hits

Selvrefleksjon

Når jeg er deprimert, hva hjelper?

Hei kjære lesere.

Trening for meg er som en livbøye når jeg er deprimert. Når de mørkestundene slår inn og jeg føler meg på dypt vann er det kun treningen som redder meg fra å drukne.

Det er ikke noe nyhet at fysisk aktivitet hjelper mot depresjon, likevel er det fortsatt mange som ikke orker å ta tak i seg selv når man er langt nede. Man velger selv om man vil tillate seg selv å være et offer av situasjonen eller en vinner.

Jeg er bipolar 2. Jeg viste jo lenge før jeg fikk det konstatert at det var noe som ikke stemte, jeg var aldri i flytsonen, som man sier på fagspråket, i henhold til stemningsleiet. Det var alltid enten eller.

Hva er bipolar 2, les her. https://www.bipolarforeningen.no/bipolare-lidelser/bipolare-lidelser/bipolare-affektive-lidelser/bipolar-2

Når noen spurte meg hvordan de gikk var det enten kjempebra eller helt jævlig (På innsiden) Ikke at jeg valgte å dele de dårlige følelsene med noen, jeg tok heller grep og selv medisinerte meg, før jeg fikk diagnosen konstatert. Når diagnosen ble tilfellet så har jeg valgt å være åpen om situasjonen, i håp om at mange kan lære seg at det finnes strategier man kan benytte seg av når hele verden raser sammen.

Dette er min hverdag, de gode og de onde dagene. Jeg er gift med meg djevelen og englene på samme tid. I stjernetegnet mitt er jeg en tvilling og slik føler jeg meg, splittet. Den ene er siden er fantastisk, mens den andre er helt jævelig. Noen dager kunne jeg tenke meg å brenne tankene i helvete, mens andre er så fantastiske, de øyeblikkene man vil aldri skal ta slutt.

Jeg valgte å ta NLP utdannelse for å få kontroll på meg selv. Gjennom studiet lært jeg meg å legge suksess-strategier. 

Det er kun du som kan endre deg og ingen andre.

Hva er NLP? Les her https://www.coachteam.no/om-coachteam/metodikk/hva-er-nlp/

Jeg er en sjel som må være avhengig av noen, noe jeg ble bevisstgjort på via disse studiene. Når man er bevisstgjort på en utfordring så er det lettere å ta kontrollen. Jeg lært at jeg måtte være en del av noe, en nyttefaktor for å føle egenverdi. Ensomheten i det store å det hele gjorde meg sykere. Jeg var jo ensom i meg selv, følte at jeg var annerledes og at folk ikke forsto hvor jævlig jeg hadde det innerst inne. Jeg brukte mange år av livet mitt på å bevise en egenverdi for å holde hodet over vannet. Men til slutt sa det stopp og det var virkelig da jeg druknet i min egen dritt, den tiden jeg var lengst nede og følte meg verdiløs.

Man kan ha alt eller ingenting, matrealistisk tilfredstillelse er en kortvarig glede, men det er ikke plasteret på såret som får det til å gro, man må heales fra innsiden.

Jeg vet at jeg er kronisk syk og dette er noe jeg må leve med resten av livet, men jeg er en kjemper og jeg kjemper meg gjennom de vonde dagene med trening. Fysisk aktivitet også inkludert sex frigjør endorfiner og såkalte lykkehormoner. Det er også viktig å være i kontakt med seg selv, vite sine svake og sterke sider, samt å ikke la fokuset på negativitet overvinne. Når man får negative tanker så fokuser på noe som gjør det glad og lykkelig. Det er enklere sakt en gjort, men det fungerer om man virkelig kjemper hardt for det. Hele livet ditt preges av fokus. Noen ganger for å koble av kan man eksempelvis bedrive hjernedød underholdning for å skifte stat of mind, slik som strikking, kortspill, Candy cruch eller lignende. Det er også viktig å gi seg selv alenetid, bare være deg, puste og meditere, slik henter man spirituell styrke og drenerer negativ energi. Jeg kan også anbefale spirituell cleansing. Det hjelper mot å få bort enegiblokkader. Terapi fungerer også for mange.

Kosthold spiller også en vesentlig faktor i hvordan et menneske føler seg, dårlig mat gjør deg lat og nedstemt, men ren grønn mat med mye fiber og vitaminer gir deg god energi og vitalitet. Hele systemet henger sammen.

Jeg kunne sikkert skrevet 10.000 ord om dette, men jeg skal ta det litt i etapper. Hvordan jeg er som menneske? u perfekt men perfekt, jeg er sterk men likevel sårbar, jeg har mot men er likevel redd, jeg er sta men vil likevel gi opp, vi er kompliserte men enkle, man formes av livet, hver dag er annerledes. Men å være åpen for å lytte, åpen for lærdom og vite at man ikke er alene, å vokse på andre erfaringer og ord, det er en viktig del av helheten. 

Takk for at du leser:)

Følg meg gjerne på:

Instagram

Dagens youtube under: Slik bor vi i LOS ANGELES:


Maria

Hvorfor krangler vi?

Hei kjære lesere.

Rett på sak.

Hvem leker best? Like eller ulike?

Motsetninger tiltrekker hverandre? Like mennesker leker best?

Det er en sannhet i begge utrykkene.

Slik jeg har erfart og gjennom min NLP utdanning, så kan jeg komme med noen tips og råd når det gjelder forhold og relasjoner.

Det er viktig med like interesser for sammensveising og trivsel i et forhold.

Mennesker møtes ofte på arenaer som de omgås i og trives med. Om det er på operaen eller trening. Vi må ha noe å snakke om, interessefeltet er en nøkkelfaktor. Har man ikke noe "sammen" ?eller å" snakke sammen om" så er det lite sannsynlig at forholdet varer.

Det å kjede seg er ofte en bivirkning av dette. Man kan tilegne seg partnernes interesser om man vil, men som regel må det være av interesse for en selv som menneske for at det skal vare. Om du skal finne en partner er det viktig at du ferdes der du trives. Sjekker man opp folk gjennom eks TINDER, så vil man ende på en arena som ikke tjener relasjonsbygging i det lange løp.

Interessefelt betegner hva du liker å gjøre eller snakke om.

Krangling kommer ofte av at man har forskjellige grunnleggende verdier. Denne posten er faktisk ganske enkel å kartlegge. Det er bare å skrive ned hva som er de 5 viktigste tingene i livet ditt. Avviker disse for mye fra hverandre har man en jobb og gjøre, enten om det er en gammel relasjon eller en ny relasjon. Det er derfor mange bruker utrykket ?å vokse ifra hverandre? Det er verdiene som endres gjennom livet. For meg er det en gåte at man ikke lager en sjekkeapp der man matcher på verdier? Har man forskjellige verdier er dette nøkkelfaktor til gnisning og krangling.

En verdi betegner hva som grunnleggende er viktig for deg.

Motsetninger som tiltrekker hverandre kommer av ulike egenskaper. Som regel vokser man milevis som mennesker om man velger relasjoner med forskjellige egenskaper fra deg selv. Man kan tilegne seg gjennom læring andres egenskaper.

En egenskap betegner hva man er god eller dårlig på.

Følg meg gjerne på youtube:

Instagram

Facebook salgsgruppe

Facebook

Snapchat: Prettysmooth 

Takk for at du leser.

Penger!

Hei kjære lesere.

Hva trenger vi egentlig? Hva er vi på leten etter?

Jeg stiller meg til stadighet disse spørsmål.

I noen korte øyeblikk er det helt klart for meg hva jeg er på leten etter, selvrealisering og mening. Evnen til å ta en plass som er viktig, være av betydning for mer en meg selv. Puslespillet.

Det er vanskelig å bryte påvirkningsmønster. Man blir påvirket av hva det eksterne forteller. Hvordan du skal se ut, hva du skal ha og hvordan du skal leve. Noen ganger tenker jeg at det er enklere å ha mindre en å ha mer, men det jeg selv har er ikke mitt, det er mine barn sitt, derav er det vanskelig å nøyes seg med mindre.

Det er klart at nasjonens egentlige problem ligger mye dypere en bare bensinrør eller energimangel, dypere en inflasjon eller resesjon. I en nasjon som var stolt av hardt arbeid, sterke familier, tett sammensveiset samfunn. For mange av oss hyller mangel på selvdisiplin og hyller forbruk. Identitet defineres ikke lenger av hva en gjør, men hva man eier. Man har sett at ting og bare å forbruke ting ikke tilfredsstiller vår lengsel eller mening. Vi har lært at hamstring av materielle gods ikke kan fylle tomheten i liv som ikke har noe tillitt eller retning. Dette er ikke en melding om lykke eller forsikring, dette er en sannhet og en advarsel. Slik lyder sitatet fra dokumentaren Minimalisme.

Jeg fikk et spørsmål for noen dager tilbake. Det lød som følgende: Hva ville du vært kjent for? Svaret er enkelt. Jeg trenger ikke engang si det. Så når sannheten intreffer blir jeg flau og lei meg. Det er ikke slik jeg vil det skal være, det er helt klart. Prestasjonen har ikke ført meg til resultatet. Den interne kampen jeg legger ned for å endre svaret er enorm. Fordi jeg VIL endre svaret. Svaret definerer ikke individet, det føles feil og det er feil. 

Jeg liker ikke retningen fingrene treffer tastaturet, ei heller liker jeg å lese hva som står på linjene.

Jeg har uttalt meg flere ganger om dette i media. Folk forstår meg ikke og det ville jeg heller ikke gjort om jeg var andre.

Å følge sin vei og hva som er viktig i henhold til verdiene og egenskapene man besitter som menneske er essensiell for å lykkes.Da understreker jeg, lykkes i seg selv og med seg selv. Lever man et liv i streben lever man ikke i det hele tatt.

Det er enkelt men vanskelig. Det enkle er at alt er tilgjengelig, det vanskelige er selvrealiseringen, nytelsen og lykken.

Yte før nyte? Nei, vi går i revers. Vi forbruker mer en det vi besitter og vi vil aldri komme diten der nok er nok. Vi nyter oss til døde. 

Følg meg gjerne på youtube:

Instagram

Facebook salgsgruppe

Facebook

Snapchat: Prettysmooth 

Takk for at du leser.

 

Det sterkeste et menneske kan gjøre

Hei kjære lesere.

Hvorfor har mennesker begynt å bruke sosiale medier til en frigjørelse av personlige problemer?

Er vi ute etter sympati?

Prøver vi å avvæpne skammen om at medmennesker ikke er alene om problemene? Eller at det finnes flere av oss selv, her ute. Er det en trøst?

Gjør vi det for oss selv eller andre?

Alle mennesker er kompliserte, det finnes like mange vanskelige dager som enkle dager, like mye sorg som glede, like mange nedturer som oppturer. Dette er livet, det er en balanse i alt. Vektskålen peker den ene eller den andre veien, om din står stille på midten, så lever du i nuet. Her og nå.

Livet er hva du gjør det til, lyder ordtaket. Jeg vet ikke alltid om det stemmer?

Fokusmessigsett kan jeg si meg enig. Man kan velge å være negativ eller positiv.

Å finne det positive i nedgangsperiodene. Da lærte jeg det kan du tenke, eller motsatt vei, synes synd på deg selv. Det er en grunn til at ting skjer.

Noen kaller det karma. Jeg tror på livet og at du blir hva du er ment til. At alle mennesker har et kall, om man lytter til hjerte. At stiene du ferdes skal lære deg noe. At alt skjer for en mening. Du skal lære, vokse og gro.

Er det er liv etter døden? Jeg tror det, at sjelen vandrer og at ting du gjør i dette livet påvirker det neste osv.

Men tilbake til min begynnelse. Hvorfor søker vi trøst i sosiale medier? Flere og flere kjente profiler står frem med problemer. Hvorfor?

Er det en teori eller en sannhet? Min formening er vel en slags sympati og en aksept for seg selv, at man har løyet om egen tilstand. Satt på seg en maske, som har gjort en syk på innsiden og når det har gått for langt og sykdommen har spredd seg i alle ledd, sprekker fasaden. Frigjørelse og ærlighet er sterkt. Det er sårbart og befriende på samme tid.

Å gå til det offentlige og dele på denne måten er det sterkeste et menneske kan gjøre. Man risikerer å få medgang eller motgang av medmennesker.

Det føles som det har blitt en slags trend å stå frem. Jeg mener ikke at folk later til, men at det er mange som melder seg på samme tid. En slags flodbølge av problemer som øses over samfunnet.

Har dette en positiv effekt? Jeg vet ikke?

Vi har vel hatt utfordringer gjennom alle tider. Problemet i vår tid er at det er vanvittig synlig. Vi er overbombandert med positivitet og glede, fiktivitet og selvfornektelse, via sosiale nettverk. Har naboungen feber, så plinger det meldinger inn på telefonen, god bedring. Har vi egentlig noe privatliv lenger? I så fall, er det sunt?

Så var det denne vektskålen igjen, som en dumphuske. Det er ikke bare en på husken, det må være 2 for at den skal bevege seg, motsetninger er nødvendig for vekst. Om du er en av de som sitter alene på den ene siden, så kan du kanskje reflekter over, at den ikke gjør annet en å bompe i bakken på den ene siden. Ikke at det er et stort problem om du ønsker å være der, men for utvikling må man hoppe fra side til side, Yin-Yang. Du skjønner budskapet.

Ok, hvorfor deler vi smerte og vanskeligheter nå? Min formening igjen. Det har gått for langt andre veien, balansen er i ulage, den har blitt fyllesyk, man blir kvalm av streben til noe som er uoppnåelig.

Jeg satt i debatt i går. Når jeg så gjennom klippet i etterkant, så ser jeg hva folk mener med arroganse, at jeg viser lite sympati i debatter. Men jeg lever meg inn i det, så får man kanskje ikke vist alle nyansene. Slik er det, men det trenger ikke være en sannhet.

Selv om jeg har flere sykdommer så velger jeg ikke å fokusere på det negative aspektet av det. Jeg tar tablettene mine og beveger meg videre. Tenker positivt for at min vektskål skal nærme seg midten.

Vil du være med å bompe? Eller vil du sitte på den ene siden? Det er ditt valg. Vis din helhet eller halvhet. Du velger.

Man må ha mot for selvinnsikt og innrømmelse. Man må slutte å være så hårsår i motgangstidene, livet dreier seg ikke om Ferdinand som sitter under treet og lukter på blomstene. Det kommer regnvær og storm også.

Vær sikker på at dine røtter sitter festet så godt i bunn at du ikke lar deg tippe over.

Følg meg gjerne på : youtube  Instagram  Facebook

Kommentarene forhåndsgodkjennes. Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Maria

VI VIL HA MER AV ALT

Hei kjære lesere.

MER sykdommen!

Jeg står i køen i kassen på kiwi og skuer ned på et av motebladene som står i reolen til høyre for kassen. Biip, biip. Det er ikke min tur ennå. Blikket mitt faller ned på to vakre unge mennesker med et seksuelt blikk som stirrer i mot meg. Jeg blir nysgjerrig så jeg leser teksten på front.

Teksten lyder: Hvordan få MER nytelse? Mer nytelse undrer jeg for meg selv, der jeg står og venter. Hvorfor vil dere ha MER nytelse? Har man for lite nytelse? Eller er man ikke fornøyd med den nytelsen man får. Hva er bra nok lenger? Vi vil jo ha MER AV ALT.

Jeg drar frem penger igjen, selv om mange av dere irriterer dere over at jeg skriver om dette tema. Alle ønsker seg MER penger. Nå generaliserer jeg litt men dette vil jeg anta er en sannhet.


Men der jeg står å undres så faller det meg inn, at det er ikke bare de rike som vil ha mer penger som er griske, selv om de har mye fra før. Det gjelder jo alt og alle. Alle mennesker er griske i alle tilstander?

Har vi sluttet å være takknemmelighet for det vi har? Er tilfredsheten borte?

Vi vil ha mer treningstips, mattips, motetips, livstilstips, sextips, bare for å nevne noe. Muliges handler dette om en kombinasjon av usikkerhet og lærdom.

Men er det mer lønnsomt å kunne alt? Være supermann og superkvinne?

Hva når kvinnene og mennene har ulike lyster på hva de vil ha mer av? Kan det samkjøres eller ender det her?

Krever vi for mye av hverandre fordi vi vil ha mer?

Vi vil stille mer krav til partner, vi vil ha mer utdannelse, mer penger, mer fri, mer opplevelser, mer ferier, mer aktivitet, mer valgfrihet, mer ros, mer raushet, mer forståelse, mer likestilling, mer respekt osv. Jeg vil vel si at vi er såpass siviliserte at overnevnte ikke burde kreves som mer av?

Er det i så fall rettferdig, går kabalen opp?

Er det rart vi blir revet inn i egoismen? Der vi sitter og vil ha mer av alt?

Jeg lurer igjen på hvor denne utilfredsheten kommer fra? Er det instinktivt, eller tillært?

Barna får mer av alt, setter de mer pris på å få mer? Bare sånn til ettertanke ....

Følg meg gjerne på : youtube  Instagram  Facebook

Kommentarene forhåndsgodkjennes. Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Maria

Min selvfølelse forsvant da jeg ble selvsentrert

Hei kjære lesere.

Speilfritt hus? Hvorfor?

Jeg har fundert mye på dette i det siste og jeg skal være 100% ærlig som jeg alltid er.

Selvfølelse.......

Min selvfølelse forsvant da jeg ble selvsentrert.

Når jeg sier selvsentrert betyr det å se seg selv FOR mye i speilet og legge fokus på hvordan man ser ut i generell kontekst. Mange vil nok kalle det sjøldigging. Jo, jeg ser den. Det er mange av oss sjøldiggere. Noen digger fordi de har mer eller ser bedre ut en snittet, andre fordi de føler seg mer verdt eller yter bedre. Utdannelse kan også føre til høy nese. Eller det mest primitive LIKES på bilder.

Overnevnte handler om samme ting. Ekstern tilbakemelding. Altså det er viktig for deg å vise at du duger mer, den største feilen man kan gjøre i Norge. Eller du PRØVER å overbevise deg selv at du er bedre eller vil være bedre. Narsissistisk kan dere skrive, men hello. Dette er et meget vanlig fenomen, så da kan over halvparten av oss gå under begrepet. 

Jo mer du digger, jo mer hat får du imot deg. Mange har utbytte av å digge seg selv. De når lenger mot målet sitt fordi det er såpass viktig for vedkommende. Men lykkeligere? Neppe, mer stress vil jeg nok heller påstå.

Mange føler seg i bunnen miserable og det har blitt en Obsession å finne noe som holder en oppe. En fiktiv glede, den tomme følelsen.

Dette jeg skriver til dere nå, er noe som falt meg inn via en kaffekopp hos frisøren i dag, kl 16.00 eksakt.

Jeg satt og så meg i speilet, studerte meg selv opp og ned. Egentlig synes jeg ikke selv at jeg ser så verst ut, men hvorfor er dette som viktig for meg? Det gir meg en slags verdi, tenkte jeg for meg selv der jeg satt og studerte meg selv i 1000 vis av vinkler.

Alle speilene skrek imot meg. Jeg ble selvsentrert, begynte å lete etter feil jeg kunne rette på. At jeg ikke bare kunne være fornøyd, tenkte jeg i et sukk.

Jeg har lagt på meg noen kilo i det siste. Jeg kan lyve for meg selv og si at det er ok. Men den indre styggen sier, du er feit, æsj. Jeg blir oppgitt igjen. Bare ordene av det jeg ser på tastaturet skremmer meg. 

Jeg har født 3 barn. Jeg har gått opp og ned i vekt, pådratt meg noen strekkmerker og arr. Når jeg tenker over det, har jeg aldri hatt en bedre selvfølelse en nettopp da. Når jeg ikke hadde noe å se meg i speilet for. Fordi jeg ikke synes selv at jeg var så usedvanlig deilig. Skjønner dere hvor jeg vil?

Under en svett økt på 60 min i Stairmaster på Golds Gym skuer jeg til venstre. Kvinnen eller jeg kan si jenta ved min side har jeg sett noen ganger. Hun er av den sorten man legger merke til. De som ser bra ut, ut av mengden. Ja, jeg vet, alle er vakre, babla. Jo, om man elsker noen så er jeg enig, ellers vet alle at dette er en stor løgn.

Jo, tilbake. Jeg ser over på venstre side. Hun har gått en stund på maskinen. Jeg liker å se på folk og nikke eller si hei når de står nærme. Det virker unaturlig ellers, eller litt uhøflig. Men denne jenta er ikke slik, hun har en enorm arroganse. Titter ikke opp eller til siden.

Hun stirrer ned i mobiltelefonen i 60 minutter. Jeg får med meg det meste der jeg står å tråkker. Det er ikke så mye annet å ta seg til en å være nysgjerrig. På telefonen hennes skuer jeg 1000 vis på 1000 vis av selfier, tatt i alle vinkler. Særlig kroppen. Jeg tenker for meg selv, at hun sikkert skal stille i Fitness eller noe. Men likevel, blir jeg litt skamfull på hennes vegne.

Hun fortsetter å taste, lager kollasjer av seg selv, der hun poster ut bilder av kroppen sin på Instagram med # tagger i hue og ræva. Jeg kjenner jeg gremmes enda mer.

Så kommer selvinsikten og tar meg. Ikke at jeg er slik som henne, med 1000 vis av selfier på telefonen. Men jeg er litt for opptatt av hvordan jeg ser ut. Dog viser jeg alltid virkeligheten. Bortsett fra en del morsomme snapchat filter. Jeg var mye verre før, da redigerte jeg for å se mest mulig attraktiv ut, Igjen et tegne å dårlig selvfølelse. 

Å vri og vende på kroppen for å få en perfekt holdning har jeg vel så å si aldri drevet med. Jeg er like ofte usminket som sminket. Neglene er korte og håret er ofte ikke innom frisøren mer en 2 ganger i året. Likevel så er dette med kropp og aldring et kjempeproblem for selvfølelsen min. Noe jeg kjenner jeg irriterer meg grenseløst over her jeg sitter og skriver.

Men slik henger det sammen.

Jeg tror faktisk jeg var blidere før, der jeg var litt mindre attraktiv og rundere i kantene. Der jeg ikke var så opptatt av å være perfekt. Der jeg digget meg selv litt mindre. Men ikke tro at jeg slutter å vise bilder av meg selv eller motivere til bra kost og trening. Bare så det er sagt. Men innsikten kan ta del i opplegget.

Men å bruke filter og se seg selv i speilet for mange ganger i løpet av dagen skal jeg faktisk prøve å slutte med.

Ja, til et speilfritt hus og en speilfri gym. Da skulle dere ha sett folk ha trent istedenfor å gå å flexe og studere seg selv til hver minste detalj i de 1000 vis av speiler.

Takk for denne selvopplysningen, litt skamfull her jeg sitter og venter på bombene.

Avslutningsvis vil jeg referere til at bloggen min er av den egosentriske sorten. Det står i veibeskrivelsen inn hit. Humoren tar vi med oss på veien.

Det morsomste av alt kommer jo under her:=)))) Take a selfie with a snake....

Denne dobbelmoralismen tar innersvingen på meg selv, ups:=))) Ps, jeg redder meg inn med lite sminke, eller ikke?

Følg meg gjerne på : youtube  Instagram  Facebook

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Maria

Jeg vil takke dere som har hetset meg

Hei kjære lesere.

Jeg vil fortelle litt om følelser. 

De siste årene har vært en hard tid for meg og noen ganger undres jeg over at jeg orker å utsette meg selv for så uendelig mye negativ kritikk. Jo, jeg har jo dere positive heier også og dere skal vite at dere holder meg oppe i de vanskelige tider og svake dager.

Tilbake til å utsette meg for. Noen ganger spør mannen min hvordan jeg orker, han mener jeg driver med en form for selvskading. Finner feil, på meg selv og alt jeg mener ikke er rettferdig samfunnsmessig.

Det som driver meg fremover er at jeg vet, om jeg maser nok, eller mine meninger synes, så kan det skape endring. Husk vær så snill, at min intensjon er alltid god. Jeg ønsker alle det beste, det er viktig for meg at dere vet.

Jeg er meget sårbar som person. Man blir ikke mer hardfør fordi man har det fint rundt seg. Følelser kommer fra innsiden og det tok meg mange år før fasaden min brast og da gikk alt praktisk talt til helvete. Både selvfølelsen og selvtilliten. Jeg ble mer innadvendt og redd for å vise at jeg var sårbar. Trakk meg tilbake i min egen verden. Derfor var det enklere å kommunisere via skriveriene mine.

Jeg forsøkte vel å bevise når jeg begynte å blogge, at jeg var tøffere i tryne en det som var sannheten. Jeg gikk til angrep på de som var uenige og jeg var ikke så åpen for diskusjon som jeg burde ha vært, beklager det. Man gror på seg selv og lærer hver eneste dag.

Jeg vil takke dere som gav meg motstand, dette har gjort meg mer selvsikker igjen. Jeg vil takke dere som har hetset meg, dere har gitt meg styrken tilbake, og lært meg å sortere bort hva som betyr noe og ikke.

I dag viser jeg hvem jeg er, det er dette som gjør meg sterk, det er dette som gjør at jeg kan stå i, uansett hva det måtte være av motgang. Er man ærlig med seg selv, blir man så uendelig mye sterkere en man kunne forestille seg.  

Per nå, er det lite som kan knekke meg. Selv om jeg gråter mye på hjemmebane om personlige problemer (som alle har) eller når jeg er langt nede i depresjonens verden. Lyspunktene vet jeg kommer tilbake, så det har jeg sluttet å bekymre meg for.

Jeg vil oppfordre alle å utsette seg for ubehageligheter, selv når alle celler i kroppen stritter imot. Det er dette som får deg til å gro som menneske. Uredd kan være fornuftig i front. Men utrolig dumt i mange tilfeller. Men jeg har valgt å være meg selv og jeg er uredd, ærlig og rettferdig, selv om jeg kan generalisere eller formulere meg litt brutalt til tider.

Det er viktig for meg å skape reaksjoner, slik får jeg folk til å reflektere. Dere kan bli sinte, være uenige eller enige. Det er ikke så viktig i øyeblikket. Det som er viktig er at ting går fremover og helst på den konstruktive og vektutviklende måten. 1000 skritt tilbake og 1 frem, er fortsatt fremskritt, er det ikke?

Vi som mennesker trenger hele følelsesregisteret for å være helhetlig. Om du intet våger intet vinner og det er bedre og prøve og få nei eller motstand, enn å ikke prøve. Ikke spenn hjul på deg selv, vær sterk og push fremover, da skal jeg love deg at du vil lykkes, kanskje ikke eksternt men i deg selv.

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

Følg meg gjerne på youtube



 


 


 


 

Er jeg en arrogant bedreviter?

Hei kjære lesere.

I dag er jeg skuffet og lei meg.



Jeg vet at mange av dere oppfatter meg som en arrogant bedreviter, og det kan jeg innrømme er nødvendig i mange tilfeller.

Jeg har forståelse for at jeg toucher mange tema som ikke er politisk korrekte. Men dette er en del av hensikten med bloggen min.

Å ta tak i ting som er tabubelagt og skammelig. Ta tempen på fordommer, sett fra mitt perspektiv. Jeg vet da at menge irriterer seg over at jeg burde ha ordlagt meg annerledes. Eller mer empatisk. Men forsvinner ikke litt av debattgrunnlaget da?

For første gang er jeg sikkerlig skuffet og lei meg personlig, ikke over kommentarer som er uenige eller konstruktiv kritikk, men over det faktum at folk eller nære velger meg bort grunnet at jeg mener noe annet en dem selv.

Jeg synes det er feil og feigt. Kan man ikke heller markere sin uenighet? Slik at det er helt klart og tydelig at man tar avstand fra min påstand?

jeg har mine gode og vonde dager som alle andre. Men jeg føler på mange måter at mange der ute har sluttet å se meg som et menneske, bare en irriterende person, som blander seg inn i andres saker. Men jeg prøver ikke blande meg fordi jeg skal være slem eller prøver å mobbe. Mye av det jeg skriver er basert på fakta som en opplysning som kanskje er både ubehagelig og sårende for mange. Men om slikt kan være tilfelle, så forstår jeg også at mange blir sinte.

Det er mye i verden vi velger å blokkere ut, det er det mest behagelige. Om man skulle tatt stilling til all elendighet, feil og skam, hadde man blitt Koko.

Det er ikke meningen å gjøre dere Koko, men det er viktig at dere vet, så kan dere velge om dere vil tro, eller ta inn det jeg skriver.

Jeg er bare en bitte liten del av helheten og det vet jeg. Jeg har valgt å ytre meg fordi jeg mener det er viktig, altså det jeg har å formidle.

Jeg er ikke mer verdt en noen andre der ute, og det tror jeg ikke heller. Men mulig jeg er hakke dummere som tørr, eller hakke tøffere. Eller at jeg faktisk har muligheten til å gi beng fordi jeg ikke bli sparket eller stengt ute fra jobben.

Men i dag er jeg både trist og lei meg fordi mennesker jeg bryr meg om, velger å ta avstand fordi jeg ytrer meg.

Uansett jeg jeg stolt over at jeg er meg selv på godt og vondt, jeg smiler og gråter akkurat som alle andre. 

Hver snill og ikke spre dritt og usannheter fordi dere prøver å skade meg eller sverte meg, si heller ifra om dere er uenige, så skal jeg forklare dere hvorfor jeg skriver det jeg gjør.

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser.

Instagram

Facebook

Følg meg gjerne på youtube:

Maria 

 

 

 

Du blir aldri bra nok

Hei kjære lesere.

De beste av de beste.Tja, hva betyr nå det?

Man detter vel alltid tilbake til dette spørsmålet, uansett hvor man befinner seg i livet. Hvordan kan jeg bli endra bedre, eller hvordan kan jeg bidra enda mer, eller hvordan kan jeg bli en bedre forelder. Bedre, bedre, bedre ... Det blir aldri bra nok.

Du blir aldri bra nok.

Vet du hvorfor?

Jeg og mine formeninger igjen, jeg tror mennesker er bygget slik. Ingen vekst, ingen progresjon, ingen forbedring av menneske rasen. For ja, på bunnen er vi like primitive som andre skapninger.

Hvor man blir best handler om fokus. Man kan velge en gren og går aggressivt til angrep mot toppen. Noe som skaper egosentrisk individualisme. Det går på bekostning av andre ting.  Om man har fokus på forskjellige ting om gangen, blir man bare, ja, helt sånn gjennomsnittlig, men du er en god team player da. Ikke at det er noe galt i det altså. Man kan også velge å ikke ha fokus på noe, men det tror jeg resulterer i mindre heldige situasjoner.

Vi kan aldri bli lykkelig uten å være ulykkelig.

Jeg leste en bok for noen dager siden. Den handlet om å gi faen. Høres kanskje dramatisk ut, men den tente noen lys hos meg.

Det handlet grunnleggende om hvor langt man villig til gå, og hvilke forutsetninger man har for å lykkes, i det man ønsker å lykkes i selvfølgelig.

Mange har de eksterne midlene som et lykkemiddel, en lykkerus. Mens mange har de interne. Vi er forskjellige, tankesettene er forskjellige og verdiene er forskjellige.

Hvor mye man vil og hvor langt man når, handler om det samme.

Hvor mye smerte man tåler på veien.

Smerten må være verdt veien.

Når det ene målet er nådd, kommer det neste.

Det er klart, man kan innfinne seg med at man ikke klarer, eller det ligger ikke for meg, eller kanskje det er alle andre sin skyld at jeg ikke får det til, så kan man legge seg i offerrollen.

Eller man kan ha selvfornektelser, der man sitter fast, du vet hva svare er, men er ikke sterk nok til å ta tak i det for å komme deg videre. Bedøvelse er beste utvei, så virker det som der du befinner deg.

