hits

oktober 2016

Hijab skal brukes for ikke å vekke seksuelt stimuli hos menn

Hei kjære lesere.

Bilderesultat for hijab på barn

Et slag for å bevare Norsk kulturalisme. 

Mannen krever at  kvinner skal bære hijab å være u-sminket, for dette kan stimulere mannens Sexlyst. I koranen står det?Troende kvinner skal dempe sine øyekast, holde sitt kjønnsliv i tømme, la dem trekke sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn?  Hijab skal brukes for ikke å vekke seksuelt stimuli hos menn er det sagt. Hvordan kan noen se noe som helst seksuelt over en liten jente som løper i shorts og t-shirt med sitt håreløst?  

Er det riktig å pålegge jenter helt ned i 7 års alderen å måtte bære hijab ? Skal hun ikke få løpe fritt rundt uten begrensninger og kunne utvikle seg fritt? Uten å måtte ta hensyn til plagg som kan være hemmende for henne? For ikke å snakke om svømmeburka, herregud. Kan hun ikke få bli med å flette håret til venninner eller sminke seg som prinsesser eller katter før karneval? Det er muligens heller ikke lov til å ha venner av motsatt kjønn vil jeg anta?

Små barn har intet valg så lenge det er religions og kulturbestemt etter lov, de kan ikke nekte eller si nei, burde vi i Norge aksepterer dette? Hodeplagget er stigmatiserende og setter en dyp kløft mellom sammenligning og normalisering, hijab betegner en u-aksept av tilpasning i et nytt samfunn. For meg er det helt sykt at skolen ikke har nektet bruk av hijab for lenge siden? Er likestillingen her ? Jeg mener hijab er hinder for reel likestilling. Hva voksne kvinner velger å gjøre i denne sammenhengen er irrelevant men barn skal ikke sees på som sexobjekter og måtte tildekkes for ukontrollerbar mannlig lyst. Nei fy faen. Vil det si at medelever og mannlige lærere får seksuallyst av å se småjenter uten hijab i skolen? Bare tanken gjør meg kvalm. Hijab er ikke skadelig, men upraktisk og akkurat denne forskjellen er viktig når vi skal definere statens ansvar i et liberalsk samfunn. Integrering krever at vi diskuterer muslimers religiøse og kulturelle valg. Norske barn får ikke ha lue eller caps på seg i timene på skolen. Er det noen som skriker høyt om at det er uakseptabelt av skolene å forby caps eller lue?

Personlig blir jeg livredd når jeg ser svære sorte telt kommer traskende nedover gatene. 

Dette kulturelle opplegget går også utover Norsk tradisjon.

Flere skoler og barnehager har måtte gjøre drastiske endringer i feks Lucia feiringen. Bakgrunnen er at muslimer ønsker grisen fjernet. Pepperkaker skal ikke formes som griser..... Hva med marsipan grisen som gevinst når vi finner mandelen i grøten? Skal gevinsten heller være en marsipan-kylling ? Hva med posene fra Nidar med marsipan? Marsipan formet som gris skal den også byttes ut?

Nei, fader eller, nå må vi stoppe dette før det brer seg som et sykdomsbilde med en påtrengende endring av Norsk kulturalisme.

Hva tenker dere om dette?

 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Resirkulering av organer

Hei kjære lesere

Om det stod om ditt liv, eller ditt barns liv, så ville du gjort alt i din makt for å redde, ville du ikke?

Bilderesultat for gi organer

Tema under er et sårt men likevel nødvendig tema, der vi tar for oss et behov som kanskje ikke så mange av dere reflekterer over i hverdagen før det treffer dere personlig. Som et testament, burde man tenke på fremtiden, ikke bare for seg selv men for sine medmennesker.

Jeg snakker om organdonasjon. 

Ville du takket ja til et nytt organ hvis det kunne redde livet ditt? Svaret er utelukkende JA.

Vil du bli organdonor? De flest foreldre i dag ville sannsynligvis takket nei om det var demmes barn det gjaldt og kanskje ei ville de donert sine egne organer.

Burde det vært pålagt å donere? Mitt svar på det er ja.

Viste du at: Det er faktisk tre ganger større sjanse for at du vil trenge et nytt organ, enn at du selv blir donor selv. Hvis du kan si ja til å motta, bør du også gi. En donor kan faktisk redde livet til syv mennesker - Syv mennesker med familie, venner og kolleger. Å reddet et liv påvirker veldig mange.

Blir organdonasjon noen gang aktuelt, og du ikke har lenge igjen så vil legen spørre de pårørende om hva den du ville ønsket om du ikke er i stand til å ta avgjørelsen selv eller allerede er registrert donor. Vet man ikke dette, er det opp til de nærmeste dine å ta denne viktige avgjørelsen. Det er noe mange familier synes er forferdelig vanskelig. Derfor er det så veldig viktig at du informerer dine nærmeste mens du lever, så slipper de å bestemme det og være redd i ettertid at de tok feil valg?

Hva er behovet? Til enhver tid står det mellom 350 og 450 pasienter på venteliste i Norge. Pr. 31. desember 2015 stod det i alt 420 på venteliste. Dessverre er det ikke mange nok organer for å dekke behovet ? som blir stadig større. Fremdeles dør pasienter mens de venter. Behovet er størst for nyrer. Deretter lever, hjerte, lunger og bukspyttkjertel. Til enhver tid står det mellom 350 og 450 mennesker på venteliste for et nytt livreddende organ.

Hvem passer organene mine til? Det må være en viss likhet, eller «match», mellom giver og mottager. De viktigste kriteriene er:

         ·     At de har samme blodgruppe (blodgruppeforlikelighet)

·      Er omtrent av samme høyde og vekt (ved hjerte-, lunge- og levertransplantasjon)

·      At immunologiske forhold tillater transplantasjon

Ved behov kan likevel blodtype-kravet omgås, både ved lever- og nyretransplantasjon. I blant deles lever i to deler som så kan transplanteres til hver sin pasient. Ved levertransplantasjon hos barn må en voksen lever alltid deles grunnet plassforhold. Ved nyretransplantasjon stilles visse krav til likt vev.

For å bli donor må du altså først si det til dine nærmeste og legen din. Så kan du lage ditt eget donorkort som du kan ha i lommeboken eller på mobilen.

Vil du laste det ned som applikasjon til din smarttelefon (iPhone, Android og Windows Phone) Donorkort får du også på apotek, legekontor, eller i brosjyren ?organdonasjon redder liv?.

Mener dere at organdonasjon burde være en lovregulert eller lovpålagt? 



 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Kvinner er farlige

Hei kjære lesere.

Bilderesultat for kvinner lurer menn

Kvinner er farlige.

Det begynner uskyldig som barn, der man snurrer pappen rundt lillefingeren, videre til at man i tenårene sjarmerer læreren for å få bedre karakterer, skriver en leser. Videre inn i voksenlivet er det vanskelig for meg å se at dette endrer seg noe særlig?

Jeg skal slå et salg for gutta, da mener jeg ikke Ottar gutta (Som jeg synes er direkte motbydelige) Men gutta i generell kontekst. Dere får svi mye unødig også. 

Kvinne er farlige fordi, vi er meget manipulerende og smarte når det gjelder å vite hvordan man kommer seg fremover i verden eller gjøre det som passer oss best i situasjonen, der det gjelder å få en viss kontroll eller holder gubben tilbake om det så er nødvendig. Mange av oss er fryktelig sjalu og eiersyke, derfor kan det i mange tilfeller gå fryktelig galt om mannen velger å forlate åstedet. 

Jeg ser parallelt hva kvinnene bedriver i Trump kampanjen, det er akkurat som det har blitt en smittsom sykdom som brer seg  fra USA og utover i hele verden, nå senest leste jeg at  tidligere Miss.Finnland (tilbake til 2006) har fått samme diagnose, det heter "hjelp, jeg har blitt tafset på av Donald Trump"

Det har blitt alt for enkelt for damene å manipulere gutta, jeg vet at mange damer oppfordrer til sex for så å bestemme seg for at det var mindre lurt dagen derpå å rope voldtekt, eller jeg var for full til å vite hva jeg gjorde. Misforstå meg jeg er for at kvinner snakker for å avverge virkelige overgrep, men nå synes jeg det hele går over stokk og stein. Jeg mener, jeg har selv aldri møtt en slik overgriper på min ferd gjennom livet, selv om jeg dog har møtt mange menn. 

Noen ganger lurer jeg på om det går sport i det? Kvinner er offeret, uansett historiens forløp. 

Jeg kan være enig i at gutta gjør mye rart, men noen ganger må man faktisk ta en fot i bakken og en finger i luften for å sjekke med deg selv om man gjør dette for egen vinning og samvittighet, eller om man rett og slett ønsker å skade noen unødig. Det har falt meg selv inn til tider, som en slik hevnreaksjon, men heldigvis har moralen holdt meg tilbake. 

Det blir for lett å skylle på andre når du selv har vært med på leken. Når det gjelder hevnpornosakene så vil jeg også i den forbindelse tillegget at ofrene har selv valgt å gjøre seg sårbare med å samtykke i å bli filmet, eller avbildet nakne. Dette er en bi -konsekvens av et dårlig valg. (Saker må selvfølgelig behandles og ses individuelt i alle tilfeller)

Mange bruker noe jeg vil betegne som psykopatiske metoder, sorry å si det gutta, men vi er hakke smartere en dere på dette feltet. Til å få viljen sin eller i verste tilfelle som vi ser med Trump her, skaffe seg en tittel eller presse for penger, mulig intensjonen er betalt for, for å sverte hele kampanjen for det sak skyld, jeg syne faktisk oppriktig synd på han. Han får unødig mye motbør.

Nå kommer vel dere med pekefingeren? 



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

Fosterhjem

Hei kjære lesere

Etter et brennende ønske fra en leser, så velger jeg å dele dette med dere i dag. Dette er noe ikke alle tenker på, inklusiv meg selv, som jeg ønsker å sette søkelys på. Kanskje flere der ute har kapasitet og kan hjelpe?

Bilderesultat for barn som trenger hjelp i norge

Fosterhjem

Hvem kan egentlig bli forsterforeldre? Det spørsmålet tror jeg mange har stilt seg, og kanskje tenkt tanken men ikke tatt steget fullt ut. Det er så utrolig mange helt fra  spebarn til ungdommer som trenger et kjærlig og stabilt hjem. Disse kriteriene må tilfredsstilles  for å kunne bli fosterforeldre.

  • God vandel og legge frem uttømmende og utvidet politiattest
  • Interesse og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem
  • Stabil livssituasjon
  • Alminnelig god helse
  • Gode samarbeidsevner
  • Økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn rom for livsutfoldelse

Kan du si ja til disse punktene og har et brennende ønske og ikke minst anledning så er veien videre å ta kontakt med ditt lokale Bufetat og melde deg på et kurs. Kurset heter Pride. Kurset er ikke bare for de som har bestemt seg for å bli fosterforeldre, men også for deg som vurderer det. Det er ingenting som tilsier at du må gå videre etter endt kurs men da har du fått verktøyene som du trenger for å kunne ta det valget. Mange som finner ut at det ikke var noe for dem men som noen år etterpå ser at muligheten er der.. Flerkulturelle familier som ønsker å bli fosterhjem er også viktige ressurser. Det er i mange tilfeller ønskelig å plassere barn i et fosterhjem med samme religiøse eller kulturelle bakgrunn.

Fosterforeldrene må ha tid og overskudd til å ta seg av et fosterbarn. Fosterforeldrenes alder bør derfor tilpasses barnets alder. Besteforeldre kan også bli fosterforeldre for barn, dersom dette blir vurdert som den beste løsningen. Dersom situasjonen tilsier det, kan også unge mennesker bli vurdert som fosterforeldre for ungdom.

Alder trenger derfor ikke å utelukke muligheten for å bli fosterforeldre. Både gifte, samboere, enslige eller likekjønnede par kan bli fosterforeldre.

Bilderesultat for barn som trenger hjelp i norge

FAKTA OM FOSTERFORELDRE

  • 84% sier de aldri ville vært opplevelsen foruten
  • 86 % sier at ønsket om å hjelpe noen var viktigste motivasjonsfaktor for å bli fosterhjem
  • 81 % mener kurs og opplæring er verdifullt mens de venter på å få et fosterbarn.
  • 34 % mener at tanken på en mulig tilbakeføring av fosterbarnet kunne ført til at de ikke hadde valgt å bli fosterforeldre.
  • 85 % synes det er en berikelse å kunne hjelpe noen som trenger det.
  • 85 % mener at å oppleve positive endringer hos barnet er det mest positive ved å være fosterforeldre.
  • 44 % mener de utvikler seg selv som menneske ved å være fosterforelder
  • 67 % synes at det å takle barnets atferd og reaksjoner er den største utfordringen ved å være fosterforelder.
  • 76 % har ett fosterbarn. 19 % har to.
  • 74 % kjenner ikke barna fra før (Beredskapshjem er utelatt fra undersøkelsen)
  • 81 % har ett eller flere barn fra før

Hvert år trenger rundt 60 barn og unge i Oslo et fosterhjem. Følg gjerne denne linken for å lese litt om hvem som trenger nettopp deg.

https://www.bufdir.no/Fosterhjem/Alle_kontorer/Oslo_kommune/Barn_som_trenger_fosterhjem/

Mens barna venter på et nytt hjem.

Det er omtrent 8000 barn og unge som bor i fosterhjem i Norge, og omtrent halvparten er mellom 13 og 18 år. Det er mange grunner til at barn bor i fosterhjem, men felles er det at deres egne foreldre ikke kan ta seg av dem i en kortere eller lengre periode.

Ved utgangen av 2015 var 14 869, eller 40 %, barn og unge med tiltak fra barnevernet plassert utenfor hjemmet enten i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i egen bolig med oppfølging. Plasseringene kan skje både med og uten foreldrenes samtykke, og på mer varig eller midlertidig basis.

Antall tilgjengelige fosterhjem er for lite noe som medfører at mange norske barn som har fått et vedtak om at de skal plasseres i fosterhjem, må vente lenge på stabilitet i hverdagen. I år blir 50 prosent flere barn vedtatt flyttet til fosterhjem enn for tolv år siden,

På landsbasis venter 115 barn som har fått et vedtak om fosterhjem, på et nytt hjem, og de kan måtte bo over et år i midlertidige beredskapshjem, på institusjon eller hjemme hos sine rusavhengige, voldelige eller psykisk syke foreldre. Per januar i år hadde fosterhjemtjenestene henvendelser om 619 barn og unge som kunne få behov for fosterhjem. For dem var det ikke fattet vedtak om plassering i fosterhjem, opplyser Bufetat.

Bufetat beskriver tilgangen på fosterhjem som veldig mager og opplever rekrutteringen av fosterforeldre som vanskeligere enn tidligere.

Ideelt sett skulle tilgangen på fosterhjem vært fire ganger så høy som antallet fosterbarn - slik at det ble lettere å finne egnede familier til de forskjellige barna.

At barna blir værende i beredskapshjem som er tiltenkt akutte situasjoner, gjør også at akuttkapasiteten svekkes.

Det har vært en kontinuerlig vekst i antallet barn og unge som plasseres i fosterhjem i perioden 2003?2015. Antallet barn og unge i barnevernsinstitusjoner har derimot vært mer stabilt, men var på sitt laveste i 2015. I perioden 2003?2012 har mellom 1 300 og 1 400 barn og unge bodd i institusjoner ved utgangen av året. På tilsvarende tidspunkt i 2015 bodde 1 233 barn og unge i institusjon.



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

Norge blir bare sykere og sykere

Hei kjære lesere.

Jeg vet at mange av dere reagerer på innleggene mine, noen synes det er bra at jeg skriver, de blir både inspirert, motivert, mange reflekterer over ting å går i seg selv. Andre synes det er hårreisende, at jeg er gal, syk, sprø, frekk osv. videre og videre og det er helt greit.

Jeg har alltid en baktanke når jeg skriver, noen evner å forstå andre vil ikke forstå eller er så uenig man får det. Jeg er glad for at det er variasjon der ute. Så lenge folk skriver til meg med en rettferdig tone, om dere ikke skjønner spør meg om dere er uenige si hvorfor. 

