hits

mai 2016

Sjelevenn.

Hei kjære lesere.



Dette er veldig personlig, jeg tenker ofte og undres over dette:" Jeg eier ingen relgion, det betyr ikke at jeg ikke tror på noe. Det betyr bare at jeg tror på noe annet. Jeg tror vi kommer ned til jorden som sjeler, bekledd i en form, for en mening. Enten for å bøte eller for å rette opp noen feil eller mangler, som sitter igjen fra forrige liv. Dere har sikkert lagt merke til at noen mennesker har god "karma" Eller god energi og noen har dårlig, (Egentlig det vi definerer som god eller dårlig er bare det at det ikke klaffer med din egen sjel energi. )



Jeg har blitt veldig senstiv for mennesker. Sikkert fordi jeg har åpnet denne siden av meg selv og den blir sterkere og sterkere jo mer jeg fokuserer på den. Jeg kan med en gang merke når jeg treffer nye mennesker nå om de passer til min egen energi. Dette er lang forbi det fysiske og det mentale.

For meg her jeg står i dag føler jeg mer en jeg noen gang hadde trodd var mulig. Det er bare å rette fokuset på hva som er viktig og hva man vil ha, om du tror nok på det selv, vil du møte på mennesker som hjelper deg å nå dine mål og drømmer. Her vi befinner oss på andre siden av jorden, har vi møtt på mennesker som hjelper oss, fordi de tror på det samme. Jeg er så enormt takknemmelig for at det finnes mennesker som ønsker andre suksess og lykke, uten noen annen for for intensjon en gleden av å hjelpe til. 

Jeg har møtt min sjelevenn. Han er også min bestevenn, partner og kjæreste.





Maria

 

Hvordan jukser du deg populær?

Hei kjære lesere.

Jeg vil dele med dere eller deg, hvordan du jukser deg populær. Ja, vi har faktisk kommet så langt at du, ikke bare, kan lage en perfekt utgave av deg selv via Snapchat filter, eller det betyr samfunnets krav til hvordan du tar deg best ut. Men nå kan du også jukse deg til eller kjøpe deg til populæritet i form av antall likes du får på bilder du legger ut på sosiale medier, eller mer konkret sakt instagram. Ikke bare kan du se mer populær ut i form av antall likes du får via Instagram, du kan også kjøpe deg falske følgere. Dette er ekte brukere som ufrivillig begynner å følge deg.

Bilderesultat for snapchat

Men hva er poenget med dette? Tenker du kanskje? Jo, det henger nemelig sammen slik, at jo mer følgere en profil eller person har, jo større virker reportoaret ditt. Folk er nemlig så enkle at, om mange andre gjør det burde jeg også gjøre det. Sette er tilhørlighets mentalitet og ekstremt virkningsfullt i markedesføring. Du tenker kankje at du ikke er interessert i å følge en profil som ikke er i din egen interesse? Men her tar du mest sansynligvis feil. Grunnen til det er at man vil være med på det som skjer til en hver tid. Om man ser en person som har 100 000 følgere vil man automatisk anta at dette er en viktig person som har inflytelse på et eller annet plan og det ligger i menneskets natur å følge med flokklederen.

 

Dette er en greie som har vært på markedet en god stund nå, og jeg undres over hvorfor ingen har tatt det opp? Så moralen er og blir i dagens samfunn kan du kjøpe deg til hva som helst, hvorfor? For å fore deg selv og dine egen selvfølelse med enda en skje usikkerhet. Det hælige med dette er at bare du vet det. Men ikke overdriv, da blir det for gjennomsiktig. 



 

Maria 

Da er jeg tilbake i LA.

Hei kjære lesere.

Da har vi landet på Amerikansk jord igjen og gud som vi trives her borte. Selve flyturen var ikke noe å skryte av og jeg klarer aldri å sove på fly. Men det er verdt det. Vi har leid et hus i Venice området. En fantastisk fin arkitekttegnet villa, som ligger bare et blokk fra Abbrot Kinney. Midt i smørøyet av alle fasiliteter man trenger. Her lever vi en privat oase, med frodige palmer og vannfasiliteter. Store vindusflater og lys, der inne føles som ute, er definisjonen av denne villaen. Inne er det retro, fargerikt og moderne. 