Du kan velge selv, fordi du kan om du vil. Eller om du takler den smertefulle turen til målet ditt.



Du trodde kanskje jeg skulle snakke om lykke, lykke er smerte. Jeg høres gal ut, men jeg er ikke det.

Du kjenner ikke hvor godt du har det, før du vet hva godt betyr.

Mennesker er på en kontinuerlig streben etter noe. Vi har de samme smertene, og alle er vi like når det gjelder livet. Eller meningen sådan.

Det som er utsiden reflekterer ikke innsiden. Styrken, motet, viljen.

Hva verdiene dine er, avgjør hvor langt du er villig til å gå for det du tror på. Eller ikke gå om du har feil verdier i bunn.

Er du egosentrisk er det ikke noe feil med det, du kommer nok lenger, eller du tåler nok mer en de fleste. Kanskje du utretter noe stort? Er med til å bidra til en vekst som er større en din egen eksistens? Det er vel det vi alle burde ha gjort, men likevel er det mange som ikke tåler den smertefulle veien. 

Er du en team player så er det ikke så viktig for deg å komme lengst mulig , men det er også helt greit. 

Siste segment stenger jeg ute, du vet, den inaktive. Ingen bra sted å befinne seg. 

Slik er vi forskjellige.

Men en ting tar jeg med meg fra filosofien:

Det er ikke de sterkeste eller de mest intelligente som overlever, det er det som er mest tilpasningsdyktige til endring.

De som synes smerten er verdt veien de går. De som vil nok, de som har troen på at de klarer det, de som aldri gir opp.

Å slik fortsetter historien.

Men husk du vil aldri være tilfreds.

Dette er naturens gang.

Til ettertanke....

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser.

Youtube

Instagram

Facebook

Følg meg gjerne på youtube:

Ønsker dere en strålende dag.

Maria
 

 

 

 

Jeg burde stengt kommentarfeltet for lenge siden

Hei kjære lesere.

Jeg har lest meg opp på en del av kommentarene som kommer på bloggen min. Som de fleste sikkert har fått med seg har jeg et åpent kommentarfelt. Hvorav betyr at folk der ute kan skrive hva de vil offentlig på min profil. Mange benytter seg av dette på en ordentlig måte, enig eller uenig.

Beklageligvis kommer det innimellom så mange at jeg ikke klarer å svare. Noen ganger orker jeg bare ikke.

Jeg tipper mange der ute leser bloggen min kun for kommentarfeltets skyld. Fyttigrisen så mye ræl og rør skal man lete lenge etter. Jeg skal ikke stikke under en stol at det er god kveldsunderholdning for meg også.

Jeg opplever for tiden folk som er meget aggressive i å svekke tilliten min. Da sikter jeg til de som lyver om at de kjenner meg, og hendelser som aldri har funnet sted. Eller de som psykisk prøver å svekke meg med personlige anliggende.

Jeg burde stengt kommentarfeltet for lenge siden. Tatt en ?Sophie Elise? Men av en eller annen grunn holder jeg ut med det meste.

Litt av hensikten med bloggingen min er jo nettopp å få i gang diskusjoner. Jeg har troen på at det åpner nye veier eller omformulerer inngrodde tankemønstre.

Jeg skriver bare på mine egne vegne, hva jeg ser, tenker og opplever. Slik som dere bare kan svare på deres egne vegne og ikke andres.

Når jeg generalisere betyr det ikke at det omfatter alle. Det er mitt inntrykk i et mangfold.



Det er heller ikke slik at jeg lever i en egen boble, i så fall lever vel alle i sin egen boble. Jeg har opplevd det meste og kan mye. Men selvfølgelig kan jeg ikke alt. Jeg studere det jeg skriver om, husk at alt handler om hvordan man oppfatter materialet. Slik som dere mottar denne informasjonen.

Noen leter utelukkende bare etter feil og ting å ta meg på. Jeg mener jo at dette er ganske bedrøvelig for eget vedkommende. Mange orker å ta noen runder meg seg selv og kanskje omformulere tankeprosessen, det er jo mitt mål i sluttleddet.

Jeg har ingen intensjon om at dere skal adoptere tankemønstre som ikke passer dere individuelt. Men i noen sammenhenger er det kanskje klokt å lytte til andre? Om man slutter å lære er det vel ikke så mye igjen å hente for egen skyld.

Jeg var ikke verdens beste lytter selv, men etter at jeg jobbet meg ihjel og gikk skikkelig på veggen, så lærte jeg at min vei ikke var den beste. Jeg trodde jeg måtte gjøre alt selv i frykt for å bort delegere oppgaver. Ingen kan gjøre alt, det fikk jeg selv svi for.

Jeg fant vel ut etter dette at jeg måtte ta meg noen TIME OFF pauser, jeg må si at jeg har lært mye av mange forskjellige mennesker. Min tro er at man vandrer gjennom livet og møter mennesker på sin vei man kanskje ikke i det gitte øyeblikk klarer å skjønne hvorfor, men om man er snill og vennlig mot alle så vil deres veier krysses igjen.

Slik henger det sammen, helheten.

Vi er vel alle såpebobler ( Eller bor i en boble som mange har sagt til meg) Noen ta den ene veien, noen den andre. Slik henger det sammen.

Jeg vil avslutningsvis si, at jeg blogger om det som opptar meg. Det handler ikke om at man være ekspert innen alle felt. Om det var slik hadde samtaleevnene blitt snaue. 

Følg meg gjerne på YOUTUBE:) 


 

Takk for at du leser.

Instagram

Facebook

Maria

 

Man hater for sitt eget vedkommendes-nederlag

Hei kjære lesere.

Da er jeg i gang igjen.

Hva skiller de som lykkes fra de som ikke lykkes? Hva er egentlig å lykkes? Lykken er individuell. Såpass har jeg skjønt. Min lykke er ikke din lykke og vica versa.

For å lykkes individuelt, må man ha et mål. Med et mål, en strategi. En strategi må bli en rutine, for så at det fører deg dithen du ønsker, over et visst tidsperspektiv, vel å merke.

Jo,  lykke er dog endorfiner. Tilfredstillende i kort perspektiv.... Deilig er det.

Jeg har lenge sagt og tror på at man må være syk for å lykkes (Sånn i det lange løp) Man har alle en oppskrift på egen lykke, alle en terskel som skal bestiges.



Lykken finnes i de nære ting, det er en sannhet, om man er tilstede... Er det mulig å være tilstede, når det mentale har fått for mye plass i systemet? Man overlever ikke i dag uten å være i det mentale. Eller gjør man det?

Å lykkes stort er vel en generell betegnelse, ofte henger det med suksess. De som har suksess blir både elsket og hatet. De blir elsket som et forbilde, en målestokk og en veiviser. Man hater for sitt eget vedkommendes nederlag, man skulle ønske at en satt i vedkommendes posisjon, det å unne kan vi vel glemme, sånn i mange tilfeller.

Så er det denne verden vi lever i, i dag. For å forklare fra mitt perspektiv handler det vel mer om å brife sin egen suksess en å kunne nyte av den. Mulig mange ser det slik? Det er jo i å for seg ikke så merkelig, når sosiale bilder og tekster sprer seg som ill i tørt gress. Men vi legger jo opp til det selv alle og enhver. Vi ønsker å vise solsiden for å ikke føle oss dårligere en det andre viser, eller ser ut til å ha det? Det har blitt en sykdom isteden for en nytelse og tilstedeværelse.

Så ser vi mer og mer hva som selger og følger de veier....Jeg blir ofte skremt over fallgruver. Ingenting betyr mindre en andres negative mening. Positive derimot eller konstruktive er viktig for lærdom. For meg er det å lykkes å oppleve og forstå. Men på en annen side må man utrette for å føle seg verdifull av helheten. Uten verdi er det ingen lykke... Man ender på amøbestadiet uten tilhørighet.

Streben etter lykke, jo det vet jeg alt om, som å famle i blinde uten mål og mening. Bryteren er vanskeligere å finne i mørket. Så går det opp et lys i ny og ned, mens sikringene spretter til stadighet opp og ned.

Jo, det er enklere i dag, mulig det er årene? Erfaringene? Kunnskapen eller lærdommen? Eller alle sammen...  kombinert. Formelen blir i mine øyne ( Rutine +strategi= Mål)

Jeg vil vel anta at de som er positive har en bedre forutsetning til å lykkes. Det handler om tankesett og troen på gjennomføringskraft. Det er en enkel formel, men den er vanskelig å følge om man ikke vil nok....

Hvor viktig er det egentlig...... 

Dagens Vlog:

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Youtube

Maria

 

Hvorfor må folk drikke seg så jævlig drita?

Hei kjære lesere.

Hvorfor må folk drikke seg så jævlig drita for å være seg selv?

Ja da, Maria skriver igjen. For å irritere deg? Neppe, det er overhode ikke min intensjon. Min intensjon er dette= Refleksjon over egen person. Dette er et interessant tema. Når folk må gå i seg selv kan det være uhyre ubehagelig. Mange velger overflaten, altså å ikke gå i seg selv, og heller bli sinna. Sinna? Hvorfor? Jo, det passer ikke deres eget virkelighetsbilde. Forvrenger du sannheten? Jeg bare spør....

Det kan hende at du velger å reflektere litt, simpelthen for å forstå hvor jeg vil.

Tilbake til det å være drita. Hva gir det deg? Jeg kan vel svare på vegne av meg selv, med en antagelse om at det gjelder flere der ute. Jo, det gir en frihetsfølelse? Sant eller usant? Du kan svare selv....

Så hvorfor, spør jeg, hvorfor er du ikke bare fri i deg selv? Ærlig og respekt nok for deg som et enkeltindivid til å si det som det er? Hva du føler, og hva du står for? Er andres mening så jævla verdifull at det går på bekostning av din egenverd? I så fall, hvor mye er du verdt i dine egne øyne? Bare spør igjen.....

Mange kaller det å ikke stå for eller ha ha mot til, å være ydmyk, altså å skåne andre for sine meninger fordi det går på bekostning av deres følelser. Empati, jo, empati kan også være å gi folk et spark i ræva, det kan jeg selv bekrefte. Skal man skåne for stagnasjon? Jeg bare spør....

Det er lenge siden jeg drita fordi jeg var redd for å være meg selv. Det er lenge siden jeg måtte flykte fra virkeligheten. Jeg unnskylder meg med at det var for å slappe av, men det er ikke sannheten. Sannheten er at jeg ikke orket oppgjøre, at jeg ikke turte å slippe meg løs i det hele og det fulle. Jeg var kanskje feig? Eller orket ikke ta den kampen? Har du det sånn? Jeg bare spør, slik at du kan svare for deg selv, jeg har ikke tenkt til å presse deg, det er ditt valg.

Den dagen man velger å ikke lære fra andre eller høre på andre for egen utvikling. Den dagen man velger at det bare er sånn. Den dagen man velger å slippe sin frihet på vegne av andres følsomhet, hva har du igjen da?

Mon tro om man kan leve i et bur hele livet?

Du kan jo velge å bli drita selvfølgelig, å våkne med angsten av. Jo, det kan funke, en stund. Men frihet og evne i stå i seg selv å vise hvem man er varer for alltid. 


 

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Youtube

 

Se dagens VLOG under: =)


Maria

Jeg ville bare dø

Hei kjære lesere.

Jeg tenke å dele noe personlig i dag. Det hele gjelder valgene man tar i livet det som kanskje er tungt, men føles bedre mye angrer man kanskje på, jeg har den tro at alt som skjer har en mening, at de valgene man tar åpner nye muligheter og baner nye veier. Slik føles det nå her jeg sitter å skriver.

Jeg har brent mange broer oppgjennom, det har vi vel alle. Jeg er utrolig takknemlig for alle mine nære venner som har stått der for meg da jeg har vært på bunnen, da angsten var på det verste, da jeg bare ville dø, da jeg ikke så noen utvei og alt var bare svart.

Jeg har aldri vært noe særlig nær min familie. Grunnen er vel at vi alle er meget forskjellige som personer alle har vært opptatt med sitt. Vi har ulike verdier samtidig som vi er sterke personligheter og nå er det gått så langt at vi ikke deler julen sammen engang. Vi har kuttet navlestrengen helt og holdent.

Jeg har sluttet å kjenne på sorgen eller lengselen, jeg har opplev mye oppgjennom ,de jeg har best erfaring med handler ikke om blodsbånd. Før var utrykket "blod er tykkere en vann" jeg tror det er en myte særlig når det kommer penger inn i bilde. Hvorfor er det slik? Jeg finner aldri noen fornuftig svar, det er vel bare sånn. Det har jeg sluttet å reflektere over.

For meg som kanskje mange av dere som sitter å leser er kjernefamilien det som betyr noe i livet sammen med gode venner. Jeg tenker mange ganger at disse offentlig høytidene er en slags fasade der alle må være hyggelig mot hverandre, selv om mange tenker at man bare skulle hatt den lille private julen hjemme i stuen der man kunne slenge seg nedpå sofaen og se en film etter middag og gaver.

Jeg føler meg trygg med mine nære de vennene jeg har er ekte. Vi kan være oss selv, og føle oss komfortable i hverandres selskap gi hverandre glede og sorg. Mine barn har gitt meg meningen med livet, uten de nære hadde jeg nok ikke hatt motet jeg har i dag stemmen jeg har og erfaringen jeg besitter.

Det er underlig når man setter seg ned å tenker hvor privilegert man er. Jeg tok valget for lenge siden. Etter at jeg møtte min nye mann som jeg giftet meg med  i sommer ble vi alle en enhet sammensveiset og sterke.

Jeg ønsker dere alle vel store som små. 

Ikke glem at det viktigste i livet er ikke kvantitet men kvalitet.



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

YouTube

Instagram

Maria 

 

Det er din skyld

Hei kjære lesere.

Jeg gir meg ikke så lett, siden det er gave tid så følger jeg opp mitt forrige innlegg om småjævler.

Er ditt/dine barn utakknemlig og bortskjemt?

For det føler jeg ofte, så tar jeg meg selv i det. Det er noe jeg som forelder har skapt, det er jeg som er skyldig, det er jeg som har overstimulert og gitt for mye.

Hvorfor gjør jeg det?

Noen ganger gir jeg ting fordi de maser og jeg orker ikke maset, jeg er svak og sliten og det er enklere og bare tilfredsstille de. En kort stund, men dog, et øyeblikk av stillhet og ro. Noen ganger har jeg dårlig samvittighet, da er det enkelt å tenke at man kan kjøpe seg fri, kanskje de glemmer om de får? kanskje de glemmer at jeg ikke tok meg tid nok eller at jeg hadde viktigere ting å ta meg til en å bruke tiden min på dem. De glemmer sikkert, tenker jeg. 

De er ikke fornøyde lenger, de har fått for mye. Det er min skyld. De gledes ikke over materialistisk ting det skaper ikke glede, det er min skyld. Kanskje det ikke er så galt? slår en tanke meg ,materialisme er jo en unødig verdi, takknemlighet er viktig. Hvordan skal jeg gjøre de takknemlige? Det er et viktig spørsmål? Å gi av seg selv og være tilstede å gi de glede. 

Jeg synes egentlig at samfunnet vårt blir mer og mer tilrettelagt materialistisk tankegang VS fokus på livet og livsglede, takknemlighet og måteholdenhet !

Vi har blitt konsumenter av unødige verdier. Vi skal tjene mer for å forbruke mer. Vi har ikke tid til annet en å jobbe. Hvorfor skal mor og far begge jobbe egentlig? Hvorfor tar vi oss milelange utdannelser for å jobbe oss i hjel? Hvor blir tiden av? Tiden til familie og barna våre, gledene i hverdagen?

Tankene er mange. Jeg gjør det jo selv så tenker jeg, så hvorfor gjør jeg det når jeg ønsker det annerledes? Jeg synes helt seriøst at de beste mødrene er det som er hjemmeværende. All kred til de. De som fokuserer på barna sine og legger opp livet for å ta vare på de. De flotte fantastiske hjemmeværende omsorgsfulle mødrene, dere er flinke. Dere er ikke egoistiske som resten av oss, vi som heller ønsker å tjene alt for mye for å forbruke enda mer. Vi som skaper et samfunn av utakknemlige små med feil verdier. 

Hva vil du gi dine barn? En verden av små busemenn eller gleden over å leve? 

Måtehold har blitt et lite brukt ord de siste 50 årene, men det er vel ikke så galt å ta det inn i ordboken igjen eller hva?

Mine tanker er mange og jeg like og dele, i håp av at dere gir det en liten tid til ettertanke. 

Det er din skyld at dine barn er utakknemlige, det er din skyld at du ikke lærer de verdien av livet. Akkurat som det er ditt ansvar å endre dette. Du er ikke det viktigste i ditt liv, dine behov er ikke de viktigste i ditt liv, dine barn er det viktigste i ditt liv.

Maria 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

YouTube

Instagram

 

Hva liker nordmenn å lese om? Horer, sex og alt det der?

Hei kjære lesere.

 

I dagen innlegg vil jeg ta for meg et underlig fenomen. Eller egentlig er det ikke så underlig men mer fasinerende,  det handler om nysgjerrigheten som driver mennesker til klikk.

Vi lurer ofte på hvorfor ting er som det er, her er det som Googles mest 2015

  1. Hvorfor er kvinner utro
  2. Hvorfor er Australia med i Eurovision
  3. Hvorfor feirer vi sankthansaften
  4. Hvorfor flykter folk fra Syria
  5. Hvorfor streiker Norwegian
  6. Hvorfor stemme Høyre
  7. Hvorfor hikker vi
  8. Hvorfor stemme AP
  9. Hvorfor feires Halloween
  10. Hvorfor stemme FRP

Hva er nordmenn mest nysgjerrige på?  Hva driver oss til klikke og hvorfor gidder vi å lese om det vi synes det er teit eller uinteressant? På toppen av det hele tar man seg tid til usmakelig kommentarer om hvor bortkastet det er å lese og lurer på hvem som gidder å lese slik svada? Må man bare markere og pisse utover andres saker som en maktdemonstrasjon?  Tror dere dette omhandler folk med generell negativ kontekst? De som leter etter saker de hater? Eller er de så høye på seg selv at de tror deres egen mening er så verdifull at de bare må skrive hvor dum du er for å jekke deg ned? Så må man ikke glemme de som klager på at overskriften er misvisende, dere skjønner vel ganske fort vil jeg tro av teksten at det gjelder noe annet en hva dere forventet? Anonymitet er det feigeste, men for meg er det likevel meget underholdene. Dere vet det kanskje ikke selv, men jeg ler mye når jeg leser kommentarfeltet. Det er bare å lene seg tilbake med kaffen og få en real latter. Hello i luken:)  Vi bloggere blir ofte beskylt for at vi bare skriver for klikkens skyld? Til deres informasjonen skal jeg opplyse om at ingen blogger blir rike på klikk. Det vi velger å skrive om er kanskje impulsivt, ikke alltid gjennomtenkt eller noe bloggeren selv har interesse for. For å spesifiserer er det ingen som trenger mastergrad i blogging. Det vi skriver om er en eller annen form samfunnsnyttig eller unyttig. Publikum kan ikke lenger kjempe mot saker som som blir brakt frem i lyset selv om det ikke treffer deres eget verdisystem eller er fremmed for enkeltindividet meningsmessig.

Det er forskjellige årsaker til at mennesker velger å blogge, parallellen via blogging er at man liker å formidle, man er modig og man har sterke meninger. Det er ca. 330.000 blogger i Norge, så kanskje vi er et land med mye individuelle meninger allikevel? Synd at så få kommer frem.

En leser uttaler: Disse bloggene er som bilulykker. Du vil bare kjøre forbi, men greier ikke la være å stirre.

Freedom of spech er noe alle i et fritt samfunn har rett til. Motkjempelse mot talefrihet blir som å ikke respektere Krf fordi man stemmer på FrP. Men hvorfor skal man egentlig ha kontroll over det man misliker? Er ikke dette i så fall en form for selvpining som fører til indre aggresjon og negativitet? Jeg bare spør jeg?

Enda dummere er det at folk lar seg lure om det er seksuelle kontekster. Er vi så underernært på visse tema som eksvis sex at vi må lese alle overskrifter som inneholder, fitte, pikk, hore, sex osv.? Det selger godt i hvert fall. Jeg får mye pes for innleggene mine og det forstår jeg godt, mange ganger tar jeg tempen som dere sikkert vet. Irriterer litt ekstra til handling. Det betyr ikke annet en at jeg klarer å trigge en form for reaksjon hos mottaker. Jeg synes i bunnen man alltid skal gå i seg selv før man smeller en reaksjon i bordet, eller på tastaturet i dennes sakens virkningsgrad, det handler om å tenke seg om, ta 5 minutter å puste, lese det en gang til for å være sikker på at man forstår selv formidlingen, å slutt å dra ut en setning av hele konteksten fordi nettopp denne er ubehagelig eller uforståelig. Det er bare å spørre på en ordentlig måte. Alle eier vi dobbelmoralismen. Så det er ingen seier å arrestere meg eller andre. Det er ingen i vårt samfunn som lenger som kan stå for bare 1 ting og klamre seg fast, det er nytteløst. Vi er alle sleipe som såper, sånn er det bare, det handler om å tilpasser seg og respektere til tross for ulikheter... Å kjære deg er du så uenig at det sprenger blodårene i pannen bare av å lese overskriften er det bedre å spare seg selv bryet og skråle videre.

Å som i Doktor Proktors Propmpepulver avslutter jeg med: 

Kyss og klem og alt det der. 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.




 

Norge blir bare sykere og sykere

Hei kjære lesere.

Jeg vet at mange av dere reagerer på innleggene mine, noen synes det er bra at jeg skriver, de blir både inspirert, motivert, mange reflekterer over ting å går i seg selv. Andre synes det er hårreisende, at jeg er gal, syk, sprø, frekk osv. videre og videre og det er helt greit.

Jeg har alltid en baktanke når jeg skriver, noen evner å forstå andre vil ikke forstå eller er så uenig man får det. Jeg er glad for at det er variasjon der ute. Så lenge folk skriver til meg med en rettferdig tone, om dere ikke skjønner spør meg om dere er uenige si hvorfor. 

Min tanke med det jeg bedriver ar nok mye dypere en hva dere forstår. Jeg skal forklare hvorfor. Grunnlaget for mine generelle skriverier handler om urett, misforståelser, u-opplysninger, mobbing, skam, talefrihet, rettigheter, muligheter, debatter og selvrefleksjoner. Det er en fellesnevner for disse tema, det er det at jeg spisser mine skrivemåter for direkte provokasjon eller kraftig en reaksjon. Dette er meget effektfullt for å få i gang debatter og sette søkelys på ulike tema, som er en belastning for oss i Norge. Samfunnet blir kanskje rikere og rikere, vi får bedre veinett, utvidet kulturell stimuli, bedre boliger, bedre utdannelser osv. Men det sorte hullet er det innvendige, hvordan føler vi oss egentlig? Norge blir bare sykere og sykere, en 400% dobling i depresjoner de siste 5 årene. vi drikker oss i hjel, tar mer piller, undertrykker våre følelser. Tygg litt på den folkens.

Hvorfor er det slik?

Sett fra min side er dette en mental daglig kamp, for å kjempe mot en kultur som ikke unner deg en dritt. Dere skal være topptrente, dere skal være verdens beste foreldre, dere skal være i 100% jobb og tjene bra, dere skal tilfredstillelse hverandre til krampen tar dere, dere skal ha en enormt bra utdannelse, men dere kan bare våge å fortelle om hvor flott dere har det, hvor bra dere gjør det, eller hvor stolte dere er av egne resultater. Så kan du selvfølgelig bare glemme å være sliten eller vise at du sliter om det er tilfelle. Steng det inne til det tar livet av deg. NEI, senk kravene til samfunnet. 

Min store drøm og daglige kamp er å slakte janteloven. Jeg kommer aldri til å gi meg heller, for jeg er av det slaget som er laget for å kjempe for det jeg tror på. Det jeg ber dere tenke på,  da henvender jeg meg til dere som sitter der med deres u forståelse, sinne og misunnelse, det er ikke dere det er synd på, det er barna deres, som vokser opp med foreldre med et så snevert syn på medmennesker at man skal mobbe de de ihjel som tør å ha mot nok til å leve og snakke fritt, trakassere de for at de er annerledes en deg selv og øse skam over de, med eneste intensjon, om at de skal holde kjeft eller forsvinner fra denne kloden.

Jeg har et håp om at dere kan ta ut all skam og aggresjon på meg, så kanskje de som kommer etter ikke blir like mye rammet og at det kan føre til at samfunnet vi lever i blir beriket med positivitet og evnen til å glede seg over andre, hilse på hverandre, være rause og å viljen til å akseptere forskjeller.

Ikke lær barna deres å mobbe, ikke få de til å føle at de aldri er gode nok. 

Hva er raushet? 

Raushet er å unne andre suksess.

Raushet er å våge åpenhet.

Raushet er å lytte til andre.

Raushet er å våge å feile.

Raushet er å tillate andre å feile.

Raushet er å hjelpe andre.

Raushet er å ta et skritt tilbake før vi dømmer andre.

Raushet er å tilgi oss selv ? og andre.

Raushet er å konfrontere med vennlighet.

Raushet er å sette grenser med vennlighet.

Raushet er å takke vennlig nei til det som ikke gir oss glede.

 

Så er det noen av dere som mener at jeg ikke tar hensyn til familien min, jeg vil skrive:

Kjære dere, det er ingen som legger bånd på hvordan jeg skal oppføre meg, de har prøvd og gitt opp for lenge siden, for personer som kjemper for det de tror på kan ikke styres. Alt jeg foretar meg, gjør jeg på egen bekostning, så kom igjen å hiv stein. Men jeg skal love dere som står der å hiver at det er dere  som vil trøtne og gi opp av vektens belastning, lenge før dere tar livet av meg.

Så er det noen av dere som har forstått begrepet raushet:)

Jeg vil takke alle fine mennesker som støtter fri tale, til tross for at dere er uenige. Jeg vil takke de som aksepterer forskjell, de som ser alle som likeverdige, de som har mot nok til handlag til tross for uenighet, de som kjemper for det dere tror på og de som med et godt sinn gjør alt ut ifra kjærlighet. Dere er ærlige og rettferdige og ikke minst rause.

Tusen takk.

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

Jeg vet mange av dere gir faen i hvem jeg er

Hei kjære lesere.

Jeg jeg setter meg ned på Word og begynner på en blank side, slik jeg alltid gjør. En ny dag er en ny dag. Om man er bedre en i går vet jeg ikke. Jeg blar igjennom avisene, alle sammen. Jeg finner ikke noe interessant. Ikke for mitt eget vedkommende vel å merke. Så lurer jeg på om jeg burde skrive? Mine tanker er mange og de presser på. Så jeg skriver og skriver. Jeg leser visdomsordene, blar gjennom flere 100 om dagen, de setter tankene enda mer i spinn, noen treffer meg, mens andre grubler jeg over. Så minnes jeg på at vi alle er forskjellige, men likevel ikke, vi kan finne parallellene om det er det vi leter etter og vi kan finne forskjellene om vi vil det. Dra hverandre sammen, eller dytte i fra. Valget er ditt og mitt. Isolasjon er trygghet. Men samtidig er tilhørighet trygghet, en del av flokken. Jeg får aldri bestemt meg for noen av delene. Litt sånn i ingenmannsland, med en fot i begge leirer.

Det er ikke ofte jeg skriver slike innlegg lenger. Jeg undres hvorfor? Svare er vel det at ikke mange er interessent i å gå i seg selv, finne ut av, gruble over, slik som jeg er. Tankene driver meg til vanvidd innimellom. Jeg vet mange av dere gir faen i hvem jeg er, men likevel er det noe som trigger nysgjerrigheten i dere, så dere velger likevel å la dere fange i ordene jeg skriver.

Telefonen durer, jeg trekkes mot den. Det har blitt en avhengighet. Jeg kjenner at jeg får abstinenser om jeg ikke ser. Jeg prøver å la være, men den durer igjen, trekker meg mot nysgjerrigheten, så jeg ser. Som regel er det ikke viktig. Alle de likesene eller kommentarene som kommer, men det føles likevel bra. Drevet av det eksterne, har jeg fanget meg selv, litt som i et edderkoppnett. Jeg føler at jeg sitter fast og veien ut er en labyrint. Jeg kvemer ofte i samme spor, selv om de ikke gjør meg godt. Jeg vet at jeg kan hoppe til neste blanke side. Snart er jeg på et nytt blankt ark, inne i Word. Der kan jeg endre meg. Jeg har mange gode spor også, rutiner som gjør meg vel, de er verdifulle.

Hver gang jeg sjekker facebook endres jeg litt om litt, noen ganger vokser jeg på det jeg leser, men som regel er det meste bortkastet, det vet jeg jo, men avhengigheten trekker meg inn. For litt siden var jeg misbruker av instagram, jeg misbrukte det bilder til negativ tenkning, så på alt jeg ville ha, men ikke kunne få. Umuligheten bandt meg fast i sporet. Så valgte jeg å hoppe til neste side, plutselig var det ikke plass til mer, så jeg begynte igjen med de blanke arkene mine. Byttet strategi, byttet fokus. Jeg valgte å følge ting som ikke interesserte meg der å da, men jeg smilte hver gang jeg gikk inn der. Positiviteten tok meg.

Ofte hører jeg med mannen min før jeg publiserer innlegg. Før dreit jeg i andres mening, bare kjørte mitt eget løp. Men jeg har lært meg å lytte, jeg har lært meg at jeg ikke alltid har rett. For meg har vinnerinstinktet mange ganger tatt overhånd, det skal jeg innrømme.

Jeg er ofte på grensen, balanser på kanten, jeg liker den følelsen. Jeg gjør det ikke om jeg ikke står inne for det. Jeg formidler det jeg mener er riktig, det som er av verdi. Min største kraft er motet. Jeg er også følsom, men kun på nære relasjoner. Heldigvis.

De ordene jeg skriver i dag er ikke så viktig i morgen, selv om jeg ofte går tilbake for å minne meg selv på min egen utvikling.

Vær klart til å stå for det du tror på, på tross av de mange- men like klar til å trekke de tilbake vist det viser seg at du har feil. Det krever like mye mot. Pam Brown

Hvor en du er i ditt sinn, så er du så mye sterkere en du tror. Noen ganger er det kun deg selv som som lager blokkeringene. Du må ikke betvile dine valg, selv om de kan vise seg å være feil, ta det som en lærdom, ikke som et tap.

I morgen er det et nytt blankt ark, der du velger hva det skal stå. 



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Gale småbarnsmødre og drittunger.

Hei kjære lesere.

Jeg vil begynne med å si at jeg har 3 barn selv, så dere ikke tror jeg er en komplett idiot som ikke vet hva jeg snakker om, mulig dere synes jeg er en idiot likevel, man de vet jeg hvert fall hva jeg snakker om.

Jeg begynner slik, jeg var på lekeland i Drammen i dag. Jeg gjemmer meg ofte litt sånn isolert inne i et hjørne for ikke å miste trommehinnene når jeg har 100 vis av hylende barn og gale voksene løpene etter. Det er mye grining og mye kjefting. Jeg sier ikke at mine barn er noe bedre, det tar ikke mer en et par runder før de er lei det de bedriver å er sultene, er de ikke sultene er det tørste ellers må de på do. Jeg tror jeg har hørt, jeg er ferdig med å bærsje sånn ca. 10.000 ganger til nå. Heldigvis er mine barn ferdig med bleie. Nå sklir jeg litt ut av min eget poeng.

