hits

august 2016

Shit, jeg visste ikke at det var vanlig å lukte vondt i musa?

Hei kjære lesere.

 

Dette ble et litt sånn kort innpå innlegg, etter at jeg leste Nettavisens blogg underlivet

Jeg lukter svette altså, til tider. Selv er jeg ingen storforbruker av deodorant. Jeg bruker heller aldri parfyme eller kroppssåpe. 

Men nå leser jeg altså, at det er normalt å lukte vondt i underlivet? Jeg skal innrømme at jeg aldri har brukt noen form for intimsåpe. Men jeg skal love dere at jeg dusjer, både inni og utenpå hver eneste dag. Jeg leser at det  ikke er sunt for balansen å skylle på innsiden, men det har aldri jeg merket noe til? Heller ikke skjønner jeg hva damer gjør da etter at mannen har kommet? For meg er det helt naturlig med en dusj rens inni i det tilfellet.  

At man ikke vasker seg på innsiden når man har mensen heller er for meg meget underlig. Når jeg tenker videre over det, er det ganske mange som lukter mensen også. Å fraråde folk å vaske seg ordentlig i underlivet er vel ikke helt riktig i vår tid? Jeg hører til stadighet gutter bruker orde "discomus" på damer de har hatt One Nights med. Som har en betydning av, at de lukter vondt der nede.

Jeg er imot denne knullekulturen i utgangspunktet, altså disse Tinder stedene og onenightsene på byen. Kan ikke folk roe hormonene 10 hakk og heller konsentrere seg om å finne en hyggelig partner de trives med? Nå skeier jeg litt ut fra denne lukt debatten min. Men det jeg skulle frem til var egentlig etter egen erfaring, så har jeg aldri brukt såper eller andre luktdempende medikamenter i musa. Jeg bruker simpel tenn rent vann inni og utenpå. Jeg har aldri fått noen klager heldigvis:) 

Så mitt råd: Hold dere unna såper og rens med vann. Billig, bra og luktfritt:) 



Så med dette sakt ,slipper dere altså ubehagelige overraskelser... Haha...

Maria 

Nå blir jeg avholds.

Hei kjære lesere.

Jeg skriver dette her, slik at jeg får presse på meg fra å avstå. Nå SKAL jeg bli avholds.




Jeg har lenge tenk på å bli helt avholds. Jeg har forsøkt et par ganger til og med. Men nå mener jeg det virkelig. Det er ikke verdt ettervirkningen. Jeg har lenge kost meg med alkoholen for å slappe av og koble ut, men nå er det GAME OVER. 

Når jeg tar mange herrens dager for å komme seg tilbake i gjenge, så er det ikke verdt det lenger. 

Min mann drikker ikke en dråpe, å jeg ser jo at det virkelig går an å ha det like gøy uten. Alt sitter i hode. Det handler om innstillingen til livet, gjør det ikke? Det å være tilstede her og nå. Man går glipp av øyeblikkene fordi man er hang over, det fantastiske verdifulle øyeblikkene som bare forsvinner, fordi man ikke er med, er det verdt det? Smerten og hodepinen, kroppens protest når det hele er over, er det verdt det? Følelsene som du ikke har kontroll på dagen derpå, er det verdt det? Fylleangsten for hva du sa og hva du gjorde, er det verdt det? All kranglingen som medfører, er det verdt det? Ting du var med på fordi du var påvirket, fordi det virket som en god ide der og da, ting som du aldri ville ha gjort i edru tilstand, er det verdt det?

Nei, for meg er det ikke verdt det lenger. 

Jeg sitter på en rekke verdier som ikke styrker mitt alkoholkonsum. Som har vært alt for høyt, mener jeg selv. 

Jeg ser på alle de positive tingene jeg får om jeg slutter å drikke.

Jeg skal glede meg over fordelen med at jeg yter bedre på trening og at kostholdet og helsen blir bedre.

Jeg får mer energi, vitalitet, styrke, glede, tilstedeværelse. Kjærligheten til livet. Øyeblikkene som betyr noe ,er noe man bare opplever edru, er det ikke? Det er vel ikke slik at man setter pris på de øyeblikkene dagen derpå, som oppstår i fylla? Er det vel? Man kan si det var gøy muligens, men husker man egentlig hva som foregikk? Jeg bare spør. De svarte hullene er mange, hvertfall for meg. Det skammer jeg meg over hver eneste gang.

