsmeglere

Leger

Psykologer

Jordmødre

Investorer

Selgere

Sjefer i alle slags yrker

Selvstendig virksomhet

Det er om å gjøre å være først på ballen. Å alltid være tilgjengelig når det kreves. For mange er dette en nødvendighet. Ikke bare for egen vinning men for medmennesker i stor grad. Gjentatte daglige rutiner skaper avhengighet. Mange sier de kan legge det fra seg i feriene, men er dette virkelig tilfelle eller har vi skaffet oss en avhengighet få kan styre selv om man ønsker?

Denne form for av avhengighet er ikke indirekte skadelig. Den største bivirkning og kanskje mest skadelige er barn, familie og venner, nå får jeg dette kanskje til å høre litt vel drastisk ut men dette er et faktisk tilfelle.

Det hele bunner i at vi mister kontakten med våre medmennesker fordi vi muligens er drevet av å karre til oss mest mulig informasjon, penger eller hjelpe andre fremfor å fokusere på oss selv å våre nære.

På gatene der vi ferdes til daglig, på spisestedene, på kontorene, i butikken, på treningssenteren og i hjemmet. Alle sitter vi med hode trykket ned i telefonen. Mange av våre klikk inn er uhensiktsmessig, med dette mener jeg generell surfing av liten nyttegrad. Skylder vi bare på at vi må være så uavbrutt tilgjengelige hele tiden fordi vi simpelthen ikke klarer å slutte? Jeg tar meg selv i egen løgn. Jeg ser alle påvirker hverandre. Hvor ble det av hverdagssnakken? Hvor ble det av fokuset på familie? Filmtidene, jeg merker jeg får abstinenser om jeg sitter i en kinosal, 2 timer uten mobil, jeg føler meg fra revet fra verden. Ikke lyv for dere selv nå, har jeg rett? Har denne bruken gått så langt at vi har totalt mistet bakkekontakten og tilstedeværelsen? Stressfaktorer fremkaller det også. Jeg tenker mange ganger at jeg ikke trenger å åpne den mailboksen før dagen er omme, men jeg gjør det for det, til min egen motvilje trekkes jeg mot, som en magnet. Jeg bare må, selv om jeg får dårlig nytt som kanskje påvirker familien resten av dagen, tanker man ikke kan legge fra seg. Er dette virkelig fremtiden?

Kan dette være en av faktorene som fører til depresjoner, kronisk stress, angst? Jeg bare antar her jeg sitter, kan det ha en sammenheng?

Det verste er rollemodellene vi skal være, barn kopier foreldrene.  Hva med kommunikasjonen? Hvordan har dagen vært? Hva med tiden? Vi prioriterer? Vi sier vi ikke har tid til å trene,være med venner, ligge med mannen, vi kaller det så fint som tidsklemmen. Er mobilen en årsak til dette? Jeg føler dette tema er noe å tenke på, gruble over og gå i seg selv. Jeg selv blir utrolig sliten av sittestilling med pc eller mobiltelefonbruk. 

Voksene mennesker sjekker mobilen i snitt 150 ganger per dag, det er hvert 6 minutt. 

Disse tallene gjør meg urolig, det er skremmende å tenke på at dette i stor grad har tatt helt over livene våre. Den eksterne påvirkningskraften blir verre å verre, det sier seg selv at det vi ser og leser, reelt eller ureelt faktisk har tatt innersvingen på menneskeheten. Må den ligge innafor synsfeltet har du tapt kampen mot det selv, får du spasmer av at den ligger til ladning eller at den går tom for strøm?

Hva tjener vi på avhengigheten? Hvor mange timer blir du ikke betalt for på jobb der du sitter å trykker på u-konstruktive ting? Arbeidsgiver er selv ikke bedre vil jeg tro? Så er kopieringsvirksomheten i gang, å slik går syklusen.

Dette er den urovekkende virkeligheten servert på sølvfat og oppi dette fatet ligger det det mengdevis av ubrukelig informasjon vi bare kan kaste rett i søpla, sløser vi bort øyeblikkene, gleden og lykken i livene våre?

Hva mener dere om saken?



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Fosterhjem

Hei kjære lesere

Etter et brennende ønske fra en leser, så velger jeg å dele dette med dere i dag. Dette er noe ikke alle tenker på, inklusiv meg selv, som jeg ønsker å sette søkelys på. Kanskje flere der ute har kapasitet og kan hjelpe?

Bilderesultat for barn som trenger hjelp i norge

Fosterhjem

Hvem kan egentlig bli forsterforeldre? Det spørsmålet tror jeg mange har stilt seg, og kanskje tenkt tanken men ikke tatt steget fullt ut. Det er så utrolig mange helt fra  spebarn til ungdommer som trenger et kjærlig og stabilt hjem. Disse kriteriene må tilfredsstilles  for å kunne bli fosterforeldre.

  • God vandel og legge frem uttømmende og utvidet politiattest
  • Interesse og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem
  • Stabil livssituasjon
  • Alminnelig god helse
  • Gode samarbeidsevner
  • Økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn rom for livsutfoldelse

Kan du si ja til disse punktene og har et brennende ønske og ikke minst anledning så er veien videre å ta kontakt med ditt lokale Bufetat og melde deg på et kurs. Kurset heter Pride. Kurset er ikke bare for de som har bestemt seg for å bli fosterforeldre, men også for deg som vurderer det. Det er ingenting som tilsier at du må gå videre etter endt kurs men da har du fått verktøyene som du trenger for å kunne ta det valget. Mange som finner ut at det ikke var noe for dem men som noen år etterpå ser at muligheten er der.. Flerkulturelle familier som ønsker å bli fosterhjem er også viktige ressurser. Det er i mange tilfeller ønskelig å plassere barn i et fosterhjem med samme religiøse eller kulturelle bakgrunn.

Fosterforeldrene må ha tid og overskudd til å ta seg av et fosterbarn. Fosterforeldrenes alder bør derfor tilpasses barnets alder. Besteforeldre kan også bli fosterforeldre for barn, dersom dette blir vurdert som den beste løsningen. Dersom situasjonen tilsier det, kan også unge mennesker bli vurdert som fosterforeldre for ungdom.

Alder trenger derfor ikke å utelukke muligheten for å bli fosterforeldre. Både gifte, samboere, enslige eller likekjønnede par kan bli fosterforeldre.

Bilderesultat for barn som trenger hjelp i norge

FAKTA OM FOSTERFORELDRE

  • 84% sier de aldri ville vært opplevelsen foruten
  • 86 % sier at ønsket om å hjelpe noen var viktigste motivasjonsfaktor for å bli fosterhjem
  • 81 % mener kurs og opplæring er verdifullt mens de venter på å få et fosterbarn.
  • 34 % mener at tanken på en mulig tilbakeføring av fosterbarnet kunne ført til at de ikke hadde valgt å bli fosterforeldre.
  • 85 % synes det er en berikelse å kunne hjelpe noen som trenger det.
  • 85 % mener at å oppleve positive endringer hos barnet er det mest positive ved å være fosterforeldre.
  • 44 % mener de utvikler seg selv som menneske ved å være fosterforelder
  • 67 % synes at det å takle barnets atferd og reaksjoner er den største utfordringen ved å være fosterforelder.
  • 76 % har ett fosterbarn. 19 % har to.
  • 74 % kjenner ikke barna fra før (Beredskapshjem er utelatt fra undersøkelsen)
  • 81 % har ett eller flere barn fra før

Hvert år trenger rundt 60 barn og unge i Oslo et fosterhjem. Følg gjerne denne linken for å lese litt om hvem som trenger nettopp deg.

https://www.bufdir.no/Fosterhjem/Alle_kontorer/Oslo_kommune/Barn_som_trenger_fosterhjem/

Mens barna venter på et nytt hjem.

Det er omtrent 8000 barn og unge som bor i fosterhjem i Norge, og omtrent halvparten er mellom 13 og 18 år. Det er mange grunner til at barn bor i fosterhjem, men felles er det at deres egne foreldre ikke kan ta seg av dem i en kortere eller lengre periode.

Ved utgangen av 2015 var 14 869, eller 40 %, barn og unge med tiltak fra barnevernet plassert utenfor hjemmet enten i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i egen bolig med oppfølging. Plasseringene kan skje både med og uten foreldrenes samtykke, og på mer varig eller midlertidig basis.

Antall tilgjengelige fosterhjem er for lite noe som medfører at mange norske barn som har fått et vedtak om at de skal plasseres i fosterhjem, må vente lenge på stabilitet i hverdagen. I år blir 50 prosent flere barn vedtatt flyttet til fosterhjem enn for tolv år siden,

På landsbasis venter 115 barn som har fått et vedtak om fosterhjem, på et nytt hjem, og de kan måtte bo over et år i midlertidige beredskapshjem, på institusjon eller hjemme hos sine rusavhengige, voldelige eller psykisk syke foreldre. Per januar i år hadde fosterhjemtjenestene henvendelser om 619 barn og unge som kunne få behov for fosterhjem. For dem var det ikke fattet vedtak om plassering i fosterhjem, opplyser Bufetat.

Bufetat beskriver tilgangen på fosterhjem som veldig mager og opplever rekrutteringen av fosterforeldre som vanskeligere enn tidligere.

Ideelt sett skulle tilgangen på fosterhjem vært fire ganger så høy som antallet fosterbarn - slik at det ble lettere å finne egnede familier til de forskjellige barna.

At barna blir værende i beredskapshjem som er tiltenkt akutte situasjoner, gjør også at akuttkapasiteten svekkes.

Det har vært en kontinuerlig vekst i antallet barn og unge som plasseres i fosterhjem i perioden 2003?2015. Antallet barn og unge i barnevernsinstitusjoner har derimot vært mer stabilt, men var på sitt laveste i 2015. I perioden 2003?2012 har mellom 1 300 og 1 400 barn og unge bodd i institusjoner ved utgangen av året. På tilsvarende tidspunkt i 2015 bodde 1 233 barn og unge i institusjon.



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

Uten hverandres samvær kan man ikke skille sorg fra glede

Hei kjære lesere.

Jeg vil ta deg med på din reise.

Det er en underlig reise, når man ser på stien, der man så mange ganger har gått seg vill, der man så mange ganger har snublet i røttene, der man så mange ganger har  stukket seg på tornene eller brent seg på brenneslene. Så mange bakker er besteget, så mange gjørmehull har du kavet deg gjennom og opp av, så mange steiner har vært i skoene, føttene er sårbare, de har svettet og fyst, fått gnagsår og blemmer. Men fortsatt går du her, på din egen sti, blant 1000 vis av andre, du fortsetter og fortsetter, for du vet hva som må til for å tråkke deg mot målet ditt, du vet din vei til din suksess.

Slik er det med alt her i livet. Jeg hører mange si at verden ikke er svart/hvit, jeg mener det svarte og det hvite er polene, som magnetismen lunger trekkes de både fra hverandre og sammen igjen. Inne i deg bor det verdier og følelser i et parallelt univers, du har en vektskål som skille glede fra  sorg, kjærlighet fra hat, suksess fra nederlag, skam fra stolthet, tillitt fra svik, slik er det med alle følelser og verdier. De har alle sine linjer inne i deg der de presser imot hverandre, de kriger om å få mest plass, har du mer av den ene så har du mindre av den andre, slik kjemper de livets kamp. Når du kaller det balanse betyr det bare at de er like sterke? Eller er det likegyldigheten? De står parallelle på livslinjen din. Uten den ene ville du ikke følt den andres forakt eller glede. Uten hverandre samvær kunne man ikke skille sorg fra gleden. For hvordan skal man gjette følelsen av glede om du ikke vet hva sorg er?

Man har ingen frihet til å velge sin tilstand, tilstanden velger deg, du blir et offer og en vinner utfra stien du ferdes. Men husk dette er kun din sti og bare du kan dømme deg selv på denne veien. Om du sporer av og glemmer hva fokuset ditt er,  for så ferdes utenfor av distraksjoner eller begjær så vil du bli minnet på dette. Mye av din smerte er selvvalgt. Du må følge stiens spor i tunge dager og gode dager. Det er det svarte og det hvite som betegner nyansene, det er regnet og solen i samspill som lager fargene regnbuen. Slik er det med alt.

Lidenskapen til alt du foretar deg er den som holder deg levende, alle valg du tar burde veies ut fra kjærligheten til valget. Hvor viktig det er for deg og gleden det gir deg selv og andre. Et ensomt valg kan heller ikke foraktes, men husk at det er dog ditt eget valg.

Om du ønsker andres erfaring for egen vinning selv om det ikke ligger ditt hjerte nært, vil det aldri bli en del av deg. Du kan kjempe for å motta det, du kan kjempe for å holde på det, men det vil ikke bli din sti om den ikke er valgt ut fra lidenskapen. Når fasaden rundt det tillærte brister, først da kan du gå inn i ditt innerste og spørre deg selv, hva du brenner for i livet. For slik som skalle som lukkers seg rundt din forståelse blir knust, blir det også en åpenbaring til din nye kurs.

Husk: Du kan ikke med andres øyne og visjon til livet, bane din egen vei, din vei er unik, slik den er ment og tråkket med dine føtter ut fra din lidenskap til ditt liv. 



Hva brenner du for?
 

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

Er det på tide å oppløse monopolet når Norsk Tipping hadde driftsinntekter på svimlende  29,7 milliarder kroner i 2015?

Hei kjære lesere.

Jeg har skrevet litt om Norsk tipping før siden jeg havnet i et lite slagsmål om offentlig markedsføring av et annet spillselskap jeg selv representerer. Jeg har egentlig ingen annen intensjon med dette innlegget en at jeg er drittlei monopolet. Å det gjelder da ikke bare Norsk Tipping men alle monopol som råder. Konsekvenser av monopolvirksomhet er at det ikke åpner for konkurransedyktighet i samfunnet, som igjen faller på at forbrukerne ikke har valgmuligheter, noe som igjen fører til at aktøren kan prise ting som man vil, noe som er ugunstig for forbruker.

Jo tilbake til dette lille salgsmålet jeg hadde med Norsk tipping ( og Lotteritilsynet) Jeg fikk vite at det ikke var lov å annonsere for ha et lukket arrangement med Casino for mine kunder fordi det brøt mot monopolreglene. Jeg fikk tilbakesendt en mail der Lotteritilsynet åpenlyst løy? etter hva jeg forstod om spillegrenser for nordmenn.

På bakgrunn av dette ønsket jeg en offentlig debatt på hvor vidt Norsk Tipping og lotteritilsynet ivaretar nordmenns spillerutiner for å forhindre avhengighet. Noe som utelukkende ikke er deres intensjon:

Jeg fikk svar av lotteritilsynet på min mail 14 september 2016:

Bilderesultat for vunnet på lotto

Hei igjen,

Fint at du engasjerer deg i norsk pengespillpolitikk og ønsker informasjon om denne. Når det gjelder en debatt rundt det norske spill monopolet er dette et politisk spørsmål. Det er Stortinget som har bestemt at vi skal ha et spillemonopol i Norge. Som tilsynsmyndighet er vi satt til å forvalte lovene om pengespill som til enhver tid er bestemt av Stortinget, og føre tilsyn med at disse blir overholdt. Vi kan ikke gå inn i en debatt om spill monopol versus et lisensmarked, men vi kan i en debatt svare på faglige spørsmål om hva som er lov og ikke lov ifølge dagens lovgivning, og hvorfor vi har en slik lovgivning. Vi ber deg presisere nærmere hva slags debatt det er du tenker på før vi kan svare på om dette er noe Lotteritilsynet ønsker å delta i.

Du skriver at enkeltpersoner blir svertet som umoralske og oppfordrer til spilleavhengighet. Det er ikke vår intensjon å sverte noen, men vi ønsker derimot å informere og gjøre folk oppmerksomme på hva som er lov og ikke lov når det gjelder pengespill i Norge, da vi opplever at mange ikke er klar over at utenlandske spillselskap ikke har lov til å tilby eller markedsføre sine spill i Norge.

Lovforbudet er først og fremst viktig for å beskytte sårbare grupper mot aggressiv markedsføring og mot pengespill som gjør det alt for enkelt å spille bort mye mer enn man har råd til på svært kort tid. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, som er de eneste som har tillatelse til å tilby pengespill i Norge, må forholde seg til strenge krav til ansvarlighet når de markedsfører sine pengespill. De norske regulerte spillene har innført en rekke verktøy for å beskytte spillerne sine, slik som en obligatorisk grense for hvor mye du kan tape med maks 10 000 kroner per måned på kasinospill. De utenlandske pengespillselskapene, hvor en stor andel av risiko- og problemspillerne oppgir at de spiller, legger tvert i mot til rette for at man skal kunne spille bort store summer på svært kort tid. Blant annet gjennom maksinnsatser på opptil 500 000 kroner og autospillfunksjoner som gjør det mulig å spille uten at man engang trenger å trykke på en knapp selv. Norsk Tipping markedsfører i liten grad kasinospill slik utenlandske spilloperatører gjør. I tillegg inneholder ikke markedsføringen til Norsk Tipping lovnader om gratisspill og bonuser. Norsk Tipping har lov til å markedsføre seg i Norge, så langt det er nødvendig for å konkurrere med de utenlandske spillselskapene. Vi fører tilsyn med Norsk Tipping og passer på at de ikke overtrer grensene for ansvarlig spill. Vi har ingen kontroll med hva som skjer på de utenlandske spilloperatørene og skulle du for eksempel oppleve å få problemer med utbetalinger eller spille bort store summer ved hjelp av kredittkort, er det ingenting vi kan gjøre for å hjelpe, da disse aktørene ikke har lisens i Norge. Vi fraråder derfor nordmenn fra å spille pengespill hos utenlandske selskap.

Du skriver også at staten sitter som eneaktør og tjener godt på befolkningen. Her vil vi gjøre deg oppmerksom på at de lovlige, norske pengespillaktørene (Norsk Tipping og Norsk Rikstoto) er en viktig bidragsyter til norsk frivillighet, da hele overskuddet går til å opprettholde idrett, kultur og organisasjonslivet i Norge. Bare i fjor spilte nordmenn bort 1, 5 milliarder kroner på utenlandske spill på nettet. Ingen av disse pengene kommer den norske befolkning til gode, men går tilbake til selskapene.

Håper denne informasjonen var til nytte? 

Jeg legger ved de gamle reglene som nå er endret fra .02.10.2016

Grenser per nordmann 

Dag: 40.000 Uke: 100.000 Måned: 300.000 År:1 million.

Jeg henvendte meg til en bekjent: Hei, kunne du funnet ut av de nye spillereglene til Norsk Tipping please? Lotteritilsynet svarer ikke. Jeg fikk til svar av min bekjent innen samme virksomhet: 

SLIK FUNGERER TOTALGRENSEN

For såkalte høyrisikospill og nettbaserte spill (gule[1] og røde spill[2]) blir det obligatorisk å sette en tapsgrense før man får spille

Spilleren bestemmer selv hvor høyt han/hun vil sette grensen, men den kan maksimalt settes til 20.000 kroner i måneden

Dersom spilleren når sitt maksbeløp for tap på for eksempel oddsen spill på nett, inntrer en obligatorisk spillepause der han/hun heller ikke kan spille noen andre spill, heller ikke lotterispill som Lotto.

For de klassiske lotteri- og sportsspillene (grønne spill[3]) vil det ikke være obligatorisk å sette tapsgrense før man får spille, men spilleren vil uansett være underlagt totalgrensens maksimalbeløp.

 De som kun spiller hos kommisjonær, vil også omfattes av totalgrensen.  Enkelte «risikospill» som automater (Multix) bingo- og Casino spill har allerede strengere tapsgrenser på mellom 2.500 og 10.000 kroner i måneden. Disse vil fortsatt gjelde, men spilleren kan spille på andre produkter så lenge han/hun heller ikke overskrider total grensen.

Det eneste spillet som ikke omfattes av totalgrensen er kjøp av Flax-lodd i butikk. Årsaken er at man ikke må være registrert spiller for å kjøpe Flax-lodd.

Alle kunder som har spilt gule eller røde spill eller Langoddsen de siste seks måneder får varsel om endringen på SMS dagen før totalgrensen innføres  Rett etter pålogging vil kunden få informasjon om den nye grensen, og en invitasjon til å sette sin egen tapsgrense.

Hvis kunden skal spille Langoddsen, Liveoddsen eller andre gule og røde spill, vil kunden ikke få levert spill dersom han/hun ikke har satt en tapsgrense.

Alle spillere vil få varsel når de har nådd 80 prosent av sin totalgrense pr måned.

Spilleren får en «spill grense overskrids»-melding når man forsøker å levere et spill for mer enn det resterende beløpet på tapsgrensen.

Hos kommisjonær får spilleren beskjed i displayet på smartkortleseren: «sjekk restbeløp grense». Restbeløpet kan sjekkes i smartkortleseren, slik at kunden ser hvor mye han/hun kan spille for.

Kommisjonæren får beskjed på sin skjerm: «Kunden har nådd en spillegrense og kan ikke fullføre kjøpet».

Totalgrensen har en åpenbar, skadebegrensende effekt, men tiltaket er først og fremst forebyggende. Både forskning og dokumentert erfaring med de obligatoriske grensene Norsk Tipping allerede har på enkeltspill, viser at:

De aller fleste som må sette en selvbestemt grense, setter den langt lavere enn maksbeløpet.

Spillere som aktivt har satt en grense selv, stopper de når de har nådd den. De går ikke videre og spiller hos andre aktører selv om de får spillestopp i Norsk Tippings kanaler.

Generelt følger Norsk Tipping med på effekten av alle tiltak vi gjør for å sikre at de har ønsket effekt og for å kontinuerlig forbedre dem. Risikospillere blir fulgt opp på flere måter. Verktøyet Playscan gir dem tilbakemeldinger basert på hver enkeltes spilleatferd. Noen av risikospillerne blir også oppringt av Norsk Tipping og tilbudt oppfølgingssamtaler.

Det innføres et nytt verktøy kalt «Spill regnskap», der spillerne enkelt kan få oversikt over hvor mye de til enhver tid har spilt for, og hvor mye de har tapt.  

Verktøyene der spillere kan ta pauser fra spill og permanent stenge seg ute fra spill er også forbedret og forenklet.

Maksimalbeløpet på 20.000 kroner er besluttet av Kulturdepartementet, men vi mener dette er en fornuftig grense og en betydelig forbedring av sikkerhetsnettet rundt sårbare spillere.

 Jeg lurer? NT passer på at folk ikke blir avhengige?

Norsk Tipping har operert med en dagsmaxgrense på 40.000 fram til 2 oktober i år,etter 2 oktober i år har NT gjort om spillegrensene. Etter søk om spillegrenser i arkivene, er det vanskelig for meg å redgjøre for hvor mye som er dagsrate per i dag? Jeg sendte en mail med dette spørsmålet Lotteritilsynet uten svar. 

Dobbelmoral i Norge?

Vel å merke har det under det regulerte monopolet hatt vanvittig økning av spill:

2001-7 SPILL

2015- 132 SPILL 

Lotteritilsynet sier følgende: 

Lovforbudet er først og fremst viktig for å beskytte sårbare grupper mot aggressiv markedsføring og mot pengespill som gjør det alt for enkelt å spille bort mye mer enn man har råd til på svært kort tid. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, som er de eneste som har tillatelse til å tilby pengespill i Norge, må forholde seg til strenge krav til ansvarlighet når de markedsfører sine pengespill.

Strenge krav? Jeg får mailer nesten hver eneste dag fra NT som tilbyr spill, jeg ser de på facebook, jeg ser de på tv, ikke ikke minst scroller man igjennom mist 3 innlegg med direkte visuell markedsføring via nettavisene hver eneste dag?

I fohold til inntekter 2015 står det i regnskapene til NT at de har driftsinntekter på svimlende  29,7 milliarder kroner. 

Vi vet at ca 50.000 nordmenn sliter med spilleavhengighet, men er det måten å gå frem på å gjemme seg bak en monopol virksomhet som angivelig regulerer disse avhengighetene? Når det bare er ren løgn?

Fra å si at man under monopolet kan kontrollere avhengighet og ikke tjene seg rike på andres elendighet er for meg betenkelige ?

Bilderesultat for spilleavhengighet

Les også Norsk Tipping får refs av Riksrevisjonen

Samtidig har Oljefondet nå aksjer for 460 mill. kroner i det samme bettingselskapet. 

Norsk Tipping-topp må gå etter skattejuks

I en artikkel leser jeg noe som rimer med min forundring «Monopoliseringen av det norske spillmarkedet er en historie om en stat og et selskap som vet hva de vil, og tar hva de vil, først og fremst ved å gjøre bruk av den makten som har blitt gitt dem gjennom formelle politiske kanaler, men også ved å lage allianser med kompetente bedrifter og organisasjoner for å bekjempe en felles fiende.»

Avslutningsvis så vil det store spørsmålet være om ikke de utenlandske aktørene kunne bidrar like mye eller mer om det ikke hadde vært en monopol virksomhet? 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

 

 

 

 

Offentlig mobbing!

Hei kjære lesere.

For noen uker siden gikk jeg hardt ut mot Adrian Lorentsson som er leder for mental helse ungdom. Grunnen er at han laget et ufyselig parodi av meg på you tube i forbindelse  med at jeg delte noe svært personlig i blogginnlegget det er vondt å være rik. Parodien kan du se her. For meg er det ikke pengene som er vonde men måten jeg har blitt behandlet på fordi jeg har penger. Dette kommer meget tydelig frem i innlegget mitt. Jeg med flere sendte inn klager til mental helse for ungdom og bad de fjerne dette innlegget fra youtube, slik at vi kunne legge saken dø, jeg henvender meg til  Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen Generalsekretær |Secretary-General i Mental Helse Ungdom, som ikke engang tar seg tid til å svare meg på min mail. For meg sier det hvor useriøst denne  organisasjonen opererer og svekker min tillitt. Når man mobber offentlig på denne måten, med ingen annen intensjon en å lage underholdning og være ufyselig for så vise seg å være ledere i slike organisasjon, der man faktisk skal få hjelp for psykiske problemer er dette for meg helt uforståelig. Vi var i et lite hangemeng i innlegget til side 2  for 14 dager siden og fortsatt har jeg verken motatt en unnskylding eller sletting av you tube klippet. 

Jeg vil gjerne høre deres mening om hva dere tenker om offentlig mobbing og legger ved noen kommentarer fra videoen som han publisert her:

BukkenFor 7 mnd siden

Herregud hvor morsomt :'D Vi trenger flere som deg på tuben :D

Adrian LorentssonFor 6 mnd siden

+Bukken Hey! Takk :)

PsychobingoFor 1 uke siden

Nei, det gjør vi ikke. Maria Høilis budskap tatt i betraktning, så blir ingenting bedre av slike ukontrollerte raseriutbrudd. Ord får ikke mer betydning bare fordi man roper. Og som nevnt under meg her, som leder av mental helse for ungdom er du på syltynn is her. Ikke er det morsomt, ikke er det korrekt måte å håndtere temaet på - og dersom du virkelig har noe vettugt å si får du holde personangrep utenfor.

Speedy6617For 1 uke siden

Si meg. Er det greit at en leder for mental helse ungdom bagatelliserer andres mentale problemer? Til en som har selv blitt mobbet så faller du lett i fella selv.

Om du skal klare jobben din fremover burde du helt klart bli mere åpen for at andre mennesker kjapt kan få utfordringer også.

Animal LoverFor 1 uke siden

Du er jo rett og slett en mobber. Ikke mer å si om deg. Trodde de som led av eller kjempet mot psykisk sykdom hadde bedre ting å holde på med enn å psyke andre ned.

Christine Isabell AagedalFor 1 uke siden

Det er jeg helt enig om.Ingen skal bli sett ned på,man kan aldri vite hva personen sliter med!!Blir ubeskrivelig sint over URETTFERDIG BEHANDLING 😝😝

magr187For 1 uke siden

Så det du mener, er at å være rik betyr kun velstand og ikke kan ha psykiske plager? Dette hadde vært helt innenfor å lage dette innlegget om du hadde vært en vanlig mann i gata, men du er for faen meg en leder i mental helse ungdom! Hvordan tror du mennesker som sliter, som har lyst til å fortelle sin historie i offentligheten velger å droppe det fordi de er redd for nettopp slik respons som du kommer med her? Fra en person som arbeider MED mental helse... Tygg på den.

Animal LoverFor 1 uke siden

Denne fyren burde sparkes.. feil mann på feil sted.. han mobber jo selv, dette er helt forrykt

ThomasKPFor 1 uke siden

Maria er tragisk, men du er jo  faen meg ikke et hakk bedre selv, dust!

jostein sørgårdFor 2 uker siden

Adrian Lorentsson, lederen av Mental Helse Ungdom og hans fortreffelige arbeid mot ungdom med selvmordstanker. #statsfinansiert #nettmobbing

Animal LoverFor 1 uke siden

Har du hørt om janteloven? Hvor mange har ikke den tatt knekken på? Er det galt å være rik? Vet du hvor mange arbeidsplasser de rike skaper? Er du klar over hvilken grunnleggende funksjon de har i samfunnet? All respekt til ditt utrettelige arbeid for de mentalt syke. Men dette er unyansert. Du mener godt, men du tar så feil. Tenk litt lenger .. husker du rike " vaske - bakke"? Les litt om han du.. rik og deppa.. les deg litt opp og lykke til

Ry yrFor 1 uke siden

stå på !

Animal LoverFor 1 uke siden

Du mobber... dette er mobbing... tror du seriøst at penger medfører at folk ikke kan føle på vonde følelser? Å bli sveket? Å ha dårlig selvbilde? Se seg i speilet og hate det man ser? Ekle kommentarer fra sjalu mennesker? Er rike folk spart sykdom i nære relasjoner? Er rike folk spart tomhetsfølelse? Diagnoser?

Det er nesten vanskelkg å tro du har den rollen du har. Jeg opplever deg som en mobbet, utfra denne videoen. Tror ikke M.Høili trenger skrive svada for å trekke lesere, hun har allerede nok penger.

tspetertimeFor 1 uke siden

Haha, fy faen så ufyselig du er. Leder i Mental Helse Ungdom jobber aktivt for å tråkke på andres mentale helse fordi problemene er forskjellig fra det man er vant til å høre om? Anbefaler deg å slette dette oppgulpet av en video. Dette må være noe av det stusseligste jeg har sett.

xRevry - Norsk GamingFor 7 mnd siden

Da er du venn med meg!

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

 

.

Kjønnslepper eller ikke?

Hei kjære lesere.

Jeg har vært i en del debatter etter at jeg slapp innlegget, jeg har fikset på mitt mest intime og angrer ikke et sekund. Jeg fikk mange reaksjoner på godt og vondt. Min baktanke og hensikt med dette innlegget var å ufarliggjøre skammen rundt og ikke føle seg hel som kvinne. Noe jeg kjente veldig på å valgte å gjøre noe med for 8 mnd. siden.

Jeg var i en ny debatt nå nylig på NRK UKESLUTT. Denne debatten handlet om nettopp dette. Mange kvinner blir møtt med mangel på toleranse når det gjelder å ordne på områder i en kosmetisk kontekst. Jeg kan vel si at min avgjørelse lå på det estetiske. Det var slik at jeg ikke kunne slå meg til ro med, at det bare ble slik etter 3 barnefødsler. For dette er det mest naturlige i verden, sa de. Jeg ville ikke akseptere at kroppen min ikke så slik ut som den gjorde før fødslene og valgte da og ordne på dette. Noe jeg er svært fornøyd med den dag i dag.  Se også Vg TV mitt mest intime.

Nå er debatten den at lovverket skal regulere om en kvinne trenger en operasjon eller ikke. Dette skal ikke kvinne kunne få velge selv lenger. Jeg vet at det er en del kvinner der ute som kvier seg for å ha sex. Noen kanskje fordi de har fått en frekk kommentar,  noen fordi det er vondt å ha samleie, noen føler de  ser rare ut, noen fordi de har pådratt seg fødselsskader, grunnene kan være mange. Men dette burde strengt talt i en kvinne kunne velge selv?

I et demokrati skal man kunne mene hva man vil eller gjøre hva man vil, så lenge det ikke berører andre, sitat Halfdan Vier Simensen (Aviva Helse) Dette handler om eget privatliv og egne prioriteringer.

Når det gjelder lovligheten rundt intimkirurgi, er dette nå regulert og forbudt ved norsk lov str.1.paragraf 284 og 285, endret 1 okt, 2015.

Jeg må vel si at jeg ikke har noen personlig mening om hvor grensen går når det gjelder å foreta kirurgi. Jeg ønsker heller ikke å oppfordre noen til å gjøre det. Dette handler om kvinnens egen selvfølelse. Noen ganger hjelper det ikke hvor mange psykolog timer man tar. Den fysiske helsen, henger ofte ved den psykiske helsen. Man kan ikke snakke seg bort fra alt alltid, å det må vi kunne respektere. Dette burde ikke reguleres under norsk lov.

Jeg tenker at lovverket er en type bivirkning av omskjæring av unge kvinner. Jeg vil be paragrafsetterne skille mellom de som blir tvunget og de som velger. Jeg får litt under tvang assosiasjoner, at noen skal fortelle deg hvordan du skal føle deg eller hvordan du skal se ut er hårreisende. Noen bryr seg mye, andre bryr seg mindre, vi er forskjellige og man må kunne respekter enkelt individets rett til egent standpunkt og avgjørelse, så fremt det ikke går utover andre.

At de som velger å operere seg, er nok ikke hensikten er å lage en slik ?designmus? og det er viktig at kirurger fraråder friske normale kvinner til å gjennomfører slike operasjoner, men i sluttleddet vil det være pasienten selv som ta avgjørelsen.

Legen Signet Halfdan V Simensen svarer:

Etter å ha operert ca. 1000 kvinner i alle aldere har jeg fått en viss følelse av hva som plager mange som ønsker operasjon. Det er lett å bli usaklig å tro at dette dreier seg om design av 16 åringer. Felles for innspillene er som regel at de bygger på fastlåste ideer og mangel på kunnskap.