Jo, når det gjelder barns evne til frilek, er dette ikke eksisterende, barna blir rett og slett frarøvet å få utforske denne evnen, med foreldrene hengende på slep, som desperat prøver å foreslå hva de skal gjøre, slik at de ikke har mulighet til å tenke selv, være løsningsorienterte, kreative, skaffe seg venner, sosialisere seg eller utsettes for noen  form selvstendig tenkning. Hvert fall ikke slik jeg observerer det i store mengder. Mulig disse, mødrene og fedrene er livredde for at ungene skal slå seg eller noen skal bortføre de? Ikke vet jeg, hysteriske er de i alle fall drevet utelukkende av en overstyringsmentalitet.

Så er det sykt irriterende når unger kommer løpende i 100 km i timen så kaffen spruter utover genseren, jeg blir litt nervevrak i prosessen. Nok om det.

Det som enda verre er, er den enorme skryte mentaliteten, det eneste barna lærer seg å si er "se på meg, se på meg, se på meg, mamma, pappa, se på meg da. JA,JA, du er kjempeflink, sååååå flink du er, helt supert, du er den flinkeste i verden" Jeg ler meg litt i hjel. Jeg mener, til dere foreldre, mener dere at barna deres er så jævlig flinke fordi de klarer det millioner av andre barn klarer? Hoppe over en pute, eller skli en sklie? Hva skjer egentlig med disse små uselvstendige individene, drevet av eksternt skryt, som ikke tåler å slå seg før det er hyl grining, de kan ikke team play eller vet hva kroppsspråket til andre betyr, fordi de ikke får lov til å være selvstendige eller utforske de evner av eget initiativ.

Ikke bli for sinna på meg nå, men er det virkelig slike behov for å overbeskytte barn på denne måten? Beskytter dere, dere selv for å få en form for trygghet om at alt skal gjøre alt pedagogisk riktig? Eller beskytter dere barna, fra noe jeg ikke har skjønt ennå? Mulig jeg misset barneundervisningen rundt dette tema.

Jeg er muligens heldig som har 2 tette, slik kan jeg få drukket kaffen min i fred og jobbet litt mens jeg er på offentlige steder som lekeland. For meg er dette ikke så slitsomt som andre foreldre ser ut til å føle ( De fleste kommer ut ganske kokt og røde i fjeset) Misforstå meg rett, jeg synes det er helt supert at voksene er i tvungen aktivitet, det er godt for helsa. Men å bedrive et slikt jakthysteri for at man ikke tåler at barna kommer ut av øyesynet, kan neppe være sunt for noen av partene.

Så er det det at man aldri får spist sin egen mat "Jeg vil åååå,haaaaa, jada, jada hver så god" Sier foreldrene å lar barna ta over hvert måltid " jeg vil smake, smake, smake, bla bla bla, jaaaa, selvfølgelig" sier foreldrene." Kan du hjelpe meg, jeg klarer ikke, jeg klarer ikke, jaja jeg skal hjelpe deg" Å gud forby om man prøver å gjøre noe, da henger de i deg som en strikkball og skal gjøre akkurat det samme som du gjør. For meg er dette jævlig irriterende å se på. Er det ikke litt greit, bitter litt, at de finner på noe selv for en gang skyld?

For å legge litt dybde i mine utsagn så leste jeg en artikkel for litt siden, om at man ikke skal skryte for mye av barna,  for mye skryt gir ufordragelige barn ( p.s. Jeg mistenker at jeg selv fikk for mye skryt som barn, fordi jeg tør å i det hele tatt skrive slike banneord til småbarnsforeldre)

Hvordan kan dette prege barn og unge? Det er fristende å rose en ung person for å gi selvtillit. Men vi berømmer i for stor grad personlige egenskaper. Vi sier: Du er så flink og smart, du er et multitalent. Hvis du ønsker at barnet ditt skal bli ufordragelig, selvtilfreds og lat som voksen, er dette veien å gå. Hvis du ønsker å øke ungdommens sjanse for framtidig suksess, skal du framheve prestasjonen, ikke de personlige egenskapene. Vær så konkret som mulig i tilbakemeldingen. Da belønner du virketrang og nysgjerrighet, og evnen til å prøve hardere og ikke gi opp. Eller om du vil ha selvopptatte barn? 

Man burde  heller ikke blande seg i barnas lek, dette forstyrrer fantasien, mulgihetsløsninger, kreativiteten og konsentrasjonesevnen. Husk at det er høyre hjernenhalvdel som vi legger igjen på veien i vårt overstimulerte logisktenkende, metalkokene sammfunn . 

Så det var det jeg hadde på hjertet i dag, da ønsker jeg dere alle en strålende søndag.






Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.


 

 

Når angsten tar meg, kjenner jeg at jeg lever

Hei kjære lesere.

Etter å ha fått et såkalt opprør på Facebook, av mitt sitat: Når angsten tar meg, kjenner jeg at jeg lever. Mange lever et liv uten angst, lever du da spør jeg?

Det har vært en del av mine bekjentskaper som har tatt dette meget personlig. Beklager det. Jeg føler at det er en sannhet i mine ord. Mine tanker tilhører bare meg også mine følelser, oppfattelse, frykt, glede, oppturer, nedturer, lykke, suksess, måloppnåelse og kjærlighet, for å nevne noe av det viktigste, fra mitt perspektiv vel å merke. 

Angsten får vi alle smake på en eller annen gang i livet. Det er angsten som gjør at de gode dagene er gode og de dårlige dagene er dårlige, er det ikke? Uten de dårlige setter vi heller ikke pris på de gode, gjør vi vel?

 Ikke ta angsten min fra meg, jeg trenger denne delen av meg selv. Jeg er redd for å miste de rundt meg, det holder meg skjerpet i det daglige. 

Når angsten tar meg føler jeg meg levende, et ubehag av negative tanker trenger seg på, sakte men sikkert inn i kjernen, under barken gror den. Det var det frøet som ble plantet for lenge siden, som en bakterie brer den seg utover nervesystemet, det er full delingsprosess, som fører til kroppslig ubehag. Jeg føler at de ser meg, de ser hvor jævlig jeg har det. Det starter med prikking i leppene, lammelse, jeg tar på de for å kjenne at de er der, så brer varmen seg til hode, svimmelhet, desorientering, det brenner, jeg føler meg rød., jeg er rød, det koker. Hendene mine er ustabile, skjelvende. Det er best å ikke skrive noe, eller ta på noe, slik at de ser min ustabilitet. I et virr var av følelser, ser jeg meg rundt, frem og tilbake, 360 grader, jeg føler meg som et byttedyr på flukt, paranoid. Håper ingen jeg kjenner meg igjen eller ser meg, jeg velger omveiene, de vil se frykten i meg, redselen, sårbarheten. Jeg er redd. Redd for mine egne tanker. De er forurenserne. Det er tvangen til å oppsøke det negative som skremmer meg mest, såre meg selv, grave meg ned. Den psykiske selvskadingen. I mine yngre dager var den fysisk. I bunner er bare jeg alene som ser opp. Noen ganger henger jeg med hode, det føles om at jeg blir kvalt i min egen dritt. Jeg orker ikke ha noen rundt meg. Ikke ta på meg, det forsterker tilstanden, ikke spør meg hvordan det går, du vet at svare ikke er positivt. Jeg vil bare bort, rømme, forlate planeten. Jeg føler meg verdiløs. Helst vil jeg bare bli liggende i sengen, ikke skru på lyset, jeg er aggressiv, forsøker å skylde på andre, det er en forsvarsmekanisme. Om jeg ligger her så kanskje jeg sovner. Da får jeg et pause fra meg selv. Mine tanker av usakligheter. Når det stod på som verst drakk jeg. Bedøvet meg. Søkte til dårlig folk, dårlige miljøer. Jeg fortjente ikke bedre. Ingen elsket meg likevel. Det var det jeg overtalte meg selv til å tro. Som en taper av ingenting. Tenk og være alt og ingenting på samme tid. Tankene spiste meg levende. Er jeg ikke alt er jeg ingenting. Slik skadet jeg meg selv. Det var aldri nok med å være ok, eller bra nok. Jeg sammenligner meg selv med andre, svak i hode. Jeg leter etter egne feil, slik at jeg kan såre meg selv, enda litt til. Det føles så rett, styggen på ryggen som  , OnklP & De Fjerne Slektningene skriver om. Den beskriver følelsene av helvete. 

Det hele begynte med at dunket det hode, akkurat som noen stod og slo på meg med en hammer, Jeg ville rømme, jeg skrek nei, ikke gjør det,j eg fikk black out, svimte av. Jeg husker de holdt meg nede, gav meg morfin, slik, at jeg skulle slutte å skrike. Det var da jeg skjønte at jeg ikke hadde kontroll over meg selv lenger. 

Så var det hele plutselig over. Som om ingenting hadde skjedd, er jeg tilbake, sterkere en jeg var i går, slik gjentar det seg.

Jeg lever.

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Mange står å venter på at du skal mislykkes, at du skal gi opp, fordi de ikke er sterke nok selv.

Hei kjære lesere.

Hva skiller de som lykkes, fra de som ikke lykkes?

Mot vs Frykt.

Ikke la noen si til deg at det du drømmer om, ikke er mulig, alt er mulig.

Om noen sier nei, så sier du, dette er bare begynnelsen.

Hvorfor er du annerledes, hvorfor skiller du deg ut? Hvorfor er du så viktig? Mange står å venter på at du skal mislykkes, at du skal gi opp, fordi de ikke er sterke nok selv, fordi de ikke klarer det. Vis de at du har troen, at du har motet, styrken og drivet.

Suksess er bygget på nederlag etter nederlag, aldri gi opp.

Du må føle dine mål inne i deg selv, ikke bare se de for deg, det må sitte i cellene dine. Om du ikke prøver ,vil du aldri lykkes. Det må være viktig nok for deg, du må elske det. Det må være større en deg selv.

Den eneste veien til toppen er å være tilstede, intelligent nok og jobbe hard nok mot det du drømmer om.

Jobb for formålet og ikke pengene. Du må elske det du jobber for, om du ikke elsker det, vil du ikke lykkes.

Storhet er ikke det du sier, men den tiden du legger ned, og praktiserer, den du er, det sitter i  cellermembranene dine, i ditt genmatriale. 100% tro på alle dine sammensatte deler som fører deg til målet, og dine drømmer Dette er storhet.

Legg fokuset ditt på hva du vil ha. Ladningen i kroppen din fører deg dit du vil. Er du positiv nok, eliminerer bort all negativitet i livet ditt, sotetere bort negative tanker. Så vil du oppnå hva en du drømmer om.  Hva er viktig for deg? Hvem er du? Hva vil du ha?

Hva er det som gjør at du er der du nå? Er dette det du vil? Om svare der nei, så gjør noe med det, tro på deg selv, vær deg selv, jobb for deg selv, og med deg selv. Ikke la logikken ta overhånd, la kreativiteten føre deg og hjertet hjelpe deg. Så vil du komme dit du var ment til. IKKE hør på frykten, ikke tenk på nederlagene, ikke tenk på hva andre sier og mener.

Den største optimisten og den største pesimisten lever inni deg selv. Hvilken velger du? Hva vil du være, hvem sti følger du?

Hva driver deg? Frykt eller mot?

Hva pusher deg mot skjebnen din? Frykten eller motet?

Jeg hører bare ja. Nei eksisterer ikke hos meg. Jeg skal klare det, jeg skal følge drømmene mine, jeg vil lykkes. Uansett hva som skjer, så gir jeg meg aldri. Det er en mening med alle jeg treffer på veien, det er en mening med hvor jeg befinner jeg, hvor jeg velger å dra. Motbakkene jeg møter, det er en mening med det hele. Følg stemmen inne i deg.

Når du er der du vil være, din skjebne, så angrer du aldri på reisenes besvær, alle som var imot deg på veien, har bare fått deg til å vokse som menneske, tilegne deg kunnskapen, bli den beste av det du kan være. Bevege deg fremover og fremover. Reise deg opp når du blir slått ned. Bevege deg fremover. 1000 skritt frem og 100 tilbake er fortsatt fremskritt. Bevege deg fremover. Uansett hva du møter på. Omgi deg med positive mennesker, hva er ditt kall? Hva er din fremtid? Hva vil du bli husket som?

Tiden er inne, gjør det nå!

Er du fornød der du er? Er det utfordrerne nok? Om du skulle dø i morgen, hva ville du forandret på? Om du ville forandret på noe, gå å gjør det nå, Ikke vent.

Hvorfor jeg gjør som jeg gjør, og logikken er ikke viktig, det er hva du vil ha, kreativiteten fører deg i mål, håpet fører deg i mål, motet fører deg i mål. Ikke la systemet brekke deg. Ikke la systemet fortelle deg hvordan du skal leve og hva du er god for. Ikke la systemet lure deg til å være fanget fra din virkelige vilje, din indre styrke. Din skjebne.

Hvor mye vil du ha det?

Vaner er nøkkelen til å lykkes. Lag deg gode vaner, som du praktiserer de hver eneste dag. Vanene vil føre deg til målet ditt. Så kan du snu deg tilbake ,og se på reisen og være takknemlig fordi du aldri gav opp.

Hvor viktig er tryggheten for deg, vanene du har innarbeidet? Hvor viktig er det for deg å være noe mer en det du er nå? Hvor viktig for deg er det å nå lenger, og lenger? Er det viktigere en tryggheten? Om svaret er Ja, så gjør det. Du kontrollerer din skjebne. Bare du alene. Det er ingen andre som påvirker din skjebne, Hvor mye du yter og jobber for det du vil oppnå er bare deg. Det er ingen andre å skylde på en deg selv. Om noe ikke funker gjør noe annet.

Test deg selv, hvor mye mot har du? Gå ut i dag og skrik, jeg kan gjøre det. Jeg er gal nok til å gjøre det, jeg tror på meg selv, jeg er sterk, jeg får til akkurat det jeg vil. Jeg skal følge drømmen min. Det er ingen ting annet som betyr noe, så lenge du oppnår det universet satt deg her for å gjøre.



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Diagnose over refleksjon.

Hei kjære lesere.

Hvor kommer tankene i fra? Jeg mener ikke nåtidens tanker, eller jo, det blir vel en trigger i det hele. Jeg tenker på ting som innhenter. Følelser og tanker som ikke hører hjemme i dag men i går.  Uansett hvor mye jeg prøver, så overstyres hjernen min med fortidsminner, og ikke alltid av den gode sorten.

Jeg vet at det som er nøkkelen til endring, er å fokusere all min energi på å bygge noen nytt, ikke kjempe mot det gamle. Så hvorfor er det slik?

Muligheten for at jeg har noe uoppgjort med meg selv er truende.

Over refleksjon er min sykdom. Det er også faren for å bli forlatt. De har samme utspring. Et sted der tilbake var det vel det som skjedde. Den følelsen av, at jeg ikke fortjener bedre. At jeg har fått min straff, men fortsetter å leve, med den usikkerhet om gjentagelse.

Jeg gjentar kun meg selv, som et ekko. Et deja- Vu. Har jeg vært her før? ?Før, før, før ?? Jeg vet veien utenfor, (Omveien) Den er lang og hard, skremmende i grunn. De nye stiene. Men jeg foretrekker det kjente. Den som jeg så mange ganger har vandret, den som er fult av tornekratt og brenelser, den smertefulle.

Jeg så en film for litt siden. Jeg husker ikke hva den het engang. Men jeg husker handlings mønsteret. Selve filmen av utrolig kjedelig og lite givene. Den handlet om det jeg snakker om over, tvunget handlings mønster. Det som skjedde var at hovedkarakterene fikk mulighet på mulighet, for å endre det gitte utfall, som var døden i denne kontekst. Selv etter 10 forsøk, endte det med det samme, jeg skjønner egentlig ikke hvordan det var mulig? Der jeg satt, å studerte feilene. (Søvnen tok meg før filmen var ferdig)  Men nå, her jeg sitter, føler jeg meg litt som en idiot. For det er nettopp dette som er mitt store troll.

Gjentagende av selvskade, sårer jeg meg selv. Jeg river skorpen av sårene, slik at de aldri gror.

Jeg undres over hvorfor det er slik? At tvangen til å følge det vante overvinner motivasjonen til å prøve det nye? Jeg tror det eksisterer i alle mennesker. Bare på ulike måter. Det er noe med den innebygde vane. (Tvangstanken) Det vante, om det fører deg i døden, så gjør du det like vel. Ferdig programmert til nederlag eller suksess.

Negativt ladd eller positiv ladd? Straffen av utfallet.

De som er lykkelige tror jeg har et fokus utenom seg selv, fokuset ligger på det uselviske.

"Hvordan kan jeg gjøre deg lykkelig, jenta mi?" Jeg hører min mannsstemme i hode.

Jeg har ikke noe svar. Noen ganger skylder jeg på at det er sykdommen min. Jeg bare er sånn, fordi jeg er Bipolar. Men selv vet jeg at det ikke er hele sannheten. Jeg er truet av meg selv. Livredd for å gi meg hen, legge mitt liv og lykke i noen andres hender en mine egne. La livet ta meg med på en reise utenfor min kontroll. Jeg tørr ikke, selv om jeg vil.

Jeg tror ikke jeg er feig, jeg bare ikke vet hvordan, i denne sammenheng.

Jeg hører" latter hyl "i I det fjerne, positivt støy,  glede rommer min hverdag, hvorfor har jeg disse lærervasker? Jeg har prøvd uendelige ganger å legge om denne strategien. Har jeg mistet evnen til å herme? Man mister vel i grunn ikke evner. Man bare sorterer de bort. Jeg tror jeg glemte igjen mine i fryseboksen, når jeg la de på is, så uendelig mange år siden.

Barndommen min er preget av sviket. Slik jeg sitter å skriver nå, husker jeg svært lite om årsak og effekten av det hele. Men det er noe som ulmer. Bålet vil aldri helt slutte å ryke.

Blinkene røde lys.

Oppgjørets time må til. Jeg er livredd svike. Det å bli valgt bort, til fordel for noe annet. Så innheter det meg igjen. Vi kan vel  også kalle det en form for sorg. Et valg som jeg ikke hadde kontroll over. Jeg sitter igjen med savnet av tilstedeværelsen og kjærligheten, som skulle være ubetinget. Det hadde universet lovet meg. Men det ble ikke slik.

Hva må til spør jeg meg selv? Svaret er varierende. Det spørs når jeg spør.

Jeg kan bare gi, jeg kan ikke kreve. Krav kan jeg bare stille til meg selv, ikke til andre.

Jeg kan lære av de små, ikke av de grå. Selv om de grå dog bærer mer mentalkunnskap. De små har en evne vi kan mister på stien, gjemmer eller glemmer. Vi kan gjenvinne den, resirkulere, men de må vedlikeholdes, som en muskel må de trenes hver enste dag. Selvfølelsen din er det eneste som ebber av gårde, tilbake står tapet av deg selv.

Har du glemt? Eller har du gjemt? To spørsmål, samme svar.

Når vi forteller eventyrene, så er bøyningsformen preteritum eller perfektum. Kanskje vi skulle omprogrammere dette, Jeg orker ikke lenger å høre eventyret om når det SKJEDD. Jeg foretrekker eventyret om når det SKJER. Min fremtid, din fremtid.

Endre fokus FREMOVER.

Futurum.



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

 

 

 

 

 

 

 

Når jeg tenker død, tenker jeg ikke lenger på ordets ekte betydning.

Hei kjære lesere.

Jeg sitter på flyet til Malta, kl er 08.22. Egentlig vet jeg aldri hva jeg skal skrive om,  men når jeg starter så går fingrene av seg selv. Jeg har aldri lært meg Touch-metoden, men det er ikke så viktig. Jeg kløner mye med bokstavene, og noen ganger går det så fort at skriften bare flyter med. Det er noe med spenningen av det hele. Fantasien og følelsen av å være tilstede her og nå.

Jeg ser ut vinduet på høyre side. Skyene ligger tett i tett, jeg får assosiasjoner til en bomullsdott som du rufse litt i. Innimellom, kan jeg skimte landskapet, langt, langt der nede.  Alt ser så bitte lite ut fra høyden her oppe. Slik føler jeg det innimellom når jeg ser på meg selv utenifra. Det er uendelig dette med fugleperspektivet, sett ovenfra, utenifra. Der er jeg liksom. Blant millioner av andre. Noen ganger lurer jeg på hvor jeg skulle vært, og hvorfor akkurat jeg er her jeg er? Er det en mening med det hele? Eller er alt bare tilfeldigheter? Jeg liker å tro at alt har en hensikt. Menneskene man møter, hindringer på gamle veier, nye veier man ferdes, samtaler på godt og vondt, ja, helheten i alt. Den fører deg dit du skal.

Noe ganger får jeg tanker, i form av bilder. De dukker bare opp i tide og u-tide. Noen forurenser, mens andre gir driv. U-kontrollert av min egen bevissthet, kommer til til syne. I dag fikk jeg et bilde og noen ord.

Jeg husker godt de siste minuttene. De siste åndedrag og de siste ordene "Jeg har hatt et fantastisk liv med deg Signe" Det er 15 år siden nå. Men de har nok kommet tilbake for å minne meg på noe? Jeg kikker ut av vinduet igjen, tar et par glimt nedover for å vente på svaret. Skyene har åpnet seg litt mer, og duser sakte men bestemt utover. Vi er midt over havet et sted. Ikke aner jeg hvor? Slik er det vel med mennesker også tenker jeg. Alltid på en reise gjennom livet. Jeg kjenner jeg blir litt emosjonell når jeg tenker på hvor heldig man er, og hvor heldig akkurat jeg er.

"6000 fot jomer det over høyttaleren"

Jeg glemmer til stadighet hvor jeg skal. Akkurat i dette øyeblikk, her og nå, lever jeg over skyene. Hvordan man kan rettledes til å ta riktige valg ,vet jeg ikke? Jeg følger ofte intuisjonen min. Etter at jeg tok et kraftig oppgjør med meg selv, og tillot hele følelsesspekteret som en helhet, har alt endret seg. Først var det klumper av virr var. Jeg ville bare bedøve meg når angsten kom, når sorgen kom, når ensomheten kom. Alt det vonde som hadde bygd seg en demning i bunnen, kom som sure oppstøt. Halsbrann og verre var.

"Kaffe? Jeg ser opp, kaffe, jaja, tusen takk"

Mannen ved siden av meg, er på en helt annen reise. Han sitter med avanserte teknologiske papirer, Petroleum, kan jeg lese i sidesynet. Han øver, mumler litt og ser opp å ned på papirer med grafer og tall, tidtelleren på telefonen hans står på. Han svetter litt, gruer seg sikkert, tenker jeg for meg selv. Utenfor komfortsonen, ferdes man i utvikling. Dressen indikerer status.

Jeg vet ikke hva som venter meg i andre enden. Det gjør jeg aldri. Selv om jeg prøver å planlegge, blir det aldri slik. Jeg tenker igjen på ordene som kom "Jeg har hatt et fantastisk liv med deg Signe" Det var min bestefar på sitt dødsleie. Hva har døden med dette å gjøre? Når jeg tenker død, tenker jeg ikke lenger på ordets ekte betydning. Jeg tenker en endt reise, og begynnelsen av noe nytt. Jeg får sommerfugler når jeg legger fokus i dette.

Kaffen varmer godt, jeg tar en kopp til.

Nå bremset tankene litt. Satt ut av spillets gitte trekk, trengs det påfyll av ny taktikk. Retning bestemt har jeg vært lenge? OPP OG FREM? Jeg sier de ordene til stadighet. Mest inni meg, slik at folk ikke skal tro jeg er klin gal. Jeg trekker på smilebåndene, klin gal, jeg liker egentlig å være litt gal. Munch sa "ikke ta angsten min"Før han ble slept av gårde. Skrik indikerer vel det hele?

Man trenger hele registeret, hele orkesteret, for å danne totalen. Kan man ikke tillate seg å være litt annerledes? Tenke annerledes? Gjøre annerledes?

Jeg har helt mistet tråden. Men samme kan det være. Jeg får utrykke meg selv i dette øyeblikket, dette sekundet. Sanden renner sakte mellom fingrene. Millioner av sekunder fyker forbi, hver eneste dag. Tilslutt er de helt borte, og det er du også. Tanken gjør meg emosjonell, men ikke på en dårlig måte. All den tid, husk å bruke den på noe positivt, noe som gleder, de gode øyeblikk, tilstedeværelsen. Ordene renner fra hode og ned i tastene, mens jeg sitter her og skriver til deg, slik at du kan lese de, ta de inn, og bruke de.

Uten lærdom fra andre og utveksling av kunnskapens ord, er man bare en amøbe, er man ikke? Jeg ler litt for meg selv, når jeg skriver dette. Fremmedlegeme, er vi vel alle, på vår egen unike måte.

Aldri gi deg, lov deg selv det.

Det fantastisk liv. Takk.



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Slettet helt fra ditt psykiske minne?

Hei kjære lesere.

Kravene til seg selv, selve tankeprosessene og kravene til andre er et meget spennende tema, som jeg tenkte å gjøre noen refleksjoner rundt i dag. Via min NLP utdannelse fikk jeg en ny forståelse for at alle mennesker er forskjellige, ikke bare ser vi ulike ut, men vi tenker ulikt også. Hvordan akkurat du tenker, er en bivirkning av, hvilke strategier du bruker for å innhente informasjon fra omverden.

De fleste av oss binder informasjon utafra erfaringer eller forutsatte situasjoner. Eller det kan komme av generaliserte inntrykk, hørt via eksterne. ( Eksempelvis fremmedfrykt, alle muslimer er farlige( Muslim forbi), eller edderkopper er farlig( Araknofobi). Dette er tillært informasjon som er antagelse, grunnet arv av, at vi har hørt det gjentatte ganger. Det er sjelden mennesker som sier dette, har opplevd selve fobien personlig, som eks å være på kloss hold i et angrep utført av en muslim, eller blitt bitt av en edderkopp. De har egentlig ikke grunnlag for fobien, den er tillært av omstendighetene, som andre snakker om. Barn tenker stort sett likt som det foreldrene lærer de, eller skolesystemet lærer de.

Mye av det du erfarer er også glemt, eller slettet helt fra ditt psykiske minne. Det underlige er at det fysiske som tilhører akkurat deg, kan huske  det. Altså at det sitter lagret i ditt kroppsminne. Hvem du er ,er det ikke bare hode som bestemmer, du er deg selv i en helhet av totalen, hjerne, kjøtt og blod. Eller for å være konkret, det sitter i nervetrående som følger minnet rundt i kroppen.

For å fortelle deg noe som du kanskje ikke er klar over, er det ikke alltid slik, at kropp og sinn henger ihop, og at du har fri fylt av dine energier. Dette kan komme eks av, angst for eller traumer, som blir trykket ned i din underbevisst helt eller delvis  Noen ganger henger dette med beskyttelsesstrategien i mennesker, noen ganger fordi det er for mye å  bite over, eller takle, rett og slett for en overleve din egen fremtid. Du er litt som en løk når du begynner å utforske deg selv, du må starte et sted, så må du ta lag for lag, for å komme til bunns i materien. Om du tørr da:) 

Tilbake til hvordan man tenker. Hvordan akkurat jeg tenker er en unik het, og derfor kan jeg heller ikke forvente at du skal tenke på samme måte, eller visa versa ( Dette jeg skisserer under er bare 1 av de inntakskanalene vi besitte. Vi er som et gedigent puslespill, bestående av 1000 vis av brikker som danner helheten) 

 Det som er viktig i kommunikasjon, er at man som mennesker spiller på alle sansene samtidig for å kartlegge hva motparten inntar på en forståelig måte. Det kan høres avansert ut når jeg sier det slik, men om du bare bruker litt tid, så vil du fort oppdage at det ikke er så vanskelig. Man bruker denne formen for kommunikasjon i en hver salgs salgs situasjon eller en relasjons situasjon. 

Det er 4 måter man inntar informasjon på:

  • Du har den seende, visuelle på fagspråket. Disse menneskene er nødt til å SE noe for å innta informasjon best mulig. De lærer ved av å oppleve gjennom synskanalen. Typiske utrykk( Eks, jeg ser det regner)
  • Du har de hørende, de auditive på fagspråket. Disse menneskene inntar informasjon best ved å HØRE på, hva du sier, eller via andre kanaler som handler om hørsels inntak. Typiske utrykk ( Eks, jeg hører det regner)
  • Du har de følende, eller kinestetiske om du vil, disse menneskene, lærer best med å FØLE på, kjenne på kroppen eller følge magefølelsen. Typiske utrykk ( Eks, Jeg KJENNER/FØLER på meg, eller at det kommer til å regne)
  • Så den siste er den inntakskanalen de konkretiserte/programmerte, AD på fagspråket, de vil ha alt av info konkret. Typisk utrykk ( Eks Det regner) Helt konkret, ferdig med den saken.
  • Du har også 2 andre underliggende informasjonskanaler, LUKTEN OG SMAKEN, men dette er noe vi sjelden bruker alene, siden menneskerasen er kommet litt lenger en sine primitive slektninger. Men jeg har hørt i en situasjon, at en av mine medstudenter, husket via en lukt, som var negativt relatert til et minne fra barndommen, så selv om hun ikke husket erfaringen, var selve lukten nok til at hun grøsset, uten underbyggende faktorer. 

Dette er meget nyttig for mennesker å vite, ikke bare for forståelse, men for å kunne tilpasse seg andres kommunikasjons mønster for å finne knutepunkter for best mulig relasjon og samarbeid. 

Når det gjelder husket eller ikke husket informasjon er den bundet til en del i kroppen. Det blir litt som et isfjell. PÅ toppen er det lite synlig, mens under overflaten skjuler det seg store og dype klumper av erfaringer. Men nå beveger  jeg over i psykologens verden, noe jeg ikke har grunnlag for å gå videre med i denne forklaringen. Men forhåpentligvis skjønner dere poenget av det jeg prøver å forklare. 

Så nå vet du kanskje hvorfor viss ting trigger deg i positiv eller negativ retning?



 

 

Spørsmål? Fyr løs.

Følg med gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria 

 

 

Hvem er du egentlig?

Hei kjære lesere.

Du kan i korte trekk kartlegge deg selv utafra informasjonen under.

 Hvordan tenker du?

Hvem er du egentlig?

Når man stiller seg selv disse spørsmålene er det vanskelig kanskje å se seg selv objektivt. Jeg har laget en liste under som avgjør hvordan du preferer å tenke og hvordan du agerer utafra triggere. Dette kan gi deg innblikk i dine positive og negative  sider, som knyttes opp til dine tankepreferanser..

Hvordan inntar du verden?

  • SE (VISUELL)
  • HØRE (AUDITIV)
  • FØLE (KINESTETISK)

Hva interesserer deg?

  • MENNESKER
  • STEDER
  • AKTIVITET
  • INFORMASJON
  • TING

Fra hvilket perspektiv oppfatter du en situasjon fra?

  • EGET ( 1 PERSON)
  • PARTNER ( 2 PERSON)
  • OBSERVATOR ( UTENFOR/ 3 PERSON)

Hva motiverer deg?

  • INNFLYTELSE
  • TILHØRIGHET
  • SUKSESS

Blir blir trigget å jobbe mot noe, eller fra noe?

  • VEKK IFRA MOTIVERT
  • FREM MOT MOTIVERT

Hva refererer du til når du tar et valg?

  • DEG SELV (INTERN)
  • ANDRE (EKSTERN)

Hvordan liker du å planlegge?

  • PROSEDYRE (STRUKTUR)
  • MULIGHETER (TAR DET SOM DET FALLER)

Hvordan handler du?

  • PRO-AKTIV (FØRE VAR)
  • AKTIV (I ØYEBLIKKET)
  • REAKTIV (ETTERPÅ)

Hvordan ser du deg selv, i forhold til andre?

  • LIKHET (LIK)
  • FORSKJELL (MOTSATT)

Suksess strategi? Denne er meget viktig i en målsetting.

  • VISJON (IDEEN)
  • REALISERING (UTFØRELSEN)
  • KVALITETSKONTROLL (PLANLEGGEREN, OPPFØLGEREN)

Arbeids orientering?