Jeg foretrekker å leier fremfor å bo på hotell. Det handler i grunn om at man får friere spillerom, kan handle sin egen mat og være i rutiner. Det er deilig. Jeg er ikke så glad i å ha andre oppå meg hele tiden, så her har jeg mulighet til å være litt privat og trekke meg tilbake når det blir for intenst. 

Huseieren tok jeg på fersken i går, til min store latter, så skulle jeg ut å hive søppel og der sto han kliss naken i utedusjen.( Han bor forøvrig i etasjen over) Amerikanere er ikke så høytidelige så vi fikk oss en god latter begge to. 

Vi kommer til å bruke dagene her nede til å knytte relasjoner, kikke på lokaler til Pretty Smooth, trene og pleie kjærligheten. Vi tenkte å undersøke skoler og barnehager til barna også. Gatene er dekket med palmer og veggene med street art, inntrykkene er formidable og fascinerende, jeg elsker denne verden. 



Vi har funnet, "stedet" for trening, Golds gym er treningsnarkomanene sitt paradis, her har man alt man kan drømme om av utstyr. 




I kveld er vi invitert på tidenes bursdagsfest, der det kommer til å florere av kjendiser og viktige kontakter. Vår hovedkontakt her borte fyller år og han kjenner de fleste. Så da er det bare å henge i å gjøre noen gode inntrykk. Jeg fyller selv år 30 mai, så da blir det party, vi gleder oss masse. Jeg får prøve å ta noen snikbilder om jeg får det til uten å virke som et desperat fan:)



Vi snakkes :)

 

Maria 

Skadelidende av min egen idioti. Verden er ikke så ille som min antagelse. 

Hei kjære lesere.



 

I dag er hode mitt på en spinn. Tilbake til å over analysere. Undre, utforske og anta. Jeg sitter med mye følelser nå. Mange gode og mange dårlige. Av en eller annen grunn begynner puslespillet sakte men sikkert å nærme seg slutten, brikkene faller på plass. Det er for godt til å være sant, tenker jeg til stadighet.  Jeg har lenge kalt meg selv skadeforebyggende kvalitetskontroll. Det er et pussig navn. Men dette har jeg gjort i eget selvforsvar. Liksom trodd det verste til det motsatte er bevist, og når det er bevist har jeg fortsatt vært skeptisk. Skadelidende av min egen idioti. Verden er ikke så ille som min antagelse. 

Nå prøver jeg å fokusere på å være til stede, men jo mer jeg fokuserer, jo mer påtatt føler jeg meg. Jeg har tvangstanker om planlegging, fremtiden, opp og frem. Til og med om natten planlegger jeg. Herre min. Ja, i dag har jeg bestilt meg time til søvnanalyse, det trengs for å si det mildt. I følge min klokke er jeg våken i snitt 5 ganger i timen natten igjennom. Det er da ikke så rart at jeg er utslitt på dagtid, når dagen starter 5.30. Jeg har hatt det sånn de siste 10 årene. Varhet og våkenhet, konstant uro. 

Men positiviteten hagler uansett, jeg har det bra innerst inne. Jeg vet at jeg må endre noen strategier underveis, men fokuset mitt er på riktig vei. Smerten er bare sjelens måte å si ifra på at man må fokusere mer på hva det egentlig er man vil i livet. Hva som er viktig, verdifull og forfyllede. . 

Mitt kall, ja, hva er nå det? Jeg føler meg tiltrukket av fremdriften og veksten. Samtidig som jeg er redd og usikker. Grunnen er at jeg ikke er nøye nok, impulsiviteten er mitt store minus. Noen ganger skulle jeg ønsker jeg var mer i prosedyre.  Der kunne jeg holdt meg selv i tøyler. Men jeg liker også den lekene siden. Min humor som er sarkastisk til de grader og opplevelsene, uforutsigbarheten. Jeg elsker å være sammensatt av et visvas. Annerledes. Dette er meg. Du blir nok aldri klok på meg. For det blir jaggu ikke jeg heller.

Our shadow is our biggest teacher.

Maria 

 

 

 

Helt ærlig. Jeg begynte å bruke antidepressive tabletter!

Hei kjære lesere.

