hits

desember 2016

De mest brutte nyttårsforsetter

Hei kjære lesere.

 

Ja, folkens da var det nyttårsaften neste. Jeg ler litt når jeg tenker på dette med nyttårsforsetter.

Er det noen som noen gang klarer å holde de? Jeg har lest meg litt opp på hva folk bryter mest av nyttårsforsetter.

Som de mest brutte finner man:

  • Begynne å trene
  • Slutte og røyke
  • Spise sunnere
  • Lære nye ting
  • Spare penger
  • Reise
  • Mer tid til familie
  • Stresse mindre
  • Drikke mindre
  • Mer frivillighet

 

Dette er hentet fra meningstorget 



Jeg snakket jo litt om dette julerushet, med mye fet mat og drikking. Med et stor buuuu..... så klart, for da ødela jeg julestemningen.

Jeg skrev også dette med stress vedrørende julegaver og at vi bruker for mye penger på gaver. Det ble også møtt med buuuuu..... Jeg kan jo skjønne hvorfor, Det er gøy når det står på.

Jeg fikk også heftig kritikk fordi jeg ville kalle julen en familietid, og var for mer opplevelser og reising, dette var heller ikke særlig populært.

Men når vi bikker 31.12 så får pipa en annen låt.

Men festen må ta slutt en gang, så da står alle overnevnte poster på agendaen.

Jeg vil vel påstå at januar er krampemnd for gjennomføring av det som er ønskelig i forhold til forsettene som er satt. Jeg leser med stor interesse at disse tema over som folket ønsker å gjennomfører er da Desember et unntakstilfelle? Ikke vet jeg hvor på veien de blir brutt heller, ila året altså.

Men hvor mye ønsker man en sunnere og bedre livstil med mange opplevelser med nære og kjære?

For meg har en slik avgjørelse blitt mer og mer viktig med årene.  Men jeg tror på en annen side at noen ønsker, men ikke klarer å gjennomføre fordi det ikke passer et sted på veien. Misforstå meg ikke, jeg jobber hardt med meg selv hver dag for å gjennomføre mine livsstilsvaner.

Jeg kommer ikke med pekefingeren, bare gjør dere oppmerksomme på, slik at dere kan tilrettelegge litt bedre, eller sette dere litt mer realistiske mål, slik at dere slipper å skli ut å tenke at da er det fucked uansett.

Får å sette seg mål må man lage en strategi, som blir en vane eller rutine, men dette har jeg bablet om 1000 vis av ganger, men jeg får likevel ikke sagt det nok.

Den enkle metoden å tenke på er at om man sier til et barn "Da får du ALDRI noe igjen" som ikke er logisk eller fysisk gjennomførbart har man på en måte snublet i dørkarmen isteden for å tråkke over den, slik er det også med voksene.

Realistiske mål folkens er nr 1, for gjennomføringskraft.

Dere har sikket planlagt det ene å det andre i forhold til feiringen i morgen:) Jeg tviler ikke på at dere kommer til å få det hyggelig. Bare husk at det kommer en dag etter dagen, og at det å si ALDRI mer, blir vasket bort fortere en flekkene på skjorten:)

Jeg personlig ønsker meg å bli en bedre lytter, gradvis.

Så ønsker jeg at familien vår får mange flotte opplevelser i året som kommer.

PS, jeg skal slutte å pirke for mye, men husk at dette er en blogg med egoistisk tankegang med humoristisk vri.

Husk at dobbelmoral er helt all right, ikke la dere knekke. Jeg har vært altfor heldig i året som har vært, med verdens beste familie og venner rundt meg. Jeg vil takke alle der ute som støtter meg og ønske dere lykke til på reisen i det nye året, og avslutter derfor med å slenge døren i tryne på meg selv og dele dagens vlog, der jeg får altfordyre julegaver av mannen min.... Jaja, vi er jo bare mennesker, er vi ikke:) 

Ønsker dere alle en strålende feiring og et godt 2017.

 
Takk for at du leser.

Instagram

Facebook

 Klem Maria....

 
 


 

 

Jeg burde stengt kommentarfeltet for lenge siden

Hei kjære lesere.

Jeg har lest meg opp på en del av kommentarene som kommer på bloggen min. Som de fleste sikkert har fått med seg har jeg et åpent kommentarfelt. Hvorav betyr at folk der ute kan skrive hva de vil offentlig på min profil. Mange benytter seg av dette på en ordentlig måte, enig eller uenig.

Beklageligvis kommer det innimellom så mange at jeg ikke klarer å svare. Noen ganger orker jeg bare ikke.

Jeg tipper mange der ute leser bloggen min kun for kommentarfeltets skyld. Fyttigrisen så mye ræl og rør skal man lete lenge etter. Jeg skal ikke stikke under en stol at det er god kveldsunderholdning for meg også.

Jeg opplever for tiden folk som er meget aggressive i å svekke tilliten min. Da sikter jeg til de som lyver om at de kjenner meg, og hendelser som aldri har funnet sted. Eller de som psykisk prøver å svekke meg med personlige anliggende.

Jeg burde stengt kommentarfeltet for lenge siden. Tatt en ?Sophie Elise? Men av en eller annen grunn holder jeg ut med det meste.

Litt av hensikten med bloggingen min er jo nettopp å få i gang diskusjoner. Jeg har troen på at det åpner nye veier eller omformulerer inngrodde tankemønstre.

Jeg skriver bare på mine egne vegne, hva jeg ser, tenker og opplever. Slik som dere bare kan svare på deres egne vegne og ikke andres.

Når jeg generalisere betyr det ikke at det omfatter alle. Det er mitt inntrykk i et mangfold.



Det er heller ikke slik at jeg lever i en egen boble, i så fall lever vel alle i sin egen boble. Jeg har opplevd det meste og kan mye. Men selvfølgelig kan jeg ikke alt. Jeg studere det jeg skriver om, husk at alt handler om hvordan man oppfatter materialet. Slik som dere mottar denne informasjonen.

Noen leter utelukkende bare etter feil og ting å ta meg på. Jeg mener jo at dette er ganske bedrøvelig for eget vedkommende. Mange orker å ta noen runder meg seg selv og kanskje omformulere tankeprosessen, det er jo mitt mål i sluttleddet.

Jeg har ingen intensjon om at dere skal adoptere tankemønstre som ikke passer dere individuelt. Men i noen sammenhenger er det kanskje klokt å lytte til andre? Om man slutter å lære er det vel ikke så mye igjen å hente for egen skyld.

Jeg var ikke verdens beste lytter selv, men etter at jeg jobbet meg ihjel og gikk skikkelig på veggen, så lærte jeg at min vei ikke var den beste. Jeg trodde jeg måtte gjøre alt selv i frykt for å bort delegere oppgaver. Ingen kan gjøre alt, det fikk jeg selv svi for.

Jeg fant vel ut etter dette at jeg måtte ta meg noen TIME OFF pauser, jeg må si at jeg har lært mye av mange forskjellige mennesker. Min tro er at man vandrer gjennom livet og møter mennesker på sin vei man kanskje ikke i det gitte øyeblikk klarer å skjønne hvorfor, men om man er snill og vennlig mot alle så vil deres veier krysses igjen.

Slik henger det sammen, helheten.

Vi er vel alle såpebobler ( Eller bor i en boble som mange har sagt til meg) Noen ta den ene veien, noen den andre. Slik henger det sammen.

Jeg vil avslutningsvis si, at jeg blogger om det som opptar meg. Det handler ikke om at man være ekspert innen alle felt. Om det var slik hadde samtaleevnene blitt snaue. 

Følg meg gjerne på YOUTUBE:) 


 

Takk for at du leser.

Instagram

Facebook

Maria

 

FUCK DONALD TRUMP

Hei kjære lesere.

Hvor mye er integriteten verdt?

Jeg sitter her hjemme i stuen i Venice Beach å skriver, rundt meg er det dyre designmøbler og samleobjekter. Hver morgen tenker jeg på hvor privilegert jeg er som har muligheten til å ha det slik jeg har det, å kunne våkne opp hver morgen med mannen jeg elsker og barna mine som er friske og glade.Tryggheten er grunnleggende og sikkerhet har jeg for hele familien.



Vi spiser sunt og lever sunt fordi vi har muligheten. Vi reiser mye og opplever mye fordi vi har muligheten. Er det ikke tullete å ikke gripe?

Fargene, menneskene og varmen får meg til å glemme alle hemninger. Jeg bruker kanskje mer en jeg skulle gjort på ferier, men likevel når muligheten er der er det vanskelig å la være. Jeg har sluttet å skamme meg over valg jeg tar som gleder meg, venner og familie.

Jo, mange av valgene er tilknyttet kontoen. Jeg er en av de heldige. Mange sier til meg at karma skal ta meg, ikke vet jeg hvorfor? Jeg gjør ingen fortred, bortsett fra å dele mine tanker og meninger, vel å merke. Utrolig mange som tar seg nær av mine utsagn.

Ydmykheten som man etterlyser drukner litt om man skal bruke ytringsfrihet for rett eller urett. Det vil alltid treffe noen på den gode eller dårlige måten. Men det bestemmer man selv. Hvordan man mottar informasjonen mener jeg. Man like mennesker som er lik seg selv, eller som man kan dra en tilhørighet til, de som ikke tar så stor plass. 

På armen i dag har jeg tatovert MY SOUL IS NOT FOR SALE. Det er et av mine grunnbegrep og grunnverdier. Ikke gå på bekostning av min menneskeverd. Ja, jeg vet jeg er an av de som ikke må tenke på å holde masken alltid uten konsekvenser. Mange tror jeg er dum fordi jeg tør å si hva jeg mener. Dette skjønner jeg heller ikke. Er det bedre å stå å se på taus når man mener noe er feil? I mine øyne er det dumskap. Man kan jo gjemme seg bak denne ydmykheten. Det kan man forøvrig i alle sammenhenger.

Mange spør meg om jeg ikke er redd. Redd for hva? Jeg har tatovert FREEDOM OF SPEECH på armen også. Den benytter jeg meg av. Vi lever da i 2016 i et av verdens tryggeste land. Om folk har behov for å gå rundt å ta livet av eller skade andre fordi de ikke deler samme mening har ikke falt meg inn. I så fall burde vi kanskje ta noen runder med oss selv.

Mye irriterer meg også, som andre sier eller mener. Mest irriterer jeg meg over de med lite vokabular, de som ikke klarer å argumentere men bare slenger dritt. JOJO, alle er forskjellige. Det viktigste er vel å slutte å lete etter feil, det er mest slitsomt for eget vedkommende. Sier jeg liksom. Jeg har delvis sluttet å lete etter feil på meg selv. Jeg har ikke fokus på feil men heller på endring av ting som ikke er velfungerende. 

I gatene er det mye vakkert, du har palmetrær, blomster, flotte bygninger, kunstneriske butikker og fargerike Street Works. Jeg lar meg fasinere av aneledesheten.