Jeg oppfatter mine pasienter som selvstendige og reflekterte individer som gjennomgående har mislikt eller vært plaget i varierende grad i mange år. Deres ønske om kirurgisk justering er bygget på mange forhold. Selvfølelse er et sentralt begrep innen plastisk kirurgi. Det finnes ingen grunn til å rekonstruere et bryste etter kreft utenfor selvfølelsen. Å legge inn proteser i små bryst, løfte på slunkende hengebryst, gjøre en nese penere eller reparere en stygg mave etter svangerskap eller slanking er fortsatt kun relatert til selvfølelse. Å skjære av menn forhuden har man kranglet om i mange år, men her kommer man ingen vei. Men dette må være greit selv om enhver diskusjon om nødvendigheten er svært haltende. Dette er ikke engang å operer på unge menns normale kjønnsorganer, mentvert imot på ikke meningsberettigede babyer. Genital fiksasjon fra noen kan man kanskje kalle det. Alt det andre har vært akseptert fult ut i alle år. Men kjønnslepper vil man ha inn i norske lover.

Er ikke dette diskriminering spør jeg legen?

I helse og omsorgsdepartementet overvåker man loven som nevnt over. Umiddelbart gir lovteksten en hjemmel til å putte enhver gynekolog i fengsel. En gynekolog utfører nemlig kirurgi som fører til varig endring på en kvinnes underliv. Så åpenbart har loven en annen intensjon. Leser man litt nøyere vil man som underlag for loven finne omfattende omtale om omskjæring og skjønnslemlestelse av kvinner. Noe man rimeligvis ønsker å komme til livs med i et lovverk. Er så en selvstendig normal kvinne ønske om reduksjon av de små kjønnsleppene å sidestille med kjønnslemlestelse og omskjæring?

Noen er svært på ville veier. Det er nærliggende å trekke parallellen mellom den barbariske skikken med å skjære nesen av en utro og den kosmetiske korreksjonen én kirurg kan gjøre på en nese. Begge utfører et inngrep av varig natur. Men heldigvis finnes det mennesker som er i stand til å skjønne forskjellen.

Hva tenker dere om tematikken? 



 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

Hvorfor har noen så enormt behov for å «Vise» Seg frem eller «snakke/dele» Ting?

Hei kjære lesere.


Jeg skal reflektere litt rundt denne tematikken:

Hvorfor har noen så enormt behov for å «Vise» seg frem eller «snakke/dele» Ting? Fra mitt perspektiv vil jeg anta at det handler grunnleggende om å bli akseptert og forstått, å dra en Paralell til eller å sammenligne seg med.

Bilderesultat for sammenligning med andre

Sammenligningsbehovet ligger latent i menneske.

Jeg ser at mange lesere misforstår dette, en direkte reaksjon kan være at man beskylder vedkommende for å være selvsentrerte, ha dårlig selvbilde eller ha et bekreftelses behov. Dette trenger nødvendigvis ikke være sant. Husk at mange også deler for motivasjon og inspirasjon, for å ufarliggjøre det å stå alene eller føle seg alene. Slike mennesker kan defineres som de som bryr seg om flokken sin. Eller vil være en del av flokken. Det er klart at disse menneskene, inklusiv meg selv ser at det de har å formidle har en betydning for felleskapet. Om man havner i grupperingen ikke betydning for felleskapet eller kun til fordel for seg selv, kan man dra inn beskyldes argumenter, som jeg nevnt over. 

Å bli akseptert som en del av (Tilhørigheten) Ligger i de tre grunnleggende behovene for et menneske. Om man ikke har tilhørighet så står man alene, og det vil vi ikke. De som velger dette har en uhyre høy skepsis til medmennesker som en konsekvens av noe alvorlig som har skjedd, skepsisen må være erfart og er ikke medfødt. Man kan vel si at en annen gruppering er individualister, men de vil fortsatt i bunn aldri foretrekke å være alene. Så aksepten for, og få tilbakemelding av felleskapet er noe som iboer oss alle og er av stor betydning. 

Når det gjelder diskusjonsfora, der man snakke om ting eller dele ting, handler ikke dette nødvendigvis om den som formidler, men utveksling av lærdom eller problemstillinger som omhandler flere en skribenten selv. Om ikke leserne hadde hatt interesse av å lese, hadde de vel heller ikke lest? Det er klart mange leser fordi de er nysgjerrige på et eller annet nivå. Mange føler seg også lurt inn av titler som kan tiltrekke, eller berøre deres verdisystemer. Men da får de vel en lærdom da, om de følere seg lurt (misledet av overskriften), er det mange av dere som ser slik på dette? Jeg ser i mange tilfeller at folk blir forbanna, istedenfor å le av det hele. 

Det er da ikke slik at fordi du selv velger å ikke utsette deg for å mene noe offentlig, så er det feil at andre gjør det? For å si det på en enkelt forståelig måte, så handler det om at ikke alle mennesker er fødte ledere, eller de ønsker simpelthen ikke den stillingen. De som ønsker eller finner denne stillingen interessant er formidlere av en eller annen art. Jeg ser jo effekten av at de som prøver denne stillingen halvhjertet forsvinner fort, når motstanden melder seg. Men de som velger å stå igjennom stormene er noe å lytte til. Selv om det ikke alltid berører deg som menneske, skal man ha respekt for de det berører. 

Fugelli sier så klokt: Ikke vær et ettall, bry deg om flokken din. Det tok noen år før jeg selv skjønte betydningen av dette begrepet. Men man vokser hver dag, gjør man ikke?

Det er klart at mange kan jo si at vi er alle sammen om alt, men det betydningen av det begrepet forsvinner i lynets hastighet når det kommer til stykket. Mange blir ettall når man velger å stå opp for seg selv, eller sloss for det man tror på. Men ikke glem, at i bunn så handler alt om aksept og formidling, slik man ser sitt ståsted danner sitt eget blide av verden. 



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Noen ønsker meg og barna mine døde

Hei kjære lesere.

Jeg blir til stadighet overasket over hvor slemme mennesker kan være. Hva som utløser slikt sinne mot noen man ikke engang har møtt eller snakket med er utenfor min fatteevne.

Jeg sitter ofte som et spørsmålstegn og leser kommentarfeltet mitt. Noen ganger kommer det så mye dritt og usakligheter at jeg ikke engang vet hvor jeg skal begynne. Noen ganger gir jeg opp før jeg starter.

Det virker som noen av dere der ute tenker at jeg ikke er et menneske med følelser. Jeg setter pris på motstand, ikke blande kortene med dette. Så langt det er en konstruktiv motstand. Hvor denne linjen går er litt diffus, men dere vet sikkert med dere selv, når dere skriver, om dere gjør dette i sinne, eller fordi dere er uenige. Det er en stor forskjell på disse to kategoriene.

Jeg kan være direkte, det er jeg klar over, ofte føler dere, dere sikkert støtt av mine skriverier? Det har jeg full forståelse for, jeg blir også provosert av andre, og da sier jeg ifra på en sikkerlig og saklig måte.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om kommentarer som "Jeg håper du dør av kreft" " Eller det beste du kan gjøre er å putte en plastikkpose over hodet til barna dine"

Jeg mener, ønsker dere som skriver slikt  virkelig meg og barna mine døde? Jeg blir helt sjokkert for å være ærlig, å ja, det er klart at slikt går innpå en. Jeg sletter selvfølgelig slike kommentarer fra veggen min, men de blir liggende i arkivet mitt og lagret i sinnet. Jeg har tenkt mange ganger at det ikke er verdt det, denne bloggingen. Men av natur er jeg en som aldri gir opp. Skal vi ikke i dette lande få ytre oss fritt uten at noen vil ta liv av deg pga meninger?

Jeg vet jo ikke hvem der ute dere er, men jeg ønsker at dere tar et oppgjør med dere selv og ser hva dette kan påfører andre.

Et lite ordtak til rette vedkommende. Kloke ord og andres erfaring vil du ikke følge, andres nederlag derimot frydes du over, det er derfor du blir syk av seg selv.

Jeg har også en del faste hatere, mange av mine faste lesere har muligens fått med seg kommentarer av usakligheter. Jeg ser jo ip adresser. Det er mye dritt som kommer denne veien ja, mye dritt, men dette går ikke inn på meg på samme måte som de drøye som jeg nevnt over.

Hatere finnes overalt av ulikt kaliber. De frydes over andres nederlag, de frydes når andre har det vondt,  er dere virkelig så lusene at dere trenger å fore dere selv med å være så stygge mot andre? Jeg lurer på, og fint om dere svarer meg ordentlig, hva som utløste denne aggresjonen mot meg som menneske? Jeg vil gjerne vite slik at jeg kan be om unnskyldning om det var noen personlig jeg gjorde mot deg eller dere.

Anonymitet vil aldri bli tatt seriøst, så om de det gjelder vil møte meg personlig å ta et oppgjør så setter jeg pris på dette. Jeg biter ikke.

Det er ingenting som betyr mindre en andres negative mening, det er helt klart. 

Ser frem til å høre fra dere.

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

De som ikke støtter og hjelper deg i de tunge stundene, kan verken kalles famille eller venner.

Hei kjære lesere.

I dag skal jeg dele noe meget personlig, noe som har preget meg veldig i etterkant og frem til i dag.

Jeg befinner meg på Joe and Juice på Sandvika Storsenter. Her sitter jeg ofte å skriver, for å få litt klimaforandring.  For øyeblikket nyter jeg en spicy tuna og den svarte kaffen min, i et virvar av støy og mennesker, sitter jeg i min egen verden, mitt eget univers av tanker og følelser.  Jeg har min flotte mann ved min side. Han jobber med noe helt annet. Men sammen er vi i alle fall og det betyr mye for meg i hverdagen..

Noen ganger føler jeg at det kanskje ikke er rett, at det er visse ting man bare burde ta med seg i graven. Det er vel mange der ute som går å gnager på følelser av svik, følelser av å bli forlatt, misforstått, eller urettferdig behandlet. Jeg vil vel tro at dette er menneskelig, og alle gjør feil. Man kan bare ta ansvar for seg selv, og det som er utenfor min egen kontroll kan jeg ikke styre. Det har jeg slått meg til ro med.

Det har vært mange netter jeg har grått, mange dager der jeg er fryktelig lei meg og ensom. Mange dager der jeg vil gjemme meg bort, ikke la noen bryte igjennom meg. Det har vært dager der jeg har tenkt at jeg aldri vil slippe noe inn igjen eller la de komme for nær, slik at de kan såre meg igjen og igjen.

Jeg har tenkt at ensomhet er bedre en svik.

Etter bruddet med min eks, jeg begynner litt direkte på historien.

Tilbake der jeg var for 2 år siden, etter en lang periode med depresjon og tanker som var selv-destuktive, valgte jeg å forlate min eks. Jeg var livredd, ikke bare var jeg livredd for hvordan dette gikk utover han som menneske, men jeg var livredd for hvordan verden ville se meg, dømme meg og gjøre narr av meg. Jeg var alene om det hele, mitt valg, min konsekvens. Jeg var redd for hvordan barna skulle bli påvirket, jeg tenke at jeg var egoistisk. Jeg er skilsmissebarn selv, så jeg vet den reisens besvær. Men uten å være lykkelig kunne jeg aldri hatt krefter til å gi barna mine den støtte og oppmuntring de fortjener.

Jeg vet at familie min sitter å leser dette, å jeg beklager for at jeg deler det sviket dere påførte meg. Men jeg har intet valg. Det må ut og bort fra systemet mitt.

Tilbake til tiden for 2 år siden, redselen. Jeg tenkte, om ikke annet har jeg støtten fra de nære og kjære og det var tanken av det hele som holdt meg i live og gav meg gjennomføringskraft.

Jeg kan vel si at jeg bommet fryktelig på dette. Fra å ha gode venner og familie rundt meg, ble jeg møtt med en vegg av is. U- aksept og bedrag, i mine øyne. At jeg kunne tro at noen støttet meg i det valget jeg tok, var helt uakseptabel. Noen sa jeg var syk å måtte legges inn, at dette ikke var meg, den Maria de kjente. Mange valgte å snu ryggen til å gå, late som de aldri hadde kjent meg. Noe sa at jeg aldri kunne tro at noen, noen gang skulle støtte meg i det jeg gjorde, tanken var helt latterlig.

 De ringte aldri noe mer. Det kom aldri på besøk. Ingen brydde seg om hvordan det gikk lenger. Fasaden var brutt, jeg valgte å ikke bite tennene sammen lenger. Jeg var en skam, et svik for familien. En outsider, med egen vilje til å redde meg selv.

På bakgrunn av dette, så fant jeg ut, hva fasaden betydde. Det var en herlig følelse i seg selv. Jeg har ikke snakket med store deler av min familie på 2 år nå. Og i dag berører det meg ikke så mye. Eller kanskje jeg ikke vil innrømme at det berører meg. Siden jeg sitter her å skriver om dette nå. Jeg vil bare få det ut og vekk fra meg. Jeg kommer aldri til å stole på dere igjen. Det skal dere vite. Jeg er villig til å tilgi, men ikke å slippe dere inn igjen.

De som ikke støtter og hjelper deg i de tunge stundene, kan verken kalles famille eller venner.

Ikke tro at jeg er preget av det eksterne. Det er det interne som betyr noe for meg. Masken kan dere selv beholde. Jeg er fri, fri fra plikter og betingelser. Fri fra løgnene og det å være så jævlig perfekt. Jeg er ikke perfekt og det er ikke dere heller. Men det er vel vondt å innrømme, er det ikke?

I dag lever jeg ganske  separat fra verden med min kjernefamilie. Jeg har noe få gode venner som jeg elsker og setter uendelig pris på. For meg er ikke blodsbånd viktig lenger. Heldigvis kan man velge bort negativitet og påvirkning som er skadelig for sinnet å veien fremover. Mine barn har aldri hatt det bedre og det har ikke jeg heller. Jeg gremmes over måten dere valgte å støte meg og barna bort på, men det får dere ta på egen kappe, Nå vet dere hvordan jeg føler det.



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.


 

Hva søker nordmenn mest på? Du vil ikke tro det, men det er straffbart.

Hei kjære lesere.

Jeg studerer til stadighet interessante saker, for tilretteleggelse av å finne ut hva felleskapet bryr seg om, av både nyhet og samfunn. 

Jeg som blogger har fått et inntrykk av, i form av hva som ligger av nyhetssaker på de digitale avisene, at nordmenn generelt er opptatt av innvandring, poltikk, sport, sex, trening og kjendiser(særlig Hollywood) 

Men så feil kan man ta. Dette er til ettertanke for journalister også:) 

Etter et søk på Google fant jeg ut hva nordmenn søker mest på:

Her er listene:

TOPPLISTER 2015:

Bilderesultat for popcorn time

1Popcorn time Her er det faktisk ulovligheter som blir begått, men dette er faktisk det mest brukte søkeordet. Les mer om saken her.

Bilderesultat

2Solformørkelse 

3Agario 

4Fifty Shades of Grey

5Skam

6iPhone 6s

7Caroline Berg Eriksen

8Charlie Hebdo

9Pablo Escobar

10Martin Ødegaard

Så det som interesserer nordmenn mest er, Gaming, teknologi og tv serier, filmer, samt personligheter. Meget interessant viten.

Her ligger topplisten over verden. 2015. 

1Lamar Odom Nei, det er ikke kardashian, søstrene, det er faktisk eksen til Khloé Kardashian.

Bilderesultat for Lamar Odom

2Charlie Hebdo

Bilderesultat for charlie hebdo attack

3Agar.io

4Jurassic World

5Paris

6Furious 7

7Fallout 4

8Ronda Rousey

9Caitlyn Jenner

10American Sniper

Ellers på verdensbasis er det personligheter,krig, film og Gaming. Egentlig er jeg personlig ganske overrasket over at vi ligger ganske likt, sammenlignet med resten av verden. 

Les også, de 100 mest populære søkeord.

overrasket?



Følg meg også på;

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

 

Når du har blitt så høy på deg selv, så kvalm, at folk bare spyr av deg, når du åpner kjeften.

Hei kjære lesere.

Tenkte jeg skulle komme med et artig innlegg i dag. Ta det med en klype salt. Jeg morer meg litt i prosessen. Håper du gjør det samme. Litt morsomt i forhold til gårdsdagens innlegg. Men fyker til å sier ja takk begge deler. 

Når du tenker rikdom, så tenker du automatisk penger, gjør du ikke? Om svare er ja, så skal jeg legge ved noen eksempler, som  kanskje endrer ditt syn på saken.

Bilderesultat for kim kardashian diamantJeg hørte på radio i går at selveste Queen Bee, kim kardashian, hadde fått en enorm 60 karats diamantring av sin kjære Kanye West. Lurer på hva mer igjen det er å kjøpe? Hva med et kontinent kanskje? Bare et forslag altså. Siden alt annet allerede er brukt opp, av overraskende gaver. Nå tenker du kanskje, jaja, Maria Og hennes dobbeltmoral. Men husk at man blir klokere med åra. Håper jeg:) 

Så var det dette med familie da. Er du rik på kjærlighet og omsorg, har du en familie, barn, kjæreste, venner eller foreldre som betyr alt for deg? Eller er du bare en overfladisk idiot? Bare spør jeg siden du kanskje ikke har tenkt over det. Å, nei, du trenger ikke å ha en familie, poenget her er at du har noen som betyr noe for deg, og visa versa.

Bilderesultat for familieDen som har så mye som tre venner, er svært rik.

Ferdinand Finne

 

Er du en av de som lar seg grenseløst imponere av de menn (Sorry generaliseringen og damer, føyer jeg til) som ... års krisen og har kjøp seg Ferrari, og må kjøpe seg fake hår, du enten finner på parykkbutikken, eller fysisk planter å greier, for å dra på byen å ligge med småjentene (Eller småguttene med sleik), når kona (eller mannen) er hjemme for å ta seg av barna? Bare spør, ikke lov å bli sur, selv om du føler deg truffet. Do something about it. Dømmer deg ikke altså. 

= Med to streker under. Masse overflate damer(Eller menn), som elsker å bruke pengene dine. Å, det forholde varte, hvor lenge?

Bilderesultat for old men ferrari 

Bilderesultat for sexy menn washing ferrariEllerr er du en av de som er rik på opplevelser, reiser, erfaringer på godt og vondt, noen som er der for deg hver dag, den første du ser når du står opp, og den siste du ser når du legger deg. (Å, nei det var mobiltelefonen det, ha-ha, neida) En som du vet alltid stiller opp når du er nede, en du deler dine gleder med. De som sier at de elsker deg og at du er det beste som noen gang har skjedd dem. Er ikke dette rikdom? Det virkelige liv? Kjærlighet og forelskelse, rikdommen av følelsene. 

Bilderesultat for en du er forelsket iNår du sitter der i pengebingen din, mutters alene, fordi du har blitt verdens størst egoist og du har tråkket på uendelig antall lik som er tilbakelagt, på veien til suksess, når du har blitt så høy på deg selv, så kvalm at folk bare spyr av deg, når du åpner kjeften. Snakker stygt bak din rygg fordi du er en klyse, samme det, eller? Du er jo rik. Husk også som en læresetning å shoppe hver eneste dag og alltid ha flere Louis Vuitton og Chanel vester enn venninnene dine, slik at det alltid blir en internkonkuranse om hvem av dere som faktisk er rikest. 

Bilderesultat for Beyonce richBilderesultat for Beyonce richNår du får oppleve det største øyeblikkene som er i livet, når du finner ut at det er noe større en deg selv, som er meningen med hele din eksistens. Når du ville død for noen, fordi du elsker dem så høyt. Er ikke dette rikdom? Du har disse personene ved din side, i godt å vondt. Du står der for de å lærer de alt du kan, du jobber hardt hver eneste dag for at de skal få det beste i livet.

Bilderesultat for kjærlighet barnJeg er hvert fall jævlig rik. Å  da mener jeg ikke på penger, men på familien min. Hver eneste dag, for jeg oppleve det største i livet. Jeg får følge demmes progresjon, og utvikling av selvstendighet. I stunder som er krevende og i stunder som er berikende. Jeg har fulgt deres spor siden demmes føtter var så små at jeg kunne holde de mellom 2 fingre. Jeg er med på hele demmes reise gjennom livet. Jeg er så heldig. Jeg har 3 flotte barn jeg kan kose meg med hver eneste dag. På toppen av rikdom har jeg min fantastiske mann, som står opp hver eneste morgen og lager frokost, han kommer med kaffe til meg på sengen og kysser meg, selv om jeg har verdens dårligste ånde. Ler av glede og elsker meg like høyt selv om jeg ser når jeg ser jævlig ut eller om vi krangler så busta fyker. Ingenting er noengang et problem, fordi vi elsker hverandre så høyt. 

Er du Fake og overflate rik, eller er du rik på det virkelig livet og meningen med det hele?Jada, jeg vet at du kan være rik på begge deler, men da har du misset poenget. Ok. Da var jeg ferdig med dagens festlighet. Håper dere har fått dere en god latter på veien. 

Det er to måter å være rik på. Den ene er å ha alt man ønsker seg. Den andre er å være tilfreds med det man har.

Ukjent 

Du er ikke rik før du har noe som ikke kan kjøpes for penger.

Garth Brooks

Tilfredshet er rikdom som ikke svinner.

Hadith

 


Følg med gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria 

Jeg har studert noen av de som lykkes stort.

Hei kjære lesere.



 

Bilderesultat for coca cola flasker

Jeg ville lufte med dere noen enkle teknikker, som er gunstig suksess og markedsføring. Jeg har mange ganger tenkt hva som gjør at visse merker lykkes?

Jeg har studert noen av de som lykkes stort og prøvd å dra noen paralleller til deres suksess. Det første jeg oppdager når jeg går i dybden, er at slike aktører spiller på tilhørighets faktorer, å binne sammen folket i glede og gode stunder og inkludere alle, slik at man kan kjenne seg igjen personlig i produktene. Noe som gjør at man er en del av det hele.

Det andre som skiller stor suksess er gjenkjennelsesfaktoren. En av grunnelementene til eks Coca Cola, var designmessig at folk skulle kunne kjenne igjen flasken, selv i mørket.  I 1915, skilte Coca Cola seg ut fra alle andre flasker på den tidens marked. De tenkte innovativt, nyskapende, men samtidig også unike og spesifikke. 

Bilderesultat for hennes og mauritz pluss sizeBilderesultat for hennes og mauritz

H&M kampanjer. Når jeg så den nye reklame kampanje til merkevaren, som er sluppet for bare noen dager siden,  er grunnprinsippene akkurat det samme som i Coca Cola sine reklamer , der de spiller på tilhørighets faktorene, glede og noe alle kan ta en del av, og kjenne seg igjen i. Samtidig er merkevaren ikke forbeholdt en liten gruppe mennesker, men er veldig folkelig og biter over det meste av samfunns segmenter i henhold til konkurransedyktige priser.

IKEA har også samme grunnprinsippene som de to andre aktører nevnt over.( Enkle og definere og kjenne igjen) Det som jeg synes er imponerende og ganske underlig i grunn, er at både H&M OG IKEA, kommer unna med dårlig kvalitet på varene, fordi de er BILLIGE nok. Er man billig nok, så har ikke folk forventninger om at produktene skal vare særlig lenge, og her har vi nok en markedstrategi. De har laget melk og brød varer, der man har rask utbytting, grunnet dårlig kvalitet. Det er helt genialt. Å folk kjøper igjen og igjen. 

Bilderesultat for louis vuitton trunk

Merker som Louis Vuitton er bygget opp på en helt annen måte,(Dette indikerer et enormt klasseskille) Fra 1852 var de bygget for rikmanns folke, Trunkene, eller kistene om du vil,  var et statussymbol som felleskapet ønsket seg men ikke hadde råd til. De ble laget i små opplag for å holde forespørselen oppe.( LV og Hermes) er merker som har store opplag av de varer som de tester markedet for først. De har lange ventelister på produktene sine, noe som øker forespørselen blant denne kategorien av mennesker. 

Fashion som lykkes stort spiller på dette prinsippet, det er kun forbeholdt en liten gruppe mennesker , som vi kaller Eliten. Denne formen for markedsføring skaper meget synlig splittelse mellom rik og fattig og er en av grunnpilarene for status og overflate suksessen. Trunkene til LV er det stor etterspørsel etter selv i dag, og prisen på de som er laget mellom 1850-1890 ligger på en pris mellom 100,000-500.000 Nok.

Bilderesultat for hermes bag

Jeg kan se også at Apple bruker noe av disse prinsippene i markedsføring, de slipper et lite lass først, slik at det går fort tomt, så venter de en stund før de slipper neste lass, slik at folk skal bli desperate, å MÅ ha det. 

Bilderesultat for apple iphones

Jeg synes det er meget spennende å følge utviklingen av store aktører og de som lykkes. Er man god nok til å dra paralleller og integrerer det i egen markedsføring, montro om man selv også lykkes?

Lov å håpe.

Takk for at du leser.

Følg med gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria 

Swingers og Orgie, nåtidens seksualopplæring for barn.

Hei kjære lesere.



På vei til asker kino gleder vi oss, både jeg og min sønn på 11 år har store forventninger til kveldens film. Vi hadde sett reklamer av filmen med store postere, hengende på de enorme skyskraperne, når vi passerte West Hollywood i sommer.

Filmen har 12 år aldersgrense. Som en ekstern introduksjon ser filmen ganske så barnslig ut. Med et Cartoon7animasjons preg, stappfull av humor. Min sønn har for lengst vokst fra Cartoon/animasjon filmer, men siden det var så mye reklamering og snakk rundt akkurat denne filmen, valgte vi likevel å ta turen.

Asker kino hadde premiere den kvelden. Inn løper en gjeng med unggutter på sikkert sånn 16-17 år, ler og fniser og lager bråk i kulissene. Egentlig ble jeg ganske så irritert over støynivået, men valgte å ikke kommentere, selv om min indre stemme jobbet meg imot.  Heldig vis hadde de billetter til bakerste rad, som var et godt stykke unna.

Tilbake til filmen. Jo, jeg og min sønn satt der forventningsfulle gjennom reklamepausene. Så kom øyeblikket. Introduksjonen var latterlig pornografisk. Egentlig fikk jeg sjokk for å være ærlig, sjokket gikk over til en følelse av å være pinlig berørt. Ikke for meg selv, men for sønnen min som satt der på venstre side, med store øyne over hva som ble sagt.

Bilderesultat for sausage party grov

Er det slik opplæring som skal erstatter blomsten og bien? Å lære barn at det er helt normalt med swingers og orgier?

Jeg hadde kjøpt meg kjærlighet på pinne. Dette gjør jeg innimellom på kino, grunnen for det er enkel, egentlig spiser jeg ikke godis, men en kjærlighet varer lenger. Storyen med denne er egentlig ennå mer skremmende. På min høyre side sitter 2 små gutter. Med små mener jeg, Ja, rundt sånn 9-10 år. Den ene ser på meg å sier ?Halla, hvordan går det? Bra, svarer jeg, de ser på hverandre og fniser? Jeg blir sittende der å fortsetter å suge på kjærligheten min. De fortsetter å le. Sønnen min sitter å rister på hode en stund før det går opp for meg HVA de faktisk ler av. Nå har den seksuelle forvrengningen gått for langt. Her ble jeg faktisk pinlig berørt, og skammet meg over hva som faktisk var tilfelle i situasjonen.

Gjennom 1 time og 29 minutter satt jeg der og ble mer og mer overasket over innholdet. Hadde dette vært en film med virkelige mennesker så kunne du lagt den rett inn på pornohyllene som en toppselger. Er det rart, når en av hovedkarakterene er vaginavask?

Jeg er ikke en av de foreldrene som er prippende eller særlig nøye, når det gjelder å være åpen rundt seksualitet, men jeg må innrømme at jeg satt vanne i halsen et par ganger underveis.

Etterfølgende, hadde jeg mistet både munn og mæle, og vet i grunn ikke hva jeg skal si, når lyse går på og folk begynner å bevege seg ut av salen. Jeg ser på min sønn og sier. Jaja, hvor mange Pokémon har du samlet i dag? For å ta belastningen av situasjonen. Så går vi ut sammen og snakker ikke mer om tema.

Hva synes dere om dette? Mener dere at det er ok at barn ned i 12 års alderen erfarer seksualitet, via en fiktiv og urealistisk Cartoon7animasjons film? Swingers og Orgie, nåtidens seksualopplæring for barn, kombinert med grov banning, for meg så setter ikke denne filmen akkurat oscar stjerne for tekkelig innhold. 

På traileren kommer det dårlig frem hva det egentlige innhold formidler.

Takk for at du leser.

Følg med gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria 

Du kunne like gjerne solgt narkotika via bloggen.

Hei kjære lesere.



Det første som møter meg når jeg åpner dagens avisen er et stort reklamebilag frontet på toppen av Norges mest leste avis på nett. Reklamen er Gulljackpot i lyntoto. Videre skråler jeg nedover avisen og finner to direkte annonser til fra Norsk Tipping.



gårsdagens oppslag i Nettavisen, der jeg reklamerer for det utenlandske spillselskapet Vera&John. Etter gårsdagens avisskriverier, ventet jeg på telefon fra lotteritilsynet, noe som aldri kom. I dag fikk jeg en kortfattet mail, om at jeg måtte sette meg inn i Norske spilleregler. 


 

Jeg svarte med dette:

Hei.

Kan du forklare meg hva jeg har gjort galt?

Vi spiller med lekepenger, og dette er en temafest. Jeg inviterer gjerne til debatt om dere ønsker. På Nettavisen i dag reklamerer norsk tipping på topp i annonsefeltet, men det skal bli en stor sak at jeg har et hyggelig arrangement for mine venner, bekjente og kunder? Jeg mener ikke være vanskelig , men vil bare ha en god avklaring på dette monopolet,  og tema er meget aktuelt .

 Hører fra deg.

Mailen tilbake var litt mer konkret fra Lotteritilsynet, det står skrevet, at man ikke måtte nevne eller oppfordre til utenlandske spillselskaper, eller direktere publikum inn på spillplattformer.

Jeg sendte da igjen at jeg ønsket debatt på dette aktuelle tema. 

Folke har talt:

Av undersøkelsen Nettavisen førte i går lyder som følger: Bør regjeringen bane vei for utenlandske spillselskaper i Norge

46%

 17%

 36%

Dobbelmoralister.

For meg passer dette utrykket perfekt, Den Norske Stat, sier, "Du skal gjøre som jeg sier, og ikke som jeg gjør" Alle vet at dette utrykket ikke fungerer i praksis. At det er enkelt individer som blir svertet og beskyldt for å gjøre folk til spillegale, fordi man stiller staten i konkurranse kan neppe være lukrativt for Ola og Kari? Norsk tipping er da ikke mer folkelig og regulerbar, når det gjelder spilleavhengighet, en andre konkurrerende spillselskaper? Om det er tilfelle, burde Norsk Tipping redegjøre for hvorfor? At Norsk Tipping skjuler seg bak, at man gir noe tilbake til grasrota, så betyr det vel strengt talt, at man slakter deg for 90% og gir 10%. tilbake? Om de andre spillselskapene hadde hatt samme struktur, hadde det i tilfellet stilt seg annerledes? 

Monopolet herjer i alle ledd. Dette er en del av den statlige prosessen. Den regjeringen vi har stemt frem for å styre samfunnet. Staten stiller seg ikke åpne for konkurranse eller vekst som skal være lukrativ for felleskapet. Dette gjelder da selvfølgelig ikke bare spillselskaper men også, 70 andre selskaper.

Det hele startet forøvrig med en sint leser som har fulgt meg en stund på bloggen, intensjonen var vel å svarte meg? Til daglig å lete etter feil eller mangler. Du kunne like gjerne solgt narkotika via bloggen, var siste melding. Sitat anonym......

Hva tenker dere om saken?

Takk for at du leser.

Følg med gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria 

 

Er det bare mørkhudede som kan rope ordet rasisme, når de blir dømt på bakgrunn av hudfarge?

Hei kjære lesere.

Jeg mottar mye rare kommentarer og tilbakemeldinger. Men nå har begeret mitt rent over. Er det bare mørkhudede som kan rope ordet rasisme, når de blir dømt på bakgrunn av hudfarge?

Jeg skal legge ved definisjonen av utrykket: 

Rasisme er å rettferdiggjøre at man forskjellsbehandler noen eller hele grupper fordi de har en annen hudfarge, kommer fra et annet land eller har en annen etniske opprinnelse. Av og til kan den være vanskelig å se hverdagsrasismen.

Jeg mottok denne meldingen i går, den lå synlig på min blogg i flere timer til jeg oppdaget den, jeg valgte å fjerne kommentaren fra veggen min, siden jeg synes den var såpass støtende:

Folk dør som hunder...og hvem sin historie får vi høre om..

Denne hvite blonde fitta her..

CAN YOU BEALIVE THAT SHIIIT?!?!?!

er det rart hele jorda hater WHITE PEOPLE! ( Teksten er kopiert rett fra avsender)

Egentlig blir jeg bare oppgitt og lei meg. Hadde jeg sakt til noen, den svarte fitta der, og er det rart at hele jorda hater svarte folk, hadde det stilt seg annerledes? 

For det første skal jeg da ikke få ytre mine meninger, fordi jeg ikke skriver om all verdens elendighet?

For det andre kan jeg ikke ytre mine meninger fordi jeg er hvit og blond?

Jeg synes ikke vi skal akseptere slik språkbruk. Det er ikke dette vi ønsker å forholde oss til i vårt fredelige samfunn, er det vel? Om noen har så sterke fordommer mot hvite mennesker, så tenker jeg logisk sett at dette menneske er en fare for samfunnet generelt. 

Hva tenker dere om saken?



Takk for at du leser.

Følg med gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria 

 

 

 

 

Kjære ADHD, jeg elsker deg.

Hei kjære lesere.



Du undres muligens over min overskrift. Jeg skal underbygge min påstand. ADHD eller, Attention Deficit Hyperactivity Disorder (oppmerksomshets- og hyperaktivitets forstyrrelse) om du vil.