I dag hadde jeg mitt intervju med VG, det blir et meget personlig intervju, der jeg har vært 100% ærlig, når det gjelder misbruk, familieforhold og kjærlighet.

Jeg kan avsløre at jeg fortalte de noen sterke personlige historier. Noen historier som har satt sine spor og satt preg på meg som menneske. Jeg mener fortsatt at vi blir syke av å leve bak fasaden. Vi lever bak fysikken. Akkurat som om vi ikke er noe mer en det ytre. Man blir dømt, uavhengig av bevis. Forsvarsløs, uten å kunne fortelle sin historie, uten noen form for motsvar. Jeg får 6 sider til å vise hele meg, hel Maria. 

Jeg er her nå, 100% meg selv. Jeg står støtt i meg selv og har tro på at det jeg gjør er riktig for meg, her jeg lever, her jeg oppdrar mine barn. De får også være seg selv på samme måte. Jeg dømmer ikke, irettesetter sjelden, lar de utvikle sin egen karakter. De skal ikke bli kopier, kopier er det nok av der ute. Kjærligheten har jeg fått i gave og selv om jeg ikke er kristen, så takker jeg gud for at jeg har vært så heldig.

Jeg begynte å bruke antidepressive tabletter. Det har hjulpet meg til å være stabil, rolig og balansert. Men jeg kjenner at min karakter er svekket. Jeg er ikke meg selv. Derfor kommer jeg til å slutte igjen. Så får det briste eller bære. Jeg kommer uansett i siste ledd. Barna kommer først. Jeg skal være den streke, stødige, tygge. Den som veileder, men ikke befaler. 

Jeg elsker på mange måter å være ekstrem. Jeg liker sjokket, adrenalinet. Det jeg gjør, skal være perfekt. Bedre en alt annet. Jeg skal yte og levere. Det er min misjon. Jeg har troen på at vi må inn under huden. På innsiden av barken. Derfor klorer jeg, vi må inn noen hakk. Forbi det fysiske, forbi det overbelastede mentale, inn der bare du skjuler dine indre følelser. La det emosjonelle få plass, få rom til å blomstre. Jeg tror på sjel venner, en egen dimensjon, som man bare kan oppleve om man tillater. Det er der orkanen stilner. I ditt indre senter. 



Jeg er meg selv på godt og vondt. 

 

Maria 

Jeg er på Brand Hunt for tiden:)

Hei kjærer lesere.

Jeg er på brand Hunt for tiden.( Lifestyle and fashion) Jeg har begynt å jobbe med et virtuelt prosjekt som er nettbasert og har hatt mine først møter i dag. Utfordrende og gøy er det å bevege seg ut på nye arena med suksess. Jeg elsker nye ting og er stadig i konkurranse med meg selv for å bli enda bedre. Prestere og levere. Det er gøy. Læremester har jeg fått i min nye kjæreste som har jobbet i bransjen i mange år. 

Jeg har hatt noen dager nå der jeg har begynt å føle på takknemmeligheten. Jeg tror at alle er tildelt oppgaver her i livet for en grunn og man skal disponere den på best mulig måte til fordel for flere en seg selv. Det handler mer om å gi en ta, men for å gi må man yte. Jeg er takknemlig for de oppgaver jeg er tildelt og ser hvor privilegert jeg er for å ha muligheten for ikke bare for opplevelser og selvutvikling, men for faktisk å kunne gjøre en forskjell for mange. 

Jeg tror på energier, en overordnet sekvens som man bare merker om man gir slipp på det mentale, det som bor i oss, i sjelen. 

Jeg er så glad for de muligheter jeg kan gi mine barn og glede handler ikke om å glede seg selv, men å glede andre. Det er her verdien ligger, i hvert fall for mitt vedkommende. 

Egentlig så vil jeg takke alle som kommenterer på bloggen min for tiden, ikke bare de positive men også de negative. Takk for at dere gidder å tar dere tid til å skrive. Det er dere som skaper liv og røre, samt interesse for felleskapet:) 

Mine dager er preget av humørsvingninger for tiden og beklager for at jeg kan virke litt aggressiv, men det handler om at jeg ikke alltid er like lett og lese kommunikasjonsmessig , jeg er nok litt vel direkte og sarkastisk til tider for min egen latter. Så jeg skal prøve å bli litt rundere i kantene, men kan ikke love dere at jeg lykkes. Men prøve skal jeg. Om jeg ikke alltid svarer, ikke ta det personlig. Jeg rekker ikke alltid over alle selv om jeg gjerne skulle ha ønsket det. 