Min tanke med det jeg bedriver ar nok mye dypere en hva dere forstår. Jeg skal forklare hvorfor. Grunnlaget for mine generelle skriverier handler om urett, misforståelser, u-opplysninger, mobbing, skam, talefrihet, rettigheter, muligheter, debatter og selvrefleksjoner. Det er en fellesnevner for disse tema, det er det at jeg spisser mine skrivemåter for direkte provokasjon eller kraftig en reaksjon. Dette er meget effektfullt for å få i gang debatter og sette søkelys på ulike tema, som er en belastning for oss i Norge. Samfunnet blir kanskje rikere og rikere, vi får bedre veinett, utvidet kulturell stimuli, bedre boliger, bedre utdannelser osv. Men det sorte hullet er det innvendige, hvordan føler vi oss egentlig? Norge blir bare sykere og sykere, en 400% dobling i depresjoner de siste 5 årene. vi drikker oss i hjel, tar mer piller, undertrykker våre følelser. Tygg litt på den folkens.

Hvorfor er det slik?

Sett fra min side er dette en mental daglig kamp, for å kjempe mot en kultur som ikke unner deg en dritt. Dere skal være topptrente, dere skal være verdens beste foreldre, dere skal være i 100% jobb og tjene bra, dere skal tilfredstillelse hverandre til krampen tar dere, dere skal ha en enormt bra utdannelse, men dere kan bare våge å fortelle om hvor flott dere har det, hvor bra dere gjør det, eller hvor stolte dere er av egne resultater. Så kan du selvfølgelig bare glemme å være sliten eller vise at du sliter om det er tilfelle. Steng det inne til det tar livet av deg. NEI, senk kravene til samfunnet. 

Min store drøm og daglige kamp er å slakte janteloven. Jeg kommer aldri til å gi meg heller, for jeg er av det slaget som er laget for å kjempe for det jeg tror på. Det jeg ber dere tenke på,  da henvender jeg meg til dere som sitter der med deres u forståelse, sinne og misunnelse, det er ikke dere det er synd på, det er barna deres, som vokser opp med foreldre med et så snevert syn på medmennesker at man skal mobbe de de ihjel som tør å ha mot nok til å leve og snakke fritt, trakassere de for at de er annerledes en deg selv og øse skam over de, med eneste intensjon, om at de skal holde kjeft eller forsvinner fra denne kloden.

Jeg har et håp om at dere kan ta ut all skam og aggresjon på meg, så kanskje de som kommer etter ikke blir like mye rammet og at det kan føre til at samfunnet vi lever i blir beriket med positivitet og evnen til å glede seg over andre, hilse på hverandre, være rause og å viljen til å akseptere forskjeller.

Ikke lær barna deres å mobbe, ikke få de til å føle at de aldri er gode nok. 

Hva er raushet? 

Raushet er å unne andre suksess.

Raushet er å våge åpenhet.

Raushet er å lytte til andre.

Raushet er å våge å feile.

Raushet er å tillate andre å feile.

Raushet er å hjelpe andre.

Raushet er å ta et skritt tilbake før vi dømmer andre.

Raushet er å tilgi oss selv ? og andre.

Raushet er å konfrontere med vennlighet.

Raushet er å sette grenser med vennlighet.

Raushet er å takke vennlig nei til det som ikke gir oss glede.

 

Så er det noen av dere som mener at jeg ikke tar hensyn til familien min, jeg vil skrive:

Kjære dere, det er ingen som legger bånd på hvordan jeg skal oppføre meg, de har prøvd og gitt opp for lenge siden, for personer som kjemper for det de tror på kan ikke styres. Alt jeg foretar meg, gjør jeg på egen bekostning, så kom igjen å hiv stein. Men jeg skal love dere som står der å hiver at det er dere  som vil trøtne og gi opp av vektens belastning, lenge før dere tar livet av meg.

Så er det noen av dere som har forstått begrepet raushet:)

Jeg vil takke alle fine mennesker som støtter fri tale, til tross for at dere er uenige. Jeg vil takke de som aksepterer forskjell, de som ser alle som likeverdige, de som har mot nok til handlag til tross for uenighet, de som kjemper for det dere tror på og de som med et godt sinn gjør alt ut ifra kjærlighet. Dere er ærlige og rettferdige og ikke minst rause.

Tusen takk.

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

Rike svin får ikke selge ting på Finn.no

Hei kjære lesere.

Du skal ikke få noe om du har noe. Sosialismen i høysete.

Jeg følte det var riktig å kommentere denne saken "MARIUS BORG HØIBY SELGER LUKSUSVARER PÅ FINN" siden jeg fikk lignende reaksjoner i mitt innlegg forrige uke "Jeg rydder i klesskapet"

Jeg solgte 4 forundringspakker på finn.no av en totalverdi 47.500 kr.

Som Marius fikk jeg massiv kritikk når jeg solgte luksusvarer for svimlende summer og avisene var ikke nådige i vinklingen om hvordan dette ble fremstilt. Mange der ute mente at jeg var kvalm som i det hele tatt solgte noe som helst fordi jeg hadde nok fra før av og ikke gav det bort isteden, det ble massivt press på at jeg skulle gi alt til av genererte midler gjennom salgene til veldedighet fordi jeg var så jævla rik. Stigmatiserende og stygge reaksjoner. Jeg synes jo i utgangspunktet alle har like rettigheter til å selge tingene sine i et åpent marked? Finn.no er en åpen markedsplass på nett som gir folk mulighet til å selge og kjøpe produkter, jeg minner også om at det er ingen tvang til verken å lese eller kjøpe noe som helst om man ikke vil. For min del fikk jeg solgt alt i rekordfart, fordi det er et marked der ute som setter pris på både gjenbruk og kjøp av billigere luksusvare. Tenk dere selv å få mulighet til å kjøpe ting man kanskje har ønsket seg men ikke hatt råd til å kjøpe, det burde jo strengt talt være greit? Synes dere ikke?

Eller er det bare slik at rike svin ikke får selge ting på Finn.no?

Det er vel ikke lenge før folk ber bemidlede mennesker gi bort alt man har, fordi Ola og Kari der ute ikke har det selv. Jeg burde vel ha gitt bort huset mitt også kanskje? Nei, nå tuller jeg litt, men dere skjønner tegningen.

Om irritasjonen til at det er en kongelig som selger, så minner jeg om at det er vi som mennesker i Norges land som har valgt å ha et kongehus, så vi hiver penger etter hvert eneste år. Så jeg mener, om problemet er det at misunnelsen råder, så burde vi kanskje ta problemet med roten og røske opp i kongehuset.

I dagens avis i front på NA, leser jeg innlegget til pappahjerte "JA, VI ELSKER ARVEKLÆR" med 800 liker kommentarer. Det han forteller om at det er en myte at gjenbruk er for fattigfolk, jeg mener. Hvor stor dobbeltmoral skal vi akseptere at samfunnet skal ha i disse tilfeller? Kan man liksom bare selge om man er mindre bemidlet?

Jeg har selv gitt masse, da mener jeg enorme mengder til både veldedighet, venner og familie. Så har jeg beholdt noe, som jeg valgte å selge. Så hva er grunnlaget for at ikke det er ok, i et fritt marked?



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Uten hverandres samvær kan man ikke skille sorg fra glede

Hei kjære lesere.

Jeg vil ta deg med på din reise.

Det er en underlig reise, når man ser på stien, der man så mange ganger har gått seg vill, der man så mange ganger har snublet i røttene, der man så mange ganger har  stukket seg på tornene eller brent seg på brenneslene. Så mange bakker er besteget, så mange gjørmehull har du kavet deg gjennom og opp av, så mange steiner har vært i skoene, føttene er sårbare, de har svettet og fyst, fått gnagsår og blemmer. Men fortsatt går du her, på din egen sti, blant 1000 vis av andre, du fortsetter og fortsetter, for du vet hva som må til for å tråkke deg mot målet ditt, du vet din vei til din suksess.

Slik er det med alt her i livet. Jeg hører mange si at verden ikke er svart/hvit, jeg mener det svarte og det hvite er polene, som magnetismen lunger trekkes de både fra hverandre og sammen igjen. Inne i deg bor det verdier og følelser i et parallelt univers, du har en vektskål som skille glede fra  sorg, kjærlighet fra hat, suksess fra nederlag, skam fra stolthet, tillitt fra svik, slik er det med alle følelser og verdier. De har alle sine linjer inne i deg der de presser imot hverandre, de kriger om å få mest plass, har du mer av den ene så har du mindre av den andre, slik kjemper de livets kamp. Når du kaller det balanse betyr det bare at de er like sterke? Eller er det likegyldigheten? De står parallelle på livslinjen din. Uten den ene ville du ikke følt den andres forakt eller glede. Uten hverandre samvær kunne man ikke skille sorg fra gleden. For hvordan skal man gjette følelsen av glede om du ikke vet hva sorg er?

Man har ingen frihet til å velge sin tilstand, tilstanden velger deg, du blir et offer og en vinner utfra stien du ferdes. Men husk dette er kun din sti og bare du kan dømme deg selv på denne veien. Om du sporer av og glemmer hva fokuset ditt er,  for så ferdes utenfor av distraksjoner eller begjær så vil du bli minnet på dette. Mye av din smerte er selvvalgt. Du må følge stiens spor i tunge dager og gode dager. Det er det svarte og det hvite som betegner nyansene, det er regnet og solen i samspill som lager fargene regnbuen. Slik er det med alt.

Lidenskapen til alt du foretar deg er den som holder deg levende, alle valg du tar burde veies ut fra kjærligheten til valget. Hvor viktig det er for deg og gleden det gir deg selv og andre. Et ensomt valg kan heller ikke foraktes, men husk at det er dog ditt eget valg.

Om du ønsker andres erfaring for egen vinning selv om det ikke ligger ditt hjerte nært, vil det aldri bli en del av deg. Du kan kjempe for å motta det, du kan kjempe for å holde på det, men det vil ikke bli din sti om den ikke er valgt ut fra lidenskapen. Når fasaden rundt det tillærte brister, først da kan du gå inn i ditt innerste og spørre deg selv, hva du brenner for i livet. For slik som skalle som lukkers seg rundt din forståelse blir knust, blir det også en åpenbaring til din nye kurs.

Husk: Du kan ikke med andres øyne og visjon til livet, bane din egen vei, din vei er unik, slik den er ment og tråkket med dine føtter ut fra din lidenskap til ditt liv. 



Hva brenner du for?
 

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

Jeg vet mange av dere gir faen i hvem jeg er

Hei kjære lesere.

Jeg jeg setter meg ned på Word og begynner på en blank side, slik jeg alltid gjør. En ny dag er en ny dag. Om man er bedre en i går vet jeg ikke. Jeg blar igjennom avisene, alle sammen. Jeg finner ikke noe interessant. Ikke for mitt eget vedkommende vel å merke. Så lurer jeg på om jeg burde skrive? Mine tanker er mange og de presser på. Så jeg skriver og skriver. Jeg leser visdomsordene, blar gjennom flere 100 om dagen, de setter tankene enda mer i spinn, noen treffer meg, mens andre grubler jeg over. Så minnes jeg på at vi alle er forskjellige, men likevel ikke, vi kan finne parallellene om det er det vi leter etter og vi kan finne forskjellene om vi vil det. Dra hverandre sammen, eller dytte i fra. Valget er ditt og mitt. Isolasjon er trygghet. Men samtidig er tilhørighet trygghet, en del av flokken. Jeg får aldri bestemt meg for noen av delene. Litt sånn i ingenmannsland, med en fot i begge leirer.

Det er ikke ofte jeg skriver slike innlegg lenger. Jeg undres hvorfor? Svare er vel det at ikke mange er interessent i å gå i seg selv, finne ut av, gruble over, slik som jeg er. Tankene driver meg til vanvidd innimellom. Jeg vet mange av dere gir faen i hvem jeg er, men likevel er det noe som trigger nysgjerrigheten i dere, så dere velger likevel å la dere fange i ordene jeg skriver.

Telefonen durer, jeg trekkes mot den. Det har blitt en avhengighet. Jeg kjenner at jeg får abstinenser om jeg ikke ser. Jeg prøver å la være, men den durer igjen, trekker meg mot nysgjerrigheten, så jeg ser. Som regel er det ikke viktig. Alle de likesene eller kommentarene som kommer, men det føles likevel bra. Drevet av det eksterne, har jeg fanget meg selv, litt som i et edderkoppnett. Jeg føler at jeg sitter fast og veien ut er en labyrint. Jeg kvemer ofte i samme spor, selv om de ikke gjør meg godt. Jeg vet at jeg kan hoppe til neste blanke side. Snart er jeg på et nytt blankt ark, inne i Word. Der kan jeg endre meg. Jeg har mange gode spor også, rutiner som gjør meg vel, de er verdifulle.

Hver gang jeg sjekker facebook endres jeg litt om litt, noen ganger vokser jeg på det jeg leser, men som regel er det meste bortkastet, det vet jeg jo, men avhengigheten trekker meg inn. For litt siden var jeg misbruker av instagram, jeg misbrukte det bilder til negativ tenkning, så på alt jeg ville ha, men ikke kunne få. Umuligheten bandt meg fast i sporet. Så valgte jeg å hoppe til neste side, plutselig var det ikke plass til mer, så jeg begynte igjen med de blanke arkene mine. Byttet strategi, byttet fokus. Jeg valgte å følge ting som ikke interesserte meg der å da, men jeg smilte hver gang jeg gikk inn der. Positiviteten tok meg.

Ofte hører jeg med mannen min før jeg publiserer innlegg. Før dreit jeg i andres mening, bare kjørte mitt eget løp. Men jeg har lært meg å lytte, jeg har lært meg at jeg ikke alltid har rett. For meg har vinnerinstinktet mange ganger tatt overhånd, det skal jeg innrømme.

Jeg er ofte på grensen, balanser på kanten, jeg liker den følelsen. Jeg gjør det ikke om jeg ikke står inne for det. Jeg formidler det jeg mener er riktig, det som er av verdi. Min største kraft er motet. Jeg er også følsom, men kun på nære relasjoner. Heldigvis.

De ordene jeg skriver i dag er ikke så viktig i morgen, selv om jeg ofte går tilbake for å minne meg selv på min egen utvikling.

Vær klart til å stå for det du tror på, på tross av de mange- men like klar til å trekke de tilbake vist det viser seg at du har feil. Det krever like mye mot. Pam Brown

Hvor en du er i ditt sinn, så er du så mye sterkere en du tror. Noen ganger er det kun deg selv som som lager blokkeringene. Du må ikke betvile dine valg, selv om de kan vise seg å være feil, ta det som en lærdom, ikke som et tap.

I morgen er det et nytt blankt ark, der du velger hva det skal stå. 



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Er det på tide å oppløse monopolet når Norsk Tipping hadde driftsinntekter på svimlende  29,7 milliarder kroner i 2015?

Hei kjære lesere.

Jeg har skrevet litt om Norsk tipping før siden jeg havnet i et lite slagsmål om offentlig markedsføring av et annet spillselskap jeg selv representerer. Jeg har egentlig ingen annen intensjon med dette innlegget en at jeg er drittlei monopolet. Å det gjelder da ikke bare Norsk Tipping men alle monopol som råder. Konsekvenser av monopolvirksomhet er at det ikke åpner for konkurransedyktighet i samfunnet, som igjen faller på at forbrukerne ikke har valgmuligheter, noe som igjen fører til at aktøren kan prise ting som man vil, noe som er ugunstig for forbruker.

Jo tilbake til dette lille salgsmålet jeg hadde med Norsk tipping ( og Lotteritilsynet) Jeg fikk vite at det ikke var lov å annonsere for ha et lukket arrangement med Casino for mine kunder fordi det brøt mot monopolreglene. Jeg fikk tilbakesendt en mail der Lotteritilsynet åpenlyst løy? etter hva jeg forstod om spillegrenser for nordmenn.

På bakgrunn av dette ønsket jeg en offentlig debatt på hvor vidt Norsk Tipping og lotteritilsynet ivaretar nordmenns spillerutiner for å forhindre avhengighet. Noe som utelukkende ikke er deres intensjon:

Jeg fikk svar av lotteritilsynet på min mail 14 september 2016:

Bilderesultat for vunnet på lotto

Hei igjen,

Fint at du engasjerer deg i norsk pengespillpolitikk og ønsker informasjon om denne. Når det gjelder en debatt rundt det norske spill monopolet er dette et politisk spørsmål. Det er Stortinget som har bestemt at vi skal ha et spillemonopol i Norge. Som tilsynsmyndighet er vi satt til å forvalte lovene om pengespill som til enhver tid er bestemt av Stortinget, og føre tilsyn med at disse blir overholdt. Vi kan ikke gå inn i en debatt om spill monopol versus et lisensmarked, men vi kan i en debatt svare på faglige spørsmål om hva som er lov og ikke lov ifølge dagens lovgivning, og hvorfor vi har en slik lovgivning. Vi ber deg presisere nærmere hva slags debatt det er du tenker på før vi kan svare på om dette er noe Lotteritilsynet ønsker å delta i.