Så ser man den triste siden, slik som alle sider, en god og en dårlig. De hjemløse her nede holder sammen. De lager seg små hus av telt i fortauskantene. Om morgenen er de ute å feier og ordner rundt, akkurat som vi gjør i vår hage. De ler og smiler mens de kommuniserer. Jeg tenker på hvor lite som skal til for lykken skyld, gleden med livet.

FUCK DONALD TRUMP, leser jeg når jeg vandrer nedover strandparaden. Jeg tenker at jeg forstår på en måte hvorfor, de er utkastet av samfunnet og glemt. Gutta som sitter der fikler med kniver i protestens navn. 

Jeg tenkte at de fleste hjemløse var narkomane, her om dagen stoppet det et par som lurte på penger til bensin, det var nok mer heroin de var ute etter. Slik så det i alle fall ut.

Jeg gir ofte penger, ikke for å lette på samvittigheten, men for å føle at jeg bidrar litt. Noen vil ikke ha penger. Jeg har forsøk å snakke med flere, noen later som de ikke er hjemløse. De vil ikke bli filmet eller dele historier. Jeg tenker på dette med integritet. Hvor mye er den egentlig verdt når man sitter i denne sitasjonen, uten noe? Terkelsen var mye høyere en det jeg hadde forutsett. Man tenker kanskje noen ganger at folk er desperate. Men det er ikke slik alltid, selv om de ikke sitter som meg i en designsofa fra Missoni.  

Jeg skammer meg fortsatt ikke. Jeg har muligheten, så jeg gjør det. Slik som dere kanskje hadde gjort.

Gleden ved livet handler dog ikke om ting og tang, det har de hjemløse lært meg. Men jeg lever allikevel slik som jeg ønsker. 

Følg meg gjerne på youtube:)

Takk for at du leser.

Instagram

Facebook

Maria

 

Man hater for sitt eget vedkommendes-nederlag

Hei kjære lesere.

Da er jeg i gang igjen.

Hva skiller de som lykkes fra de som ikke lykkes? Hva er egentlig å lykkes? Lykken er individuell. Såpass har jeg skjønt. Min lykke er ikke din lykke og vica versa.

For å lykkes individuelt, må man ha et mål. Med et mål, en strategi. En strategi må bli en rutine, for så at det fører deg dithen du ønsker, over et visst tidsperspektiv, vel å merke.

Jo,  lykke er dog endorfiner. Tilfredstillende i kort perspektiv.... Deilig er det.

Jeg har lenge sagt og tror på at man må være syk for å lykkes (Sånn i det lange løp) Man har alle en oppskrift på egen lykke, alle en terskel som skal bestiges.



Lykken finnes i de nære ting, det er en sannhet, om man er tilstede... Er det mulig å være tilstede, når det mentale har fått for mye plass i systemet? Man overlever ikke i dag uten å være i det mentale. Eller gjør man det?

Å lykkes stort er vel en generell betegnelse, ofte henger det med suksess. De som har suksess blir både elsket og hatet. De blir elsket som et forbilde, en målestokk og en veiviser. Man hater for sitt eget vedkommendes nederlag, man skulle ønske at en satt i vedkommendes posisjon, det å unne kan vi vel glemme, sånn i mange tilfeller.

Så er det denne verden vi lever i, i dag. For å forklare fra mitt perspektiv handler det vel mer om å brife sin egen suksess en å kunne nyte av den. Mulig mange ser det slik? Det er jo i å for seg ikke så merkelig, når sosiale bilder og tekster sprer seg som ill i tørt gress. Men vi legger jo opp til det selv alle og enhver. Vi ønsker å vise solsiden for å ikke føle oss dårligere en det andre viser, eller ser ut til å ha det? Det har blitt en sykdom isteden for en nytelse og tilstedeværelse.

Så ser vi mer og mer hva som selger og følger de veier....Jeg blir ofte skremt over fallgruver. Ingenting betyr mindre en andres negative mening. Positive derimot eller konstruktive er viktig for lærdom. For meg er det å lykkes å oppleve og forstå. Men på en annen side må man utrette for å føle seg verdifull av helheten. Uten verdi er det ingen lykke... Man ender på amøbestadiet uten tilhørighet.

Streben etter lykke, jo det vet jeg alt om, som å famle i blinde uten mål og mening. Bryteren er vanskeligere å finne i mørket. Så går det opp et lys i ny og ned, mens sikringene spretter til stadighet opp og ned.

Jo, det er enklere i dag, mulig det er årene? Erfaringene? Kunnskapen eller lærdommen? Eller alle sammen...  kombinert. Formelen blir i mine øyne ( Rutine +strategi= Mål)

Jeg vil vel anta at de som er positive har en bedre forutsetning til å lykkes. Det handler om tankesett og troen på gjennomføringskraft. Det er en enkel formel, men den er vanskelig å følge om man ikke vil nok....

Hvor viktig er det egentlig...... 

Dagens Vlog:

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Youtube

Maria

 

Opprinnelsen på hvorfor jeg ikke liker jul, er vel at jeg aldri har hatt en hel familie

 

Hei kjære lesere

På mange måter har jeg prøvd å avvikle julen. Særlig de senere årene. Jul har for meg blitt  en stressfaktor. Ikke føler jeg at det betyr så mye for meg personlig heller. Jeg er ikke troende og da mister vel julen i seg selv sin opprinnelige betydning. Jeg tror ei mange der ute feirer julen for det det var, men bare min antagelse.

Er det dårlig gjort av meg å frata barna mine juletradisjon? Jeg har en mistanke om at barn i dag gleder seg til jul for gavenes skyld og intet annet. Så da er vi tilbake der jeg startet, hva er egentlig poenget?

Vi kan heller kalle det en ferie, fritid, sammenkomst eller familietid? Har vi påtvunget oss selv til å kjøpe for mye, tilfredsstille andre, og omgås med mennesker man egentlig ikke orker? På mange måter føler jeg det har vært sånn. Slitsomt. Jeg foretrekker å omgås mennesker som gir meg glede og ikke omvendt.

Jeg tror dog mange føler det slik. Men man er bare nødt til å karre seg igjennom. Sene kvelder er heller ikke for A mennesker. Jeg føler i mange settinger at jeg har vært uhøflig når gjespingen begynner rundt kl 21.00. Mennesker jeg snakker med vil vel tro at samtalen kjeder meg? Nei, jeg er bare en trøtting.

Familien ble splittet for mange år siden når det gjelder sammenkomst, så da har det blitt enten den ene eller den andre siden. Etter at man blir gift så blir det som regel 4 sider å velge mellom. Forvirrende, særlig for barna. Vi lærer de grunnleggende at splittelse er ok, men på en annen side er det mindre slitsomt, mindre folk, mindre gnissinger, mindre irritasjon, litt som utrykket med kokkene.

Jo, hvorfor ikke splitte litt til. Vi har valgt litt egosentrisk de siste årene. Det har valgt kjernen. Den nære og deilige. Mange ganger lurer jeg på om jeg har blitt a- sosial. Tanken stresser meg, men så nøyer jeg meg med at jeg ikke orker mennesker som sliter meg ut psykisk.

Til tider blir smilebåndene så stramme at de må masseres. Jeg har lært at å smile mye frigjør lykkehormoner. Så jeg har smilt og smilt uten hell:) Nå setter jeg ting på spissen, men slik føles det, til tider.

Jeg har hatt mange interessante samtaler, misforstå meg ikke. Men de fleste sammenkomster er for meg slitsomme. Ikke grunnet menneskene, men samtaleemner. Noen ganger står jeg helt fast. Pinlig føler jeg det når stillheten senker seg. Med mennesker man er komfortable med føles stillhet annerledes, behagelig og avslappende. Ro er for meg et must.



Julemat spiser jeg heller ikke. Gris holder jeg meg helt unna, grunnen er syren og ikke troen.  Så da blir det salat på kaninen:)

Opprinnelsen på hvorfor jeg ikke liker jul, er vel at jeg aldri har hatt en hel familie, den kjernen som jeg snakker om over. Derfor er jeg vel velde obessed med å skape denne selv. Men det er ikke mulig siden barna mine har en mor og en far som ikke er sammen.

Nja, blir ikke klok på hvordan dette skal organiseres annet en at vi får vel være egosentriske de årene julen er uten barn og opplevelsesrike de årene vi har barna:)

Ønsker alle der ute en fredfull første dag:)

Dagens Vlog under:


 

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Youtube

Maria

 

Hvorfor må folk drikke seg så jævlig drita?

Hei kjære lesere.

Hvorfor må folk drikke seg så jævlig drita for å være seg selv?

Ja da, Maria skriver igjen. For å irritere deg? Neppe, det er overhode ikke min intensjon. Min intensjon er dette= Refleksjon over egen person. Dette er et interessant tema. Når folk må gå i seg selv kan det være uhyre ubehagelig. Mange velger overflaten, altså å ikke gå i seg selv, og heller bli sinna. Sinna? Hvorfor? Jo, det passer ikke deres eget virkelighetsbilde. Forvrenger du sannheten? Jeg bare spør....

Det kan hende at du velger å reflektere litt, simpelthen for å forstå hvor jeg vil.

Tilbake til det å være drita. Hva gir det deg? Jeg kan vel svare på vegne av meg selv, med en antagelse om at det gjelder flere der ute. Jo, det gir en frihetsfølelse? Sant eller usant? Du kan svare selv....

Så hvorfor, spør jeg, hvorfor er du ikke bare fri i deg selv? Ærlig og respekt nok for deg som et enkeltindivid til å si det som det er? Hva du føler, og hva du står for? Er andres mening så jævla verdifull at det går på bekostning av din egenverd? I så fall, hvor mye er du verdt i dine egne øyne? Bare spør igjen.....

Mange kaller det å ikke stå for eller ha ha mot til, å være ydmyk, altså å skåne andre for sine meninger fordi det går på bekostning av deres følelser. Empati, jo, empati kan også være å gi folk et spark i ræva, det kan jeg selv bekrefte. Skal man skåne for stagnasjon? Jeg bare spør....

Det er lenge siden jeg drita fordi jeg var redd for å være meg selv. Det er lenge siden jeg måtte flykte fra virkeligheten. Jeg unnskylder meg med at det var for å slappe av, men det er ikke sannheten. Sannheten er at jeg ikke orket oppgjøre, at jeg ikke turte å slippe meg løs i det hele og det fulle. Jeg var kanskje feig? Eller orket ikke ta den kampen? Har du det sånn? Jeg bare spør, slik at du kan svare for deg selv, jeg har ikke tenkt til å presse deg, det er ditt valg.

Den dagen man velger å ikke lære fra andre eller høre på andre for egen utvikling. Den dagen man velger at det bare er sånn. Den dagen man velger å slippe sin frihet på vegne av andres følsomhet, hva har du igjen da?

Mon tro om man kan leve i et bur hele livet?