  • RELASJON
  • OPPGAVE

Hvordan prosesserer du informasjonen som blir gitt?

  • GLOBALT ( DET STORE BILDE)
  • DETALJERT (VELDIG OPPTATT AV DEN MINSTE TING)

Tenkestil?

  • ABSTRAKT (FLYTENDE, KUNSTNERISK)
  • KONKRET ( DATA ORIENTERT, SPESIFIKT)

Arbeidsmåte?

  • TEAM PLAYER (LIKER Å SAMARBEIDE MED ANDRE)
  • INDIVIDUALIST (LIKER Å JOBBE ALENE)

Primæroppmerksomhet?

  • EGENOMSORG (MEG SELV FØRST)
  • OMSORG FOR ANDRE ( DE FØR MEG SELV)

Tidsorientering?

  • FORTID ( DA JEG VAR)
  • NÅTID (NÅ ER JEG)
  • FREMTID ( JEG VIL BLI)

Tidsramme?

  • LANGSIKTIG (PLANLEGGENDE)
  • KORTSIKTIG (IMPULSIV)

Inntak av informasjon, overbevisningskanal?

  • SE
  • LYTTE
  • LESE
  • GJØRE

Overbevisnings strategi?

  • SKEPTISK
  • TILLITSFULL

Leder stil?

  • LEDENDE
  • SELVREFLEKSTERENDE
  • INSTRUERENDE
  • IKKE LEDENE

Du kan fint danne et bilde av deg selv med informasjonen over. Det er lov å velge ut flere svar innen hver kolonene.

Man er som regel ikke bare det ene eller det andre. Men pilen peker som regel mer over i en retting.

Så, ble du klokere?

Om du lurer på noe, så er det bare å spørre, så skal jeg utdype så godt jeg kan. 

Takk for at du leser.

Følg med gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth



Maria 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Du en jævla selvsentrert skrytepave.

Hei kjære lesere.

Fra kjøkkenbordet her jeg befinner meg, med en varm kopp kaffe, eller for å være ærlig, kaffekopp nr 5 i dag, sitter jeg å reflekterer over at, det de siste dagene har det vært mye skriverier om vektøkning og trivsel. Jeg ser samfunnsidealer som Sophie Elise, fronte vektoppgang som positivt, noe jeg egentlig synes er ganske hedret av henne. Jeg skal gi deg en applaus for dette, bra jobba Sophie. Jeg er ikke alltid enig med henne, men jeg føler at det er vel så interessant å lese om at hun faktisk gir faen i hva samfunnet mener, og elsker at hun har gått opp 15 kg, som alt annet rør som ligger på veggene til digitale medier. 

Jeg blir sjokkskadet når jeg ser dagens idealer.

Jeg er vel en av de få ekstremister som er igjen, når det gjelder kosthold og trening. På en annen siden synes jeg struktureringen av kroppsmodeller og idealer i samfunnet er på i rett kurs. Jeg må likevel spesifisere at jeg ikke er for hverken for tynne eller for fete rollemodeller. Dette har jeg skreket høyt om før. For store avvik av midtlinje (BMI) er verken helsemessig bra eller flott å se på. 

Urealismen rundt kroppsfasonger og utsende har lenge vært noe som har irritert med grådig. Ikke bare setter det enormt press på vår ungtvoksende generasjon, men det gir også samfunnet et forvrengt bilde av virkeligheten.( Dette kan jeg underbygge med dagens intervju, av unge jenter i God Morgen Norge, om noen fikk med seg dette klippet?) Jeg vet jeg gjentar meg i mange settinger rundt akkurat dette tema, men jeg klarer ikke å gi meg før jeg vinner denne kampen. 

Flere og flere unge, trenger antidepressive medisiner fordi de ikke klarer å takle en hverdag der de skal være perfekte på alle plan. Ikke bare ekstern perfeksjon, men intern perfeksjon er også et krav. Som en topping, eller prikken over i en om du vil, skal du faen ikke synes, eller snakke varmt om deg selv, være stolt eller føle at du har oppnådd mer en andre. Da er du en jævla selvsentrert skrytepave. Jeg skjønner ikke helt den mentaliteten. Vær stolt sier jeg bare. Uansett kjønn, alder eller rase, vi er alle like i bunn. ( Jeg dropper å ta med religion og kultur i dette, fordi det er en annen sjanger)

Jeg ser bort i vinduet, mens jeg skriver, regnet har lettet og skyene siger sakte forbi, mens jeg sitter her å undres over hvorfor jeg engasjerer meg så vanvittig i disse tema. 

At jeg ønsker å splitte Jantementaliteten er svare. Jeg ønsker at du som enkeltmenneske skal få lov til å føle deg like verdifull som du er. Ja, du burde sette deg ned å tenke på at ,det finnes bare en av deg og du er unik.

I forhold til retningslinjer og rollemodeller, er det alltid viktig å være litt kritisk og litt restriktiv til personer du beundrer, eller personer du føler gir deg driv og energi. Personer som får deg opp når du er nede, personer som gir deg overskudd når du er sliten. Disse menneskene burde du forholde deg til. Husk at det er nettopp du som velger stien for deg selv, men ikke glem deg selv er du snill.

Jeg kan godt gå frem som en forkjemper for individualismen å si , at jeg er jævlig stolt over alt jeg gjør til daglig. At jeg er dyktig i jobben min, at jeg kjøper helsemessig riktig mat, at jeg behandler kroppen min med respekt og gir den den aktiviteten den trenger, at jeg ikke tilfører meg selv giftstoffer som alkohol, at jeg er en flink mamma og tar godt vare på barna mine, at jeg er en god kone og kjæreste som gir min mann det han trenger, at jeg er en god venn, som alltid står der for mine nære og kjære. 

Det er jeg stolt av. Så nå er jeg en jævla skrytepave ,og gud så deilig det er.

Takk for at du leser.

Følg med gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria 


 

 

Grådighet, et begjær etter, trangen til å karre til seg for mye. Eie alt. Å Bare tenke meg, meg, meg....

Hei kjære lesere.



Medvinden blåser så lun og fin, framover du ferdes, i god fart med bris i håret, og sol i pannen. Selv om bølgene bruser er følelsen herlig, progresjon, vekst. Du lever på en rosa sky, der sitter du å ser ned, på den veien du kom fra, ruten som var hard og seig, nå er det endelig din tur. Du er i ferd med å få alt du har jobbet for, alt du noensinne har ønsket deg.

"Bakken er ikke lenger en magnet. Tyngdekraften har sluppet taket "

Å lykkes i business er ikke lett, få klarer veien som kreves, gjørmen som er seig, og fjellene som skal bestiges. Du danser ikke over engene, du nynner ikke gjennom skogstiene. Du streber deg vei, gjennom ingenmannsland. Om du finner veien ut på den andre siden, å klarer stå i det, vel å merke? Du må bevege deg fremover. Du må ha troen på deg selv, du må være strek, og stø. Ikke hør på de som sier deg imot, ikke tenk nei. Ikke se begrensingene, bare se mulighetene, til tross for massiv motgang, har du lykkes. 

"Du er plutselig verdt noe, du er en helt. Du er noe som alle vil være en del av"

Oppe på toppen blåser det god, eller det er slik det står beskrevet i bøkene. Selv om du står der og ser hele landskapet, så klart og vakkert, milevis innenfor den geometriske sone. Du ser alt, der du å speider. På toppen der du befinner deg, er det skiftende skydekke. Det hender seg, ganske ofte ,at skyene fester seg, og at tåken gjør det uklart. Du har en strategi, så selv om du ikke ser helt klart lenger, så vet du hva du skal gjøre. Etterspørselen er enorm. Du vet din verdi. 

"Er du ensom? Det betyr ikke så mye, akkurat i dette øyeblikket"

Man vet at årstidene skifter, føret blir annerledes, man må bytte dekkene, for å få feste, for ikke å gli ut på glattisen, der man ikke lenger har kontroll. (Søte lille Bambi, du overlever ikke på det eksterne i lengden)

 Du glemmer. Du lever i din egen verden. Tyngdekraften er ikke lengre en del av deg. Sakte men sikkert visner rosene, bladene faller av trærne, det er et skifte. Har du glemt hvem som stod der for deg? Det var ikke så viktig å høre etter lenger, var det vel? Du hadde jo kontroll. Selv om det var tåkete, hadde du en jo en strategi.

"Vet du egentlig hvem jeg er, sa du så stolt"  Du tok ikke telefonen lenge, om det ikke var til din egen nytteverdi. Hjelpe andre hadde du ikke tid til. Venner? Hva skulle du med det? Familie? Nei. 

"Stryk. Du hører læreren fra barndommen. Stryk. Det kommer aldri til å bli noe av deg"

Du skulle vise de. Du hadde lykkes. Du hadde mange rundt deg, de som ville hjelpe, være en del av deg og ditt, du tok de med deg på ferden. Men litt etter litt, gav du deres stafettpinnen videre, det var jo bedre å gi det til de som kunne yte mer, jo, det var logisk. Man kunne ikke henge igjen. Fremover, marsj. 

Du trodde du var udødelig. Men litt etter litt skifter årstiden. I dag er du helt, i morgen kanskje har du falt i krigen. Du møtte noen som var bedre rustet. Jo, det kan skje. Du var kanskje ikke forberedt, og når du snudde deg, for å søke hjelp, hadde du ikke lenger noen i ryggen. Du stod der helt alene. igjen sauset i din egen suksess. Var du en taper plutselig? 

Ydmykhet er kunnskap. 

Hadde det vært annerledes om du tok vare på flokken, de som var der, stod der, så deg? Du trodde det ville vare for alltid, gjorde du ikke? De var der da alt var så vakkert, da alt var så flott, eventyret. Man vet at ikke alle eventyr ender godt, om man sikter for høyt. Om man glemmer de , som betyr noe på veien. Så får ikke eventyret en lykkelig slutt. 

Grådighet , et begjær etter, trangen til å karre til seg for mye. Eie alt. Å tenke bare meg, meg ,meg.

Hvordan ender ditt eventyr?

Glem ei, selv den sterkeste kriger, trenger team sitt, for å lykkes.

Suksess eller nederlag?

Den mest kunnskapsrike av dere, er den som legger andres kunnskap til sin egen. Sitat Hadith 

Følg med gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria 

 

 

 

 

Jeg hater å være normal.

Hei Kjære lesere.



Jeg har ikke vært sånn kjempeflink til å blogge til daglig, slik som jeg kanskje lovet i førsten. Jeg har 100 baller i luften. Det er vel i å for seg ingen stor overraskelse for de som har fulgt meg en stund.

Jeg jobber på spreng med Pretty Smooth konseptet vårt. Samtidig som jeg har blitt ambassadør for noen merker , som jeg promoterer. Jeg gjør en del Modellshoots for tiden, oppå dette er vi i gang med en film serie. På toppen av kransekaka er det rettsakter som preger min hverdag. Jeg kan ikke snakke så mye om dette ennå, men jeg kommer til å dele mer etterhvert.

Jeg er fortsatt Stuck i Norge. Ja, i hvert fall en måned til. Så får vi se om jeg er heldig eller uheldig. Utfallet er kritisk. 

Jeg har så mye å gledes over, i medgang er alt som et vakkert glansbilde. De øyeblikkene som er verdt noe, er så verdifulle. De kommer i korte glimt, slik som solen treffer pannen, den tilfredsheten, av den gode varmen, som strømmer gjennom kroppen. Endorfinene, som løper gjennom nervenettet og ender i smilehullene. Latteren, de deilige tonene. Smaken, av det gode livet, følelsen av verdi. Det er den jeg lenge har ettertraktet. Nuet har tatt meg inn i varmen. 

I de dype daler lærer man leksene. Der det er kaldt finner man løsninger. Der det er mørkt, finner man nye veier. Dette er stien, som fører dit hen dine tanker vil ta deg, dit ditt fokus er rettet. Naken og ærlig. Jeg sier fuck Janteloven. Du kommer ingen vei, i hvert fall ikke utenfor glasskulen. Du er stengt der inne. Det er pent og dannet. Du er falsk og ulykkelig. Når den ristes, så er det vakkert, men pass deg for fasaden den kan fort gå i tusen knas. Et sekund er du kanskje verdt noe, der du står i dine pene klær. Du blir beundret på falske premisser, sekundet etter er du glemt. Du glir fort inn i mengden igjen, av de 100.000 av like sild. Sild i tønna, sild i kulene. Er du en sild? Liker du å være en sild? Jeg er ingen sild. 

Jeg hater å være normal. Jeg vil ikke være normal. Dette er stagnasjon for mitt vedkommende. Min verdi er lik null i normal form. Jeg elsker meg selv, når jeg skaper, når jeg etterlater verdier som dere liker. Som dere gledes over. Som dere har bruk for. Da har jeg en verdi. Da er jeg en som bidrar til helheten. Materialismen er nåtidens sykdom, et sykdomsbilde som tegner grådighet og misunnelse. Noen tåler og kan prise sinne venner i medgang. Er du en av de? De som verdsetter mer en ditt eget ego? Jeg elsker grundere, de som skaper. De som aldri gir seg. Er du en som gir deg? Jeg gir meg aldri. Jeg elsker de som vokser, de som har troen på seg selv, de som har overskudd til å hjelpe utover egen akse. Er du en av de? Jeg er en av de. 

Jeg hadde lenge for meg at meningen med livet, var å overleve selve livet. Jeg tok feil, det er å skape sitt prefererte liv, som gjør livet verdt å leve. Inspirasjonen som trigger deg til å leve. Hva lever du for? Andre eller deg selv? Om du kun lever for andre eller via andre, har du tapt kampen. Livets kamp er hard og brutal. Den kriger imot om du ikke samarbeider, du kan ikke trosse dine egne verdier. Om du trosser deg selv, betaler du med smerte. Dette er kroppens signal, på at du må endre fokus. Hvor vil du hen? Består din verdi av hva du har? Eller hvem du er? Hva du gjør? Eller hvor mye du får for å gjøre det du gjør? 

Jeg er meg selv. Jeg følger mine drømmer. Jeg gjør mitt nytte, jeg føler min verdi. Gjør du? 



Maria 

 

 

 

 

 

 

Jeg har aldri følt meg bra nok!

Hei kjære lesere.

VGHelg.
Portrett med Maria Høili.
Foto: LINE MØLLER, VG

Når er bra nok, bra nok?

Noen går for det eksterne når de setter linjen bra nok, med 2 streker under. Mange sammenligner seg for å finne fasiten. Vi har alle ulike idealer, Preferanser. Dette henger med miljø og kultur. Noen har lave krav, mens andre har høye. Noen er internt refererte og ser kun etter indre krav, jeg er vel litt her, under sistnevnte. 

Jeg har en utfordring på denne biten. Jeg føler meg aldri bra nok. Jeg ønsker hele tiden og bli endra bedre. Dette sliter meg ut på mange områder. Jeg kan vel ikke si at jeg ikke sammenligner meg med andre, for jeg finner jo også mine egne forbilder, slik som mange andre. Men det viktigste er mine egne krav til meg selv. Her er jeg en idiot.... Man kan kalle det for perfeksjonisme. Klart at man blir påvirket av ytre faktorer i tillegg til, men det er ikke dette som styrer min perfeksjonisme. Det er det at jeg hele tiden streber etter 1 plass. Jeg skal liksom klore meg opp på den pallen og være nr 1. Ikke vet jeg hvorfor, selv om jeg mange ganger har prøvd å finne svaret. Det iboer bare en sånn jævla konkuransefokusert selvopptatt vinner i meg. 

For meg, henger ikke alltid hode og kropp sammen. Jeg er på et sted i det mentale, mens fysisk kan jeg være på en helt annen planet. Presset på meg selv kan gjøre meg syk til tider. Ikke bare sliter jeg ut hode, men kroppen får seg en real gjennomgang den også. Gul og blå, men er jeg ikke i mål, så gjennomfører jeg likevel, uavhengig av å lytte til meg selv. 

Jeg kan skremme liv av meg selv til tider. Undres over hvor mye jeg egentlig tåler? Hvorfor kan jeg bare ikke akseptere at ok kan være greit det også? Alt trenger ikke være perfekt. Nå tenker sikkert mange at dette har med selvfølelse og gjøre, eller at jeg skal bevise noe. Den eneste jeg skal bevise noe for er meg selv, selvopptatt som jeg er på målsettinger. 

VGHelg.
Portrett med Maria Høili.
Foto: LINE MØLLER, VG

All in eller all out. Det er klart, med årene så blir man klokere. Jeg utsetter meg ikke lenger for tinge jeg vet jeg ikke kan vinne. Da lar jeg heller være. Men når jeg har troen på at jeg kan mestre det, eller bli den beste, så legger jeg fra meg alt av sunn fornuft og går inn med all den styrke og kunnskap jeg besitter. 

Hvor finner man roen? I seg selv, de svarene har jeg. Jeg klarer bare ikke å praktisere fasiten. Dette irriterer meg grenseløst. Fordi det igjen betyr at jeg ikke mestrer. 

Jeg har et mål nå og det er full aksept av u-perfeksjon. 

Maria 

Kynismen må oppheve!

Hei kjærer lesere.

Jeg våknet i dag fra en merkelig drøm. Den bet seg fast i  mitt sinn. Det handler om, som jeg så ofte skriker, den overflate vi lever i. Den handlet om sykdom og angsten av å være ekte. Følelsen av at man ikke blir tatt på alvor uten å ha den perfekte fasade. Jeg er ikke perfekt. Langt derifra. 

Jeg skrev ned mine følelser som en etterfølge:

We get wounds every day, some of them is only a tear, while others needs a stitch or 10. Some are wounds we choose to get, while others are caused by external conditions. We expose ourselves all the time, this is part of living, of our existence. When one heals, it comes a new one. Sometimes there are many at once. This is nature's time. In some cases the wounds of marks or scars, they never disappears. But they have healed. Although the sight of it is reminder of the cause. The reason that made you get this specific wound. We can choose to live safely, then the likelihood is less for wounds, we can choose to isolate ourselves, so that we do not get wouds on thesurface. But closing off this way only leads to something worse. A sore on the inside, a longing and emptiness. This wound will only be nurtured and grow if you expose yourself to external wounds. Tears on the surface can easily be nursed, they will never disappear completely, but they will be almost invisible if you nurse them. The wound you carry inside, however, needs love to heal.


 

Kjærligheten er det største av alt, sårbarheten, ektheten og ærligheten. Den tro jeg lever i av våre energilag.

Det er mange som i dag tror at kynisme krever mot. Egentlig er kynismen toppen av feighet. Det er uskyld og åpenhjertighet som krever mot-uansett hvor ofte vi blir såret som følge av den.( Erica Jong)

Vi er blitt feige, har vi ikke? Vi er for redde for å møte oss selv i døra, med alle våre feil, mangler ,våre selvmotsigelser og vår u perfeksjon. Er du like sliten som meg? 

Jeg er uten filter. Du kan jo tolke dette som en metafor om du vil. For meg er ikke det eksterne viktigst. Man må jobbe for seg selv, sin familie og sine nære og kjære. Etter dette om du har mer å gi, kan du heve hodet og hjelpe utover. Samfunnet for meg er viktig. Mennesker er viktig, rettferdighet og muligheter er viktig. Hva jeg har å tilby utover blir en bivirkning av energien jeg får inn fra det eksterne. Viljen vil vokse eller kveles. Gjennom isolasjon har jeg brukt kynisme. Selvsentrert, selvfokusert, dette er arrene. Lærdommen er så verdifull. 

Kynismen må oppheve!

Maria 

 

 

Skadelidende av min egen idioti. Verden er ikke så ille som min antagelse. 

Hei kjære lesere.



 

I dag er hode mitt på en spinn. Tilbake til å over analysere. Undre, utforske og anta. Jeg sitter med mye følelser nå. Mange gode og mange dårlige. Av en eller annen grunn begynner puslespillet sakte men sikkert å nærme seg slutten, brikkene faller på plass. Det er for godt til å være sant, tenker jeg til stadighet.  Jeg har lenge kalt meg selv skadeforebyggende kvalitetskontroll. Det er et pussig navn. Men dette har jeg gjort i eget selvforsvar. Liksom trodd det verste til det motsatte er bevist, og når det er bevist har jeg fortsatt vært skeptisk. Skadelidende av min egen idioti. Verden er ikke så ille som min antagelse. 

Nå prøver jeg å fokusere på å være til stede, men jo mer jeg fokuserer, jo mer påtatt føler jeg meg. Jeg har tvangstanker om planlegging, fremtiden, opp og frem. Til og med om natten planlegger jeg. Herre min. Ja, i dag har jeg bestilt meg time til søvnanalyse, det trengs for å si det mildt. I følge min klokke er jeg våken i snitt 5 ganger i timen natten igjennom. Det er da ikke så rart at jeg er utslitt på dagtid, når dagen starter 5.30. Jeg har hatt det sånn de siste 10 årene. Varhet og våkenhet, konstant uro. 

Men positiviteten hagler uansett, jeg har det bra innerst inne. Jeg vet at jeg må endre noen strategier underveis, men fokuset mitt er på riktig vei. Smerten er bare sjelens måte å si ifra på at man må fokusere mer på hva det egentlig er man vil i livet. Hva som er viktig, verdifull og forfyllede. . 

Mitt kall, ja, hva er nå det? Jeg føler meg tiltrukket av fremdriften og veksten. Samtidig som jeg er redd og usikker. Grunnen er at jeg ikke er nøye nok, impulsiviteten er mitt store minus. Noen ganger skulle jeg ønsker jeg var mer i prosedyre.  Der kunne jeg holdt meg selv i tøyler. Men jeg liker også den lekene siden. Min humor som er sarkastisk til de grader og opplevelsene, uforutsigbarheten. Jeg elsker å være sammensatt av et visvas. Annerledes. Dette er meg. Du blir nok aldri klok på meg. For det blir jaggu ikke jeg heller.

Our shadow is our biggest teacher.

Maria 

 

 

 

Helt ærlig. Jeg begynte å bruke antidepressive tabletter!

Hei kjære lesere.

I dag hadde jeg mitt intervju med VG, det blir et meget personlig intervju, der jeg har vært 100% ærlig, når det gjelder misbruk, familieforhold og kjærlighet.

Jeg kan avsløre at jeg fortalte de noen sterke personlige historier. Noen historier som har satt sine spor og satt preg på meg som menneske. Jeg mener fortsatt at vi blir syke av å leve bak fasaden. Vi lever bak fysikken. Akkurat som om vi ikke er noe mer en det ytre. Man blir dømt, uavhengig av bevis. Forsvarsløs, uten å kunne fortelle sin historie, uten noen form for motsvar. Jeg får 6 sider til å vise hele meg, hel Maria. 

Jeg er her nå, 100% meg selv. Jeg står støtt i meg selv og har tro på at det jeg gjør er riktig for meg, her jeg lever, her jeg oppdrar mine barn. De får også være seg selv på samme måte. Jeg dømmer ikke, irettesetter sjelden, lar de utvikle sin egen karakter. De skal ikke bli kopier, kopier er det nok av der ute. Kjærligheten har jeg fått i gave og selv om jeg ikke er kristen, så takker jeg gud for at jeg har vært så heldig.

Jeg begynte å bruke antidepressive tabletter. Det har hjulpet meg til å være stabil, rolig og balansert. Men jeg kjenner at min karakter er svekket. Jeg er ikke meg selv. Derfor kommer jeg til å slutte igjen. Så får det briste eller bære. Jeg kommer uansett i siste ledd. Barna kommer først. Jeg skal være den streke, stødige, tygge. Den som veileder, men ikke befaler. 

Jeg elsker på mange måter å være ekstrem. Jeg liker sjokket, adrenalinet. Det jeg gjør, skal være perfekt. Bedre en alt annet. Jeg skal yte og levere. Det er min misjon. Jeg har troen på at vi må inn under huden. På innsiden av barken. Derfor klorer jeg, vi må inn noen hakk. Forbi det fysiske, forbi det overbelastede mentale, inn der bare du skjuler dine indre følelser. La det emosjonelle få plass, få rom til å blomstre. Jeg tror på sjel venner, en egen dimensjon, som man bare kan oppleve om man tillater. Det er der orkanen stilner. I ditt indre senter. 



Jeg er meg selv på godt og vondt. 

 

Maria 

Det er kun de sykeste som lykkes!

Hei kjære lesere.

Har dere tenkt på dette egentlig. Det er kun de sykeste som lykkes?

Det vil si det som ikke har noen grenser, de som går imot strømmen, de som har troen på seg selv. De som ikke tar nei for et nei, de som aldri gir seg. De som er avvik. De som ingen har tro på, de som får høre hvor gale de er, urealistiske, de som ikke eier perspektiv. 

De uprogrammerte.

JA, det er de som lykkes.

Man trenger flere lag, du har de som flyter, ca. 95%, det er de som tar til takke med, er vanlige, de som trives med at alt akkurat går rundt. Nå kjenner jeg dere koker. Sannheten er slik. Det er ikke noe galt med å være i flow, bare være, flyte med, få endene til å møtes. Ja, nå skal jeg provosere enda litt til. Det er faktisk dere som har minst bekymringer. 

Er det noen der ute som vet hva det kreves å være den som flyr ut i motorveien etter ballen, uten å se seg til verken høyre eller venstre? De som baner veier for nyskapning, den som tenker utenfor boksen. Det er de som ligger med hetetokter og har psykologtimer. Konstant bekymring i et marked som er russiskrullet. Kun fordi dens eneste agenda er å skape, koste hva det koste vil. Den som ikke gir seg om man failer, men finner nye veier å prøver en ny strategi hver gang. Man snakker om blottet for empati, jeg kaller det blottet for sine egne følelser. Å lytte til egen kropp er uaktuelt. Målet skal nås. 

Det er de sykeste som lykkes. 

Er du syk nok?

Om du er normal, så sier jeg ikke at du ikke lykkes, du har bare lavere krav, lavere mål, det er ikke du som skaper historie og det er også helt ok. 

Uprogrammert.



Maria
 

 

Mandagsbarn får vakre øyne.

Hei kjære lesere.

Jeg har lenge slitt med følelser. Med følelser mener jeg, sårbarheten, renheten og kjærligheten. Å gi meg hen til noen som elsker meg. Å stole på de rette intensjoner. Jeg har nok bygget meg en falsk styrke på mange måter. Ikke latt noen komme for dypt inn, der jeg er myk. Jeg sliter med å takle renhet hos mennesker. Idiotisk i grunn. Men slik har jeg bygget min falske trygghet. 

Når jeg skal gråte, for å tømme meg har jeg hatt musikken. Jeg elsker pianokonserter. Min favoritt komponist er Chopin, med stykket fantasie impromptu. Denne har jeg spilt en million ganger i bilen, på full guffe, mens jeg sitter å griner som en unge. 

Livet er underlig. Noen dager flyter man bare med som vannstrømmen som dras riktig vei. Om man bare følger og ikke tenker, bare føler og la seg gli med er det fantastisk. Mens andre dager er som en tornado, du blir sugd inn og blir bare svimmel i det du kastes rundt og rundt, fra det ene ytterpunktet til det andre. Men plutselig kommer stillheten og roen, i øye, i sentrum av stormen. 

Mandagsbarn får vakre øyne. Om man bare ser etter de riktige øyeblikkene, de riktige utrykkene, ser det gode i alt, så er man reddet. Noen ganger føler jeg at vi kjemper mot naturen. Vi er i konstant konflikt med vår indre stemme, vår opprinnelse og vårt kall. Skrik er basert på denne logikk. Angsten, at urbaniseringen gjorde oss syke. Jeg er forøvrig enig i denne filosofi. 

Mandagsbarn får vakre øyne.
Tirsdagsbarn blir lett på tå.
Onsdagsbarn får perletårer.
Torsdagsbarn får langt å gå.
Fredagsbarn gjør alle glade.
Lørdagsbarn er sjeldent trett.
Søndagsbarn får største gaven;
Alle dyder under ett.

God lørdag.



Maria 

 

Jeg er ikke det eksterne, jeg er det interne. 

Hei kjære lesere.



Jeg undres til stadighet over, om jeg hadde vært annerledes om jeg ikke hadde hatt muligheter som jeg har blitt tildelt? For meg er det tilsynelatende interessant å lese kommentarer enkelte legger igjen. Jeg kan med hånden på hjerte si at mange gir meg en god latter. Jeg er ikke den ene eller den andre, sammensetningen av det jeg sier og skriver er meg helhetlig som menneske på den ærlige måten. Jeg lever ikke på en livsløgn som mange andre. Jeg er utrolig privilegert av å ha en sammensetning av egenskaper som gjør meg irriterende ærlig. Jeg elsker å formidle, jeg elsker å snakke og jeg elsker at jeg ikke er redd for hva folk mener. Jeg er meg selv uansett. Det er dette som gjør meg lykkelig. Hvor jeg har dette fra? Hva gir meg denne selvtilliten? Ikke vet jeg. Men sånn er det.

Jeg er ikke det eksterne jeg er det interne. 

Jeg jobber med meg selv hver dag og trikset og rådet er å gå utenfor komfortsonen. Om noe føles ubehagelig så gjør jeg det, det utvider meg som menneske. Jeg har sluttet med å over analysere, den har jeg jobbet med over tid. Over analysering og antagelser gjør meg bare usikker, så den måtte jeg bare kvitte meg med. Jeg sliter forøvrig med å være stabil. Ikke at dette er en stor utfordring for meg personlig, men det er nok noe irriterende for de rundt meg. At man ikke får taket på noen eller forstår er ganske frustrerende til tider. 

Jeg har jobbet med takknemmeligheten min, det å være tilstede i nuet og nyte. Jeg har hatt den utfordring at jeg har vært drevet av plikt og prestasjon. Høye interne krav har tatt drepen på meg selv til tider. Om man legger listen på 2 meter og ikke har mulighet til å hoppe høyere en 1 meter så vil man alltid feile. Skuffelsen gjør en intet godt, kun vondt. Så logisk sett er det bare å gå på veggen gang på gang. Noe som er lite selvutviklende. 

Så da er det bare å gå i gang med endring skapende motiverende arbeid. Det viktigste prosjektet man noen gang kommer til å jobbe med er seg selv.



Maria

 

 

 

Råd mot depresjon :)

Hei kjære lesere.




Jeg snakket med spå dame på telefonen i går. I disse dager hjelper alt som har av fremtidighet og positivitet en god effekt på meg. Jeg fikk et råd om å kjøpe med oransje brilleglass for å blokkere blått lys fra øynene. Dette skulle henholdsvis hjelpe mot depresjon. Det var vist skadelig både med blått lys fra tele og dagslys. Så da her jeg gått til innkjøp av spesiallagede pilotbriller med oransje glass. 

Jeg ler jo litt av det hele, men alt som kan hjelpe er gull verdt. Ellers hadde jeg en Express yoga time med min lillesøster. Det holder med 60 minutter i 40 grader. Pulsen er fortsatt relativ høy, med et snitt på 97 slag per minutt gjennom dagen har jeg en hvileforbrenning på 3000 kalorier. Det er faktisk første gangen i mitt liv jeg lever på smågodt for å holde blodsukkeret i sjakk. Jeg gikk ned 3 kg på en uke og prøver febrilsk å holde vekten stabilt med å stuffe i meg alt jeg er i mot. Men er det nødvendig så gjør jeg det.

Det blir ikke sommerkroppen 2016, det blir champagne kroppen 2016. Six-packen er fortatt intakt. Uff, nå er det sikkert mange der ute som blir sure på meg. Men sånn er det faktisk. 

Ellers er humøret på bedring. Barna leker og mannen er positiv igjen. Jeg hudfletter ikke lenger av bagateller. Jeg skulle godt ønske jeg kunne være mer sosial igjen. Mange av mine venninner har ringt uten at jeg har orket å ta telefonen eller svare på meldinger. Helgen blir rolig. Mye søvn er det jeg trenger.