Ha en fortsatt fin dag.

Klem Maria 



 

 

Drama Queen!

Hei kjære lesere.

Det har blitt mye drama i det siste. Eller det jeg definerer som drama. At det skjer mye i kulissene er helt sikkert og jeg liker ikke at det er mye snakk, eller baksnakking. Jeg har egentlig holdet meg unna kvinnemennesker, av den enkle grunn at de er mye mer egent for å skape mentalt surr for hverandre.

Jeg har brukt mange dager nå, frem og tilbake for å løse situasjoner for andre, noe som i siste ledd slår tilbake på meg selv. Så nå føler jeg meg litt ferdig med å være en reddende engel. Jeg burde lære meg å holde kjeft, så vidt jeg ikke selv er involvert. Men jeg er nok av de som går i graven for mine venner på godt og vondt. Men rettferdighet og sannhet er det som seirer til slutt, og det er klart, tar jeg feil, så er jeg den første som skal legge meg panneflat.  

Jeg fikk en meget hyggelig telefonsamtale i dag, fra VG, de ville lage et portrettintervju av meg, det setter jeg stor pris på. Likevel så håper jeg ikke det er grunnet at jeg er en drama Queen, men fordi jeg liker å rokke ved tro, teste ut og utfordre samfunnet. Jeg er klar over at jeg er meget upolitisk, noen som ikke alltid er like lønnsomt, eller aldri er vel riktig beskrivelse. Men likevel så klarer jeg ikke la være. Av en eller annen grunn er det så viktig for meg at jeg deler hva jeg ser utafra mine egne øyne. Jeg lener meg ikke på andre, eller forsøker en overdømmende hersketeknikk. Men folk kommer til stadighet bort til meg og bekrefter sin enighet fra mitt ståsted. Jeg takker for det og på mange måter er det en vidunderlig bekreftelse å vite at jeg ikke står helt alene. 

Over til fremtiden, så melde LA sin ankomst, Vi skal ned å se på lokaler til Pretty Smooth. Samtidig håper jeg på å linke opp noen kontakter som jeg kan bruke i andre prosjekter, det kommer jeg tilbake til, akkurat nå er det litt prematurt. 

Vi snakkes.

Klem fra Maria 



 

Det er ingen som SLITER med å selge.

Hei kjærer lesere.

Det har blitt mye salg av oss i HØILI familien i det siste. At det publiseres via Nettavisen er ikke så rart når jeg blogger for de. Men det som irriterer meg er at man lager seg sine egne oppfattelser av sannheten. Det er faktisk ingen av oss, verken jeg eller min bror som sliter med å selge. Vi tester ut markedet, fordi vi besitter eiendommer vi ikke bruker, eller burde brukt mer. Det er da ingen poeng i at slike perler forfaller. Grunnen til at vi sitter med mye eiendom er fordi, de var investerings messig gunstig på et tidspunkt. Lang sak, men de fleste skjønner sikkert at eiendom er sikre investeringer. Vel å merke, så har vi brukt mye på å pusse opp og rehabilitere forfallene perler, derav verdigevinst. Noe som sikkert virker på mange som urimelig. Men sannheten er at teknisk verdi er enda høyere-

http://www.nettavisen.no/na24/europris-arving-selger-luksus-hytte-for-40-millioner/3423222759.html

Både jeg og min bror har vært aktive i eiendomsbransjen, både sammen og alene. Så de som kjøper, gjør en skinnsykt god deal, de kan jeg love. Vi har aldri brukt kjappe løsninger eller billig arbeidskraft.

Ellers vil jeg ønske dere en fortreffelig 17 mai. Håper alle koser seg glugg i hjel.



Maria

 

Fredag den 13, er det noen som tar liv av dyrene mine for å skremme meg?

Hei kjære lesere.

I dag er det fredag den 13.

Synet som møter meg når jeg kommer hjem fra trening er 2 døde høner som ligger strategisk plassert midt på plenen vår hjemme. Jeg er ikke super paranoid av natur, men nå føler jeg virkelig at noen vil meg vondt. 