Du kan jo velge å bli drita selvfølgelig, å våkne med angsten av. Jo, det kan funke, en stund. Men frihet og evne i stå i seg selv å vise hvem man er varer for alltid. 


 

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Youtube

 

Se dagens VLOG under: =)


Maria

Voldtekt av kvinner

Hei, kjære lesere.

Jeg blar igjennom avisene slik jeg alltid gjør (Vel å merke her jeg sitter i LA er jeg 9 timer bak) Det er ikke så vanskelig å snuble innom gjestebloggen på topp av landets største digitale avis.

Trine Lise Olsen skriver: Uendelig trist at vi lever i en verden som konstant viser hvor lite vi jenter er verdt.

Ok, tenker jeg, bare ved å lese overskriften. Så begynner tankene å surre rundt. Jenter nå til dags gjør vel ærlig talt seg selv lite verdt? Nå snakker jeg ikke om hele populasjonen, men det regner jeg ikke med at Trine gjør heller. PS, dette er ikke en muslimsk tankegang der jeg mener kvinner som ikke går med burka er horer, bare for å avklare dette på forhånd. (Legger til at ikke alle muslimske menn er slik) Dette er tanker fra mitt objektive perspektiv, som skribent av fordommer kan jeg ikke sette meg inn i 2. Person.

Kvinner er slik, måler seg opp mot hverandre, dette er instinktets veiviser til formering. Den mest attraktive har størst mulighet. Kvinner sliter med kloningsproblematikk, derav alle skal se mest mulig synonyme ut, ikke vet jeg hvorfor?

Kvinner gjør kvinner mindre verdt, ikke menn. Med å poste selfier får man umiddelbart skjenn av andre kvinner, det koker litt i kålen, så gjør sinnataggene det samme selv i neste sekund.

Det var min tanke før jeg leste resten av innlegget, helt på villspor vel å merke.

Jeg leser hele innlegget og tenker, da snakker vi om total restrukturering av førsteinntrykk.  Vi snakker om voldtekt av kvinner. Uten å bagatellisere dette, noe som er grusomt i seg selv og at dere kanskje ser på meg som en som har mangel på empati for mine med kvinner så velger jeg likevel ikke å holde smella som jeg burde.

Når vi snakker om voldtekt, hvilke gruppe mennesker fra hvilke kultur er vane med å utøve dette fritt?( Dere har selv rett til en formening, men her er min) Da snakker jeg ikke om norske kulturaliserte menn av hvilken som helst opprinnelse (betydningsløst) Men menn som kommer fra steder der kvinnene må ha vitner for å bevise sin uskyld.

Jeg vet at kulturen ikke er utelukkende avgjørende, det handler om sosial status og økonomi samt alder.

Men hvorfor ikke forebygge? Vi hadde jo disse voldtekts avvendings kursene for asylsøkere, men det valgte UDI og avvikle for summens skyld, bedre å ofre menneskeliv og menneskeverd isteden for kroner og øre? Bare mine tanker igjen, irriterende sådan. Men slik er det.

Jeg tenker videre hva som defineres som voldtekter i Norge. Jeg remser opp HRS kaller «voldtekter», er seksuelle handlinger, kjøp av sex, nedlasting av barneporno, misbruk av stilling til å få sex, seksuell omgang med barn under 16 år (selv om gjerningspersonen kanskje bare er 5 år eldre) Blotting og lignende. Det blir mildt sagt rotete når HRS omtaler alt dette som voldtekter i sin analyse.

Politiet skjuler likevel sine tall, men det skal jeg ikke gå nærmere inn på. Man kan jo bare anta hvorfor. Jeg skal ikke skape noen form for fremmedfrykt, dette er min tro og mening. Les hele artikkelen over om dere vil.

For å oppsummere min korte formening så mener jeg at formuleringen av voldtekt må endres slik at vi kan sile ut de faktiske voldtektene i samfunnet. Det hadde vært klokt, så slipper vi å koke rundt på fiktive eller ukorrekte tall.



Følg meg gjerne på YOUTUBE

SICK!!!!!

 
HOUSE TOUR!!!!
 
Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

Raske biler og privatfly til Vegas

Hei kjære lesere.

Jeg er på vei til Los Angeles med min kjære og venner med familie. På mange måter er det rart, det er vår første jul uten barna som i år feirer høytiden tiden med sin far. Å levere de på skole og barnehage i dag var hjerteskjærende.

Men likevel gleder vi oss. Vi har masse spennende å se frem til. Jeg kan røpe at det handler om mye skinnsyke opplevelser, raske biler og privatfly.

Nyttårsaften feiere vi i Las Vegas. Der vi skal på show og Casino.

Det er ikke så ofte vi drar på tur uten barn, derfor har jeg litt mark om hva vi skal fylle dagene med. Vi har planlagt turer i fornøyelses parker og saitsing i Hollywood Hills, celebrity hunts, samt mye surfing, trening og kulturelle opplevelser.



Dere kan forvente dere en tur der man kommer tettere inn på hvordan folk lever i Venice kontra West Hollywood. Vi filmer og legger ut daglige vlogger på YOUTUBE.

Klasseskillene i Amerika er enorme, og for meg er det ganske unikt å bevitne at folk som ikke har noe, er mer lykkelig en folk som er loaded med cash. Jeg kan vel si at jeg vet og blitt fortalt hvorfor det er slik fra innsiden. Når det er lite å ta av setter man så uendelig mye større pris på ting, der de stunder er hvor alt virker håpløst så finnes det en utvei, disse menneskene gir aldri opp og er til stede på en måte jeg ikke har sett maken til.

Uteliggerne er ikke bare blide, de er også meget høflige. Det er ikke slik som vi opplever i Norge. Der man nesten snubler over Romenerene som sitter å tigger for mafiavirksomhet på hvert hjørne i gatene.

Disse menneskene er takknemmelighet for hva de har og hva de får. De fleste jeg er snakket med er hjemløse grunnet systemsvikt. Det vil si at de har mistet jobber i nedgangstider og har ingen buffer slik vi har tilrettelagt i Norge. Rettigheter har de ikke, når det gjelder økonomi eller helse.

Så kan jeg snakke litt om West Hollywood samfunnslaget. Jeg var selv invitert til en fest i Hollywood når jeg var i LA sist. Der ventet det nakne jenter på rundt 18 og menn i 60-70 årene, bordene var loaded med kokain. Folk drakk til de stupte og var generelt sett meget overlegene. Jeg ble selvfølgelig hevet ut i ren protest mot tilstandene jeg så.

Det er ikke derfor jeg drar denne ulykkelige konklusjonen blant de rike. Jeg fikk en del historier om disse sjeikene med mine turer til Dubai. Det er mye som sjokkerte meg voldsomt. Jeg har en legevenninne som bor der nede. Hun jobber for de rikeste i 15 år i både Abu Dhabi og Dubai. Hennes konklusjon er hvor rikere menneskene var, jo mer ulykkelige var de.

Sjokk nr 1. De fleste vedstående og kjente var på avrusningsklinikker.

Sjokk nr 2, mennesker drar til Dubai for å feste å kjøpe seg horer.

Sjokk nr 3, 80% av jentene der er prostituerte. Jeg trodde men fikk dødsstraff av slik, men det var vist ikke tilfelle.

Sjokk nr 4 var at kvinnene brukte burka for å ikke bli gjenkjent om de stjal eller var prostituerte. Altså det er ikke mennene som tvinger de.

Sjokk nr 5 var at om en kvinne ble voldtatt, måtte hun ha 4 individuelle mannlige vitner som kunne bekrefte hendelsen. Om ikke, ble hun selv kastet i fengsel og voldtatt av politiet i flere uker.

Grøsset over hvor privilegerte vi er som mennesker melder seg til stadighet. Jeg vet at man ikke kan legge seg for mye opp i andres tilstander. Men likevel forsøker jeg å forstå hvordan ting henger sammen.

Jeg gleder meg til å bli bedre kjent men mennesker på godt og vondt i LA så håper jeg dere vil følge oss på turen.

Følg meg og familien min på YOUTUBE under:) 


Takk for at du leser.

Instagram

Facebook

Maria

 

Trenger du 10.000 kroner?

Hei kjære lesere



I dag kommer jeg med en morsom konkurranse.

Jeg har den glede av å dele ut 10.000 kr til en heldig vinner.

Det du må gjøre er å 



  1. Subscribe 
  2. Lik
  3. Del  
  4. Kommenter 

Den morsommste kommentaren vinner.

På YouTube kanalen vår


j2DYVvysCH0


Vi trekker ut en vinner i Las Vegas Nyttårsaften 31.12.2016

Masse lykke til

Klem Maria 

 

Anger management, julen 2016

Hei kjære lesere.

Nå tennes tusen julelys...

Overalt hvor jeg har ferdes den siste uken har jeg  observerer hast og stress. Jeg orker ikke ta med familien på kjøpesenteret eller i butikkene grunnet de uendelige køene. Før skjønte jeg ikke hvorfor folk handlet julegaver i November, men det forstår jeg nå.



Deilig er jorden.....

Dagens økt var krevende, etter å ha stått i kø i 20 min i et parkeringshus, fikk jeg en spot. Damen bak meg drar forbi og forsøker åpenlyst å stjele plassen min. Dette fikk sinnet til å koke, på med brekke og ut av bilen i en fryktelig hast, illsint som en okse banker jeg hardt gjentatte ganger på ruten, damen i bilen ser skrekkslagen ut, mens jeg skriker, det er MIN plass. Hun beklager seg og kjører videre.

Du grønne glitrende tre....

Hjelpes, så er det inn på sentere der det føles som en maurtue, man må hoppe paradis fra side til side for å bevege seg fremover, bakover eller til siden. Butikk personell flyr rundt med svetteperler i pannen og forsøke og tjene gud og hvermann på samme tid. De får ikke avsluttet den ene før den andre maser. Jeg klarer meg selv heldigvis.... Når jeg forlater butikken med bæreposene ULER alarmen, alle ser på meg. Great, inn igjen og opp med alt og ned igjen.

Tenn lys, et lys skal brenne....

Litt av problemet med julen er at vi har mistet gleden, i dag handler det om å kjøpe mest mulig på kortest mulig tid. Det er hyggelig med personlige gaver, men hvor personlig er det egentlig til syvende og sist, når man i siste desperasjon røsker med seg det man ser? De fleste ønsker seg penger og det er dog det mest praktiske for alle parter er det ikke? Om du er god på å strikke bli hjemme og strikk. Hjemmestrikket ja takk.

Deilig er den himmel blå....

Stresset med byttelapper som går ut på dato er noe av det mest irriterende. Alt stenger i julen og langt ut på nyåret, så da er det håpløst og få pengeretur, man er da TVUNGET til å finne noe i samme butikk. Om man er uheldig med treffings punket på butikken kan dette by på en del utfordringer.

Det lyser i stille grender.....