For meg og veldig mange andre, har muligens, energien i-form av rastløs aktivitet, både irritert og preget de rundt deg på mange plan. Lærerne river av seg håret og kaller deg en idiot. Foreldrene dine får høre at du er ukonsentrert og mindre begavet. Ja, i det fulle og det hele, et uromoment. Du får ikke med deg alt som du kanskje burde alltid. Men hva så? I barnas år er du kanskje en abnormal, men i voksen alder har du uendelige fortinn. 

Du er ikke den beste til å skrive kanskje, eller har ikke tålmodighet til å lese. Men drit i det, du har noe som veldig få har, du er begavet.

Storhet ble ikke skapt, av å vake i komfortsonen. 

De fleste av de jeg kjenner er faktisk som meg selv. Over aktive, har 1000 baller i luften, ideene spruter, selv om ikke alle ideene er like gode sådan, eller gjennomførbare. Men handlingskraften er enorm. Drivet, framdriften og kreativiteten ekspanderer i rekordfart. Du er en evig optimist. Positiv er du også. Faller du reiser du deg fort opp igjen. Du er kanskje litt mye for andre, Men av en eller annen snodig grunn, er det vanskelig å ikke like deg. Du er jo bare en positiv klossmajor. Man har gründeren (idéskaperen) og realisereren (den handlekraftige)

Impulsivitet er det ikke manko på, samtidig roter du deg bort i mye rart, og tråkker stadig feil. Men nysgjerrighet skaper erfaring, selv om du stikker deg til stadighet på tornebusken. Du tenker ikke alltid så kritisk som du burde. Ikke fordi du er en idiot, men fordi pessimisme ikke ligger latent for deg.

"Kvalitetskontrollen er ute av dekning, eller er utilgjengelig for øyeblikket. Vennligst prøv igjen senere"

Man kan i korte trekk si, at om man sparker en ball ut i veien og løper etter, ser man seg verken om til høyre eller venstre. Jeg kan beviselig si, at skaperne med disse syndrom lykkes stort. Om man ikke blir truffet av en bil i forbifarten, vel å merke. 

De mest berømte har nettopp denne diagnosen, her er fakta:

Grate minds think alike.

Charlie Chaplin, Winston Churchill, Jim Carrey, Justin Timberlake, Salvador Dali, Thomas Alva Edison, Albert Einstein, Harry Houdini, Michael Phelps, Pablo Picasso, Brødrene Wright, Leonardo da Vinci, for å nevne noen, resten av listen finner du her.

Vi blir syke av nåtiden. Kampen mot retningslinjer er enormt krevede for kreative sjeler. Man drukner i den urbaniserte virkelighet. Skapelsen av likhetssamfunn, er ødeleggende for skaperevnene. Vi kloner struktur som er lukrativ for dronningen (den statlige instans) Selv om denne kultur er i ferd meg å gå rett i dass også.

Man klarer og bruke opp og sløse unødig, på infrastuktur vi egentlig ikke trenger, suge befolkningen tom. Ikke bare for hjernemasse, men for levbare midler.

Så hva er planen nå kjære stat? Nå som vi går i minus, og fondet er tomt? 

Burde man ikke se verdien av disse ADHD skapningene snart? De som løper ut, og gjør slik at verden går fremover? Sparepærene virker kanskje lenger, men de lyser ikke særlig bra. Ikke ta livet av fremtiden. Ikke lam de, ikke døm de. Jeg har en sterk følelse av at kombinasjonen av sosialt press, A4 mentaliteten, bokspresset, gjør folk syke.

Storhet finnes i de som tenker ulikt. De som tørr å satse. De som ikke er så opptatt av likheten. De tenker helhet på sin egen måte, de er tilstede i sin egen verden. De uredde.

Kjære ADHD, jeg elsker deg.

Its hard to be different, but its also beautiful.

Følg med gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria 


 

 

 

Jeg tisset på meg i ren protest, for å la være.

 Hei kjære lesere.

 

Når jeg var barn, så gikk vi ofte skogturer i helgene. Jeg husker jeg hatet disse skogsturene med mamma, men dog var vi tilstede, mellom de enorme gran og furutrærne. Turene var ofte lange, og det hendte til tider også at jeg tisset på meg i ren protest, for å la være. Disse morsomme minnene, jeg kjenner jeg trekker på smilebåndet når jeg tenker tilbake. Mange turer ferdet jeg alene, bare for meg selv. Jeg elsket å være alene. Jeg løp ofte og laget meg mønstre, mellom røtter, som vokste over bakken, de som var så gamle at nettverket måtte finne nye ruter for å overleve, de hadde funnet tilpassingen, av sin fremtid.

Fremtiden.

Fremtiden er skremmende. 

Med skremmende mener jeg det teknologiske aspekt. Vi har byttet ut vår bestevenn, vår kjæreste, muligens også våre barn. 

Jeg pantet flasker. Formålet var å kjøpe MR.Freeze is. Gud, som jeg savner de isene, smaken og følelsen. På fotballstadion på Rolvsøy, var det drøssevis av flasker. Det var førstemann til mølla. Det var flere en meg som viste at dette var gullarena for innsamling. Jeg husker så godt de gode minnene. Vi var i maisåkerene på maisslang. Vi ble ofte tatt på fersken. Adrenalinrushet var tilfredsstillende, og et stort utbytte av rampestrekene. Vi kjøpte egg fra de lokale bøndene for å lage eggedosis, jeg kjenner fortsatt smaken, av knasende sukker. Herlig var det. Vi hadde basarer for å redde verden. Ja, vi trodde den gang at om vi samlet inn noen kroner, så ble verden til et bedre sted. Vi var skånet for virkeligheten på mange måter. Vi var bare barn. Uten bekymring, tilstede der å da. 

Min kjære bestevenn. Du gir meg alt jeg trenger. Du er tilstede når jeg er nedfor, du er der når jeg er glad. Jeg kan dele alt med deg. Du gir meg svar når jeg er rådløs. Min kjære mobiltelefon.

Sommer-ene på Oksrødkilen. Bryggene som var av falleferdig konstruksjon, med planker du fikk flis av å gå på. Du skulle kanskje tro det var sibirsk lerk, som hadde grånet, av fargen å bedømme, men sannheten er at de bare var el gamle. Der lå vi på magen å fisket krabber. Jeg var krabbeekspert og hadde opplæring i kjønn, og forskjellen mellom de ulike artene. Fascinasjonen fra de andre barna var stor. Jeg var en ivrig rekefisker også. Jeg viste hvor blåskjellene vokste i klaser og hvor måkene hadde redene sine. Vi var tilstede i naturen, vi var en del av den.

Jeg ser over til høyre, på mine vakre 2 jenter, de sitter med ansiktet nede i hver sin i-pod. Jeg kjenner at det er feil, men orker ikke ta kampen.

Vi var ofte på bøllerunder, på epleslang i eplehagene. Vi var høyt oppe, noen ganger var vi på låvetaket, noen ganger på høyloftet. Jeg fikk kjeft når jeg var der. De sa det var farlig, jaja, farlig. Det hadde jeg hørt så mange ganger at det brydde meg lite. Ulv,ulv.ulv, du liksom. Jeg ville lære og utforske. Kjenne etter, ja, på godt og vondt. at jeg fikk en spiker gjennom foten av egen erfaring, det var bedre en at jeg ikke hadde erfaring i det fulle og det hele. Selv om det var jævlig vondt. Jeg husker lillesøsteren spiste maling og måtte på sykehuset. Jeg unders over hvordan et barn finner maling godt å spise egentlig? Men det gjorde hun altså. Du skjønner kanskje hvor jeg vil? Det var ingen som våket over oss, for å si det mildt.

Jeg drukner i vår fiktive verden , over redigert og urealistisk.

Smerten var ekte den gang. Lærdommen var av erfaring og ikke Google. Vi gikk i ulike klær, vi spiste forskjellig mat. Lukten var annerledes fra hus til hus. Du husker kanskje om du er gammel nok, at vi hadde ikke rengjøringsprodukter og vaskemidler med 100 forskjellige lukter den gangen. Det gjenspeilet ulikhetene og sannheten. Forskjellen mellom foreldrene var enorm. De behandlet ikke barna som så skjøre porselensdukker. Vi gikk til skolen, det kan du banne på. om jeg hadde spurt om noen kunne kjøre meg, hadde jeg fått høre at jeg var lat og udugelig. Ikke var det en voksen som fulgte oss heller, selv om veien var lang og ganske så farlig, over togskinner og bilveier. 

Hvem er du, der du sitter hjemme bak pc-en? Er du deg selv? Eller har du mistet grepet om virkelighet? Robotisert og fjernstyrt.

Fjernstyrt, haha, nå kom jeg på at det het fjernsynet den gangen. Jeg var en av de eksperimentelle, ikke i form av hva jeg så på, men hva jeg gjorde. Jeg var en realiserer, altså, god til å ta sakene i egne hender. Jeg klarte fint og rive ned en lysekrone og en tv på 50 kg, null stress Jeg husker også at jeg i en alder av 4 år, hadde tatt hele frimerkesamlingen til mamma og pappa for å selg til hele nabolaget, formålet var å tjene noen penger til julegaver til fattige barn. Det falt ikke i god jord. Der jeg hadde ødelagt en frimerkesamling til flere 100.000 kr. Men tanken var god da.

Når vi skal henge hos venner i dag, er det ikke for å være tilstede, men for å sitte med trynet nedi mobiltelefonen.

Verden endrer seg. Innesluttet sitter jeg å undres hva nettopp jeg kan gjøre for å bremse utviklingen av teknologi avhengighet?Den skremmer meg for å være oppriktig. De pedagogiske sier, "Du må sette regler for barna"  Joda, det skal jeg klare, men hvem skal sette regler for meg? og deg?



Erfaringen av livet, kan ikke Googles. Følelsen av livet ,kan ikke Googles. Tilstedeværelsen, kan ikke Googles.

Følg med gjerne på

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria 

 

 

 

 

 

 

Den effektive delings-mentaliteten på Facebook.

Hei kjære lesere.



Jeg blir mer og mer imponert over Facebook, ikke bare som et sosialt medium, men at det gir ubegrensede muligheter som en markedsplass på samme størrelse, eller kanskje enda større en Finn.no.

Jeg har gjort noen tester i form av delingsmentalitet. Jeg har et relativt stort nettverk på facebook med 5000 venner og 6000 som følger meg, sammenlagt oppå dette. Det betyr at jeg når 11.000 mennesker som ser min profil daglig. Nå har mine venner  også egne venner, som er et snitt på 500(sist jeg sjekket statistikken) per venn som deler, så dette fungere litt som en pyramide , og har en eskalerende effekt på delingskulturen.

Jeg som privatperson og offentlig person er to forskjellige ting. Dog min private profil er synlig for det offentlige, er det stor forskjell på engasjementet av type innlegg som blir delt. Jeg ser om jeg henvender meg som en privatperson, så er delingsmentaliteten 100 ganger sterkere en om jeg reklamerer som en offentlig person, derav om jeg reklamerer for reklame som jeg får betalt for. 

Jeg ser hva som trigger mennesker. Personlig dialog med god oppfølging og takknemmelighet, er det som setter fart på delinger. At folk føler at de får noe igjen er også et stort pluss. At man føler man er en del av (Tilhørighet) hjelper mye. Jeg setter uendelig pris på all den hjelp jeg får via denne kanalen, og setter utrolig stor pris på å ha positive mennesker rundt meg, som har en hjelpende mentalitet. Dette vokser ikke på trær. Bare så det er sakt.

Som kommersielt (Bedriftslag) ser jeg har liten effekt, der man bruker såkalte Influensers (Trendsettere) til å dele. Det som selger er om en trendsetter, personlig forteller om produktet, uten å fremvise det som et reklame innlegg. Med personlige erfaringer og henvisning til hva og hvorfor det virker (Troverdighet) Ser jeg at det setter fart på delingsmentaliteten . Man må også fremlegge det som et innlegg, som handler om å formidle med hensikt til hjelp andre, kontra noe som kanskje fungere bare for meg. 

Eksempler på SALGS innlegg som er av personlig karakter: Disse tilhører meg privat. Hei. Jeg velger å leie ut huset mitt i avvente av salg . Kortid eller langtidsleie kan vurderes. Setter uendelig pris på at dere deler;) send meg pm om interesse. Høy prisklasse😊

BAKKEMEREN GÅRD I LIER - Herskapelig eiendom med gjennomgående meget høy standard.

Eiendommens bebyggelse består av to bolighus, en garasje, låve og stall. Hovedhuset er oppført i 2002 og totalt ombygget og påbygget i 2010/2011. Det fremstår som?

M.FINN.NO

LikerVis flere reaksjoner 400 Du, Karianne Lerstad Dannemark, Lisa Dahl Nissen-Lie og 397 andre 243 delinge

Please del🙏 Selger mine herlige ulldotter grunnet flytting😊

Ferdig etablert flokk med Alpakka selges!

En flokk på 12 Alpakka selges samlet. Det er muligheter for å dele flokken i 2, derav hopper samlet og vallakker og hingster samlet. Flokken er vant med å gå sammen og trives godt i lag. Flokken består av 5 hopper, derav 3 er drektige og har termin i November 2016, de andre 2 hoppene er klare til pa...

M.FINN.NO

LikerVis flere reaksjoner 125 Du, Nils Otto Lillegrein, Geir Rosenvinge Ørbeck og 122 andre 178 delinger Dette innlegge solgte iløpet av 24 timer. 

Jeg har også benyttet meg av Facebook, med mange andre personlige salgsInnlegg, blant annet på privat landsted , som ble solgt off the record. Slik kan man unngå å bruke masse penger på annonseringer, både i aviser og på finn.no 

Bare noen tips og råd fra meg. Bare å spørre om noe er uklart.

Lik gjerne min facebookside

Følg meg på snapchat: prettysmooth

Maria 

Nå blir jeg avholds.

Hei kjære lesere.

Jeg skriver dette her, slik at jeg får presse på meg fra å avstå. Nå SKAL jeg bli avholds.




Jeg har lenge tenk på å bli helt avholds. Jeg har forsøkt et par ganger til og med. Men nå mener jeg det virkelig. Det er ikke verdt ettervirkningen. Jeg har lenge kost meg med alkoholen for å slappe av og koble ut, men nå er det GAME OVER. 

Når jeg tar mange herrens dager for å komme seg tilbake i gjenge, så er det ikke verdt det lenger. 

Min mann drikker ikke en dråpe, å jeg ser jo at det virkelig går an å ha det like gøy uten. Alt sitter i hode. Det handler om innstillingen til livet, gjør det ikke? Det å være tilstede her og nå. Man går glipp av øyeblikkene fordi man er hang over, det fantastiske verdifulle øyeblikkene som bare forsvinner, fordi man ikke er med, er det verdt det? Smerten og hodepinen, kroppens protest når det hele er over, er det verdt det? Følelsene som du ikke har kontroll på dagen derpå, er det verdt det? Fylleangsten for hva du sa og hva du gjorde, er det verdt det? All kranglingen som medfører, er det verdt det? Ting du var med på fordi du var påvirket, fordi det virket som en god ide der og da, ting som du aldri ville ha gjort i edru tilstand, er det verdt det?

Nei, for meg er det ikke verdt det lenger. 

Jeg sitter på en rekke verdier som ikke styrker mitt alkoholkonsum. Som har vært alt for høyt, mener jeg selv. 

Jeg ser på alle de positive tingene jeg får om jeg slutter å drikke.

Jeg skal glede meg over fordelen med at jeg yter bedre på trening og at kostholdet og helsen blir bedre.

Jeg får mer energi, vitalitet, styrke, glede, tilstedeværelse. Kjærligheten til livet. Øyeblikkene som betyr noe ,er noe man bare opplever edru, er det ikke? Det er vel ikke slik at man setter pris på de øyeblikkene dagen derpå, som oppstår i fylla? Er det vel? Man kan si det var gøy muligens, men husker man egentlig hva som foregikk? Jeg bare spør. De svarte hullene er mange, hvertfall for meg. Det skammer jeg meg over hver eneste gang.

Jeg skammer meg også over egoismen med å ikke stoppe når jeg burde. Jeg skammer meg over de øyeblikkene, der jeg må drikke meg til mot for å være en del av det som skjer.

Men det jeg skammer meg alle mest over er det at våre barn blir flasket opp på at alkoholen er en ting som følger naturlig med maten. Jeg fikk en uttalelse fra min datter på 4  år for en stund tilbake, der hun sa at hun gledet seg til å bli voksen, for da kunne hun drikke champange. Så da skjønner man at man ikke lenger er det beste forbilde. Noe jeg må gjøre noe med øyeblikkelig. 

Så får vi se om jeg er så sterk som jeg selv påstår. Nå har jeg sakt det, så nå må jeg, heldigvis. 

Det er slutt på giften. Nå skal det være 100% fokus på tilstedeværelse med familie.



Maria

 

 

 

 

Enkelt individet = samfunnets tapere?

Hei kjære lesere.



Kampen om individualismen. Individets frie utfoldelse av evner og verdier, er i ferd med å bli tillagt våre historiebøker. Er det noen som tørr lenger? Er det noen som orker? Er det noen som har mot nok til å stå i egen kraft?

Enkelt individet= samfunnets tapere?

Naken og ekte.

Det har vært en kamp for meg lenge. Å beviselig stå for mine verdier og gå mine egne veier. Jeg er ikke bare en som sitter på ræva og drømmer, jeg er en skaper og en realiserer. Veksten er min sti. Mangfoldet av sammensettingen skaper meg selv, som en helt unik brikke. Akkurat som den skaper deg. Sammenligningen mellom mennesker, skaper misunnelse og hat. Hvorfor vil du være noe du ikke er? Hvorfor lik? 

Jeg har lenge undrets over mobbekulturen. Om man ser på dyrene, så elimineres de som faller på utsiden av flokken. De som skiller seg ut, er skadede eller utgjør en trussel for felleskapet. Kanskje ikke menneskene er så forskjellig fra disse primitive individene allikevel? Et grunninstinkt? Man skulle jo, forvente og tro, at den mentale delen av vår rase burde kunne sortere ut dette? 

Mentaltselvdestruktive.

Vi er den utviklede, men mest selvdestruktive av alle raser. Vi har vel skapt noe vi ikke har kontroll over selv lenger? Muligens er det vel for sent å snu? Tilvenningsprosessen har vært for lang. Vi er allerede vane med , den elendighet som innhenter oss til daglig. Voldtekter, krig, ødeleggelse, salg av medmennesker. Dette er vanlig! Vi tråkker på oss selv, vi har ikke lenger en moral. Nestekjærlighet er en bivirkning av at du helt uselvisk frigir ditt eget behov eller lyst til fordel for andre.

Hvor mange av dere gjør det?  I misunnelsens navn er vi individualister, vi unner ingen mer en seg selv? Ubehaget rundt sammenligningen er selvdestruktivt.

Hvordan snurrer man sammen trådene? Jeg blir forvirret av hva jeg selv skriver for å være helt ærlig. For det henger ikke sammen. Hva er det vi egentlig driver med?

Vi skal være like? Men vil likevel ha mer? Er det fysisk likhet vi bestreber? Den som holder deg som en del av flokken, for å ikke bli skadeskutt eller utstøtt? Jo, de andre artene er jo slik. Man ser ikke forskjell. Hvorfor er vi da så forskjellige fra de andre, i vår art? Det er mye som ikke henger på greip. Det er kanskje spredningen og tilpassingen som er årsaken? Det at vi har vært grådige og bitt over for mye? Overtatt jorden fra alle vinkler, selv om vi i en naturlig tilstand ikke er levedyktige i visse geografiske områder? Påtrengt?  

Jeg kan ikke påstå at jeg ble så mye klokere selv av dette innlegget. Men kanskje noen der ute har noe fornuftig å tilføye min forundring?

Blir man drept av samfunnet om man står utenfor og i seg selv? Hva med stagnasjonen av videre vekst? 

Husk: Du er ikke bare den du er i øyeblikket, du er også en sammensetting av alle de du har vært.

 

Maria 

Jeg er en feiging, er jeg ikke? Jeg klarer ikke forholde meg til meg selv?

Det er underlig i grunn. Innsikt, utsikt?

Selvet, eller ego, jeg misliker sterkt å se meg selv. Jeg undres over hvorfor ordene føles så riktig når jeg sier de, å så feil, når jeg ser jeg sier de? Jeg tror egentlig ikke det er ordene jeg misliker heller? For på radio er det OK. Problemet oppstår når jeg ser meg selv si de. I-form av et video kamera, en Snapshat eller på TV.

 Jeg har forsøkt å like meg selv lenge. Meget lenge, uten særlig hell. Når jeg ser meg selv i 3 person ønsker jeg ikke annet en å gjemme meg, flykte, eller bedøve meg selv. Slik kan jeg undertrykke og glemme.

Jeg er en feiging, er jeg ikke? Jeg klarer ikke forholde meg til meg selv? Hva er problemet? Har jeg tråkket på meg selv? Forvridd verdiene mine?

 Jeg må tilgi. Paradokset. Selvmotsigelsen! Jeg vet det er helhetlig . Meg som et menneske, alle har det slik. Det er ingen som velger, alle må leve. På en eller annen måte. Valget er bare hvordan.

Jeg er rotløs. En individualist av en annen dimensjon . Jo, jeg kan si ego også?. Men ego skader egoet , så ergo ingen god løsning, om du skjønner.

Individualist? Hvorfor? Jo, det er enkelt, det var svikene Min egen beskyttelses barriere på det emosjonelle plan. Jeg har fortalt meg selv en million ganger at jeg ikke liker ting jeg liker, nektet av å innrømme har gjort meg til en kynisk person, uten tilhørighet. Alle trenger å være en del av. Alle trenger å bli elsket, bare følelsen av å være av verdi. Det begynt for mange herrens år siden. Denne følelsen av å være identitetsløs, å være et produkt av. Det føles ikke menneskelig å være et biprodukt. ?Faen. Hvorfor er det så vanskelig da? Kan man ikke bare lage seg en identitet? Det burde vært mulig. Men mine tøyler sitter så stramt. De har gnagd seg inn i margen min. Inn i beina. De sitter liksom for dypt til at jeg klarer å nå hakkene og spenne de opp. Bare befri meg selv, fra det helvete som holder meg tilbake , slikt som et hvitt ark, føler jeg meg, helt uten verdi, helt uten noe som helst innhold. Man kan angre. Jeg har angret masse. Jeg angrer alltid på de dårlige valg jeg har tatt. Men til ingen nytte. Man må endres for å skifte valg. Men du vet som meg, det første skrittet ut av seg selv, i en annen retning er et helvete. Å tråkke ut i det gjengrodde, kontra å følge den nylagde stien er ulogisk. Hvordan oppnår jeg frihet fra mitt indre? Min største fiende er det mentale. Det mentale er andre lag. Første lage er det fysiske, det vi ser, dømmer etter og generaliserer. Det laget som styrer hovedlyste av selvdestruksjon, jaget etter det perfekte. Logikken har spist opp den positive 3 linje (Min emosjonelle del) og overdøvet 4 linje ( Min sjel). På bunnen står bare sviket av seg selv, med knekket rygg. Jeg ønsker å slippe fri. Tøylene er stramme. Det brenner. Jeg er rastløs. Jeg vil bedøve meg. Bare løpe. Rømme ut på den behagelige stien igjen. Den stien som holder meg fengslet. Jeg er lobotomert av min mentale logikk. Skadeforebyggende , redd og feig. Jeg undres over funksjonaliteten? At man ikke kortslutter. 

Jeg bruker 18 i skriftstørrelse. Jo, det er bare dette med aksepten av tiden. Livet har en begynnelse og en slutt. Begynner å bli gammel:) 

Det var slik det begynte, det var sånn jeg var. Den gangen!

Vanligvis valgte jeg å rømme, som du sikkert har forstått. Jeg var med på maskeradedansen i mange år. Nikket og bukket. Smilte fra ører til øre. Så stram var jeg i masken at jeg måtte massere opp smilemusklene på kvelden.

Så nei, jeg var ikke en kynisk person utad. I hvert fall tror jeg ikke det selv. Arrogant har jeg hørt folk har kaldt meg bak min rygg. Men, det var vel av de få som ikke fikk et smil. Døm meg ikke, jeg prøvde, tro meg.  Vel, den avstengte grunnmuren herjet innad slik pirater herjer på den åpne hav. Tok liv av alt av velvilje, empati, kjærlighet og godtet. De fengslet følelsene mine. Piratene var min forsvarsmekanisme, og en eksellent en sådan.

Jeg tenker mange ganger på mitt liv som en kortfilm. Jeg husker ikke stort? Jeg underes over hvorfor? Jeg tror bare hjernen min har blitt mester på å eliminere fortidsminner. Det er nok en vaktbikkje, den som står under dekk, bak piratene, sånn i tilfelle noen skulle slippe igjennom. Dog er den i bånd og til tider, og noen ganger under kontroll.

Men hvordan ble det slik? Hva hendte? Det orker jeg egentlig ikke spekulere i fortiden, for fortid er fortid og fremtid er fremtid. Jeg kan ikke endre det som har vært, men jeg kan bestemme hvordan det vil bli, hva jeg vil bli og hvordan jeg blir den beste av meg selv. 

Jeg forsøker å leve i nuet, altså her og nå. Fremtiden bruker jeg stort sett når det gjelder målsettinger. Å tro meg, om man tar tak i seg selv går det over. Man må bare ta første skrittet, ut i det gjengrodde. Det er den som baner nye veier i det nevrologiske. 

Jeg er sterk, jeg er sta og det var nettopp dette, som gjorde at jeg vokse uendelig mye som menneske, i riktig retning.

 

Man må bare bestemme seg. I know its hard- Men du vil føle deg 100 ganger bedre når det er over. 



Maria 

 

 

 

Blir du syk av sjalusi med å sammenligne deg med dine idealer? Kloning Problematikken.

Hei kjære lesere.

Tenker dette tema er i vinden nå. Hvor vi lever i likhets boblen vår. Kloning Problematikken.



Blir du syk av dine motivatorer? Når jeg sier motivatorer så kategoriserer jeg det ,med de du gjerne vil leve opp til eller sammenligner deg med. Mange unge og sikkert også voksene sliter med dette problemet. Motivatoren eller målet har blitt et mareritt og du går i et negativt spor av dårlig selvfølelse du ikke klarer å komme deg ut av.

Hva skjer når du åpner Instagram eller Snapchat kontoen din på morgenen? Blir du i bedre humør og motivert av det du ser? Eller blir du deppa og negativ? Dette er viktige spørsmål. For å unngå unødig sammenligning og et samfunn der alle ser like ut, kler seg likt, spiser likt, ser like ut fysisk, så må det jobbes på innsiden.

Jeg selv merket min egen trigger altfor sent når det gjelder urealistisk jag etter rollemodeller. Unikheten min holdt simpelthen til å forsvinne mellom fingrene mine. Forkurset ble overdøvet av ekstern påvirkning og ekstern måloppnåelse. Jeg gravde meg dypere og dypere ned, før jeg skjønte hva som trigget det som gjorde min selvfølelse dårligere. Det var bildene jeg så. Bilde av de perfekte kroppene, de perfekte ansiktene, det perfekte i mente. Jeg holdt spelten på å bli gal. Selvsentrert ble jeg også. Kvalmt er der ikke?

Jo, vi er selvsentrerte. Vi vet ikke bedre, eller de som vet bedre, ser også lønnsomhetsgraden og bieffekten. Samfunnet har forment oss slik, for å nå lengst mulig, må man se best mulig ut. Du rister kanskje på hode. Men dette er sannheten.

Perfeksjonismen av fysiske fokus gjør deg syk. Du er unik, skap akkurat som du skal være. En perfekt utgave av deg selv.

Do you remember who you were before society told you who to be?

Hvordan løse problemet?

Jo, det skal jeg fortelle dere. Jeg laget meg en strategi. Det er enkelt. Ikke utsett deg selv visuelt eller følelsesmessig, for de inntrykk som gjør deg nedstemt. Ser du ikke, føler du ikke, blir du ikke påvirket. Jeg eliminerte ut alt av kroppsfokus, fashion bilder, sminke sider, hår sider, negl sider osv. osv. Jeg erstattet dette med positive quotes, natursider, mat sider, kunst sider, dyre sider. Å vet du hva. Usikkerheten forsvant. Det var ikke lenger et behov for sammenligning. Verden var snudd opp ned. Istedenfor å være nedstemt har jeg blitt fasinert og motivert på et helt annet plan.

Jeg har lært dette på den harde måten, du fortelle enten hvor du står og hvem du er, og tar konsekvensene  av det. Eller du sier ingenting og gjør ingenting, slik at  konsekvensene kan ta knekke på deg selv istedenfor.

 

Stor i ord liten på jord, thats me. 

Maria 

Dobbelt moralisme?

Hei kjære lesere.

Beklager stillhet fra min side. Det har vært mye I det siste. Mye personlig og mye jobb.

Men nå er jeg tilbake.



Jeg hadde lyst til å snakke om det Norske dobbelmoralismen. Egentlig misliker jeg sterkt den Norske mentaliteten. Jeg trodde lenge det var menneskene jeg mislikte, men etter noen runder I meg selv, kom forståelsen om at Nordmenn simpelten er et produkt av systemet. Et system som danner dobbelmoralister,

Senario: Vi skal hjelpe flyktninger, Så lenge det ikke rammer en selv. Fint om man ikke bygger asylmottak for nærme ditt eget hjem? Eller er du en av de som gjerne vil la de flytte inn hjemme. Eller la din datter date en flykning? Jeg bare spør jeg, I nysgjerrighet.

Senario: rike folk er kyniske og arrogante. Generalisering I kategori, penger = Kynisme, arroganse. Men om du vant I lotto selv. Jeg mener om du selv hadde blitt rik, ville du selv blitt slik? Er det noe man blir? Eller er det en bieffekt av penger som former vedkommende?

Senario: Medmenneske, er du en av de som stopper å gir penger til de stakkarene som lever I gatene gjennom vinteren? Eller synes du de er jævlig irriterende? De som sitter der I veien og tigger, slik at du føler deg ubekvem når du går forbi? Jeg bare spør altså.

Senario: Jobb, smiler du og gir etter for alt sjefen sier for å ikke skape problemer? Uansett hvor lite verdsatt du føler deg så fortsetter du å slikke den ræva fordi du er redd for konsekvensene?

Senario: Ute på byen. Du er ute og partneren er på tur, du blir lagt an på av den fineste personen I rommet, hva gjør du. Takker du pent nei? Eller forsikrer du deg om at ingen ser deg og sniker deg sakte av gårde med vedkommende? Jeg bare spør?

Senario: Kjøper du klær på HM? Selv om du vet det er barn som lager disse og at nettopp dette er årsaken til at det er så billig. Underbetalte barn. Men bryr du deg egentlig? Det er jo billig. Mer til overs å bruke på byen..

Senario: Du finner en lommebok på gata. Inne i lommeboken ligger det 10.000 kr. Hvor mange av dere leverer den tilbake? Jeg bare spør.

 

Dette er dobbelmoralisme.

 

Vi har da i å for seg ingen moral, så lenge premien tjener ditt eget ego. Altså. I dagen samfunn tilrettelegger vi for kynisme og misunnelse. Negativiteten spiser oss sakte men sikkert levde, mens vi lever på livsløgnen om hvem vi er som mennesker.

Er det instinkt? Arv? Miljø? Eller kanskje et mentalt massemord av tankestrukturer som har bygget grunnmur på en tilværelse som ikke er krevende nok. For enkel? Lever vi her I en boble, avkoblet fra resten? For meg virker det som folk flest ikke har nok å ta seg til, siden de velger å disponere tiden til negative tenkning, undertrykkelse av elementære følelser og ikke minst et eksternt fokus som går på endeløs sammenligning, av seg selv kontra tja, hva skal jeg si? ALLE andre eksisterende individer I mils omkrets.

Hva med indre fokus. Har du noen verdi? Vet du hva dine verdier er bygget på? Sånn bak fasaden altså. Når du tar av deg sminken, hvor sikker er du på det du står for? Det du sier? Måten du dømmer andre? Jeg bare spør jeg....

 

Til ettertanke.

 

Snakkes

 

Maria 

Nettet florerer av pornosider og nakne damer i alle stillinger!

Hei kjære lesere.

Jeg begynner rett på i dag etter å ha reflektert over underliggende:

For å være ærlig skjønner jeg ikke alt dette oppstyret med hevnporno? Altså, jeg skjønner at det er vondt for de som blir utsatt for det, men jeg skjønner bare ikke hva som gjør visse personer som blir utsatt for denne type trusler og utpressing er så uendelig interessante? Eller synet av de sådan. I situasjoner som er private og uønsket. 

Nettet florerer av pornosider og nakne damer i alle stillinger, så hva er greia med at det skal være en" Big deal" at noen publiserer enda et nakenbilde eller tabubilder?

Er det fordi det er på ufrivillig basis? Liksom litt ulovlig å kikke, så man kan bare ikke la være? Når det gjelder saken mot Sophie E, så synes jeg oppriktig synd på henne faktisk. Jeg vil også opplyse om at jeg fikk dette bilde for mange måneder siden av flere personer som håpet at jeg kunne publisere det, noe jeg selvfølgelig ikke gjorde. Det var ikke noe mål og mening med hvorfor de ønsket jeg skulle publisere det heller. De ønsket vel bare å lage drama? Navnløse ønsket de også å være. Så jeg skjønner vel heller ikke meningen med det? Mulig jeg er dum? Men jeg skjønner bare ikke poenget, at man ønsker å skade andre med en ond intensjon, når det er så mye tilgjengelig i samme kategori om man absolutt ønsker å se på slikt. 

Mulig det er ulovligheten som trigger en? Den tanken på at det er skittent og ulovlig og at det er gjort uten personens samtykke?

Så er jeg tilbake til å konkludere med at det er den skittene uærlige fasaden igjen, og nektet på innrømmelsen at man faktisk er så lugubre og primitive at man ønsker en slags makt av å se det ulovlige. Føle seg overdanig på en enkel måte. Tilfredstillelsen av at det er skadelig for et medmenneske ligger vel også i menneskets natur. Beklageligvis. Det handler da ikke bare om psykopater, men er en folkesykdom. 