Du skriver at enkeltpersoner blir svertet som umoralske og oppfordrer til spilleavhengighet. Det er ikke vår intensjon å sverte noen, men vi ønsker derimot å informere og gjøre folk oppmerksomme på hva som er lov og ikke lov når det gjelder pengespill i Norge, da vi opplever at mange ikke er klar over at utenlandske spillselskap ikke har lov til å tilby eller markedsføre sine spill i Norge.

Lovforbudet er først og fremst viktig for å beskytte sårbare grupper mot aggressiv markedsføring og mot pengespill som gjør det alt for enkelt å spille bort mye mer enn man har råd til på svært kort tid. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, som er de eneste som har tillatelse til å tilby pengespill i Norge, må forholde seg til strenge krav til ansvarlighet når de markedsfører sine pengespill. De norske regulerte spillene har innført en rekke verktøy for å beskytte spillerne sine, slik som en obligatorisk grense for hvor mye du kan tape med maks 10 000 kroner per måned på kasinospill. De utenlandske pengespillselskapene, hvor en stor andel av risiko- og problemspillerne oppgir at de spiller, legger tvert i mot til rette for at man skal kunne spille bort store summer på svært kort tid. Blant annet gjennom maksinnsatser på opptil 500 000 kroner og autospillfunksjoner som gjør det mulig å spille uten at man engang trenger å trykke på en knapp selv. Norsk Tipping markedsfører i liten grad kasinospill slik utenlandske spilloperatører gjør. I tillegg inneholder ikke markedsføringen til Norsk Tipping lovnader om gratisspill og bonuser. Norsk Tipping har lov til å markedsføre seg i Norge, så langt det er nødvendig for å konkurrere med de utenlandske spillselskapene. Vi fører tilsyn med Norsk Tipping og passer på at de ikke overtrer grensene for ansvarlig spill. Vi har ingen kontroll med hva som skjer på de utenlandske spilloperatørene og skulle du for eksempel oppleve å få problemer med utbetalinger eller spille bort store summer ved hjelp av kredittkort, er det ingenting vi kan gjøre for å hjelpe, da disse aktørene ikke har lisens i Norge. Vi fraråder derfor nordmenn fra å spille pengespill hos utenlandske selskap.

Du skriver også at staten sitter som eneaktør og tjener godt på befolkningen. Her vil vi gjøre deg oppmerksom på at de lovlige, norske pengespillaktørene (Norsk Tipping og Norsk Rikstoto) er en viktig bidragsyter til norsk frivillighet, da hele overskuddet går til å opprettholde idrett, kultur og organisasjonslivet i Norge. Bare i fjor spilte nordmenn bort 1, 5 milliarder kroner på utenlandske spill på nettet. Ingen av disse pengene kommer den norske befolkning til gode, men går tilbake til selskapene.

Håper denne informasjonen var til nytte? 

Jeg legger ved de gamle reglene som nå er endret fra .02.10.2016

Grenser per nordmann 

Dag: 40.000 Uke: 100.000 Måned: 300.000 År:1 million.

Jeg henvendte meg til en bekjent: Hei, kunne du funnet ut av de nye spillereglene til Norsk Tipping please? Lotteritilsynet svarer ikke. Jeg fikk til svar av min bekjent innen samme virksomhet: 

SLIK FUNGERER TOTALGRENSEN

For såkalte høyrisikospill og nettbaserte spill (gule[1] og røde spill[2]) blir det obligatorisk å sette en tapsgrense før man får spille

Spilleren bestemmer selv hvor høyt han/hun vil sette grensen, men den kan maksimalt settes til 20.000 kroner i måneden

Dersom spilleren når sitt maksbeløp for tap på for eksempel oddsen spill på nett, inntrer en obligatorisk spillepause der han/hun heller ikke kan spille noen andre spill, heller ikke lotterispill som Lotto.

For de klassiske lotteri- og sportsspillene (grønne spill[3]) vil det ikke være obligatorisk å sette tapsgrense før man får spille, men spilleren vil uansett være underlagt totalgrensens maksimalbeløp.

 De som kun spiller hos kommisjonær, vil også omfattes av totalgrensen.  Enkelte «risikospill» som automater (Multix) bingo- og Casino spill har allerede strengere tapsgrenser på mellom 2.500 og 10.000 kroner i måneden. Disse vil fortsatt gjelde, men spilleren kan spille på andre produkter så lenge han/hun heller ikke overskrider total grensen.

Det eneste spillet som ikke omfattes av totalgrensen er kjøp av Flax-lodd i butikk. Årsaken er at man ikke må være registrert spiller for å kjøpe Flax-lodd.

Alle kunder som har spilt gule eller røde spill eller Langoddsen de siste seks måneder får varsel om endringen på SMS dagen før totalgrensen innføres  Rett etter pålogging vil kunden få informasjon om den nye grensen, og en invitasjon til å sette sin egen tapsgrense.

Hvis kunden skal spille Langoddsen, Liveoddsen eller andre gule og røde spill, vil kunden ikke få levert spill dersom han/hun ikke har satt en tapsgrense.

Alle spillere vil få varsel når de har nådd 80 prosent av sin totalgrense pr måned.

Spilleren får en «spill grense overskrids»-melding når man forsøker å levere et spill for mer enn det resterende beløpet på tapsgrensen.

Hos kommisjonær får spilleren beskjed i displayet på smartkortleseren: «sjekk restbeløp grense». Restbeløpet kan sjekkes i smartkortleseren, slik at kunden ser hvor mye han/hun kan spille for.

Kommisjonæren får beskjed på sin skjerm: «Kunden har nådd en spillegrense og kan ikke fullføre kjøpet».

Totalgrensen har en åpenbar, skadebegrensende effekt, men tiltaket er først og fremst forebyggende. Både forskning og dokumentert erfaring med de obligatoriske grensene Norsk Tipping allerede har på enkeltspill, viser at:

De aller fleste som må sette en selvbestemt grense, setter den langt lavere enn maksbeløpet.

Spillere som aktivt har satt en grense selv, stopper de når de har nådd den. De går ikke videre og spiller hos andre aktører selv om de får spillestopp i Norsk Tippings kanaler.

Generelt følger Norsk Tipping med på effekten av alle tiltak vi gjør for å sikre at de har ønsket effekt og for å kontinuerlig forbedre dem. Risikospillere blir fulgt opp på flere måter. Verktøyet Playscan gir dem tilbakemeldinger basert på hver enkeltes spilleatferd. Noen av risikospillerne blir også oppringt av Norsk Tipping og tilbudt oppfølgingssamtaler.

Det innføres et nytt verktøy kalt «Spill regnskap», der spillerne enkelt kan få oversikt over hvor mye de til enhver tid har spilt for, og hvor mye de har tapt.  

Verktøyene der spillere kan ta pauser fra spill og permanent stenge seg ute fra spill er også forbedret og forenklet.

Maksimalbeløpet på 20.000 kroner er besluttet av Kulturdepartementet, men vi mener dette er en fornuftig grense og en betydelig forbedring av sikkerhetsnettet rundt sårbare spillere.

 Jeg lurer? NT passer på at folk ikke blir avhengige?

Norsk Tipping har operert med en dagsmaxgrense på 40.000 fram til 2 oktober i år,etter 2 oktober i år har NT gjort om spillegrensene. Etter søk om spillegrenser i arkivene, er det vanskelig for meg å redgjøre for hvor mye som er dagsrate per i dag? Jeg sendte en mail med dette spørsmålet Lotteritilsynet uten svar. 

Dobbelmoral i Norge?

Vel å merke har det under det regulerte monopolet hatt vanvittig økning av spill:

2001-7 SPILL

2015- 132 SPILL 

Lotteritilsynet sier følgende: 

Lovforbudet er først og fremst viktig for å beskytte sårbare grupper mot aggressiv markedsføring og mot pengespill som gjør det alt for enkelt å spille bort mye mer enn man har råd til på svært kort tid. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, som er de eneste som har tillatelse til å tilby pengespill i Norge, må forholde seg til strenge krav til ansvarlighet når de markedsfører sine pengespill.

Strenge krav? Jeg får mailer nesten hver eneste dag fra NT som tilbyr spill, jeg ser de på facebook, jeg ser de på tv, ikke ikke minst scroller man igjennom mist 3 innlegg med direkte visuell markedsføring via nettavisene hver eneste dag?

I fohold til inntekter 2015 står det i regnskapene til NT at de har driftsinntekter på svimlende  29,7 milliarder kroner. 

Vi vet at ca 50.000 nordmenn sliter med spilleavhengighet, men er det måten å gå frem på å gjemme seg bak en monopol virksomhet som angivelig regulerer disse avhengighetene? Når det bare er ren løgn?

Fra å si at man under monopolet kan kontrollere avhengighet og ikke tjene seg rike på andres elendighet er for meg betenkelige ?

Bilderesultat for spilleavhengighet

Les også Norsk Tipping får refs av Riksrevisjonen

Samtidig har Oljefondet nå aksjer for 460 mill. kroner i det samme bettingselskapet. 

Norsk Tipping-topp må gå etter skattejuks

I en artikkel leser jeg noe som rimer med min forundring «Monopoliseringen av det norske spillmarkedet er en historie om en stat og et selskap som vet hva de vil, og tar hva de vil, først og fremst ved å gjøre bruk av den makten som har blitt gitt dem gjennom formelle politiske kanaler, men også ved å lage allianser med kompetente bedrifter og organisasjoner for å bekjempe en felles fiende.»

Avslutningsvis så vil det store spørsmålet være om ikke de utenlandske aktørene kunne bidrar like mye eller mer om det ikke hadde vært en monopol virksomhet? 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

 

 

 

 

Bruk de jævla pengene nå!

Hei kjære lesere.

De fleste har fått med seg at Røde Kors sliter med troverdigheten og er på tynn is. Sammenlagt totalt sett med en del andre hjelpeorganisasjoner. Det er klart folk drukner, det er klart folk sulter i hjel. Røde Kors, med flere tillater at nåtidens mennesker gjør nettopp dette, for å spare til fremtidige katastrofer? Har dere på toppen i disse hjelpeorganisasjonene i det hele tatt tenkt så langt at å bruke pengene nå vil forhindre fremtidige katastrofer? Til å bygge infrastruktur til selvhjelp? Dere driver med brannslokking for at dere skal suge ut millioner av kroner som dere skraper ut av folks lommer. Dere tillater også at det er økt innvandring til Norge, slik at det koster samfunnet ENDA mer penger. Nå må vi åpne øynene å se hva disse menneskene bedriver. Snylter penger fra folk til å overfør til egen lomme.

Dere er ikke et forvaltningsselskap dere er en humanitær organisasjon, sitat Tybring Gjedde.

Alexander ( En leser) skriver følgende til meg:

Sjekk ut selskapet Face2face AS ved eier Per Gunnar Meland. Dette selskapet jobber med å få inn faddere for Plan Norge, SOS-barnebyer, Kirkens nødhjelp, Care samt en rekke andre organisasjoner. Organisasjonene betaler ca. 3500NOK eks mva pr fadder til Face2face AS. Totalt i løpet av 1år betaler disse organisasjonene Face2face 85 millioner kroner.

Face2face har de siste 5årene hatt overskudd på over 100millioner! Gründer av selskapet Per Gunnar Meland har i 2015 tatt utbytte på 54,8millioner kroner samtidig som hans ansatt David Marinius Karlsen hatt lønn på 2millioner fra Face2face samt tatt utbytte på 6millioner kroner.

Organisasjonene betaler altså 3500NOK eks mva til dette selskapet for at de står ute på gata, butikker og kjøpesentre og selger fadderskap.

Er det forsvarlig pengebruk av organisasjoner ved å berike selskapet Face2face samt Per Meland? Skulle ikke disse inntektene gå til fattige? Jeg har etter å ha skrevet innlegg på facebook og twitter mottatt henvendelse fra Per Meland samt rekke andre i ledelsen i Face2face

Det er også Switch Communication AS som selger Redd Barna, Amnesty og Strømme stiftelsen fadderskap på stand, disse fakturerer BARE Redd Barna 35-40mill pr år! Eier av selskapet Jon Sundby og Jan Michael Sømme har hver årslønn på 2millioner kr, begge kjører Porsche og Ferrari.

Penger som skulle til fattige barn går i lomma til disse. Selgere som jobber for både Switch Communication AS og Face2face AS er underlagt freelanceavtale uten rettigheter som sykepenger, feriepenger og andre betingelser fra arbeidsmiljøloven. Samtlige organisasjoner er klar over det, men bryr seg ikke.

Så er det siste selskapet som er etablert fra Danmark Storm Group AS, disse selger fadderskap for Flyktninghjelpen NRC. Flyktninghjelpen betaler dem 3500 eks mva pr fadder. Penger som skulle til flyktninger går til disse.

Totalt fakturerer Face2face, Switch Communication og Storm Group organisasjoner for 150millioner i året! Eiere med multimillionlønn og utbytte i 20-30millioner klassen hvert eneste år. PR systemet til samtlige organisasjoner prøver å få meg til å holde munn.

SOVER DERE GODT? 

Hva tenker dere etter å ha lest dette? 

Les også Røde kors flår sine Mastercard kunder.

Les også Visste du dette om Røde Kors og Frelsesarmeen ? 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

Røde kors flår sine Mastercard kunder.

Hei kjære lesere.

Jeg måtte i hu og hast slenge meg rundt å skrive dette innlegget. Jeg har lenge vært i strid med organisasjonen Røde Kors om moralske retningslinjer og hvordan disposisjonen av midlene blir håndtert. 

Det er dyrt å være fattig, du blir fristet med rabatter for gode gjerninger og lurt trill rund. Det er slik Røde Kors opererer. Om du er en av de som tenker på å bestille MasterCard for å betjene gjeld eller annet som en rask løsning så bør du ta en kikk på hvilke aktører som besitter best rentevilkår.

Røde kors frister kundene og gjemmer seg bak  (rabatter fra andre aktører) for en hårreisende 31,17 % effektiv rente.

Dette gjør Røde kors sitt MasterCard til en av markedets dyreste. 

RK frister med rabatter fra både private og kommunale aktører, med RK sitt MasterCard får du rabatter mellom 10-15% på alt fra Stena line til Oslo sportslaget. Det jeg reagerer kraftig på er at de også lokker med 32 øre rabatter på Circle K/ Statoil bensinstasjoner. Jeg har personlig bedriftskort som gir meg en fordel på 50 øre i rabatt?

Sammenlignbart med andre aktører som tilbyr MasterCard så er RK definitivt dyrest, se liste 

Dette er bare toppen av isfjellet. RK innsamling til Årets TV-aksjon på NRK er anslått å ville innbringe nye 230 millioner kroner til Norges Røde Kors. De sitter med milliarder på bok som de ikke benytter. Røde Kors tolker også at det er greit at fondsforvalterne kan operere med både våpen, porno, tobakk og alkohol så fremt de kontroversielle aktivitetene utgjør mindre enn ti prosent av den totale omsetningen. Samt at de har tjent seg søkkrike på spilleautomater

Les gjerne mine innlegg:  Dette er bare i ditt hode Maria! Sitat, Bente Lier Norges Røde  og Visste du dette om Røde Kors og Frelsesarmeen ? Fattige barn i Norge blir ikke tatt hånd om fordi asyl barn blir prioritert, hjelp meg å gjøre noe med saken

Spent på å høre hva dere mener om saken?

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

 

 

 

 

 

 

Jeg rydder i klesskapet

Hei kjære lesere.

Siden dette er blitt en mediesak, velger jeg å skrive litt om hvorfor jeg selger dette

Det er kanskje litt i overkant å dele private salg på bloggen. Men siden dette er min private blogg så velger jeg likevel å legge ved en liten privat salgsannonse. Det har seg slik at jeg selger unna en del av min gamle garderobe før flyttingen til LA. Grunnen til det dette er at jeg har alt for mye klær som jeg ikke behøver, samt at det er 20-30 grader i snitt i LA, noe som gjør at norske klær ikke er særlig tilpasset klimaet.

Du kan se finn annonsen her.

Jeg har valgt å gjøre salget på en litt utradisjonell måte, jeg har lage forundringspakker med klær, slik at ikke kjøperne vet helt hva de får. Jeg har til nå laget 5 esker med forskjellig innhold. Alt fra topper, gensere, bukser, bikini, shorts osv. Det er blanding av dyrt og rimelig.