Jeg skammer meg også over egoismen med å ikke stoppe når jeg burde. Jeg skammer meg over de øyeblikkene, der jeg må drikke meg til mot for å være en del av det som skjer.

Men det jeg skammer meg alle mest over er det at våre barn blir flasket opp på at alkoholen er en ting som følger naturlig med maten. Jeg fikk en uttalelse fra min datter på 4  år for en stund tilbake, der hun sa at hun gledet seg til å bli voksen, for da kunne hun drikke champange. Så da skjønner man at man ikke lenger er det beste forbilde. Noe jeg må gjøre noe med øyeblikkelig. 

Så får vi se om jeg er så sterk som jeg selv påstår. Nå har jeg sakt det, så nå må jeg, heldigvis. 

Det er slutt på giften. Nå skal det være 100% fokus på tilstedeværelse med familie.



Maria

 

 

 

 

Jeg er glad for at jeg slapp unna et luxus bryllup.

Hei kjære lesere.

Ja, i går giftet jeg meg altså. Med mannen i mitt liv. Så nå heter jeg Maria Erken Høili.



OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg er overlykkelig og i ekstase. Alt føles så riktig med Edvard. 

Grunnen til at jeg hemmeligholdt det hele var egentlig fordi jeg ville slippe forventningspresset, samtidig hadde vi ingen behov for å ha et storslått bryllup, der man skulle gjennom en hel haug med taler og gaver. Det er ikke slik jeg ønsket å feire i alle fall.

Det viktigste av alt er kjærligheten, og den ville jeg dele med min kjære og våre nærmeste:) 

Prosessen var lekene enkel. Vi bestille time i Drammen Tinghus, en uke i forveien.

Jeg, Edvard, William og min forlover Christine hadde frisørtime hos Pyro i drammen, her hadde de et dyktig team, som jeg kan anbefale på det sterkeste.

Kjolen , fra den franske designeren har jeg spart på siden jeg avbestille bryllupet med min eks, 3 dager i forveien, samme med ringen fra cartier i platinum og diamanter. For meg var det helt uvesentlig å kjøpe nytt, siden jeg allerede hadde drømmekjolen, drømmeringen og nå også drømmemannen. Skoene er rosa lakkede fra designeren Valentino. Buketten hadde min bestevenn og vakreste forlover, plukket til meg samme dag og den bestod av mange slag med villblomster:)







Det høres kanskje ut som jeg tok lett på mitt forrige brudd, men det er ikke tilfellet. Jeg vet jeg såret mange mennesker i den prosessen og dette ville jeg nødig utsette noen for igjen. Ikke fordi jeg trodde jeg skulle stikke av eller noe:) Men fordi jeg føler på det fortsatt, for å være helt ærlig. 

Vi ble møtt av en søt og hyggelig dommer og selve seremonien tok bare 5 minutter. Tilstede var vår flinke filmprodusent Dario vår gode venn fra nettavisen Farid , vår venn og fotograf Grønvold Brynjólfsson, min sønn William, våre forlovere Per og Christine.

Jeg er helt lamslått og overveldet av alle gode tilbakemeldingene venner og kjære har sendt oss, og det gjør meg enda mer sikker på at vi valgte det som var riktig for oss:) 

kjærligheten mellom 2 mennesker, trenger ikke storslåtthet for å bevises. Den kan enklere blomstre om man lever i øyeblikket og fokuserer all sin energi på den man elsker. 

Vi er også så heldige at vi fikk mange flotte og minnerike bilder av Grønvold Brynjólfsson etter vi kom hjem igjen.





Se filmen her: http://www.side2.no/aktuelt/milliardrdatter-maria-hili-giftet-seg-i-hemmelighet/3423254768.htm

Kvelden feiret vi med gode naboer og forlovere. Det ble noen flasker god Champagne. 




Maria 

 



 

 

Enkelt individet = samfunnets tapere?

Hei kjære lesere.



Kampen om individualismen. Individets frie utfoldelse av evner og verdier, er i ferd med å bli tillagt våre historiebøker. Er det noen som tørr lenger? Er det noen som orker? Er det noen som har mot nok til å stå i egen kraft?