Jeg kan heller ikke anbefale å se krimserier i dårlig sinnstilstand. I går brukte jeg flere timer på å sovne etter den Norske serien det 3 øye. Spennende som fy, men ordentlig skummelt.

Da skåler jeg med dere å håper alle får en super helg. Så kommer jeg sterkere tilbake i morgen.

 

Klem fra meg.

 

 

Meg mot meg selv.

Hei kjære lesere.

Jeg er lei. Lei av at jeg har behov for å tøye grensene, dytte utover. Sjekke hvor langt jeg kan dra strikken før den ryker.

Jeg har lenge kalt det komfortsone. Så skal jeg utvide. Men det er ikke det det handler om, det handler om at jeg er livredd for å slippe folk for tett inn. La de få for mye innsyn, slik at jeg mister kontrollen. Den kalde kontrollen som styrer meg. Holder meg disiplinert og på rett kurs.

Jeg er avhengig. Jeg må være avhengig av rutiner for å fungere. I alle fall tror jeg det. Jeg har ikke prøvd uten. Ikke vil jeg heller. Jeg liker disiplinen. Selv om det kan minne om selvterror. Jeg er ikke en av de som gir meg. Heller motsatt. Drar det for langt, igjen og igjen. Kanskje ikke strikken ryker allikevel? Kanskje den rett og slett morkner? Fordi jeg har tråkket i samme spor så lenge nå. Graver meg dypere og dypere ned.

Jo nærmere mennesker kommer inn på meg jo større sannsynlighet er det for at jeg sårer de. Det er mitt forsvar. Jeg dytter de bort, sier ting jeg ikke mener. Beskyldninger. I går fikk min kjæreste gjennomgå. Jeg har fått helt oppheng. Sykelig sjalu, på hva? Jeg har for meg at jeg ikke er bra nok. Det hjelper liksom ikke hvor mange ganger han sier det heller. For meg er det et under at han ikke tipper. Jeg vet jeg sårer han, men styggen på ryggen gir seg ikke så lett. Jeg er styrt av en slags overmakt. En overbevisning om, som ikke er reel.

Barna kommer hjem etterpå. Det gleder jeg meg til. Da slipper jeg å være i mine egotanker. Min største fiende er meg selv. Det er jeg som setter griller i mitt eget hode. Med barna her er det vanskeligere å tenke, vanskeligere å være egoistisk. Det takker jeg de for. De gode små.

Jeg skulle ønske at denne kampen snart var over, meg mot meg selv. Hvem skal vinne liksom? Hva driver jeg egentlig med? Jeg undres ofte over livet. Behovet for å røre ved ting for å se om det er ekte, behovet for å lukte på ting for å konkludere med at det er virkelig. Er det ikke underlig? Dette livet som vi tar for gitt? Eller jeg føler vel at jeg burde vært mer takknemlig. Det burde jeg absolutt fokusere på. Kanskje prøve å bli avhengig av takknemmeligheten? 

Meg mot meg selv.



Maria.

Dag 5 i hullet.

Hei kjære lesere.

Jeg skulle godt ønske jeg kunne skrevet om noe positivt i dag, men kroppen er fortsatt i konflikt med mitt sinn. Jeg våknet opp i morges med hjertebank og pulsen ligger i snitt på rundt 100 slag i minuttet på dagtid. Når jeg har angst er den fort oppe i 184 slag. Pulsklokken bekrefter at jeg ikke er meg selv. Jeg streber etter små lyspunkter, men akkurat nå føler jeg bare at jeg har falt ned i et mørkt fangehull. Jeg kan se lyset et sted der oppe, solen som skinner og varmer, men selv om jeg strekker meg er den for langt unna. Egentlig vet jeg ikke helt om jeg vil opp dit heller? En merkelig følelse. Når jeg føler meg litt bedre, trekker jeg meg bare tilbake, ned og inn i mørket igjen. Jeg skjelver. 

Jeg tok en ganske hard treningsøkt i går. Jeg var i grunn ganske overrasket over hvor sterk jeg var. Følelsen av endorfiner var kortvarig, dessverre. Jeg forakter meg selv nå. Er sinna og irritert. Det er den femte dagen i dag, femte dagen i helvete. 

I dag hadde jeg bestemt meg for å ha det bedre, men til ingen nytte. Det er sjelden angsten varer så lenge som nå. I dag er jeg helt alene. Jeg har bare meg selv å tenke på. Noe som er greit. Jeg skal komme meg på trening etterhvert, få ut litt negativ spenning og selvhat. 

Jeg er lite aktiv på sosiale medier i disse dager. Det er best å holde seg unna. Jeg setter dog uendelig pris på alle dere som sender meg varme tanker og tar dere tid til å sende meg meldinger og oppmuntre meg, tusen takk. 

Jeg føler litt på denne flukt mentaliteten. Jeg tror ikke hjernen er i stand til å skille mellom hva som er farlig og ikke. Det er det paranoiaen som sørger for. I mitt hode er alt farlig akkurat nå. Jeg ser det på meg selv også. Selv om jeg prøver å skjule smerten bak mange lag sminke så skinner den igjennom. Jeg føler meg 10 år eldre. Jeg kan telle alle linjene, alle rynkene i ansiktet mitt forteller sannheten. 

Klokken er 11.52. Jeg tenker at jeg burde gjøre noe nyttig. Jeg skulle tatt 100 telefoner, svart på mailer. Men jeg orker ikke. Egentlig er jeg mest redd for at jeg ikke er meg selv og jeg kan gjøre feil. Ta avgjørelser som ikke er bra. Jeg orker ikke. Virkeligheten er ikke denne, det vet jeg. Men når man er i det så er det som et mareritt. Jeg tolker det som en drøm. Den vil ikke vedvare.

I de tunge stunder vokser man i seg selv. Man blir sterkere og mer solid. Når jeg våkner er jeg mer rustet. Jeg håper jeg våker snart.

Bare noen kunne vekke meg, så vet jeg alt blir bedre. 



Maria 

Kanskje i morgen er det over.

Hei kjære lesere.

Jeg er inne i min litt slitene periode nå. I denne perioden er det mye søvn og lite sosialt liv. Jeg sliter med humørsvingninger og temperament. Fra et øyeblikk er det bare et feil ord som skal til for at jeg knekker. Selvfølelsen er helt i bunn og jeg klarer så vidt å karre meg på trening. Når jeg er ute blant folk er jeg paranoid. Jeg føler at alle ser på meg at jeg ikke har det bra. Kanskje ser de at jeg har grått? De stirrer. Jeg ønsker egentlig ikke å gå ut i disse periodene. Men jeg må, som alle andre. Selv om jeg kan sove opp til 12 timer så er jeg fortsatt utslitt, ikke fysisk men psykisk. Jeg overtenker og blir syk av min egen negativitet. Alt jeg hører og ser klarer hjernen å vrenge til det negative. Jeg har lyst på røyk når jeg er stresset. Men det kan jeg ikke holde på med.

Jeg stoler ikke på noen. Selv ikke de nærmeste. Prøver å finne feil og mangler som forer min mistanke. Jeg blir gal av meg selv. Her jeg har inntatt offerrollen. Den er ikke meg, det vet jeg jo. Det er bare en tilstand. Jeg vet det går over, jeg vet det blir bedre. 

Jeg har noen dager fri nå, til å komme meg igjen. Barna er hos pappaen og jeg kan ta det med ro. Hvile. Ro i hodet. Mange dager ligger jeg bare i sengen, i mørket. De dagene er vidunderlige, på en måte. Jeg får ingen stimuli og det har jeg godt av. 

Jeg blir verre når jeg har perioder med mye sosialt, det er akkurat som en nedtur. En slik man får dagen derpå, bare uten å drikke noe. Merkelig at det skal være sånn? Når jeg er i det virker alt så svart og håpløst. Men jeg har hatt nok sånne perioder nå til at jeg vet at det er kortvarig. Kanskje i morgen er det over. Det er lov å håpe. Kanskje i morgen. 



Maria 

Hva skjer med at damer surfer på sex for å lykkes?

Hei kjære lesere.

Jeg befinner meg nå på ferie i Spania med familie og barn. Livet kunne ikke vært bedre og jeg er så utrolig takknemlig her jeg sitter i 22 grader å sol. Jeg tar meg likevel tid til å skrive fordi jeg elsker å formidle.

Jeg skumleser gjennom dagens nettaviser hver eneste dag. Grunnen er at jeg vil ta opp aktuelle tema. I dag biter jeg meg merke i at en svensk, flott, blond toppblogger utaler seg om at hun ikke gidder å gå på date om det ikke fører til sex. Mitt umiddelbare innfall er salg av seg selv, noe som funker akkurat i dag. Jeg synes dette er meget trist. For kvinner er ikke slik. Selv om det er meget salgbart, i henhold til lesertall. Jeg blir bekymret for dagens unge jenter, man skal IKKE, gi seg selv bort til gud å hvermann. Man mister jo respekten for seg selv og sin egen kropp om man holder denne standarden. Jeg er forøvrig enig i at sex er meget viktig i et forhold. Men synes at det er fint om man lærer seg å kjenne før man ligger sammen. Grunnen er enkel, om gutta kommer for fort til godsakene mister de fort interessen. Den typiske Nordmann i dag, har et ganske kynisk forhold til sex. Jeg synes det er synd at at handler om et bruk og kast forhold og at gutta heller kjøper horer en å ligge med tilfeldige. Grunnen er at om man betaler for det så går dama når de er ferdige. Det er vel ikke slik man starter en kjærlighetshistorie akkurat?  Jeg personlig har vært i lange forhold. Men jeg har også brukt tid på en person i forkant for å danne en relasjon å en spenning.  

Jeg har gått noen runder med både damer og menn. Menn er biologiske, de kikker på å få noe umiddelbart. Vårt samfunn har blitt mer og mer tilpasset en gruppementalitet, der Nordmenn er at vi skal leve i par. Noe som strider mot biologien, men likevel for en rettferdig fordeling, vårt intellekt, forteller oss hva som er rett og galt. Dette resulterer i at kropp og sinn er på kollisjonskurs. Derav mye utroskap. Damer er bygget for formering også, men med den sterkeste. Å hva er den sterkeste i vår verden? Jo, jeg vil si at det er den med mest makt. Hva er makt for oss? Ikke fysikk men trygghet, i forhold til eierskap og innflytelse. Man går etter de med mest trygghet. Damer er ikke bygget for å ligge rundt, de er bygget for en sterk autoritær partner, så vi er også forvirret biologisk sett. Noen ganger hadde jeg ønsket at det var slik, sånn at man kunne sortere ut dårlige gener. Om jeg skal være litt kynisk så vil jeg si at de beste gener er på kryss av rasene, man har fysikken, intelligensen, tålmodigheten og omsorgen, overlevelse evnene i forskjellige verdensdeler. Så hvorfor ikke lage super mennesker?

Nå sporer jeg av mitt eget innlegg. Men det jeg ville frem til er at vi må passe oss for at vi ikke blir lidende for å sette evolusjonen mange 100 år tilbake i tid for å tilfredsstille behov vi egentlig ikke har.



Maria

Har sosiale medier blitt vår psykolog?

Hei kjære lesere.

Har sosiale medier blitt vår psykolog? Jeg tror flere av oss blir mer og mer eksternt refererte. 

Ut ifra mitt objektive ståsted dreier det seg om hvordan mennesker vurderer resultatene av deres handlinger. Noen av oss har iboene forståelse for hva vi har gjort riktig og feil (internt refererte) Mens andre trenger bekreftelse utenifra (Eksternt refererte) Disse ulike måtene å tenke på kan føre til misforståelser. De som er internt refererte er dårlig på å rose andre og gi feedback av den enkle grunn at de trenger det ikke selv, det faller ikke naturlig for de. Det samme gjelder andre veien, de som er gode på å rose trenger som regel også ros og annerkjennelse for å føle seg verdifulle. 

Om man er internt referert vet man selv når man har gjort noen bra eller dårlig. Disse menneskene stoler på deres indre referanseramme. De samler informasjon og bruker egen intensjon for å ta beslutninger. Disse menneskene er vanskelig å overbevise når de har gjort seg opp en mening. Ikke fordi de ikke bryr seg om andres mening, men fordi de er så sterk i sin egen tro. De er som regle individualister. En høy interne referanse er utfordrerne i et team arbeid, der man må samarbeide om ulike oppgaver å gi og ta. De er ikke så veldig opptatt av feedback, verken positivt eller negativt. Man kan nok se disse utenifra som mennesker som står støtt i seg selv og har god selvtillit, men også som et stabeist som ikke fungerer noe særlig godt når man må anpasse seg mot sine verdier og meninger. Altså lite fleksibel om det ikke er på egne premisser. 

Ekstern referanse tenkere er åpne for feedback og innspill før de tar avgjørelser og går gjerne flere runder slik at mange kan si hva de synes om avgjørelsen. Det er meget viktig for de at de får vite hva andre sier og tenker. De er avhengig av informasjon utenifra for å evaluere og bedømme. De vil vite hva andre mener om de og er åpne for kritikk og ros. De har problemer og stagnerer på avgjørelser som de blir stilt alene for å beslutte. De foretrekker team eller grupper for å føle seg trygge. De lar seg lett rive med og påvirkes av andre. 

Jeg tror nok i mange tilfeller, så faller mange på den eksterne bølgen. Hvorfor deler man informasjon og bilder om man ikke ønsker feedback? Det finnes selvfølgelig tilfeller der man deler informasjon for egne meninger uten at man er avhengig av feedback, fordi man føler at man har noe verdifullt å tilføye. Men i de fleste, særlig billedlige medier så deler man for feedback. Eksterne referanse kan dra en parallell til dårlig selvfølelse. Man må ha en slags støtte fra publikum for egen bekreftelse. Spør deg selv om din selvfølelse vokser på antall LIKES?

 

Det vi populært kaller saueflokken i Norge, er de som følger. De som lar seg påvirke og de som ikke mener så mye i fare for å bil stående alene. De trenger flokken som backup. Faren ved dette særlig er i situasjoner som krever vekst i samfunnet er at vi avler en befolkning som er meningsløse. Jeg tror nok at sosiale medier er en stor bidragsyter til støtte for mennesker med eksternt behov for feedback. Jo mer man utsetter seg for det, jo mer avhengig blir man. 

Det er klart at man ikke alltid er bare det ene eller det andre, man kan være på et sted midt imellom, og det er nok det mest lønnsomme, både for samfunnet og deg som enkeltindivid. Så slipper vi kanskje å bruke sosiale medier som psykolog? 

Hva er deres tanker om dette?  Er sosiale medier en fare for selvstendig tenkning?

 

Maria 

 

Jeg vil komme med litt konstruktiv kritikk tilbake til menings kommentatorer av anonyme skybærter:)

Hei kjærer lesere.

Jeg vil komme med litt konstruktiv kritikk tilbake til menings kommentatorer av anonyme skybærter:) ( Selv har jeg 3 av disse fans)

Jeg har noen konkrete spørsmål:

Når du velger å kommentere på blogger eller andre forma der du kan si din mening: Er det fordi du velmenende vil informere, slik at de som har skrevet kan forandre sin mening om skrevet sak?  Eller er det slik at du vil beskytte deg selv fra å tenke utenfor din egen atmosfære? 

Når man leser statistikker på hvorfor folk kommenterer, så kommer det ganske klart frem at de som kommenterer er negative tilbakemeldinger for triggede selvstendige følelser spilt på egobasis. NEI, det kommer ikke bare ann på hvordan du ordlegger deg eller hvordan du fremstiller budskapet ditt. Det er noe som utløser din frykt eller redsel for aksept av andres verdensbilde. Uavhengig av kontekst. 

Jeg synes i mange tilfeller at kommentarer er meget grove og usaklige. Dette handler i store trekk om personangrep for å fore sitt eget ego. 

Det som fascinerer meg mest er at det er frivillig å lese og se. Men likevel virker det som en tvangsnevrose for noen at de oppsøker ting eller saker som gjør de negativt ladet og så klarer de da ikke la være å være bedritne for sin egne lykke. Mulig mange får frigitt endorfiner av å være jævlige også? 

Det som er finurlig er at noe faktisk tror at deres mening er så verdifull at de bare må spy den utover andre. Det er en grunn til at du sitter i en posisjon der du ikke er en synlig offentlig meningsytrer, men det tenker du kanskje ikke over? 

Tenk da: Om du hadde klart å generere den energien din over til noe positivt hvor mye du ville oppnådd for egen vinning. Du kan dessverre ikke kontrollere mennesker pust og puls selv om det sikkert hadde gitt deg utløsning bare av tanken. 

Hva vil du oppnå egentlig? Du kommer jo aldri steget videre. Bare flere å flere tilbake steg for hver dag som går. Du får passe på å ikke henge med hue, i fare for å drukne i din egen dritt. 

Jeg tror nok bare mye av det du velger å skrive faller galt ut, for det gir jo ingen effekt. Så da blir man sittende der da på stedet hvil, uten noen form for progresjon. Men det hadde vært artig å høre hvem du egentlig er, å hva du egentlig mente med 100 vis av kommentarer uten mål og mening. Informer meg gjerne? Så kanskje jeg velger å la kommentarene stå, slik at flere kan se de. Men per dags dato fordufter de bare, som varm møkk. 

Jeg lurer videre på om du tror mennesker synes godt om deg? Eller har du falt så langt utenfor at du ikke har noen å sparre med? Mulig du til å med lever et dobbelt liv? Har vært misbrukt? Mishandlet? Siden du har blitt sånn som dette? 

Alle ser jo på måten du ordlegger deg på at du lider. Er ikke det litt flaut? Noen ganger er det faktisk bedre å puste før man lar seg føre ut på ville veier. Det kommer ingenting godt ut dette. Det vet du sikkert selv. 

Jeg anbefaler at om det gjelder deg så er det på tide å ta et steg ut. Trekke fra gardinene å la solen skinne inn, til å med gå deg en tur. 10 min ute i skogen hver dag kurerer gruff. Så kanskje vi kan snakkes ved en senere anledning når du har renset skallen og alle de forurensende tankene du besitter. 

Bare en nyhet så er det slik at du ikke kan kontrollere alle på kloden, for på den veien du er nå, tror jeg du gikk glipp av skiltet du passerte, der det stod BLINDVEI  ned i gata.

 Maria

One night stands er grisete og feil.

Hei kjærer lesere.

Jeg har vært off line i 2 dager beklager det.

Jeg ville da starte denne uken med å få halve Norge mot meg igjen. Vi trenger vel litt spenning i hverdagen? Jeg har jo skrevet litt om dette før. Jeg synes One night stands er jævlig grisete. At man skal dele seg selv med mennesker man ikke vet noe om og utsette seg selv for sykdommer i tillegg er for meg helt merkelig. 

Jeg har snakket med menn om dette, hvorfor de velger å ha One night stands er ikke hovedgrunnen nytelse som mange sikkert tror. Mange er ensomme og trenger nærhet, og da er dette en enkel løsning på problemet. 

Kvinner på den andre siden har bekreftelse behov. Vel å merke gjelder ikke dette alle, men mange. Også trist i mine øyne. 

Så hvor gikk det hele feil? Jeg har ingen svar på dette, annet en at man ikke skal vise om følelser. Vi skal være kyniske. Hvorfor? Er det mer gunstig og i så fall hvorfor? 

Hva er meningen med det hele? Dette skuespillet. At man selger seg for noe man ikke er. De fleste angrer også. Føler seg skittene og brukt.

Er det samfunnet som styrer oss denne retningen? Eller er det egne valg? Tøffer du seg for deg selv eller andre.

Vi er flokk dyr og er ikke bygget for ensomhet. Problemet er at man ikke skal vise sårbarhet. Det er ikke akseptert lenger. I hvert fall ikke utad. Om du har et problem så gå til psykolog er mentaliteten i dagens samfunn. Hva gjør dette med oss? 

En annen årsak er feighet. Man tørr ikke å ta sjansen på å bli såret. Det går utover ego. Vårt samfunns ego er også meget lavt i utgangspunktet. Denne konklusjonen har jeg dratt pga at vi ser flere og flere motiveres av de eksterne faktorer. Så i et allerede dårligstilt sinn, ønsker man ikke å utsette seg for noe som kan gjør det til fritt kollaps. 

Det triste er at man føler seg ovenpå i en falskhet. Det er ikke dette du er bygget for, å cellene dine forteller deg det i etterkant, du er ukomfortabel. Det er en grunn til det. 

Man må nok strippe sin egen selvfølelse og ta en fot i bakken. Når vi vet hva meningen med livet er så er jo dette meget motstridene, eller hva?

 

Maria 

Om vi legger lokk på hele vår tilværelse så vil vi til slutt koke over.

Hei kjære dere.

I dag våknet jeg med kvalme og en bismak i munnen. En ekkel følelse av, om jeg gjør det rette? Jeg hadde lyst til å ta opp kampen mot Janteland. Bruke brekkjern og kanskje starte på nytt? Det er ingen som er tjent med å være nedtrykt? Eller tar jeg så feil? Kanskje dere liker tingenes tilstand? At dere ikke ønsker å endres? 

Jeg er fortsatt kvalm. Ikke fordi jeg er lei av å prøve, men fordi det er noen der ute som ønsker meg så til livs at de skyr ingen midler for å ødelegge meg. Når ting går utover familien min så er det ingenting som betyr noe lenger. Jeg har virkelig et ønske om å gjøre en forskjell. Avvæpne fasadekulturen og bryte ned skamloven.

Vi lever ikke i et fritt samfunn, det er ikke demokrati. Ytringsfrihet er noe som kun er forbundet med det ekstreme, om man har en egen mening. Vi kan ikke ferdes alene på kveldstid, det er ikke trygt. Jeg tør ikke la barna ta buss, trikk eller tog, i fare for at noe skal skje. Det var ikke slik før, men tiden endres og samfunnet har ikke akkurat utviklet seg til det bedre, selv med den nymoderne teknologi. Vi har blitt innadvente, usosiale og eksternt refererte. Ekstrovert betyr at vi bryr oss for mye om hva andre mener om oss. Vi er på kollisjonskurs med oss selv som mennesker. Er det noe der ute som bryr seg? Verden hadde kåret seg til den beste tid å bo i årstallet 2015, er dette virkelig sant? Har alle det så bra? Er det jeg som har et problem? Er det jeg som overtenker? Er det lykken å sitte med et tryne ned i en telefon eller et skjermbrett og gremmes over andre? Finne feil og mangler for å lappe på sin egen selvfølelse?

Man får det man sender ut, sier jeg selv. Så mulig jeg burde endre strategi. For jeg orker faktisk ikke å ta denne kampen alene. 

Jeg angrer litt på at jeg la ut 2 vonde og harde innlegg i går. Men jeg hadde bestemt meg for å være ærlig på godt og vondt. Jeg har så uendelig mange historier og dele. Hvor jeg vil med min deling av private anliggende er å fortelle at man ikke trenger å skjemmes. At man bare er et menneske i bunn og alle har sin historie. Om vi legger lokk på hele vår tilværelse så vil vi til slutt koke over. Vi har bare kapasitet til å romme en viss mengde elendighet.

Jeg etterlyse forøvrig deling av glede og lykke også. Det er mange som trenger den oppskriften, inklusiv meg selv. Jeg har aldri lært meg kjærlighet. Jeg forsøker, jeg prøver virkelig å legge fra meg mistro og misstillit og fokusere på lykken. Den indre stemmen betviler mine lyster, forteller meg at jeg ikke skal høre, at jeg ikke må tro på det gode.  At denne tilstanden vil bryte meg i stykker. Men om jeg ikke snur, hva skjer da? Jeg kan ikke være den beste av meg selv i en negativ tilstand!

I dag så vet jeg ikke. Jeg orker ikke og vil ikke. Men bare en taper gir opp og jeg er ingen taper. Selv om det føles slik akkurat nå. I natt har det vært 1000 mareritt, 1000 tanker. Vil jeg noen gang lykkes? Jeg vet ikke. I dag stoler jeg ikke på meg selv. Jeg vet jeg er svak i denne tilstand og det beste er å stenge verden ute. Ikke la noen påvirke meg.



Men så minner jeg meg selv på, hvor uendelig priviligert jeg er. Med verdens vakreste familie, nydelig barn som jeg elsker over alt på jord. En mann som behandler meg som en prinsesse og mine barn likeledes. Så skammer jeg med litt over meg selv. Bare et sekund. Så er det over. 

Maria 


 

Jævlig farlig å mene noe?

 

Hei kjære lesere.

Faen, noen ganger blir jeg bare så jævlig lei meg selv.

Jeg har en sånn intens trang til å mene noe. Alt skal liksom menes i hjel. La oss spørre, hva mener Maria? Masse, jævlig mye om alt. Jeg har prøvd disse lytte teknikkene. Man må lytte for å mene. Men jeg har så sykt munn og skrive syken. Klarer ikke tie. Sorry. Ja, sånn er det faktisk. Det går utover min fysiske tilstand om jeg skal sitte og høre på masse piss og gnål som folk aldri blir enige om. Hvorfor i helvete skal man ro så jævlig rundt grøten meg alt? Jeg synes det er bedre med 1 pil og rett i bullseye, så er vi ferdig med den saken. Jeg blir hissig av meg selv også, mine meninger er ikke alltid konstruktive, heller ei berikende. Men jeg er god til å skape diskusjon. Man må rote litt før man kan rydde igjen. Vips så blir det liv i leieren. Jeg vet at dere maurtue byggere ikke er så glad i slik som meg, når jeg pisser litt på deres integritet. 

Men denne pissmaueren mener godt, det skal dere ikke betvile, selv om jeg er litt taggete og irriterende. Jeg vil vel påstå at jeg setter tankene deres i sving? Følelser er det nok mye av der jeg triggere dere til en tilstand. Anonyme har vi vært for lenge i dette landet. Er lei jeg, nøytrale, skal ikke synes, farlig å mene noe. Det er jo ikke det, det er farlig å ikke mene, i så fall blir du jo bare en brems og en intern moral sviker. Når man står å ser på urett eller er med på å skjule sannheter hva skal man definere det som? Jeg velger heller å være en som står for mine ord en å være stum. Stum har vel aldri vært særlig positivt eller vekstfremkallende. 

Godt vi har anonyme muligheter her til lands. Anonyme valg og anonyme bekymringmeldinger, anonyme kommentarfelt, anonyme meninger . Har en følelse av at få hadde stemt eller skrevet noe om ting var offentlig. Det hadde vært kjempefarlig, eller hva?  

Hvorfor skal det være så farlig å mene noe og stå for det? 

Noen som kan forklare en som lider av motsatt problem?



Maria 

 

Skyggen av deg selv?

Hei kjære leser.

Jeg er ute etter deg.

Eller ikke deg som person, men jeg er ute etter å rokke litt med din tro. Dine fordommer og måte du lever ditt liv. Den måten du lar deg behandle og den måten du lar deg tie og undertrykke. Der du ikke er deg selv, men et glansbilde, eller en marionett dukke? 

Når du står der i speilet og ser inn, hva ser du? Er du den du ønsket at du skulle være? Den du drømte om? Når du ser rundt deg, hva ser du? Har du det du skulle ha, var det dette du drømte om? 

Hva med menneskene i ditt liv, er de gode mot deg. Vil de deg vel? Er de støttespillere i din hverdag? Hvordan er din hverdag? Er den preget av positivitet, takknemlighet og glede?

Hva med jobben? Er du som leire klemt inn i en boks. Blir du formet og trykket samme? Man ansetter folk pga deres kunnskap og erfaring, men sier de opp grunnet deres adferd. Hva er det egentlig du vil ha? Er du en slave eller er du verdifull? Går dine arbeidsoppgaver på bekostning av din menneskeverd, eller står du for dine verdier ? Sier du ifra når du er uenig?Eller blir du da sett på som et støymoment som blir plagsomt. Krever du det du skal ha ? Eller er du da utakknemlig drittsekk?

Livet er ikke lett for noen og jo vondere det gjør jo mer feil er det for nettopp deg. Hva sier dine verdier? Mulig du bare har gitt opp og tar til takke med? Eller kanskje fortjener du ikke bedre, er det det du sier til deg selv? Nå må du faen meg ta deg sammen sier djevelen , den som sitter bak høyre øre. Er du i balanse? sier den hvite engel bak venstre øre. Hører du på noen  av de egentlig? Eller har du gitt opp, stengt alt ute, dratt på deg dressen og masken og durer av sted? 

Hvor peker ditt kompass? Peker det opp eller ned? Frem eller tilbake? Er du på rett kurs? Den kursen du drømmer om? Jeg bare spør. Irriterer deg litt. Rister litt i deg, så du hopper ut av din autopilot, bare et lite øyeblikk, det er alt som skal til, før du bestemmer deg for å endre alt og gjøre det som er rett for deg.

Er du skyggen av deg selv?

Snu ansiktet ditt mot solen og skyggen vil falle bak deg. 


 

Maria 
 

 

 


 

 

 

 

 

 

Kjære kvinner.

Hei kjære kvinner.

Kvinner burde være flinkere til å skryte av hverandre. Jeg tar meg selv ofte i et snev av misunnelse for egenskaper jeg selv ønsker meg. Det er mulig å gjøre om misunnelse til fascinasjon. Det handler om å unne istedenfor å misunne. Jeg elsker selvsikre kvinner med bein i nesen, de som går sine egne veier og står støtt i seg selv. Mektige i meninger, samtidig som de er litt frekke og humoristiske. Et beger av selvironi. Gjerne litt harry attpåtil. De som tar i et tak eller to. Bretter opp armene og hjelper til. Dere er flotte. De som ikke gir opp i første sving, men står løpet ut. Flotte vakre kvinner. Dere er nydelige. Superdamer, som er flinke til å se, høre, gjøre og føle. Det handler om å ikke sammenligne seg med, men se unik-heten. "Dæven, teker jeg, den rompa der var fantastisk flott". Si det til hverandre. Det er så utrolig hyggelig å høre. Gir hverandre en booster i hverdagen. Smil til hverandre, det trigger endorfinene. Lykken. Hils på hverandre, det skaper øyeblikk, unn hverandre fremgang, det skaper vennskap.

Hvorfor så misunne? La oss heller unne. Positivitet er meget smittsomt og urovekkende behagelig.


 

La oss heie, la oss motiveres av hverandre. Se hverandres styrker og kopiere. Slik at vi kan tilegne oss flere. La ekte-heten regjere, ulikheten. Det fantastisk mangfold av gode kvaliteter. Vi må ha troen på hverandre. Teamwork er alltid den beste veien til å lykkes, På veien er vi sterkere sammen en mot hverandre. Husk hvor mye dere er verdt og ikke glem din egenverd. Det er bare en av deg, husk din unikhet, dine styrker, kvaliteter og egenskaper. Lær de bort. Slik skaper vi superdamer. 

Maria

 

Haterne i kommentarfeltet.

Hei kjære lesere,

Min fascinasjon er stor. Jeg lar meg imponere over hvor snever oppfattelsen er til enkelte. Jeg har noen flittige brukere av mine kommentarfelt her på bloggen. Her skal man yte sine meninger og komme med sine synspunkter. Helt topp. Men jeg må jo le litt av de som aldri gir seg med å spre sin negativitet. Jeg har 5 meget ivrige brukere som er innom mange ganger om dagen, med den ene anonyme kommentaren etter den andre.Til alle døgnets tider. Fra samme server. Med kun et mål. Å få meg til å føle meg liten. At uansett hva jeg skriver eller mener så er det feil. Det skal vris og det skal svi. Jeg unders? Går dere aldri lei? Muligens er dette en salgs hobby? Eller kanskje dere ikke har en jobb i det hele tatt? Om dere har en jobb, så synes jeg synd på deres arbeidsgiver, der dere sitter å koster bort halve arbeidsdagen på meg. Må være fryktelig slitsomt å være så pil råttene som dere er. Stakkars mennesker, som gidder å bruke hele livet sitt på å hate og misunne andre. 