Av de 5 pakkene laget jeg en designpakke til 17.500 kr 3 x 10.000 kr og 1 smykkepakke til 5000 kr. Til min store overraskelse solgte jeg for 42.500 kr på 12 timer, så da gjenstår det  kun 1 pakker av 10.000.

Jeg kommer også til å lage noen pakkeløsninger med dyre design jakker, sko, skjerf, luer og votter. Så får vi se hvordan jeg priser dette:)

Etter at jeg slapp dette på finn.no og delte på face, har oppslutningen vært enorm med 4800 klikk på annonsen. Så det er tydelig at disse forundringspakkene skaper blest. Morro er det hvert fall. Så til dere menn, om dere vil kjøpe noe Spennede til kona til jul så er det bare å ta kontakt og til dere damer, dere får mye fint:) 



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

 

Hvem tjener best?

Hei kjære lesere.

"Få deg en ordentlig jobb" Er en av tingene jeg ofte hører her på bloggen. Dette brukes i irritable utsagn av lesere, som en hersketeknikk for at jeg skal føle mindreverdighetskomplekser rundt mine egne meninger, eller lite verdifull sådan med mine samfunnsrettede meninger. Noen av dere er også fly forbanna over norskkunnskapene mine, ok ,nok om det. Mange der ute mener angivelig at ikke coaching utdannelse og blogging går under kategorien ordentlig jobb og ordentlig utdannelse. Til info er det ikke bare dette jeg personelig lever av. Jeg er vel litt sånn av natur, en tusenkunstner, som trives ekstremt godt med fleksibelt arbeide og arbeidsdager som aldri er like. Jeg tjener vel ikke sånn all verden i forhold til de som er toppbloggere som endte opp (På 2,5-3 Mill i fjord) Gratulerer med dette jenter. Men jeg kan med sikkerhet si at jeg er bedre betalt en yrkene under. Noe som sikkert kommer til å provosere mange noe grusomt. 

Mange mener det er ufortjent at bloggere tjener så mye.

Jeg har tatt et lite nett sjekk om hvilke jobber folk tjener best penger på her er listen: 

Her er de ti jobbene som gir deg høyest månedslønn:

1. Adm. dir. innen finans og forsikring: 155 900 kroner

2. Adm. dir i bank- og forsikring: 152 200 kroner

3. Adm. dir. i IT-bransjen: 98 700 kroner

4. Adm. dir. kommunikasjon: 97 500 kroner

5. Adm. dir. i forlag: 91 900 kroner

6. Pilot (2014): 77 700 kroner

7. Lege i privat sykehus (2014): 76 600 kroner

8. Dekan på universitet (2014): 73 200 kroner

9. Adm. dir. (bygg og anlegg): 69 400 kroner

10. Industridirektør: 69 000 kroner

På motsatt side av skalaen ligger disse:

113. Butikkmedarbeider: 29 600 kroner

115. Renholder: 29 500 kroner

121. Frisør og skjønnhetspleier: 28 100 kroner

Så er jeg litt nysgjerrig om å høre, hva dere mener om hva som er ordentlige jobber? Og hvorfor disse er definert som ordentlige jobber? Er det avhengig av økonomi, tilhørighet, status eller innflytelse?

Så har jeg tatt en lite utdrag av meningsfylte jobber, les også mindre meningsfulle jobber med høy lønn: Jeg kan se med et raskt overblikk at disse jobbene er definert som meningsfulle fordi det handler om hjelp til offentlighet.

(Lønnsnivået gjelder det norske arbeidsmarkedet. Kilde: SSB.no)

Kirurg
Meningsfullgrad: 94 %
Gjennomsnittslønn: 
787 200 kroner i offentlig sektor 
903 600 kroner i privat sektor

Rektor
Meningsfullgrad: 93 % 
Gjennomsnittslønn: 
613 200 kroner i offentlig sektor
Høyere i privat sektor

Anestesilege 
Meningsfullgrad: 91 %
Gjennomsnittslønn: 
787 200 kroner i offentlig sektor 
903 600 kroner i privat sektor

Psykiater 
Meningsfullgrad: 89 %
Gjennomsnittslønn:
787 200 kroner i offentlig sektor 
903 600 kroner i privat sektor

Psykolog
Meningsfullgrad: 89 %
Gjennomsnittslønn:
559 200 kroner i offentlig sektor
Privatpraktiserende psykologer tjener som regel mer

Veterinær
Meningsfullgrad: 88 %
Gjennomsnittslønn: 
478 677 kroner, reguleres etter Tariffavtale

Tannlege
Meningsfullgrad: 86 %
Gjennomsnittslønn:
465 300 til 1 018 600 kroner, ifølge statens hovedtariffavtale 2012-2014.
Privatpraktiserende tannleger tjener som regel mer

Optiker
Meningsfullgrad: 86 %
Gjennomsnittslønn:
300 000 til 500 000 kroner, ifølge Norges Optikerforbund

Barnelege
Meningsfullgrad: 85 %
Gjennomsnittslønn:
787 200 kroner i offentlig sektor 
903 600 kroner i privat sektor

Lensmann
Meningsfull-grad: 84 %
Gjennomsnittslønn:
628 800 kroner

Jordmor
Meningsfullgrad: 81 %
Gjennomsnittslønn:
510 000 kroner i offentlig sektor
532 800 kroner i privat sektor

Gynekolog
Meningsfullgrad: 81 %
Gjennomsnittslønn:
787 200 kroner i offentlig sektor 
903 600 kroner i privat sektor

Sivilingeniør
Meningsfull-grad: 81 %
Gjennomsnittslønn:
610 975 kroner for Tekna-medlemmer i kommunen
776 947 kroner for Tekna-medlemmer i privat sektor

Fysiker
Meningsfullgrad: 81 %
Gjennomsnittslønn:
514 800 kroner for undervisning 
753 600 kroner for forskning og utviklingsarbeid

Etterforsker
Meningsfullgrad: 79 %
Gjennomsnittsinntekt:
508 800 til 608 400 kroner, avhengig av tittel

Farmasøyt
Meningsfullgrad: 76 % 
Gjennomsnittslønn:
645 500 kroner i offentlig sektor

Les også Svenske toppbloggere ligger på 10 ganger så høyt i lesertall som nordmennene.

Hva mener dere om denne saken? Begrunn hva dere mener er rettferdig å tjene og hvilke yrker dere mener er burde fortjent å tjene mer eller mindre. 



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

 

 

Offentlig mobbing!

Hei kjære lesere.

For noen uker siden gikk jeg hardt ut mot Adrian Lorentsson som er leder for mental helse ungdom. Grunnen er at han laget et ufyselig parodi av meg på you tube i forbindelse  med at jeg delte noe svært personlig i blogginnlegget det er vondt å være rik. Parodien kan du se her. For meg er det ikke pengene som er vonde men måten jeg har blitt behandlet på fordi jeg har penger. Dette kommer meget tydelig frem i innlegget mitt. Jeg med flere sendte inn klager til mental helse for ungdom og bad de fjerne dette innlegget fra youtube, slik at vi kunne legge saken dø, jeg henvender meg til  Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen Generalsekretær |Secretary-General i Mental Helse Ungdom, som ikke engang tar seg tid til å svare meg på min mail. For meg sier det hvor useriøst denne  organisasjonen opererer og svekker min tillitt. Når man mobber offentlig på denne måten, med ingen annen intensjon en å lage underholdning og være ufyselig for så vise seg å være ledere i slike organisasjon, der man faktisk skal få hjelp for psykiske problemer er dette for meg helt uforståelig. Vi var i et lite hangemeng i innlegget til side 2  for 14 dager siden og fortsatt har jeg verken motatt en unnskylding eller sletting av you tube klippet. 

Jeg vil gjerne høre deres mening om hva dere tenker om offentlig mobbing og legger ved noen kommentarer fra videoen som han publisert her:

BukkenFor 7 mnd siden

Herregud hvor morsomt :'D Vi trenger flere som deg på tuben :D

Adrian LorentssonFor 6 mnd siden

+Bukken Hey! Takk :)

PsychobingoFor 1 uke siden

Nei, det gjør vi ikke. Maria Høilis budskap tatt i betraktning, så blir ingenting bedre av slike ukontrollerte raseriutbrudd. Ord får ikke mer betydning bare fordi man roper. Og som nevnt under meg her, som leder av mental helse for ungdom er du på syltynn is her. Ikke er det morsomt, ikke er det korrekt måte å håndtere temaet på - og dersom du virkelig har noe vettugt å si får du holde personangrep utenfor.

Speedy6617For 1 uke siden

Si meg. Er det greit at en leder for mental helse ungdom bagatelliserer andres mentale problemer? Til en som har selv blitt mobbet så faller du lett i fella selv.

Om du skal klare jobben din fremover burde du helt klart bli mere åpen for at andre mennesker kjapt kan få utfordringer også.

Animal LoverFor 1 uke siden

Du er jo rett og slett en mobber. Ikke mer å si om deg. Trodde de som led av eller kjempet mot psykisk sykdom hadde bedre ting å holde på med enn å psyke andre ned.

Christine Isabell AagedalFor 1 uke siden

Det er jeg helt enig om.Ingen skal bli sett ned på,man kan aldri vite hva personen sliter med!!Blir ubeskrivelig sint over URETTFERDIG BEHANDLING 😝😝

magr187For 1 uke siden

Så det du mener, er at å være rik betyr kun velstand og ikke kan ha psykiske plager? Dette hadde vært helt innenfor å lage dette innlegget om du hadde vært en vanlig mann i gata, men du er for faen meg en leder i mental helse ungdom! Hvordan tror du mennesker som sliter, som har lyst til å fortelle sin historie i offentligheten velger å droppe det fordi de er redd for nettopp slik respons som du kommer med her? Fra en person som arbeider MED mental helse... Tygg på den.

Animal LoverFor 1 uke siden

Denne fyren burde sparkes.. feil mann på feil sted.. han mobber jo selv, dette er helt forrykt

ThomasKPFor 1 uke siden

Maria er tragisk, men du er jo  faen meg ikke et hakk bedre selv, dust!

jostein sørgårdFor 2 uker siden

Adrian Lorentsson, lederen av Mental Helse Ungdom og hans fortreffelige arbeid mot ungdom med selvmordstanker. #statsfinansiert #nettmobbing

Animal LoverFor 1 uke siden

Har du hørt om janteloven? Hvor mange har ikke den tatt knekken på? Er det galt å være rik? Vet du hvor mange arbeidsplasser de rike skaper? Er du klar over hvilken grunnleggende funksjon de har i samfunnet? All respekt til ditt utrettelige arbeid for de mentalt syke. Men dette er unyansert. Du mener godt, men du tar så feil. Tenk litt lenger .. husker du rike " vaske - bakke"? Les litt om han du.. rik og deppa.. les deg litt opp og lykke til

Ry yrFor 1 uke siden

stå på !

Animal LoverFor 1 uke siden

Du mobber... dette er mobbing... tror du seriøst at penger medfører at folk ikke kan føle på vonde følelser? Å bli sveket? Å ha dårlig selvbilde? Se seg i speilet og hate det man ser? Ekle kommentarer fra sjalu mennesker? Er rike folk spart sykdom i nære relasjoner? Er rike folk spart tomhetsfølelse? Diagnoser?

Det er nesten vanskelkg å tro du har den rollen du har. Jeg opplever deg som en mobbet, utfra denne videoen. Tror ikke M.Høili trenger skrive svada for å trekke lesere, hun har allerede nok penger.

tspetertimeFor 1 uke siden

Haha, fy faen så ufyselig du er. Leder i Mental Helse Ungdom jobber aktivt for å tråkke på andres mentale helse fordi problemene er forskjellig fra det man er vant til å høre om? Anbefaler deg å slette dette oppgulpet av en video. Dette må være noe av det stusseligste jeg har sett.

xRevry - Norsk GamingFor 7 mnd siden

Da er du venn med meg!

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

 

.

Gale småbarnsmødre og drittunger.

Hei kjære lesere.

Jeg vil begynne med å si at jeg har 3 barn selv, så dere ikke tror jeg er en komplett idiot som ikke vet hva jeg snakker om, mulig dere synes jeg er en idiot likevel, man de vet jeg hvert fall hva jeg snakker om.

Jeg begynner slik, jeg var på lekeland i Drammen i dag. Jeg gjemmer meg ofte litt sånn isolert inne i et hjørne for ikke å miste trommehinnene når jeg har 100 vis av hylende barn og gale voksene løpene etter. Det er mye grining og mye kjefting. Jeg sier ikke at mine barn er noe bedre, det tar ikke mer en et par runder før de er lei det de bedriver å er sultene, er de ikke sultene er det tørste ellers må de på do. Jeg tror jeg har hørt, jeg er ferdig med å bærsje sånn ca. 10.000 ganger til nå. Heldigvis er mine barn ferdig med bleie. Nå sklir jeg litt ut av min eget poeng.

Jo, når det gjelder barns evne til frilek, er dette ikke eksisterende, barna blir rett og slett frarøvet å få utforske denne evnen, med foreldrene hengende på slep, som desperat prøver å foreslå hva de skal gjøre, slik at de ikke har mulighet til å tenke selv, være løsningsorienterte, kreative, skaffe seg venner, sosialisere seg eller utsettes for noen  form selvstendig tenkning. Hvert fall ikke slik jeg observerer det i store mengder. Mulig disse, mødrene og fedrene er livredde for at ungene skal slå seg eller noen skal bortføre de? Ikke vet jeg, hysteriske er de i alle fall drevet utelukkende av en overstyringsmentalitet.

Så er det sykt irriterende når unger kommer løpende i 100 km i timen så kaffen spruter utover genseren, jeg blir litt nervevrak i prosessen. Nok om det.

Det som enda verre er, er den enorme skryte mentaliteten, det eneste barna lærer seg å si er "se på meg, se på meg, se på meg, mamma, pappa, se på meg da. JA,JA, du er kjempeflink, sååååå flink du er, helt supert, du er den flinkeste i verden" Jeg ler meg litt i hjel. Jeg mener, til dere foreldre, mener dere at barna deres er så jævlig flinke fordi de klarer det millioner av andre barn klarer? Hoppe over en pute, eller skli en sklie? Hva skjer egentlig med disse små uselvstendige individene, drevet av eksternt skryt, som ikke tåler å slå seg før det er hyl grining, de kan ikke team play eller vet hva kroppsspråket til andre betyr, fordi de ikke får lov til å være selvstendige eller utforske de evner av eget initiativ.

Ikke bli for sinna på meg nå, men er det virkelig slike behov for å overbeskytte barn på denne måten? Beskytter dere, dere selv for å få en form for trygghet om at alt skal gjøre alt pedagogisk riktig? Eller beskytter dere barna, fra noe jeg ikke har skjønt ennå? Mulig jeg misset barneundervisningen rundt dette tema.

Jeg er muligens heldig som har 2 tette, slik kan jeg få drukket kaffen min i fred og jobbet litt mens jeg er på offentlige steder som lekeland. For meg er dette ikke så slitsomt som andre foreldre ser ut til å føle ( De fleste kommer ut ganske kokt og røde i fjeset) Misforstå meg rett, jeg synes det er helt supert at voksene er i tvungen aktivitet, det er godt for helsa. Men å bedrive et slikt jakthysteri for at man ikke tåler at barna kommer ut av øyesynet, kan neppe være sunt for noen av partene.

Så er det det at man aldri får spist sin egen mat "Jeg vil åååå,haaaaa, jada, jada hver så god" Sier foreldrene å lar barna ta over hvert måltid " jeg vil smake, smake, smake, bla bla bla, jaaaa, selvfølgelig" sier foreldrene." Kan du hjelpe meg, jeg klarer ikke, jeg klarer ikke, jaja jeg skal hjelpe deg" Å gud forby om man prøver å gjøre noe, da henger de i deg som en strikkball og skal gjøre akkurat det samme som du gjør. For meg er dette jævlig irriterende å se på. Er det ikke litt greit, bitter litt, at de finner på noe selv for en gang skyld?

For å legge litt dybde i mine utsagn så leste jeg en artikkel for litt siden, om at man ikke skal skryte for mye av barna,  for mye skryt gir ufordragelige barn ( p.s. Jeg mistenker at jeg selv fikk for mye skryt som barn, fordi jeg tør å i det hele tatt skrive slike banneord til småbarnsforeldre)

Hvordan kan dette prege barn og unge? Det er fristende å rose en ung person for å gi selvtillit. Men vi berømmer i for stor grad personlige egenskaper. Vi sier: Du er så flink og smart, du er et multitalent. Hvis du ønsker at barnet ditt skal bli ufordragelig, selvtilfreds og lat som voksen, er dette veien å gå. Hvis du ønsker å øke ungdommens sjanse for framtidig suksess, skal du framheve prestasjonen, ikke de personlige egenskapene. Vær så konkret som mulig i tilbakemeldingen. Da belønner du virketrang og nysgjerrighet, og evnen til å prøve hardere og ikke gi opp. Eller om du vil ha selvopptatte barn? 