Enkelt individet= samfunnets tapere?

Naken og ekte.

Det har vært en kamp for meg lenge. Å beviselig stå for mine verdier og gå mine egne veier. Jeg er ikke bare en som sitter på ræva og drømmer, jeg er en skaper og en realiserer. Veksten er min sti. Mangfoldet av sammensettingen skaper meg selv, som en helt unik brikke. Akkurat som den skaper deg. Sammenligningen mellom mennesker, skaper misunnelse og hat. Hvorfor vil du være noe du ikke er? Hvorfor lik? 

Jeg har lenge undrets over mobbekulturen. Om man ser på dyrene, så elimineres de som faller på utsiden av flokken. De som skiller seg ut, er skadede eller utgjør en trussel for felleskapet. Kanskje ikke menneskene er så forskjellig fra disse primitive individene allikevel? Et grunninstinkt? Man skulle jo, forvente og tro, at den mentale delen av vår rase burde kunne sortere ut dette? 

Mentaltselvdestruktive.

Vi er den utviklede, men mest selvdestruktive av alle raser. Vi har vel skapt noe vi ikke har kontroll over selv lenger? Muligens er det vel for sent å snu? Tilvenningsprosessen har vært for lang. Vi er allerede vane med , den elendighet som innhenter oss til daglig. Voldtekter, krig, ødeleggelse, salg av medmennesker. Dette er vanlig! Vi tråkker på oss selv, vi har ikke lenger en moral. Nestekjærlighet er en bivirkning av at du helt uselvisk frigir ditt eget behov eller lyst til fordel for andre.

Hvor mange av dere gjør det?  I misunnelsens navn er vi individualister, vi unner ingen mer en seg selv? Ubehaget rundt sammenligningen er selvdestruktivt.

Hvordan snurrer man sammen trådene? Jeg blir forvirret av hva jeg selv skriver for å være helt ærlig. For det henger ikke sammen. Hva er det vi egentlig driver med?

Vi skal være like? Men vil likevel ha mer? Er det fysisk likhet vi bestreber? Den som holder deg som en del av flokken, for å ikke bli skadeskutt eller utstøtt? Jo, de andre artene er jo slik. Man ser ikke forskjell. Hvorfor er vi da så forskjellige fra de andre, i vår art? Det er mye som ikke henger på greip. Det er kanskje spredningen og tilpassingen som er årsaken? Det at vi har vært grådige og bitt over for mye? Overtatt jorden fra alle vinkler, selv om vi i en naturlig tilstand ikke er levedyktige i visse geografiske områder? Påtrengt?  

Jeg kan ikke påstå at jeg ble så mye klokere selv av dette innlegget. Men kanskje noen der ute har noe fornuftig å tilføye min forundring?

Blir man drept av samfunnet om man står utenfor og i seg selv? Hva med stagnasjonen av videre vekst? 

Husk: Du er ikke bare den du er i øyeblikket, du er også en sammensetting av alle de du har vært.

 

Maria 

Vil du ha en superkropp?

Hei Kjære lesere.

Jeg vil dele en helt vanlig trenings økt med dere:

Er du motivert? Alt er mulig, jeg har 3 barn og har gått opp mellom 20-30 kg i hvert svangerskap. Det handler bare om å ikke gi opp:)

Dagens økt var en typisk rumpe/ lår og mage dag. 

 

Oppvarming 20 min sykkel.

 

Jeg liker å bruke mye kroppsvekt.

Knebøy under 90%:  For å øke belastning bruker jeg strikk, disse fås kjøpt med forskjellige motstand. For enda mer belastning kan man også tilføye kettlebell. Disse finnes i forskjellige vektkategorier. 10x4 sett

video:img7226

I mellom knebøy settene, tar jeg kickback med strikk utside lår/rompe og rompe, sistnevnte skaper høyde. Du kan også gjøre denne uten motstand. Eller for økt motstand, med kabel, regulerbar vekt. 10x4 og 10x4 sett

video:img7224

 

Rygghev/markløft med kabel. Her kan man regulere motstand, jeg kjører 40 kg a 10x4 sett

video:img7221

 