Jeg unders over dette til stadighet, hvorfor man ønsker andre vondt på en slik måte. Mulig det er noe feil med mitt genmateriale, men jeg eier ikke denne lyst. 

Så er det vel samme grunn til at kvinner ikke ønsker å eksponere seg eks toppløse på stranden lenger? Det er den følelsen av at man blir beglodd, sett på som et objekt / et bytte og ikke et menneske. Men det er det vel det kyniske sexsamfunnet vi bygger så hyppig som ha skylden for. Der man ikke skal ha følelser, bare knulle. Fasaden blir bare mere og mere solid av å kun være i det fysiske. 

So tear yourself apart and ask, why , when you have a choice , you know morality , and the acceptance of , but still choose what you know is wrong , why?

Maria 

 

 

 

Sjelevenn.

Hei kjære lesere.



Dette er veldig personlig, jeg tenker ofte og undres over dette:" Jeg eier ingen relgion, det betyr ikke at jeg ikke tror på noe. Det betyr bare at jeg tror på noe annet. Jeg tror vi kommer ned til jorden som sjeler, bekledd i en form, for en mening. Enten for å bøte eller for å rette opp noen feil eller mangler, som sitter igjen fra forrige liv. Dere har sikkert lagt merke til at noen mennesker har god "karma" Eller god energi og noen har dårlig, (Egentlig det vi definerer som god eller dårlig er bare det at det ikke klaffer med din egen sjel energi. )



Jeg har blitt veldig senstiv for mennesker. Sikkert fordi jeg har åpnet denne siden av meg selv og den blir sterkere og sterkere jo mer jeg fokuserer på den. Jeg kan med en gang merke når jeg treffer nye mennesker nå om de passer til min egen energi. Dette er lang forbi det fysiske og det mentale.

For meg her jeg står i dag føler jeg mer en jeg noen gang hadde trodd var mulig. Det er bare å rette fokuset på hva som er viktig og hva man vil ha, om du tror nok på det selv, vil du møte på mennesker som hjelper deg å nå dine mål og drømmer. Her vi befinner oss på andre siden av jorden, har vi møtt på mennesker som hjelper oss, fordi de tror på det samme. Jeg er så enormt takknemmelig for at det finnes mennesker som ønsker andre suksess og lykke, uten noen annen for for intensjon en gleden av å hjelpe til. 

Jeg har møtt min sjelevenn. Han er også min bestevenn, partner og kjæreste.





Maria

 

Hvordan jukser du deg populær?

Hei kjære lesere.

Jeg vil dele med dere eller deg, hvordan du jukser deg populær. Ja, vi har faktisk kommet så langt at du, ikke bare, kan lage en perfekt utgave av deg selv via Snapchat filter, eller det betyr samfunnets krav til hvordan du tar deg best ut. Men nå kan du også jukse deg til eller kjøpe deg til populæritet i form av antall likes du får på bilder du legger ut på sosiale medier, eller mer konkret sakt instagram. Ikke bare kan du se mer populær ut i form av antall likes du får via Instagram, du kan også kjøpe deg falske følgere. Dette er ekte brukere som ufrivillig begynner å følge deg.

Bilderesultat for snapchat

Men hva er poenget med dette? Tenker du kanskje? Jo, det henger nemelig sammen slik, at jo mer følgere en profil eller person har, jo større virker reportoaret ditt. Folk er nemlig så enkle at, om mange andre gjør det burde jeg også gjøre det. Sette er tilhørlighets mentalitet og ekstremt virkningsfullt i markedesføring. Du tenker kankje at du ikke er interessert i å følge en profil som ikke er i din egen interesse? Men her tar du mest sansynligvis feil. Grunnen til det er at man vil være med på det som skjer til en hver tid. Om man ser en person som har 100 000 følgere vil man automatisk anta at dette er en viktig person som har inflytelse på et eller annet plan og det ligger i menneskets natur å følge med flokklederen.

 

Dette er en greie som har vært på markedet en god stund nå, og jeg undres over hvorfor ingen har tatt det opp? Så moralen er og blir i dagens samfunn kan du kjøpe deg til hva som helst, hvorfor? For å fore deg selv og dine egen selvfølelse med enda en skje usikkerhet. Det hælige med dette er at bare du vet det. Men ikke overdriv, da blir det for gjennomsiktig. 



 

Maria 

Det er ingen som SLITER med å selge.

Hei kjærer lesere.

Det har blitt mye salg av oss i HØILI familien i det siste. At det publiseres via Nettavisen er ikke så rart når jeg blogger for de. Men det som irriterer meg er at man lager seg sine egne oppfattelser av sannheten. Det er faktisk ingen av oss, verken jeg eller min bror som sliter med å selge. Vi tester ut markedet, fordi vi besitter eiendommer vi ikke bruker, eller burde brukt mer. Det er da ingen poeng i at slike perler forfaller. Grunnen til at vi sitter med mye eiendom er fordi, de var investerings messig gunstig på et tidspunkt. Lang sak, men de fleste skjønner sikkert at eiendom er sikre investeringer. Vel å merke, så har vi brukt mye på å pusse opp og rehabilitere forfallene perler, derav verdigevinst. Noe som sikkert virker på mange som urimelig. Men sannheten er at teknisk verdi er enda høyere-

http://www.nettavisen.no/na24/europris-arving-selger-luksus-hytte-for-40-millioner/3423222759.html

Både jeg og min bror har vært aktive i eiendomsbransjen, både sammen og alene. Så de som kjøper, gjør en skinnsykt god deal, de kan jeg love. Vi har aldri brukt kjappe løsninger eller billig arbeidskraft.

Ellers vil jeg ønske dere en fortreffelig 17 mai. Håper alle koser seg glugg i hjel.



Maria

 

Fredag den 13, er det noen som tar liv av dyrene mine for å skremme meg?

Hei kjære lesere.

I dag er det fredag den 13.

Synet som møter meg når jeg kommer hjem fra trening er 2 døde høner som ligger strategisk plassert midt på plenen vår hjemme. Jeg er ikke super paranoid av natur, men nå føler jeg virkelig at noen vil meg vondt. 

Etter bruddet med min ex mann, skjedde det samme. Den ene katten vår døde plutselig, sovnet rolig inn, uten noen form for lidelse. Samme uke fant jeg våre 2 kaniner døde ute på gårdsplassen, med buret rasert. Dette kunne neppe være en tilfeldighet?

Ingen av dyrene har hatt synlige ytre skader og derfor anser jeg dette som at de ikke kan ha blitt jaget eller tatt av andre dyr. 

Nå er jeg oppriktig bekymret for at det er en syk sjel der ute som forsøker å skremme meg. Dyr dør bare ikke sånn helt uten videre.

Jeg er fortvilet og lei meg. Hva faen er det som skjer her egentlig?



 

 

 

Å bryte med samfunnets krav er et helvete!

Hei kjære lesere.

Beklager at jeg ikke lenger gidder å svare på kommentarer hver dag. Å jeg gjentar meg selv med å si takk til de som støtter meg. Det er dessverre ikke alle som kan se lengere en nesa rekker og det kan dere ikke noe for selv dessverre. Dere er programmerte. 

Jeg blir faktisk ikke så såret som dere tror. Ikke står det så dårlig til med meg heller, så beklager om noen er bekymret. Jeg har mottatt en del meldinger som jeg setter pris på, men ikke vær redde. Jeg har en agenda, å det er å bryte med samfunnets skrevene regler. Jeg orker faktisk ikke å leve under en samfunnsstruktur som gjør folk syke. Da mener jeg syke på en dårlig måte. Kroppen og sinnet henger ikke sammen, det mentale har et avbitt forhold til det emosjonelle. Kropp og sinn danner ikke lenger et system. Det er her problemet ligger. Vi har fått feil verdier, feil motivasjonsfaktorer. Ser dere ikke hvor roboter dere har blitt? Autopilot står på 24/7, forvirring og frustrasjon tar overhånd. Dette er feil!

Det har aldri vært mer depresjon en nå, aldri mer medisinering en nå. Tror dere dette er en tilfeldighet? 

Hvorfor faen skal man ikke se mennesker for mer en det fysiske? Hva med det mentale, det emosjonelle og sjelen? Det mangler mange lag som er forsømt. Jeg gikk til en meget klok mann i dag. En healer. Opplevelsen av ekstrem. Energier som har vært blokkert i kroppen pga av min egen forsvarsmekanisme løsnet. Jeg lyttet igjen. Han tilførte meg noe jeg ikke har hatt på lenge. Fri flyt i nervebanene. Energiene har vært ekstremt bra siden. Dette er virkelig å anbefale på det sterkeste. ( https://www.facebook.com/Bodyworksno-440908769431993/?pnref=lhc) 

Jeg har fortsatt troen på at vi blir syke av vår eksterne negativitet og interne negativitet, av våre blokkeringer, av vår frykt og angst. 

Jeg skrev et innlegg i går som var ment rent metaforisk, jeg tror de som trenger det, tar det med seg og de som ikke forstår, de skal heller ikke bry seg, det er ikke for dere. 

Vi er har alle en agenda. Jeg er ikke redd eller feig. 

Maria
 

Jeg hadde min første time hos ny psykiater i dag!

Hei kjære lesere.

Jeg hadde min første time hos ny psykiater i dag..... Den forrige var ikke utfordrerne nok. Diagnoser er alt for lett å dele ut i hytt og pine. Så nå skal jeg få en ny mening om hva som skjer i dette skrudde hue mitt. 

Ha-ha. Ja, jeg må jo være skrudd for å gi blanke i noen form for tilhørighet. Ingen overlever alene, så jeg har virkelig prøvd å anstrenge meg nå i flere år for å skape en eller annen form for et sosialt samhold. Misforstå meg rett, jeg trives i små fora, men jeg overlever liksom ikke i lengden. Ikke fordi jeg blir bedt om å gå, men fordi jeg kjeder meg ihjel. Klokken tikker og jeg må gå. Ikke er jeg god på å oppsøke det heller. Jeg gjemmer meg til stadighet når jeg ser noen kjente.

Det ser ganske grovt ut når jeg skriver det ned slik som nå. Jeg vet egentlig ikke hva jeg er. Bare at jeg er annerledes. Jeg vet mine positive og negative sider, å jeg kan, ja, overleve i hvilken som helst setting, uten å bli avslørt, men det som plager meg er at jeg anstrenger meg. Jeg tror neppe det er slik alle føler det? Om noen roser meg, så dør jeg, det er ikke bare innvendig, du ser det meget tydelig på hele det forlegne ansiktet. 

Jeg er overbevist om at det har med oppvekst å gjøre, KJÆRLIGHET, eller manko på denne substans. Sur er jeg neppe, eller ei hevngjerrig. Jeg har liksom bare akseptert at det ligger ikke for alle. At jeg ikke fortjente det. Eller det er vel min unnskyldning. Mulig jeg fikk det. Men at jeg er oversensitiv. Jeg er jo litt sånn, altoppslukende, grådig. Når jeg får noe jeg liker vil jeg bare ha mer og mer. Elsker det gode.... Hvem for egentlig nok av det gode? 

Mine barn spør: Mamma, kan vi få litt kjærlighet? De har skjønt det. At det ikke ligger som et latent behov her(hos meg), de har funnet sin strategi og det er utrolig deilig. Da kan jeg gi, i de stunder de trenger, da er jeg der. Hadde jeg bare vært like smart. 

Man skulle jo tro det var en menneskerett å være en del av, å ta en del av? Men jeg har vel bare spist hele kaka uten å dele, etter at jeg aldri fikk noen kake i mine yngre år.....



Maria 

Bare man stikker fra ræva eller drar frem en silikonpupp er du toppsidestoff?

Hei kjære lesere.

Jeg har testet det selv.

 Bare man stikker fra ræva eller drar frem en silikonpupp er du toppsidestoff? Du trenger bare en smud ræv, ett operert tryne og noen silikonbrød for å bli en av landets mest leste den dagen og kanskje til og med dagen derpå. 

Men hva sier det egentlig om publikum? Jeg mener, har vi ikke nok kroppspress på tapetet? Er det virkelig riktig å henvise til hva som selger på en slik måte? 

Hva skal det bli av dagens ungdom? Når man statistisk sett kan vise frem at det er 100 ganger mer lønnsomt å bli hore en advokat. Jeg må jo le litt, den dagen jeg viste kroppen på bloggen, så hadde jeg vel 50 000 lesere. Det er rett og slett skinnsykt. Så ja, slik henger det sammen. Sex selger det. Det vet vi jo alle. Men er det greit egentlig? Jeg mener, med å ta selvkritikk, for å ha testet med noen provoserende bilder. Hva tenker dere? Burde disse seksualiserte bildene vært bundet til lukkede fora, der man søker opp? Eller er det greit å ta det over morgen brødet? Det siste var litt ironisk, men dere skjønner poenget:) 

Personlig så er det alltid vanskelig å sette sine egne grenser, men det er når man ser det gjentatte ganger av andre en en selv, enklere å lage seg et riktigere helhetsinntrykk. Jeg har snakket om det meste og det fortsetter jeg nok med, men jeg bruker ikke dette som virkemiddel i det daglige for å karre til meg lesertall. Man blir vel litt hjerneskadet over all denne offentlige seksualiteten? Vil jeg tro, uten at jeg er mann. Min intensjon med dette innlegget er å få konstruktive tilbakemeldinger om hva dere som lesere mener om denne saken?

For ikke å nevne, hvor er alle de nakne mannerumpene tatt veien? 

Maria 

 

 

Det siste jeg vil er å spille et offer.

Hei kjære lesere.

Det har blitt litt mye for meg i det siste. Jeg er sliten. Faktisk så sliten at jeg svetter i stille modus. Jeg har sovet i 2 dager nå. Stress er ikke min bestevenn. For 2 år siden hadde jeg det samme. Legen sa at jeg hadde samme symptomer som de som hadde vært med i krigen. Konstant kroniske smerter i nakken og svettetokter. De siste 5 ukene har jeg hatt det samme. Jeg har gått ned 5 kg på 2 uker, selv om jeg prøver å spise så går det ikke. Jeg er lei meg og såret over at folk mistolker meg som person. Egentlig er jeg ganske usosial, eller privat er vel rette ordet. Jeg har vanskeligheter for å åpne meg for folk jeg ikke kjenner. Men her føles det mye lettere. 

Det siste jeg vil er å spille et offer. De kler meg ikke og det vet jeg. Men nå forteller jeg hvordan det står til. Dette er sannheten. Barna holder meg oppe. Kjæresten holder meg oppe. Venner holder meg oppe. Opplevelser holder meg oppe. Beslutningen med flytting er enkel. Jeg vil forsvinne i mengden. Ikke bli dømt og ikke sett på som annerledes. Jeg føler at jeg vil bli akseptert som jeg er, for første gang i mitt liv og det gleder jeg meg til. 

Jeg var lenge ansett som normal. Helt til jeg ble syk av det. Presset meg selv til å spille skuespillet, være en robot, passe inn i rollen. Faen så vondt jeg hadde det, faen så depressiv jeg var. Jeg orket ikke mer. Jeg er vel gal da. ikke vet jeg? Gal nok til å tørre å stå for hvem jeg er som en helhet. Mange der ute hater meg for det og det er egentlig helt greit. Jeg respekter meg selv nå, jeg akseptere meg selv, som et u perfekt helhetlig menneske. Dette er meg.

Jeg undres over om det er hat eller fascinasjon? For mange av de som leser her og dømmer meg, hater meg, har fulgt meg fra dag en. Saufarer bloggen opp og ned, leter etter feil, noe å ta meg på. Gratulerer til dere. Dere klarer å gjøre livet mitt hakke verre. Men jeg kan forsikre dere om at dere aldri vil vinne, for der dere sitter, er dere bare noen anonyme falske jævler som trenger hjelp. 

De oransje brillene er på igjen. Jeg har tenkt til å trekke meg litt tilbake nå. Ta en pause fra sosiale medier, være for meg selv og prøve å samle krefter til å få hode over vann igjen.  Jeg håper jeg fortsetter å blogge, selv om alt byr meg imot for øyeblikket.



Maria

Jeg er sjokkert over hvor stygge folk er i kjeften.

Hei kjære lesere.

Jeg må si at jeg er i sjokk over hvor slemme og stygge mange Nordmenn er.

Etter at jeg forteller om mine drømmer og tanker, så kommer det så uanstendig mye løgnaktige og forferdelig stygge kommentarer. Jeg skjønner ikke at dere ikke skammer dere over deres egen oppførsel? Jeg har jo lenge vært av den antagelse at man ikke unner andre mer en seg selv og derfor ønsker jeg heller ikke mange mennesker i min nære krets. Grunnen er enkeltvis at de fleste suger seg fast som blodigler og stikker deg i ryggen rundt neste sving. Jeg deler ikke denne mentaliteten, derfor passer jeg ikke inn i dette landet.

Jeg setter uendelig pris på alle dere som støtter meg og mine nære relasjoner som jeg er uendelig glad i. 

De fleste av dere busemenn er vel av den oppfattelse at jeg ikke jobber for å oppnå mine mål og suksess. Tror dere virkelig at ting kommer gratis? Om dere spør dere selv så vet dere det innerst inne at det ikke er tilfellet.

Mange lurer på om jeg setter meg selv foran mine barn. Svaret er nei. Det gjør jeg ikke. At mine barn vil få uendelige fortrinn og utvikle seg positivt med å være med på en reise, tilegne seg kunnskap om andre kulturer og få det grunnleggende verdensspråket i bunn er en gave. Jeg har tenkt å lage en avtale som gjør at de ser sine nære og kjære her hjemme med jevne mellomrom. 

At de skal vokse opp her i dette mobbe samfunnet er hvert fall ingen fordel. Fytti grisen for en gjeng med mindreverdighets komplekser. Beklager om noen føler at jeg drar alle under samme kam her, det er ikke meningen. Jeg må bare få ut denne frustrasjonen og håper dere som sitter der hjemme og lyver og prøver å sverte meg, tar en fot i bakken med seg selv og skjerper seg. God bedring!

Ellers ønsker jeg alle fine sjeler der ute en fantastisk dag.

Da er det ute av mitt hode.



Maria 

Er jeg svak?

Hei kjære lesere.

Er jeg svak? Jeg undres. Ganske ofte i grunn. Jeg hørte i en samtale i går, at bare svake sjeler blir avhengige." Gud så svak jeg må være da, tenkte jeg for meg selv." I stillhet. Jeg sa ingenting. Bare nikket og smilte litt. Samtykket i det stille. Så skammet jeg meg litt. For sannheten slo meg, som en knyttneve i tryne. I dag er jeg fortsatt svak. Kanskje jeg til å med synes synd på meg selv. Det gjør jeg faen meg. Patetisk. Fader å. 

Jeg er verdensmester i å såre meg selv. Lage meg senario. Analysere og anta. Der har du meg. Slitsomt. Fader å. Ja, jeg har 2 muligheter. Godta eller fornekte. Fornektelse er enkleste utvei. Som alltid. Men av en eller annen grunn har jeg roet meg. Bremset litt opp. Nok til å analysere moralen og la følelsen føre meg på rett spor. Jeg godtar. Jeg er svak. I øyeblikket. Det er en aksept. Jeg har begynt å lytte. 

Jeg er litt i et vakuum nå. Vet ikke helt hvordan jeg angriper situasjonen. Jeg er sterk når det kreves. Men er det ekte? Sårbarhet er en styrke. Jeg tygger litt på de ordene. Sårbarhet. Den skumle sårbarheten. Den aksepten av å ikke være best i alt. Den svir. Jeg er en liten verdensmester. Det var det min far som sa. Han mente det ikke på en godt måte. Det skjønner jeg. Å,han hadde rett. Jeg hadde alt for høy nese, for høy hale også. Litt sånn svevende. Hva faen var det jeg trodde liksom? Jeg skylder på at frontlappen ikke er ferdig utviklet før en alder av 25, så tar jeg et år til på håret. Selvironi eller selvinnsikt? Samme kan det være, jeg er tilfreds med det svaret. 

Fortsatt forvirret. Egentlig litt irritert. Ikke på verden, men på meg selv. Før var jeg forbanna på situasjonene, menneskene. Det var det enkleste. Men nå, ja nå er jeg forbanna på meg selv. Den eneste man kan forholde seg til er seg selv, den eneste som bestemmer min vei,er meg selv. Min vei. Mellom bakker og berg. Jeg vandrer i min egen verden, på min sti. Jeg nekter å følge andres, det blir totalt feil. I dag var det høyre, i morgen kanskje venstre, hvem bryr seg egentlig? Bare så lenge jeg ikke står stille.


 

Stagnasjon er et forferdelig ord, er det ikke?

 

 

 

Trusler om publisering.

Hei kjære lesere.

I helgen opplevde jeg noe meget ubehagelig.

Det er alltid flere sider av en sak, men jeg har en mann på nakken som ikke gir seg så lett når det gjelder å true meg. Han ringer meg når han er full og truer med å publisere det ene og det andre i form av bilder og gamle saker i fortiden min. Så for å gjøre ting litt enklere for denne personen så kan jeg like så godt si det selv, før som siden. Når jeg var ung så havnet jeg i feil miljø. Jeg havnet med en gjeng som ikke var helt ren. De var kriminelle på mange områder. 

Jeg har prøvd noen type stoffer og tok på et punkt i livet mitt mer en det jeg hadde kontroll på. For meg er dette fortid. Men siden fortiden kan innhente, så er det like greit å fortelle om dette selv. Det er egentlig ikke noe jeg skammer meg over. Jeg er en erfaring rikere og har opplevd mer en de fleste er klar over. Lærdom er også viktig i form av erfaring. Jeg oppfordrer så klart ingen til å ta narkotika. Bare så det er klart. 

Jeg hadde heldigvis folk rundt meg som stilte meg et ultimatum, og dette er jeg veldig takknemlig for den dag i dag.

Så da vet dere det om meg også. U perfekt. Det som ikke knekker deg gjør deg sterkere, så da er denne saken ute av mitt hode. 

Litt sladder på en søndag morgen.




I morgen er det LA.

Vi snakkes Maria. 

 

Fra 85 kg til 55 kg på 5 mnd.

Hei kjære lesere.

I dag føler jeg for å provosere litt. 



 

Jeg veide 85 kg da jeg fødte mitt 3 barn. Jeg fikk to tette på 1 år og la på meg en god del unødig. Gav litt F.... og tenkte at det ikke betydde noe med et par kg fra eller til. Jeg er utrolig glad for den disiplinerte siden av meg når det kommer til treningen. Jeg bestemte meg for å gjøre meg avhengig av både trening og sunn mat. Siden jeg er av den maniske typen og har lett for å bli avhengig,så jeg hadde en fordel av sykdommen min på dette stadiet. Jeg klarte å riste av meg 30 kg på 5 mnd. 

Gjennom kombinert styrke og kondisjonstrening klarte jeg å bygge muskler samtidig som jeg forbrant fett. Min fettprosent er relativ lav og jeg har ligget jevnt på mellom 8-9 % de siste 2 årene. Nøkkelen ligger i å legge om livsstilen helt. Man kan ikke tenke på at man skal slanke seg å havne tilbake i gamle spor når resultatet er nådd. Da legger man like fort på seg som man går ned i vekt. 

Kroppen fungerer slik at man må ha et jevn resultat over tid for å holde seg på den vekten man ønsker. Kroppen vil hele tiden prøve å komme seg tilbake der den følelser seg "kjent" vektmessig. Så klarer man å holde en jevn vekt over en periode på 6 mnd., kan du etterhvert spise mer for å øke forbrenningen uten at du legger på deg. Om du sulter deg ned i vekt vil kroppen gå i en slags "krisemodus" der den er på sparebluss. Noe som setter ned totalforbrenningen. 

Ellers spiste jeg 7 måltider om dagen, mest vegetarisk kost og store mengder. Jeg byttet animalsk protein med planteprotein. Resultatmessig over tid ser en kropp på Vegar kost bedre ut en animalsk. Dessuten blir man mer opplagt av planteproteiner. 

Noen gode råd til dere som skal sette i gang med sommerkroppen 2016.





 

Klem Maria 

 

 

 

 

Depresjonen er på vei over.

Hei kjære lesere.

Jeg har vært deprimert lenge, men nå er det heldigvis på vei over. Jeg yter bra på trening. Jeg smiler igjen. Selv om jeg fortsatt er preget så kjenner jeg livsgleden er på vei tilbake, det er så deilig. Jeg skal gå i gang med å sette meg noen mål igjen. 

Jeg bestemte meg for å være ærlig med bloggingen og da må dere lesere være med meg på godt og vondt. I helgen skal jeg bare ta det rolig å være med familie og barna skal stå i senter. Nå har jeg kastet bort for mange dager med å synes synd på meg selv og ha vonde tanker. 

Jeg fikk nytt hår på onsdag. Det er faktisk påsydd av selveste Mira Craig. Hun har noen skjulte talentet. 

Om en uke så går turen til LA, Hollywood. Der skal vi kjøre innsalg av smoothiebrandet vårt Pretty Smooth. Jeg har egentlig gruet meg til denne turen, siden jeg vet den inneholder mye sosialt og lange kvelder. Men nå ser jeg lyset i tunnelen og gleder meg. 

Jeg må innrømme at jeg har ligget på latsiden den siste uken. Det er mye som henger, regninger, klesvask, ikke har jeg pakket ut av koffertene fra Spania ennå heller. Det er egentlig litt flaut, men så dårlig har jeg faktisk vært. 

Skremmende at personligheten kan skifte så fort. Litt som været føler jeg meg, skiftende skydekke. Nå har jeg vært lenge nok under de grå skyene og solen skinner igjen. Jeg i toppform og har lyst til å gjøre alt på en gang. 

Håper alle sammen får en fantastisk helg.

Stor klem fra meg.



 

Selv om det brenner så dør man ikke for det...:) 

Hva skjedde med tiden?

Hei kjære lesere.

Jeg tenker ofte hva som skjedde med tiden?

 Jeg føler på mange måter at jeg har levd i 2 forskjellige verdener. Den første verden bestod av fysiske møter, relasjoner, tilhørighet og samhold. I den verden tilegnet man seg egne helhetsinntrykk gjennom fysiske møter med mennesker. Man tok sjanser og var tilstede. Det var ingen som satte begrensninger, ingen passet på deg. Du måtte hele tiden stå til rette for deg selv og dine valg. Dette vokste jeg opp med. Vi var røffe og hardføre. Tålte en støyt er vel riktig formulering. Det var ikke personbekymringer og tidsstress. Vi sa det vi følte, det vi ville. Sloss gjorde vi også i blant når vi ikke klarte å løse ting verbalt. Det funket det også. Vi hev snøballer i huene på hverandre, det var ingen som mistet gangsynet av den grunn. Vi gjorde hyss. Vi aktiviserte oss selv. Det var ingen som la til rette. Jeg kan nesten ikke huske at jeg så mine foreldre annet en når jeg stod opp og når jeg la meg. Det var mange av oss på samme sted. Ingen grupperinger, vi lærte oss konfliktløsning gjennom møter med andre. 

Noen ganger lurer jeg på hva som skjedde med tiden? 

I dag er vi overfølsomme. Stresset. Offerer. Vi tåler ikke motgang. Heller ikke andres synspunkter? Vi slenger dritt til hverandre istedenfor å løse og forebygge. Egentlig er vi vel ikke interessert i andres meninger. Eller har vi glemt hvordan vi møter hverandre i en konfliktløsning? Vi lager oss anonyme karakterer der vi sitter å bresker og bruser, er konger og verdensmestere. Hva skjedde med møtene? De fysiske? Debattene, de fysiske? Hvor mange stiller til diskusjon i vår virkelige verden? Hvor mange av oss er ærlige? Er vi egentlig interessert i å bli enige? Eller er det grupperinger og isolasjon? Jeg føler at flere og flere har mistet evnen til å tenke selv og aktivisere seg selv. Vi lærer barna at alt er farlig, uff og æsj. Vi velger hvem barna skal omgås med for vår egen preferanse. Deres barn er ikke deg. De er egne individer. Skal du lage en kloning av deg selv kanskje? Du vet at de arver dine mønstre, dine tanker, dine påtvingende egenskaper, verdier, plusser og minuser? 

Før i tiden når foreldrene gav litt mer faen så hadde vi alle en mulighet til å finne oss selv. I dag vet jeg ikke. I dag må man kjempe for å være en egen person. Ha selvstendighet og mot. I dag blir man buet på om man skiller seg ut. Man skal ikke være sterk, flink, dyktig eller smart. Heller ikke motsatt. Man skal ligge sånn mitt på tre. Være usynlig. Ikke til bry. Om man er for lite eller for mye blir man et støymoment for flokken. 

Men så, hva skjedde med tiden? 

Har vi blitt for digitalisert? Har vi mistet menneskelige evner. Sluttet å utvikle oss gjennom møter med andre. Blitt amøber som ikke er løsningsorienterte? Når man selv føler man har det hele har man tapt. Når man føler at man ikke har noe mere å lære av andre er det Game Over. 

Vi må bli hakket tøffere, tåle mer. Mobbing har blitt overforbrukt. Vi må tørre å utsette seg selv for, er vel et nøkkel begrep. Gjennom fysiske møte vokser vi. Gjennom samtaler i den virkelige verden. 



 

Maria 

 

Global economics for housewifes and other non-testicular people.

Hei kjære lesere.

Husker dere Mr.X?

Dette er en innsiktsfull venn som gir meg næring til min blogg. Vi møtes med jevnlige mellomrom for å diskutere temaer vi begge lurer på. Hans meninger får stå for hans regning og han ønsker å være anonym.  Vi diskuterer til stadighet økonomi og i dag hadde vi denne casen: 

Maria: Nei nå blåser det storm i norsk økonomi og andre steder. Bekmørke overskrifter og spådommer der ute!

Mr.X:  Det er en lei floke vesten har pengetrykket seg inn i.

Har hele tiden ment, og mener fortsatt, at krisen i 2008 skulle fått rammet hardere, slik at vi kom ned på korrekte nivåer.

Det som skjedde er jo at landene trykket penger og satte renten ned, og på den måten «over-ammet» hele økonomien.

Nå er puppen tom, og vi er like langt. Puppeansvarlig, eg sentralbanksjefene, kan i beste fall kjøpe inn litt morsmelkerstatning (NAN) ved å flikke ni-sifrede beløp inn og ut av markedet for syns skyld. Far i huset, politikerne, må liksom redde skuta nå, men finnes det politikere med baller nok til å rydde vei i vellinga.. Guess not. 

Norge har en buffer reserve, men i et worst case kan verdien her halveres hvis aksjemarkedene kjører militærstup manøver med tilspissede geografiske konflikter som bakteppe.

Oppsummert, den virkelige finanskrisen ble skapt etter at Lehman gikk dunken. Frykten for at andre store amerikanske selskaper skulle dukke under, har satt oss i dagens situasjon. Som er mye verre enn sist.

USA har nok lenge hatt et ønske om å redusere verdien av egen gjeld og stimulere egen økonomi med å ha lavere dollar. Det de kanskje ikke forutså var at alle andre fulgte etter. Litt mye Keynes og alt for lite Adam Smith. Den usynlige hånden til Smith kommer til å gjøre et sviende comeback.

No mercy this time around, the hand is now a raging fist full of fury.. No pain no gain..

That is my take on this fu..ed up situation.

Maria: Hmmm det var da pessimistisk. Hvem kan klandres for dette ? Hva burde vi gjøre nå?

Mr. X: Synd som noen andre enn karrierepolitikere skal få skylden for dette. De er ikke interessert i å rydde opp, de er kun interessert i å mele sin egen kake!! 40 000 byråkrater i EU tjener 400 000 euro hver, med nesten ingen skatt. Ingen av dem er folkevalgt!!! De har blitt en selvoppofrende organisme hvis pri 1, 2 og 3 er å sørge for at de fortsetter å beholde jobben.

Valgkaoset i USA kommer bare til å bli verre. I det Rep-parti er det full borgerkrig! Enhver stemme til Trump er egentlig en negativ stemme til resten av kandidatene. Han er jo fullstendig uskikket til å bli president.

Problemet i Europa og USA er i bunn og grunn fullstendig kollaps i tilliten til politikere. Derfor «horder» folk penger. Derfor tør de ikke forbruke. Derfor får vi ikke inflasjon. Derfor vil det bli økende hyppighet av folkeopprør de kommende årene.

Gull er Hedge (sikring) mot myndighetene!! Hyperinflasjon kommer når tilliten til myndighetenes evne til å håndtere problemer forsvinner.  

Gull og real aktiver (private assets) med lav belåning er det som gjelder fremover, men likviditeten i mange markeder er halvert så svingningene kommer til å bli enda større fremover.

Maria: Tror jeg må snakke med min finansrådgiver! So tell me, where shall i go? To the left, where nothing is right? Or to the right where nothing is left? 



Maria 

 

 

Dont facerape yourself.....

Hei unge jenter.

Jeg vil bare dele mine tanker og erfaringer med dere. Vi er alle skapt forskjellig, vi er alle et produkt av mangfold. Gjennom evolusjon har vi blitt unike med ulik hud, hår og kroppsfasong tilpasset miljø. Det er nettopp dette som skaper fascinasjonen av menneskerasen. Dagens unge skal ha det beste av alle kropps-kulturer, de skal ha Negerlepper, Brasiliansk rompe, Nordisk ansiktstrekk, Indiske vipper og hår og Asiatisk hud. Hadde det i så fall ikke vært enklere å bare lage en perfekt gatemiks slik vi blander hunderaser?  Det hadde spart oss for mange herrens millioner kroner på kropps hysteri.

Ok, fra spøk til alvor. Jeg tok silikon alt for tidlig og før jeg fikk barn, dette resulterte i at jeg fikk strekkmerker og arr på brystene under graviditetene. Jeg kunne heller ikke amme ordentlig siden de hadde kutten i melkekanalene mine og brystbetennelser fordi melken ikke kom ut som et resultat av dette. Så satt jeg der da, med 2 store hovene meloner uten noen særlig funksjon. Greit å tenke på om du bryr deg om at du en dag i fremtiden skal amme barnet ditt. Nå sitter jeg med 1 kg silikon og lurte på hva som skjedde på veien?