Man burde  heller ikke blande seg i barnas lek, dette forstyrrer fantasien, mulgihetsløsninger, kreativiteten og konsentrasjonesevnen. Husk at det er høyre hjernenhalvdel som vi legger igjen på veien i vårt overstimulerte logisktenkende, metalkokene sammfunn . 

Så det var det jeg hadde på hjertet i dag, da ønsker jeg dere alle en strålende søndag.






Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.


 

 

Dette hater nordmenn

 

Hei kjære lesere.

Dette hater nordmenn. Norsk kulturalisme.

Bilderesultat for nordmenn

Innlegget er skrevet med humor. 

USA kan kanskje være et skremmende fenomen for mange nordmenn, grunnen er at alt er motsatt kulturelt, la meg komme med noen eksempler. I Norge blir vi lært opp til å ikke forstyrre andre eller blande oss inn om vi ikke kjenner vedkommende veldig godt.

Innblanding eller small talk med noen vi ikke kjenner er skrekkelig ubehagelig. Vi har en del sosiale utfordringer her til lands. For det første kvier vi oss for å snakke med folk vi ikke kjenner, vi stopper aldri opp på gaten for en small talk med en tilfeldig forbipasserende, det er heller ingen som letter på hodet når man hilser god dag på jobben, vi fortetter det vi bedriver individuelt. På sosiale events sier vi kun hei når vi kommer og sier sjelden hade når vi går, grunnen er at det kan føre med seg en lengere samtale som kan bli irriterende for ditt vedkommende. På butikken sier vi ikke hei til ekspeditørene eller de som jobber der, om noen sier hei til deg eller spør om du trenger hjelp er det fryktelig forstyrrende, irritabelt og ubehagelig, man føler det som påtrengende og upassende.

I heisen er det om å gjøre å ikke ha øyenkontakt, øyenkontakt er meget ubehagelig og setter presse på å si hei.  Jo flere det befinner seg i heisen jo verre er det, du har tross alt en enorm komfortsone. Samme gjelder med naboer i boligkomplekser, om man ser en nabo som eks henter posten er det utrolig viktig å snike seg forbi uten å si hei, for hei kan føre til en samtale og om man ikke har noe felles, kan det bli fryktelig ubehagelig.

Nordmenn er i seg selv ganske menneskesky. Vi foretrekker å dra på fjellet langt ut i ødemarken for å få pause fra andre folk,  vi går alene i fjellene for å få pusterom fra omverden. Vi bruker mobiltelefoner og andre sosiale media som kommunikasjonsmiddel, isteden for å møte folk privat. Vi står et stykke fra motpart når vi snakker fysisk med hverandre, for å beskytte vår egen komfortsone. Om noen tråkker nærmere, må du tråkke bakover ellers blir det meget ubehagelig.

Når det gjelder å bli kjent med andre er det viktig at vi er helt sikre på at vi har samme interesser eller en form for sammenknytning. Uten dette er det svært ubehagelig å snakke. Nordmenn snakker i korte setninger og med få ord, helst så legger vi samtalen over på mottaker for å avlaste oss selv. Når man skal skape en relasjon så må man ha en form for felles interesse, felles interesse fører med seg, en snakk, som fører med seg at man kan kan møtes igjen, som fører med seg en middag i sluttleddet, da er det ikke så ubehagelig og meget forutsigbart hva samtalen skal omhandle .

Når det gjelder nordmenn og høflighet så er det viktig å ikke snakke høyt eller bråke, helst sitter vi i hvert vårt sete på bussen, slik at vi får beholde komfortsonen vår, gud forby om noen snakker med hverandre , da blir de andre medpassasjerene forstyrret og irritert. Det er heller ingen som ønsker å reise seg for eldre, eller andre som kanskje måtte trenge det, vi hjelper helst ikke til når vi ser noen som sliter eller trenger hjelp. Ved offentlig transport generelt, så holder vi alltid god avstand fra hverandre, om en sitter på en benk å venter så fortrekker de resterende å stå, for å ikke komme for nær, det kan vær ubehagelig.

Introduksjonskulturen er også ganske festlig, om man er med en venn og møter en annen bekjent på gaten, er det ikke nødvendigvis slik at man introduserer de to partene for hverandre om det ikke er en spesiell hensikt med det, uten hensikt ingen vits for introduksjon. Nordmenn deler aldri et måltid med noen før de har en relasjon. Datingkulturen er likedan. Man møtes på byen, ligger sammen, om det funker, ligger man sammen igjen, om det funker snakker man sammen, om det funker så inviterer man til middag. Bakvendtland med stor B. Men helst fortrekker vi å spise alene om vi ikke har en familierelasjon eller en vennskapeligrelasjon, det samme gjelder når man spiser offentlig, vi velger helst å være lengst mulig fra hverandre om vi ikke kjenner hverandre, om vi kommer for nær kan det føre til øyekontakt, så til et hei medfølgende en samtale, noe som er meget ubehagelig.

I Norge skal alle behandles likt, om man eksvis deltar i en konkurranse som barn er det viktig at vi ikke har noen konkrete vinnere eller tapere, alle har gjort en like god jobb og deler pallplassen uansett. Slik skaper vi likhet. Samme i jobbsammenheng, om vi har gjort en jobb er det sjelden bra eller dårlig men ok, heller ei er lønnen ulik i samme segment og ikke avhengig av hvor bra du gjør det som individ, slik slipper medarbeiderne det ubehaget med at noen er bedre en dem selv, dette skaper likhet.

Janteloven taler vel for seg selv:)

Jeg har dratt poengene ut ved hjelp av The Social Guidebook To Norway. 



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Når angsten tar meg, kjenner jeg at jeg lever

Hei kjære lesere.

Etter å ha fått et såkalt opprør på Facebook, av mitt sitat: Når angsten tar meg, kjenner jeg at jeg lever. Mange lever et liv uten angst, lever du da spør jeg?

Det har vært en del av mine bekjentskaper som har tatt dette meget personlig. Beklager det. Jeg føler at det er en sannhet i mine ord. Mine tanker tilhører bare meg også mine følelser, oppfattelse, frykt, glede, oppturer, nedturer, lykke, suksess, måloppnåelse og kjærlighet, for å nevne noe av det viktigste, fra mitt perspektiv vel å merke. 

Angsten får vi alle smake på en eller annen gang i livet. Det er angsten som gjør at de gode dagene er gode og de dårlige dagene er dårlige, er det ikke? Uten de dårlige setter vi heller ikke pris på de gode, gjør vi vel?

 Ikke ta angsten min fra meg, jeg trenger denne delen av meg selv. Jeg er redd for å miste de rundt meg, det holder meg skjerpet i det daglige. 

Når angsten tar meg føler jeg meg levende, et ubehag av negative tanker trenger seg på, sakte men sikkert inn i kjernen, under barken gror den. Det var det frøet som ble plantet for lenge siden, som en bakterie brer den seg utover nervesystemet, det er full delingsprosess, som fører til kroppslig ubehag. Jeg føler at de ser meg, de ser hvor jævlig jeg har det. Det starter med prikking i leppene, lammelse, jeg tar på de for å kjenne at de er der, så brer varmen seg til hode, svimmelhet, desorientering, det brenner, jeg føler meg rød., jeg er rød, det koker. Hendene mine er ustabile, skjelvende. Det er best å ikke skrive noe, eller ta på noe, slik at de ser min ustabilitet. I et virr var av følelser, ser jeg meg rundt, frem og tilbake, 360 grader, jeg føler meg som et byttedyr på flukt, paranoid. Håper ingen jeg kjenner meg igjen eller ser meg, jeg velger omveiene, de vil se frykten i meg, redselen, sårbarheten. Jeg er redd. Redd for mine egne tanker. De er forurenserne. Det er tvangen til å oppsøke det negative som skremmer meg mest, såre meg selv, grave meg ned. Den psykiske selvskadingen. I mine yngre dager var den fysisk. I bunner er bare jeg alene som ser opp. Noen ganger henger jeg med hode, det føles om at jeg blir kvalt i min egen dritt. Jeg orker ikke ha noen rundt meg. Ikke ta på meg, det forsterker tilstanden, ikke spør meg hvordan det går, du vet at svare ikke er positivt. Jeg vil bare bort, rømme, forlate planeten. Jeg føler meg verdiløs. Helst vil jeg bare bli liggende i sengen, ikke skru på lyset, jeg er aggressiv, forsøker å skylde på andre, det er en forsvarsmekanisme. Om jeg ligger her så kanskje jeg sovner. Da får jeg et pause fra meg selv. Mine tanker av usakligheter. Når det stod på som verst drakk jeg. Bedøvet meg. Søkte til dårlig folk, dårlige miljøer. Jeg fortjente ikke bedre. Ingen elsket meg likevel. Det var det jeg overtalte meg selv til å tro. Som en taper av ingenting. Tenk og være alt og ingenting på samme tid. Tankene spiste meg levende. Er jeg ikke alt er jeg ingenting. Slik skadet jeg meg selv. Det var aldri nok med å være ok, eller bra nok. Jeg sammenligner meg selv med andre, svak i hode. Jeg leter etter egne feil, slik at jeg kan såre meg selv, enda litt til. Det føles så rett, styggen på ryggen som  , OnklP & De Fjerne Slektningene skriver om. Den beskriver følelsene av helvete. 

Det hele begynte med at dunket det hode, akkurat som noen stod og slo på meg med en hammer, Jeg ville rømme, jeg skrek nei, ikke gjør det,j eg fikk black out, svimte av. Jeg husker de holdt meg nede, gav meg morfin, slik, at jeg skulle slutte å skrike. Det var da jeg skjønte at jeg ikke hadde kontroll over meg selv lenger. 

Så var det hele plutselig over. Som om ingenting hadde skjedd, er jeg tilbake, sterkere en jeg var i går, slik gjentar det seg.

Jeg lever.

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Hvilket muslimsk land ville du at din datter skulle vokse opp i? 

Hei kjære lesere.

Jeg har inntrykk av at de fleste har begynt å roe seg litt og tatt til fornuft, fra mitt ståsted her jeg skriver virker det i alle fall slik? temaet er igjen innvandringskulturen. Jeg tror mye av det henger i at muslimer selv har gått ut ganske hardt i media om intoleranse for egen religion og kultur, hvert fall den mørke siden av kulturen (Dette respekterer jeg vedkommende for, dere er modige og jeg vil takke for deres åpenhet) Mange har forsøkt å overbevise meg om at det er ekstremistene det er snakk om, jeg vet ikke om jeg klarer å svelge den kamelen ennå. I alle fall ønsker jeg å spørre de som er barmhjertighets forkjempere, uavhengig av kultur, hvilket muslimsk land ville du at din datter skulle vokse opp i? 

Jeg er fortsatt ikke rasist, selv om jeg er logisk tenkende og muligens meget proaktiv skadeforebyggende. Underliggende har  jeg en formening om at jeg ikke vil ha tilretteleggelse av eller aksept for muslimsk kultur som en del av vår kultur. Mulig jeg tar feil,  at et eller annet sted på veien ville dette antagelig ha jevne seg ut. ( Men jeg ønsker altså ikke vente på evolusjonen i dette tilfellet) 

Jeg ser på USA, med multikulturalisme som er velfungerende. Jeg tror ikke det handler utelukkede om individuell menneskelig respekt, mer om at ikke mange er utøvende på samme måte, dog er kriminaliteten høyere i %, det kan være mange grunner til dette så jeg skal ikke blande kortene for mye. 

Det som jeg ser på som en direkte trussel er at de som flykter har blitt ødelagt av inntrykk og opplæring de møter på veien av en eller annen slags art. Jeg vet jo inne i sjelen min at det på mange måter ikke er selvvalgt, men at de er urettmessig påvirket av miljø. Lært opp på en måte jeg synes er barbarisk.( Jeg vet at mange menn rømmer fra krigen, men vi har ingen som helst garanti for at de ikke er av samme kaliber som ekstremistene, jeg ønsker ikke å ta denne sjansen)  Med fare for at alle muslimske utøvede som er fredelige skal slakte dette innlegget, vil jeg si til dere at jeg ikke generaliserer dere under gruppering av samme art som de jeg nevner over. Jeg vil tro at dere som har integrert dere her og er en del av vårt norske samfunn er slik som nordmenn flest. Gjør den jobben dere skal og er velfungerende. Jeg har selv møtt mange som jeg respekterer meget høyt og setter stor pris på. Men jeg vil fortsatt på ingen måte latt mine døtre vokse opp i et muslimsk land. Grunnen til dette er det forferdelig kvinne synet de besitter. At kvinner er eiendeler, skjult bak et telt av skam er på ingen måte greit, og kan ikke rettferdiggjøres. Her kommer dere aldri til å kunne overtale meg.

Jeg vil for orden skyld også gjenta meg selv, med at det er 50% av innvandrere som ikke er i jobb etter 10 år i Norge. Dette gjelder innvandring av generell kontekst, men her er jeg ikke som oksen Ferdinand som sitter fredelig under treet og lukter på en blomst. Dette får meg faktisk til å se rødt. 

Hva kan man gjøre for å stoppe innvandring av feil type og utsiling av de som truer vårt samfunn vet jeg ikke med sikkerhet, men jeg håper å tror at med litt mer bevilgning av statlige midler vil få en mer rettmessig integrering av de som trenger beskyttelse kontra de som er en trussel. Om Norge ikke har råd til dette å heller velger å bruke penger på kulturell infrastruktur, så har jeg falt av lasset for lenge siden. 

Men før dere slakter meg, så ønsker jeg gjerne svar på spørsmålet over. Hvilket muslimsk land ville du at din datter skulle vokse opp i? Samt at jeg vil også høre om dere som familie hadde følt dere trygge i et muslimsk land? ( Jeg innrømmer med glede at jeg tar feil om dere kan grunnlegge tiltalen)

Sånn avslutningsvis vil jeg tilføye at dette henger ikke med intern fremmedfrykt, heller en objektiv observasjon jeg har gjort på mine mange reiser. Eksempelvis Dubai, som skal være et ganske sivilisert land, er det strenge restriksjoner for kvinnelige turister når det gjelder bekledning. Jeg har sett med egen øyene kvinner som har blitt kastet ut fra kjøpesentere fordi hun har på seg skjørt. Eller at man ikke kan bære bikini om man ikke er innenfor sikrede og bevoktede områder. Dette er de milde tilfeller. Er dette det vi ønsker? Jeg bare spør.

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Kjønnslepper eller ikke?

Hei kjære lesere.

Jeg har vært i en del debatter etter at jeg slapp innlegget, jeg har fikset på mitt mest intime og angrer ikke et sekund. Jeg fikk mange reaksjoner på godt og vondt. Min baktanke og hensikt med dette innlegget var å ufarliggjøre skammen rundt og ikke føle seg hel som kvinne. Noe jeg kjente veldig på å valgte å gjøre noe med for 8 mnd. siden.

Jeg var i en ny debatt nå nylig på NRK UKESLUTT. Denne debatten handlet om nettopp dette. Mange kvinner blir møtt med mangel på toleranse når det gjelder å ordne på områder i en kosmetisk kontekst. Jeg kan vel si at min avgjørelse lå på det estetiske. Det var slik at jeg ikke kunne slå meg til ro med, at det bare ble slik etter 3 barnefødsler. For dette er det mest naturlige i verden, sa de. Jeg ville ikke akseptere at kroppen min ikke så slik ut som den gjorde før fødslene og valgte da og ordne på dette. Noe jeg er svært fornøyd med den dag i dag.  Se også Vg TV mitt mest intime.

Nå er debatten den at lovverket skal regulere om en kvinne trenger en operasjon eller ikke. Dette skal ikke kvinne kunne få velge selv lenger. Jeg vet at det er en del kvinner der ute som kvier seg for å ha sex. Noen kanskje fordi de har fått en frekk kommentar,  noen fordi det er vondt å ha samleie, noen føler de  ser rare ut, noen fordi de har pådratt seg fødselsskader, grunnene kan være mange. Men dette burde strengt talt i en kvinne kunne velge selv?