Etter bruddet med min ex mann, skjedde det samme. Den ene katten vår døde plutselig, sovnet rolig inn, uten noen form for lidelse. Samme uke fant jeg våre 2 kaniner døde ute på gårdsplassen, med buret rasert. Dette kunne neppe være en tilfeldighet?

Ingen av dyrene har hatt synlige ytre skader og derfor anser jeg dette som at de ikke kan ha blitt jaget eller tatt av andre dyr. 

Nå er jeg oppriktig bekymret for at det er en syk sjel der ute som forsøker å skremme meg. Dyr dør bare ikke sånn helt uten videre.

Jeg er fortvilet og lei meg. Hva faen er det som skjer her egentlig?



 

 

 

Å bryte med samfunnets krav er et helvete!

Hei kjære lesere.

Beklager at jeg ikke lenger gidder å svare på kommentarer hver dag. Å jeg gjentar meg selv med å si takk til de som støtter meg. Det er dessverre ikke alle som kan se lengere en nesa rekker og det kan dere ikke noe for selv dessverre. Dere er programmerte. 

Jeg blir faktisk ikke så såret som dere tror. Ikke står det så dårlig til med meg heller, så beklager om noen er bekymret. Jeg har mottatt en del meldinger som jeg setter pris på, men ikke vær redde. Jeg har en agenda, å det er å bryte med samfunnets skrevene regler. Jeg orker faktisk ikke å leve under en samfunnsstruktur som gjør folk syke. Da mener jeg syke på en dårlig måte. Kroppen og sinnet henger ikke sammen, det mentale har et avbitt forhold til det emosjonelle. Kropp og sinn danner ikke lenger et system. Det er her problemet ligger. Vi har fått feil verdier, feil motivasjonsfaktorer. Ser dere ikke hvor roboter dere har blitt? Autopilot står på 24/7, forvirring og frustrasjon tar overhånd. Dette er feil!

Det har aldri vært mer depresjon en nå, aldri mer medisinering en nå. Tror dere dette er en tilfeldighet? 

Hvorfor faen skal man ikke se mennesker for mer en det fysiske? Hva med det mentale, det emosjonelle og sjelen? Det mangler mange lag som er forsømt. Jeg gikk til en meget klok mann i dag. En healer. Opplevelsen av ekstrem. Energier som har vært blokkert i kroppen pga av min egen forsvarsmekanisme løsnet. Jeg lyttet igjen. Han tilførte meg noe jeg ikke har hatt på lenge. Fri flyt i nervebanene. Energiene har vært ekstremt bra siden. Dette er virkelig å anbefale på det sterkeste. ( https://www.facebook.com/Bodyworksno-440908769431993/?pnref=lhc) 

Jeg har fortsatt troen på at vi blir syke av vår eksterne negativitet og interne negativitet, av våre blokkeringer, av vår frykt og angst. 

Jeg skrev et innlegg i går som var ment rent metaforisk, jeg tror de som trenger det, tar det med seg og de som ikke forstår, de skal heller ikke bry seg, det er ikke for dere. 

Vi er har alle en agenda. Jeg er ikke redd eller feig. 

Maria
 

Det er kun de sykeste som lykkes!

Hei kjære lesere.

Har dere tenkt på dette egentlig. Det er kun de sykeste som lykkes?

Det vil si det som ikke har noen grenser, de som går imot strømmen, de som har troen på seg selv. De som ikke tar nei for et nei, de som aldri gir seg. De som er avvik. De som ingen har tro på, de som får høre hvor gale de er, urealistiske, de som ikke eier perspektiv. 

De uprogrammerte.

JA, det er de som lykkes.

Man trenger flere lag, du har de som flyter, ca. 95%, det er de som tar til takke med, er vanlige, de som trives med at alt akkurat går rundt. Nå kjenner jeg dere koker. Sannheten er slik. Det er ikke noe galt med å være i flow, bare være, flyte med, få endene til å møtes. Ja, nå skal jeg provosere enda litt til. Det er faktisk dere som har minst bekymringer. 