Jeg begynte også med botox og restylane i en alder av 21, noe jeg angrer på den dag i dag, grunnen til dette er samme sykdom som man får når man har redigert et bilde av seg selv. Man for oppheng i perfeksjon og når man er vane med å se store lepper og mimikkløshet så er det slik man kjenner seg selv. Jeg får regelrett angst når det forsvinner og føler med fort 10 år eldre. Jeg boikotter redigerings industrien, håper du gjør det samme?

Ellers så har jeg et hår problem. Og ikke det du tenker:) Blond og nordisk som jeg er sliter jeg ikke med for mye hårvekst men for lite. Jeg er avhengig av extension og løsvipper. Det er faktisk så ille at jeg føler at jeg har kreft når jeg ikke har påsatt hår. Dette er en slitsom avhengighet og jævlig kostbart. 

Jeg slapp heldigvis unna plastikk neglene, og ikke fordi jeg frivillig ville det. Neida, jeg fikk nemlig løs-negle allergi, ja så mye overforbrukte jeg negler at jeg utviklet en voldsom reaksjon som førte til at hele tryne svulmet opp og jeg så ut som en tomat. Dette er faktisk ikke kødd. Den dag i dag kan jeg ikke gå inn i en salong der de har negler uten å få allergisk sjokk. hmmmmffff.

De bilder dere ser av disse perfekte stjernene på insta er hypermanipulerte, det er 0,00000000001 promille av verden som ser ut som en mix av det jeg beskrev over. Den perfekte menneskerase. 

Så noen ord fra meg til deg dont facerap yourself for tidlig. Det er liksom ikke noe poeng i å ødelegge deg selv før naturen begynner å ta deg igjen. Vent heller til det frie forfall. Men det viktigste av alt, slutt å sammenligne deg selv med andre. 

Maria. 

Når du hater noen så mye at du ringer barnevernet.

Hei kjære du som hater meg så jævlig.

Jeg har skrevet litt om hatere tidligere og jeg har noen på nakken som faen ikke gir seg så lett. Dere er noen seige jævler, det skal dere ha kred for.

Men nå har det seg slik at barnevernet ringte meg. De ville meddele at det var en anonym  som hadde lagt inn en bekymringsmelding. I meldingen så står det, jeg er bekymret for at barna hennes ikke får i seg nok mat fordi hun er så ekstremt opptatt av kosthold. Jeg mener, hva faen vet du? Det er vel ingen som har det så godt som barn som har muligheten til å få ren, sunn hjemmelaget mat fra bunn hver eneste dag. JA, jeg er meget opptatt av kostholdet, både til meg selv om mine barn, på en god måte. Hvordan kan man i det hele tatt anta noe annet utifra det du leser her på min blogg? For det første viste du ikke hvor mye mine barn bodde hos meg engang, så godt kjenner du meg ikke. For det andre viste du heller ikke hvor de gikk på skole og i barnehage. Heller ei viste du alderen på barna mine. Men likevel så hater du en person du ikke kjenner så intenst at du vil gå til dette steget som i verste fall kan splitte en familie? Videre var du bekymret for at jeg blogget for Nettavisen og hadde uttal meg om min underlivs rekonstruksjon på VG TV.  Er det virkelig så dårlig stelt oppi ditt hode at dette er argumenter for at Barnevernet skal ta barna mine fra meg? Er det det du ønsker? At jeg skal få meg en lærepenge og miste det viktigste jeg har i livet mitt for så å holde kjeft? Din feig jævel, anonym bekymringens melding. Jeg skal fortelle deg jeg, at mine barn lever i beste velgående, både fysisk og psykisk. Så da vet du det. 

Så nå slipper du kanskje å bekymre deg noe mer?

Eller kanskje du vil prøve en annen tilnærming for å sverte meg?

HERREGUD FOR ET MENNESKE DU ER....

 



 

Du er ikke bare hva du spiser, du har et ansvar for hva du putter i deg.

Hei kjære lesere.

Nå sitter jeg å skjelver mens jeg skriver. Jeg vet jeg lever på en dobbelmoral, der jeg har gått ut med pelsbruk Jeg ønkser å informere om at mat dyrene våre har det faen ikke noe bedre om dere tror det. Jeg har helt sluttet og spise både, ku, sau og gris i fare for å bidra til denne forferdelige dyremishandlingen. 

Dette er hvorfor vi må begynne med strengere dyrevernskontroller og slutte og importere kjøtt. Jeg hentet denne video fra VG i dag: Dette er hvordan de behandler den maten du spiser. 

http://www.vgtv.no/#!/video/124821/nb-sterke-bilder-griser-utsatt-for-grov-dyremishandling 

Eier av denne grisefarmen forsvarer hvordan disse dyrene blir behandlet? 

En annen grotesk oppdrett:

Fois grois er det mest motbydelige produksjonen som eksisterer, om dere ikke har sett hvordan dette fungerer, så kan jeg forklare dere litt om dette her. Gjessene blir tvangsforet slik at de skal få større fettlever. Et langt metallrør blir presset ned i fuglenes spiserør og deretter pumpes magen full av en fett- og karbohydratrik mat blanding. Dette gjentas to til tre ganger daglig i ca. en måned før fuglene slaktes. De unaturlige store mengdene med mat fuglene daglig tvinges i gjør at store mengder fett lagres i leveren. I naturen kan leveren øke til over dobbelt av normal størrelse, men ved tvangsfôr kan leveren bli økt til 10 ganger sin opprinnelige størrelse.  

Denne metoden er ikke lovlig i Norge, men det er tillatt å importere og selge gåselever her i landet. 

Du kan faktisk være med å endre dette. Med å la være å spise kjøtt import. Velg Norske kjøtt produkter fra frittgående farmer. Der dyrene har levd et verdig liv. Jeg gikk i butikken her om dagen og skulle kjøpe kylling. Der jeg går å leser på pakkene, "denne kyllingen har hatt litt bedre plass en vår andre prior kylling, derav priset litt høyere". Så dette betyr at matprodusentene spiller på våre følelser når det kommer til hvor mye vi er villig til å betale for dyrevelferd? Skal det være forbrukeres ansvar at dyrene blir behandlet bra? Dette er jo bakvendtland. 

Her må det strengere lovverk på plass omgående. Noe å tenke på neste gang du er på butikken. Du er ikke bare hva du spiser, du har et ansvar for hva du putter i deg. 

Fakta om dyremisshandling og dyreplageri

Maria 

 

 

 

Nei til hijab i skolen, ja til uniform.

Hei kjære lesere.

Hva mener jeg nå med dette? Jo, jeg tenker på vår mobbekultur i stadig vekst. Som ugress sprer den seg og det er vanskelig å luke ut negativiteten. Når vi tilrettelegger for fremmede kulturer og klasseskille så tilrettelegger vi også for forskjell. I dette tilfelle ekstern forskjell, noe som er meget synlig. Jeg synes det hadde vært mer fornuftig med uniformering i skolen, likhet i uniform er lim i samfunnet. Jeg vil trekke det så langt å si nei til sminke i skolen også. Uniformert og usminket er det vanskeligere å skape synlige klasseskiller, noe som er med på å jevne ut forskjellene mellom samfunnsgruppers økonomi.

Skoleuniformer minsker kjøpe press for barn og foreldre, det er også tidsbesparende og hindrer økt fokus på utseende og kropp. Ikke bare får foreldrene bedre råd, men de har da muligheten til å disponere disse pengene til viktigere prioriteringer. Mange foreldre bruker kredittkort for å kjøpe det siste nye til sine barn, slik at de har muligheten til å være en del av en gruppering som ikke alle har muligheter til å leve opp til økonomisk. For å forhindre at dere barn blir mobbet. Uniformer tar bort presset for mote og velstandssymboler og faser ut klasseskillet. Jeg vil videre påstå at man får bedre tid om morgen med og ikke stå i timesvis med sminke og med et hav av klær og valgmuligheter, noe som øker livskvaliteten og minsker stressfaktorene hos unge, at man får bedre og lengre søvnkvalitet er også et pluss. Økt selvfølelse vil også være en bivirkning, når man har tid til å disponere fokus på indre kvaliteter kontra ytre. 

Uniformer skaper tilhørighet og samhold. 

Om vi fokusere på mer likhet på utsiden og mer valgmuligheter når det gjelder det faglige vil barn og unge få en fantastisk mulighet til å finne hva nettopp de er gode på, så slipper de å kaste bort tiden på eksterne støymomenter.

En tanke verdt til ettertanke. 

Maria 

Den kalde kontroll er mitt stor troll.

Hei kjære lesere.

Ensomheten i meg selv.  Det sitter ofte i halsen, som en vond klump, den følelsen av at det er en blokkering som ikke lar seg svelge ned. Noen ganger forflytter den seg og setter seg som en hjelm rundt hodet mitt. Det verker i tinningene, det er negativiteten, som hamrer. Står og banker høyere og høyere og roper av all sin makt at den vil ut. Slippes fri. Jeg stenger den inne. Låser den fast. Den får ikke lov til å ta plass. Jeg lar meg ofte bevege når jeg ser andre gledes, men på mine egne vegne kan jeg ikke gledes. Det er ikke så skummelt, når jeg feller en tåre på dine vegne. Mine tårer vil jeg ikke dele, det er min svakhet. Tankene mine deler jeg her, så ingen kan se meg. Det er vondt når det presser på, ensomheten. Motviljen til å slippe den fri gjør fysisk vondt. Den indre uro om at jeg er sosial er ofte på kollisjonskurs med ensomheten. Den liker ikke aksepten av dens plass. Den kriger, en intern kamp. Seier og tap går hånd i hånd. Noen ganger knekker jeg. Bak lukkede dører er det trygt. Der ingen kan se og ingen kan høre min kamp mot meg selv. Alene er jeg ingen. Mine tanker styrer meg, jeg går som en soldat med rusting av min kunnskap, mine handlingsmønster og mine strategier, det er mitt forsvar. Den stenger deg ute, slik at du ikke skal slippe inn å se hvor ensom jeg er. Den kalde kontroll er mitt stor troll, som en huleboer, med slegge, banker den ned all sårbarheten uten noe forsvar. Analytisk gransker jeg meg selv opp og ned, ut og inn. Prøver å finne muligheter, nye veier og stier. Jeg vil ferdes fri, i alle mine følelser. Ikke stenge noen ute. Ikke undertrykke deres behov for utfoldelse. I min egen energi blokker jeg bare meg selv. Min ensomhet kveler meg fra å lykkes, der jeg kan fritt flyet. Tvangen og trangen er 2 sider av samme sak. De er begge i selvfornektelse. Jeg hopper i det. Utsetter meg for å være en del. Tar en liten bit av en plass som vokser seg større med min helhet. 

Jeg vil ikke være tom. Et sort hull av selvfornektelse for sin egen sårbarhet. Den trykker meg ned og skader meg. Jeg vil dele den opp og sakte la den få ta plass, i meg som en del av min helhet.

Er vi alle ensomme selv om det er så mange av oss? 



Maria
 

 

 

Rumper og pupper blir vi noen gang enige?

Hei.

Jeg hiver meg inn i denne rumpe debatten mellom Isabel og Tuva.

Man kan ikke alltid trene seg til en rundere eller større bakdel. Dette handler om anatomi, Vi har også brystmuskel, men man kan ikke lett trene seg til større bryster som kvinne? Om man er av formen atlet fasong så vokser man mye enklere i overkropp en underkropp. Om man er pære så vokser man enklere i underkropp en overkropp. Dette er gener. Hvor du legger på deg avhenger av dine gener. Samme med muskulaturen. Om man ekseplevis har vært stor, så vil man ha en del overskuddshud. Jeg som har vært gravid 3 ganger og er av formen atlet, har kjempeproblemer med å legge på meg på rumpe og lår. Mens å få 6 pack er enkelt og arm og ryggmuskel. Så det handler ikke om å være lat om man har forsøkt i flere år å få større rumpe og ikke lykkes. Man kan selvfølgelig kompensere og legge på seg i fett% over hele kroppen for at det tilslutt skal legge seg litt på rumpa , man da går man over i kategorier man ikke ønsker å være i. Jeg synes forflytting av fett er en lite avskrekkende operasjon og 100% naturlig. Hadde vært litt mer skeptisk til å legge i silikon der, siden man bruker bakenden aktivt på en helt annen måte en en brystmuskel. Slitasjegrunnlaget her er mye større. 

Ellers så vil jeg ta tak i dette med komplekser hos unge. Jeg vil jo begynne med å si at vi alle er med på å bidra til et mer utseendefokusert samfunn. Begge kvinnene over er unge, i første av tyveårene og lever utelukkende av salg basert på utseende. De gruppene dere henvender dere til er unge lesere, de alle fleste blogg-leserene i Norge er unge jenter som ligger mellom 9-13 år. Formidlinger dere kommer med basert på utsende, hva som er greit og ikke greit, hvordan man skal se ut og hvordan man ikke skal se ut til sårbare grupper, burde dere tenke igjennom. Det er klart at vi bygger et samfunn av komplekser når vi skal se ut som uoppnåelige genetiske plastikkdukker. Jeg har selv innrømmet at jeg har både silikon, hatt en rekonstruksjon og bruker botox. Men man må skille på behovet hos en snart 33 år gammel 3 barns mamma og 2 jenter i førsten av 20 årene. Mine lesere er heldigvis ikke så unge. Selv om jeg sliter med disse dobbeltmoralistiske skrivekulturen selv. 

At man er bra nok, blir aldri tilfelle før vi får innføring i egenverd og begynner å rette fokus på indre verdier og kvaliteter hos mennesker. Først da har vi en mulighet til å komme i balanse med oss selv. Vi skal ikke bare bryr oss om bare det ene eller andre men helheten av oss selv som mennesker. Innsiden og utsiden som et komplett prosjekt. Jeg tenker at vi må bli flinkere til å heie frem mennesker som kan bidra til å øke selvfølelsen hos unge, som lærere, pedagoger og barnehage assistenter, at de må vite sin viktighetsgrad og sitt ansvar. Bli mere synlige i media, komme med spalter og råd. Foreldre må huske på å minne sine barn på hva de er gode på og at de duger. At det de gjør og sier har en mening, alt trenger ikke å passe inn i en a4 mentalitet. Psykologer er litt som å si nå er du syk og du må fikses, det er noe feil med deg. Tror neppe dette er med på å styrke selvbilde til alle .Så er det viktig at det ikke går forlangt før man tar grep Tidlig innføring er nøkkelen. Slik skaper man selvverd. 

Bare noen ord fra meg som er noen år eldre:)



Maria 

 

 

 

Kampen uten noen vinnere, samlivsbrudd.

Hei kjære lesere.

Jeg ville dele med dere mine tanker og erfaring rundt et samlivsbrudd.

Jeg gikk fra min mann for 1.5 år siden, sammen har vi 3 barn. 11, 3 og 2 år. Jeg strevet lenge med å finne en unnskyldning for å bli værende i dette forholdet, selv om jeg ble mer og mer deprimert på innsiden, var det barna som limet meg fast. Det kom til et punkt der jeg ikke orket livet lenger og ville bare forsvinne fra denne overflaten. Det var da jeg tok valget om å gå. Mange så meg som en egoist. En som hadde sviktet sine barn totalt. Gå fra et 12 år langt forhold, uten noen annen forklaring en at jeg var dypt deprimert. Det var ikke bare meg selv jeg tenkte på. Jeg tenkte at om jeg skulle kunne være en god mor og tilstede for mine barn måtte jeg fungere optimalt. Jeg følte meg som en amøbe, en som ikke orket noe, bare klaget på alt og alle og bare ville rømme. Jeg ville aldri hjem. Jeg levde livet på utsiden av meg selv. Prøvde å stenge ute alle følelser, for jeg viste om jeg begynte å kjenne etter hvor vondt jeg hadde det på innsiden så var jeg fortapt i min egen elendighet. 

Vi var begge av den formening der vi dømte andre som lot brudd gå ut over barna. Synes det var tåpelig å bruke barn mot hverandre, sånn skulle vi aldri gjøre. Det var vi enige om. Uansett hva som skulle skje med oss var vi enige om dette. Når sannheten var et faktum. Da jeg valgte å gå, forandret alt seg. Det gikk fra et samarbeid om en felles glede til total kollisjonskurs. Vi kranglet om alt, kunne ikke være i samme rom, eller snakke på telefonen uten at det var et helvete. Alt ble brukt, vi var blitt offer i et drittkastespill, der det ikke var noen vinnere, kun tapere. Vi prøvde desperat å sverte hverandre. Det var ingen ønsker om samarbeid lenger. Vi hadde mistet oss selv i et maktspill. 

Jeg husker blikket av meg selv, blikke jeg gav, når jeg så opp i speilet i en heftig krangel jeg hadde på telefonen, hvor stygg jeg var, mine utrykk, min oppførsel, ordene som kom ut av munnen min, det var forkastelig. Jeg var fanget i mitt eget egoisme, en kamp som ingen ville vinne. Jeg så på meg selv og stivnet." Er det der meg?" Jeg kunne ikke forstå? "Hvem er det forferdelige menneske der? ""Gud så grusom jeg så ut". Som en unge følte jeg meg, som sto å sparket og spyttet på en som lå nede. Tårene begynte å renne. 

Gjennom hode mitt gikk tankene om hva jeg ville oppnå med dette? "Hvem tjener på dette spillet?" Ingen. Det er kun tapere i denne situasjonen og den største taperen av dem alle er barna våre. Som vi elsker over alt på jord. "Hvorfor stelle istand et slikt hat rettet mot hverandre?" Det hele ble meningsløst. Skammelig og vondt. Innrømmelsen at jeg som mor ikke gjorde dette til det beste for mine barn laget en stor klump i brystet." Jeg, jeg, jeg, vil, du, du, du vil ikke". "Hva med de? De som er så uskyldige og små, ja, hva med de?"

Opp mot 50% av oss skilles i dag, går fra hverandre av ulike årsaker. Tilbake sitter barna som kasteballer, som taperne, i vårt maktspill, med hat rette mot hverandre, er det de som er offerene. Det er livet deres som blir påvirket mest av alt. Der mor og far velger å gå hvert til sitt. 

Jeg på min side har valgte etter dette å ikke hate, ikke irritere meg over og ikke kreve støtte. Selv om lover ligger om krav der ute. Jeg trenger ikke. Jo, mer jeg krever av økonomisk støtte, jo mer vil det gå utover mine barn når de er hos pappaen. Hva er hensikten med det egentlig? Burde ikke kjærligheten til dine barn overgå dine egne behov? Din egen egoisme?

Jeg skjønner jo at alle har ulike situasjoner, og mange er avhengig av diverse støtte for å overleve. Men forsikre deg at det er dine barn du gjør det for å ikke deg selv. Jeg anbefaler alle og se seg selv i speilet når de krangler med sin motpart på telefonen. Om det du ser gjør deg kvalm og uvel, så er det deg selv du må gå i. Negativitet trenger negativitet for å overleve og uten negativ tilbakemelding, vil negativitet sakte dø ut av seg selv. 



Maria 

 

Mobilforbud i skolen?

Hei kjære lesere.

Sosiale medier gjør deg usosial. 

Burde Norske skoler innfører totalforbud mot mobiltelefoner? Danskene gjør det, så kanskje vi burde herme litt etter noe vi vet virker? Med den viten vi har om at norske unge bruker 6 timer på sosiale medier daglig, burde vi kunne innføre forbud mot mobiltelefonbruk i skoletiden. Innvirkningen mobiler har på mennesker er at de blir mer og mer usosial og mister konsetrasjonen i hverdagen. Den positive invirkning av mobilforbud er at man blir mer sosial, skjerpet og konsentrert. 

Pluss og minus i skolesammenheng. 


 

Fordeler: 

-innoverlent Sosialt.

-Man er mobil, tilgjengelig overalt man ferdes. 

-Kordinere seg frem, tilegne seg kunnskap.

-Venner og mennesker blir lett tigjengelig.

-Enklere og dele tanker og meninger, diskusjonsfora.

-Tidsfordriv.

-Påminnelser og planlegging er enklere.

-Tilgjengelig til nyhetsmedium som avisar, internett etc. 

 

Ulemper: 

-Usosialt.

-Vanskeliger å slappe av.

-Det kan være til en plage og distraksjon i timen.

-Ukonsentrert, får ikke med seg fagstoff, fortyrrelser, lys og lyd. 

-Trafikk farlig, til og fra skolevei. 

-Mobbing via mobil.

-Avhengighet, kontinuelig sjekking. 

-Ødelegger skriftspråk, ved stavekontroll og ved sleng uttrykk. 

- Mindre fysisk aktive.

 

Noe til ettertanke. Les også: Står hele vår generasjon i fare for å utvikle Nettapi?

Maria. 

 

 

Står hele vår generasjon i fare for å utvikle Nettapi?

 

Hei kjærer lesere.

Etter et foredrag med barnevakten , som gir råd om barn og medier, fikk jeg en del aktuell informasjon som jeg ønsker å dele med dere. 

Dagens barn og unge bruker stadig mer tid på nettet og det er foreldrenes ansvar å begrense og overvåke bruken. Barn mellom 9-16 år bruker i snitt 6 timer daglig på sosiale medier. Foreldregenerasjonen er på randen til å utvikle samme sykdom, nemlig nettapi (internettavhengighet)  1 av 3 unge er ikke lenger ute med venner, grunnet nettbruk. 

Det blir stadig tausere og tausere i de 1000 hjem, der alle familiemedlemmer sitter med hver sin smartphone eller pad. Dette er en helt ny form for silent communication.  Er man blitt for lite engasjert i hva andre bedriver? Interesserer vi oss kun for hva vi selv gjør?  Taushetstiden sosiale medier gir oss blir som en munnkurv i moderne kommunikasjon. 

Nyfødte får ikke lenger samme tilknytning til foreldre, fordi de er for opptatt med nettbruk. Vi har glemt hvordan det er å leve i nuet. De små øyeblikkene i hverdagen, blir fylt av medier. Barn mister evnen til å lære hvordan de aktiviserer seg i lek, grunnet overforbruk av pads. Det viser seg også at lyset fra skjermene utvikler søvnproblemer. Lyset får hjernen til å tro at det er dagtid døgnet rundt.

Sosiale medier handler om å dele. Hva som er privat og hva som er offentlig grenseforskyves gradevis. Hva deler vi? En god pekepinn burde være å spørre seg selv om, man ville sakt dette eller gjort dette i en folkemengde. Behovene for eksterne tilbakemeldinger for å føles seg verdifull er økende. Selvtilliten øker eller synker på like linje med antall likes man får. De fleste blogg lesere i norge er i alderen 9-13 år. En ekstrem sårbar og lettpåvirkelige alder. Det er bevist også at de som ytrer seg i kommentarfeltene er som regel missfornøyde. Og dette kan gi et skjevt bilde av tilbakemeldinger. Det er viktig å blande seg om man ser at noen blir angrepet med negativ karakter også på nettet. Vi må lære oss å bry oss mer for å skape et bedre miljø. 

Hva er viktig å tenke på? Det er viktig med en god kommunikasjon på hjemmebane. Vær litt føre var som forelder og ta de vanskelige samtalene, slik at det blir enklere for barn og skille fiksjon og virkelighet. Informer om farer der ute. Om menneskelige intensjoner. Sjekk dine barns brukerkontoer og chat-rom. Man kan også sperre for ønskede søkeord. Begrens bruken, ved å holde samtaler og aktivisere til lek og morro. Vær åpen og forståelsesfull slik at terskelen til å si ifra blir lav. Les også , helt vanlig å sende nakenbilder til andre , dette er et innlegg fra 2012 og vi kan bare anta at økningen er eksplosiv. 

Jeg legger ved et innlegg jeg skrev om : Instagram og Snapchat er ødeleggende for menneskers oppfattelse.

 

Noe til ettertanke.

Maria

 

Instagram og Snapchat er ødeleggende for menneskers oppfattelse.

Hei kjære lesere.

 

Sosiale medie apper er med på å retter folks fokus på kun eksterne faktorer. Tvinger hjerne til å brys seg kun om hva den ser , ikke hva den hører hører, leser eller føler. Den yngre generasjonen er spesielt utsatt og sårbare for eksen påvirkning. Unge mellom 16-22 bruker i snitt 4 timer daglig på sosiale medier.

Eksempler på medie apper som er med på å bryte ned andre oppfattelse kanaler en de visuelle er Instagram og snapchat.  

Gradevis tilvenning av en menneskehjerne, på kun å bruke en av oppfattelseskanal kan være meget skadelig i lengden. Mens hjernen kun bry seg om hva den ser, går auditive, informasjonsmessig og kinestetiske sansekanalene i dvale. 

Det blir da en vane å kun bry seg om hva man ser og generalisere på det grunnlaget. Uten en tanke og bry seg om noe ytterligere informasjon. 

På toppen av forvrengning av virkelighetsbilder, har man applikasjoner som finpolerer og retusjerer. Den mest populære er er perfect365, som både kan forandre utseendets karakter og form på helfigur. Det er lett og bli hektet og falle inn i en slags fiktiv virkelighetsoppfatning av seg selv og andre. Hvem ønsker seg vel ikke en silkemyk hud og colgate smil i en hektisk hverdag?

 

I gjennomsnitt har man 25 apper på telefonen sin. Salg av bærbare pc og datamaskiner har gått ekstremt ned og folk lever livet sitt gjennom apper på pads og i-phones.Gjennomsnittlig sjekker Nordmenn telefonen sin hver 6 minutt, altså 150 ganger daglig.

Norge ligger i verdenstoppen med bruk av smartphones og økningen hvert år er rekordhøy.  

Hva vil fremtiden bringe?

 

Maria 

 

 

Hjelpe-organisasjoner og Telemarketing selskaper hva betyr % satser? Og hvor mye kommer frem dit det skal?

 

Hei kjære lesere.

 

Etter mitt møte med Innsamlingskontrollen i går vedrørende Norske hjelpeorganisasjoner og telemarkedingselskaper har jeg fått en del ny innsikt i hvordan systemene fungerer.

De hjelpeorganisasjonene som er offentlige godkjente er likevel etter mitt kjønn litt diffuse og unnvikende i fremformidling av hvordan disse midlene disponeres. På innsamlingskontrollens egne hjemmesider finner man de godkjente organisasjonene og en obs-liste over organisajoner som opptrer uærlig og som kan sette under samme kategori som svindlere.

Det er likevel en del spørsmålstegn jeg har setter ved dagens godkjenning av ulike hjelpeorganisasjoner. Min trigger for å gå dypere inn i materien startet med en henvendelse jeg fikk av noen som hadde jobbet ganske høyt oppe i systemene til Røde Kors og påstod at det var en del av midlene som ikke gikk til det formålet som giver tror. Etter flere samtaler med andre i samme posisjon   fikk jeg bekreftende samme svar. 

De fleste som er givere forventer at det meste av midlene som de gir, går direkte til gitt formål. Det er altså ikke tilfelle. På innsamlingskontrollens egne hjemmesider så ligger linker til de forskjellige årsregnskaper med redegjørelser for bruk og beregnet i % i de forskjellige kategoriene. Men hva innebærer egentlig disse % beregningene?

 

Administrasjonsprosent


Administrasjonsprosenten = Administrasjonskostnader / Sum forbrukte midler.

Prosentsatsen viser hvor stor andel av totalt tilgjengelige midler som er brukt til administrasjon.
Administrasjon er de aktivitetene som gjøres for å drive organisasjonen, blant annet planlegging, styring og evaluering av organisasjonens aktiviteter. Det er ikke et mål i seg selv at administrasjonskostnadene er lavest mulig. Organisasjonene må ha en administrasjon som sikrer forsvarlig forvaltning og disponering av midlene.   Her ligger ikke lønnsposter annet en Generalsekretærens lønn. 

Formålsprosent 


Formålsprosenten = Kostnader til formålet / Sum forbrukte midler.

Prosentsatsen viser hvor mye som faktisk er brukt på det ideelle formålet av det totale forbruket.
Formålsprosenten er et nyttig nøkkeltall i forhold til å vurdere driften i en innsamlingsorganisasjon. Her ligger alt av lønn, reklame,drift, vedlikehold, transport, oppbygging, tilrettelegging og hjelp og nød hjelp i siste ledd.

Innsamlingsprosent

Innsamlingsprosenten viser forholdet mellom innsamlede midler og kostnadene ved innsamlingen.Beregningsgrunnlaget omfatter kun innsamlede midler og ikke organisasjonens øvrige inntekter; offent­lige tilskudd, medlemsinntekter, lotteriinntekter og salgsinntekter inngår ikke i beregningen. Dette er kun de innsamlede inntekter gitt fra privatmarkedet.

Jeg dro Røde Kors som et eksempel for 2014, der de har mottatt ca 1,6 milliarder i støtte totalt. Hvor formålsprosenten er på 92,2 %. Her vil man automatisk vil tenke er at totalt 1,47552 milliarder går direkte til formålet. Men det man utgår å opplyse om er hvor mye av disse pengene minus lønninger, drift, reklame, transport og utbygging som går dit de skal. Videre lurte jeg på om det forelå noe toppsats for lønn? Noe de ikke viste, men de ville anta at det var dyrt å ha flinke og kompetente mennesker i stillingene som innebar mye ansvar. Man har jo for seg at Røde kors er en organisasjon som er bygget på frivillighet? Men det som hadde vært interessant å vite var hvor mye av de faktiske gitte midler som når frem til endestasjonene? Man vil jo også anta at all lønn lå i administrasjons% noe som ikke er tilfellet. 

 Videre ble det overført 690 millioner til RK to utenlandske samarbeidsselskaper ICRC og IFKC, disse midlene blir disponert utenlands og ikke sikret innafor vår modell. Så vi kan ikke uten skepsis anta at disse pengene går uavkortet til formålets helhet.

Man har inntrykk at RK er en organisasjon som er bygget på frivillighet og lite lønn , noe som jeg ikke finner grunnlag for å tro, siden ikke lønningstall ligger offentlig men innarbeidet i formålsprosent.  Et eksempel vil for eksempel være en misjonær i en misjonsorganisasjon. Formålet er misjonering og misjonæren utfører da dette formålet.

Frelsesarmeen er ikke godkjent av Innsamlingskontrollen. Innsamlingskontrollen sitter derfor ikke på informasjon om denne organisasjonen. En av grunnen til at Frelsesarmeen ikke ønsker å være en del av Innsamlingskontrollen er av regskapsmessigme grunner og kvinnesyn? Noe jeg ikke helt fikk essensen i hvorfor? Man kan jo anta?

Videre har vi de store stygge synderene telemarkedingselskapene som driver med svinn og bedrag. Telemarketing gjennom et eksternt firma er ofte en svært dyr form for innsamling. Flere av organisasjonene på OBS-listen står der nettopp fordi de har basert nesten alt av innsamling gjennom disse. Ofte går kun rundt 25% av innsamlede midler til organisasjonen før det fordeles. Det vil si at muligens kun noen få prosent av pengene faktisk går til formålet.

Call-senteret Bistandshuset tar 75 prosent av de innsamlede pengene, men benekter at de er pengegriske. ? Vi er ikke en gjeng pamper som tjener oss rike på dette, raser daglig leder. For å kunne bli medlem i IK, må organisasjoner oppfylle kravet om at minst 65 prosent av de innsamlede midlene går til formålet. http://www.tv2.no/a/5770147 

Så da har man et litt bedre innblikk i og burde still seg mer skeptisk til hvor mye av pengene som faktisk kommer frem dit de skal.

Husk å stille spørsmål neste gang de ringer fra en hjelpeorganisasjon eller et Telemarketing selskap.  

 

Maria

 

 

 

 

 

 

 

Hva koster det å blotte sin sjel i det offentlige rom? Jeg skal vise dere noen bivirkninger:

Hei kjærer lesere.

 

Bivirkninger offentlig mobbeforum:

En støttegruppe på facebook 

 2 tilsvar:

Blogger Celina Stamper 

 Nils August Andresen er ansvarlig redaktør i Minerva

Og en hel haug med negative kommentarer, drar frem noen av flere 100.

Å næmmen daaakar liten. Fyttigrisen, dette må være det kvalmeste jeg noensinne har lest. Det er maaange av oss som har jævlige livssituasjoner der er par mill faktisk kunne gjort saker og ting uendelig mye bedre. Så hvis det er så fææælt å være rik, gi bort penga, da vel? Det er flust av gode formål å velge mellom: Redd barna, Røde Kors, Frelsesarmeen, og så videre. Problem solved. Men det gjør du vel ikke. Så slutt å syt.

 

Må være det absolutt dummeste jeg har lest. Buhu, stakkars deg som arver pappas penger uten å ha gjort en dritt. Uff så hard oppveksten din må ha vært. Gi vekk pengene dine hvis det er så jævlig å være rik. Kanskje grunnen til at du er så distansert fra andre er at du rett og slett er ganske fjern og "ekkel" i måten du forholder deg til andre på.

Tragisk selvoptatt person.

Det er i hvert fall ingen sammenheng mellom rikdom og intelligens, som bloggeren Maria akkurat har bevist,Det er vondt å være kvalm også. Noe jeg føler meg nå, og det føles ikke godt. Det føles vondt.

Rune Nilssen

Rune Nilssen sitt bilde.  
Hedda Bjerén Anbefaler henne å kjøpe seg litt skolegang og en ny personlighet. Så kan hun gi bort resten av pengene.
Suzanne Aabel Jeg har ALDRI lest noe så bedritent i mitt liv. Diagnose!  Dømt dømt dømt og DØMT,Snart kommer det noen som kjenner henne og skriver: synes dere burde holde dere for gode for denne MOBBINGEN. Vel. Hele det innlegget er rein mobbing ovenfor folk som faktisk har real problems.Men vi må plukke henne fra hverandre! I need a new hobby nå som fotballfrue er blitt stuerein
Kadra Yusuf Ah siste setningen" Ikke døm meg, det er vondt å være rik". Somebody call Kofi Anan, Ban Ki -Moon. Vi må få slutt på denne tragedien nå!
Rebecca Mathiesen Hun burde bruke pengene på en braintuck.
Lea R Bateman kjerringa der inviterer til mobbing! MAKAN till helvetes konstant oppgulp
henrik Troy Johansen
Henrik Troy Johansen sitt bilde.
Sandra Marie Jonsson Jeg har sagt det før og sier det igjen:
JEG FORBYR DERE ALLE Å KLIKKE INN PÅ HENNES BLOGG!