I et demokrati skal man kunne mene hva man vil eller gjøre hva man vil, så lenge det ikke berører andre, sitat Halfdan Vier Simensen (Aviva Helse) Dette handler om eget privatliv og egne prioriteringer.

Når det gjelder lovligheten rundt intimkirurgi, er dette nå regulert og forbudt ved norsk lov str.1.paragraf 284 og 285, endret 1 okt, 2015.

Jeg må vel si at jeg ikke har noen personlig mening om hvor grensen går når det gjelder å foreta kirurgi. Jeg ønsker heller ikke å oppfordre noen til å gjøre det. Dette handler om kvinnens egen selvfølelse. Noen ganger hjelper det ikke hvor mange psykolog timer man tar. Den fysiske helsen, henger ofte ved den psykiske helsen. Man kan ikke snakke seg bort fra alt alltid, å det må vi kunne respektere. Dette burde ikke reguleres under norsk lov.

Jeg tenker at lovverket er en type bivirkning av omskjæring av unge kvinner. Jeg vil be paragrafsetterne skille mellom de som blir tvunget og de som velger. Jeg får litt under tvang assosiasjoner, at noen skal fortelle deg hvordan du skal føle deg eller hvordan du skal se ut er hårreisende. Noen bryr seg mye, andre bryr seg mindre, vi er forskjellige og man må kunne respekter enkelt individets rett til egent standpunkt og avgjørelse, så fremt det ikke går utover andre.

At de som velger å operere seg, er nok ikke hensikten er å lage en slik ?designmus? og det er viktig at kirurger fraråder friske normale kvinner til å gjennomfører slike operasjoner, men i sluttleddet vil det være pasienten selv som ta avgjørelsen.

Legen Signet Halfdan V Simensen svarer:

Etter å ha operert ca. 1000 kvinner i alle aldere har jeg fått en viss følelse av hva som plager mange som ønsker operasjon. Det er lett å bli usaklig å tro at dette dreier seg om design av 16 åringer. Felles for innspillene er som regel at de bygger på fastlåste ideer og mangel på kunnskap.

Jeg oppfatter mine pasienter som selvstendige og reflekterte individer som gjennomgående har mislikt eller vært plaget i varierende grad i mange år. Deres ønske om kirurgisk justering er bygget på mange forhold. Selvfølelse er et sentralt begrep innen plastisk kirurgi. Det finnes ingen grunn til å rekonstruere et bryste etter kreft utenfor selvfølelsen. Å legge inn proteser i små bryst, løfte på slunkende hengebryst, gjøre en nese penere eller reparere en stygg mave etter svangerskap eller slanking er fortsatt kun relatert til selvfølelse. Å skjære av menn forhuden har man kranglet om i mange år, men her kommer man ingen vei. Men dette må være greit selv om enhver diskusjon om nødvendigheten er svært haltende. Dette er ikke engang å operer på unge menns normale kjønnsorganer, mentvert imot på ikke meningsberettigede babyer. Genital fiksasjon fra noen kan man kanskje kalle det. Alt det andre har vært akseptert fult ut i alle år. Men kjønnslepper vil man ha inn i norske lover.

Er ikke dette diskriminering spør jeg legen?

I helse og omsorgsdepartementet overvåker man loven som nevnt over. Umiddelbart gir lovteksten en hjemmel til å putte enhver gynekolog i fengsel. En gynekolog utfører nemlig kirurgi som fører til varig endring på en kvinnes underliv. Så åpenbart har loven en annen intensjon. Leser man litt nøyere vil man som underlag for loven finne omfattende omtale om omskjæring og skjønnslemlestelse av kvinner. Noe man rimeligvis ønsker å komme til livs med i et lovverk. Er så en selvstendig normal kvinne ønske om reduksjon av de små kjønnsleppene å sidestille med kjønnslemlestelse og omskjæring?

Noen er svært på ville veier. Det er nærliggende å trekke parallellen mellom den barbariske skikken med å skjære nesen av en utro og den kosmetiske korreksjonen én kirurg kan gjøre på en nese. Begge utfører et inngrep av varig natur. Men heldigvis finnes det mennesker som er i stand til å skjønne forskjellen.

Hva tenker dere om tematikken? 



 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

Kjøper du deg bedre samvittighet?

Hei kjære lesere.

Samvittighet: En følelse, intuisjon eller en intellektuell vurdering som bidrar til å skille rett fra galt.

Dette er et meget ømfintlig tema, og muligens et av de verre, det rokker ved dine følelser og din tro. Men bak hvert team ligger det en sannhet, en moral.

Jeg leser ofte triste saker i media om barn og andre utsatte grupper. De lever under krig, elendighet, fattigdom, sykdom, sult, tvangsekteskap og æresdrap, listen er uendelig lang.

Noen ganger klarer vi ikke å relateres oss til dette på noen måte. Grunnen er at det ligge for langt fra vår egen virkelighet, det ligger utenfor vår fatteevne, Vi vil ikke kunne begripe før vi får dette tett innpå kroppen. Noen gjør dog det, de velger å reise og hjelpe, dokumentere og vie livet sitt til andre en selg selv, disse menneskene vil jeg hedre.

Bildene dukker jevnlig opp, via reklamer, plakater, på tekstmeldinger, mail, ja, man blir omsvermet av elendighet i alle ledd.  Jeg som alle andre synes dette er forferdelig. Så vi støtter, eller de fleste av oss gjør vel det, vil jeg tro.Bilderesultat for barn elendighet

Jeg leser saker som gjør så vondt at jeg blir sint, tårene triller og jeg vil bare lukke pc og late som jeg ikke har sett det jeg så, eller har lest det jeg har leste. Grusomhet. Men kan vi gjøre noe?

Vi kan kjøpe oss samvittigheten, med vår antagelse om at vi gjør hverdagen til noen litt enklere. Jeg vet ikke hvor mange der ute som engasjerer seg i nødsarbeider? Jeg vet at dere finnes, men er det mange nok av dere?

Når vi skal være takknemlige har jeg ofte fått høre "Tenk på barna i Afrika" Akkurat som man kan relatere seg, eller sammenligne seg med disse skjebnene? Jeg undres om det i hele tatt finne noe form for rettferdighet i helheten?

Uansett, vi er rike nok til å endre på en del, vi har kapasitet nok til å ta noen inn, redde noen, hjelpe noen. Men gjør vi det? Eller kjøper vi oss bare bedre samvittighet? Hver gang det nærmer seg jul så står vi der, med vår dårlige samvittighet. Da minnes vi på at det er noen der ute som lider, så langt langt vekk.

Jeg sier ikke at dere ikke skal hjelpe. Men det betyr noe for dere som mennesker?

Jeg vet med sikkerhet at man sørger mer når katta dør, en om mange hundre sivile blir bombet.

Jeg støtter selv mange organisasjoner, mange fadderbarn. Jeg vil jo håpe og tro at pengene går til riktig formål. Men jeg vet jo også at mye av midlene forsvinner på veien, blir slit via korrupsjon og administrasjon. Mange ganger har jeg opplevd at fadderbarna jeg har ser annerledes ut fra bilde til bilde. Jeg vet jo at de vokser, det er ikke det, de ser bare annerledes ut, det får meg til å tenke på at kanskje alt er en stor løgn? Hvorfor blir det aldri bedre? Uansett hvor mye støtte og bevilger, så blir det ikke bedre. Jeg blir fortvilet av tanken. Det er muligens en av grunnene til at man ikke orker å slippe det for tett inn, ta en del av det?

Når man ser nok av elendigheten, blir det til slutt en vane. Jeg vet at man ikke kan kjempe mot kultur og religion. Man kan  drive brannslokking med midler, men røyken vil aldri slutte å ryke. Så hvorfor velger vi å slippe det inn når vi ikke er villige til å ta et ordentlig spadetak, et ordentlig oppgjør med elendigheten?

Er man et bedre menneske om man tar avstand men likevel bidrar? Jeg blir trist av min egen intensjon. Jeg skyver elendigheten unna og gjemmer meg bak at jeg bidrar litt.

Om jeg slipper ting inn blir jeg preget, det er ingen som får en bedre hverdag av å bli preget, er det vel? Jeg er på langt nær kynisk, jeg ønsker med dette innlegget å høre deres tanker om hva dere støtter og hvorfor?

Fra en annen vinkel kan man jo si at man støtter det som foregår med midler man sender. Mye brukes kanskje i krigføring, mye i narkotika handel, mye i trafficking. Vi støtter de som omskjærer, vi støtter de som gifter bort barn,  de som terroriserer,  de som undertrykker og vi støtter de som sprer sykdom og død. 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

De antar at jeg er alkoholiker.

Hei kjære lesere.

Tenkte å ta et innhogg i alkoholkulturen. Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg har valgt å ta helt avstand fra alkohol. Å egentlig fungerer det overaskende bra. Jeg var litt stresset i førsten på hvordan det skulle bli i sosiale settinger. Å være den som ikke drikker. Jeg merker også at folk har en tendens til å bli forlegne for å drikke selv, når jeg ikke drikker. De lurer ofte på om det er greit at de drikker. Noen ganger tror jeg at de antar at jeg er alkoholiker, fordi jeg velger å ikke drikke. 

Jeg må jo le litt av det hele. For meg er det en viktig følelse å være klar i hode til enhver tid. Etter at jeg sluttet å drikke helt har jeg fått enormt mye overskuddsenergi, jeg er aldri sliten eller irritert mer. Jeg slipper kvalmen og hang over, samt at det å være tilstede er 100 hakk enklere, dagen derpå. Man ser vakrere og friskere ut i både huden og vitalitet. 

Bilderesultat for alkohol

Innebygde kulturelle vaner er nok vanskligere å bryte en egne rutinevaner. Men det er ingen umulighet. Placeboeffekten er overraskende effektiv. 

Jeg ser tilbake på hvorfor jeg valgte å drikke alkohol. For meg har ikke alkohol vært for å feste. Alkoholen har gjort meg avslappet i hode og hjulpet meg å rømme fra tankene og utfordringene. Jeg har i mange settinger kjøpt meg selvtillit i situasjoner som har vært utenfor komfortsonen, eller der jeg har ønsket og bare bedøve meg selv fra hele settingen av usakligheter. Jeg har også funnet det naturlig å drikke når man har vært involvert i en venne kveld, eller en setting med mennesker, som event og arrangementer.

Egentlig har alkoholen bidratt til at jeg har fått dårligere selvfølelse. Man gjør eller sier kanskje ting man ikke mener, for å kjekke seg litt. Men tomheten og flauheten i etterkant er med på å bryte deg ned som menneske, bedraget av rusen får deg til å tro det motsatte.

Et glass eller 2 til middag blir fort en vane sak. Selv om man ikke er den store partyløven ellers blir mengden fort altfor høy og vanedannende. Men på mange områder er det en behagelig vane å ta det glasset når kvelden kommer. Jeg tror også de ulike alkoholvanene skifter med årstiden, ølsesong på sommeren, rødvinssesong på vinteren osv. 

Ungdommen drikker ofte og mange liker det ikke engang. De bare følger strømmen, lar seg føre med og gjør dumme avgjørelser. Når man er ung, så er man nysgjerrig på virkningen av rusmidler generelt, så man prøver ut for å finne svaret. Mange drikker seg til mot i øyeblikket fordi det virker som en god ide der å da.  Ellers kan det også hende at man ikke har aktiviteter som er givende nok i helgene og dermed automatisk havner i miljø som kanskje er lite heldig.  Samme problematikken gjelder også i voksen alder. Når man går på fest med gjengen som 30-40 åring så må man ikke tro man er noe bedre en de 16 åringene man ser drikker seg drita. Like mye rart gjør man også:)

Gode venner skal ikke ha behov for å drikke alkohol for å ha det gøy sammen.

Alkohol er det vanligste rusmiddelet i Europa, kanskje ikke så overaskende siden andre rusmidler ikke er lovlige. Jeg ser det vokser frem kulturer der det er trendy å være avholds. Jeg har skrevet litt om drybars før. Det er også trendy av den grunn at man blir mer respektert som menneske og det forhindrer brudd i relasjoner som blir satt på prøve gjennom ulike stadier. 

Gode forbilder er klare i hode. 

For voksene å være gode eksempler for sine etterkommende generasjoner er ikke alltid like lett som man skulle tro eller ønsker. Barn er spesialt sensitive for bruk av forsølvende midler og merker fort om mamma eller pappa skifter stemningsleie.  Jeg vet at mange bruker tabletter for å få samme virkningen. Jeg tror det har en sammenheng med en form for verdiløshet og tomhet, om man velger å bruke alkohol eller piller som noe annet en morro. Det er heller ingen positiv ting om man drikker fordi man skal ha det gøy. Da har man mistet evne til å ha det gøy i eget eller andres selskap. Jeg tror vel på et generelt grunnlag at vi kan enes om at alkohol ikke er bra, verken for hjernen eller kroppen. 

Bilderesultat for forbidden fruit

Noen ganger underes jeg også over hvorfor nordmenn drikker så mye? Jeg tror det handler om manglende tilgjengelighet, litt som forbidden fruit komplekset. Får man bare tak i det på Polet så tenker jeg nesten effekten om at forespørselen vokser og ikke synker. I USA eksempelvis selges det overalt, til å med på apotekene. Det er en litt annen type kultur, men det jeg har bitt meg merke i er at amerikanere drikker kankje et glass til lunsj og krapefester ikke på samme måte som folk gjør her til lands. Bare en objektiv formening fra mitt hold.

Hva er dere tanker rundt ruskulturen?

 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Pumpeporno mentaliteten.

Hei kjære lesere.

Et litt upersonlig innlegg fra meg i dag. Jeg skriver om dette fordi jeg simpelthen ikke har forståelse og trenger opplysning på visse tema for å henge med i svingene. 

Bilderesultat for MONOGAMI

Jeg underes  over dette nye sexfenomenet som herjer landet vårt. Jeg har fått med meg at det er uhyre spennende med den nye formen for casual dating, Tinder har vel også blitt en slik markedsplass. Ikke bare skal man av-klimatisere det faktum at sex er en meget intim greie, som burde foregå utelukkende med noen man er glad i, etter mitt syn. Ikke slakt meg for det. 

Det ligger mer undring mellom linjene her. For det første så deles det alltid på front av alle aviser så lenge tittelen inneholder sex eller nakenhet. Hvorfor dette er så spennende skjønner jeg ikke, så dere får opplyse meg. Alt dette med hevnporno og fascinasjonen rundt dette, er jeg heller ikke sikker på at jeg skjønner noe særlig. Men igjen er det vel det forbudte som er nyhetens interesse? 

Jeg mistenker at nordmenn flest har et litt snevert sexliv? Tar jeg feil? Det er et evig jag etter å ligge med flest mulig og skryte av det. Ikke tror jeg man får noe særlig igjen for å holde på slik heller? Så er det vel en kombinasjon av denne misvisende pumpe porno mentaliteten. Der man får seksualopplæring via pornoindustrien. 

Hvorfor vokser egentlig statistikken for utroskap? Er det virkelig så høye krav og forventninger til partnere? Flere og flere saker blir avdekket der mor har vist seg å ikke bare være utro, men også har fått barn med en annen en den som trodde han var far til barnet. Jeg minnes jeg leste en artikkel engang der det var opp mot 30% som viste seg å ikke være biologiske ferde til egne barn.

Bilderesultat for MONOGAMI

U-realismen og for høye krav tar drepen på det meste. 

Jeg tror også statistikken er ganske lik på kjønnsfordelinger og utroskap. Men hva kommer utroskap egentlig av? For lite sex eller for kjedelig sex? Er det bare instingt eller er det føleleser relatert? Jeg mener bestemt at det må vel gå ann å finne ut av hvorfor man eventuelt har dårig sex gjennom å komunisere eller gjøre det beste man kan ut av det man har? Kanskje man selv ikke er så god i sengen som en selv tror? Ikke vet jeg.  Men man finner vel fort ut om man har god seksuell kjemi med noen eller ikke, i så fall burde man neppe bygge et forhold om ikke kjemien stemmer. 

Det hadde vært fint med noen svar fra dere lesere, slik at jeg kan få en dypere forståelse. Dette er jo veldig aktuelle saker som er i ferd meg å sette kroken på tradisjonell monogami. 



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Hvorfor har noen så enormt behov for å «Vise» Seg frem eller «snakke/dele» Ting?

Hei kjære lesere.


Jeg skal reflektere litt rundt denne tematikken:

Hvorfor har noen så enormt behov for å «Vise» seg frem eller «snakke/dele» Ting? Fra mitt perspektiv vil jeg anta at det handler grunnleggende om å bli akseptert og forstått, å dra en Paralell til eller å sammenligne seg med.