Teknologi blir stadig mer populært, ikke bare er det uhyre komplisert å velge riktig, men det er også svinedyrt. For meg å gå inn på XXL eller Lefdal er som å finne frem i en labyrint der jeg må lese Gresk. Alle har det sikket ikke slik, men dere skjønner nok at ting tar tid og valgmulighetene er for mange. Særlig for enkle teknologiske sjeler som meg selv.



Et barn er født i Bethlehem.....

Jeg skulle hente noe på posten i dag, ja jøss. Det tok tid, og litt lengere tid og enda lengere tid. Jeg har helt gitt opp å lage julekort, posten er som regel forsinket og du får ikke kortene før i januar, om man ikke sender i November da.

Jeg er så glad hver julekveld....

Så er det alt stresse rundt julepynting og matlaging, jo flere jo verre. Det handler ikke om dugnad på matlaging, hvert fall ikke på de steder jeg har vært invitert. For verten vet jeg ikke hvordan det føles, men jeg blir kjempestresset av å se hvor stresset andre blir. Man får nesten ikke spist ferdig før det blir ryddet bort, så er det sjelden det er nok plasser til alle rundt bordet.

Å jul med din glede....

Jeg elsker egentlig julesanger og synger mye med barna. Men jeg kan med en hånd telle hvor mange julesanger som har vært avspilt på radio i år. Dette synes jeg er trist. 

Glade jul ....

 Litt humor i julen....Hva er deres tanker rundt julen i år?

Følg meg gjerne på Youtube kanalen vår under:


GUS2Bksb1l0

Takk for at du leser.

Instagram

Facebook

Maria

 

Jeg skammer meg sånn for at jeg drakk foran barna

Hei kjære lesere.

This is how we party!



Jeg skammer meg sånn for at jeg drakk foran barna.Når jeg snakker om å drikke, mener jeg ikke om at jeg var ravende drita, jeg snakker om at man drikker nok til at sinnsstemningen skifter. Jeg kan jo begrunne her at sinnsstemning ikke bare av negativ art men også positiv, nok til at barna ikke kjenner deg igjen. Dette gjør de utrygge.

Etter jeg ble totalt avholds for 4,5 mnd. siden har jeg selv vært vitne til mange settinger hvordan folk beter seg ,og jeg må innrømme at jeg er ganske sjokkert og flau over oppførselen til enkelte.

Det virker som om den normale komfortsonen krymper til det minimale.

Vi går nå inn i sesongen av stordrikking, der det til daglig dyttes ned utallige mengder alkohol og man hensyn tar kanskje ikke barna i all festingen.

Det er ikke bare hjemmefronten der barna blir påvirket, det er også ettervirkningen av fulle eller bakfulle foreldre som blir liggende hele dagen og grynter og klager. Det gir ikke barna akkurat en hyggelig julefeiring.

Er vi blitt for egoistiske? Jeg har en formening om at jo eldre man blir jo mer trenger man å slipper man seg ordentlig løs. Dette handler vel om at man i edru tilstand er mer seriøs og fasadepreget. I fylla kan man gi slipp alle hemminger løs og som regel blir det mye glede og grining på samme sted.

Hvordan skal vi kose oss som familie? Jeg tror mange har glemt hvordan man feirer jul og nyttår uten noe innabords. For oss er det den første julen av mange som etterfølger alkoholfri.

Valget er ikke basert på at man skal redde seg selv eller nyte for egen vinning, men rett og slett den påvirkning det har på barna. Skal man lære de at å ruse seg er en positiv ting?

I steden for å starte dagen som voksen trøtte og slitne, er det full fart her i huset fra morgen til kveld med god stemnig og fokus på de små som fortjener total tilstedeværlelse.

Jeg vet at mange der ute er hverdagsalkoholikere, når dette tilfaller er det noe som er utenfor vår egen kontroll. Det handler om å ta en eller 2 øl om dagen over en periode, høytider eller sesonger. Etter at feriene er over og man går tilbake til hverdagen er kroppen ofte så vane med giften at den protesterer både psykisk og fysisk. Om du ikke lyver for deg selv så vet du hva jeg mener.

Selv var jeg var en som alltid koste meg med alkohol i middager, ble det fort en vane i ferier og diverse andre settinger. Når man kommer tilbake til en tilværelse der man får med seg alt som skjer rundt til alle tider på godt og vondt lærer man å takle livet på en helt ny måte. Bryteren switcher over og man tilstede her og nå. Dette er en verdifull gave å tilegne barna.

 

Ønsker alle store og små en god jul der ute, husk at det er dere som foreldre som setter regler for hvor mye dere tillater av drikking i deres juleselskap:)

Følg meg gjerne på Youtube kanalen vår under:

Takk for at du leser.

Instagram

Facebook

Maria

 

Har vi blitt for siviliserte?

Hei kjære lesere.

Jeg er spesielt opptatt av denne problematikken om det som har med menneskeskapt utvikling å gjøre og da særlig på det psykologiske plan. Men vi er nødt til å slenge inn litt biologi i helheten.

Mennesket er et finurlig vesen, vi skap av oss selv, gjennom evolusjon som alle andre arter, i regjering av verden har vi bestemt å være den overlegene, den som brødfør seg av andre arter, vi er utviklet av den sterkest sort som har ført sine gener videre gjennom generasjoner.

Det som har regulert menneskeveskt oppgjennom har endret seg med utviklingen, eller den er regulert på en annen måte. Vi har hatt krig, sykdommer og naturkatastrofer gjennom hele historien og dette er en nødvendighet.

Jeg underes mange ganger om vi har blitt for siviliserte? Galskapen i dette utsagnet er fengslene for min egen oppfatning av helheten, den totale sammensetningen.  

Det finnes ingen gud, det kan vitenskapen bekrefte. Men dog trenger menneske noe større en seg selv å tro på. Vi har med dette ikke funnet veien til den spirituelle verden.

Jeg har skrevet en del innlegge som ikke har blitt godt mottatt og mange som har. Det handler om treffningsgrad på den emosjonelle planet. Jeg vet nok at jeg hadde stått mutters alene om det kom til stykket, med min provoserende  fremgangsmåte. Men for meg handler det om å formidle mine tanker.

Verden rundt oss blir formet av oss selv, det er logisk. Men det vi kanskje ikke tenker over er at gjennom å bli for siviliserte klarer vi heller ikke utrydde de svakere ledd i systemet. Jeg vet det høres horribelt ut men er det en sannhet i det jeg formidler?

For meg er dette en skremmende tanke. Ikke bare fordi jeg vil verne om de som er meg nær, men også for fremtiden. Selv om man like verdier og mål så endrer dette seg fort om det er snakk om egen vinning. Det er jo det håpløse. Jeg synes det burde være ulikheter, ulike lag på alle plan, det er vi avhengige av, ergo er jeg ingen sosialist. Jeg har troen på at progresjonen i utvikling er styrt av ulikheter, det er også logisk. For mye likhet for lite fremgang.

Men hva ønsker vi? Med å være avhengige av hverandre avgrenses vi oss på mange områder, men det er også en nødvendighet. Utvikling er ikke skapt av de med samme verdier eller de med like egenskaper, de er skap av ulikheter. Jeg skjønner hvorfor vi søker sammen, det er biologien, flokkmentaliteten og tryggheten i mennesker.

Jeg vet jeg snakker litt imot meg selv på mange plan. I dag snakker jeg om å ta de beste sammensetninger å røre de sammen i en gryte for best mulig resultat.

Det som er ganske komisk er at alle breddegrader og lengdegrader henger sammen, det betyr at alt som er riktig er feil og vica versa. Vi trenger motsetningene til likevekt.

Fred på jord? Det vil det aldri bli, vi er empatiske og godt er det, men når vi motiveres av materielle ting, grådighet, enerådighet og makt hvordan kan det da blir slik vi påstår at vi ønsker?

Vi er i ferd med å avgrense oss selv på alle plan med de framtidsutsikter jeg spotter. Det sosiale har blitt usosialt, eller man kan laget seg en ulikhet, en fiktiv virkelighet, det handler grunnleggende å være mest mulig attraktiv eller interessant. Med å fremvis eller lure andre legger du opp til at de skal måle seg mot ditt vedkommende,  du utøver en primitiv underbevist makt. Hvor man når med dette er jeg usikker på. Det er vel egentlig dette man vil men gjemmer seg bak.

Muligens kommer vi lenger i dag med å være manipulerende eller fake for måloppnåelse, før slo vi jo bare hverandre i hode og strebet videre. Før var det en grunn til at vi kjempet, i dag er det ingen grunn, det er blitt for enkelt. Egenverd skapes av verdien i deg som enkelt menneske. Bidrar du ikke for andre en deg selv er du på en måte ferdig, game over. Man mister sakte men sikkert indre respekt for seg selv med å melde seg ut av systemet-

Hva man kan gjør for å bedre utviklingen? Jeg men neppe at man ikke skal ha like forutsetninger til å lykkes. Jeg mener det er helt fair, hvert fall er det mulig i de ulike systemer. Men når man blander sitt eget system med andres, blir det feil for begge parter.

Egentlig vet jeg ikke hvordan jeg skal avsluttet dette innlegget, jeg kunne skrevet så meget mye mer. Jeg vil at dere skal tenke litt over, muligens dra noen konklusjoner om hva som er gunstig her vi sitter i 2016. 



Om du vil så følg meg gjerne på youtube


Maria

Hat fra fortiden

Hei kjære lesere.

Fenomenet nettroll blafrer i vinden som aldri før.

For meg virker dette som en ny trend som er i ferd meg å tilfredsstille misunnelsesbehovet, blir de egentlig tilfredsstilt? Dette er strategien de ofte bruker, men i sin egen negative spiral raser de nedover i dype, slik at man ikke har noen som helt mulighet til å komme til overflaten igjen, man kan vel si at de drukner i sin egen dritt.

Noen mener at disse karakterene som vi kaller troll, som spyr rundt seg dritt og elendighet ikke bare er misunnelige men også gjerrige. Grunnen er at dette er to følelser som er veldig nærliggende med dårlig selvfølelse i bunnen.

Ofte er dette mennesker som har blitt såret og/eller behandlet dårlig, de kjemper mot verden og verden kjemper mot dem.

Nettroll fenomenet er noe som kan ligge latent og ulme. Som regel er det historier fra fortiden som bringer mennesker til å ikke unne andre mer en hva de selv har vært igjennom. ( Det ligger også mye beundring i kulissene, disse personene ønsker seg nemlig andres eksterne eller interne egenskaper evner eller status) Logisk sett er dette ikke uforståelig. Kampen om å komme seg videre fra svik er ofte etterfulgt av mye hat. Noen velger å ikke se noen annen vei en mørket, in balsamert og ensom.

Egoismen og u forståelse av verden rundt kommer ofte med følgeskonsekvenser, man er ute av stand til å sette seg inn i andre menneskers ståsted eller se objektivt på egen oppførsel. Dette kan på mange måte sammenknyttes med anonyme psykopater.