Jeg orker ikke mer av henne. Hun var gøyal i starten. Gått fra mannen og fant en smoothie-dude. Liret av seg det ene og det andre, ingenting hang på greip ift fakta og innimellom la hun ut tele novela-liknende poster midt i det hele. 
Så plutselig begynte dama og skulle leke samfunnsrådgiver å fortelle oss hva som var rett og galt. 
"Koranen er bygget på vold!"
Alle asylsøkere voldtar kvinner"
Og BOOM! Hun blir hyllet av nazister i kommentarfeltene sine om sine ytringer og det ringer ikke en bjelle hos henne!

Plutselig fikk hun lov til å okkupere God Morgen Norge (som jeg også nå må slutte å se på) for å normalisere botox, Restylane og vagina-renovering. 
JEG ORKER IKKE MER!

F O R B Y R !!
Stig Salte Tidemandsen Haha! Her er dagens offerrolle The Real Frp...
Andreas Estebani Å herre Gud hvor mye hjelp dere i kommentarfeltet trenger  Finnes det nok rådgivere å terapeuter til å hjelpe hele bunten før vi entrer 2228? 

Hun er en "klikk hore" så la oss hjelpe til med å spre opplegget hennes for å gi henne flere klikk.... 
Endre Bjærum Så jævlig synd for henne ass... Hun har null perspektiv på samfunnet og hvordan andre har det, og hun blir offeret. Blir rett og slett kvalm og forbanna



Da er det ukeslutt NRK P2, i morgen i så jeg får forklart bedre hva jeg mente med mitt innlegg: det er vondt å være rik.

 

Maria 

 

Jeg er ikke syk i hode selv om jeg er ærlig!

Hei kjære lesere.

Jeg må angivelig lære meg ytringsfrihet med omsorg. Viktig å sette seg i 2 empati og 3 objektiv person, før man ukritisk snakker offentlig om følelser.

Jeg er ikke syk i hode selv om jeg er ærlig. Hva skjer med at samfunnet skal setter en diagnose fordi du velger å vise følelser? Anonyme kommentarer blir for meg bare primitive, dumme og feige. Jeg orker ikke i det hele tatt og vurdere og i hvertfall ikke ta innover meg hva som står skrevet i disse anonym yttringer.

Jeg vet vel at jeg er privilegert, det var vel ikke det budskapet mitt skulle formidle. Jeg ønsket at dere skulle stoppe opp i deres egosentriske tankegang om generalisering av alle rike svin. At man lever på en rosa lykkesky, og at dette er mennesker som vi ikke ønsker annet en å fortelle at, "jeg vet hvorfor du lykkes liksom", "du som er så jævla stinn av gryn, din rikmannhore". Vi er også mennesker, intellektuelle og reflekterte sjeler, som er bak fasaden er, kun et menneske. 

Jeg også, "ja, har følelser". Det koster mye og dra de frem. For kynisk har jeg muligens blitt av denne stillingen, selv om jeg skårer høyt på omsorg for andre. Min interne kynisme skader bare meg selv og ikke dere. Den som bryr seg, den utfordrer. 

Etter dette studium går jeg ut enda sterkere en i går, nettopp av den grunn at mitt sinn har gjort seg oppmerksom på at det finne utrolig mange gode sjeler der ute. Till tross for at jeg er annerledes , frekk i kjeften, setter ting på spissen og provoserer. 

På veien husker man hvem som står der ved din side og de skal jeg behandle som mine nære og kjære, de jeg setter pris på og alltid vil stille opp for, uansett hva. Jeg er ikke et ett tall, jeg funker best i flokk. 

Så om respekten din er krenket eller vokst, så har ihvertfall du, fått tatt en avgjørelse på om du klarer å leve med min ærlighet. Om det beriker deg eller om det skader ditt sinn. Ta et valg.

Jeg er her for å ta et oppgjør, sannhet og ærlighet, samt rettferdighet, til deg selv, er det den størst vekst du vil oppleve. The most important project you will ever work on is yourself.

Innlegget er et tilsvar på tilbakemeldingene hentet fra, det er vondt å være rik

 

OG NEI, JEG TROR IKKE JEG ER BEDRE EN ANDRE, TVERT IMOT!!!!



Maria.

Ansvars-fraskrivelse, Sophie Elise? Eller: A fancy room filled with crap?

Hei kjære lesere.

 

Jeg ville egentlig holde meg for god for å rakke ned på andre bloggere, men jeg skal gi litt konstruktiv kritikk til blogg dronningen av Norge. Jeg har lenge undret meg over hva som betegner en rosa blogg? I fare for å ende i den kategorien selv. Noe jeg selvfølgelig ikke ønsker. Etter noen mnd studium innen kategorien har jeg dratt en slutning. En rosa blogg er en blogg som skriver om overflate, ting, skall, bekledning og fasade. Men den absolutte betegnelse må vel være ansvars-fraskrivelse til samfunnet. Å påta seg en rolle og være en rollemodell fører med seg en del ansvar. Sophie Elise mener bestemt at hun ikke kan anses som en rollemodell???  Kun som inspirasjon. For meg er dette en meget underlig holdning, når hun ble kåret til medias mektigste kvinne for bare 1 mnd siden? Jeg skjønner at det er en byrde og bære, dette med å være en rollemodell, men man kan da ikke bare bestemme seg for at man ikke har noe form for innflytelse på unge mennesker, som leser og anser henne som deres forbilde. 

Det er mulig at bak den strålende fasade er det dessverre ikke like flott. Samfunnet bygges av selvstendige og modne mennesker som tar ansvar. Man må vite sin plass og sin effekt på medmennesker. Om man hele tiden lever livet sitt i første person uten og rette blikket utover å se bivirkninger av sin stilling, er man ja, kanskje bare en rosa blogger. Men dog et menneske med en enorm påvirkningskraft for en sårbar gruppering. 

Å ta en posisjon der oppe i toppen burde bringe frem noen gode kvaliteter, som rettferdighet, ærlighet og ansvar. Jeg mener at Sofie Elise også som rosablogger må ta et ansvar om hun fremstår som et dårlig forbilder for sine lesere. Hun må ta selvkritikk for å formidle dårlige idealer for feminin skjønnhet. Rosablogg-lesere er unge, ukritiske og sårbare, og lettpåvirkelige av det de leser i bloggene. For meg så virker dette som det bare handler om kroner og øre? Jeg tror ikke Sophie Elise er et dumt naut, tvert imot er hun en meget oppegående person som vet hva som må til for å lykkes. Jeg vet det kan gjøre vondt å gå i seg selv å se sannheten av konsekvensene du bedriver, men det er faktisk din skyld at 60 000 lesere hver dag ønsker å se ut og gjøre som deg Sophie, det må du bare innse. 

Om du velger å ikke ta ansvar for hva du sender ut blir du bare: A fancy room filled with crap.

 







Maria 

Det finnes en plass for dere i helvete.

Hei kjære dere.

Jeg trodde jeg hadde leste det meste, men verden og virkeligheten tar knekke på mitt forståelses organ, logikken kortslutter i alle ledd. Dette er noe vi muligens antar men ikke vet med sikkehet og nå skal jeg dele med dere at det finnes selvmordsbombe opplæring...

http://www.nrk.no/urix/selvmordsbomberskole-gikk-i-lufta-1.11534486

Den abuserde verden utenfor vår egen er et faktum som er vanskelig å akseptere. Men er dere villig til å innse realiteten av Hades  på jord? Jeg prøver ikke være høyreekstrem med disse ord, men realisten i meg melder ankomst og drar frem kritikeren i 2 ledd. 

La oss være varsomme med aksepten om forståelse, la oss være kritiske til kulturforskjeller. La oss ikke alltid måtte forstå oss ihjel på ting som er utenfor vår fatteevne og vår menneskelig etikk og moral. 

Finnes det helvete på jord? Svaret er ja. I nyere tid så har vi fått den ære av å bli integrert i vårt egent verdensbilde. Den globale sannhet har ankommet kongerike. Men la oss ikke flagge for urett, la oss heller slutte med å forstå oss i hjel og heller bekjempe, hva sier dere?

 

Maria 

 

Livene våre tar slutt den dagen vi overser ting som betyr noe!

 

Hei kjære dere.

Alltid kjemp for det dere tror på. Legg fra dere den samfunnslobotomerte mekanismen som ikke fører oss andre veier en til slaktehusene, som sauer vi ferdes på stillhetens vei, uten noe mål og mening sloss vi for ingenting. Livene våre tar slutt den dagen vi overser ting som betyr noe. Vi lar det ferdes, lar det gå fordi,vi følger, bare driver avgårde med mainstreem. Flowsone er en behagelig kanal om man ikke ønsker å vis mot. 

Kropp og sinn danner et system. Overstimulering av psyken og understimuli av fysikken fører til en intern ubalanse, en konflik på hjemmebane. Knutepunktene må løses opp for fri flyt i nervesystemet. Nettverket fungerer ikke om man blir kuet heller ei om man blir hypnotisert. Fokuset blir der du retter blikket. Er det viktig? Det du bruker livet ditt på? Er du viktig. Betyr du egentlig en dritt, eller er du bare en dilter?

Siviliserte mennesker kan sette seg ned å debattere og komme til enighet eller fortsette uenigheten. De som er reflekterte nok kan gå i seg selv og endre sperrer. De usiviliserte bare slår hverandre ihjel, som dyr. River hverandre i filler og eliminerer problemene. Er du en slik? Eller ønsker du å gjøre en forskjell? 

 

 

Ettertanker trenger tid for å fordøyes. Ikke svar om du ikke evner å gå i deg selv. 

 

Maria 

Jeg fikk beskjed om å skrive testamente i dag, fordi jeg engasjerer meg i asyldebatten.

Hei kjære dere,

Det har vært noen turbulente måneder i mitt liv fra jeg valgte å begynne og dele mine friske meninger med dere, har jeg vært utsatt for det meste av hat og hets. Men jeg mener bestemt om man velger å ta rustningen på og gå ut i minefeltet må man fader meg være sterk nok til å stå i skuddsonen for det man tror på. 

Det er helt naturlig at alle ikke deler samme mening som meg og bak et tastatur har folk nok guts til å være seg selv( den dårlige siden vel og merke) Disse menneskene hadde blitt satt i gapestokk og steinet eller brent på bålet om vi hadde levd for 100 år siden og jeg hadde sikker joinet dem for blasfemi, men jeg utnytter meg av muligheten til å være en stemme som gjør en forskjell. 

Jeg går ikke hjem og sipper eller knekker sammen som en liten unge fordi folk mener jeg ikke fortjener annet en å dø av hudkreft eller sy igjen fitta. Det blir bare litt for enkelt for meg å ta stilling til slike utsagn. Jeg ønsker å være en stemme som setter tabubelagte saker på dagsorden og brenner for gjennomslag av vekst og utvikling. Jeg har vært forsøkt tiet ihjel etter sterke innlegg som asylbarn blir prioritet foran norsk barn, kritikk mot røde kors, at jeg går med pels, at jeg har delt voldshistorier om min eks. Til at nå er det feil uansett hva jeg skriver om, og det ender med at det er feil at jeg puster også. Men til dere nett tøffinger, i fucking dont care about what you have to say.  Im on a Mission og det heter rettferdighet og sannhet til folket bak fasaden. 

Jeg fikk beskjed om å skrive mitt testament i dag, i mitt møte med forvaltere. Jeg har jo barn å tenke på" å plutselig Maria kan du jo falle fra", var en klar beskjed fra min rådgivere. "Hva mener du nå", sa jeg ? "AHHH, du har fått med deg at jeg engasjerer meg i asyldebatten" Det ble en høylytt latter i rommet. 

Stillheten etter ekkoet bekreftet sannheten av utsagnet. Men jeg er allikevel villig til å ta denne posisjonen. Det koster mye svette og bekymring, men jeg skal gjøre mitt ytterste. Blokkering er jeg mester på, så man skal ha ganske mange bombe tanks for å skyte denne påfuglen. Jeg ser kanskje liten og uskyldig ut når fjørene er nede, men bak dette søte lille tryne finne det uendelig mye mer en det du kan forestille deg.  

Men et godt råd fra meg, ikke gidd å blogge om du ikke tåler kritikk. 





Maria 

Sexdebatt mellom bloggere.

Hei kjære lesere.

 

I morgen braker det løs med sexdebatt i ukes slutt på NRK P2.

Jeg har klart å mobbe på meg halve Norge med å gå ut med at jeg er imot planlegging av sex. Sex burde anses som en nytelse, en lyst og ikke en plikt. For meg får jeg assosiasjoner til en jobb når man må krysse av i kalenderen for å få klemt det inn i hverdagens trange og stressende skjema. 

Maria Høili lyst vs Tine Monsen plikt. 

Tilrettelegging er nøkkel til suksess. Og for meg er nærhet og kos noe som fører med seg sex. Hovedproblemet mellom kvinner og menn i de seksuelle behov er at kvinner vil ha emosjonell nærhet og bekreftelser, mens menn er litt mer primitive og vil ha utelukkende nytelse. Så om man er god på å kombinerer begge behov vil man aldri gå lei. Det er viktig at man muliggjør sexen. Istedenfor å sitte oppå å se på tv til langt på kveld, kan man heller se en film eller lese en bok i sengen. Nakenhet samme fører til noe mer, som regel. 

Så da blir den en spennende catfight i i denne aktuelle debatten i morgen.




Maria 

 

Ukjente peniser i innboksen, det er gøy det.

Hei kjære dere.

Jeg unders over hva menn tror om damer i dagens samfunn? Daglig får jeg mye nakenhet i min Snapchat innboks. Alt fra bilder av erigerte peniser til bare overkropper. Noen runker og andre spør om jeg vil ha sex med de. Er det dette sosiale medier skal brukes til i fremtiden. Et kjøttmarked for sex? 

Jeg har 3 barn og den eldste er 11 år. Han har også Snapchat og det bekymrer meg for å være helt ærlig. Selv om jeg snakker med han om slikt, så er det ganske skremmende at terskelen for å utlevere sin nakenhet er så lav som den er. Dette er jo et glansmarked for eksempelvis pedofile. Det er alt for enkelt og lage seg og slette profiler. Du kan lage deg alias profiler med alle type navn og folk lagrer sjelden bilde på profilen sin. 

Sender av snaps velger selv hvor lenge mottaker skal se bilde eller video , max tid er 10 sekunder. Etter valgt tidsgrense vil bilde eller videoen bli slettet fra mottakerens enhet og selskapets servere. Det er mulig å ta skjermbilde, men da vil mottaker bli varslet. Allerede har vi i Norge 1,1 millioner brukere, med en aldersgrense på 13 år. 

Det er jo klart foreldrenes ansvar å passe på barna er trygge, men det er ikke alltid like lett å si nei, når de blir holdt utenfor vennegjengen som eneste ikke bruker av eks denne mobilapplikasjonen. Du kan ha ubegrenset antall fans og alle kan følge ditt liv til punkt og prikke. Enten gjennom story eller direktesendte bilder. 

Så hva vil fremtiden vår bringe? Jeg er litt bekymret. 



Maria 

Vi vet jo at voldtekter og overgrep skjer mot barn daglig.

Hei kjære dere.

 

Asyldebatten har tatt en ny rettning. Den har vinklet seg fra at vi ikke vil ha kriminalitet og snyltere inn med falske id pass til at nå er det moralen og etikken vår, lære om rett og galt som står i høysete. 

Hver dag står 39.000 jenter barnebruder ifølge plan fadder. Dette skjer hver enste dag i verden og nå har den store stygge sannheten kommet for å innhente oss, som har levd så beskyttet her oppi Nord. Hvordan skal man håndtere slike situasjoner? Skal vi bare si fy og nei, om dere skal komme hit til Norge så kan dere ikke gjøre slikt? Eller skal vi ta et aktivt standpunkt og faktisk gjøre noe med problematikken på globalt plan? Mulig jeg lever i en drømmeverden og at dette ikke lar seg muliggjøre. Men da lurer jeg på hva er forskjell på her og der? Om man er i Tyrkia eller i Norge. Er den moralske vokter sterkere jo nærmere den kommer geografisk?

Vi vet jo at voldtekter og overgrep skjer mot barn daglig. At de blir solgt som sex slaver og barnebruder, de blir frarøvet all form for menneskeverd. Den grusomme sannhet om hvordan verden egentlig er, innhenter meg hver dag. Men nå skal vi altså bruke penger på disse overgriperne og straffe de her i Norge, istedenfor å bruke de pengene på forhindre at slike ting skjer i verden. Vi må klare å flytte fokuset og hjelpe folk der de er. 

Det som er enda mer skremmende er at Politiet, UDI eller Hero har fått pepper fordi de ikke slo alarm om mulig tvangsekteskap eller seksuell omgang med barn, som foregår her i Norge. Så disse institusjonene synes det er bedre at det blir begått overgrep en at folk får vite sannheten? 

http://www.nettavisen.no/politikk/-br-vurdere-a-straffe-mennene/3423187761.html 

http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/11-arig-asylsker-kom-til-norge-med-ektefelle/3423187567.html

Barn og kvinner blir forgrepet seg på hver eneste dag og jeg har vært ute med mange innlegg i denne forbindelse. Alle celler i kroppen min skriker etter at vi skal hjelpe disse menneskene. Jeg har sette filmer om gruppevoldtekter mot kvinner, der opp mot 100 menn går organisert til angrep for å ødelegge et menneske. De kaller det ikke voldtekt så lenge det er i andre hull en vagina. Så da er spørsmålet, hvorfor tar vi inn opp til 70% mannlige asylsøkere som kommer alene til Norge og slår hjertering rundt disse? Øser ut av vår rikdom på enslige menn som ikke i nærheten av like utsatt som kvinner og barn. Og når man i tillegg vet at man kan hjelpe 10 der de er mot 1 i Norge, så har jeg falt ut for lenge siden.http://www.vg.no/nyheter/innenriks/asyl-debatten/slik-var-kjoennsfordelingen-blant-asylsoekere-til-norge-i-2015/a/23605568/ 

Er det dette dere kaller å gjøre det rette? 



Maria 

At voksene mennesker prøver å hate deg i hjel eller mobbe deg ut for at du tør å være ekte er helt forkastelig.

 

Hei kjære lesere.

 

Nå får jeg virkelig kjenne på kroppen hva man må gjennomgå for å skille seg ut og være ærlig med seg selv og omverden. Jeg ønsker ikke å fremstå falsk og det er ingen som noen gang skal klare å krenke meg heller. At man har foskjellige verdier og hjertesaker er en menneskerett. Men at voksene mennesker prøver å hate deg i hjel eller mobbe deg ut for at du tør å være ekte er helt forkastelig. Jeg vil heller dø stående en å leve hele livet mitt på knærne. 

Jeg underes over om disse menneskene lever på å hate andre? Føler seg hakke bedre med sin egen livsløgn? 

Jeg er her for å utfordre samfunnet litt, eller mye, kommer ann på sak. Jeg ønsker at vi kan finne løsninger som går utenfor boksen. Intensjonen min er alltid god. Hadde den vært dårlig hadde jeg vært livsfarlig. Men det er altså ikke tilfelle. Jeg kan ikke fortelle noen hva de skal gjøre, men jeg kan få dere til å tenke. Det vil være min rolle. 

Jeg har troen på at samhold skaper vekst. Men for mye likhet skaper stagnasjon. Vi kan ikke tillate at janteloven fortsetter. De som er dyktige burde hylles. De som skaper rom for endring, arbeidsplasser, vekst. De er helter. Hvorfor skal de mobbes? Ses ned på? De som får hjulene i gang. Ser dere ikke verdien i disse? 

Før turde jeg ikke si etternavnet mitt i fare for å bli dømt i møte med nye mennesker. Jeg var redd og usikker på hva folk ville føle og tro om meg som menneske. At jeg ikke fortjente samme respekt som resten. Hele live mitt har jeg jobbet hard, jeg har satt 3 barn til verden, jeg har studert og jeg har bidratt til samfunnet i aller høyeste grad. Jeg har vært en perfeksjonist. Trent hver dag, kun laget mat fra bunn, alt har jeg tilrettelagt for best mulig grunnlag. Suksess. Mulig det blir for mye for folk? At man skal skal frastå slik, at man orker. De har hatet meg for det.

Nå bryr jeg meg ikke om slikt lenger. Jeg er og skal fortsette og være meg selv 100%. Jeg føler at jeg er et godt forbilde. Men min jobb er ikke å skape etterdiltere, min jobb er å oppfordre til selvstendig tenkning. Å ha troen på deg selv, slik at du kan lykkes med deg selv som menneske. 

Om du feiler ofte vil du til slutt lykkes om man har evnen til å fortsette og stå i det. Man må hele tiden tilpasse seg for å nå lengst mulig. Fleksibilitet skaper store fortrinn. Vi må avdekke hvor feilene befinner seg for å endre de og gjøre det riktige. 



Jeg håper dere ser verdien i å bli utfordret. For det er nemlig slik du vokser som menneske.

Maria 

 

Jeg vil ha penger baby, en bag med penger, cash til å kjøpe all dritten jeg trenger og når jeg har fått nok så vil jeg ha MER.

Hei kjære lesere.

Hvor står du som menneske? De fleste vil muligens føle at det de sier og gjør er ærlig og redelig? Men hva skjer når det kommer cash på borde? Begynner horna i panna å gro da? 

Jeg vil ha penger baby en bag med penger cash til å kjøpe all dritten jeg trenger og når jeg har fått nok så vil jeg ha MER.

Jeg har har vært ute med kritikk, både mot politiker, politi, Røde Kors og Asyl baroner som Hero. Nå skal Statoil, Aker Solutions FMC Technologies og Subsea 7 få gjennomgå litt også. Jeg kom over denne saken som jeg hadde lyst til å dele med dere. Dette setter søkelys på grådigheten og støtte av menneske undertrykkelse. 

Menneskeliv vs penger= ? 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/oljelandet-norge/norske-selskaper-tjener-milliarder-i-angola-et-av-verdens-mest-korrupte-land/a/23556706/

Korrupsjon er et ord som vi kan linke til når penger er mer verdt en menneskeliv. Kleiven forklarer hvordan staten bruker tilsynelatende gode, sosiale prosjekter til å berike seg selv . Dette er virkeligheten. Hvor mange orker å ta stilling til at vi er med på å bidra til verdens fattigdom og elendighet?

Noen må åpne øynene. Vi må stille krav til vår egen stat om bedret infrastruktur i Norge. Staten må tilrettelegge for vekst innlands. Per dags dato klarer 1 av 10 grundere og overleve med ideene sine i Norge. Nettopp av den grunn at de blir slaktet pengemessig på veien, av de grådigste blodigler som sitter på toppen og skviser deg som en sitron. Vi kan ikke fortsette denne ubalanserte og umoralske veien. Det er jo nettopp aksepten til at dette fortsetter som opprettholder denne situasjonen....

Vi må tilrettelegge for egen suksess og ikke andres elendighet, er dere ikke enig?

 



Maria 

 

 

Jeg lider av en dobbelmoral ved å bruke pels.

Hei kjære dere.

Jeg lider av en stygg dobbelmoral ved mitt pelsbruk. Jeg elsker dyr, men elsker også å bruke pels.

Så er spørsmålet igjen, hvor langt skal man gå da om man skal bidra til dyrevelferd? Jeg biter meg merke i at de som demonstrerer er en form ekstremisme. De er ikke bare pelsmotsnadere men også veganere. Hvor realistisk er det at man skal få folk til samme tankegang?

Man skal slutte med pels, skinn,malepensler,ikke spise kjøtt av noe sort. Hvor mye av dette er gjennomførbart?  Markedet tilrettelegger og mange lever av dette som næring. Tenk dere, hvor mange sko og vesker er ikke laget av skinn?

Når jeg legger strategier så går jeg alltid utenfor boksen. Om ikke det allerede ligger en strategi inni boksen som fungerer da vel og merke, for da er det bare å kjøre copy paste. I dette tilfellet gjør det ikke det. Derfor så ønsker jeg å komme med et forslag. 

Vi vet med sikkerhet at vi utvikler empati med å føle på ting selv som mennesker. Vi må se, høre og kjenne på kroppen for at alle sansene skal settes i sving. Jeg kan beviselig dra et eksempel: Om man ser et fattig og utsultet barn på tv vil dette gi en annen effekt en om du hadde dratt til Afrika å holdt dette barne i dine armer. Så hvor vil jeg hen? 

Jo, jeg ønsker at flere skal se dette for dette vare jaggu en god ide. Om man kjøper seg en rev som kjæledyr vil man få et nytt forhold til denne dyrearten. http://www.tv2.no/2015/07/18/nyheter/revetal/kjaelerev/7167060 .Enkelt beviselig med at man aldri ville gått med katta eller bikkja di rundt halsen.

Mennesker fungerer slik at jo tettere man kommer på situasjonen jo større blir den moralske barrieren å bryte. 

Jeg tror ikke på dere pelsmotstandere som kaster dritt og møkk etter folk. Hjelper heller ei hjelper det å gå i tog og skrike og herje. Om ikke mennesker føler meg egene sanser vil det være nytteløst å forandre situasjonen. 

Hva tenker dere?



Maria

Står det virkelig så dårlig til med folk at man må planlegge sex?

Hei kjære dere.

Jeg beit meg merke i at en ung toppblogger uttalte seg om at man måtte putte sex på kalanderen for å få klemme det inn i skjema. Videre leser jeg at det var vanlig at også henne unge venninner gjorde det samme. Jeg har også snakket med en del folk som opplever vedvarende tørke på hjemmebane, og som faktisk må ty til sex eksternt for i hele tatt få seg noe. I noen forhold godtar partene også sex med fremmede fordi de ikke har lyst på hverandre lenger? Står det virkelig så dårlig til med folk at de må planlegge sex for i det hele tatt få det utført? Dette høres mer ut som en jobb en et behov. 

For meg er dette meget underlig og jeg tror det bunner i prioriteringer og struktur. Jo mer man utsetter seg for noe,  jo mer avhengig blir man. Om man slutter og utsette seg for det vil behovet avta. Jeg tror at sex er en av de grunnleggende nærhetsbehovene i et forhold. Om man mister dette, mister man en viktig del av det som binder 2 mennesker sammen. Er man en positiv egoist under akten vil man alltid få det beste ut av det og dette tror jeg er meget viktig for opprettholdelse av lysten. Om man går i fella for å kun fokusere på å tilfredstille partner så vil fort dette ødelegge mye for en selv. Til unge gutter og jenter vil jeg anbefale og gjøre seg kjent med seg selv og ikke ha porno som en læringsreferanse. Det er skremmende å lese om at folk ikke vet inn og ut på seg selv men likevel er oppi et høyt antall sexpartnere? Hva er vitsen med å ødelgge sitt forhold til en så utrolig viktig del av livet?

Husk og prioritere hverandre og vedlikehold kjærligheten. Å sette ting på en kalender tror jeg ødelegger mer en det hjelper. Nettopp av den grunn at det blir en påtvunget seanse og ikke et lystbetont en:) 

Noen kjappe råd:

  • Trening øker sexlysten, Trening frigjør endorfiner og øker energinivået og lysten på sex. Samtidig bedre dette selvfølelse som gjør at du selv føler deg mer attraktiv og det merker også partneren din. Selvsikkerhet er essensielt.

 

  • Riktig mat øker sexlysten, egg,kylling,fisk,grønnsaker og frukt. På den andre linje som minsker sexlysten har du fet mat,rødt kjøtt,saus,hvite mat produkter som sukker,pasta,brød,ris.Røyk er drepen. Så om du røyker, stump den. Alkohol er også hemmende for lyst i lengden. 

 

  • Vitaminer og tilskudd øker sexlysten, rosenrot, gingo biloba, kaldpressede oljer.

 

  • Massasje øker sexlysten, nærhet og omsorg til parterer er viktig. Kan også anbefale å gå å legge seg sammen tidlig, dette øker oddsene.

Sex burde ikke anses som en jobb men en nytelse. 



Maria 

 

Har vi blitt så vant med å bli svindlet at det har blitt en allmenn aksept?

Hei kjære dere.

 

Om man blir visuelt eller auditivt eksponert for samme ting eller bilde gjentatte ganger blir det en mennskelig aksept? Spiller det egentlig noe som helst rolle hva det omhandler? I så fall, vil det da videre betyr at mennesker kan bli vant til å se og høre hva som helst uavhengig av alvorlighetsgard? 

Jeg stiller disse spørsmål ofte. Jeg er en feilfinner, en annerledestenker, som tør og bevege meg utenfor de sosialt aksepterte rammer. Jeg er objektiv i observasjoner og ser at, om man blir minnet på ubehageligheter så ønsker man i grunn ikke ta standpunkt, man ønsker bare å avfeie problematikken eller utfordringen. I en perfekt verden hadde dette vært en ypperlig egenskap. Men siden vi ikke lever i fiktivitet så stagnerer samfunnsutviklingen med denne innstillingen. At det ikke omhandler deg som menneske er bare en myte. Stedet, landet og verden på globaltplan omhandler deg like mye som alle andre. Ansvarsfraskrivelse er like alvorlig for deg selv og dine nære og kjære, selv om det skjer i Afrika. 

La oss ta litt av system problematikken: Vi lever i et av verdens rikeste land, det har du kanskje fått med deg. Men før oljepengene var vi kun en fattig bonde nasjon, litt som å vinne i lotto. Hva skjer når noen får penger slengt i fange uten noen forutsettinger? Det kan jo dere selv bestemme hva dere vil svare på. Sannheten er at det går nedover for hvert år og nå kjære Nordmenn kan man se enden på denne glanstiden. Systemet fungerer slik at de rike blir rikere og de fattige blir fattigere. Hvordan løse denne problematikken? Jo, opprettelse av rettferdighets ryttere som fordeler bedre. Demokrati heter det. Folket gir sin lit til overordnede fordelere. Av systemet blir du skapt. Makt tyrannene sitter med milliarder av midler som de putter i sine egne hjerte prosjekter med million lønninger og skaper andre institusjoner som angivelig skal hjelpe til å balansere ut systemet. Bare for å dra et eksempel for de som er normale( altså en inntekt under 6 g) må skatte 36% mens de som er rike kan ta utbytte med en beskatning på 28%. At det er lønnsomt og motta flyktinger kan du banne på. De rikeste og hjelpeorganisasjonene tjener uhorvelig mye penger på andres elendighet, Røde Kors har 4 milliarder på bok. Svindler systemet fungerer på denne måten. De dytter uteliggeren og flyktningen foran seg for goodwill fra befolkningen, mens de drenerer deres skattepenger over i egen lomme.  Fattigdommen innlands er økende, mens hjelpeorganisajonenene spare til kriser? Vi er mitt i en krise nå! Systemene våre lager lønnsomhets industri i menneske smugling. 

Jeg skrev et innlegg om hvordan hjelpeorganisajoner opererer i går : http://mariahoili.blogg.no/1454082285_visste_du_dette_om_rd.html

Mange av svarene er avskrekkede. I den forstand at folk vet faktisk at det er på denne måten, men de har av en eller annen grunn bare akseptert det? Eller slått seg til ro med tanken.  Har vi blitt så vane med å bli svindlet at det har blitt en allmenn aksept? 



Jeg mener det er jo bare penger og menneskeliv det dreier seg om så er det viktig nok?

Maria 

 

 

 

 

 

Hvordan skal man lykkes med seg selv som menneske?

Hei kjære lesere.

 

Hvordan skal man lykkes med seg selv som menneske?

Jeg synes vi burde ha bredere fokus på lykke og målsetninger. For det er jo nettopp disse to som skaper ditt menneskeverd. En følelse av tilhørlighet og viktigehet i et univers så stort og uendelig, er du kun en liten bit. Men dog en viktige en. Vil man tro og håpe på som menneske. 

Som en liten partikkel er du, der du flyter rundt i have for å finne din plass, din eksistens. Hva nettopp du kan bidra med, hva nettopp du er god på. Fordi det er nemlig slik at vi alle er gode på noe. En streber blir man av å ha fokus på mange ting på samme tid. Noen kaller det multitasking, jeg kaller det selvdestruksjon. 

For å finne din plass er det viktig at du vet hva dine grunnverdier er. Disse finner du ved å spørre deg selv: Hva er det som er det aller viktigste for meg som menneske? Noen eksempler kan være :

  • Trygghet
  • Kjærlighet
  • Tillit
  • Raushet
  • Fleksibilitet
  • Humor
  • Lekenhet
  • Stahet
  • Kontroll  osv Det er uendelige svar og alle meget individuelle for enkelt individer. 

Når du vet hva som er viktig for deg som menneske er det lettere å styre kursen i ditt eget liv. Dette gjør du simpelthen med å utsette deg selv for andre mennesker som deler samme verdigrunnlag som deg selv. Dette er venner og nære. Velger man riktig her vil man øke livskvaliteten sin betydelig. 

For å nå langt i jobbsammenheng er det essensielt med et god team. Altså du må finne mennesker rundt deg selv som utfyller kvalitetene som du ikke selv besitter. Du kan dele denne inn i 3 hovedgrupper:

  • Visjonerer - Dette er drømmerene, grunderende, ideskaperene.
  • Realiserere - Dette er de som liker å ta ideen fra visjonerene å sette de ut i livet, de liker å tråkke veien og utføre.
  • kvalitetskontroller - Dette er de som liker å forutse feil i prosjektene og følge opp avtalene. 