Mage, skuldre, rygg: Jeg liker godt kombiøvelser, som trener mer en et isolert område. Så når jeg trener midtre del mage, så får jeg de andre på kjøpet. Du kan fint justere høyde på beina selv, er det for tungt, kan du også bruke knær til bryst. 10x5 sett

video:img7220

 

Sidemuskulatur mage, her har du også en kombinasjons øvelse som styrker core muskulaturen, samtidig som du trener armer, rygg og lats. Du kan også ta knær til bryst i denne om det er for tungt. 10x 5 sett

video:img7218

 

Rygghev isolert rompe og korsrygg. Jeg liker denne godt, det er viktig å få god kontakt med setemusklaturen og ikke gå for høyt opp. Denne kommer du også til å kjenne i bakside lår og legger. 10x4 sett

video:img7223

 

Hipptrusters, denne øvelsen kan du fint regulere motstanden på selv. Jeg liker å gjøre den med vekt, ca 40-100 kg avhengig av repetisjoner. i dag tok jeg 40 kg, her begynner jeg med 6 dype under 90% og deretter 12 over 90% sammenhengende, 4 sett.

video:img7219

 

Det er fint om du har tid til å strekke ordentlig ut etter en slik økt, for jeg kan love deg at du blir støl:)



Lykke til:)

 

Maria

«Den aller mest bortkastede tiden, er all den tiden du brukte til ikke å starte.» 

Hei kjære lesere.

​Nå som hverdagen har begynt igjen er det viktig å falle tilbake til gode rutiner. Sommeren er god og lang, så det er fort gjort, å miste alt av den positive motivasjonen når det gjelder oppstart igjen. Veien er ofte seig og vond. Men husk å ikke kaste bort tiden. 

«Den aller mest bortkastede tiden, er all den tiden du brukte til ikke å starte.» ? Dawson Trotman


Foto: Jørgen Orlin

 

For min egen del, lar jeg meg aldri glippe ut av de positive rutinene. For jeg vet, at veien tilbake er lang. Det gjelder å tilegne seg og integrere dette som en livsstil. Kroppen har ikke gått av for høyt stress og press, gjennom jojo slanking.


Foto: Jørgen Orlin

 

Mine hverdagsrutiner er: 

Morgen: 07.00-08.00 - Frokost- egg-laks-avokado-paprika-agurk  

( barna spiser det samme som meg)

08.00-09-00 -Levere bar i BHG og på skole

09.00-10.30 -Trening- variasjon mellom styrke og kondisjon.

Eksempel:  

Oppvarming- stigning 15 på tredemølle 20 min hastighet 4.5

Styrke program med variasjon- overkropp eller underkropp-isolert mage-isolert rygg

Om du vil definere tar du 25 rep ganger 4 sett lette vekter. Bygge 8-12 rep 4 sett tyngre vekter.

Ro intervaller tabata 20 sek på 110% 10 sek hvile x 8 sett

Avslutter bakkeløp helling 8-15% hastighet 9-10, 40 sek på 20 sek pause 5 sett.

10.30 -Mat- yoghurt-frukt-speltlomper med innhold/kylling/fisk/skalldyr, grønnsaker på toppen

11.00-16.00 -Jobb. Husk å spise imellom- Nøtter-frukt

16.00-19.00 -Barn- lekser

17.00 Middag- kyllingfileter-grønnsaker-søtpotet

19.00 Legging av barna

kveldsmat- knekkebrød med ost-riskaker-kylling/kalkunpålegg

1930-21-00. Jobb

Seng 21.30

Når det gjelder trening, er det viktigste av alt at man trives med det man gjør av sport. Om man ikke liker det man bedriver, vil det ikke gå under livstil positiv rutine og du vil fort falle fra. Å starte på igjen med nytt program, kan være meget demotiverende. Feiler du flere ganger er det enkelt å havne i gruppen, "det ligger ikke for meg" å gi opp. Husk å tilrettelegge for deg selv slik at du unngår nederlag. Sett deg små mål med korte intervaller. Da har du større drivkraft til å fortsette om du når delmålene fortløpene. 

Det er viktig å legge seg tidlig slik at kroppen for restituert , så lenge du legger deg til sengs å hviler, kan man likevel lese en god bok eller høre på musikk om man har vanskeligheter med å sove tidlig. Bare som forslag.


Foto: Jørgen Orlin

 

Husk:

«Uansett hvor sakte du løper, så knuser du alle som ligger på sofaen!