Bilderesultat for sammenligning med andre

Sammenligningsbehovet ligger latent i menneske.

Jeg ser at mange lesere misforstår dette, en direkte reaksjon kan være at man beskylder vedkommende for å være selvsentrerte, ha dårlig selvbilde eller ha et bekreftelses behov. Dette trenger nødvendigvis ikke være sant. Husk at mange også deler for motivasjon og inspirasjon, for å ufarliggjøre det å stå alene eller føle seg alene. Slike mennesker kan defineres som de som bryr seg om flokken sin. Eller vil være en del av flokken. Det er klart at disse menneskene, inklusiv meg selv ser at det de har å formidle har en betydning for felleskapet. Om man havner i grupperingen ikke betydning for felleskapet eller kun til fordel for seg selv, kan man dra inn beskyldes argumenter, som jeg nevnt over. 

Å bli akseptert som en del av (Tilhørigheten) Ligger i de tre grunnleggende behovene for et menneske. Om man ikke har tilhørighet så står man alene, og det vil vi ikke. De som velger dette har en uhyre høy skepsis til medmennesker som en konsekvens av noe alvorlig som har skjedd, skepsisen må være erfart og er ikke medfødt. Man kan vel si at en annen gruppering er individualister, men de vil fortsatt i bunn aldri foretrekke å være alene. Så aksepten for, og få tilbakemelding av felleskapet er noe som iboer oss alle og er av stor betydning. 

Når det gjelder diskusjonsfora, der man snakke om ting eller dele ting, handler ikke dette nødvendigvis om den som formidler, men utveksling av lærdom eller problemstillinger som omhandler flere en skribenten selv. Om ikke leserne hadde hatt interesse av å lese, hadde de vel heller ikke lest? Det er klart mange leser fordi de er nysgjerrige på et eller annet nivå. Mange føler seg også lurt inn av titler som kan tiltrekke, eller berøre deres verdisystemer. Men da får de vel en lærdom da, om de følere seg lurt (misledet av overskriften), er det mange av dere som ser slik på dette? Jeg ser i mange tilfeller at folk blir forbanna, istedenfor å le av det hele. 

Det er da ikke slik at fordi du selv velger å ikke utsette deg for å mene noe offentlig, så er det feil at andre gjør det? For å si det på en enkelt forståelig måte, så handler det om at ikke alle mennesker er fødte ledere, eller de ønsker simpelthen ikke den stillingen. De som ønsker eller finner denne stillingen interessant er formidlere av en eller annen art. Jeg ser jo effekten av at de som prøver denne stillingen halvhjertet forsvinner fort, når motstanden melder seg. Men de som velger å stå igjennom stormene er noe å lytte til. Selv om det ikke alltid berører deg som menneske, skal man ha respekt for de det berører. 

Fugelli sier så klokt: Ikke vær et ettall, bry deg om flokken din. Det tok noen år før jeg selv skjønte betydningen av dette begrepet. Men man vokser hver dag, gjør man ikke?

Det er klart at mange kan jo si at vi er alle sammen om alt, men det betydningen av det begrepet forsvinner i lynets hastighet når det kommer til stykket. Mange blir ettall når man velger å stå opp for seg selv, eller sloss for det man tror på. Men ikke glem, at i bunn så handler alt om aksept og formidling, slik man ser sitt ståsted danner sitt eget blide av verden. 



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Noen ønsker meg og barna mine døde

Hei kjære lesere.

Jeg blir til stadighet overasket over hvor slemme mennesker kan være. Hva som utløser slikt sinne mot noen man ikke engang har møtt eller snakket med er utenfor min fatteevne.

Jeg sitter ofte som et spørsmålstegn og leser kommentarfeltet mitt. Noen ganger kommer det så mye dritt og usakligheter at jeg ikke engang vet hvor jeg skal begynne. Noen ganger gir jeg opp før jeg starter.

Det virker som noen av dere der ute tenker at jeg ikke er et menneske med følelser. Jeg setter pris på motstand, ikke blande kortene med dette. Så langt det er en konstruktiv motstand. Hvor denne linjen går er litt diffus, men dere vet sikkert med dere selv, når dere skriver, om dere gjør dette i sinne, eller fordi dere er uenige. Det er en stor forskjell på disse to kategoriene.

Jeg kan være direkte, det er jeg klar over, ofte føler dere, dere sikkert støtt av mine skriverier? Det har jeg full forståelse for, jeg blir også provosert av andre, og da sier jeg ifra på en sikkerlig og saklig måte.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om kommentarer som "Jeg håper du dør av kreft" " Eller det beste du kan gjøre er å putte en plastikkpose over hodet til barna dine"

Jeg mener, ønsker dere som skriver slikt  virkelig meg og barna mine døde? Jeg blir helt sjokkert for å være ærlig, å ja, det er klart at slikt går innpå en. Jeg sletter selvfølgelig slike kommentarer fra veggen min, men de blir liggende i arkivet mitt og lagret i sinnet. Jeg har tenkt mange ganger at det ikke er verdt det, denne bloggingen. Men av natur er jeg en som aldri gir opp. Skal vi ikke i dette lande få ytre oss fritt uten at noen vil ta liv av deg pga meninger?

Jeg vet jo ikke hvem der ute dere er, men jeg ønsker at dere tar et oppgjør med dere selv og ser hva dette kan påfører andre.

Et lite ordtak til rette vedkommende. Kloke ord og andres erfaring vil du ikke følge, andres nederlag derimot frydes du over, det er derfor du blir syk av seg selv.

Jeg har også en del faste hatere, mange av mine faste lesere har muligens fått med seg kommentarer av usakligheter. Jeg ser jo ip adresser. Det er mye dritt som kommer denne veien ja, mye dritt, men dette går ikke inn på meg på samme måte som de drøye som jeg nevnt over.

Hatere finnes overalt av ulikt kaliber. De frydes over andres nederlag, de frydes når andre har det vondt,  er dere virkelig så lusene at dere trenger å fore dere selv med å være så stygge mot andre? Jeg lurer på, og fint om dere svarer meg ordentlig, hva som utløste denne aggresjonen mot meg som menneske? Jeg vil gjerne vite slik at jeg kan be om unnskyldning om det var noen personlig jeg gjorde mot deg eller dere.

Anonymitet vil aldri bli tatt seriøst, så om de det gjelder vil møte meg personlig å ta et oppgjør så setter jeg pris på dette. Jeg biter ikke.

Det er ingenting som betyr mindre en andres negative mening, det er helt klart. 

Ser frem til å høre fra dere.

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

De som ikke støtter og hjelper deg i de tunge stundene, kan verken kalles famille eller venner.

Hei kjære lesere.

I dag skal jeg dele noe meget personlig, noe som har preget meg veldig i etterkant og frem til i dag.

Jeg befinner meg på Joe and Juice på Sandvika Storsenter. Her sitter jeg ofte å skriver, for å få litt klimaforandring.  For øyeblikket nyter jeg en spicy tuna og den svarte kaffen min, i et virvar av støy og mennesker, sitter jeg i min egen verden, mitt eget univers av tanker og følelser.  Jeg har min flotte mann ved min side. Han jobber med noe helt annet. Men sammen er vi i alle fall og det betyr mye for meg i hverdagen..

Noen ganger føler jeg at det kanskje ikke er rett, at det er visse ting man bare burde ta med seg i graven. Det er vel mange der ute som går å gnager på følelser av svik, følelser av å bli forlatt, misforstått, eller urettferdig behandlet. Jeg vil vel tro at dette er menneskelig, og alle gjør feil. Man kan bare ta ansvar for seg selv, og det som er utenfor min egen kontroll kan jeg ikke styre. Det har jeg slått meg til ro med.

Det har vært mange netter jeg har grått, mange dager der jeg er fryktelig lei meg og ensom. Mange dager der jeg vil gjemme meg bort, ikke la noen bryte igjennom meg. Det har vært dager der jeg har tenkt at jeg aldri vil slippe noe inn igjen eller la de komme for nær, slik at de kan såre meg igjen og igjen.

Jeg har tenkt at ensomhet er bedre en svik.

Etter bruddet med min eks, jeg begynner litt direkte på historien.

Tilbake der jeg var for 2 år siden, etter en lang periode med depresjon og tanker som var selv-destuktive, valgte jeg å forlate min eks. Jeg var livredd, ikke bare var jeg livredd for hvordan dette gikk utover han som menneske, men jeg var livredd for hvordan verden ville se meg, dømme meg og gjøre narr av meg. Jeg var alene om det hele, mitt valg, min konsekvens. Jeg var redd for hvordan barna skulle bli påvirket, jeg tenke at jeg var egoistisk. Jeg er skilsmissebarn selv, så jeg vet den reisens besvær. Men uten å være lykkelig kunne jeg aldri hatt krefter til å gi barna mine den støtte og oppmuntring de fortjener.

Jeg vet at familie min sitter å leser dette, å jeg beklager for at jeg deler det sviket dere påførte meg. Men jeg har intet valg. Det må ut og bort fra systemet mitt.

Tilbake til tiden for 2 år siden, redselen. Jeg tenkte, om ikke annet har jeg støtten fra de nære og kjære og det var tanken av det hele som holdt meg i live og gav meg gjennomføringskraft.

Jeg kan vel si at jeg bommet fryktelig på dette. Fra å ha gode venner og familie rundt meg, ble jeg møtt med en vegg av is. U- aksept og bedrag, i mine øyne. At jeg kunne tro at noen støttet meg i det valget jeg tok, var helt uakseptabel. Noen sa jeg var syk å måtte legges inn, at dette ikke var meg, den Maria de kjente. Mange valgte å snu ryggen til å gå, late som de aldri hadde kjent meg. Noe sa at jeg aldri kunne tro at noen, noen gang skulle støtte meg i det jeg gjorde, tanken var helt latterlig.

 De ringte aldri noe mer. Det kom aldri på besøk. Ingen brydde seg om hvordan det gikk lenger. Fasaden var brutt, jeg valgte å ikke bite tennene sammen lenger. Jeg var en skam, et svik for familien. En outsider, med egen vilje til å redde meg selv.

På bakgrunn av dette, så fant jeg ut, hva fasaden betydde. Det var en herlig følelse i seg selv. Jeg har ikke snakket med store deler av min familie på 2 år nå. Og i dag berører det meg ikke så mye. Eller kanskje jeg ikke vil innrømme at det berører meg. Siden jeg sitter her å skriver om dette nå. Jeg vil bare få det ut og vekk fra meg. Jeg kommer aldri til å stole på dere igjen. Det skal dere vite. Jeg er villig til å tilgi, men ikke å slippe dere inn igjen.

De som ikke støtter og hjelper deg i de tunge stundene, kan verken kalles famille eller venner.

Ikke tro at jeg er preget av det eksterne. Det er det interne som betyr noe for meg. Masken kan dere selv beholde. Jeg er fri, fri fra plikter og betingelser. Fri fra løgnene og det å være så jævlig perfekt. Jeg er ikke perfekt og det er ikke dere heller. Men det er vel vondt å innrømme, er det ikke?

I dag lever jeg ganske  separat fra verden med min kjernefamilie. Jeg har noe få gode venner som jeg elsker og setter uendelig pris på. For meg er ikke blodsbånd viktig lenger. Heldigvis kan man velge bort negativitet og påvirkning som er skadelig for sinnet å veien fremover. Mine barn har aldri hatt det bedre og det har ikke jeg heller. Jeg gremmes over måten dere valgte å støte meg og barna bort på, men det får dere ta på egen kappe, Nå vet dere hvordan jeg føler det.



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.


 

Skal vi velge hvem som skal leve eller ikke?

Hei kjære lesere.

Etter en meget interessant samtale med en Engelsk politiker (På min reise) Som også viste seg å være drifter av en av de største human rights foundation i verden, satt jeg litt igjen som ett spørsmålstegn. Til min irritasjon her jeg sitter å skriver nå, så noterte jeg ikke ned fondets navn. 

Jeg satt lenge å grublet over hva han hadde fortalt meg og selv utfallet av samtalen, var at jeg satt igjen og tok inn det han sa med et undrende ansiktsuttrykk. Jeg hadde verken noen til eller fra argumenter, i det gitte øyeblikk. Noe inni meg sa at dette kanskje ikke var en så dum ide likevel? Selv om vi ikke har noe rett til å leke gud. Hvem er egentlig gud? Jeg er ikke troende. Men jeg tror på egen skjebne og at det er menneske selv som må regulere utfall. Noen klarer å regulere seg selv, men lang ifra alle.  Jeg har ventet en uke med å skrive dette innlegget, fordi jeg måtte la det synke litt for å lage meg en mening om dette tema.

Jo, tilbake til min overskrift, Skal vi velge hvem som har livets rett, for å begrense befolkningsvekst? Under denne dype samtale, ble jeg gjort oppmerksom på følgende. Leger i den 3 verden injiserer Anti-fertility medikamenter i kvinner for å hindre befolkningsvekst.

Bilderesultat for redusere befolkningsvekst

Sett fra mitt perspektiv, er dette ingen dum ide, om kvinnene blir gjort oppmerksom på dette. Men i dette tilfelle er de da ikke gjort oppmerksomme. Hva som skjer med en kvinne i Kenya om hun ikke kan få barn, vet jeg heller ikke? Men jeg vil anta at utfallet ikke er særlig heldig for kvinnen. Vi kan se dette fra et globalt perspektiv,er planeten vår i ferd med å bli overbefolket? Jeg er vel litt på samme linje som både Platon og Aristoteles, en redsel for at vi skal kjempe mot naturens gang, gir økt belastning for jordsmonnet. Men med fare for å bli altfor dyp i dette, så er svare Nei, jorden skal tåle mye mer en det vi utsetter den for i dag. Når det gjelder statistikk, så skal jorden tåle opp til 65 milliarder mennesker, en annen viktig opplysning er at verdensgjennomsnittet for antall barn født per kvinne har falt fra 5,02 til 2,65 mellom 1950 og 2005. Så på en måte regulerer dette seg selv. Med en sammensatt helhetsbilde av naturkatastrofer, samt menneske påskyndte katastrofer som krig og sult, er vi vel på en jevn linje som ikke akkurat er eksplosiv økning. Sett fra et tredje perspektiv så hadde det gitt oss bedre samvittighet om ikke så mange hadde sultet i hjel. Samtidig som jeg tenker at å faktisk sulte ihjel og maktesløsheten som mor, av å se barnet ditt dø er forferdelig.

Så jeg sitter igjen der jeg satt på mange måter. Vanskelig for å ta et stanpunk til om jeg mener det er riktig eller ikke for å hindre befolkningsveksten?

Altså et 4 perspektiv slik som kineseriene tenker, er jo at vi kan hindre overbelastning av miljøet, som har en effekt på jorden og til sluttforbruker, som er oss. Ved å begrense befolkningen så vil da vi som allerede lever her få det bedre, vi vil ha mindre arbeidsledighet, mindre forurensning, vi får mer dyrkbar jord, vi kludrer litt mindre med økosystemene, vi trenger ikke å genmodifisere i samme skala, vi sparer de utdødende raser, vi lar urbefolkningen være i fred osv. . Jeg har stjålet noen av disse påstandene utafra denne artikkelen, som jeg måtte dele bilde til:) 

Vi vil da også være mindre uenige, det vil bli mindre krig, mindre miljøkatastrofer. Ja, du skjønner tegningen, alt blir jo forminsket med antall.

Hva mener dere om saken? 



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

 

 

Når man blir lurt til å ta av seg klærne.

Hei kjære lesere.

Mange av dere han muligens opplevd dette? Mennesker eller personer som utgir seg for å være en annen, eller deg selv. De har ulovelig klonet deler av deg eller livet ditt. Identistets ranere.

Under falske navn opererer de. Motivene kan være mange. Noen vil simpelten bare være en annen, noen bruker det som lokkemiddel til å skape tillit fra andre, men kanskje det verste av de alle, de prøver å svindle deg.

Jeg har opplevd alle 3 kategoriene. Jeg skal fortelle dere litt.

Senario 1

For mange år siden, den gangen Marokkanene styrte gatene i Poerto Banus, du vet, de veske selgerende som løper rundt å selger, uloverlige merkevarerkopier og drugs til mindreårige, langs Spanias beste gater og strender. Disse menneskene uten å fordømmer sorten i en generell konekst, har en god kriminell grobunn i de rikes paradis. Slik jeg ble ranet/ og det ble tatt kopi av min legitimasjon, hadde de anskaffet gjennom å putte en eller annen form for gjennomsiktig plastikk, (usynlig for øyet) på minibank automatene. Slik kopierte de koder til bankkort. De hadde også satt opp kamera, med en god skjult plassering inni selve minibankene. Slik at de både hadde bilde, og all identifikasjon, samt kortkode. På denne måten kunne de utgi seg for å være meg i de lokale bankene. Hvordan de fikk det til vet jeg ikke?