Noen mennesker har evnen til å utfylle alle postene, men det tilhører sjeldenheten. Derfor er det viktig å huske på at man må ha dyktige mennesker rundt seg, men at de må ha andre kvaliteter en deg selv. Som mennesker tiltrekkes vi av mennesker som besitter samme egenskaper og kvaliteter som oss selv. Det føles riktig fordi man deler samme verdigrunnlag, så her er det mange som går i fella. Det som skjer med et menneske over tid om man skal beherske egenskaper og kvaliteter som ikke faller naturlig for en selv er at man enten blir utbrent eller slutter i jobben, for det blir rett og slett for mye å beherske. 

Så for å oppnå lykke og nå mål, må man starte med å kjenne seg selv, du må vite egne grunnverdier og kvaliteter. Hvor du er best som menneske og rette fokus 100% dit hen. Dette vil føre med seg en følelse av tilhørlighet, inflydelse og konkuransedyktighet.

 

Maria 

Hvorfor ønsker du deg mer penger?

Hei kjære lesere.

Jeg underes over dette: Hvor langt mennesker er villig til å gå for penger i vårt maktfokuserte materialistiske samfunn?

Penger gir deg muligheten til å leve lenger, spise sunnere, bruke mer tid på familie og venner og delta i aktiviteter du liker.

Jeg observerer at folk i stor grad ønsker seg mer enn hva de kan gape over. De rikere blir enda rikere og de fattige blir enda mer hevngjerrige og hatefulle. Pengekløften skaper et ubalansert strebersamfunn, der man glemmer at verdien av lykken baseres på andre grunnverdier. Som eksempelvis opplevelser og relasjoner. 

Det viser seg gjennom forskning at penger forsterker allerede eksisterende egenskaper og verdier hos mennesker. Så pass på om du er uærlig, svak, egoistisk, usympatisk eller maktsyk. Forskning viser også at mye penger hindrer lysten til å hjelpe medmennesker. Altså penger gjør folk mer egoistiske!

Det viser seg på den andre siden at de snille blir enda snillere. Videre viser det seg at man blir mer lykkelig av å bruke penger på andre en seg selv. Idealister vil som regel heller kjøpe opplevelser enn ting, og de er mer opptatt av å gi penger til veldedighet.

Så lurer jeg videre på hva som er motivasjonen til at nettopp du ønsker deg mer penger? Hva er dine ønsker og tanker rundt dagens fordeling av midler?

Har du tenkt på om du i hele tatt klarer å distansere deg fra pengene om du hadde fått for mye? Mange havner i den situasjon at pengene eier de og ikke omvendt. 

For min egen del har jeg et ganske distansert forhold til min egen formue. Jeg mener det er en flott ressurs og ha i tillegg til. Men det styrer ikke meg som menneske. Verken min personlighet eller mine valg. Men jeg skal med ærlighet si at jeg er glad for at jeg alltid kan treffe mine egene valg, selv om mange av de ikke fører mer penger med seg. Jeg skjønner jo selvfølgelig at ikke alle har samme privilegert. 

Hva er deres tanker?



Er penger makt? 

Kapitalens største verdi ligger ikke i at den kan brukes til å tjene mer penger, men i at pengene kan brukes til å forbedre livet.

Maria 

Å kunne velge hvem du elsker bør ikke tas forgitt, vet du hvor privilegert du er?

Hei kjære lesere.

I dag kommer til å bli en tårevåt dag. Jeg har det på følelsen. I dag skal jeg møte mennesker som er preget av andre. En frarøvet barndom, et frarøvet valg. En skam, en hemmelighet, et svik.

Hva er din historie? Hva er min historie? Jeg har så mye jeg vil dele med dere. Og det skal jeg også, når tiden er inne. Når muren er nede, når komfortsonen for min sårbarhet utvides og aksepteres av mitt eget sinn. Jeg lever todelt. En del av meg eksisterer ikke. Den er avstengt, ute av drift og under rehabilitering. Jeg har satt igang oppussing  For jeg er virklig et oppussings objekt. Hode fungerer i perioder. Mye er blurry, mye er gjemt og mye er glemt. Det ligger å ulmer der nede et sted, i dypet, i det innerste rom. Der  har jeg min safe, som lagrer mine hemmeligheter.

Min sjel er ren, for meg selv. Jeg undertrykker følelser, jeg lever ikke her. Jeg forsøker hver dag, men jeg har glemt hvordan. Jeg vokser for hvert møte, hvert inntrykk. Jeg velger å utsette meg for det jeg frykter. Min sårbarhet. Den skremmer meg. Gjør meg svak. Tar fra meg fasaden. Den er sterk.

Har du noen gang tenkt på hvor heldig du er som velger hvem du kan elske? Å kunne velge hvem du elsker bør ikke tas forgitt, vet du hvor privilegert du er? Mange blir tildelt, mange tar til takke med. Men å virkelig kunne velge, det er sjelden vare. Du er kanskje en av 100.000 som har mulighet, til å velge. Litt som å vinne i lotto. Men det tenker du kanskje ikke over? For å vinne i lotto gir en kortvarig glede, mens og elske noen varer livet ut.  Det eneste jeg vil er å elske og bli elsket. Det er det som betyr noe når alt annet er borte. Når du sitter der tilbake å tenker over hva livet er verdt, om det er verdt noe i det hele tatt?

Mine tanker rundt å være fullverdig trigger meg, hvorfor være halv når man kan være hel?. Litt som månen føler jeg meg. Skifter skall, utseende og fasong. "Maria, hvem er du i dag"? Jo, akkurat i dag er jeg sterk. Sterk nok til å skrive dette. I morgen vet jeg ikke? Mulig jeg kryper tilbake igjen, inn i skalle mitt, stenger meg inne og skjuler meg for deg. Når jeg er halv, kan ingen røre meg, ingen snakke til meg. Når jeg er halv, er jeg deprimert, paranoid og redd. Når jeg er halv er jeg ikke meg.



Maria 

Tyven med sneipen i munnviken. Det var meg.

Hei kjære lesere.

Jeg var en bølle og en opprører i mine yngre dager. Det er jeg vel ennå i grunn, men på en annen måte vel å merke. 

Jeg var en tyv og jeg løy. Nå lyver jeg ikke lenger, muligens bare for meg selv i så fall. 

Jeg var 12 år gammel. Jeg pendlet mye den gangen. Jeg pendlet mellom Oslo og Fredrikstad med NSB alene. Den gang var det ganske uvanlig å reise alene som barn. Men jeg hadde ikke noe i mot det. Jeg var en tøffing. I alle fall trodde jeg det selv. Når man er 12 år så har man like mye å bevise for omverden som det man har i voksen alder. Det er bare en annen måte man gjør det på. Hevd og respekt får man om man gjør ting andre ikke tør. Ved å vise mot, da er man kul. Jeg var av den rasen som gikk å samlet halvrøyka sneiper i offentlig askebeger. Det var tøft. Jeg hadde kort svart hår med piggsveis, 15 hull i ørene, der det hang metall ringer. Et hull i nesa og midt mellom øya et kastemerket som jeg kjøpte på lekebutikken. Om du husker de klistremerkene med forskjellige former og farger på. 

Det var meg. Maria den kule. Folk synes jeg var en tøffing også. Trodde jeg. I Fredrikstad var det gjenger. Gjenger jeg ikke kjente, men ville være en del av. Folk av fra 15-18 år ca. Det var kult å være en del av det. At jeg var en røyker var bare positivt. Men at jeg hadde en rik far hadde rake motsatte effekt. Jeg ble et mobbeoffer, et offer for min fars rikdom. Selv om det ikke betegnet meg, fikk det likevel konsekvenser. På ungdomsklubbene vanket de værste. De som var ute etter å lage bråk til en hver tid. Jeg var ingen bråkebøtte, men stor i kjeften, det er en dårlig kombinasjon med visse type mennesker. Å stå opp for seg selv er ikke alltid like smart. Men det ligger ikke i min natur å stikke halen mellom beina. Jeg fikk juling. Altså ordentlig bank som man kaller det. Gul og blå var jeg over hele kroppen. Hvorfor vet jeg egentlig ikke. Jeg var en rikmannsdatter som fortjente bank tydligvis. Det var vanskelig å bortforklare store blåveiser til min bestemor som jeg bodde hos den gang, når jeg var på besøk i Fredrikstad.

Jeg sluttet og pendle til Fredrikstad. Aksepten der var lik null. Jeg fant meg gjenger i Drammen som ikke viste min historie og synes jeg var kul når jeg kom med halvrøyka sneiper. Jeg var en tyv, jeg stjal godis på Narvesen, det var enkelt. Jeg var meget fascinert av disse Saga ringene som var den store trend en gang for 15 år siden. De hadde de overalt, og alle måtte ha de. Jeg var på Liertoppen. Alt av konsekvenstenkning var en blokkede den gang. Når man er 13 år er ikke opptatt av stort annet en seg selv og sine behov. Det er deg mot verden mentaliteten. Jeg skulle ha disse ringene. Jeg stjal, jeg var en tyv og en dyktig en sådan. I en liten gullsmedbutikk på liertoppen klarte jeg å rappe 5 stykker til en verdi av over 10.000 kr. Jeg var stolt. 

Mamma har alltid vært observant. På de feil tingene, syntes nå jeg. Sånn irriterande, la merke til alle mine feil, alltid. Hun spurte meg om hvor jeg hadde fått ringene fra? Jeg sa de var kjøpt, og ble selvfølgelig avslørt. Den dagen glemmer jeg ALDRI. Jeg ble dratt etter håret inn i bilen, utpresset til å fortelle hvor jeg hadde fått de fra. Kjørt opp til butikken og måtte stå til rette for at jeg hadde stjålet de for butikkeier. Han var selvfølgelig meget takknemlig for dette. Jeg derimot, i den situasjon som 13 åring,med den sorte hettegenseren dratt langt nedover øra og hode på bryste. Det var den værste følelsen og ydmykelsen jeg noen gang har opplevd, jeg fikk traumer. Traumer nok til at jeg aldri noen gang igjen ville vurdere tanken av å ta så mye som en fyrstikk uten å spørre.

Moralen er som jeg lever etter den dag i dag, at konsekvenser fungerer. Både på barn og på voksen. Jeg ville ikke vært foruten den opplevelsen, den har satt dype nok spor i meg, til at min respekt for andres eiendom er høyere en respekten for min egen eiendom.

Barn må lære å tape, evne å håndtere en urettferdighet, oppleve hva det er å bli lei seg. Den lærdommen trenger de å få i barnehagen, på skolen, i barneteatret og på fotballbanen. Kloke voksne kan hjelpe dem å takle problemene, fremfor å passe på 24 timer i døgnet så de aldri opplever en sorg eller en smerte.

Klem Maria  

 

Speil, speil på veggen der ... Hva pokker skjedde?

Hei og god morgen.

I går fikk jeg en telefon fra DN, de lurte på om jeg kunne uttale meg om botox og fillers etter et bilde de fant av meg på Instagram. Min første reaksjon var "SHIT", dette passer dårlig akkurat nå, mitt oppi mitt engasjement rundt viktige politiske spørsmål. 

Men igjen, det er en del av meg så jeg valgte å ta intervjuet. Jeg prøver å fokusere minst mulig på ytre trekk fordi jeg føler at dette er både en forbannelse og en gave. Jeg er opptatt av utseende, men det er ikke det viktigste for meg. Kropp og helse er også viktig. Her vier jeg minst en time hver dag for å trives med meg selv. Jeg er en person som lider under ekstremt høye interne krav, på godt og vondt. På en side ville jeg aldri vært foruten, men på en annen side driver det meg til vanvidd.

Men sånn er jeg i alt jeg gjør, enten går jeg all inn eller så dropper jeg det helt. 

Jeg reflekterer mye rundt hvorfor jeg gjør som jeg gjør og samme svar kommer hver gang. Det handler om lønnsomhet og miljø. Jeg er ikke troende. Min tro hviler utelukkende på utviklingsteorien. Jeg har troen på tilpassing og overlevelse. Hva som er gunstig for å nå lengst mulig. Det var en gang i historien kunnskap, men nå i dagens samfunn har jeg mer troen på at det er utseende relatert. Dessverre. Om vi snakker om status vel å merke. Rundt personlig vekst er svare helt annet, her er vel granskninger og utfordringer det som trigger. Men av en eller annen grunn føler jeg at status betyr mye mer en noe annet, samtidig som verden aldri har vært mer ulykkelig og deprimert. Vi bruker jo ikke hue eller kroppen lenger? Vi bare flyter rundt på en slags rosa sky og håper på at en bøtte med gull skal falle ned i hode på oss. 

Egentlig er det ganske trist og skammelig! Vi prostituerer oss selv på veien mot lykken. Jeg blamer ikke alle andre, jeg gjør det selv også. Muligens derfor jeg er så forvirret til tider. Mamma sa en gang noe fornuftig: " Har man nok å gjøre, har man ikke tid til å tenke så mye på seg selv" Jeg synes dette er veldig treffene. Har man fornuftige ting å ta seg til så slipper man å være så egoistisk.

Speil, speil på veggen der ... Hva pokker skjedde?



Maria 

 

Om man står og ser på urett så er man like skyldig som dem som begår uretten i mine øyne.

Hei kjære lesere.

 

Jeg fikk igjen mye støy rundt mitt forrige innlegg om voldtekt mot kvinner og barn og min null aksept rundt dette. Jeg som alle andre biter på det media setter fokus på, men siden jeg er en feilfinner synes jeg det er interessant hvorfor ingen tar grep om dette?

Skal vi virkelig la slike alvorlige ting forbigå i stillhet ved fare for å skape fremmedfrykt?

Om man står og ser på urett så er man like skyldig som dem som begår uretten i mine øyne. Men la oss si det sånn at jeg tar feil i min påstand om at det pågår mer overgrep og voldtekt i kulturer som er forskjellig fra vår egen. Hva med dette som politiet selv uttaler:  Fellesnevneren er ikke hudfarge eller religion. Fellesnevneren er kjønn, alder, økonomi og sosiale forhold. Det er en overrepresentasjon av unge menn som mottar sosiale stønader i gruppen av ikke-vestlige innvandrere i Norge. Hvilken hudfarge eller religion disse har, er irrelevant for om de vil bli voldtektsforbrytere eller ikke.

Ok, så da drar jeg en sluttning her om at siden gruppen som går under voldtektsforbryter er ikke vestlige innvandrere, selv om det ikke har noe med relgion å gjøre er de likevel overrepresenterte? 

Da innvandrere er i mindretall i Norge begås de aller fleste lovbrudd av ikke-innvandrede nordmenn, og blir begått mot ikke-innvandrere. For det totale kriminalitetsnivået har innvandrere og innvandring dermed relativt liten betydning. Men sett i forhold til sin andel av den totale befolkningen, er ? hovedsakelig såkalte ikke-vestlige ? innvandrere overrepresentert både som gjerningspersoner og som ofre i en rekke ulike kriminalstatistikker, og i større grad for mer alvorlig kriminalitet. Dette kan leses i statistikker basert på den kriminaliteten som rettsapparatet får kjennskap til, og for noen lovbrudd som blir spurt om i selvrapporteringsundersøkelser. Ellers ligner befolkningen med innvandringsbakgrunn i stor grad på den øvrige når det gjelder spredningen av kriminalitet: De aller fleste blir aldri registrert av politiet som gjerningspersoner, og av de som blir det ligger hovedvekten av lovbruddene på noe få, som oftest unge menn.

Innvandrere deltar i mindre grad i arbeidslivet enn befolkningen som helhet. I 2009 var andelen sysselsatte i arbeidsdyktig alder 64% for innvandrere mot 76% for personer uten innvandrerbakgrunn. Manglende språkferdigheter og mangel på dokumentert kompetanse er de vanligste forklaringene på dette. https://no.wikipedia.org/wiki/Innvandrere_i_Norge 

Og videre da er problemet: Vi er flinke til å ta imot og hjelpe, men det har sine videre konsekvenser. Hva gjør vi når vi ikke har arbeidsplasser og tilby? Eller er det slik som jeg har påstått før at det er mer lønnsomt og ikke arbeide? Få haugevis av barn for økt støtte? Hva skjer med mennesker over tid som ikke får utløp for intellektuell stimuli?

http://www.dagbladet.no/2015/12/23/nyheter/nav/karriere/arbeidsledighet/okonomi/42514636/

 

Videre har jeg fått denne statistikken å forholde meg til av flere av dere som mener jeg tar feil:

Når jeg sjekker Nord europeeisk betydning så går denne under følgende land: 

Nord-Europa er en betegnelse som brukes om den nordlige delen av den europeiske verdensdel. Noen ganger regnes også NederlandBelgiaLuxembourg og deler av FrankrikeTysklandPolen og Russland med i Nord-Europa. Betegnelsen har hatt varierende innhold til forskjellige tider, men regnes i dag av FN for å omfatte:

Screenshot 2013 11 20 17 52 42

 

Av innvandring  (per 1. januar 2015) 805 000 personer, tilsvarende 15,6 % av totalbefolkningen.

Antall personer i de største innvandrergruppene i Norge pr. 1. januar 2014. Kilde SSB


 

 

Som man kan se er gruppen nord europeiske er over representert for innvandring, da er mitt spørsmål i neste rekke: Hvorfor er da prosent andelen så høy når ikke vestlige innvandring tallet er så lavt for å begå kriminalitet ? 

Jeg synes at vi burde kreve bedre tilrettelegging for ikke vestlige, jeg ønsker at alle mennesker skal få en sjangse, men en sjangse for holde? Er dere ikke enige i det?

Hvorfor skal UDI legge ned antivoldkuresene? http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/sandnes/NY-Times-Norsk-antivoldkurs-for-asylsokere-vekker-oppsikt-over-hele-verden-3836405.html

Mener UDI at det er bedre å spare de pengene sånn at folk med ikke vestlig bakgrunn skal havne i et dilemma og begå kriminelle handlinger?

 

Tanker?

 

Maria 

Å gå i seg selv er en skummel affære,kanskje er det ingen hjemme?

Hei kjære lesere.

Jeg vil at dere skal granske dere selv litt. 

Nå gjelder ikke dette alle vel og merke, men noen der ute trenger nok å ta et par runder med seg selv etter hva jeg kan se av feedback. Å gå i seg selv er en skummel affære,kanskje er det ingen hjemme?

Hvorfor reagerer du på at jeg vil hjelpe flere barn til å få et fullverdig liv?

Hva er årsaken til at du reagerer slik du gjør?

Hva kan du selv gjøre annerledes?

 

Når man blander sammen hvordan dere antar at jeg burde ha være og hvordan dere oppfatter meg utenifra. Deres generalisering av meg basert på sosial status og utseende går over mine indre verdier og min indre tro kalles dette stigmatisering. 

At jeg ikke får lov til å ha indre verdier som er rettferdighet, kjærlighet, ærlighet, mot og vekst fordi det ikke samsvarer med mitt ytre er et tegne på lav refleksjonsevne.

Jeg blir til stadighet overrasket over at dere faktisk tror dere kan knekke meg eller sette munnkurv på meg når jeg har spesialfelt i tanke strukturer. Jeg vet hva dere holder på med, med et stadig nytt forsøk på å tråkke på og bruke hersketeknikker. Det må jo være utrolig irriterende for dere å ikke nå frem? 

Å gå i seg selv er en lur ide og spørre deg selv hva du vil frem til med det du skriver til meg.

Er det fordi jeg berører verdiene dine? ditt menneskesyn? Tråkker jeg på dine oppfatninger? din tro?

Eller føler du sjalusi, sinne og hat? 

Hva vil du? 

For meg blir det aldri feil og hjelpe barn, voksene eller trengende i alle kategorier. Om dere ikke liker måten jeg formidler budskapet på så er dette min personlige sak, ikke din. Det er ikke mitt problem at du sitter der sint og lei, det er ditt problem. Din negativitet ødelegger bare for deg selv.

Om du vinkler det andre veien og tenker på hva ellers du kunne brukt din energi på, hva slags svar får du da?

Selvrespekt, selvinnsikt, selvkontroll, disse tre alene gir deg uovervinnelig makt.



Klem fra Maria 

 

 

 

 

Vil du gifte deg med meg?

Hei kjære lesere.

Jeg ler litt samtidig som synder. Jeg både hater og elsker deg. Du har gjort meg til sin slave, din unnerdanning. Jeg klare ikke leve uten deg. Ikke en dag eller en time går forbi uten at jeg må ta på deg. Du er den første jeg ser når jeg våkner opp om morgenen og den siste jeg ser før jeg lukker øynene om kvelden. Jeg må se på deg, ha deg nær meg. Du tilfredsstiller meg og alle mine behov. Overalt hvor jeg går må du være med med, du er min sjel venn, min lykke, min parter in Crime. Vi har det så gøy sammen, alle opplevelser vi har delt, du eier alle minnene mine, du vet alle tankene mine, du er mitt liv.  Uten deg ville jeg følt meg tom, hjelpesløs og trist. Hvem skulle underholde meg? Du har vært trofast mot meg og jeg vet du aldri svikter meg, om du blir borte vil jeg visne og dø. Du bruker meg som jeg bruker deg og vi elsker det begge 2. Vi er skapt for hverandre og det vil aldri komme noen i veien for vår lykke. Om du blir sliten så fikser vi det, du vet jeg vil pleie deg godt. Jeg setter deg foran alt. Ingen kommer i veien og ingen i mellom oss. Hver dag deler vi verdifulle stunder som jeg ikke ville byttet med noe annet i verden. Du er en trøst når jeg er ensom, du er en styrke når jeg er svak. Du har alle de egenskapene jeg noen gang kunne drømme om. 


Så min kjære, kjære mobiltelefon: Vil du gifte deg med meg?

Til ettertanke :)

 

Klem Maria 

 

For å bli kjendis bør du:

Hei kjære lesere.

Veldig ofte undres jeg over hva som gjør mennesker interessante? For å forklare meg selv litt bedre, så lurer jeg på hva som gjør at folk blir interessante nok til å bli dratt inn i kjendis varmen.? Bli klint utover tv programmer og forside pryd på landes fremste aviser og ukeblader . Dette lurer jeg helt seriøst på ganske ofte. Jeg klarer likevel ikke å finne noen konkrete grunner for dette. Men det er noen felles nevnere.

For å bli norsk kjendis bør du:

1.Ha sex på tv

2.Operer deg nok til at du er ugjenkjennelig

3.Drit deg ut offentlig

4.Være pære tett

5.Ikke bidra med noe konstruktivt

6.Vær en gimmik for norge

7.Ha høy hale

8.Aldri tenk på konsekvenser av dine handlinger.

 

Om du følger disse punktene over er jeg helt sikker på at du vil lykkes som kjendis.

HAHA, en god latter forlenger livet.

 

Klem Maria 

 

 

Julerus sesong

Hei kjære lesere.

Julerus sesongen er i gang.

Bjellene ringer julen inn og bak står far med geviret på hode og en ølflaske i hånden. Far har vært på loftet å hentet julepynten dagen før, kassene står på gulvet klare til å dekorere. En kompis kommer uventet på besøk og julerusfeiringen starter isteden. "Nå skal det drekkas" Mange barn er utsatt for fulle voksene i høytidene. Så er spørsmålet hvor går grensen for alkohol toleranse? Man kan ikke veie dette i antall enheter siden det er stor forskjell på graden av enheter en voksen person kan innta før den føler seg påvirket. Ingen er perfekt, men for meg virker det som at det er akseptert å miste hemningene siden det er høytid og julebordsesong.

Bilderesultat for drikker mye i jula

Barn skal IKKE utsettes for å se at foreldrene endrer karakter. Uansett om sinnstemmingen er blidere, sintere, rarere, mer morsomme, skrikende, støyete eller følelsesladet.

Du trenger ikke være Einstein for å vite at du selv endrer deg i en rus. Barn hører og ser mye mer en man tror i øyeblikkeneshete, men det vet du selv, et sted innerst inne. Å stå opp om morgenen med med et ventende syn av et nedgriset frokostbord dekket av gamle vinflasker, halvfulle vinglass og sigarettsneiper i ølbokser er ikke et barnesinn forunt.

Det er en voksende egoisme i befolkingen rettet mot samfunns toleransegraden av hva som er greit og ikke greit å utsette barna sine for. At barn må være hjemme alene til langt på natt fordi mor skal kose seg litt med bamsefar i høyet og kommer ravende hjem midt på natta med hull i strømpebuksa er samfunnsakseptert? De merker det sikkert ikke? Eller at bestefar tar seg 5 akevitt for mye og sovner ved med nesegrevet i grøten før gaveoppakningen har begynt er akseptert? Eller chartertur ferier med all inklusiv, drikk så mye du klarer og det skal jeg love deg Ola og Kari gjør, drikker til de stuper og som regel ikke i bassenget, mens barna får klare seg sjæl. 

Hvorfor finnes det ikke drikkemoral når det er høytid eller gratis alkohol? Hvorfor tillater foreldre seg å fraskrive seg ansvar og la seg selv drive av sin egoistisk lyst? 

"Far skal bare koble ut litt skjønner du lille venn". "Eller mor er litt sliten nå, må bare drikke en flaske vin så blir det bedre". Jeg og min mann har valgt å bli helt avholds, Slik at jeg kan være klar i hode å mine barns vegne. 

Det er helt ok å kose seg med en flaske øl og et glass vin under maten, dette endrer ikke personligheten din. Men det er greit å gi seg før du kjenner det begynner å svinge for mye oppi toppen. Dette er et tegne på at du begynner å miste orienterings og koordinasjonsevnen og det er svært lite sjarmerende og rangle rundt juletreet, med buksesmekken åpen og magen halvveis hengende ut.

Beskytt de små og behandle de med respekt. De blir like påvirket av din oppførsel som du gjør av rusen.

God julerus sesong folkens, ikke glem unga!


 

Maria 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

 

 

Alle skulle ha Au Pair.

Hei kjære lesere.

Jeg fortsetter med å fortelle litt av historien min , siden jeg føler at mange setter pris på dette.




Jeg må innrømme at det lå en del tanker i bakhode mitt når jeg valgte å bryte med min ex. En av tankene var ikke overraskende, hvordan skal jeg klare meg alene? Jeg hadde 3 barn og på det tidspunktet også en au pair. Jeg skal ikke blottlegge navn derfor velger jeg å kalle min da værende Au pair Jen. Jen er fra Fillipinene. Hun var vår 4 Au Pairen som har vært en del av familien min.

Vår aller først Au Pair hadde ble anbefalt gjennom, nær familie og når hun endelig kom etter 2 år i Danmark fikk jeg totalt sjokk. Hun var også fra Fillipinene. Hun var ung og beskjeden. Når jeg tok henne i mot i døren for aller første gang klarte jeg ikke å si noe. Når hun åpnet munnen for å presentere seg holdt jeg simpeltenn på å svime av. Alle tennene var gjennområttende med en stank som er så ubeskrivelig og bare kan minne om noe som er ulevende. Jeg tok henne fort til tannlegen for å ordne opp i dette, jeg husker så godt jeg syntes så synd på henne og tenkte, "2 år i Danmark og ingen gjør noe med dette?" Tannlegen fortalete meg at det var det værste hun noen gang hadde sett. Etter mye tenner og tannstein og skyhøye tannlegeregninger var ting mye bedre. 

Hun begynte flittig å jobbe hos oss. Etter som dagene gikk følte jeg at det var noe feil. Hun holdt seg mye for seg selv og var trist. Jeg spurte henne hva det var , men hun ville ikke si noe. En dag senere ringer det en voksen mann på døren, Han var Dansk og gråhåret og spurte etter Au Pairen vår, "pussig" tenkte jeg. Hun var forelsket, forelsket i en eldre dansk mann som hadde lovet henne livet, med livet så mener jeg Dansk oppholdstillatelse.  Hun var ung bare 19 år, men likevel var hun forelsket i han, "det kunne vært faren hennes" tenkt jeg, men uansett hun var forelsket. Jeg skjønte fort at dette ikke kom til å fungere, hun lengte etter han, hun var ulykkelig uten han, så jeg sa til slutt at det er bedre at du drar tilbake og gifter deg. 

Etter noen mnd ville jeg prøve å skaffe meg en ny Au Pair, den gangen hadde jeg bare William min eldste så det var ikke noen direkte hast, Vi hadde akkurat flyttet i nytt hus på Nesøya og alle de nære naboer var ivrige etter å bli kjent med oss. På Nesøya var miljøet meget annerledes en hva jeg var vane med. Au Pairene var forbruksvarer som ble byttet inn og ut om de ikke var lydige. Noen av mine aller næreste naboer var ikke fornøyde min sin daverende Au Pair fordi hun ikke vasket nøye nok, var forklaringen. Jeg hadde egen vaskehjelp, så om hun ikke var den beste vaskeren var ikke så viktig for meg. Jeg ønsket en jente i huset som kunne lage litt mat og leke litt med William og kanskje passe på litt ekstra slik at vi fikk litt voksentid innimellom. Hun var svært blid og høflig og jeg likte henne veldig godt. Hun hadde allerede vært 1 år i Norge da vi fikk henne og hadde bare 1 igjen hos oss. Det gikk så fort og vi delte mange fine stunder. Når det nærmet seg slutten av vårt arbeidsforhold lurte hun på om vi ønsket en ny Au pair. Hun anbefalte en av sine yngre søsken fra Fillipinene, noe jeg umiddelbart takket ja til. Etter noen månader fikk vi en ny jente. Hun var helt fantastisk, var med oss på alle ferier og var en del av familien og hverdagen vår. En som alltid stillet opp ved enhver anledning, en du aldri trengte å fortelle hva hun skulle gjøre, hun var bare helt fantastisk på alle måter. Jeg husker jeg gruet meg, jeg gruet meg fælt når det nærmet seg slutten og jeg viste hun måtte dra. Hun hadde stått der for meg i tykt og tynt akkurat som en søster. Det var det jeg følte vi var. Hun hadde hjulpet meg gjennom 2 barn og jeg hadde akkurat født det nr 3. Jeg husker som det var i går at jeg telte ned dagene til hun skulle dra. Mitt 3 barn Celine var bare 5 uker med kolikk og jeg var desperat. Tenkte hvordan skal livet mitt bli uten henne. Med en på 7 år , 1 år og 5 uker. Alene. Jeg var livredd, utslitt og trist. 

Hun ville hjelpe meg å finne en ny, finne en ny slik at jeg slapp og være helt alene med alle barna. Jeg husker jeg ikke hadde sover på 10 dager, håret var fett og jeg var utslitt, jeg var aggressiv og fortvilet. Hun satt i flere dager og lette på nette og tilslutt hadde hun funnet en jente som allerede var i Norge som ønsket å "bytte" vertsfamilie. "Ja, sa jeg bare, vi tar henne", jeg husker jeg var så glad. Men jeg gruet meg fortsatt, jeg gruet meg til at ett nytt ukjent menneske skulle komme inn i livet vårt. I bakhode mitt lå det også tanker om "hvorfor skal hun bytte vertsfamilie?" "det er jo litt spesielt" tenkte jeg. Men det betydde egentlig ingen ting. Når hun kom var hun søt og hyggelig. Lita og nett. Jeg fikk et veldig godt første inntrykk. Det var bare 14 dager til min fantastiske søster av en annen mor måtte dra, jeg ville ikke, prøvde å overbevise henne om at vi kunne finne ut av det på alle måter, få noen til å gifte seg med henne, finne jobb innen hennes utdannelse i nærheten og få oppholdstillatelse til henne så hun kunne bo hos oss for alltid. Men det nyttet ikke, loven var streng og 2 år var det de hadde i landet som Au Pair.

Dagen hun skulle dra var tårevåt, jeg gråter ennå bare jeg tenker på det, jeg husker så godt at hun klemte alle barna farvel, det føltes ut som jeg mistet en del av seg selv. Jeg gråt i flere dager. Barna gråt også og hun gråt. Hun lovet å komme på besøk flere ganger i året. Det har hun også gjort og jeg setter så utrolig stor pris på henne som menneske.

Jen flyttet inn i Lier, det var ikke mange dagene uten. Det tok litt tid å integrere henne, hun var sjenert og lukket. Jeg er ikke sånn kjempegod med nye mennesker om de ikke er utadvendte så jeg lot det få tid. Jeg hadde laget en avtale med henne. En avtale som er imot Norsk lov i henhold til timer og lønn. Hun ville tjene penger til familien sin og synes det var helt greit å jobbe ekstra. Jeg merket fort at vi ikke var på bølgelengde. Hun holdt seg mye til seg selv, var mye syk, sliten og hadde vondt. Vondt i kroppen og hjertet. Å ha vondt i hjertet er ingenting å spøke med så jeg sa hun måtte ta prøver. Hun stresset ikke med det. Det ble en tid etterfulgt av negativitet. Jeg var desperat, jeg var desperat etter å ha hjelp, det var den perioden jeg var lengst nede i mitt liv og orket ikke tanken på å ta meg at alle barna, hus, dyr og meg selv alene. Jeg lot det stå til. Hun var krevende, krevde at jeg skulle betale for mye dyr skolegang for henne, mye mer en det stod i avtalen. Hun ville jeg skulle gi henne mye mer fri en det vi var enige om, hun ville ha mer lønn og ville at jeg skulle kjøre henne overalt. Jeg hadde ikke muligheten til det så det ble mye negativ gnissing. Hun ville jeg skulle betale for ferielønn fra forrige vertsfamilie fordi hun ikke orket å kontakte de. Det føltes ut som jeg hadde fått meg et barn nr 4. Jeg måtte dra henne ut av sengen på morgenen slik at alle skulle rekke barnehage og skole, hun var sliten sa hun, måtte sove så lenge som mulig. Jeg fikk ikke den hjelpen vi hadde blitt enige om. Jeg sa til henne at det ikke kunne fortsette slik. Forrige vertsfamilie hadde hun rømt fra var historien jeg fikk, hun hadde rømt til et kvinnekrisesenter og ble tatt hånd om der. Jeg fikk aldri noe svar på hvorfor hun rømte, hun bablet om at hun hadde stått tåen sin i et kjøleskap og måtte vasker gulvet. Hun ville ikke trille barnevognene for det følte hun ble for anstrengende. Jeg kjørte henne på legevakten som anslo at alt var i orden. Etter mange mnd orket jeg ikke mer og sa at om det ikke blir bedre må du flytte. Hun mente jeg også jobbet for henne så da ville det få konsekvenser i media. Hun var smart, viste jeg var litt kjent og at folk var interessert i drama. Hun trodde de ville stå ved hennes side og synes synd på henne, der hun skulle spille i offerrollen. Jeg bet ikke på, hun var det frekkeste menneske jeg har møtt noen gang. 