Noe i meg sier at jeg ikke er den eneste, at dere er utro. Hater dere flere? Har jeg rett? Der dere sitter så jævlig sinna bak deres tastatur. Svetten som renner og blodårene som popper ut i panna. Synes jeg ser dere. Dere små mennesker. Verden skal hates og det er deres jobb. Om du synes jeg gjør så mye galt og mener for mye, her jeg tar min plass. Hva tenker dere da om dere selv? Hva bidrar dere med? I deres syke svarte sinn. Er dere kanskje intet annet en tapere? Sannheten er vond og det stopper ikke før dere innser den selv. Kanskje trenger dere til og med hjelp til å stoppe? Mulig det har pågått for lenge, det er blitt en tvang. Det finnes håp, psykologer heter det, ta opp telefonen å ring. Jeg kan anbefale dere en , lett, bare trykk på linken her  . Gjør det riktige så klarer dere kanskje å få det hakke bedre med dere selv?

Deres hat er ikke trengt. Det er ikke konstruktivt, bare en overflødig stilling som ikke trenger ansatte. Utskudd av samfunnet er dere, til overs, litt som skummet i en brus som treffer isbitene. Dere er bare til besvær, uten noen som helt funksjon. Dere vil bli sett og hørt og snylter på andres synlighet. Litt som blodigler, suger dere fast for å være med på ferden, suger av andres fremgang. 

Haterne i kommentarfeltet.

Det er ingen som trenger dere, beklager.

Dere er bare til overs.



 

 

Maria 

Selvmotsigende er det samme som å være sammensatt.

Hei kjære lesere.

Det er greit å leve i selvmotsigelse, så lenge man kan inrømme det for seg selv. Vær ærlig og tro. Ikke sette masken på å fornekte din egen sannhet. Et menneske er sammensatt og vår form for perfeksjon er uoppnårlig. Per Fugelli og jeg er enig om mye. Vi har den felles nevner at vi begge mener at man må gi litt mer faen på veien mot lykke.  Man må være en team player, men likevel en induvidualist. La oss fasinere av samtaler og mennesker. Vi er begge lei av skuespillet, av fasadesnakket, perfeksjonen og løgnen. Selvmotsigende er det samme som å være sammensatt, et komplekst og ærlig uperfekt menneske. Som likevel prøver å danse livets dans, som en egoist på veien til måloppnåelse. At jeg er en del av felleskapet, at jeg er med på skuespillet kan dere banne på. Klart jeg er det. Jeg har masse jeg kunne gjort anneledes. Jeg er nok en ulv blant får. Skremmer litt, slik at det skal få en reaksjon. Et utfall og en vekst. 

Sårbarheten er for høysensetiv. Vi må kunnes snakke om problemer og utfordringer. Vi kan ikke sitte og se på at skuespillet gjentar seg time etter time, dag etter dag, år etter år. Vi er ikke oss selv. Her vi danser gjennom scenen i aktene. Men pent og pyntelig er det. Vakkert og sårt.

Har vi blitt byttedyr? De som snur seg i frykt for å vise svakhet? De som er redde for å setter spor i snøen? 

Selvmotsigelse er jeg ikke redd for å innrømme. Se innover skal man gjøre før man peker ut. Jeg ser inn 20 ganger før jeg brøler, jeg tar meg selv i dobbelmoralske handlinger hver enest dag. Jeg burde gjort anneledes, streifer mine tanker. Men likevel må jeg ta valgene som er gunstige. Uten gunstighet, ingen fremdrift, uten fremdrift ingen vekt. Jeg er nok ikke av den typen som står på stedet hvil og stamper, som en gyngestol, i kontant bevegelse uten et skritt i noen rettning.  Jeg må kunne medele hva jeg ser av feil og mangler. Vi må slutte og syte og klage. Slutte å nave. Det har blitt for lett og være deprimert, det har blitt for lett og være råtten. Det er lett og skylde på andre. Men hva kan du selv gjøre. Hva kan du lære bort? 

Du blir syk av ditt eget skuespill. Det er derfor du er ulykkelig og deprimert. Fri utfoldelse av evner og samtale med gode mennesker, det er lykken. Det er suksess. Å eie sine egne tanker. Sine egen røst. Vi er alle en stor selvmotsigelse, hele vår art. Men det er greit. Dette er mangfold. Når tar skuespille slutt? Den dagen du innrømmer dine egene feil. Den dagen du står for hva du mener og sier det. Da er du fri. 



Maria 

 

 

Lett å la seg provosere, men vanskelig å ta tak i problematikken.

Hei kjære lesere.

Er det blitt en ny folkesykdom å føle seg krenket? Truffet, støtt og mobbet. For å si det sånn, jeg vet godt hva de overnevnte begrep omhandler. 

Om man bare skal være i en offerolle og aldri kunne ta tak i seg selv, blir dette litt trist i mine øyne. Alle og enhver har godt av en oppvekker innimellom. Dette fører nemlig med seg noe så posetivt som en handling. Man kan jo velge å bare fortsette i elendigheten og skylde på andre, om man ikke ønsker fremgang selvfølgelig. Offerrollen er et meget behagelig sted å befinne seg. Man slipper å ta ansvar og man får masse sympati. Ingen forventer noe av deg og du får skryt for å gjøre absolutt ingenting. 

Men hvem er du og hvem vil du være? Er du der du ønsker? Det er det greit å ta stilling til innimellom.

Om samfunnet blir mer og mer ytre fokusert, kommer arten til å dø ut av seg selv, det er helt sikkert. Et offentlig selvmord i depresjon. Innestengte  verdier og følelser, tilbakeholdelse av kvaliteter og vekst, toppet med et ekstremt prestasjonsfokus. 

Min hensinkt er ikke å krenke og mobbe. Det er å ta ved roten grunnproblematikk, åpne øynene deres og få dere til å tenke i andre baner, en de innlærte. Å være mennesklige. Gjøre feil er greit, mislykkes er greit, man kan forsøke igjen og igjen. Men ikke gi opp. Ikke havne i offerollen. Innrømme for seg selv, når nok er nok. Når feil føles feil. Slutte med denne politiske korrekte fasadekulturen. Det er ikke farlig å skille seg ut. På utsiden ser alt så pent og pyntelig ut, mens på insiden råttner man mere og mere. "Tenke sjæl og mene" Slutt med denne såpe tilpassningen, at man skal være så glatt taper du bare selv på. Det er ok å mene anneledes. 

Vi må bli flinkere til å innse at vi duger til noe. Hva duger du til? Duge er et ord vi har sluttet og bruke. Nå er det ha troen på som er erstattet dette flotte ordet. Hva duger du egentlig til? Der du bor på innsiden av deg selv. Reflekterer ditt indre ditt ytre? Ditt smil? Dine utrykk? Er du deg selv fullt og helt? Med livsglede og vitalitet. Passion til livet? Det hjelper en meget kort om noe å pynte på utsiden om du ikke er tilfreds. Uten stødig bunn og grunn er man bare ingenting. Vil du være ingenting? En statist i ditt eget liv? Eller vil du tilbaketa kontrollen, rollen og være en fører? 

Det er ikke fasden som spiller noen rolle i siste akt, det er skatten den besitter.



Maria 

 

 

Verden blir bare fetere og fetere. Å nå skal det bli en allmenn aksept og godkjennelse for å være feit også?

Hei kjære lesere.

Velkommen til en sunnere verden! Den nyeste utgaven av sports illustrated swimsuit 2016, har valgt å fronte en overvektig supermodell.

Er det slik at det skal bli trendy å forvare fedme? 

Verden blir bare fetere og fetere. Og nå skal det bli en allmenn aksept og godkjennelse for å være feit også. Gratulere med tilbakesteg. 

Man lever i en verden der vår største utfordring muligens er at vi er for utseendefokuserte. Vi lærer fra tidlig alder at det eksterne er viktigere en det interne. Vi får skryt og skryter av ytere faktorer. Som hår, hud, sminke, kropp og klær,bil, hus osv osv...

Jeg biter meg merke i at man roser barn på samme grunnlag.  "Så vakker du er i dag" "Så fine klær" "Så pen du er på håret" .

Jeg har ingen som helst tro at det vil snu kroppspress og sette feite idealer som rollemodeller, skal vi bli enda mer usunne? Nei, denne problematikken må tas ved roten. Vi må lære oss og rose barn fra tidlig alder med fokus på indre kvaliteter, indre verdier og dyktighet. Slik skaper man selvstendige selvsikker individer. 

Når vi vet at 50% av vår befolkning lider av overvekt, så er dette intet annet en et tilbakesteg. 

Jeg støtter ikke fete rollemodeller. Vi må snu tankesettet. 

Maria 

 

 

 

Gå å skam deg! Janteloven vs Marias Lov.

Hei kjære lesere.

Etter og ha sett Tønne og Tusvik show på Latter i går ,med tematikk skam, mener jeg bestemt at Nordmenn skammer seg for mye.
Min refleksjon objektivt sett, henger skam sammen med dårlig balanse i livet eller at man ikke lever opp eksterne forventninger.  Du skal skamme deg for å være flink eller for å være dårlig, for å være  pen eller for å være stygg. For å nå lengre en andre eller kortere en andre. Skammen henger sammen med sammenligningen mellom mennesker. Hvordan man måler seg mot andre? Og hva ligger i skammens bunn?

Janteloven 

  1. Du skal ikke tro at du er noe.
  2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
  3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
  4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
  5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
  6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
  7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
  8. Du skal ikke le av oss.
  9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
  10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Janteloven holder flokken i sjakk og den funket på en måte til en viss orden og ro utenfor fasaden. Men siden vi vet at hjerne styrer kroppen og følelsene så har dette interne negative konsekvenser, for generasjon prestasjon. Å skal være best i noe i forhold til andre er skammelig. Da utgir du deg for å være en trussel til normalen, effekten er tilbakehold og usynliggjøring. En indre uro og ubalanse. En dobbelmoralsk prestasjon i henhold til vår skammelov. 

Jeg burde skamme meg fordi jeg klager, eller i min verden opplyser, Jeg har troen på at åpenhet og kommunikasjon løser knutepunkter. Skammeloven er bygget på en samfunnsorden som skal ha til hensikt å skape balanse mellom individer og den kveler det liberale tankesett som støtter utfoldelse av enkelt individer. Man skal holde seg i en kuet og undertrykket posisjon som minner veldig om en offerrolle.. 

Misunnelse er en styggedom som er en bieffekt av skammeloven, man unner ikke andre en seg selv suksess.Hvordan løse opp i en slik verkebyll? Selvrespekt handler om å godta, akseptere og respektere seg selv, ikke om å leve opp til samfunnets krav. Så med troen på seg selv, aksepten av og respekten for at det du gjør er riktig avvæpner skammen. Så å ha troen på seg selv og stå støtt i seg selv og sine interne valg er en god plattform for vekst. Med ekstern innflytelse vil man bare sitte å kveles av sin egen prestasjon/uprestasjon og havne i en spiral av uoppnåelse. 

Skam er unødig. En god samfunnsorden burde gjenoppbygges på moral.

Marias lov: 

1.Det er greit å duge til noe og det er greit å ha tro på seg selv.

2.Det er greit å elske noen og at noen elsker deg.

3.Det er greit at du er noe og at alle ikke er like.

4. Det er greit at du er like mye verdt som alle andre.

5. Det er greit å tilegne seg kunnskap og være klok.

6. Det er greit å le av seg selv og le med andre.

7.Det er greit å bry seg om andre og at andre brys seg om deg. 

8. Det er greit at du kan lære noe av andre og at andre kan lære av deg. 

9. Det er greit å lykkes og det er greit å mislykkes.

10. Det er greit å tape og det er greit å vinne.

Dette er vekst.



Maria 

 

 

 

 

 

For å vokse og gro, må man møte motstand.

Hei kjærer lesere.

 

Ærlighet bak en fasade kan være for mye for mange. Vi er kanskje ikke så gode på å innrømme sannhet? Ta et dypdykk i oss selv.  Å bare være. Jeg har det ikke vondt. Det er ikke synd på meg. Jeg er bare ærlig. Ærlighet og rettferdighet driver meg fremover. Mine tanker rundt samfunnet er at det ikke er lov å vise følelser, svakheter eller styrker. Du skal være best i alt, prestere på alle nivå, men likevel ikke synes. Du skal ikke snakke for mye eller ta plass, da er du til bry. Du skal passe inn i den lille firkant du får tildelt. 

Hvem er i kontakt med seg selv lenger? Som tidligere nevn er jeg her for å utfordre samfunnet litt, få dere til å tenke og innrømme. Kanskje til og med skifte retting? Endre negative tanke mønstre og finne deres strategi mot lykke. Jeg ville dette med innlegge mitt, det er vondt å være rik, at du som menneske skulle stoppe opp å tenke, reflektere et sekund hvor privilegert du er. Lykken handler ikke om kapital som så alt for mange tror, det handler om å sette pris på det man har i nuet, og leve her og nå, takknemligheten til livet og de som er deg nær.  

Bekymringsløs er det ingen som er og det kan være utfordrede å være menneske på alle plan, uavhengig av ytre faktorer. For å vokse og utvikle seg må man møte motstand, kjempe seg igjennom og stå stødig. 

Det er farlig å være ærlig, men dog så vidunderlig. Den setter deg fri, fri fra dine indre moral bøddel. Mange er fanget i seg selv, kveles av sin egen livsløgn. 

Mange velger hate, velger forakten, fremfor veksten. Hvorfor vil du deg selv så vondt? Det er vondt å være misunnelig, det er vondt å være sjalu. Hvorfor ikke bare akseptere og være ærlig med deg selv? Si det høyt, skrik det ut, så forsvinner smerten. Når man innrømmer sannheten for seg selv vil du vokse og gro, spire og blomstre. Hvem du er utenpå vet alle, men hvem du er inni vet bare du. 

Uperfeksjon er en vakker ting og det er det som skiller oss fra hverandre. Gjør oss unike. Vi trenger ikke alle være like. 

Klarer du å ikke måle deg mot noen andre en deg selv?

Stor i ord liten på jord. Det er meg. 








Maria 

Det er vondt å være rik.

Hei kjære dere.

 

Overalt hvor jeg går å ferdes blir jeg dømt. Sett på som annerledes og uønsket. Jeg har hele livet mitt kjempet for ekte kjærlighet, men jeg er livredd. Livredd for at den kjærligheten jeg opplever er falsk. At det er en slags kjøpt og betalt kjærlighet. Hvorfor skal noen elske meg liksom? Jeg er ikke så spesiell, jeg er jo bare rik. Jeg har slitt i mange år og tatt med skolegang for å bli kjent med min indre stemme, mine indre verdier og min egenverd. Jeg har bygd meg et fort av selforsvarsmekanismer som holder falskheten ute, på avstand, slik at den ikke kan innhente meg, trollbinde meg og bedra meg. 

Jeg tiltrekker meg mennesker, jeg har hele tiden følt at det er bare på grunnlag av at jeg er rik. Hvorfor må jeg bevise meg 10 ganger mer en vanlige mennesker? Fortjener jeg ikke å lykkes fordi jeg er rik? Hvorfor kan dere ikke bare se meg som den personen jeg er. Jeg er bare Maria. Jeg har mange kvaliteter og jeg kjemper hver dag for at dere skal se de. Jeg går mot strømmen for å bevis at jeg fortjener denne plassen. Jeg har så mye å bidra med, jeg har så mye å gi. Hver snill og ikke døm meg. Gi meg en sjanse til å gjøre dere stolte.

Min barndom og mitt voksene liv har vært preget av mobbing, jeg har fått vite at jeg ikke fortjener noe, jeg har vært en trussel, en trussel for normalen, et sånt irriterande fremmedlegeme på denne jord. Jeg vet aldri hvem som er mine venner. Hvorfor de er sammen med meg og hva de vil ha. Jeg er dømt til å leve i usikkerhet, en ensom vei ferdes jeg helt alene i min egen mistro og skepsis. 

Jeg prøver å tilpasse meg, jeg prøver å finne min plass. Men penger er kun penger, og jeg er bare meg. Distansert fra midlene er jeg i bunn akkurat som deg og dere. En del av en helhet som ønsker en plass i systemet. Jeg ser ikke ned på dere og dømmer dere fordi dere er fattigere en meg, jeg vil hjelper dere. Det er det jeg lever for. Jeg ønsker lykke og vekst for andre mennesker. Jeg tar vare på de som er svakere en meg selv. Det er min rolle. Ikke døm meg for pengene, la meg få bevise at jeg fortjener denne plassen. Jeg er bare meg, Maria. 

 

Ikke døm meg. 


 

Jeg er bare meg. Maria 

Selv det sterkeste tall trenger 0 ene for å være verdt noe!

Hei kjære lesere. 

I mitt dype sinn ligger sannheten, sannheten om mitt liv, om meg som menneske. Den som velger å vandre alene, den som velger å stå alene i egen kraft.

Hvordan skapes du?

Vi skaper hverandre gjennom møter, vi er skapt gjennom flere millioner møter med andre. Vi kan ikke sammenlign oss med andre land, andre miljø. De er skap av andre en oss selv. Vi vil aldri forstå, så lenge vi ikke utsetter oss for møter med disse også. Jeg har en genfeil. Jeg tror jeg fungerer best alene, jeg tar feil, vi fungerer best sammen. Men likevel foretrekker jeg individualisten. Egoisten vil aldri lykkes alene. Selv det sterkeste tall trenger 0 ene for å være verdt noe. Jeg er et avvik. En raring. Jeg liker ikke likhet, jeg liker ikke flokk. Jeg liker forskjell. Utfordringer som fører til vekst, personlig vekst. Jeg tar ofte feil, veldig ofte. Det er fordi jeg er er impulsiv og sta. Men det er ingen som vokser så fort som en som tar feil. 

Når vi skal forstå ulikhet er det umulig. Det er umulig og forstå noe du ikke har kapasitet til å forstå. Du trenger møtene for å forstå. Man kan anta. Antagelser er det vi lever på når vi ikke vet, men likevel ønsker å vite. Man ser trådene, man ser generaliseringen, men ikke sannheten. Sannheten må utforskes gjennom møter. 

Hvem er du så til å dømme?

Man dømmer for sin egen oppfattelse. Man dømmer slik at det skal passe sine egen verden og sin egen historie, passe inn i ditt liv, under dine regler. Du vet ikke bedre. Jeg vet ikke bedre. Vi vet ikke historien. Gjennom møter skapes vi, utvikles vi og vokser vi. Hvem velger du å omgi deg med? Er det aksepten av deg? Tilhørighetsfølelsen? Modellen som passer deg selv som menneske?  Er du lykkelig på dette sted? Jeg hadde helt misoppfattet orde selvutvikling, jeg var for opptatt av den logiske betydningen til å fatte hva det handlet om. Jeg jobbet med egenvekts jeg, alene. Helt tåpelig, ingen vokser alene. Man kan ikke sette seg ned å vokse på egen hånd. Man trenger møter med andre for å vokse. 

Jeg snakker ofte i kryss settinger, drar paralleller mellom linjene. Jeg utforsker mennesker. Jeg dømmer og jeg antar, jeg er menneskelig. Man kan se sammenhenger, men man kan ikke dømme alle under lupen, man må studere de i mikroskopet for å gi det riktige svaret med 2 streker under. Noen ganger er det brysomt og andre ganger interessant. 

Enkelte fascinerer meg andre gjør meg invalid. Hva er sannheten? Passer det inn i ditt bilde?



Maria 

Den som har begge beina på jorda samtidig, står stille.

Hei kjære lesere.

 

Hvem lærer deg hvordan du skal leve og hvordan du skal føle, hva du skal si, hvem du skal være?

Hvordan ville det føles og være annerledes, unormal, en som stikker seg ut? En som tråkker utenfor stien. Løper gjennom engene med gjengrodd gress. Føler stråene mellom fingrene. Kvistene som pisker mot kroppen der du løper, utenfor stien. Er du redd for å snuble i røttene og steinene?

Hva skjer når du svømmer mot bølgene? Mot strømmen? Du jobber dobbelt så hardt. Er det verdt det? 

Hvordan ville det føltes å forlate flokken? Hvem er du alene? Bare deg, vet du det selv? Har du en stemme? Samfunnet lærer oss hvordan vi skal oppfatte verden. Skolene forteller deg hva vi skal lære, hva som er verdifull kunnskap. Men hva er kunnskap? Å agere i flokk? Det er en orden. Det er en rang. Det er et system. Du er ikke deg, du er tilhørlig, en del av noe, en brikke, på et brett i et spill. Sjakk matt. 

Noen vil alltid stå på bunn og andre på topp, mange i mellom, de usynlige, de ingen ser. Hvor er du? Vi lever for å formere, for å bli flere, i et system. Vi har ingen plan, bare en eksistens, drevet av instinkt. Er vi overlegene eller underlegne oss selv? 

Hva kan du si? Hva vil du si? Betyr det noe egentlig? Betyr du noe? Tør du sette deg selv i skuddlinjen, som en blinkskive for å si det du vil si. Den som svirrer rundt og rundt, men tusenvis av piler som kommer imot, blir du truffet? Du vet at de som holder munn er reddere en deg. De tier for å ikke synes. De vil ikke skape noe, verken reaksjoner eller problemer, selv om de har løsningen.

Hvorfor er det så viktig for deg å bli likt av andre og hva andre mener om deg? Hva sier din indre stemme? Er den med deg eller mot deg? Hva sier stemmene i hode ditt?  Er du god nok? Er du verdt nok? Er du sterk nok? 

"Giv akt soldat". Du er viktig. Men for hvem? 

Livet er en underlig reise. Reisen må være satt i system. Ditt system, mitt system. Vi er forskjellige, vi er uperfekte, vi er sårbare. Vi har våre nyanser, vi har våre kvaliteter, vi har våre krav. Hva vil du? Hva vil jeg? Forrvirring, svimmelhet, ørhet. Hvordan tråkke? Hvordan gå? Hvordan bevege seg? Fremover eller bakover, eller stille? Flyte er det beste sies det, bare nyte, bare drømme. Være med på reisen uten besvær. Naturen driver deg fremover enten du vil eller ei. Samarbeid er beste løsning. Den kampen med motstand vil du tape uansett. Ingen kan stoppe tiden. 

Men vi kan bestemme hvordan vi vil reise og hvem vi reiser med og hva vi vil oppnå. Reiser du til fots? Eller løper du? Oppover eller nedover? Hvor skal du? Det er det bare du som vet. 

 



Den som har begge beina på jorda samtidig, står stille. 

 

Maria 

Er du et offer og en taper?

Hei kjære lesere.

Jeg tenkte å dele mine tanker: "Hvorfor folk foretrekker å innta offer rollen?"

Hvorfor foretrekker noen å være svake?

Hvorfor foretrekker man å fraskrive seg ansvar og skylde på andre?

Er det fordi du egentlig er en taper?

Hvorfor liker du å snakke nedlatende om andre og mobbe andre?

Handler det om dårlig selvbilde?

Liker du at folk synes synd på deg?

Trenger du omsorg og synes du det er tryggere å bli behandlet slik som man behandler små barn?



En vinner ville aldri gjort slikt.

Et offer for meg er ikke bare brysomt for min intellektuelle forståelse, men jeg blir grådig provosert hvorfor noen mennesker aktivt bruker dette som en markedsførings strategi. Jeg ser at det funker hver eneste gang også, Så tenker jeg," Hva faen" Dere er gode på som mennesker å ikke legge skjul på at dere elsker andres nederlag? Det er det deilig og tilfredstillende å lese om. Da føler dere at dagen ble hakke bedre? Eller hva?

Trist at fokus skal være på det eksterne kontra det interne. Det er derfor dere er oftere, alle sammen som nyter og leser om det. Dere som liker å se andre misslykkes, dere er også et offer, så nå vet dere det. Dere er et offer fordi det får dere til å føle dere bedre i deres sinn at andre misslykkes. 

En vinner ønsker andres lykke og fremgang og har overhode ikke behov for bekreftelser og trøst. De reiser seg opp hver gang de faller og fortsetter sitt arbeid opp og frem. Mot er ikke fravær av frykt, men evnen til å gå videre selv om du er redd. Min beste egenskap vil jeg si er nettopp dette, jeg gir meg faen aldri. Det handler om mot og selvtillit, at jeg har troen på meg selv, og selvverd , hvordan jeg ser meg selv og jeg vet hva jeg er i stand til å oppnå.

Det er ikke hver gang jeg lykkes heller, men om jeg ikke lykkes velger jeg bare en annen vei og fortsetter. Om man velger samme vei gang på gang og aldri får det til, vil man automatisk tenke at man er en mislykker. Motet kommer ikke uten feiltrinn og tabber. Når noe ikke funker, gjør noe annet. Det er ikke noe galt med å ha troen på seg selv, selv om janteloven har herjet i alle år, den er på vei ut. Om vi fortsetter å være tapere hele gjengen og aldri skal vise hva vi er gode for hvordan skal vi da få vekst? Ikke særlig lykkelig blir man heller av å være en taper. Tenk hvor mye du selv kan bidra med som menneske og hva du er god på. Vi er alle eksperter på noe. Hold fokus der du er best, alltid. Det vil bygge deg opp til en maskin som muliggjør alt du ønsker og vil. Ingen kan stå i veien for ditt sanne jeg, bortsett fra deg selv. Ikke la noen legge deg i tøyler eller spenne deg fast. Ingen tre kan vokse godt i skyggen av andre trær. Du vet hva som skjer da ikke sant? Deler av deg visner. Selv om du overlever, eksisterer du bare. Du er en del av noe, men du vil aldri blomstre, bli stor og kraftig og skape dine dype røtter.

Taperen går gjennom livet, 
han trekker 
et tungt lass, 
på lasset er ingenting.

Ikke være en taper, ikke vær et offer.

Du er så mye mer.

Maria 

 

Jeg er en annerledes tenker.

Hei kjære lesere.

 

Jeg har alltid følt meg annerledes. Unormal, sånn litt rar men likevel ikke. Jeg har aldri ønsket å være lik noen. Aldri sett opp til noen. Selv om jeg har prøvd. Jeg har alltid sett 1000 muligheter og 1000 feil. Jeg hater feil. Ikke bare på meg selv, men på alt. Det irriterer meg. Den uperfeksjonen, grrrr, selv om det er fascinerende fordi det er annerledes og det liker jeg jo. 

Jeg blir aldri klok på meg selv. Jeg er manisk. Polar heter det. På kanten av stupet. Står der og vagger, fra side til side. Jeg er ikke redd. Egentlig er jeg naiv. Jeg vokser på kritikk. Det høres kanskje sykt ut men det er sannheten. Kritikk gjør meg sterkere. Jeg har aldri likt ros. Det gjør meg forlegen. Tror det kommer av internreferansen min. Det skaper også lærevansker. Selv om jeg er bevisst på det og prøver, klare jeg ikke bryte min egen barriere. Jeg er for solid på mange måter. Kraften i meg selv er enorm. Samtidig som jeg ikke lar meg styre av følelser. Min hjerne er logisk og kroppen henger ikke med. Jeg er styrt utelukkende av tanker. Jeg har aldri levd i nuet. Jeg er en fremtidstenker. Det skaper jo også utfordringer. Forebyggende kvalitetskontroll som jeg kaller meg selv. Et bedre ord for feil finner. Jeg er nok også en kverulant, fordi jeg er polar. Ulikhets mennesker er slik. De liker debatt. Derav navnet bråkmaker. Men jeg er jo en bråkmaker fordi jeg vil ha endring, det er langt fra det til en bølle. 

 

Mennesker interesserer meg. Jeg liker aktivitet og informasjon. Bevegelse er energi. Både i kropp og sinn. Steder og ting bryr jeg meg mindre om. Jeg er hyper sosial men likevel trenger jeg space. Jeg blir syk av negativt støy, negativt støy definerer jeg som auditiv forstyrrelse, det gjør at jeg mister fokus og bakkefeste. Mine tanker både styrker og forurenser meg. Jeg er en overtenker. 

Mitt kall er utelukkende å motivere til vekst. Jeg er en grunder og en realiserer. Jeg elsker det. Petter smart var sådan også. Men det hjelper lite om man ikke er en stayer. Jeg liker nemlig luft forandring. Noe som skaper utfordringer i lengden. Der jeg er best er der jeg kan skape endring og se vekst i kort perspektiv. Krampetak. Progresjonen må være hurtig. Jeg må se det vokse og gro. 

 

Mine verdier er sunne, heldigvis. Jeg kunne vært en helseskadelig leder, men omsorgen for andre redder meg. For jeg er nok så kald og beinete. Sånn til leder og være. Jeg må alltid gå foran. Trives dårlig på siden eller bak. Individualist snakk. Team er kanskje min svakeste side sammen med tilhørighet. Jeg er vel med den kombinasjonen den minst egnede patrioten og jantelov hunteren du finner. Prestasjon og innflytelse derimot er mine beste venner. Jeg jobber hver dag for et bedre meg. Selv om det kanskje ikke virker slik. Refleksjonen rundt livet er det som ganger meg mest. Ingen religion eier meg så svar er ikke alltid en selvfølge, så rent utviklingsmessing. 

 

Men likevel kan jeg fremstå ganske harmløs. Men la deg ikke lure av fasaden. Jeg har mye å tilby og det er kjernen som bestemmer.







Klem fra Maria

Vil du at forholde skal vare? Enkle ting som gjør den store forskjellen.

Hei kjære lesere.



For at et parforhold skal kunne fungere i lengden er det noen grunnleggende ting som er viktig å huske på:

Jeg har 2 relativt lange forhold bak meg et på 6 år og et på 12 år så jeg har gjort noen glipper og blemmer på veien og lært mye av mine feil og mangler. Derfor ønsker jeg å videreformidle etter klok av skade prinsippet følgende sannhet.:

1. Kommunikasjon

 ikke vær konfliktsky og ta tak i utfordringer og uenigheter før det går for langt. Skryt av hverandre, gi komplementer, det koster så lite og betyr så mye, Lytt til hverandre.

2. Trygghet

Spør om alt du lurer på, da slipper dere utrygghet. Ikke gjør noe som utsetter forholde for et ultimatum. Tenk konsekvens alltid.

3. Kjærlighet

Vedlikehold kjærligheten, kyss, klem og ha sex hver dag, husk at du skaper dine egne behov. Du blir avhengig, ikke la det gli ut.

4. Respekt

Gi hverandre plass og respekt til å dyrke interesser og ulikheter.

5. Rollefordeling

Gjør det dere er best på induviduelt i forholde, drit i likestilling, sett bort de oppgaver dere ikke orker og som lager negativ gnissing. Alle er ikke gode på alt, aksepter det.

6. Vedlikehold

ikke ta ting som en selvfølge, jobb for å holde deg attraktiv for partneren. Dette gir også økt selvfølelse og selvtillit.

 

Om du klarer dette vil du garantert komme langt. Alle trenger ikke gå i samme må lære selv fella.:)

 



Klem fra Maria.

 

 

 

Hvordan bli en best mulig blogger?

Hei kjære lesere.

Jeg vil finne ut av hvordan jeg kan bli en best mulig blogger. Hvordan jeg kan fenge dere, engasjere dere og skape interesse for selvutvikling. For det er det jeg jobber for. Alt du ser av meg og leser av meg er selvutvikling. Jeg prøver ikke lærer dere hvordan jeg gjør ting og ber dere heller ikke herme etter meg. Jeg vil at dere skal finne deres egne tanker, følelser og verdier. Deres handlingskraft , mot og resurser. Deres egenverd.

Hvordan skal jeg gå frem for å lykkes og hvordan blir jeg interessant?