Er det noen der ute som vet hva det kreves å være den som flyr ut i motorveien etter ballen, uten å se seg til verken høyre eller venstre? De som baner veier for nyskapning, den som tenker utenfor boksen. Det er de som ligger med hetetokter og har psykologtimer. Konstant bekymring i et marked som er russiskrullet. Kun fordi dens eneste agenda er å skape, koste hva det koste vil. Den som ikke gir seg om man failer, men finner nye veier å prøver en ny strategi hver gang. Man snakker om blottet for empati, jeg kaller det blottet for sine egne følelser. Å lytte til egen kropp er uaktuelt. Målet skal nås. 

Det er de sykeste som lykkes. 

Er du syk nok?

Om du er normal, så sier jeg ikke at du ikke lykkes, du har bare lavere krav, lavere mål, det er ikke du som skaper historie og det er også helt ok. 

Uprogrammert.



Maria
 

 

Jeg hadde min første time hos ny psykiater i dag!

Hei kjære lesere.

Jeg hadde min første time hos ny psykiater i dag..... Den forrige var ikke utfordrerne nok. Diagnoser er alt for lett å dele ut i hytt og pine. Så nå skal jeg få en ny mening om hva som skjer i dette skrudde hue mitt. 

Ha-ha. Ja, jeg må jo være skrudd for å gi blanke i noen form for tilhørighet. Ingen overlever alene, så jeg har virkelig prøvd å anstrenge meg nå i flere år for å skape en eller annen form for et sosialt samhold. Misforstå meg rett, jeg trives i små fora, men jeg overlever liksom ikke i lengden. Ikke fordi jeg blir bedt om å gå, men fordi jeg kjeder meg ihjel. Klokken tikker og jeg må gå. Ikke er jeg god på å oppsøke det heller. Jeg gjemmer meg til stadighet når jeg ser noen kjente.

Det ser ganske grovt ut når jeg skriver det ned slik som nå. Jeg vet egentlig ikke hva jeg er. Bare at jeg er annerledes. Jeg vet mine positive og negative sider, å jeg kan, ja, overleve i hvilken som helst setting, uten å bli avslørt, men det som plager meg er at jeg anstrenger meg. Jeg tror neppe det er slik alle føler det? Om noen roser meg, så dør jeg, det er ikke bare innvendig, du ser det meget tydelig på hele det forlegne ansiktet. 

Jeg er overbevist om at det har med oppvekst å gjøre, KJÆRLIGHET, eller manko på denne substans. Sur er jeg neppe, eller ei hevngjerrig. Jeg har liksom bare akseptert at det ligger ikke for alle. At jeg ikke fortjente det. Eller det er vel min unnskyldning. Mulig jeg fikk det. Men at jeg er oversensitiv. Jeg er jo litt sånn, altoppslukende, grådig. Når jeg får noe jeg liker vil jeg bare ha mer og mer. Elsker det gode.... Hvem for egentlig nok av det gode? 

Mine barn spør: Mamma, kan vi få litt kjærlighet? De har skjønt det. At det ikke ligger som et latent behov her(hos meg), de har funnet sin strategi og det er utrolig deilig. Da kan jeg gi, i de stunder de trenger, da er jeg der. Hadde jeg bare vært like smart. 

Man skulle jo tro det var en menneskerett å være en del av, å ta en del av? Men jeg har vel bare spist hele kaka uten å dele, etter at jeg aldri fikk noen kake i mine yngre år.....



Maria 

Bare man stikker fra ræva eller drar frem en silikonpupp er du toppsidestoff?

Hei kjære lesere.

Jeg har testet det selv.

 Bare man stikker fra ræva eller drar frem en silikonpupp er du toppsidestoff? Du trenger bare en smud ræv, ett operert tryne og noen silikonbrød for å bli en av landets mest leste den dagen og kanskje til og med dagen derpå. 

Men hva sier det egentlig om publikum? Jeg mener, har vi ikke nok kroppspress på tapetet? Er det virkelig riktig å henvise til hva som selger på en slik måte? 