Bilderesultat for kortsvindel

DNB passer på kortbruk i utlandet.

De ringte fra den Norske filialen i DNB, å spurte først på om jeg befant meg i Marbella? ?Ja, det gjorde jeg jo?

Så lurte de på hva i all verden jeg holdt på med, med maksing av beløpsgrenen på korte ganger 3 på ard.

Jeg skjønte fort hva som foregikk og blokkerte kortet mitt omgående. Heldigvis for mitt vedkommende, erstattet DNB summene som forsvant.

Senario nr 2, er vel det ekleste jeg har opplevd. Du kan kanskje kalle meg dum og godtroende på mange måter.

Historien begynte slik: Jeg la ut en del treningsmotivasjons bilder på facebook for noen år tilbake. Ut av det blå ble jeg kontaktet av flere byråer som ønsket å ta bilder av meg til blader, en av damene som kontaktet meg var veldig seriøs og fortalte at hun jobbet for Franske Vogue. Jeg ble jo litt lamslått av det hele, men synes det var uhyre stas at de ønsket bilder av meg. Vi hadde kommunikasjon over flere uker. Damen spurte høflig om mål på kroppen, noe jeg fant helt naturlig å dele med henne grunnet omstendighetene. Hun skapte stor tillit i måten hun gikk frem på. På profilbilde og veggen hennes på facebook var det ingenting som tydet på at dette var en fake profil (Det er forøvrig det første jeg sjekker når folk er veldig på) Etter en stund ville hun ha bilder av meg i bikini, jeg var på ferie med barna i Nice, så jeg tenkte at det også var ganske stander for innsending av informasjon til bladet. Fra alle vinkler fotograferte jeg å sendte. Vi chattet mye og hun skøyt hemningsløst. Noe jeg satt pris på. Når jeg kom hjem, så jeg plutselig en kommentar som fikk hårene til å reise seg. Under et av bildene mine hadde vedkommende kommentert, så, så jeg kommentaren under. ?Hvorfor utgir du deg for å være venninnen min?? Dette er en fakeprofil. Jeg satte kaffen i halsen. Jeg hadde heldigvis ikke sendt over bilder som kunne være skadelige for meg selv, men den ekleste følelsen var at jeg hadde sittet og snakke, delt ting som var personlig og hadde fått tillitt til en person som viste seg å bare lokke jenter inn for å utnytte seg av de.



Senario nr 3.

Dette tipper jeg mange av dere har opplevd. FACE RAPED, altså personer som stjeler dine bilder på facebook og utgir seg for å være deg. Jeg har vel fått slettet 10 profiler til nå, som bruker mine bilder under andre navn. Dette vil jeg anta også er lokkemat, for unge mennesker ,noen som vil lure deg til å gjøre det ene eller andre, å i verste fall, kanskje til å med møte deg fysisk. Det er ikke lenge siden jeg leste om noen hadde blitt voldtatt gjennom en som hadde laget en fake profil på Tinder. Jeg grøsser av dette, og det er ikke vanskelig å bli lurt, disse menneskene er smarte. De vet akkurat hvordan de skal gå frem for å skaffe din tillit.

Bilderesultat for fake profil på facebook

Så vær forsiktige, sier jeg bare.

Hei Maria,

Takk for at du rapporterte denne profilen for å gi seg ut for noen andre.

Vi har fjernet profilen fordi den er i strid med våre standarder for identitet og personvern. Vi har informert vedkommende om at profilen har blitt fjernet, men ikke om hvem som rapporterte den.

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

Så om jeg skal kalle deg en feit jævel slik du hånet meg når jeg delte noe personlig. Hvordan føles det?

 

Hei kjære lesere.

Dette har jeg i grunn gledet meg til, Adrian Lorentsson står frem mot  - Jeg har fått nok av kjendiser som «snakker ut»

Jeg leser toppinnslaget på Nettavisen i dag, og jeg blir så revet med  at jeg avslutter midt i en treningsøkt, for å hiver meg i bilen for å dele dette tilsvare med dere. 

Kjære Adrian, du burde aldri jobbet i mental helse for ungdom. For 8 mnd. Siden etter at jeg hadde delt noe svært personlig, i innlegget, det er vondt å være rik, gjorde du narr av meg offentlig, du laget til og med et youtube klipp for å håne meg. Jeg ser at du selv har slitt og vært, åpen i media om egne problemer som angst, mobbing og depresjoner, for så å bli deprimert. Så om jeg skal kalle deg en feit jævel slik du hånet meg når jeg delt noe personlig. Hvordan føles det?

Jeg tror i grunn du har større personlige problemer med at det er andre med depresjoner og lidelser som blir delt i media. Føler du at du ligger bak de i køen, og ikke får nok oppmerksomhet, slik at du må gjøre narr av andre?

Det er svært viktig i dagens samfunn at folk kan være åpne om ting, dette er ikke et kjendis problem, dette er et samfunns problem. Så hvorfor kan ikke folk som er synlige, gi av seg selv, slik at andre kan lære av åpenheten også? Alle vet jo at det hjelper å snakke om problemene, for så å gå videre. Du burde faen ikke ha jobbet med noe form for mennesker. Dere kan jo søke opp Herr. Lorentsson på Youtube, så kan dere selv bedømme om dette er et menneske, som i det hele tatt burde få utale seg i media? 

Å hvem er du til å bedømme hvem av kjendisene som gjør dette på en god og en dårlig måte? Det finnes flere som sliter med Bipolare lidelser, men det velger du heller å gjøre narr av en å støtte. 

Den fasaden du beskriver, er du i ferd med å bidra med å bygge opp, du jobber jo i revers. 

Så nå kan du vel selv Herr. Lorentsson  føle på, hvordan det er å være drittlei de som åpner seg for samfunnet. Jeg er i alle fall drittlei deg.

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Mange står å venter på at du skal mislykkes, at du skal gi opp, fordi de ikke er sterke nok selv.

Hei kjære lesere.

Hva skiller de som lykkes, fra de som ikke lykkes?

Mot vs Frykt.

Ikke la noen si til deg at det du drømmer om, ikke er mulig, alt er mulig.

Om noen sier nei, så sier du, dette er bare begynnelsen.

Hvorfor er du annerledes, hvorfor skiller du deg ut? Hvorfor er du så viktig? Mange står å venter på at du skal mislykkes, at du skal gi opp, fordi de ikke er sterke nok selv, fordi de ikke klarer det. Vis de at du har troen, at du har motet, styrken og drivet.

Suksess er bygget på nederlag etter nederlag, aldri gi opp.

Du må føle dine mål inne i deg selv, ikke bare se de for deg, det må sitte i cellene dine. Om du ikke prøver ,vil du aldri lykkes. Det må være viktig nok for deg, du må elske det. Det må være større en deg selv.

Den eneste veien til toppen er å være tilstede, intelligent nok og jobbe hard nok mot det du drømmer om.

Jobb for formålet og ikke pengene. Du må elske det du jobber for, om du ikke elsker det, vil du ikke lykkes.

Storhet er ikke det du sier, men den tiden du legger ned, og praktiserer, den du er, det sitter i  cellermembranene dine, i ditt genmatriale. 100% tro på alle dine sammensatte deler som fører deg til målet, og dine drømmer Dette er storhet.

Legg fokuset ditt på hva du vil ha. Ladningen i kroppen din fører deg dit du vil. Er du positiv nok, eliminerer bort all negativitet i livet ditt, sotetere bort negative tanker. Så vil du oppnå hva en du drømmer om.  Hva er viktig for deg? Hvem er du? Hva vil du ha?

Hva er det som gjør at du er der du nå? Er dette det du vil? Om svare der nei, så gjør noe med det, tro på deg selv, vær deg selv, jobb for deg selv, og med deg selv. Ikke la logikken ta overhånd, la kreativiteten føre deg og hjertet hjelpe deg. Så vil du komme dit du var ment til. IKKE hør på frykten, ikke tenk på nederlagene, ikke tenk på hva andre sier og mener.

Den største optimisten og den største pesimisten lever inni deg selv. Hvilken velger du? Hva vil du være, hvem sti følger du?

Hva driver deg? Frykt eller mot?

Hva pusher deg mot skjebnen din? Frykten eller motet?

Jeg hører bare ja. Nei eksisterer ikke hos meg. Jeg skal klare det, jeg skal følge drømmene mine, jeg vil lykkes. Uansett hva som skjer, så gir jeg meg aldri. Det er en mening med alle jeg treffer på veien, det er en mening med hvor jeg befinner jeg, hvor jeg velger å dra. Motbakkene jeg møter, det er en mening med det hele. Følg stemmen inne i deg.

Når du er der du vil være, din skjebne, så angrer du aldri på reisenes besvær, alle som var imot deg på veien, har bare fått deg til å vokse som menneske, tilegne deg kunnskapen, bli den beste av det du kan være. Bevege deg fremover og fremover. Reise deg opp når du blir slått ned. Bevege deg fremover. 1000 skritt frem og 100 tilbake er fortsatt fremskritt. Bevege deg fremover. Uansett hva du møter på. Omgi deg med positive mennesker, hva er ditt kall? Hva er din fremtid? Hva vil du bli husket som?

Tiden er inne, gjør det nå!

Er du fornød der du er? Er det utfordrerne nok? Om du skulle dø i morgen, hva ville du forandret på? Om du ville forandret på noe, gå å gjør det nå, Ikke vent.

Hvorfor jeg gjør som jeg gjør, og logikken er ikke viktig, det er hva du vil ha, kreativiteten fører deg i mål, håpet fører deg i mål, motet fører deg i mål. Ikke la systemet brekke deg. Ikke la systemet fortelle deg hvordan du skal leve og hva du er god for. Ikke la systemet lure deg til å være fanget fra din virkelige vilje, din indre styrke. Din skjebne.

Hvor mye vil du ha det?

Vaner er nøkkelen til å lykkes. Lag deg gode vaner, som du praktiserer de hver eneste dag. Vanene vil føre deg til målet ditt. Så kan du snu deg tilbake ,og se på reisen og være takknemlig fordi du aldri gav opp.

Hvor viktig er tryggheten for deg, vanene du har innarbeidet? Hvor viktig er det for deg å være noe mer en det du er nå? Hvor viktig for deg er det å nå lenger, og lenger? Er det viktigere en tryggheten? Om svaret er Ja, så gjør det. Du kontrollerer din skjebne. Bare du alene. Det er ingen andre som påvirker din skjebne, Hvor mye du yter og jobber for det du vil oppnå er bare deg. Det er ingen andre å skylde på en deg selv. Om noe ikke funker gjør noe annet.

Test deg selv, hvor mye mot har du? Gå ut i dag og skrik, jeg kan gjøre det. Jeg er gal nok til å gjøre det, jeg tror på meg selv, jeg er sterk, jeg får til akkurat det jeg vil. Jeg skal følge drømmen min. Det er ingen ting annet som betyr noe, så lenge du oppnår det universet satt deg her for å gjøre.



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

Diagnose over refleksjon.

Hei kjære lesere.

Hvor kommer tankene i fra? Jeg mener ikke nåtidens tanker, eller jo, det blir vel en trigger i det hele. Jeg tenker på ting som innhenter. Følelser og tanker som ikke hører hjemme i dag men i går.  Uansett hvor mye jeg prøver, så overstyres hjernen min med fortidsminner, og ikke alltid av den gode sorten.

Jeg vet at det som er nøkkelen til endring, er å fokusere all min energi på å bygge noen nytt, ikke kjempe mot det gamle. Så hvorfor er det slik?

Muligheten for at jeg har noe uoppgjort med meg selv er truende.

Over refleksjon er min sykdom. Det er også faren for å bli forlatt. De har samme utspring. Et sted der tilbake var det vel det som skjedde. Den følelsen av, at jeg ikke fortjener bedre. At jeg har fått min straff, men fortsetter å leve, med den usikkerhet om gjentagelse.

Jeg gjentar kun meg selv, som et ekko. Et deja- Vu. Har jeg vært her før? ?Før, før, før ?? Jeg vet veien utenfor, (Omveien) Den er lang og hard, skremmende i grunn. De nye stiene. Men jeg foretrekker det kjente. Den som jeg så mange ganger har vandret, den som er fult av tornekratt og brenelser, den smertefulle.

Jeg så en film for litt siden. Jeg husker ikke hva den het engang. Men jeg husker handlings mønsteret. Selve filmen av utrolig kjedelig og lite givene. Den handlet om det jeg snakker om over, tvunget handlings mønster. Det som skjedde var at hovedkarakterene fikk mulighet på mulighet, for å endre det gitte utfall, som var døden i denne kontekst. Selv etter 10 forsøk, endte det med det samme, jeg skjønner egentlig ikke hvordan det var mulig? Der jeg satt, å studerte feilene. (Søvnen tok meg før filmen var ferdig)  Men nå, her jeg sitter, føler jeg meg litt som en idiot. For det er nettopp dette som er mitt store troll.

Gjentagende av selvskade, sårer jeg meg selv. Jeg river skorpen av sårene, slik at de aldri gror.

Jeg undres over hvorfor det er slik? At tvangen til å følge det vante overvinner motivasjonen til å prøve det nye? Jeg tror det eksisterer i alle mennesker. Bare på ulike måter. Det er noe med den innebygde vane. (Tvangstanken) Det vante, om det fører deg i døden, så gjør du det like vel. Ferdig programmert til nederlag eller suksess.

Negativt ladd eller positiv ladd? Straffen av utfallet.

De som er lykkelige tror jeg har et fokus utenom seg selv, fokuset ligger på det uselviske.

"Hvordan kan jeg gjøre deg lykkelig, jenta mi?" Jeg hører min mannsstemme i hode.

Jeg har ikke noe svar. Noen ganger skylder jeg på at det er sykdommen min. Jeg bare er sånn, fordi jeg er Bipolar. Men selv vet jeg at det ikke er hele sannheten. Jeg er truet av meg selv. Livredd for å gi meg hen, legge mitt liv og lykke i noen andres hender en mine egne. La livet ta meg med på en reise utenfor min kontroll. Jeg tørr ikke, selv om jeg vil.

Jeg tror ikke jeg er feig, jeg bare ikke vet hvordan, i denne sammenheng.

Jeg hører" latter hyl "i I det fjerne, positivt støy,  glede rommer min hverdag, hvorfor har jeg disse lærervasker? Jeg har prøvd uendelige ganger å legge om denne strategien. Har jeg mistet evnen til å herme? Man mister vel i grunn ikke evner. Man bare sorterer de bort. Jeg tror jeg glemte igjen mine i fryseboksen, når jeg la de på is, så uendelig mange år siden.

Barndommen min er preget av sviket. Slik jeg sitter å skriver nå, husker jeg svært lite om årsak og effekten av det hele. Men det er noe som ulmer. Bålet vil aldri helt slutte å ryke.

Blinkene røde lys.

Oppgjørets time må til. Jeg er livredd svike. Det å bli valgt bort, til fordel for noe annet. Så innheter det meg igjen. Vi kan vel  også kalle det en form for sorg. Et valg som jeg ikke hadde kontroll over. Jeg sitter igjen med savnet av tilstedeværelsen og kjærligheten, som skulle være ubetinget. Det hadde universet lovet meg. Men det ble ikke slik.

Hva må til spør jeg meg selv? Svaret er varierende. Det spørs når jeg spør.

Jeg kan bare gi, jeg kan ikke kreve. Krav kan jeg bare stille til meg selv, ikke til andre.

Jeg kan lære av de små, ikke av de grå. Selv om de grå dog bærer mer mentalkunnskap. De små har en evne vi kan mister på stien, gjemmer eller glemmer. Vi kan gjenvinne den, resirkulere, men de må vedlikeholdes, som en muskel må de trenes hver enste dag. Selvfølelsen din er det eneste som ebber av gårde, tilbake står tapet av deg selv.

Har du glemt? Eller har du gjemt? To spørsmål, samme svar.

Når vi forteller eventyrene, så er bøyningsformen preteritum eller perfektum. Kanskje vi skulle omprogrammere dette, Jeg orker ikke lenger å høre eventyret om når det SKJEDD. Jeg foretrekker eventyret om når det SKJER. Min fremtid, din fremtid.

Endre fokus FREMOVER.

Futurum.



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.