Har man da selvinnsikt? Svaret er nei, man har ingen som helt oversikt eller styring på sitt sinne og aggresjon. Selv om man er hatets vokter er man offer for sitt eget nederlag utspringe av offerets paradis..

Jeg har lest noen artikler om nettroll og hvordan de visuelt ser ut, jeg vi vel si at det var som jeg trodde. Diss menneskene er ustelt, sitter stort sette inne foran dataskjermen, spiller voldelige spill og spyr ut negative kommentarer på nesten alle kommentarfelt de kommer over. Mest sannsynligvis  har de gardinene trukket for så sollyset aldri slipper inn i leiligheten. De er usosiale og har ingen venner. De verken vasker, rydder eller holder orden rundt seg. De lever ofte en usunn livsstil. Som menneske er man deprimert og føler at livet er meningsløst. De er samfunnets tapere og mest sannsynligvis går de på NAV og tigger om penger.

Jeg er spent på tilbakemeldingene av dette innlegget...



Takk for at du leser.

Følg meg og familien min på youtube under. 


 

Skal muslimske kvinner få bruke hijab?

Hei kjære lesere.

Jeg vil begynne med å si som hvit kvinne føler jeg at jeg ikke har noe å si, eller at det jeg sier ikke har noe betydning om hva jeg ytrer når det gjelder asyldebatten.

Jeg tror det grunner i at jeg ikke har minoritetsbakgrunn, så min stemme  gjelder da ikke på samme måte som de som er norske med minoritetsbakgrunn, grunnen til at jeg drar denne generaliserende konklusjonen er at jo mer jeg skråler i digitale medier jo flere saker beviser min påstand.

Men jeg gir meg ikke så lett.

Jeg fikk et brev av en kvinne som forteller om sin mor på sykehjemmet.

Hun lurte på følgende: Skal muslimske kvinner få bruke hijab, eller turban på norske sykehjem?

Mange av de eldre som er på sykehjem har kanskje avgrenset kommunikasjonsevne, så det kan være vanskelig å skjønne om de blir urolige, deprimerte eller tilbaketrukne eller redde. Dersom det brukes klesplagg som er ukjente for pasienten KAN dette skape forvirring og utrygghet. Ansatte med dårlig språk og utenlandsk utseende kan skape forvirring nok. Spesielt om de ikke kan kommunisere med pasienten så blir det enda mer skremmende å dekke håret med hijab eller lignende hodeplagg. Feks mennesker med demens fungerer best i velkjente og trygge omgivelser.

Takler vi som ikke er syke og pleietrengende slike hodeplagg bedre enn personer i sårbare situasjoner?

En annen sak har også vært mye oppe i mediabildet i lang tid. Frisøren Merethe Hodne som ikke ville fikse håret til en muslimsk kvinne. Hun argumenterte avvisningen med at hun ser på hijab som et totalitært symbol. Hodne sier hun er livredd totalitære regimer, og ser ikke på hijab som en religion. Hun fikk en bot på kr 8000 men nektet å betale og saken gikk i jæren tingrett og tapte men har nå anket saken videre.

Har vi rett til selv å velge hvem vi ønsker å ansette eller hvem vi ønsker å klippe? Nrk blandt annet nektet en programleder å bruke et lite kors... I en nyhetssending skal man framstå mest mulig nøytral. Å vise individuelle religiøse uttrykk i en sending kan svekke seernes oppfatning av at programlederen er nøytral.

Hva med hygienen? Stoler sykehjemmene på at hodeplaggene blir vasket etter endt vakt?  Hadde et sykehjem ansatt en person med tatoeringer på absolutt hele ansiktet og/eller hodet?



Jeg synes spørsmålene til denne kvinnen er ganske relevante, eller hva mener dere lesere?

Takk for at du leser.

Instagram

Facebook

Følg oss gjerne på YouTube kanalen vår under:) 



 


 


 

Jeg tapte 6 millioner på denne feilen

Hei kjære lesere.

Jeg vil dele mine tanker rundt alkoholkonsum.

For 4 mnd. siden bestemte jeg meg for å bli total avholds. Grunnene er flere. Jeg hadde vært ulykkelig i flere år før jeg møtte min nye mann og brukte utelukkende alkoholen som et selvmedisinerende middel. Det er ikke slik at jeg drakk alkohol hele dagen, men tankekjøret kom på kvelden og da var det greit å ikke føle på det vonde. Slik var det.

Jeg har aldri vært noe særlig glad i alkohol og har derfor gått for de mildere varianter. Det begynte med at jeg gikk på veggen for ca. 6 år siden, jeg hadde drevet en butikk i mange år som jeg slet meg totalt ut på. Jeg var alltid på jobb, selv om jeg var hjemme spant tankene om hvordan jeg kunne gjøre det enda bedre. Blodsmaken i munnen var en bivirkning av de røde tallene.

Få viste hvor mye jeg slet, eller ingen, jeg har aldri vært særlig god på å dele tanker og i hver fall ikke følelser, jeg hadde en formening om at sensitivitet gjorde meg svak, det ble bare verre og verre.

Alkoholen ble da et middel som jeg kunne lamme meg selv med. En exit fra virkeligheten, tankene jeg ikke maktet å prosessere. Hårene reiser seg på armene bare jeg tenker på denne bedriften.

Parallelt med dette jobbet jeg med rehabilitering av hus og leiligheter. Det var det som holdt tallene oppe, det var en fiktiv del av helheten. Det gjorde dagen min litt bedre.

Jeg viste at å komme meg ut av karusellen var jeg nødt til å legge ned bedriften. Det tok meg mange år før jeg klarte å akseptere nederlaget. For i mitt hode var jeg en vinner, en som aldri gav opp. Men slik ble det ikke denne gangen. Nederlaget var et faktum.

Jeg tapte 6 millioner på denne feilen.

Jeg vet at ikke det rettferdiggjør at jeg valgte å trøste meg selv. Å jeg burde skjønt da at jeg trengte antidepressive midler.

Uansett , dagene ble ikke bedre og flukten var alkoholen. Det gikk så langt at jeg ble stresset om det gikk en dag uten de 2 glassene på kvelden.

Slik pågikk det over flere år og det funket sånn dele vis.

Plutselig gikk det opp for meg en dag at jeg ikke kunne velge lenger. Jeg måtte ha det som middel for å få sovet og for å slappe av.

Når jeg fant min nye mann ble gleden rundt dette så stor at jeg glemte alkoholen en stund. Men det er lett å komme inn i gamle vaner.

Jeg valgte for et år tilbake å utrede meg selv, jeg viste jo at det var noe galt men klarte ikke sette fingeren på det.

Utredelsen tok tid, over flere måneder ble det utarbeidet tester for å komme til en konklusjon. Utfallet var Bipolar 2 og emosjonelle personlighets forstyrrelser. Det er ikke slik at jeg ikke fungerer, jeg er meget skjerpet til tross for. Dalene var som en puls og toppene var som en frigjørende bestigelse at utpust av absolutt tilfredstillelse.

Jeg elsket det å ikke være normal, det gav meg drivet jeg trengte. Når jeg fikk tablettene ble jeg enda bedre. Det jeg ikke viste var at alkoholen kombinert med dette gjorde meg verre.

For 4 måneder siden skjønte jeg at jeg måtte slutte. Bivirkningen av den sinnsmessige progresjonen har vært eksplosiv.

Jeg trodde jeg var dømt til å ikke være til stede, men så feil kan man ta. Ikke bare er jeg lykkeligere, gladere og mer energisk. Jeg er aldri syk lenger, ekstremt skjerpet og målrettet. Tilstedeværelsen er det mest fantastiske jeg har kjent på noen gang.

Nå er jeg her jeg skal være. Jeg er takknemlig for alt de vonde jeg har vært med på gjennom mange år. Dette har lært meg at man skal sette pris på de gode stundene, noe som bare seilte forbi meg når jeg ikke eksisterte.

Alkohol for meg er gift og jeg er meget bestemt på at jeg skal holde meg unna så lenge som mulig. Dere kan si at det heter måtehold, men hva er måtehold? Alkohol er på ingen måte noe positivt, hverken for deg selv eller barna.

Bare sånn til ettertanke.

Takk for at du leser.

Instagram

Facebook

Følg oss gjerne på YouTube kanalen vår under:) 



Maria


 


 


 

 

 

Økonomisk kriminalitet

Hei kjære lesere

Jeg vil i dag dele et innlegg med dere som fikk meg til å tenke.

Jeg har selv stolt utelukkende på mine nære og kjære i fortiden, men denne historien fikk meg til å tenke. 

HVORDAN ER DET MULIG Å BLI SÅ SINNSYKT RUNDLURT?

Jeg fikk en mail for noen måneder siden av en dame som hadde en historie å fortelle, jeg  bestemte meg for å møte henne og høre hvordan det egentlig kunne være mulig å bli så rundlurt. Jeg tenkte at denne damen måtte være blåøyd. Men etter å fått hele bildet og mer informasjon må jeg si det bare er et sorgens kapittel. Jeg valgte å skrive om dette for å sette søkelyset med tillitt på partneren sin, samtidig som man må ha øynene åpne og ikke være for godtroende.

Det startet med at hun møtte sin store kjærlighet for 15 år siden. Da de møttes hadde hun god økonomi. Eget hus og gjeldfri bil. Denne mannen hun traff var arbeidsledig men hadde god utdannelse innen økonomi. Etter 3 år giftet de seg og solgte huset som var hennes. De skulle kjøpe hus et annet sted. Etter lånet var betalt satt hun igjen med nærmere 1,5 millioner i egenkapital. De fant raskt et passende hus og siden hun jobbet så var det han som ordnet alt med papirer. Når de kom i banken for å skrive under reagerte hun på at det stod de eide 50/50, men i lykkerus gjorde hun ikke noe med det og nevnte det heller ikke igjen senere.

Dette var første tabben hun gjorde.....

Siden han var så god på tall, økonomi styrte han husholdningen. Id brikke- passord på begge hadde han. Han signerte det han måtte på vegne av henne og forklaringen var at det var så mye papirer som skulle signeres til en hver tid med tanke på firmaet, så for å gjøre hverdagen hennes lettere og slippe å tenke på dette, så syntes hun det var en fin fordeling.

Når jeg snakket med henne må jeg innrømme jeg måpte. Jeg spurte om hun ikke leverte og signerte selvangivelsen sin? Hun ristet på hodet og jeg så hvor flau hun ble. Hun hadde ikke åpnet sin egen post så lenge de var sammen. Jeg kunne virkelig ikke skjønne men var spent på fortsettelsen, dette kunne ikke gå bra-eller?

Bilderesultat for økonomisk kriminalitet

Han slet med å få seg jobb, men kom med en ide om å starte eget firma. Han la frem en forretningsplan til henne som så veldig bra og hun støttet mannen sin i valget. Etter 2 år kom han en dag og fortalte at han hadde en ny og bedre ide og skulle legge ned det første firmaet og starte et nytt. Han var en tryllekunstner med ord og det virket for henne som en god ide nok en gang og hjulene var i gang.