Hva skal det bli av dagens ungdom? Når man statistisk sett kan vise frem at det er 100 ganger mer lønnsomt å bli hore en advokat. Jeg må jo le litt, den dagen jeg viste kroppen på bloggen, så hadde jeg vel 50 000 lesere. Det er rett og slett skinnsykt. Så ja, slik henger det sammen. Sex selger det. Det vet vi jo alle. Men er det greit egentlig? Jeg mener, med å ta selvkritikk, for å ha testet med noen provoserende bilder. Hva tenker dere? Burde disse seksualiserte bildene vært bundet til lukkede fora, der man søker opp? Eller er det greit å ta det over morgen brødet? Det siste var litt ironisk, men dere skjønner poenget:) 

Personlig så er det alltid vanskelig å sette sine egne grenser, men det er når man ser det gjentatte ganger av andre en en selv, enklere å lage seg et riktigere helhetsinntrykk. Jeg har snakket om det meste og det fortsetter jeg nok med, men jeg bruker ikke dette som virkemiddel i det daglige for å karre til meg lesertall. Man blir vel litt hjerneskadet over all denne offentlige seksualiteten? Vil jeg tro, uten at jeg er mann. Min intensjon med dette innlegget er å få konstruktive tilbakemeldinger om hva dere som lesere mener om denne saken?

For ikke å nevne, hvor er alle de nakne mannerumpene tatt veien? 

Maria 

 

 

Det siste jeg vil er å spille et offer.

Hei kjære lesere.

Det har blitt litt mye for meg i det siste. Jeg er sliten. Faktisk så sliten at jeg svetter i stille modus. Jeg har sovet i 2 dager nå. Stress er ikke min bestevenn. For 2 år siden hadde jeg det samme. Legen sa at jeg hadde samme symptomer som de som hadde vært med i krigen. Konstant kroniske smerter i nakken og svettetokter. De siste 5 ukene har jeg hatt det samme. Jeg har gått ned 5 kg på 2 uker, selv om jeg prøver å spise så går det ikke. Jeg er lei meg og såret over at folk mistolker meg som person. Egentlig er jeg ganske usosial, eller privat er vel rette ordet. Jeg har vanskeligheter for å åpne meg for folk jeg ikke kjenner. Men her føles det mye lettere. 

Det siste jeg vil er å spille et offer. De kler meg ikke og det vet jeg. Men nå forteller jeg hvordan det står til. Dette er sannheten. Barna holder meg oppe. Kjæresten holder meg oppe. Venner holder meg oppe. Opplevelser holder meg oppe. Beslutningen med flytting er enkel. Jeg vil forsvinne i mengden. Ikke bli dømt og ikke sett på som annerledes. Jeg føler at jeg vil bli akseptert som jeg er, for første gang i mitt liv og det gleder jeg meg til. 

Jeg var lenge ansett som normal. Helt til jeg ble syk av det. Presset meg selv til å spille skuespillet, være en robot, passe inn i rollen. Faen så vondt jeg hadde det, faen så depressiv jeg var. Jeg orket ikke mer. Jeg er vel gal da. ikke vet jeg? Gal nok til å tørre å stå for hvem jeg er som en helhet. Mange der ute hater meg for det og det er egentlig helt greit. Jeg respekter meg selv nå, jeg akseptere meg selv, som et u perfekt helhetlig menneske. Dette er meg.

Jeg undres over om det er hat eller fascinasjon? For mange av de som leser her og dømmer meg, hater meg, har fulgt meg fra dag en. Saufarer bloggen opp og ned, leter etter feil, noe å ta meg på. Gratulerer til dere. Dere klarer å gjøre livet mitt hakke verre. Men jeg kan forsikre dere om at dere aldri vil vinne, for der dere sitter, er dere bare noen anonyme falske jævler som trenger hjelp. 

De oransje brillene er på igjen. Jeg har tenkt til å trekke meg litt tilbake nå. Ta en pause fra sosiale medier, være for meg selv og prøve å samle krefter til å få hode over vann igjen.  Jeg håper jeg fortsetter å blogge, selv om alt byr meg imot for øyeblikket.



Maria

Jeg er sjokkert over hvor stygge folk er i kjeften.

Hei kjære lesere.

Jeg må si at jeg er i sjokk over hvor slemme og stygge mange Nordmenn er.

Etter at jeg forteller om mine drømmer og tanker, så kommer det så uanstendig mye løgnaktige og forferdelig stygge kommentarer. Jeg skjønner ikke at dere ikke skammer dere over deres egen oppførsel? Jeg har jo lenge vært av den antagelse at man ikke unner andre mer en seg selv og derfor ønsker jeg heller ikke mange mennesker i min nære krets. Grunnen er enkeltvis at de fleste suger seg fast som blodigler og stikker deg i ryggen rundt neste sving. Jeg deler ikke denne mentaliteten, derfor passer jeg ikke inn i dette landet.