Maria 

 

 



 

Jeg er en feiging, er jeg ikke? Jeg klarer ikke forholde meg til meg selv?

Det er underlig i grunn. Innsikt, utsikt?

Selvet, eller ego, jeg misliker sterkt å se meg selv. Jeg undres over hvorfor ordene føles så riktig når jeg sier de, å så feil, når jeg ser jeg sier de? Jeg tror egentlig ikke det er ordene jeg misliker heller? For på radio er det OK. Problemet oppstår når jeg ser meg selv si de. I-form av et video kamera, en Snapshat eller på TV.

 Jeg har forsøkt å like meg selv lenge. Meget lenge, uten særlig hell. Når jeg ser meg selv i 3 person ønsker jeg ikke annet en å gjemme meg, flykte, eller bedøve meg selv. Slik kan jeg undertrykke og glemme.

Jeg er en feiging, er jeg ikke? Jeg klarer ikke forholde meg til meg selv? Hva er problemet? Har jeg tråkket på meg selv? Forvridd verdiene mine?

 Jeg må tilgi. Paradokset. Selvmotsigelsen! Jeg vet det er helhetlig . Meg som et menneske, alle har det slik. Det er ingen som velger, alle må leve. På en eller annen måte. Valget er bare hvordan.

Jeg er rotløs. En individualist av en annen dimensjon . Jo, jeg kan si ego også?. Men ego skader egoet , så ergo ingen god løsning, om du skjønner.

Individualist? Hvorfor? Jo, det er enkelt, det var svikene Min egen beskyttelses barriere på det emosjonelle plan. Jeg har fortalt meg selv en million ganger at jeg ikke liker ting jeg liker, nektet av å innrømme har gjort meg til en kynisk person, uten tilhørighet. Alle trenger å være en del av. Alle trenger å bli elsket, bare følelsen av å være av verdi. Det begynt for mange herrens år siden. Denne følelsen av å være identitetsløs, å være et produkt av. Det føles ikke menneskelig å være et biprodukt. ?Faen. Hvorfor er det så vanskelig da? Kan man ikke bare lage seg en identitet? Det burde vært mulig. Men mine tøyler sitter så stramt. De har gnagd seg inn i margen min. Inn i beina. De sitter liksom for dypt til at jeg klarer å nå hakkene og spenne de opp. Bare befri meg selv, fra det helvete som holder meg tilbake , slikt som et hvitt ark, føler jeg meg, helt uten verdi, helt uten noe som helst innhold. Man kan angre. Jeg har angret masse. Jeg angrer alltid på de dårlige valg jeg har tatt. Men til ingen nytte. Man må endres for å skifte valg. Men du vet som meg, det første skrittet ut av seg selv, i en annen retning er et helvete. Å tråkke ut i det gjengrodde, kontra å følge den nylagde stien er ulogisk. Hvordan oppnår jeg frihet fra mitt indre? Min største fiende er det mentale. Det mentale er andre lag. Første lage er det fysiske, det vi ser, dømmer etter og generaliserer. Det laget som styrer hovedlyste av selvdestruksjon, jaget etter det perfekte. Logikken har spist opp den positive 3 linje (Min emosjonelle del) og overdøvet 4 linje ( Min sjel). På bunnen står bare sviket av seg selv, med knekket rygg. Jeg ønsker å slippe fri. Tøylene er stramme. Det brenner. Jeg er rastløs. Jeg vil bedøve meg. Bare løpe. Rømme ut på den behagelige stien igjen. Den stien som holder meg fengslet. Jeg er lobotomert av min mentale logikk. Skadeforebyggende , redd og feig. Jeg undres over funksjonaliteten? At man ikke kortslutter. 

Jeg bruker 18 i skriftstørrelse. Jo, det er bare dette med aksepten av tiden. Livet har en begynnelse og en slutt. Begynner å bli gammel:) 

Det var slik det begynte, det var sånn jeg var. Den gangen!

Vanligvis valgte jeg å rømme, som du sikkert har forstått. Jeg var med på maskeradedansen i mange år. Nikket og bukket. Smilte fra ører til øre. Så stram var jeg i masken at jeg måtte massere opp smilemusklene på kvelden.