Han solgte og kjøpte biler utenom dette firmaet,  og utad sa han alltid han gikk i pluss.  Hun var fornøyd for de hadde alltid nok penger og tilsynelatende kunne kjøpe det de ønsket uten å se på kronene. I løpet av tiden fikk de tre barn ganske kjapt. Ungene manglet ingenting og hverdagen gikk sin gang.

Etter mange år frem og tilbake med diverse firma samt samarbeid med andre, fikk han seg en jobb og hadde en vanlig arbeidstid mellom 8-16 jobb som han i flere år, sammen med denne jobben hadde prosjekter utenom.

Hun hadde spurt om firmaet flere ganger, men fikk aldri noe ordentlig svar. Sålenge penger kom inn og hverdagen gikk sin gang så var hun fornøyd. Helt til hun en dag fant ut han var utro. Ikke bare med en, men hadde flere elskerinner.... Hun ville ha skilsmisse. Han krøp og tryglet og hun tilgav. Etter dette foreslo han flytting og solgte huset, så foreslo han og leie en periode frem til boligmarkedet gikk ned...

Nå må hun vel snart reagere tenkte jeg med meg selv, men nei.....

Det skulle faktisk gå noen år og han igjen ble tatt i utroskap, men denne gangen flyttet hun ut. Damen gikk i banken for å høre hvor mye lån hun kunne ta opp for å kjøpe seg en liten leilighet til henne og barna. Den ansette i banken så rart på henne og spurte om hun ikke visste at når hun trykket  inn personnummeret hennes så ville det lyse rødt? Hun hadde gått rett i bakken og regelrett besvimt.

Det viste seg at hun satt igjen med masse gjeld og hele livet ble snudd på hodet. Hun gikk rett til advokat, men siden hun tilsynelatende hadde skrevet under selv, så var det ikke mye annet å gjøre enn å anmelde mannen. Han hadde signerte med en personlig id brikke og hun har vært så naiv å gitt passord til sin mann, så dette ble ord mot ord og situasjonen ble vanskelig og vanskelig.

Hun valgte dessverre å ikke anmelde. Jeg ble sjokkert når hun sa det, men forklaringen var at hun ønsket at han skulle være tilstede for ungene og at ungene trengte en farsfigur.

Nå sitter hun i en leid leilighet selv, med rundt 800.000 tusen i gjeld. Jeg kan virkelig ikke skjønne at iløpet av så mange år at hun ikke skal ha reagert på noe eller sett et eneste papir eller signert på et dokumentet..

Bilderesultat for rundlurt

Jeg synes det er fornuftig å dele denne historien med dere til skrekk og advarsel.



Takk for at du leser.

Dere kan følge vårt daglige liv på: 

YouTube

Instagram

Maria 

Kjøpt glede har kort levetid

Hei kjære lesere.

Julen nærmer seg med stormskritt og folk har begynt å haste rundt med høye skuldre for å kjøpe julegaver i hu og hast.

Jeg vet hvordan det føles å klare og klekke ut geniale ideer til de som har så mye at det tyter ut av pipa (Litt morsomt ment fra min side) Men likevel følger presset med at man er nødt til å finne noe til disse barna (Eller voksene) 

For min del skulle jeg ønske at de som vil gi oss julegaver heller kan gi til noen som trenger det. Vår barn er overpriviliger og om man har lyst til å gi en liten ting ville vi heller satt pris på en gave som er laget med kjærlighet som hjemmestrikk:)

Mange av dere sitter sikkert med geniale ideer der ute og tilføy gjerne på listen min over julegaver til de som har alt. 

Kurs eller utdannings gaver

Gaver som forandrer verden

Gaver til de som er glad i dyr

Gaver til de som sliter

Gave som sikrer fremtiden

Gaver til de som liker kultur og opplevelser 

Alternative morsomme og minnerike gaver 

For vår egen del velger vi å støtte lokale hvor en vi reiser i verden, følelsen av å gi noe tilbake til de vakre menneskene og stedene vi møter er en uunnværlig følelse.

Kjøpt glede har kort levetid.

Å glede noe som ikke eier noe er enkelt og glede de som har alt er umulig. 



Vi gleder oss til å feire julen i LA og gi mat de de som trenger det i denne høytiden. Personlige opplevelser er gull verdt:) 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Dere kan følge vårt daglige liv på: 

YouTube

Instagram

Maria 

 

 

NAV svikter i alle ledd

Hei kjære lesere.

NAV svikter i alle ledd. Kan vi stole på systemet?

Bilderesultat for NAV SVIKTER

Her er historien til 5 barns moren.  

For noen dager så jeg en annonse på Finn.no.

Jeg tok kontakt med denne 5 barns moren.

Jeg vet dette er en ekte annonse siden jeg søkte henne opp på Facebook og startet dialogen der, dette er en mamma som virkelig trenger hjelp. 

Hun jobbet i et oljeselskap og hadde en veldig god jobb . 

For noen år siden mistet hun denne jobben.

Etter det har hun hatt noen små jobber, men ikke vært fast ansatt noe sted.

Hun var sykemeldt noen måneder før hun fikk den siste jobben som var i en butikk. 

Dette skulle være et vikariat på 8 måneder.

Hun var da fortsatt gift og og mannen hadde fast jobb når hun fikk dette vikariatet.

De hadde dårlig økonomi og leide et hus.

Av fare for gjenkjennelse ønsker hun ikke gå innpå hvorfor hun og mannen ikke eide hus/leilighet da de var gift, men kan love det er bare en sorgens kapittel og jeg full forståelse for situasjonen hun havnet i.

Hun hadde jobbet i dette vikariatet 5 måneder da hun ble separert, og leide en liten leilighet til seg og ungene. 

Hun fikk en psykisk knekk etter samlivsbruddet og ble sykemeldt.

Hun og mannen hadde vært gift i 21 år og bruddet var tøft.

Hun gikk og ventet på sykepenger men ingenting skjedde.

Hun ringte tilslutt til nav og lurte på når sykepengene skulle komme.

Fikk da beskjed at siden hun ikke hadde hadde vært 100% arbeidsfør i minimum 26 uker før hun ble sykemeldt igjen så hadde hun ikke krav på sykepenger.

Hun manglet 3,5 uker.... Da begynte problemene..... Alenemor ? ingen penger og leide en liten leilighet som hun ikke klarte betale leien på.

Turen gikk så ned til nav og fikk beskjed om å henvende seg på sosial delen.

Der fikk hun hjelp til å betale leie samt livsopphold.

Hun var veldig nøktern og sparsommelig og hun klarte seg så vidt i hverdagen.

Kom det uforutsette utgifter slik som når hun fikk tannverk så drøyde hun og drøyde tannlegebesøket.

Hun visste hun ikke hadde råd, for tannlege er dyrt. Hun kunne søkt om å få dekket deler av regningen, men siden hun var redd for ikke få dekket alt gikk hun heller med tannverk.

Når en har 5 barn så skal disse ungene bli med på aktiviteter, de skal i bursdagsselskap som da innebærer de må gi en liten gave.

Det blir litt bursdager så totalt sett en måned så kunne det gå noen hundre kroner.

Dette var penger hun egentlig ikke hadde, men ungene måtte jo få gå i bursdag og kunne ikke gå uten gave.

Sykkelen til sønnen punkterte skikkelig og måtte ha nytt dekk, i tillegg måtte broren ha ny ransel.....

Behovene meldte seg litt etter litt.... Sønnen trengte nye fotballsko.... 2 av jentene trengte svømmedrakt og badehette til svømmingen på skolen.... ungene vokser og trenger både klær og sko..... etc ...etc...og etc....

Vinteren meldte sin ankomst og de varme klærne fra året før passet ikke.

Alle med barn vet hva det koster i kroner og øre, og det er ikke lite.

Hun kan ikke huske sist hun gikk til frisøren selv, og når ungene trenger en klipp fikser hun det selv og tar saksen i egne hender.

Hun er heldigvis flink å bake så det meste av brød etc baker hun selv så hun har virkelig gjort det hun kan for å spare der det er mulig, og snudd hver stein for å klare hverdagen.

De pengene som kom inn hver måned holdt ikke.

Hun var på minus siden enkelte måneder mens andre måneder gikk det kanskje akkurat i null.

Hun lånte så lite som mulig av faren sin, men enkelte ganger var det helt unngåelig.

Faren var minstepensjonist og hadde ikke mer enn han selv behøvde så var ikke mye hjelp å få der dessverre.

Hun var i møter med nav og tryglet og ba om hjelp til å skaffe seg jobb. Ikke et eneste intervju .

Hun søkte på alt hun kom over,  men ble ikke invitert på et eneste intervju.

Selvtilliten og selvfølelsen ble dårligere og dårligere, men gav seg ikke. Hun gikk rundt med flyers i postkassen til folk og tilbudte seg å vaske.

Hun fikk utvask av en leilighet og to andre som tok kontakt.

Den ene plassen vasket hun annen hver uke og fikk noen hundre kroner ekstra hver måned.

Alt var bedre enn ingenting.

En venninne hjalp henne med å forsøkte skrive om søknad og CV i håp om det kunne hjelpe.

Hun spurte nav om hun kunne få noen kurs av noe slag for å komme seg videre, men der var nok et avslag.

Hun gikk så langt å måtte selge bunaden den ene måneden for det ble rett og slett utholdelig.

Det var den eneste tingen av verdi hun hadde.

Hun eier ikke sofaen hun sitter i eller sengen hun ligger i men å selge bunaden var eneste utvei.  

I midten av november havnet faren hennes på sykehus og var veldig alvorlig syk.

Da hun kom hjem fra sykehus besøk en dag i midten av november satt datteren ved kjøkkenbordet og hadde med seg tre venninner hjem fra skolen. 

Hun ble møtt av et spørsmål fra den ene venninna før hun hadde tatt av seg skoene.

Hun lurte på hvorfor de bare hadde leverpostei og agurk i kjøleskapet.... hun klarte ikke svare men gikk på badet og øynene fullt med tårer.

Ikke fordi spørsmålet var vanskelig, nei grunnen var at hun visste at det nå ikke var brød igjen til frokost og matpakker dagen etter.

Der og da bestemte hun seg for å be om hjelp.

Be om hjelp i form av en annonse på finn.no.

Det satt lagt inne og hun holdt på å trekke seg flere ganger.

Hun var flau, hadde angst og redd for noen skulle finne ut hvem hun var.

Det føltes nedverdigende men samtidig en nødvendighet. Hun ønsket et fin jul for ungene, hun ønsket at ungene kunne få hver sin gave under treet.

Hvilket tre forresten?

De hadde ikke råd til juletre i år.

Hun hadde til og med fortalt ungene at de ikke måtte forvente gave fra mammaen dette året, men de ville jo få gaver av tanter-onkler og besteforeldre forklarte hun.