Selv om jeg vet hva mine egne triggere, mønstre og vaner er, for hva jeg vil, ønsker og ser etter. Så trenger jeg også en vilje til å stille spørsmål og utforsket dem. Det er det jeg gjør nå til daglig for å prøve å forstå hvorfor nettop du er interessant. ?Jeg har snakket med mange av dere og dere er forskjellige, som individer og mennesker, dere har forskjellige tanker, meninger, verdier og  jeg kan gå så langt til å kalle dere totale ytterpunkter. Men dere har et fellestrekk: Dere er spesialister innen deres felt. Om man skriver om det ene eller andre er i grunn ikke så viktig så lenge du er spesialisten.Folk må ha respekt for deg, tro på deg, føle at du er ærlig og redelig. De må føle at de får noe ut av de de leser og de må kunne identifisere seg med det du skriver.

Det er enormt viktig som blogger er å ta ansvar for det du skriver. Det er mange som gjør som deg og du er ansvarlig for hva du sender ut. Dette tror jeg svært få tenker på. Jeg fikk meg en oppvekker selv for en uke siden, der jeg fikk enorm kritikk for en treningsform jeg hadde lagt ut. Det haglet med skade statistikk kommentarer og folk var helt i fistel på hvordan jeg kunne foreslå noe slikt. ?Jeg tar selvkritikk, fordi jeg tenkte at om man ikke vet hvordan man gjør noe så spør man en som har greie på det før man gjør det. Trodde egentlig folk hadde vett nok til det? Men det var ikke tilfelle her. 

Det er også viktig at kroppen og hodet henger sammen. Jeg mener ,blir det bare fakta prat mister du en del lesere vil jeg tro, mange vil savne ektheten og følelsen av det abstrakte og drømmende. Og er det motsatt at du bare skriver fra hjerte vil du miste de konkrete og fakta orienterte personene, det blir for flytende. Når jeg ser hva jeg selv skriver nå så tenker jeg også, vær deg selv. Du skal jo ikke blogge om noe som ikke er deg, men viktig at hele systemet ditt samarbeider for å fenge flest mulig innenfor egen kategori.

Det er også viktig hvordan du fremstår ,og dette er muligens det viktigste av alt. Norge etter min mening er et land med en veldig snever forståelse av individuell utfoldelse. Fint at du skiller deg ut men ikke for mye mentaliteten. Men man må skille seg ut for å bli interessant, bivirkningene kan være er hat, men holder du ut får du respekt i det lange løp.  Det som skjer på utsiden reflekterer nødvendigvis ikke innsiden, det er viktig å være klar i formidlingen din, men du kan godt lokke folk inn med fengende overskrifter eller utseende.

Synligheten av deg selv og din blogg er meget essensielt, man må bruke media kanalene for synliggjøring. Å være høyt oppe på blogglistene gjør det også mer sannsynlig at folk blir nyskjerrig på deg og går inn å leser. Noen er døgnfluer, mens andre er flinke til å holde på publikumet sitt fordi de er gjennomført interessante.

Jeg blir kjent med meg selv som person på en helt annen måte når jeg skriver en når jeg snakker, jeg får brukt alle sanser i sammenheng, mine tanker, mine følelser, min visuelle side og min auditive side . Jeg får sett og smakt på alle ord når jeg gjennom leser det jeg har skrevet. Noen ganger skjønner jeg ikke selv hva jeg mener. Andre ganger kan jeg bli rørt eller sint på meg selv. Jeg utvikler sider som jeg ikke visste jeg var god på, sider jeg kontinuerlig jobber med og som styrkes gjennom praktisering. 

Hjernen jobber igjen og igjen og man føler seg mer verdt, jeg får frigjort tanker og følelser som det har vært lagt lokk på, som har vært gjemt bak fasaden. Jeg har gjennom bloggingen begynt å praktisere troen på meg selv. Suksess bygger på suksess. Utfordrende sinnstilstander mister langsomt sin stemme i meg, og  gjør plass til mer glede, trygghet og frihet.



Det var mine tanker for i dag.

Kom gjerne med innvendinger eller råd, alle er hjertelig mottatt. Jeg kan ikke vokse på egenhånd, ingen kan det. Vi trenger hverandre til vekst. Akkurat slik du ser en helhet i en full blomstereng kontra et enkelt strå.

Klem fra Maria 

Hvordan håndtere Hatere?

Hei kjære lesere.



Jeg vil ytret mine meninger om mobbing . Det er mye styr og ståhei rundt netthets rette mot offentlige figurer. Dette er bare en liten pekepinn på hva som skjer i de 1000 hjem på daglig basis. Nesten alle kan identifisere seg med ordet mobbing og det fleste har oppleve det selv eller vært i situasjoner der mobbing har funnet sted. Men hva er mobbing egentlig? Direkte person angrep? Eller en som har en annen mening en deg selv? Hvor går grensen?. Man kan ikke skrike mobbing hver gang en person er uening med deg. Men man kan selvfølgelig spare seg for sjikanøse kallenavn. Jeg så den nye serien "Haterene". Off, vet det er stygg av meg å le, men når de som hatet skulle konfronteres så var det ikke alle som krøyp til korset og sa unnskyld. De mente faktisk det de hadde sakt til vedkommende og lot det stå til i samtalen face to face. Jeg får jo litt vondt av disse haterene også, meget tydelig at de ikke vet hva de gjør når de skrive ufortjente kallenavn som er helt usaklige for saken bloggerene fronter forøvrig .De føler bare at dere mening er så verdifull for samtalen at den må ytres. Stakkars,JAJA.

Jeg har et råd. Får ofte høre at jeg er hardhudet, følelsesløs eller kald. "MOBBING"," hehe, neida", det er bare min strategi for å ikke ta det inn. Jeg ser det nemlig slik, om jeg ikke tar det personlig så kan det ikke skade meg. Så det betyr om noen ønsker å slenge dritt eller komme med sin "mening" med bedritent innhold i eller mellom linjene, ikke ta det personlig. Det er deres virklighet, men ikke din. Så lenge det ikke er din virkelighet så kan de ikke skade deg. Det er ikke alltid jeg klarer dette selv, men stort sett. Man kan også slette komentarene til det du ikke liker, det har du full rett til og vipps så er det ute av syne og ute av sinn og mobberen har mistet sin kraft. Ikke ta deg selv høytidelig, du er ikke den eneste de mobber. De har flere en deg de hater på agendaen så ikke tro du er spesiell. De elsker å hate, det forer deres egen labre selvfølelse. Vi vet med oss selv at det er egentlig ikke oss det er synd på, det er de. 

Skal si med sikkerhet at innimellom går det en og annen sikring oppi hode mitt også og da blir det fullt strømbrudd. Man blir bare helt usaklig, kortslutning i alle ledd. Men det er fordi jeg velger å blande inn følelsene mine isteden for å se på det objektivt. De kan ikke skade deg om du ikke tar det personlig, husk det. Det er lett å avvepne mobbere. Jeg gjør det selv, heng de ut. Fikk høre at det var ikke lov." So what?", bedre at jeg henger de ut slik at det får en konsekvens for vedkommende en at det menneske fortsetter og trakassere andre. Enkle konklusjon, så får det få en konsekvens for meg eller ikke. "I dont care". De fortjener å bli stoppet, for sin egen og andres sikkerhet.

Så om du klarer å ikke ta det personlig, selv om du kan identifisere deg med en sannhet i utsagnet, som eksempelvis å bli kaldt feit når du heller hadde foretrukket å bli kaldt overvektig,eller ingen av delene. Folk er enkle de bruker det enkleste angreps middelet :utsende ditt. De har jo ikke annet å gå på en antagelser? generaliseringer om deg og hva de antar at du er. Noe som indikerer lav intelligens og manglende empati etter mitt skjønn. Husk også at det ligger en intensjon bakenfor utsagn. Det vil si at du trigger noe i denne personen som gjør at det får et utfall. Noen ganger er dette en enkel strategi på å fortelle seg selv som utsatt at det er egentlig ikke meg du har et problem med, det er alltid et mål denne personen har som er bakenforliggende. Det kan være alt fra og beskytte sin egen verdi av noe til å beskytte sin egen selvfølelse. 

Mennesker som hater er eksperter på å finne en undskyldning for hvorfor andre ikke er bra nok eller det andre sier ikke er bra nok. De bruker hersketeknikker som gjør dem sterkere og refererer ofte til "vi mener "og "ikke jeg mener", "alle ser på deg som" ikke "jeg ser på deg som". De prøver å forminske deg som menneske gjennom å mektigjøre seg selv at det finne mange av oss, når sannheten er en helt annen. 

Viktig å ikke skrike mobbing mobbing hver gang noen er uenige med deg, men om det er noen som virkelig trakkaserer, 

1. Ikke ta det personlig (ikke la de komme under huden din, blokker følelsen, vær objektiv)

2. Ikke ta deg selv høytidelig (det er flere en deg de hater)

3. Heng de ut (da får det konsekvenser for de)

4. Slett kommentaren ( slik at du ikke trenger å se de gjentatte ganger)

 

Prøv å se om det funker, funker det for meg så burde det funke for deg. Om ikke er jeg vel hardhudet, følelsesløs og kald som jeg blir kalt :)

Klem Maria 

 

 

Ikke hat meg!

Hei kjære lesere.

 

Få mennesker har styrke nok til å kunne prise en venns fremgang - uten misunnelse.

Hva ligger det egentlig i dette? Ligger det i menneskets natur og ikke ønske andre fremgang om man ikke er med på reisen selv? Jeg tror svaret på det er ja. Jeg skal være såpass ærlig nå, som jeg alltid er at jeg skal innrømme at jeg føler på dette selv fra tid til annen. En ond følelse av forakt. Jeg tenker ofte, hvorfor hater du meg? Jeg ønsker bare å hjelpe, hvorfor hater du meg egentlig?
Man ønsker suksess for sin neste, men ikke mer en seg selv om du forstår. 
Det er som å kjempe mot naturen og instinktet at man bare skal sitte der å være glad på andres vegne om man ikke er noe eller kommer seg noe vei selv som individ.
Mange tenker, få handler og det er her det grunnleggende problemet ligger. De som handler har muligheten til og lykkes og lykkes veldig ofte. De som bare tenker blir det ikke noe av som regel. Hardt og brutalt, men det er sannheten. Man hater fordi man skulle ønske man gjorde det eller fikk det til selv, men uten handling blir det bare med hatet. Trist, når det er så enkelt og bare gjøre noe med det. 

Jeg liker å provosere, jeg ser at den strategien fører til handling hos mange. Men bivirkningen er hat, istedenfor og kanskje ta tak i seg selv som menneske, følge råd og handle, hater man isteden fordi det er enklere en å ta tak i seg selv som person. Fornuften tar ferie og negative følelser og uvilje tar overhånd. 
Hva kan man gjøre? Svaret på det er enkelt, man kan begynne å handle mer. De fleste bruker enormt mye energi på å tenke. De tenker seg i hjel og føler ingen fremgang. Du kan bli kjent med dine egne triggere, altså de små stikk av situasjoner som utløser en følelse som igjen fører til en tanke og en handling. Du kan gå i deg selv og spørre hvorfor spørsmål? Så etterfulgt av hva må til for at spørsmål?
Du kan faktisk stoppe deg selv fra negative tanker, med å legge opp en god strategi. Først må du vite hva som trigger den uønskede tilstanden. Om det er en lyd, et bilde, en tekst, et ord, en følelse en lukt osv. Når du finner ut av hvorfor den oppstår kan du ta deg selv i det før det eskalerer.
Altså tenk deg at du fester en stram gummistrikk rundt håndleddet, hver gang den uønskede triggeren kommer drar du i stikken og slipper. Kroppen vil etterhvert begynne og assosiere triggeren med smerte og smerte vil den beskytte seg mot. Så slik kan du hindre deg selv i negativ tenkning.
Du vil bli mye mer positiv om du eliminerer dine svakheter. Kroppen din og sinnet ditt bærer ingen nytte av negative følelser. Hat og misunnelse er negative følelser, du gjør deg selv svak med å ha negative følelser. 
Husk at misunnelse er skjult beundring. Det du beundrer vil du få om du gjør noe med det.
Håper dere gir det en sjanse.





Ps: Om du hater meg nå for bilde over, dra i strikken.  
Klem fra Maria. 

Egoet meg. Fasade prat.

Hei Kjære leser.

Oppfattelsen av meg selv . Det er underlig i grunn at man er satt i et slags antrekk. Mine klær og mitt ytre skal gjenspeile meg som person. Eller du skal fylle en slag post her på denne jord. Vi har alle en agenda, vi har alle et mål og en strategi .Bak fasaden finnes det mye. Mye fint og mye sårt. Mye man ikke snakker om eller skal snakke om. En klok mann sa engang, den som tier samtykker. Det er ikke alt jeg ønske å samtykke i, slik er ikke min sannhet, dette reflekterer ikke meg. 

Tankene rundt hva som er greit og ikke er mange. Jeg er sårbar men dog ikke svak. Som individ er jeg er ledertype, av den sorten som ser andre, forstår andre og kan relatere meg til følelser, selvom jeg er mer en logikker selv. Eller var. Jeg er en annerledes tenker et forskjells menneske. Det gjør meg i grunn litt som en kriminell, en utbryter, en som liker å kverulere og skape debatt. Liket er for meg= fengsel. Jeg er ingen fange, jeg er en fri fugl. Ikke at jeg er en kunstnersjel, jeg ser skogen for mer en trær men liker allikevel fakta basert informasjon. Sikkert en god blandingsrase. Slik som løshundene på gatene i utlandet. Jeg har en annen pels, jeg er en annen rase. Stort sett liker jeg store forsamlinger, festligheter og Morro. Humor er viktig, latter og sprell. Men når mørket senker seg går jeg i dvale, for jeg vet at i morgen er en ny dag. Ansvar får man gjennom erfaring. Du vet vel at barna skal opp neste morgen, sier engelen på din venstre skulder. Men litt til sier styggen på ryggen. Hvem skal man stole på? Lysten eller plikten? Hvem er jeg egentlig? Det er vanskelig å bestemme seg for det. Men det viktigste er å holde en god fasade.

Så fin du er Maria, sier de, så pen du er, "jaja, tenker jeg, fin og fin og pen og pen". Er det så viking? 

"Hvordan kan jeg hjelpe deg frem?" tenker jeg, slik at du også kan finne deg selv, bli trygg i deg selv.? Slik at du også kan kunne hjelpe andre som sliter med det samme. Hva kan jeg gjøre for at du tror på meg? stoler på meg? Jeg vil ditt beste.

Pass på å holde fasaden sa påfuglen. "Se hvor vakker jeg er". "Det ytre gjenspeiler ikke din suksess" sa treet der det stod støtt med sine dype røtter. Hvem er du og hvem vil du være? Se deg i speilet, hva ser du? Er du den du sier du er?

Jeg skylder sikkert mange å holde kjeft, eller min samvittighet seir så. Hyssjjjjjjj, ikke si noe.



 

Klem fra meg 

Svekket selvfølelse?

Hei kjære lesere.


 Sliter du med selvfølelsen? Hva er virkeligheten?

Mennesker identifiserer seg med det de setter fokus på. Så betyr det at selvfølelsen din avhenger av fokus? Man kan selv velge hvor man retter fokus, eller kan man det? Jeg er redd for at de store masse media kanalene bestemmer hvor man SKAL ha fokus. "Eller jeg kan jo velge, tenker du sikkert?" Kanskje du kan ,om du vil være huleboer... For det er jo det man blir om man ikke er en del av vårt sosiale nettverk. WWW.hvemerjeg.no  Du er så mye mer en det du tror. Men du kan ikke velge det selv lenger,  fordi det eksterne bestemmer for deg. 

Hva er din selvfølelse? er det deg? Selvfølelsen din er en sammensettingen av historier, erfaringer og ekstern påvirkning. Når du tenker på det og føler på det, hva som er deg, hva som er rett og galt, hva slags svar får du? Er det du som setter dine egne begrensningen eller er det den eksterne som sier hva som er mulig for deg? Hva som er akseptabelt? Og hva som er lov?

Selvbilde inneholder loven om vårt liv og vår verden. Den er i konstant endring. I konstant vekst eller nedgang, akkurat som en index basert aksje på børsen. Hva er din verdi? Hvor mye er du verdt? Har du kontrollen over ditt selvbilde? Er du i førersetet?

Det er så lett å la seg påvirke, det er mennskelig og det er slik vi lærer. Men sørg for en ting, ikke utsett deg selv for negativt støy. Negativt støy vipper fokuset ditt av pinnen og gjør deg negativt ladet. Slik vi er bygget opp, vil jeg tro at negativ stimuli forurenser cellene dine og gjør deg syk. Ikke bare syk til sinns men også i kroppen. Jeg ser helt klart at media sin intensjon er å skap interesse av negativitet, hatefulle og fryktrelaterte overskrifter. Dette svekker deg mer en du tror. Ikke les det, ikke tro på det, fokuset ditt blir negativt. Du kan velge å omgi deg med positiv propaganda. Positive mennesker. Du kan velge og lese det som er positivt. Du kan velge og lese det som gi deg selv, vekst og økt selvfølelse, du bestemmer. Det er ditt liv.

Men nå som du vet at du har valget, valget mellom å være svekket og sårbar eller å være stø og sterk kan du kanskje gjøre noe med det? Kan du ikke?

 

Virkeligheten er det vi tar for å være sant. Det vi tar for å være sant er det vi tror. Det vi tror er basert på våre oppfatninger. Hva vi oppfatter avhenger av hva vi ser etter. Hva vi ser etter er avhengig av hva vi tenker. Hva vi tror avhenger av hva vi oppfatter. Hva vi oppfatter bestemmer hva vi tror. Hva vi tror bestemmer hva vi tar for å være sant. Det vi tar for å være sant er vår virkelighet.

Gary Zukav

 

Ikke glem det! Det du leser er ikke virkeligheten, du bestemmer din egen virkelighet.

Ikke sammenlign deg selv med andre, sammeligning er dumskap siden alle mennesker er unike. Du er fantastisk på din egen måte, er du ikke?

Klem fra Maria.

Du er vakker!

Hei kjære lesere.

 

Hva er definisjonen på vakker? Du er vakker. Er jeg det? Du er unik. Er jeg det? Du er spesiell. Er jeg det? Ja, det er du. 

 

 

Tenk deg selv at du ser deg selv i et rom, i rommet står det en glassvegg. Du sitter på den ene siden av glassveggen, mens de som står deg nærmest , de som elsker deg står på den andre siden av glassveggen. Om noe hadde spurt de som elsker deg høyest, dine nære og kjære om hva beste med deg var. Hva ville de svart? Hvordan ser de deg? Vakker, flink, unik,beste som har skjedd meg, jeg elsker deg, du er det viktigste i mitt liv, du er alt for meg, mitt liv, mitt univers. Hva er dine beste egenskaper? Rettferdig, snill, kjærlig,omsorgsfull,empatisk,flott,vakker,stødig,stabil,ærlig,trofast,leken,humoristisk.

Hva ville de som elsker deg sakt om nettopp deg?

Tenk deg selv at du sitter på stolen på den andre siden av glassveggen og ser på de som elsker deg, mens de snakker om hvor mye du betyr for de. Du er vakker.

Så tenk deg selv at du går ut av deg selv og går over til de som elsker deg og står sammen med de, mens du ser deg selv sitte i stolen på den andre siden av glassveggen. Hvordan ser du ut? hvordan ser du ut der du sitter? mens du står sammen med alle de som elsker deg? Hva er dine sterkeste egenskaper? Hva er dine viktigste verdier? Hvordan ser du ut? 

Du er vakker. Du er unik. Du er spesiell.

Det er bare en av deg.


Husk hva du er god på. Husk hva dine unike egenskaper er. Husk hva dine unike verdier er. Det er bare en av deg.

Klem fra Maria 

Fordelen med avhengighet!

Hei kjære lesere.




Nå unders dere sikkert over hva jeg mener med et slikt utsagn og det skal jeg forklare dere.

Avhengighet er et ord hjernen forbinder med noe  negativt. Avhengighet er kun negativt om det omhandler ting som du som person ikke er tjent med.

Avhengighet er sunt i den forstand at man kan gjøre ting til en del av seg selv. Alt du gjør til daglig kan man kalle rutiner om man vil, eller autopilot. Men er det egentlig det? Vi er avhengige av å gå på jobb for å tjene penger, vi er avhengige av å handle mat i butikken for å fore barna våre, vi er avhengige av å klemme våre nære og kjære for å føle glede.

Ok, da skjønner dere sikkert litt mer. Og være avhengig av noe kan gjøre en hvilken som helst hverdag enklere, Jeg foreksempel er avhengig av trening, jeg er avhengig av sunn mat, jeg er avhengig av å klemme barna mine kjæresten min og fortelle hvor mye jeg elsker de. Jeg er avhengig av å bruke hjernen min og resursene mine. Avhengigheten er en del av meg.Man har alle et behov for avhengighet, uten avhengighet finnes det ingen struktur. Da flyr man jo bare rundt som en hodeløs høne og ikke klare å stadfeste mål eller mening.

Du kan gjøre deg avhengig av positive ting. Studier viser at om man gjør ting gjentatte ganger i en tidsperiode på 21 dager vil kroppen føle avhengighet. Vi alle har ting vi gjerne skulle blitt bedre på, "om jeg bare kunne", tenker man ofte. Men det blir med tanken. "Ja, tanken er god den," men det skjer jo ikke noe?. Det blir som regel bare med tanker. Og tanker er det mange av. Den første trigger man har til endring er nettopp denne, "Ideen om" I realiteten må "Ideen om" realiseres, det må handles for at den skal få betydning for deg som menneske. Når ideen har blitt satt i livet, MÅ den vedlikeholdes. Den må pleies og elskes som et barn. Den må være viktig nok til at du gjør det hver eneste dag. Dagene går og ideen består, i noen tilfeller. Om du klarer å komme deg over knerka, altså dag 21 har du ganske gode odds på at det har blitt en avhengighet.



Jeg husker godt tilbake for 3 år siden, der jeg skulle lære meg å klemme, Haha, det høres sikkert korny ut? Men det er faktisk tilfelle. Jeg skulle lære meg å klemme. Jeg var ingen klemmer, synes det var ubehagelig og likte å ha komfortsonen min i fred. Særlig med nye mennesker. Jeg var redd for følelses mennesker, følelses mennesker er utrolig gode på klemming. Shit, det var ubehagelig, jeg skulle klemme alle jeg hadde muligheten til. I førsten var det stivt og kaldt, "de merket det sikkert tenkte jeg,at jeg ikke er en sånn klemmer."Men målet var satt, Jeg skulle fortsette, Jeg merket at jeg tullet mye, tøyset det bort liksom, prøvde og distrahere meg bort fra målet mitt, lage meg unnskyldinger for å ikke klemme. Jeg jeg var bevist på hvorfor jeg prøvde å lure meg unna. Det var ingen alternativ, jeg kulle bli bedre. Litt etter litt løsnet det. Ettersom dagene gikk ble det mer og mer en del av meg, det var ikke ubehagelig lenger, det var gått fra det ubehagelige til det behagelige. Komfortsonen min hadde vokst. Jeg tenkte, er det så lett? er det virkelig så lett og tilegne seg de egenskaper man ønsker seg. Svaret er ja, det er det faktisk, du må bare være sterk nok til å fullføre prosessen. 

 Begynn i det små, du har mange skritt å gå:) i riktig retning. Opp og frem, der vi alle hører hjemme.

 

21 dager folkens.

Lykke til fine mennesker.

Stor klem fra Maria.

 

Er du en leder?

Hei alle sammen.

Tenkte å generalisere lederskap i dag. Selv om jeg er motstander av generalisering er det nødvendig å kategorisere for å få et vist overblikk over hvor man passer inn i systemet. Finnes alltid unntak og selvfølgelig også avvikende selvinnsikt til tider:) Ikke hat meg nå:)

Hvor god leder er du? Burde du være en leder? Har du det som trengs? Vil du lede? Har du kunskap til å lede?

Det jeg skriver om i dag vil avdekke om du har det som trengs for å lede deg selv eller andre. Det er alltid viktig å huske på om du ikke er der du vil være i ledernivå er det alltid mulighet for vekt. Husk å kopiere de egenskapene en god leder bærer.

For mennesker i enhver stilling er det viktig å være der man trives, der egenskpene dine verdsettes og der du føler deg mest verdt. Om man sitter på feil sted i kabalen kan det fort føre til stress og eller stagnering.

Jeg grupperer for dere slik at dere har muligheten til å sette dere selv inn i en eller flere av alternativene under:

  • Ledende personlighetstype:

Mennesker med denne tanke preferansen vet hva de trenger å gjøre og de vet hva andre trenger og gjøre, de er gode på å plassere og delegere mennesker til riktig type oppgaver. Det er ikke ikke konfliktskye og tør og si ifra De har evne til selvrefleksjon samtidig som de har evne til og observere og analysere andre.De er intern refererte med ekstern sjekk og gode team playere om det trengs.De er høy på omsorg for seg selv, men også for andre.

  • Selv reflekterende personlighetstype:

Mennesker med denne tanke preferansen bryr seg lite om hva andre mennesker trenger å gjøre og det er heller ikke viktig for dem å bli ledere.De kan ha problemer med å observere andre eller analysere dem, men de har evnen til selv refleksjon. I enhver organisasjon vil disse passe best i en stilling hvor de kan være selvstendige. De er høye på egenomsorg.

  • Instruerende Personlighetstype

Personer med denne tanke preferansen finner man svært ofte i offentlig administrasjon og på mellomleder nivå. De gjør det lederen sier.De vet vanligvis hva de selv trenger å gjøre og hva andre trenger å gjøre, og er heller ikke redde for å fortelle dem det. De kan ha problemer med selv refleksjon, men har evnen til å observere og analysere andre.

  • Ikke ledende personlighetstype

Mennesker med denne tanke preferansen vet hva de må gjøre for å oppnå suksess. De vet også hva andre trenger å gjøre, men ønsker ikke å si ifra til dem. En typisk tanke er" Hvordan kan jeg tillate meg og fortelle deg hva du skal gjøre?" De har evnen til selvrefleksjon og observere og analysere andre. De viser vanligvis liten interesse for å bli ledere. 

  • Operativ personlighetstype 

Personer med dennne tanke preferansen bruker vanligvis ingen tid til å reflektere over seg selv eller andre. 

 

Om du har kunskap om deg selv klarer du kanskje å plassere deg inn i en av kategoriene over?

En god leder står støtt i seg selv og har troen på seg selv, men også evnen til å se og lytte til andre, de tar vare på seg selv og de rundt seg. De er autoritære og har tydelige visjoner og verdier. De er gode på egen vekst og hjelpe andre til vekst. De har innsikt i seg selv samtidig som de er gode i 2 og 3 person. De er fremtids orienterte , Med god innsikt i her og nå og fortids lærdom. De ser som regel det store bilde før detaljene faller på plass. De er visjonerer, realiserere og kritikere, slik at de er målrettet og mål bevisste. De tilrettelegger for suksess. De er ikke konfliktsky og gode gjennom tenkere og psykologisk smarte i forhandlinger.

Så da har dere en liten generalisert formulering på lederskap.



God søndag til alle,

Klem fra Maria 

For høye forventninger til deg selv? Endre fokus!

Hei alle sammen:)

Jeg synes det er vanvittig gøy med NLP og tankestrukturer, man vokser utrolig mye som menneske av å bli kjent med seg selv. Du får svare på hvorfor og hvordan du er, hva som er typsik deg og hvordan du reagerer og reflekterer.



Jeg har et enormt behov for intellektuell stimuli og setter utrolig pris på dype samtaler. Om jeg ikke får stimulert meg selv med samtaler, så er skriving en fantastisk terapiform, jeg trodde faktisk aldri jeg skulle si det, siden jeg er en rastløs sjel som ikke like å sitte stille. Men det funker som bare det.

Den største gaven av alt er at jeg kan dele den med dere, slik at også dere kan bli kjent med dere selv på alle nivå, og endre det dere vil endre og beholde det som er verdt og beholde og bli den beste utgaven av dere selv.

En av de viktige temaene i dagens samfunn er forventningspress, dette finnes i alle segment. Men vår største fiende er våre indre forventninger til oss selv. Det er klart at det kommer eksternt i første omgang , men det er vår egen indre stemme som setter listen. Eks om man legger en list på en høydehopper på 2 meter som aldri har klart å hoppe høyere en 1 meter, vil denne personen alltid rive, for den har ikke kapasitet til å hoppe høyere en 1 meter. Sett realistiske forventninger til deg selv.

Mange har alt forhøye interne krav, krav som ikke engang er realistisk i forhold til personen. Det er viktig å sette seg ned å tenke, hva er det som er viktig for meg? Om man kartlegger det som er det viktigste for deg og legger listen realistisk så vil du ha det mye bedre med deg selv og lage deg en indre ro.



Fokusere på få ting som er viktig for deg. Her kan jeg ikke anbefale noe fordi alle er så forskjellige og det som er riktig for meg er ikke nødvendigvis riktig for deg.

Begynne med å tenke over verdiene dine, hva er viktig for meg? så spør deg selv: hvem du er?, hvem vil  du være?,og hvorfor vil du være slik?da får du en del interessante svar. Sorter og legg fokuset ditt der det er viktig. 

Fokus er nøkkelen i mange tilfeller: om man eksempelvis er gravid vil man se alle gravide rundt seg, for fokuset ditt ligger der, når man er ferdig så ser man ikke alle de andre gravide lenger, fordi fokuset har flytte seg. Dette kan man bevisst bruke i alle aspekter av livet, du må bare være bevist på at der du legger fokuset ditt er et sunt og friskt positivt ,fokus og at det hjelper deg og vokse som menneske.

Beskytt deg selv mot negativt fokus. Om du kjenner det er ting som trigger deg til å tenke negativt, vik unna det. Er det en følelse? et bilde?et sted? en tekst? en tilstand? et menneske? Back away, hold deg unna. Du tjener ingen ting på å utsette seg selv for negativ tenkning. Man blir syk av negativ tenkning.

Så da har dere litt og reflektere rundt i dag også, har dere ikke? :) Husk å være ærlig med deg selv:)



 
     

 VÅG Å VÆRE 

Våg å være ærlig 
våg å være fri 
våg å føle det du gjør 
si det du vil si. 
Kanskje de som holder munn 
er reddere enn deg? 
Der hvor alt er gått i lås 
må noen åpne vei. 

Våg å være sårbar 
ingen er av stein. 
Våg å vise hvor du står, 
stå på egne bein. 
Sterk er den som ser seg om 
og velger veien selv. 
Kanskje de som gjør deg vondt 
er svakest likevel? 

Våg å være nykter 
Våg å leve nå. 
Syng, om det er det du vil - 
gråt litt om du må. 
Tiden er for kort til flukt, 
bruk den mens du kan. 
Noen trenger alt du er 
og at du er sann! 
~Hans Olav Mørk~

 

Ha en fantastisk og positiv dag. 

Stor klem fra Maria

 

 

 

 

Motiv!

Heisann alle sammen:)


Den grunnleggende årsak til enhver handling kan baseres på tre grunnmotiver:

  1. Innflytelse
  2. Tilhørighet
  3. Prestasjon

Motivene er alltid tett forbundet med en persons verdier.

Når man vet hvordan man kan motivere seg selv, tror man at andre også letter kan motiveres på samme måte. Dette gjelder kun bare for mennesker som har samme motiv struktur som en selv. Kunnskapen om disse tankebanene øker en persons kunnskap og evne til og motivere seg selv og ikke minst andre.



Hva motiveres du av?

 

Innflytelse:

En person som blir motivert av innflytelse ønsker og oppnå kontroll over sin omverden.Personen liker å kontrollere prosessen og utfallet av enhver situasjon.Personen kan bli motivert best når han forstår at han kan ha innflytelse i sin arbeidssituasjon.I situasjoner der vedkommende ønsker å selv motivere tenker han på hvordan handlinger som kan forstas for å oppnå mer innflytelse.