Så nei, jeg var ikke en kynisk person utad. I hvert fall tror jeg ikke det selv. Arrogant har jeg hørt folk har kaldt meg bak min rygg. Men, det var vel av de få som ikke fikk et smil. Døm meg ikke, jeg prøvde, tro meg.  Vel, den avstengte grunnmuren herjet innad slik pirater herjer på den åpne hav. Tok liv av alt av velvilje, empati, kjærlighet og godtet. De fengslet følelsene mine. Piratene var min forsvarsmekanisme, og en eksellent en sådan.

Jeg tenker mange ganger på mitt liv som en kortfilm. Jeg husker ikke stort? Jeg underes over hvorfor? Jeg tror bare hjernen min har blitt mester på å eliminere fortidsminner. Det er nok en vaktbikkje, den som står under dekk, bak piratene, sånn i tilfelle noen skulle slippe igjennom. Dog er den i bånd og til tider, og noen ganger under kontroll.

Men hvordan ble det slik? Hva hendte? Det orker jeg egentlig ikke spekulere i fortiden, for fortid er fortid og fremtid er fremtid. Jeg kan ikke endre det som har vært, men jeg kan bestemme hvordan det vil bli, hva jeg vil bli og hvordan jeg blir den beste av meg selv. 

Jeg forsøker å leve i nuet, altså her og nå. Fremtiden bruker jeg stort sett når det gjelder målsettinger. Å tro meg, om man tar tak i seg selv går det over. Man må bare ta første skrittet, ut i det gjengrodde. Det er den som baner nye veier i det nevrologiske. 

Jeg er sterk, jeg er sta og det var nettopp dette, som gjorde at jeg vokse uendelig mye som menneske, i riktig retning.

 

Man må bare bestemme seg. I know its hard- Men du vil føle deg 100 ganger bedre når det er over. 



Maria 

 

 

 

Blir du syk av sjalusi med å sammenligne deg med dine idealer? Kloning Problematikken.

Hei kjære lesere.

Tenker dette tema er i vinden nå. Hvor vi lever i likhets boblen vår. Kloning Problematikken.



Blir du syk av dine motivatorer? Når jeg sier motivatorer så kategoriserer jeg det ,med de du gjerne vil leve opp til eller sammenligner deg med. Mange unge og sikkert også voksene sliter med dette problemet. Motivatoren eller målet har blitt et mareritt og du går i et negativt spor av dårlig selvfølelse du ikke klarer å komme deg ut av.

Hva skjer når du åpner Instagram eller Snapchat kontoen din på morgenen? Blir du i bedre humør og motivert av det du ser? Eller blir du deppa og negativ? Dette er viktige spørsmål. For å unngå unødig sammenligning og et samfunn der alle ser like ut, kler seg likt, spiser likt, ser like ut fysisk, så må det jobbes på innsiden.

Jeg selv merket min egen trigger altfor sent når det gjelder urealistisk jag etter rollemodeller. Unikheten min holdt simpelthen til å forsvinne mellom fingrene mine. Forkurset ble overdøvet av ekstern påvirkning og ekstern måloppnåelse. Jeg gravde meg dypere og dypere ned, før jeg skjønte hva som trigget det som gjorde min selvfølelse dårligere. Det var bildene jeg så. Bilde av de perfekte kroppene, de perfekte ansiktene, det perfekte i mente. Jeg holdt spelten på å bli gal. Selvsentrert ble jeg også. Kvalmt er der ikke?

Jo, vi er selvsentrerte. Vi vet ikke bedre, eller de som vet bedre, ser også lønnsomhetsgraden og bieffekten. Samfunnet har forment oss slik, for å nå lengst mulig, må man se best mulig ut. Du rister kanskje på hode. Men dette er sannheten.

Perfeksjonismen av fysiske fokus gjør deg syk. Du er unik, skap akkurat som du skal være. En perfekt utgave av deg selv.

Do you remember who you were before society told you who to be?

Hvordan løse problemet?