Ungene hennes er veldig forståelsesfulle og alle hadde nikket forståelsesfullt mot moren, men den yngste datteren hadde spurt om de kunne pakke inn gamle leker sånn at det så ut som det var mange gaver.

Annonsen ble lagt ut etter en lang kveld med tårer og angst ifølge moren.

Datteren som er alvorlig syk i tillegg og all uroen i forhold til økonomien gjorde at kaoset ble komplett....

Hun måtte bare be om hjelp og det verste som kunne skje var at hun ikke fikk noen svar.

Det skulle ikke ta lang tid før hun fikk den første henvendelsen i innboksen.

Det var en dame som hadde brukte jenteklær.

Nr to som tok kontakt hadde et gavekort på matbutikk på hele 500 kroner.

Tårene satt løst og denne gang ikke av redsel for julen men av håp.

Håp for en fin jul for den lille flotte familien sin.

Hun sier hun har fått bortimot 20 henvendelser totalt.

Bilderesultat for PENGEHJELP

De fleste har kommet med brukte flotte klær, bøker, mat, julepynt, julekaker, sjokolade kalendere til ungene og sist men ikke minst ved for at de skal få fyre i vedovnen, to har også sendt esker med diverse etter feks en opprydding av loft eller kjeller.

 Det har vært alt faren brukt  iPod, sko, fjernstyrt helikopter, herreklokke og litt fint brukte klær.

Hun forteller også at det er esken som er sendt som hun ikke har hentet enda. .

3 personer har kommet med ferdig innpakket gaver til ungene.  

De har spurt etter hobby og størrelser og faktisk vært på shopping.

Hun har ikke lurt/sett oppi noen av de og veldig spent selv.

Hun har til og med to gaver som var kjøpt til moren i huset og det hadde hun aldri forventet.

Tenk noen har faktisk brukt så mye tid og krefter og faktisk gått fra butikk til butikk å kjøpt julegave til unger de aldri tidligere har møtt.

Det er så rørende sier hun.

 En dame kom med pepperkake hus og godteri til pynten.

Da fikk ungene lage og pynte hvert sitt hus som skal knuses og spises nyttårs aften.

Noen har også skrevet mail og sagt de ber for henne og ungene, mens andre har kommet med gode råd. Hun er veldig takknemlig, og etter jeg la ut annonsen hennes på facebook siden min har hun fått inn totalt nesten 9 tusen kroner på vipps.

Hun sier hun aldri hadde drømt om at fordi jeg la ut annonsen at hun da skulle bli kontaktet av en journalist fra nettavisen.

Innlegget var faktisk det mest leste så mange som er veldig omsorgsfulle.

Med disse pengene har hun fått betalt noen regninger som hadde blitt liggende i tillegg til 5 gaver under treet.

En kjøpt gave til hver av ungene ligger og venter på de skjønne små.

Hun har også pakket inn pent brukte klær til ungene som hun har fått .

I tillegg har hun fått kjøpt inn pinnekjøtt til jul.

Jeg tenker, selv om denne julen kanskje er reddet så kommer hverdagen igjen.

Hvordan skal mennesker som havner i denne sitasjonen overleve?

Vi punger ut med 30.000 kroner per innvandrer i mnd.

Men norske familier blir nedgravet fordi det ikke ser like pent ut på papiret?

Jeg er sint og flau over hvordan systemet har utartet seg.

NAV betaler livsopphold kr 7170 pr måned for denne familien og leie for leiligheten og strøm.

Telefon for henne og ungene skal betales -bredbånd og tv .Sitter de igjen med 5 tusen i "lomme penger"

Hva skal vi gjøre for å snu denne utviklingen? 

Om du vil hjelpe, kontakt meg på mail: maria@prettysmooth.no Eller vipse til hennes nr 95254880

Bilderesultat for lite penger til mat NORGE

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

YouTube

Instagram

Maria 

Jeg ville bare dø

Hei kjære lesere.

Jeg tenke å dele noe personlig i dag. Det hele gjelder valgene man tar i livet det som kanskje er tungt, men føles bedre mye angrer man kanskje på, jeg har den tro at alt som skjer har en mening, at de valgene man tar åpner nye muligheter og baner nye veier. Slik føles det nå her jeg sitter å skriver.

Jeg har brent mange broer oppgjennom, det har vi vel alle. Jeg er utrolig takknemlig for alle mine nære venner som har stått der for meg da jeg har vært på bunnen, da angsten var på det verste, da jeg bare ville dø, da jeg ikke så noen utvei og alt var bare svart.

Jeg har aldri vært noe særlig nær min familie. Grunnen er vel at vi alle er meget forskjellige som personer alle har vært opptatt med sitt. Vi har ulike verdier samtidig som vi er sterke personligheter og nå er det gått så langt at vi ikke deler julen sammen engang. Vi har kuttet navlestrengen helt og holdent.

Jeg har sluttet å kjenne på sorgen eller lengselen, jeg har opplev mye oppgjennom ,de jeg har best erfaring med handler ikke om blodsbånd. Før var utrykket "blod er tykkere en vann" jeg tror det er en myte særlig når det kommer penger inn i bilde. Hvorfor er det slik? Jeg finner aldri noen fornuftig svar, det er vel bare sånn. Det har jeg sluttet å reflektere over.

For meg som kanskje mange av dere som sitter å leser er kjernefamilien det som betyr noe i livet sammen med gode venner. Jeg tenker mange ganger at disse offentlig høytidene er en slags fasade der alle må være hyggelig mot hverandre, selv om mange tenker at man bare skulle hatt den lille private julen hjemme i stuen der man kunne slenge seg nedpå sofaen og se en film etter middag og gaver.

Jeg føler meg trygg med mine nære de vennene jeg har er ekte. Vi kan være oss selv, og føle oss komfortable i hverandres selskap gi hverandre glede og sorg. Mine barn har gitt meg meningen med livet, uten de nære hadde jeg nok ikke hatt motet jeg har i dag stemmen jeg har og erfaringen jeg besitter.

Det er underlig når man setter seg ned å tenker hvor privilegert man er. Jeg tok valget for lenge siden. Etter at jeg møtte min nye mann som jeg giftet meg med  i sommer ble vi alle en enhet sammensveiset og sterke.

Jeg ønsker dere alle vel store som små. 

Ikke glem at det viktigste i livet er ikke kvantitet men kvalitet.



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

YouTube

Instagram

Maria 

 

Veier du for mye?

Hei kjære lesere.

 

Jeg velger i dag å følge opp innlegget jeg skrev om: fet i mine øyne.

Jeg har tatt noen runder med meg selv og ser at jeg har provosert mange og det var ikke meningen at dere skulle føle dere støtt, det beklager jeg.

Min hensikt var å opplyse om hva jeg mener er på grense av hva som er akseptabelt. Jeg snakker ikke om noen kg fra eller til, jeg snakker om 10 kg pluss.

Man kan ikke skylde på forbrenning, det er sjelden forbrenningen er årsaken til overvekt, om man ikke har sykdommer som Cushings syndrom - overaktivitet i binyrebarken, eller lavt stoffskifte - det vil si nedsatt funksjon i skjoldkjertelen.

Jeg legger ved link her hvordan man øker forbrenningen 

Overskudd av fettlagring kommer av at du spiser mer en du trenger, det er udiskutabelt. Så veier du for mye så spiser du for mye i forhold til din egen kropp.

Man kan ta grep for å øke forbrenningen. Siden kroppen er tilpasningsdyktig kan du legge inn HIIT treningsøkter .Men trening er kun 20% av reguleringen, husk at kosthold spiller opp til 80%.

Man kan spise mye mer en man tror om man spiser ren mat.

Det som er viktig er å spise små måltider, helst 5-7 om dagen. Om du spiser store måltider og få senker du forbrenningen din, kroppen tror nemlig at den må sikre seg kaloriene for å ikke gå ned i vekt.

Ren mat definerer jeg som: fett og protein: fisk, kylling, egg, skalldyr/ jeg er ikke kjempefan men litt rødt kjøtt (storfe), styr unna gris-gris inneholder mye syre, noe som forsurer kroppen og gir vonter (eks stive ledd)

Karbo: Grønnsaker i alle varianter, de grønne er best/ for fett avokado, frukt/ jeg ville styrt unna banan siden den inneholder mange kalorier bønner , linser, belgfrukter, havregryn, villris og grove kornprodukter. Nøtter for fett. Soyamelk,  jogurt ikke tilsatt sukker. For meieri, ekte produkter, ikke lettvarianter, ost, rømme, smør (ikke plantemargarin) Ellers alt av kylling, kalkunpålegg og makrell i tomat.

Hold dere helt unna: Raffinerte produkter( hvitt, sukker,ris og pasta) og halvfabrikat (ferdig laget mat på boks eller i pose). Ikke drikk masse kaloririk drikke gjennom dagen. Vann er din beste venn.

Så tilbake til fedmeproblematikken som jeg nevnte for noen dager siden, 1 av 3 nordmenn er definert som overvektige. Dette er fakta. Så om vi ikke skal øke denne bestanddelen så må vi ta grep om livsstilen.

Husk at nå i julen er det høytid for vektoppgang, så kommer januar med slankehysteri da er karusellen gang. Jojovekt er ikke bra for kroppen. 

Om man legger opp til et løp der man tilrettelegger for kosthold som holder vekten stabil, gir energi og forbedrer helsen så har man gjort seg selv og sine barn er tjeneste.

Jeg mener ikke at dere skal overdrive treningen, men hold dere i aktivitet minst en time om dagen, ta gjerne med barna, så integrerer dere denne livsstilen fra et tidlig stadium 

Så da håper jeg dette innlegget var litt mer opplysende:) 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

YouTube

Instagram

Maria 

Er nordmenn rasister?

Hei kjære lesere

Jeg tenkte jeg skulle avvæpne rasistkortene og friskmelde nordmenn.

Jeg har lest en liten studie på hvor Norge befinner seg på skalaen når det gjelder rasisme. Dette overrasker deg kanskje, mulig det også har med godtroenhet og barmhjertighet å gjøre? Norge er faktisk et av de minst rasistiske landene i verden.

article-2325502-19D0189E000005DC-313_634x274.jpg

 

http://www.dailymail.co.uk/news/article-2325502/Map-shows-worlds-racist-countries-answers-surprise-you.html

MailOnline har publisert en oversikt over hvor rasistiske landene er, og denne oversikten viser at USA, Storbritannia, Canada, Sør-Amerika (og Norge) er blant de minst rasistiske landene i verden. De mest rasistisk er Hong Kong, Bangladesh, Jordan og India.

Nå som vi må fjerne alt av ord, bilder og uttrykk som har med rase gjenkjennelse å gjøre blir vi gradvis mer multikulturelle. Jeg hadde en interessant diskusjon med en somalisk jente som mente det var diskriminerende at det ikke fantes flere fargede mennesker i norsk reklame. Man kunne bare svippe over til England for å finne hele verdens kulturisme på alle bannere som hang rundt i byene.