Det var en helt vanlig hverdag jeg satt på skolebenken, jeg fikk en tekstmelding om at Celine på 4 mnd hadde falt ned fra sengen, jeg kjente i meg selv at noe ikke stemte, det var magefølelsen som bad meg komme meg ut i bilen og hjem. Jeg kjørte så fort jeg kunne og når jeg kom hjem lå jenta mi der på sofaen neste helt urørlig, jeg løftet henne forsiktig og og la henne inntil brystet mitt, jeg kjent et knekk og tenkte, "herregud hun har jo knekt kragebeinet", jeg kastet meg og henne i bilen og  kjørte inn til legevakten der jeg fikk bekreftet det jeg fryktet. Etter mange dager, mye kjærlighet og stell ble Celine heldigvis helt bra igjen.

Hun skrek til meg, ba meg dra til helvete, forran barna. Jeg var i sjokk om at det gikk an å oppføre seg slik? Jeg ba henne pakke og dra. Hun stjal med seg mine kofferter og mine ting når jeg ikke var hjemme. Jeg sendte en melding til henne og sa at jeg ville kontakte politiet om hun ikke kom tilbake med tingene mine. Noe som hun gjorde.

Mange mnd senere fikk jeg telefon fra en journalist i Drammens tidende. Han ville ha noen svar i saken mot min Au Pair, Jeg ble egentlig litt stum. Hun mente hun ikke hadde fått den ferien og den lønnen hun etter avtalen hadde, og han luret på om jeg kunne dokumentere dette. " Jeg var 100% ærlig, sa at hun hadde fått over dobbel lønn en det som stod på papiret og at hun hadde jobbe noe ekstra. Hun hadde fått 5 ukers ferie betalt av meg og feriepenger som den forrige vertsfamilien egentlig skulle betalt. Innstillingen til saken ble litt anneledes i andre enden etter all informasjonen jeg gav han. Jeg tenkte, "hvor grådig går det an å være" Jeg hadde gitt henne alt og alt formye sådan og likevel ønsket hun å henge meg ut for å presse meg for mer penger? 

Jeg hørte aldri noe mer etter det, det er over 1 år siden nå. Det er viktig å tenke seg nøye om før man drar noen ukjente inn i huset, noen mennesker er helt unike og jeg ville aldri vært uten noen av mine fantastiske opplevelser rundt det å dele kultur. Mens andre har satt sine spor på en helt annen måte.



 

Klem fra Maria 

 

 

 

Sjokket etter hendelsen!

Hei kjære lesere.

Jeg fortsetter der jeg slapp:

Jeg var i sjokk, jeg så hendene mine var hvite, jeg viste ikke hva klokken var, alt føltes ut som en evighet. "Går det bra med deg?" sa en ukjent stemme. "Ja, jeg tror det" sa jeg. "Er du skadet?" fortsatte han, "nei, jeg vet ikke" sa jeg. Jeg skalv og var kvalm. Tenkte på hvordan utfallet kunne endt. Jeg var helt sikker på at han ville drepe, jeg så det i øynene hans. Det var ikke han, han var drevet av hat og sjalusi. Jeg tenkte på at de fleste drap er relasjons baserte. Statistikken var 80%, jeg viste det, et sted inne i bakhode. 

Det var stille. Han ble ført ut, på gårdsplassen stod det 3 politibiler. Han var rolig. Ingen tegn til å ikke samarbeide. "Vil du jeg ser over deg?" fortsatte stemmen. "Ser over? neida det går fint", sa jeg. Jeg viste jeg var gul og blå over store deler av kroppen. Men det var ikke så farlig. Jeg var bare glad for å være i livet. Min nye kjæreste var fortsatt innelåst. En politimann gikk opp og bad han komme ut. Når han åpnet døren stod en vettskremt person der, "om man vet hvordan et spøkelse ser ut er det sånn", tenkte jeg. Jeg holdt rundt han og sa, "takk gud for at du ikke kom ut". Han så på meg å sa, "jeg trodde han tok livet av deg, alle de skrikene også plutselig ble det stille?" Han hadde ennå ikke fått igjen blodsirkulasjonen i ansiktet. 

Parallellt med hendelsene utenfor som jeg var en del av, hadde min nye kjæreste ringt politiet, "det var de 15 lengste minuttene av mitt liv" sa jeg.

Tiden etter var vanskelig og utfordrede. Vi var begge redde for hva som kunne hende rundt neste sving. Jeg viste at min ex gjorde dette fordi han elsket meg, jeg viste at hans intensjon ikke var å skade meg, men dog var jeg redd. Jeg var usikker. Mest av alt var jeg usikker fordi den siden han viste meg den dagen var en side jeg aldri før hadde opplevd. Den dyriske ute av kontroll siden. Hans støe og snille person var oppslukt av hat og hevngjerrighet. Han skremte meg, det var ikke den samme mannen som jeg hadde tilbringt de siste 12 årene av mitt liv med, jeg viste det innerst inne, jeg vist at han handlet i desperasjon av følelser.

Jeg valgte å ikke anmelde. Jeg tenkte han fortjener det ikke, dette er min skyld, jeg burde valgt å gjøre ting anerledes, jeg burde ikke provosert han, han fortjener det ikke. Han er en snill person. Jeg vet det.

Den påfølgende tilden var utfordrede. Det var lite dialog og den dialogen som foregikk var gjennom eksterne. Sikkert like greit. Jeg orket ikke mer, følte jeg hadde laget nok drama. Det var ikke konstruktivt for noen av partene og i hele tatt si hei. Barna ville ha merket det. De ville ha merket at det var noe galt mellom oss. Så han valgte å holde seg borte, gå i dekning og tenke på seg selv. Noe jeg synes er fornuftig når jeg ser på det den dag i dag. Det skapte rom for endring ,forståelse og vekst. 

Jeg angrer på mye jeg gjorde underveis i prosessen og ingen brudd er enkle. Jeg vet at mange sitter med historier der ute, historier som kanskje ikke tåler dagens lys. Og jeg burde sikkert ha lagt lokk på min historie også, men jeg ønsker å være åpen om det. Jeg prøver ikke svarte min ex. Han er og var en god mann i alle de år vi delte sammen, tiden går videre og vipps så forsvinner sporene i snøen som var så tydelige da du tråkket der, litt etter litt smelter de bort og under sporende gror det frem en ny historier.

Et nytt kapittel begynner.



Man vokser på erfaringer som menneske, alle de opplevelser og situasjoner du befinner deg endrer deg.

Tinden roer følelser og i dag er alt glemt. Min ex har blitt en stødig mann som står støtt i seg selv og som fortsatt er en person jeg er veldig glad i. Vi kommer til å dele erfaring fremover som individer, vi kommer til å være snille mot hverandre og vise hverandre respekt . Vi har har en veldig viktig felles interesse og det er barna våre:)

Klem fra Maria 

 

 

Katastrofen etter bruddet!

Hei kjære lesere.



Jeg vil fortsette med å fortelle dere om tiden etter bruddet og mine følelser rundt dette.

Noen ganger tenker jeg at jeg hadde vært egoistisk, tenkte for mye på meg selv og kjærligheten? Følte dårlig samvittighet, handlet for impulsivt og såret de som stod meg nærmest.

Tiden etter var preget av mye følelser. Jeg leide meg raskt en leilighet slik at jeg hadde mulighet til å komme meg bort fra han. Jeg viste at han ville gjøre alt i sin makt for å få meg tilbake. Jeg viste at om han kom for tett innpå meg ville jeg kanskje gi etter og komme tilbake? Jeg ville ikke tilbake, tilbake til det livet som gjorde meg vissen. Jeg orket ikke tanken engang.

Det var mye praktisk som måtte ordnes. Det føltes egentlig litt som en begravelse, alt gikk så fort og mitt oppi all sorg og elendighet, et virvar av følelser måtte du ta viktige avgjørelser. Avgjørelser som omhandlet hvordan livet ditt ville bil fremover. Hvem skulle ha barna, hvem skulle bo i Lier, hvem skulle ta seg av dyrene. Jeg påtok meg all skyld. Noe jeg angrer på i dag, jeg hadde dårlig samvittighet og var svak. Han fikk holde på som han ville tenkte jeg, det er min skyld at situasjonen ble slik og jeg må ta ansvar.

Jeg var forelsket, min ex mann viste at det var en annen inne i bilde, jeg prøvde å berolige han med at det var ikke derfor det ble et brudd. Det var fordi jeg ikke var lykkelig lenger. Han trodde meg ikke, han var sint og hevngjerrig. 

Det var september en helt vanlig hverdag, jeg skulle hjem til Lier og hente noen klær. Jeg viste at ikke min ex var hjemme, det var min uke med barna så vi var enige om å holde oss borte fra gård og grunn når den andre var der. Mannen jeg var forelsket i kjørte meg, jeg hadde en vondt følelse om å dra han med meg, men jeg gjorde det likevel. Jeg skulle bare hente litt klær og ta med meg inn til byen.

Det var tidlig på dagen, klokken var rundt 11, jeg hadde akkurat kommet meg inn døren hjemme når jeg fikk en sms på telefonen. Jeg løftet opp telefonen, det var fra min ex. Han lurte på om han kunne hente noe hjemme, "Shit" ,tenkte jeg," han følger med på meg". Jeg skrev, "det passer dårlig akkurat nå". Så får jeg en tekstmelding tilbake der det står; "Om du er med ..... nå så bør du be han løøøøpppppeeeee nå". Jeg ble kjemperedd, frykten i meg tok overhånd og bekreftelsene om at jeg ble overvåket var blitt virkelighet. Min instinktive følelse av flukt fikk meg til å løpe og se ut av vinduet. Der kom bilen i en voldsom fart nedover bakkene, et monster av en støvsky sto opp bak den gigantiske 4 hjuls trekkeren. 

Jeg fikk panikk, "lås deg inn oppe" skrek jeg, "lås først soverommet og så baderomsdøren, lås ikke opp uansett hva du hører". Jeg viste dette kom til å bli stygt. I et brøkdel av et sekund stod han der, jeg så hvor svart han var i øynene, jeg kjente han ikke igjen, fikk ikke kontakt med blikket, han var gal. I hånden hadde han et stort våpen som minnet meg om en klubbe med et spyd på spissen, et sånt type våpen jeg aldri før hadde sett. Jeg var livredd, men kunne ikke vise det." Hvor er han?," brølte han med en stemme jeg bare kan relatere til en poltergeist. "Ro deg ned" var mitt responderende svar. Han gjentok seg selv, gang etter gang, "hvor er han?" "Han er ferdig nå", skrek han mens han begynte å bevege seg innover i huset for å lete. Jeg kunne ikke annet en å følge etter å prøve å roe han ned, For meg var kampen allerede tapt fysisk, han var 184 cm høy og veide 90 kg med et livsfarlig våpen i hånden. Jeg hadde ingen annen mulighet en å prøve å roe han ned. 

Han satte farten mot 2 etg, han var tung i stegene, jeg prøvde å henge meg på han. Han dro i soverommsdøren mens han skrek, "kom ut din jævla feiging." Jeg ba til gud, hver så snill og ikke kom ut. Han røsket i døren, på innsiden hadde vi flere år tidligere montert en stor panikklås, en panikklås som var for slike situasjoner jeg befant meg i akkurat nå. Når han skjønte at han ikke kom noen vei med å rive i døren prøvde han en ny takktikk. Han gikk løs på døren med våpenet, det var ikke mange slag som skulle til før låsen begynte å gi etter. Jeg skjønte at jeg måtte finne på noe for å stoppe han. Jeg hev meg mellom han og stelte meg i posisjon mellom døren og våpenet. "Se til helvete å flytte deg." Brølte han. "Nei, nå slutter du" sa jeg, "ellers ringer jeg politiet". Han stoppet opp litt, "Politiet du liksom", sa han dominerende, "de kan ikke gjøre noe, jeg bor her jeg også." Jeg grep etter telefonen jeg hadde i lomma, han rev den ut av hånden min og vi begynte å sloss. Jeg viste innerst inne at han ikke ville skade meg, eller jeg håpet det i alle fall. Jeg ble kastet frem og tilbake i veggene og endte inne på rommet til min eldste sønn.

"Takk gud for at barna ikke er hjemme" tenkte jeg mitt oppi det hele. På rommet til min eldste sønn stod det et drapsvåpen, et våpen av den typen gammelkinesisk antikke sverd som ble brukt til å kappe hodene av folk på 1800 tallet. Jeg så hva han tenkte, han trengte ikke engang si noe. Han grep etter sverdet, jeg hoppet 2 skritt bakover i rommet mens han kom veivende mot meg. Jeg husker god jeg tenkte, "nå dør jeg" dette er slutten. "Se til helvete å gi meg den mobiltelefonen", sa han. Jeg rikket meg ikke, "NEI", skrek jeg tilbake, "nå må du roe deg ned". Han skjønte at han ikke kom noen vei med å skremme meg. Han stoppet opp, hev fra seg sverdet og snudde seg mot døren. Han kom på hva hans misjon var og den skulle fullføres. 

Under trappen hadde han sitt våpenskap. Han var jakter og en dyktig en sådan. Når han bevegde seg i høy fart mot trappen viste jeg hva som ville skje, nå var det over tenkte jeg. Han har ingenting å tape. Han vil bare fullføre hva han kom for. "Tenk på barna" skrek jeg i et siste desperat forsøk på å roe han ned. Han så på meg å smilte og fortsatte mot våpenskapet. 

Det var de 15 lengste minuttene i mitt liv. Jeg ringte politiet i det han var på vei ned trappen, de svarte ikke. Nå er det over. I samme øyeblikk ringer det på døren. "Det er politiet" sier en stemme. Min ex går mot kjøkkenet, setter på kaffen og setter seg pent ned i en stol og venter. Jeg tør så vidt å liste meg langsomt mot døren og åpne. Han er der inne, jeg bryter sammen. Flere menn går inn å henter han. 

 

Fortsettelse følger.

 

Klem fra Maria 

 

 

 

Da fasaden min røyk!

Hei kjære lesere. 

I dag skal jeg åpne meg for dere.

Jeg har lyst til å dele med dere mine følelser rundt det å holde fasade. Dette er et viktig tema og jeg tror nok de meste depresjons relaterte følelser får sin grobunn under en perfekt blomstereng.

Det er 1 år og 3 mnd siden jeg valgte å rømme ved alteret. Klisje? De kalte med run away bride. Jeg skulle gifte meg med en mann jeg hadde vært sammen med i 12 år. Vi har 3 barn sammen, den yngste var bare 1 år. Vi hadde alt sammen, hus, bil, barn, vi jobbet sammen hver dag. Vi var bestevenner. 

Det var august, bryllupet skulle stå 30 august. Jeg merket jeg gruet meg, veldig. Egentlig så ville jeg ikke gifte meg. Jeg er ikke en sånn gifte meg type. Aldri hatt noe drøm om noe stort bryllup, eller meg selv i prinsessekjole. Alle gledet seg veldig. Endelig skulle Maria gifte seg, det var på tide, mente mange. Familien var spente, alt var organisert til den store dagen. Jeg gledet meg ikke, for hver dag, time og sekund det nærmet seg gruet jeg med enda mer. Jeg gruet meg fordi jeg viste innerst inne at det var så feil. Men jeg kunne ikke snu. Jeg var ikke sterk nok tenkte jeg. Hva ville folk tro? Tenke? Jeg kunne ikke ombestemme meg nå? 

Jeg hadde en hemmelighet. Jeg hadde møtt en annen. Han var totalt noe annet en det jeg var vane med. Vi snakket mye sammen, daglig, det var det vi gjorde, vi snakket sammen og lo. Vi delte erfaringer, felles interesser. Han var så positiv og sprudlende. Jeg visst det var feil, feil av meg å vise interesse for en annen mann når jeg skulle gifte meg. Men jeg gjorde ikke noe galt? Vi bare snakket. Det er vel lov? 

Hva var egentlig grunnen til at jeg søkte utover?

Det begynte lenge før august, allerede året før følte jeg meg ikke som meg selv lenger, jeg hadde mistet meg selv, gravd meg ned i et dypt hull og følte meg null verdt. Jeg hadde fått barn nr 3. Jeg tenkte "kan det være fødsels depresjon?" Tanken slo meg flere ganger, "men uansett ",tenkte jeg, det går vel over? Jeg husker så godt hvordan jeg distanserte meg fra ting, ville rømme. Jeg brukte musikken, gikk med øretelefoner med musikk på for å distrahere meg selv bort fra depresjonen. Jeg var ikke tilstede lenger, jeg orket ikke, for om jeg var tilstede begynnte jeg å føle, å gå i meg selv og mine elendige følelser. Jeg orket ikke. Jeg løste mye med å trene, jeg trente så hardt at jeg ikke kunne stå på beina, jeg slet meg ut både psykisk og fysisk, det var deilig, jeg slapp og tenke og føle, for følelsene mine var ikke på lag med meg lenger. Jeg gikk rundt som en robot. Gjorde alt jeg skulle. Ingen så det. Ingen så hvor skadet jeg var på innsiden.

 

Ingen ville forstå meg. Jeg husker jeg prøvde å snakke med noen av mine nærmeste veninner.Få råd, jeg tenkte "Skal livet mitt bli sånn her? For alltid?" Jeg gråt mye, jeg gråt bak lukkede dører, jeg gråt når jeg var ute i skogen alene og løp. Jeg var ødelagt. Livet mitt var ikke lenger verdt å leve. Jeg vurderte på et tidspunkt hva som ville skje om jeg ble borte. Ansvaret i meg selv forhindret meg i å gjøre det jeg tenkte. Jeg kunne ikke være så egoistisk. Jeg måtte komme meg ut av dette, jeg måtte handle. Det var da fasaden min røyk.

Jeg viste jeg hadde blitt betatt, betatt av en fremmed, en jeg ikke kjente. Jeg var betatt, han var så annerledes, han fikk meg på positive tanker. Det var annerledes, siden jeg hadde vandret de negative veiene i flere år. Han endret meg, han gjorde meg glad. Jeg ville ikke gi slipp.

Det var 3 dager til bryllupet. 3 dager til jeg skulle si ja og starte et nytt kapittel i boken Marias livsløgn, så pen og pyntet Maria var bak sin perfekte fasade. Brudekjolen henger her ennå. Jeg har ikke orket å ta i den, se på den, røre ved den.  Jeg var veldig glad i min ex- mann. Han var min bestevenn far til mine barn. Jeg følte et enormt ansvar for han. Jeg ville ikke mer, men hvordan fortelle det? Såre det menneske som hadde stått ved din side de siste 12 årene av ditt liv, vært med i de stunder der du var på ditt svakeste og løftet deg opp. Gud, hva skal jeg gjøre? "Jeg orker ikke, jeg er redd, jeg er svak" 

Min beste venninne ringte meg den dagen, 3 dager før. Hun spurte: "gleder du deg til bryllupet?" Jeg ble stille, så knakke det: NEI, jeg gjør ikke det. Jeg vil ikke. Hun ble stille, så sa hun "nei, det skjønt jeg" Jeg orker ikke mer hva skal jeg gjøre? sa jeg. "Du skal avlyse alt", sa hun. Kan jeg virkelig det? Nei, det kan jeg ikke. sa jeg. "Jo, det skal du gjentok hun" Jeg satt i bilen på vei inn til oslo for å ordne med de siste tingene. Jeg la på telefonen, stoppet bilen og så tok jeg et dypt åndedrag og tok opp telefonen igjen. Jeg begynte å ringe alle, alle som jeg hadd gjort avtaler med, avlyste alt. 

Min ex-mann var hjemme. Jeg snudde bilen rundt og kjørte tilbake, tilbake mot han, det er den værste følelsen jeg har hatt noen gang, jeg skulle fortelle mannen som elsket meg over alt på jord, som gledet seg til at jeg skulle bli hans kone at jeg ikke vill være sammen med han lenger. Det var grusomt, det var egoistisk, men det var det eneste riktige. Jeg kunne ikke la livsløgnen fortsette, ikke for min del, hans del eller våre barns del. Alle andre var ubetydelige utenfor dette, men etterskjelvene var katastrofale.

Jeg valgte å være ærlig, jeg valgte livet. De ordene jeg fortalte han var enkle, "jeg kan ikke gifte meg" Han så på meg. Så sa han, "neivel? da avlyser vi, det går bra."" Nei, jeg mener "sa jeg, "jeg kan ikke være sammen med deg" Han klikket, krevde svar, hev ting rundt, ble hysterisk. Jeg har ingen svar, ikke nå. Jeg orket ikke såre han mer. Jeg ville ikke. Han satt seg i bilen og kjørte, i en voldsom fart. Jeg knakk sammen på bakken. 

Mens jeg lå der så jeg opp mot himmelen, jeg kjente varmen og følelsene i kroppen. Jeg hadde vært så feig, jeg hadde vært feig fordi jeg ville beskytte hans følelser. Telefonen begynte å ringe. 1000 vis av telefoner. Jeg orket ikke forklare. Jeg sendte en tekstmelding til alle inviterte der det sto at bryllupet var desverre avlsyt pga personlige grunner. Jeg tenkte dette er mitt liv. Jeg vil kreve det tilbake. Jeg tenkte på barna mine, hva slags reaksjoner det ville bli, konsekvenser for de som mennesker, tårer, sorg, jeg tenkte på alt det praktiske. Jeg tenkte, " Gjør jeg ikke dette nå, vil jeg visne og dø, jeg vil være ubrukelig" Jeg vil ikke kunne spre glede, karisma,være en god mor, en god kone, en god venn. Jeg vil stenge meg av å være en robot. Det er ikke det beste for de rundt meg og det er definitivt ikke det beste for meg.

Valget var tatt, det var mange bølger det følgende dagene, og jeg kunne sittet og skrevet i det uendelige.

Mine barn er det viktigste jeg har, jeg gjorde det rette. Jeg har blitt den sterke stødige  trygge mammane de fortjener at jeg er. Jeg har funnet tilbake til kraften av meg selv, mitt indre, mitt jeg.

Takket være egenskapene til en helt spesiell person i mitt liv, de egenskapene jeg selv hadde mistet for lenge lenge siden. De er omredigert og har gjort meg fullverdig igjen.



Takk for at dere leser.

 

Klem fra Maria  

 

7 Wonders of the World av et barn.

Hei kjære lesere.

Jeg befinner meg nå i London, hvor jeg og min kjære, sammen med et vennepar nyter en deilig fotballhelg med god mat og drikke. Jeg kunne valgt skrive om hvor heldige vi er, lagt ut masse skrytebilder bilder av turen og opplevelsene, men for å være helt ærlig så synes jeg ikke det er så viktig og i grunn ganske kjedelig. 

Så da tenkte jeg heller at jeg skulle dele dette med dere. En av mine første åpenbaringer av livet.

7 Wonders of the World av et barn:

Noen studenter ble bedt om å liste opp hva de trodde var dagens "Seven Wonders of the World." Selv om det var noen uenigheter, følgende fikk flest stemmer:
1. Egypts pyramidene
2. Taj Mahal
3. Grand Canyon
4. Panama Canal
5. Empire State Building
6. Peterskirken
7. Kinas Great Wall

Samtidig som stemmene ble samlet, bemerket læreren at en student ikke var ferdig med papiret ennå. Så spurte hun jenta om hun hadde problemer med sin liste. Jenta svarte: «Ja, litt. Jeg kunne ikke helt å bestemme meg fordi det var så mange."

Læreren sa: "Vel, fortell oss hva du har, og kanskje vi kan hjelpe." Jenta nølte, så leste: "Jeg tror de" Seven Wonders of the World 'er:

1. Å se
2. Å Høre
3. Å berøre
4. Å smake
5. Å føle
6. Å le
7. Å elske

Rommet var så stille at du kunne ha hørt en knappenål falle.
De tingene vi overser så enkelt og vanlig, og at vi tar for gitt er virkelig vidunderlig!

En mild påminnelse - at de mest verdifulle tingene i livet ikke kan bygges for hånd eller kjøps.

Klem fra meg og fortsatt god lørdag fintfolk.

 

Flinke lille rike pike.

Hei kjære lesere.



Jeg ønsker å dele av meg selv. Hvor mye er egentlig nok?

Da snakker jeg om alt, jo mere du får jo mer vil du ha eller hva?

Vi blir aldri rike nok, pene nok, vellykkede nok, gode nok foreldre eller partnere.

Jeg er skeptisk, redd og usikker.

Jeg er over gjennomsnittet trent, rik og vellykket, om jeg skal dømme meg selv.

Men jo mer jeg får jo mer vil jeg ha. Det er liksom aldri nok, det stopper ikke, denne følelsen av å ville ha enda mer. Jeg tar meg selv i det, jeg er grådig, tenker jeg, "skjerp deg"! Det er slitsomt. Det er ikke engang en lykke, verken og ha penger eller å ha utseende. Mange tror det er slik, jeg tenker, "de vet ikke bedre" De skulle bare visst hvor slitsomt det er. Jeg skulle ønske jeg var normal, litt mer gjennomsnittlig. Den tanken streifer meg ofte. Hvorfor må jeg skille meg ut? Slitsomt. Kunne ønske jeg var litt mer A4, fornøyd med dagen og rutinene. Slippe og tenke så mye, reflektere over livet. Fader jeg skulle ønske jeg var litt mer enkel. Hvorfor er jeg satt i denne stillingen? Den slitsomme stillingen, har alt for mye å tenke på stillingen, må prestere stillingen, være et forbilde stillingen. Det er slitsomt. Jeg tenker for mye. Hvorfor er slik jeg er.? Hvorfor jeg gjør slik jeg gjør.? Jeg får svar, innimellom, men stort sett er det slitsomt. "Det er egentlig helt på jorde", tenker jeg, jeg er privilegert.! Så slår det meg, er jeg egentlig det? Hvorfor er jeg egentlig privilegert? Fordi jeg har penger? Nei, det er det i alle fall ikke, det er slitsomt. Ekstremt mye ansvar, masse ansvar, enorme mengder ansvar. Det er slitsomt. Så flinke lille rike pike, hva klager du egentlig over? For å være helt ærlig? Jeg vet ikke selv, eller jo, jeg vet, men det er så slitsomt å endre seg. Orker liksom ikke, selv om jeg vet hvordan. Jeg kan fasiten, den har jeg lært. Endre fokus, selv om det er slitsomt. Hva gir meg glede? Det kan jeg jo, det er å se andre vokse, gro, bli den beste av seg selv. Det er jo det jeg kjempe for hver dag, å gjøre en endring. Svaret er der, slutt å være så jævla egoistisk Maria. Ikke tenk så mye på deg selv, hva du vil og føler, rett fokuset utad.Ja, jeg gjør jo det, hver dag. Men det er ikke nok. Jeg har så mye å bidra med, masse resurser. "Jeg har et større ansvar en andre" tenker jeg, jeg har mer, Jo mer man har, jo mer bidrar man. "Jeg har et samfunnsansvar", tenker jeg. Jeg kan gi så mye av meg selv. Det er så viktig,i hvertfall for meg. Det er ikke slitsomt å gi av seg selv, det er ikke slitsomt og løfte andre, heller ikke er det slitsomt å se hvor mye det betyr for andre å lykkes. Store ord liten på jord. Det er meg. Akkurat som mauren, en del av helheten, av stammen, av grunnmuren, som alle dere andre. Er dere større en dere selv kanskje?

Til ettertanke.

Klem fra Maria 

Fuck my life.

Heisann folkens.



Hadde lyst til å lufte litt rundt tema status i dag.

Det har nemlig begynt et nytt program på tv 2 livsstil som heter FML "Fuck my life", der unge snakker om livet sitt, hva det motiveres av og hvordan de oppfatter samfunnet. Meget interessant, synes nå jeg i alle fall.

Gårdsdagens episode handlet om status, hva er status ? Og hvordan oppnår man status? 

Status er etter mitt eget skjønn hvor verdifull du er i forhold til egen person, hvor mye du har mulighet til å gi av deg selv og hjelpe andre opp og frem. Slike mennesker får mange status stjerner i boka av meg. De er verdifulle i samfunnet vårt fordi de løfter andre som trenger litt hjelp i blant. Burde ikke status regnes som en persons egenverdi i samfunns sammenheng?

Hva er status? Det finnes mange typer, du har blant annet:

Sosial status.

Økonomisk status.

Rettstatus.

Statussymboler.

Allerede her blir man jo forvirret:)

 

Men slik programmet og ungdommene svarte var det ulike oppfatninger av ordet:

Status var: eks:

"Hvor pen man var"

"Hvor mange likes du fikk på sosiale medier"

"Hvor gode karakterer du fikk"

"Hvor mange fine dyre ting du hadde"

Er man pen får man enklere jobb, venner, kjæreste og status, folk ser opp til deg og vil være som deg. Det er vel derfor dagens unge har kjempe behov for å gjøre det de kan for å se ut som rollemodellene sine, bruker alle pengene de har på å forandre utseende sitt? Noen ser jo umenneskelige ut pga alle innsprøytningene de foretar.

Jeg har ikke noe imot og pynte på seg selv, jeg har både silikon og løshår og botox fordi jeg trives med det personlig, men synes det er trist at det blir slik at unge føler de MÅ for å komme seg noe vei i livet og oppover status stigen.

Og ja, jeg ser det overalt, folk som brifer med cash for å hevde seg selv, ruser rundt i fancy biler med håp om at den dame skal falle pladask for den overfladiske status virkeligheten. Du får ikke status av å være rik, heller ikke om du har vunnet i lotto. Du er ikke mer verdifull selv om du har mer gryn en andre. Folk ser kanskje opp til deg og tror det er lykken, men jeg vet at de som har mest penger er de som er mest ulykkelige.

Misforstå meg rett, jeg snakker imot meg selv, jeg liker å ha fine ting jeg også, men det er ikke slik at jeg bruker det for å få bedre status i samfunnet. Det er en vesentlig forskjell på det

Om man er av den oppfatning som tror at man for status av å ha flest mulig likes på sosiale medier, så synes jeg i grunn dette er nokså trist også, skal man bassere sin egnverdi på hva andre synes om deg? Dessuten er vel de fleste bilder som blir lagt ut i dag enten overredigerte eller forandret på, du kjenner jo ikke igjen mennesker som du møter på gaten nå til dags om man har sett facebook eller instagram profilen dems. Synes det bare er trist at man ikke kan stå for sin virkelige person.Så har du prestasjonspress status jegeren som alltid må være best, om de ikke er best er de ikke verdt noe. Man blir jo utbrennt i lengden? Du trenger jo ikke alltid å være best? Det finnes noen ting som er viktigere en andre, fokuser på å være den beste av deg selv. Når man lærer seg og selektere viktighetsgraden av oppnåelse så blir livet 100 reiser lettere. Man kan ikke være mester på alle nivå, det er umulig.


Sett pris på de som står rundt deg og støtter deg i det du gjør, de burde få status, de hjelper deg til å bli den beste utgaven av deg selv. Stå støtt i deg selv, ha troen på deg selv, du er også viktig for mange.

Hva tenker dere rundt dette? Hva er status for deg?

Er det riktig at man skal basere stauts på ting? eller eksterne meninger? Hvem er du egentlig da i bunn og grunn? 

Klem fra Maria 

 

 

 

 

 

Deppa eller?

Hei og hopp.

I dag tenkte jeg å snakke litt om : Hvordan kurere gruff? 

Med gruff så mener jeg: tunge timer, dager eller perioder. 

Jeg er det man kaller litt: Bipolar, Manisk -depressiv, ADHD, ja, en god mix av diversifisere gøyale sykdommer som gjør at jeg enten er utrolig engasjert, blid,utadvendt og på topp,! eller utrolig deppa, i kjelleren, lei meg, sint og aggressiv .Min desidert sterkeste og svakeste egenskap er nettopp dette: enten er jeg all inn eller så er jeg all out. «Flytsonen» som de fleste synes det er komfortabelt ,eksisterer ikke hos meg. 

Med sterk og svak mener jeg dette: jeg gjør alt jeg går inn for 150% , men jeg blir også fort avhengig av ting, går fort lei og kjeder meg. Det i en kombinasjon av at jeg er sinnsykt impulsiv på samme tid, gjør at ting enten blirJævlig bra eller så går jeg lei, og det går rett i dass.

I går var en sånn dag, du vet, en dag der alt er dritt, dritten hagler, dårlig tid, stress, dårlig form syk, køøøøøøø, alt for mange avtaler, alt for mye prestasjonspress, alt for mange sint mennesker, alt for dårlig psyke, regninger ,møkk, rest skatt , herregud, ja, det meste.

Så hvordan selvmedisinere seg selv.? Her finnes det selvfølgelig flere muligheter: og mange som jeg har prøvd ut også, uten særlig hell, psykolog, antidepisiva, alkohol,røyk og snus osv men, det jeg faktisk sverger til som hjelper er treningen. Jo verre jeg har det før trening jo større blir lettelsen når jeg er ferdig.

Jeg synes det er fornuftig å nevne dette fordi depresjon har blitt den nye folkesykdommen. Og man hanskes med dette gjennom å dytte på med medikamenter som i lengden bare gjør deg enda verre, eller kjempesyk?

Den gode nyheten er at man kan erstatte en vane med noe annet, litt mer meningsfullt og konstruktivt. 

Trening frigjør endorfiner( lykkehormonet) øker energinivået, kvitter seg med syre dannelser og avfallsstoffer som blir hopet opp gjennom feil kost og feil energi. Man blir faktisk ganske syk av negativ energi også, frustrasjon og sinne blir drenert gjennom trening. 

Så er du? sur, lei, sinna, har et meningsløst liv ,negativ eller noe i denne retningen?, da er det kanskje noe for det å prøve ut min metode? den funker:)

Tusen takk for at dere følger med og ta med dere det dere har bruk for :-) 

Ha en super kveld folkens:-)