Jo, det skal jeg fortelle dere. Jeg laget meg en strategi. Det er enkelt. Ikke utsett deg selv visuelt eller følelsesmessig, for de inntrykk som gjør deg nedstemt. Ser du ikke, føler du ikke, blir du ikke påvirket. Jeg eliminerte ut alt av kroppsfokus, fashion bilder, sminke sider, hår sider, negl sider osv. osv. Jeg erstattet dette med positive quotes, natursider, mat sider, kunst sider, dyre sider. Å vet du hva. Usikkerheten forsvant. Det var ikke lenger et behov for sammenligning. Verden var snudd opp ned. Istedenfor å være nedstemt har jeg blitt fasinert og motivert på et helt annet plan.

Jeg har lært dette på den harde måten, du fortelle enten hvor du står og hvem du er, og tar konsekvensene  av det. Eller du sier ingenting og gjør ingenting, slik at  konsekvensene kan ta knekke på deg selv istedenfor.

 

Stor i ord liten på jord, thats me. 

Maria 

Dobbelt moralisme?

Hei kjære lesere.

Beklager stillhet fra min side. Det har vært mye I det siste. Mye personlig og mye jobb.

Men nå er jeg tilbake.



Jeg hadde lyst til å snakke om det Norske dobbelmoralismen. Egentlig misliker jeg sterkt den Norske mentaliteten. Jeg trodde lenge det var menneskene jeg mislikte, men etter noen runder I meg selv, kom forståelsen om at Nordmenn simpelten er et produkt av systemet. Et system som danner dobbelmoralister,

Senario: Vi skal hjelpe flyktninger, Så lenge det ikke rammer en selv. Fint om man ikke bygger asylmottak for nærme ditt eget hjem? Eller er du en av de som gjerne vil la de flytte inn hjemme. Eller la din datter date en flykning? Jeg bare spør jeg, I nysgjerrighet.

Senario: rike folk er kyniske og arrogante. Generalisering I kategori, penger = Kynisme, arroganse. Men om du vant I lotto selv. Jeg mener om du selv hadde blitt rik, ville du selv blitt slik? Er det noe man blir? Eller er det en bieffekt av penger som former vedkommende?

Senario: Medmenneske, er du en av de som stopper å gir penger til de stakkarene som lever I gatene gjennom vinteren? Eller synes du de er jævlig irriterende? De som sitter der I veien og tigger, slik at du føler deg ubekvem når du går forbi? Jeg bare spør altså.

Senario: Jobb, smiler du og gir etter for alt sjefen sier for å ikke skape problemer? Uansett hvor lite verdsatt du føler deg så fortsetter du å slikke den ræva fordi du er redd for konsekvensene?

Senario: Ute på byen. Du er ute og partneren er på tur, du blir lagt an på av den fineste personen I rommet, hva gjør du. Takker du pent nei? Eller forsikrer du deg om at ingen ser deg og sniker deg sakte av gårde med vedkommende? Jeg bare spør?

Senario: Kjøper du klær på HM? Selv om du vet det er barn som lager disse og at nettopp dette er årsaken til at det er så billig. Underbetalte barn. Men bryr du deg egentlig? Det er jo billig. Mer til overs å bruke på byen..

Senario: Du finner en lommebok på gata. Inne i lommeboken ligger det 10.000 kr. Hvor mange av dere leverer den tilbake? Jeg bare spør.

 

Dette er dobbelmoralisme.

 

Vi har da i å for seg ingen moral, så lenge premien tjener ditt eget ego. Altså. I dagen samfunn tilrettelegger vi for kynisme og misunnelse. Negativiteten spiser oss sakte men sikkert levde, mens vi lever på livsløgnen om hvem vi er som mennesker.

Er det instinkt? Arv? Miljø? Eller kanskje et mentalt massemord av tankestrukturer som har bygget grunnmur på en tilværelse som ikke er krevende nok. For enkel? Lever vi her I en boble, avkoblet fra resten? For meg virker det som folk flest ikke har nok å ta seg til, siden de velger å disponere tiden til negative tenkning, undertrykkelse av elementære følelser og ikke minst et eksternt fokus som går på endeløs sammenligning, av seg selv kontra tja, hva skal jeg si? ALLE andre eksisterende individer I mils omkrets.

Hva med indre fokus. Har du noen verdi? Vet du hva dine verdier er bygget på? Sånn bak fasaden altså. Når du tar av deg sminken, hvor sikker er du på det du står for? Det du sier? Måten du dømmer andre? Jeg bare spør jeg....

 

Til ettertanke.

 

Snakkes

 

Maria