Jeg blir jo helt stresset når jeg skal betegne mennesker, alt er jo galt når det gjelder betegnelser. Jeg klarte å glippe på: er du godt intergrert forrige gang jeg hadde en diskusjon med en farget.

Men vi må huske å ikke miste tradisjonen vår nå opp i denne rasist undertrykkelses suppen. For meg er det underlig at vi må gi slipp på vår egen kultur for tilpasning av andres kulturer som ikke passer vårt samfunn.  Vi kan ikke alltid forstå oss i hjel eller akseptere.

Synes ikke dere at dette rasisthysteriet har gått for langt? Og bruker innvandrere dette til egen fordel?

Vi er ikke rasister i Norge i følge statistikken.

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

YouTube

Instagram

Facebook

Maria 

 

Fet er i mine øyne

Hei kjære lesere.



Jeg er i grunn ikke ute etter å provosere på dette området. I dag er jeg heller ute etter en forklaring.

Jeg ber gjennom avisene som på morgenkvisten for å se om det er noe som trigger meg til å skrive. Jeg kommer da over dette innlegget som jeg skrev om for litt siden, så støtter jeg ikke fete rollemodeller. Man kan jo diskutere hva jeg mener med fet og det skal jeg forklare.

Fet er i mine øyne ( som gjelder for begge kjønn) er noen som har en BMI over det som er anbefalt av helsemyndighetene. BMI er ikke alltid noe fasit på fedme det er jeg klar over, men det gir en pekepinn på hvordan kroppen og massene er fordelt. Er man i tvil kan man alltid vis ta en kroppsanalyse for å kartlegge sin egen vekt.

Ok, over til det som trigget meg i dag. Denne artikkelen fra side 2 får meg egentlig til å reflektere om hvorfor man slipper slike innlegg før julen nærmer seg? Er det for å rettferdiggjøre at man legger på seg mange ekstra kilo fordi man ikke greier å motstå julematen? Det kan være et svar.

Fra mitt ståsted synes jeg det er trist, at man skal lære barna at rollemodellene skal se slik ut fordi det er behagelig for mor og far. Kvinner særlig snakker om at de ofte kan assosiere seg med slike forbilder og det sier meg at de feste der ute ser slik ut. Dette er ingen idealvekt i forhold til helse. Men jeg er stygt redd for at dette rettferdiggjør slik at ingen trenger å tenke noe særlig over sin egen sitasjon eller hva de lærer barna våre.

Jeg har lest for en stund tilbake statistikk som viser at den største dødsårsaken i vår vestlige verden er fedmerelaterte sykdommer. Slik som hjerte og karsykdommer som er en bivirkning av maten man putter i seg.

Men dette har dere sikkert lest 1000 vis av ganger, men jeg sier det igjen, så kanskje dere tenker dere om en ekstra gang før dere putter juleribba, vin og desserter hver eneste dag i høytidene.

Relatert bilde

Jeg er forøvrig klar over selv at jeg er en ekstremist når det gjelder helse og trening. Men da kan jeg hvert fall med god samvittighet overføre mine kostvaner og viktigheten av fysisk aktivitet videre til barna mine. 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

YouTube

Instagram

Facebook

Maria 

Er du et ego?

Hei kjære lesere.

Er du er synder?

Mange ser ikke på seg selv på denne måten, eller de fornekter sannheten, lever på livsløgnen for å spare seg selv for skammen. Noen lyver å mye for seg selv at det blir kronisk. Andre bare overser faktum, eller aksepterer at det bare er slik.

Jeg begynner med generalisering, det er nødvendig i denne sammenheng.

I dagens samfunn er det overflod, i Norge er det overflod. Jeg er nok en av de som er en trussel på flodens bølge. I Afrika er det mangel, det er mangel på ressurser. Men bryr vi oss? Vi gnur på det vi har, det er menneskelig. Hvor mange av dere ville delt hva dere har 50/50? Hvor mange av dere føler det er riktig med rettferdig fordeling?

Hvor sinter er dere fordi naboen har mer? Hvor mye ønsker dere å tråkke i andres sko? Hva er grunnen til at dere vil tråkke i disse skoene? Er det fordelaktig? Ingen sko er rene, uten byrder, verdi eller sorg. Mange sko eier mer glede, livslyst og kjærlighet, men det er dog ikke de skoene som er tyngst eller fancy.

Er det enkelt for dere å søke utover når ting er vondt på hjemmebane, når dere mister håpet. Trøster dere dere selv med egen nytelse for glemme hverdagen? Er det verdt det? Det begjæret dere opplever? Er dere et ego? Hvem vil vel være et ego? Men er vi ikke alle det? Der nede i det sorte hullet.

Når du får mer, ønsker du deg enda mer? Når du forbruker mer, stopper ønsket der? Er du tilfredsstilt? Er det bra nok? Når blir det bra nok? Hva vil du ha?

Når du ikke klarer det mens andre gjør, føler du sinne? Unner du disse menneskene hva selv vil ha? Gir du opp og er sint fordi du ikke fikk det som du ville? Er du for lat til å fortsette? Eller for feig? Du velger kanskje heller vreden?

Latskapen tar fort innersvingen på alle å en vær om du ikke kjemper.

Kjenner du deg igjen i noe av det jeg skriver? Om så er hvorfor er det slik?

Til ettertanke.

Maria 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

YouTube

Instagram

Det er din skyld

Hei kjære lesere.

Jeg gir meg ikke så lett, siden det er gave tid så følger jeg opp mitt forrige innlegg om småjævler.

Er ditt/dine barn utakknemlig og bortskjemt?

For det føler jeg ofte, så tar jeg meg selv i det. Det er noe jeg som forelder har skapt, det er jeg som er skyldig, det er jeg som har overstimulert og gitt for mye.

Hvorfor gjør jeg det?

Noen ganger gir jeg ting fordi de maser og jeg orker ikke maset, jeg er svak og sliten og det er enklere og bare tilfredsstille de. En kort stund, men dog, et øyeblikk av stillhet og ro. Noen ganger har jeg dårlig samvittighet, da er det enkelt å tenke at man kan kjøpe seg fri, kanskje de glemmer om de får? kanskje de glemmer at jeg ikke tok meg tid nok eller at jeg hadde viktigere ting å ta meg til en å bruke tiden min på dem. De glemmer sikkert, tenker jeg. 

De er ikke fornøyde lenger, de har fått for mye. Det er min skyld. De gledes ikke over materialistisk ting det skaper ikke glede, det er min skyld. Kanskje det ikke er så galt? slår en tanke meg ,materialisme er jo en unødig verdi, takknemlighet er viktig. Hvordan skal jeg gjøre de takknemlige? Det er et viktig spørsmål? Å gi av seg selv og være tilstede å gi de glede. 

Jeg synes egentlig at samfunnet vårt blir mer og mer tilrettelagt materialistisk tankegang VS fokus på livet og livsglede, takknemlighet og måteholdenhet !

Vi har blitt konsumenter av unødige verdier. Vi skal tjene mer for å forbruke mer. Vi har ikke tid til annet en å jobbe. Hvorfor skal mor og far begge jobbe egentlig? Hvorfor tar vi oss milelange utdannelser for å jobbe oss i hjel? Hvor blir tiden av? Tiden til familie og barna våre, gledene i hverdagen?

Tankene er mange. Jeg gjør det jo selv så tenker jeg, så hvorfor gjør jeg det når jeg ønsker det annerledes? Jeg synes helt seriøst at de beste mødrene er det som er hjemmeværende. All kred til de. De som fokuserer på barna sine og legger opp livet for å ta vare på de. De flotte fantastiske hjemmeværende omsorgsfulle mødrene, dere er flinke. Dere er ikke egoistiske som resten av oss, vi som heller ønsker å tjene alt for mye for å forbruke enda mer. Vi som skaper et samfunn av utakknemlige små med feil verdier. 

Hva vil du gi dine barn? En verden av små busemenn eller gleden over å leve? 

Måtehold har blitt et lite brukt ord de siste 50 årene, men det er vel ikke så galt å ta det inn i ordboken igjen eller hva?

Mine tanker er mange og jeg like og dele, i håp av at dere gir det en liten tid til ettertanke. 

Det er din skyld at dine barn er utakknemlige, det er din skyld at du ikke lærer de verdien av livet. Akkurat som det er ditt ansvar å endre dette. Du er ikke det viktigste i ditt liv, dine behov er ikke de viktigste i ditt liv, dine barn er det viktigste i ditt liv.

Maria 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

YouTube

Instagram

 

Overdreven julehandel fører til småjævler

Hei kjære lesere.

 

Julen nærmer seg med stormskritt. Vi er på vei inn i en tid med mye fryd og glede. Men ikke alle opplever det slik, julen er en stressende periode der mange gruer seg store som små. Vi har laget en samfunn der det har blitt et såpass stort kjøpepress at vi har glemt den gode tiden som er det mest essensielle med betydningen av julefeiringen.

Kalendergavene har tatt helt av. Ikke bare skal vi har råd til julegaver, men vi skal også svi av mange 1000 lapper på gaver som skal gis daglig til barna i hele Desember. Mange har også flere barn og få enkeltgaver under 100 lappen er nesten umulig. Bivirkningen er at man lager småjævler uten noe som helst begrensningene når det gjelder pengebruk og verdien av gaver eller materialistiske ting.

Hva tenker vi på? 

I snitt bruker nordmenn 10.700 kroner på julehandel, vi har hatt en økning per nordmann 3,5 % i år, så dette sier at det bare blir verre og verre. Er vi på vei mot en kurs som vi ikke kan vende? For barna som mottar gaver, har ikke den ville anelse om hvem gavene er fra lenger. De gir vel blanke i det også. Ikke får gavene noe annen betydning en et underholdningsmoment der og da. Barn har ikke glede av overflod. Ikke minst blir det en mobbekultur der man skal snakke om hva man fikk i jula. Dette setter et enda større skille mellom rik og fattig. Noe jeg personlig synes er meget unødig og tjener ingen. 

Jeg har fått mange henvendelser av folk som sliter økonomisk når høytiden nærmer seg, mange historier går inn på meg og jeg vil gjerne hjelpe så mange som mulig. For meg alene blir dette en umulig oppgave. Jeg ber derfor Nav, staten og ikke minst dere som er med på å skape denne kulturen om høyklasseshopping om å stoppe opp å se hva slags samfunn vi er i ferd med å skape. 

Hvem sa at Nordmenn var smarte? I følge Aftenposten, så bruker vi dobbelt så mye som våre naboer på julegave handel. I år vil Nordmenn svi av svimlende ca. 50 milliarder kroner. 

Hva tenker dere om dette? Galskap eller helt greit?

Jeg bruker nesten ingen penger på julegavehandel lenger, jeg er mer opptatt av å hjelpe de som sliter samt skape gode opplevelse for barna i julen.

Takknemlighet kommer sjelden med overflod. 

Maria 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

YouTube

Instagram