Tilhørighet:

For person med denne preferansen er kontakten med andre mennesker og deres sympati viktigst. Han vil gjerne settes pris på og anerkjennes. Hans motivasjon ligger i å vite hvor mye anerkjennelse han får fra sin overordnede og kollegaer ved og arbeide hardere og lengre. Han tenker over hvordan hans handlinger kan gi han mer tilhørighet, kontakt, sympati og velvilje.

Prestasjon:

For en person med denne preferansen vil motiveres til å jobbe hardere og lengre, gjennom det faktum at han kan vise sin egen evne til å prestere. Dermed kan han også forfølge flere mål sammtidig, og ta på seg flere oppgaver og prosjekter. Slik at han på nytt kan bevise sin prestasjonsevne. Han vil hele tiden oppnå noe, nå et mål eller løse et problem,for å øke sin egen motivasjon tenker han ofte over hvordan handlinger som kan føre til mer suksess eller gevinst.





Du er som regel aldri bare på et sted, men du kan nok kjenne deg mer igjen i 1 enn de andre 2 , Når du blir bevisst på dine motiv kan du enkelt bruket dette i en situasjon der du trenger å selv motivere deg selv.

Dette kan du bruke i en hver situasjon der du skal delta i et prosjekt. Man skal være der man er best, sørg for å bruke deg selv til både det du liker best og det som gir deg og andre rundt deg best resultater.

 

Funker alltid:)

Stor Klem fra Maria

Lykke og veien til en positiv tankegang.

Hei alle sammen.

 

Tenkte å snakke litt om lykke. Hva er lykke? og hvordan blir man lykkelig?

Tror mange unders og lurer over dette i grunn. Lykkefølelser er spontane og kortvarie. Noen har de ofte mens andre har det litt mindre. Jeg husker jeg kvemet veldig rundt dette for noen år tilbake og det var et av de tema som jeg trengte noen svar på her i livet.

Jeg gikk hele tiden og søkte etter denne lykkefølelsen. Følte meg trist og ulykkelig. Var forvirret og tenkte er det dette jeg skal lever med? en kontant streben etter lykke? Jeg hadde alt, mann, hus, barn hytte, penger alt man kan drømme om, men likevel var jeg ulykkelig?

Jeg trodde helt seriøst det var de rundt meg som gjore meg ulykkelig, jeg klarte ikke glede meg over noe. Jeg hadde det rett og slett for bra. Hadde ingen utfordringer, brukte ikke meg selv eller mitt potensiale. Jeg hadde mistet meg selv totalt og blitt et offer. Et offer faktisk. Forferdelig ord, fordi det er ikke meg egentlig.

Å ta tak i seg selv når man er langt nede er helt jævlig. For man setter seg selv i en posisjon der det er behagelig å være et offer, det er behagelig fordi da slapp jeg å skylde på meg selv, det var andres skyld og ikke min egen. Jeg fikk sympati og omsorg utenfra, ingen hadde forventninger til meg. Det var behagelig og helt jævlig på samme tid.

Men hva med ansvar? Jeg måtte ta noen grep som førte meg ut og frem, som en person som egentlig ikke må noen ting, fordi man alltid har en sikkert i bunn er veien enda verre. Jeg hadde jo penger og jeg hadde hjelp hjemme så for meg å ta mer ansvar måtte være lystbetont.

Jeg måtte gjøre noe drastisk som satte meg selv i en posisjon der jeg ikke hadde annet valg en å ta ansvar for meg selv og de rundt meg. Jeg gikk fra mannen jeg hadde vært sammen med i 12 år og hadde 3 barn sammen med, jeg sa opp au pairen og tok på meg alt av ansvaret selv, jeg satte meg selv i en posisjon der jeg ikke kunne skulke unna livet. 

Det var da alt snudde, gjennom å tvinge meg selv inn i rollen fikk jeg mestringsfølelse, livsglede og egenverdi igjen. 



Det er gjennom å føle at man er til nytte og har verdi for seg selv og de rundt deg som skaper lykkefølelse for meg. Den eneste som kan skape egen lykke er deg selv. Jeg husker at jeg desperat prøvde å søke lykken utenfra i form av ting, uten hell, jeg var forvirret og sint og fikk utrolig dårlig selvfølelse. Treningen og mestringsfølelsen og familien rundt meg gjorde at alt snudde. Treningen frigjør endorfiner som gjør meg lykkelig, og barna som er så glade og fornøyde er perfekte forbilder for hvordan du kan skape din egen lykke. Bare av å se de smile å leke gjør meg lykkelig, jeg var tilstede her og nå.

Jeg er helt normal og jeg vet at mange sliter med dette, synes det er viktig og snakke om det, sammen kan man utveksle erfaringer og legge strategier, hjelpe hverandre opp og frem til en bedre hverdag og et mer fullverdig liv.



Takk for at dere leser bloggen min,

Klem fra Maria 

 

Meg, deg eller de?

Heisann:)



Tenkte og snakke litt om oppfattelses posisjoner i dag:)

Om du blir bevist på dette er det noe du kan bruke hver eneste dag for å bli en bedre partner, kollega, mamma, pappa, søster, bror og venn osv osv....

Oppfattelses posisjoner handler grunnleggende om hvordan du ser og kommuniserer med verden rundt deg , om hvordan du ser på deg selv og hvordan du blir oppfattet av mottaker.

Dette er det kraftigste verktøyet vi har og utrolig viktig og bli bevist på.



Vi har flere,men 3 grunnleggende posisjoner:

1ste posisjon- Alltid meg, ut fra egne øyne, mine sanser, mine ord. Eget (emosjonell) Personene med dette perspektivet er sterkt forbundet med det som er viktig for dem. De ser på verden utifra sitt eget perspektiv, deres verdier, deres følelser og overbevisninger. Dette perspektivet er viktig for gjennomslagskraft. De har liten forståelse for andres meninger og følelser, siden de kun er i seg selv.

2dre posisjon- Ut fra annen persons sko, ser hører og opplever fra dette stedet. svært nyttig som foreldre,kollega, i alle relasjoner.Partner(empatisk) personer med dette perspektivet kan sette seg inn i en annens situasjon, de forstår andre mennesker godt. Om man bare sitter med dette perspektivet er faren for "burn out" stor. Denne preferansen er viktig for service sektoren og kunderelasjoner. De tenker lite på seg selv siden de er i en annen person en seg selv.

3dje- posisjon- ut fra fugleperspektiv, sett utenfra, nøytral observatør. Ser seg selv og andre utenfra. Observatør (rasjonell) Personer med dette perspektivet kan lett passere seg selv inn i en observatør rolle, de er emosjonell dissosiert og holder et kaldt overblikk. Denne preferansen er viktig i analytisk orienterte stillinger. Utenfor seg selv og andre ikke følelselser, gode til å se årsakene til problemstillinger.

Dette forteller svært mye om deg som person, om stress mestring, relasjons orientering og konflikthåndtering. Noen personer er bare i i en posisjon, noen i to, og noen har mulighet og innsikt til å veksle mellom alle 3 posisjonene.

Klarer du og plassere deg selv inn i 1 eller flere av posisjonene? Om du er i alle 3 er det fantastisk, om du bare er i 1 eller 2 kan du bli flinkere nå som du er bevisst på det og jobbe med det du mangler.

Dette er utrolig viktig i hverdagen både i jobb og privatlivet:)


Kos dere i dag så kommer det litt kosthold og trening etterhvert.

Klem fra Maria

 

Selvmanipulering =)

Hei :)



Hvert sekund, minutt, hver time og dag tar vi 1000 vis av avgjørelser. Hjernen vår er slik sammenskrudd at vi assosierer det ene med det andre om vi ser det i lik setting nok ganger, vi generaliserer for hjernen ikke klarer å bearbeide alle de millioner av sanseinntrykk den er utsatt for daglig.

La meg si det på en annen måte, alle blondiner er ikke dumme:) Heller ei om de har silikon eller vippeextensions.  Dette er et eksempel på generalisering. Man antar at de er dumme fordi de er blonde.  (Refererer til bilde over, haha)

Fremmedfrykt og innvandring er et annet eksempel. Man er daglig utsatt for krig og elendighet i andre land, om man ser dette nok ganger via media blir det en sannhet. Ergo hjernen assosierer dette med frykt.

Er hjernen utsatt for en slags stimuli i sammen setting flere ganger over tid blir det en sannhet.

Du ser det på hunden også, mange velger og bruke strømhalsbånd slik at de skal slutte og bjeffe, et bjeff betyr et støt, ergo ikke bjeff, bjeff= støt. sånn er det også med vår egen hjerne.

 



Dette er et annet kraftig verktøy man kan bruke på seg selv. Jeg testet ut dette med selv motivasjon og musikk. 

Min suksess strategi fra fet til fit begynte slik:

Jeg så hel konkret for meg hvordan jeg ønsket og se ut når jeg var i målet mitt, høres sikkert teit ut for mange for forbilde var Adriana Lima, alle vet sikkert hvem det er ;) ok, anyway.

Jeg så på bilde av Adriana Lima, Mens jeg spilte noen få motivasjons sanger , mange ganger daglig over en periode.= En positiv følelse.

Etterhvert begynte jeg å kun spille motivasjons sangene mens jeg trente over en periode = en positiv følelse

Så tok til slutt trengte jeg ikke motivasjons sangene lenger når jeg trente for de å trene = en positiv følelse.

Adriana Lima = Trening = positiv følelse. Du kan kalle dette selvmaipulering og det er det også.

For hjernen hadde det blitt en sannhet at når jeg trente ble jeg som Adriana Lima.



For å forklare dere hvor sterk denne strategien er så målte jeg helt konkret min egen puls ved hjelp av pulsklokke, i stillesittende tilstand var min puls på ca 70 når jeg skrudde på motivasjonssangen min i stillesittende tilstand gikk pulsen fra 70 til 150 slag i min bare å høre sangen. Uten bevegelse. Så nå vet dere hvordan dere kan gjøre det også? 

Det beste man kan gjøre er og gjøre ting til en del av seg selv, slik blir de ikke et slit , men en livsstil :) = Positiv følelse, er det ikke?

Stor klem fra Maria 

 

 

Hvordan lykkes?

Hei alle sammen.




Jeg tenkte jeg skulle starte dagen deres med å snakke litt om måloppnåelse og betingelser som fører til at du lykkes på veien.

Vi ser de menneskene som bestandig lykkes og

de som bestandig feiler, her er bruksanvisningen og forskjellen på disse to gruppene av mennesker:

kategori 1:Mennesker som når sine mål:

  • Ser seg selv i målet i et tydelig dissosiert bilde.
  • Setter tidspunkt på når de skal nå målet.
  • Lager delmål, som fører dem mot målet.
  • Er kongruente,de mener selv de kan overkomme begrensninger eller hindringer som kommer i dens vei.
  • Våger og våge.
  • Handler!

Kategori 2:Mennesker som ikke når sine mål:

  • Har ingen tydelige forstillinger om målet.
  • Det er noe jeg når engang, kanskje?
  • Beveger seg litt hit og dit i forskjellige rettinger.
  • Lar seg stanse av forhindringer.
  • Holder seg innenfor komfortsonen.
  • Drømmer!

Av dette kan du lage en enkel modell for hvordan du kan nå dine mål, med fokus på å være i den 1 kategorien.

Ved å sammenligne de som drømmer og de som handler, vil du finne ut av hvilke faktorer som er avgjørende. Det kan hende at begge kategoriene er dyktige på å sette seg mål, men oppnår ulikt resultat. Så det er ikke bare en viktig faktor som utgjør forskjellen:)



Håper det var oppklarende på en tirsdagsmorgen.

Ha en flott dag:)

Klem fra Maria 

Som tiden går, men får vi noen gang gjort det vi skal?

Hei, god morgen kjære lesere.

Da var det ny uke nye muligheter igjen. Aldri for sent å starte og aldri forsent og endres:)

 



Tenkte å snakke litt om tid og tidsperspektiv;) Denne tankestrukturen  ganske morsom siden den har roten til mye irritasjon og frustrasjon i hverdagen:

Er du en throught-timer eller en intimer?

Nå kommer det garantert til å gå opp en del lys.

Det er nemlig slik at vi har 2 forskjellige perspektiver på tid, Tid er ikke tid fordi klokken sier det, vi lever induviduelt i vår egen tid.  Lever man i fortiden, i nuet eller i fremtiden?

Noen mennesker oppfatter tiden som de konstant er i den,(intimer) mens andre forstiller seg at tiden er plasset foran dem(throught-timer)

  • En in timer person er en person som er tilstede i nuet og har behov for og treffe beslutninger fra øyeblikk til øyeblikk og holder alle mulighetene åpene. Disse har lett for å glemme tiden og om man avtaler med de så kommer de skjelden presis, 30 min forsent og mener selv de er innenfor avtalen. Disse personene er tilstede her og nå og lever livet.Disse personene har problemer med å sette seg langsiktige mål. For fremtid er nødvendigvis ikke det de leve etter.
  • En Throught -timer person er god til å planlegge, lage lister og bruker ofte kalenderen for avtaler. De vet alltid hva klokken er og har de en avtale kommer de alltid presis eller før tiden.Disse personene har problemer med å sette seg kortsiktige mål. De tenker fremover og lever ikke her og nå.

 

Så hva er typisk deg? er du en in-timer eller throught-timer? 

Viktig å vite i forhold til tilrettelegging og planlegging av målsetninger for deg selv. Litt kunnskap gir store resultat om man putter den i riktig perspektiv. 



Ha en flott dag:)

Klem fra Maria 

 

 

Er ikke så mye som skal til for å endre seg, alt sitter i hode.

Hei og god søndags morgen:)

 



I morgen skal jeg begynne på et nytt og bedre liv ,tror jeg? Haha, har du hørt deg selv si det mange ganger?

Endring av sinn eller nye strukturer handler i grunn bare å gå litt utenfor komfortsonen.

Noen er veldig gode på endring andre litt avventende og noen orker ikke endring i det hele tatt, det er slik vi er skrudd sammen vi er forskjellige. Men det viktigste er at man trives med seg selv. 

Om man har et problem eller et ønsker om å endres er det viktig at man gjør noe med det, det øker både gleden og livskvaliteten og mestre ting i hverdagen.

Det viktigste å huske i en endringsprosess er, at alt sitter i hode, dette er din private komfortsone, og når du tråkker utenfor så er det ubehagelig.



 

Man kan se på komfortsonen som man ser på en GPS, jo mer du mestrer og jo mer du har på repertoaret, jo større blir omkretsen man ser av karet.Små steg er også store steg. Så er du en person som misliker endring men likevel ønsker endring er det viktig med små skritt, det øker hele tiden bilde i kartet og stykkevis blir kartet større og større. 

Jeg forslår alltid at man setter seg delmål, om man føler målet ligger langt unna. Har man et ønske om endring med et godt tidsperspektiv og en dato på endringen som er realistisk i forhold til målsettningen vil man garantert alltid lykkes så lenge selve måle er realistisk selvfølgelig.

Nesten ingen ting er umulig, det sitter i hode og det handler i enkle trekk om hvor villig du er til å tråkke utenfor din egen komfortsone.

Personlig vekst skjer i motgang og suksess får man av mestring. Om du forbereder sinnet ditt på at det kommer til å være ubehagelig ,så er det enklere gjennomførbart og ved psykisk eller fysisk ubehag, er det bar sinne ditt sin måte og fortelle deg på tråkker utenfor din egen komfortsone. 

Litt sånn til ettertanke;)

Det blir som regel alltid enklere for hvert steg du tar ,1 steg frem og 1000 tilbake er fortsatt fremskritt:) Begynn i dag, det er ingen grunn til å utsette hva som skal til for at du blir en enda bedre utgave av deg selv, er det vel?



Kos dere i dag så kommer trenings innlegget mitt senere i dag.

Stor klem Maria 

 

 

 

Suksesstrategi!

God morgen kjære lesere.



Suksesstrategi og måloppnåelse.

På veien mot et hvilket som helst mål må man ha en strategi, denne strategien er enten bevisst eller underbevisst.

Noen er slik at de går igang umiddelbart, andre venter litt og planlegger og noen bare tenker de burde gjort det men det bli bare i drømmene.

Vi legger disse menneskene i 3 forskjellige grupperinger.

  • Visjonerer: Disse menneskene er drømmere, de er kreative og har 1000 ideer. De er skapere og kommer ofte med indre bilder og forestillinger. 
  • Realiserere: Disse menneskene liker å utføre og gjennomføre, De tar ideene fra visjonerene og setter de ut i live.
  • Kvalitetskontrolørene:Disse menneskene er forutseende på eventuelle feil og mangler som vil kunne oppstå underveis, de er analysernede og skeptiske og like å finne feil og rette for et bedre resultat.

Kjenner du deg igjen? Hvor er du god og hvor er du dårlig?

Noen er  alle 3 andre 2 og noen bare 1. Alle tre egenskapene er utrolig viktig å ha for å komme fra drømmen og hele veien inn i målet ditt. Eier du ikke alle 3 egenskapene selv er det viktig at du omgir deg med hjelpere som kan fylle ut dine manglende punkter eller du kan kopiere andre som er gode på det du mangler selv.

Når man skal nå et mål, må man først få ideen så må man vite hvordan man skal realisere ideen og sørge for å ta de rette stegene underveis. Dette er den enkle prosessen i en hvilken som helst strategi.

Så nå som du er bevist på hvor dine styrker og svakheter er har du mulighet til å la deg endre slik at du kan sørge for din egen suksess i neste målsetting, kan du ikke?

Kos dere med frokost og ha en strålende aktiv lørdag, jeg skal på crossfit og gleder meg til å kose meg resten av dagen med familien god mat og venner.



Klem fra Maria.

 

Hva er din Primær Interesse?



Hei igjen.

Er det ikke gøy og bli kjent med seg selv? Eller kankje litt skremmende? Man får masse verdifullt ut av å ha god selvinnsikt, man vokser som menneske og de rundt deg kommer garantert til å merke forskjell. Du blir bedre til å ta avgjørelser og tenke rasjonelt. Og hvem vet? kanskje en bedre venn, kjæreste, mor,far ,kollega osv.

Alt jeg skriver om handler i korte trekk om å tilrettelegge for seg selv og den verden man ønsker å leve i, bli en bedre utgave av deg,



Tenkte å bry hodene deres litt med Primær interesser: I likhet med hvordan vi inntar verden enkeltvis har vi personlige preferanser om hvor vi retter oppmerksomheten vår først: vi deler de inn i ulike grupper og man er Skjelden eller aldri helt i en (100%) men vi er mer interessert i noe en andre ting. Denne viten er viktig i kommunikasjon, smal talk eller tem work.

  • Mennesker : om man er opptatt av mennesker liker å se og møte nye mennesker, de er gode til og huske ansikt og navn og er person orienterte.
  • Steder : om man er opptatt av steder, liker man å reise mye og utforske nye steder og man finner seg fort tilrette. disse menneskene er strukturerte og har god orienteringsevne.
  • Aktivitet : om man er opptatt av aktivitet er man i hovedsak opptatt av hva som gjøres eller blir utført? de er gjerne aktive med sport og i jobbsituasjoner. De er interessert i hva og hvordan og hva de skal gjøre.
  • Informasjon : Om du er her er du mest interessert i hva du kan lære av andre mennesker eller situasjonen. De er interessert i kulturen, historien bak, relevante tall og fakta.
  • Ting : om du er mest opptatt av hvordan det ser ut rundt deg og hvordan arbeidet skal se ut ligger du mest sannsynligvis i denne kategorien. De liker å arbeide med ting de virkelig er interessert i , og legger først merke til konkrete gjenstander.





Synes det er aktuelle å vite om seg selv hva man trekkes mot først, i en hver situasjon kan man enkelt tilrettelegge for seg selv, om det er jobb eller privat! Dont waste your time do what you like the most:)

Klem fra meg.

 

Til eller Fra?

Hei og god Onsdagsmiley hadde lyst til å snakke litt om motivasjons retninger i dag og legge ut dagens økt som alle burde klare om de gidder;) 

Til motivasjoner og Fra motivasjoner! Vi er alle forskjellige og bruker ulike virkemiddeler for å motivere oss selv; det mest virkefulle med dette er å bruke det strategisk for å motivere seg selv til å få til ting man vil men synes kan være litt slitsomt eller veldig slitsomt ! Alltid viktig å sette realistiske mål, har man for høye krav til deg selv vil man alltid feile og eller aldri bli fornøyd. Jeg brukte dette hver dag selv for å komme igang med treningen, som nå går på autopilot i mitt system og er en sann glede i hverdagen og ikke et ork som det er i førsten for de fleste.

En typisk til motivert person , motiveres av ting han vil til, som eksempel ; hvorfor trener du? Jo, jeg trener for å bli sterkere mentalt,få en bedre fysikk,få overskudd og energi ! De motiveres av å bli en bedre utgave av seg selv, de vil frem til noe mer positivt og dras fremover mot målet! 

En typisk fra motivert person, motiveres av ting han vil bort ifra, eksempel; hvorfor trener du? Jeg trener fordi jeg ikke vil være tykk og dvask og uatraktiv. De vil bort ifra noe. Typisk lærdom for en hjerne som har vært utsatt for ting i fortiden og ikke vil tilbake til det. 

Sterke virkemidler for begge motivasjonstrategier er bilder med tekst, jeg legger eksempler med, dette minner din hjerne individuellt på hvorfor du skal nettopp dette akkurat nå. kjenner du deg igjen? 


Dagens økt; kun kroppsvekt ;) 70 airsquads 60 situps 50 rygghev 40 burpees 30 pushups. Kos dere👏👏👏👏👏👏 Klem fra meg😘

Tilbakemelding eller ikke?

Hei og god kveld.

Litt sent ute i dag, men det er vel lov siden det er mandag?:)

Kroppen er fortsatt litt i dvale etter lørdagens festligheter. Det er liksom aldri verdt det føles det som, men lærer man egentlig noen gang?



Jeg begynte dagen i dag men en Hero økt, lærer heller aldri at jeg burde unngå mandags øktene:) De er egentlig alt for harde,haha. Jeg klarer alltid å gjennomføre da, sånn nogenlunde i alle fall.

I dag kjørte jeg:

As Many Rounds As Possible in 20 min ;

3 STRICTE CHEST TO BAR
3 STRICTE RING DIPS
4 HAND STAND PUSH UPS
8 KETTLEBELL SWINGS 24 KG

11 runder pluss 1 chest to bar fikk jeg til ila 20 min. 

Svett gris ble det i alle fall. 



Ville snakke litt om Referanse i dag, om dere synes det blir for mye og fordøye så si ifra.

Man måler seg selv enten ut i fra indre referanse eller ekstern referanse.

Du kan lett finne ut om du er intern eller ekstern med å stille deg selv følgende spørsmål:

Hvordan vet jeg når jeg har gjort en god jobb?

Om man er internt referert vet man selv når man har gjort en god jobb.

Når man er eksternt referert er man avhengig av en tilbakemelding for å vite at man har gjort en god jobb.

Det aller mest heldige for en person er å være internt referert med ekstern sjekk, hvilket betyr at jeg vet selv at jeg har gjort en god jobb, men det er hyggelig at du også sier det.

I en hver kommunikasjon eller en oppgave situasjon måler vi oss selv etter dette.

Man kan lett bli misoppfattet som internt referert og muligens også sett på som en ego, men likevel er denne referansen viktig å ha i forhold til å stå støtt i seg selv. Meget sterke personligheter med masse meninger er internt refererte typer. Du har vanskeligheter for å ta imot beskjeder og tilpasse eller lære deg om du har andre meninger selv.

Personer med høy ekstern referanse vil du kanskje oppfatte som usikre typer, redd for å ta sjangser og ser hva andre sier og gjør før de handler selv. De er avhengig av oppmerksomhet utenfra og tilbakemeldinger. Du har lett for å tilpasse deg og liker og være lik andre for ikke å synes eller skille deg ut for mye i mengden.

Om man er enten det ene eller det andre kan man alltids endre seg om det er en hindring for deg selv.



Det viktigste man kan ha i livet er å ha troen på seg selv, da vil man lykkes uansett;)





Ha en strålende kveld alle sammen:)


Klem Maria

Verdier!

Hei og god Søndag.

Håper alle hadde en super kul og morsom dag i går. Jeg og min eks mann gikk fra hverandre i fjor og sammen har vi tre barn. I går feiret barna våre Halloween hos pappaen og jeg fikk tilsendt disse søte bildene som jeg hadde lyst til å dele med dere.

Jeg og Edvard dro på Bølgen for en voksen feiring i går og vi hadde det utrolig gøy med en morsom gjeng fra Bergen. 


Tenkte å snakke litt om verdier i dag.

Dine verdier finner du enklest med å spørre deg selv; hva er det som er det aller viktigste for meg?
Verdier kan variere innen ulike tema, men det er det grunnleggende verdiene dine som gir våre tanker og handlinger rettning.

Mine mine viktigste verdier er:

* Ærlighet
* Rettferdighet
* Famile
* Helse
* Aktivitet
* Vekst

Jeg kan remse opp mange til, men de overnevnte er det som styrer mine tanker og handlinger.
Om du spør deg selv hva som er det viktigste for deg selv bevisstgjør du sinne ditt slik at det er enklere og forstå hvorfor du er som du er og hvorfor du reagerer som du gjør. Det er viktig at du vet at vi er alle bygd opp av variasjon og det som er viktig for meg er nødvendigvis ikke viktig for naboen. Men det er respekten for at vi har forskjellige verdier som er viktig for å unngå konflikter, Jo nærmer du er folk, desto flere like verdier har dere mest sannsynligvis, det er ikke tilfeldig at du velger de du velger rundt deg, det er fordi de berører ditt verdisystem.

Verdier er tillært og kan endres over tid. Fokuset ditt ligger der verdiene dine er. 
Om man er opptatt av noe oppsøker hjerne dette helt ubevist for deg selv. Men har man et blokkering kan du endre dette med å skifte fokus. Du må først finne ut av hvorfor det er så viktig for deg og hvilken verdi som ligger i bunn?

Så da har dere noe å bruke kvelden på, skriv ned dine 5 viktigste verdier og sammenligne med partneren, der dere har ulike verdier, er det som regel disse som styrer årsaken til konflikter. Men å bli bevist på dette og respektere at dere er forskjellig gjør livet 1000 reiser enklere.



Håper dere ble hakket klokere:)

Klem fra Maria 

Sansekanaler!

Hei.

God mellomdag synes jeg et tilegnet navn på denne tiden av døgnet. Avslører at jeg fortsatt ligger i sengen. Avlyste avtaler i dag og føler meg ganske sliten. Men da får man god tid til å tenke og reflektere.


Tenker ofte over meningen med livet. For meg har jeg kommet til den konklusjon at gjennom å motivere og engasjere andre til vekst får jeg et utrolig gledeutbytte. Det er litt som å legge penger i en aksje og selge den for dobbel verdi. Den følelsen av å se andres glede smitter tilbake på meg selv.
Derfor synes jeg at denne måten å jobbe på der jeg når mange mennesker er meget spennende og givende. Jeg liker å benytte meg av strategien; provosere til motivasjon. Det høres kanskje ut som jeg er gal, men jeg vet at dette er en meget effektiv motivasjons måte! 

Fortsetter litt mål strukturert fremover selv om jeg ønsker å skrive om 1000 ting samtidig. Personlighetstype er et meget viktig og spennende tema og gir alle individuelt en mulighet til å oppdage seg selv.




Hvordan oppfatter du verden?

I korte trekk er det nettopp dette NLP handler om : læren om hvordan man inntar verden gjennom våre 5 sanser.

Oppfattelses kanelene våre,hvilke og hvordan vi bruker de avgjør læring, undervisning og kommunikasjon. Minner dere igjen på at du er som regel ikke bare det ene eller andre, men de fleste av oss heller mest mot noe og minst mot noe.


Å tenke er den indre bruken av våre sanser. Våre tanker er sammensatte av våres inntrykk og forestillinger. Menneske tenker i bilder, lyder, ord og følelser. Vi inntar hver bit av verden gjennom våre sanse kanaler, hvilke vi preferer og bruke, er tillært eksternt og internt.

* Se : For personer som er visueller er det viktig å se ting, de motiveres av bilder og hendelser i miljø. Det lager indre bilder, filmer,skisser og grafikk. De liker å starte med et generell overblikk og all viktig info bør bli vist rent fysisk til disse menneskene. Med denne preferansen kan du strategisk tilrettelegge for deg selv ved å ha et bilde som du ser på hver gang du mister motivasjonen, dette minner hjernen på hvorfor du skal nå målet ditt.

*Høre: For auditive mennesker er det viktig å høre på andre mennesker, ting og begivenheter, for disse typene er det viktig å kommunisere via hørsel og stemme. Det viktig at du hører deg selv eller andre minner deg på hvorfor du gjør det du gjør, for å nå målet ditt. Disse menneskene har også stort utbytte av musikk som motivasjon. 

* Føle: for personer med denne tanke preferansen er det viktig å komme i kontakt med mennesker og miljøet. De lærer best med å kjenne på kroppen og gjøre ting rent fysisk(ta på ting) De bruker også magefølelse for å ta avgjørelser og har lett for å kjenne på stemmingen blant andre mennesker og er lett påvirket av andres energi. Om du er i denne kategorien er det meget viktig at du omgir deg med mennesker som er positive og vil deg vel. Du liker og oppleve ting og husk og tilrettelegge for deg selv slik at du opplever tingene på en morsom måte.

*Lukt og smak er tett relatert til følelses sansen over, men den kan også være fremtredende for hendelser.

Det var det jeg hadde på Hjerte.

Om du lurer på noe så er det bare å spørre:)

Klem fra Maria

Motivasjonsretning opp og frem

Hei og god mandagskveld. Motivasjonsretning opp og frem?. 

Jeg tenkte jeg skulle snakke litt om mål i dag:)

Når man setter seg mål er det viktig at man planlegger riktig og tar alle faktorer i betraktning før man går i gang.

1.For det første er det viktig at målet er spesifikt, hva er det du konkret vil? Vil jeg ned 10 kg,vil jeg løfte 50 kg over hodet, eller vil jeg se ut som jeg gjorde da jeg var 20 år? osv

 

2. Målet må være målbart, det betyr at du må vite når du har nådd målet ditt. Du må se, høre eller føle når du er der. Hvor skal jeg egentlig og hvordan vet jeg at jeg er der?

3. Målet må være attraktivt, altså viktig nok for deg i forhold til eventuelle kryssmål / verdier som vil oppstå. Og være det du virkelig vil og ikke et middel til å oppnå et annet eller bakenforliggende mål.

4.Målet må være realistisk, om man prøver og feiler mange ganger vil man stoppe og prøve til slutt og konkludere med at dette bare ikke ligger for meg. Hovedproblemet er som regel at målene er urealistisk høye i forhold til hva man har mulighet til å oppnå. Setter man seg realistiske mål har man en mye bedre odds for å lykkes.

5. Målet må være tidsbestemt. Når vi setter oss mål tenker vi fremtid, det er viktig og tidfeste målet med en bestemt dag eller dato slik at det muliggjør og jobbe seg frem til denne dagen.

6.En viktig del av et velformulert mål er de vi kaller økologi. Økologi betyr at målet er helhetsorientert, riktig for hele personen og dens omgivelser.

7. Det siste vi må ta hensyn til er at måle må være formulert positivt, det vil si at vi lager oss til-motivasjoner og ikke fra motivasjoner. en til-motivasjon er at jeg eks trener for å få en bedre helse. du vil til noe positivt, en fra-motivasjon er eks jeg trener fordi jeg ikke vil være overvektig.

Håper det hjalp på motivasjonen.

Fortsatt fin kveld =)