Jeg setter uendelig pris på alle dere som støtter meg og mine nære relasjoner som jeg er uendelig glad i. 

De fleste av dere busemenn er vel av den oppfattelse at jeg ikke jobber for å oppnå mine mål og suksess. Tror dere virkelig at ting kommer gratis? Om dere spør dere selv så vet dere det innerst inne at det ikke er tilfellet.

Mange lurer på om jeg setter meg selv foran mine barn. Svaret er nei. Det gjør jeg ikke. At mine barn vil få uendelige fortrinn og utvikle seg positivt med å være med på en reise, tilegne seg kunnskap om andre kulturer og få det grunnleggende verdensspråket i bunn er en gave. Jeg har tenkt å lage en avtale som gjør at de ser sine nære og kjære her hjemme med jevne mellomrom. 

At de skal vokse opp her i dette mobbe samfunnet er hvert fall ingen fordel. Fytti grisen for en gjeng med mindreverdighets komplekser. Beklager om noen føler at jeg drar alle under samme kam her, det er ikke meningen. Jeg må bare få ut denne frustrasjonen og håper dere som sitter der hjemme og lyver og prøver å sverte meg, tar en fot i bakken med seg selv og skjerper seg. God bedring!

Ellers ønsker jeg alle fine sjeler der ute en fantastisk dag.

Da er det ute av mitt hode.



Maria 

Prisrekorder har jeg satt før.

Hei kjære lesere.



Med fare for å ha alt for høy tro, kan jeg si at det neppe er urealistisk at vi får 40 mill for gården i Lier. Det er ikke første gang jeg setter prisrekorder på bolig. Jeg har solgt eiendommer i både Asker og i bærum med prisrekorder før, så helt på jordet er jeg nok ikke selv om jeg bor på landet:) 

Det foreligger litt misvisende info rundt hva boligen i Liet ble solgt til meg for. Jeg betalte 27 mill for stedet. Det er totalt oppusset og det foreligger også en kårbolig med et eget gårds og bruksnr som kan skilles ut eller selges med eiendommen. Det er også utviklingsmuligheter for yttligere boliger på eiendommen. 

http://botrend.no/2016/05/03/maria-hoili-selger-herregarden-i-lier/

http://hegnar.no/Nyheter/Eiendom/2016/05/Milliardaerdatter-vil-ha-40-mill.-for-herregaard

http://www.nettavisen.no/na24/maria-hili-selger-garden---jeg-har-forventninger-om-a-fa-40-millioner/3423220424.html



Så vil tiden vise om jeg møter på riktig kjøper der ute. Dette er en unik mulighet for den som drømmer om luksus på landet. 

Ellers hadde jeg besøk av tv 2 i dag. Så det blir et interessant innslag løpet av helgen. 

Vi snakkes :) 

Ps: Stay strong


MARIA 


 

 



 

 

 

Jeg selger gården i Lier også.

Hei kjære lesere.

Det går en kule varmt nå. Vi åpner bedrift i Los Angeles og på bakgrunn av det må vi pendle en del fremover. Jeg har derfor tatt valget om å selge gården i Lier også. Hytta er signert og salgsummen ble 15,5 mill off marked. Jeg synes dette var brukbart og slapp noe mer fuss med markedsføring, styling og bilder. 

Gården er i en helt annen priskategori. Takst kommer. Jeg er sikker på at den vil falle i riktige hender. Det er et fantastisk sted og for de som har tid til å drifte og nyte passer dette utmerket. Per dags dato er dette en hestegård, stallen er fullt utleid og det foreligger en alpakkadrift. Her er det masse kvm å boltre seg på, både inne og ute. Det følger også med kårbolig, med egent gårds og bruksnr. 

Tanken er å kjøpe en pendleleilighet i Oslo og et hus i LA. I mellomtiden kommer jeg til å gjøre en del interiør oppdrag innlands og utlands. 

Oppdraget er igang via Norvik og Partners. 

 

Maria 

Fett er fett om det legger seg på riktig sted.

Hei kjære lesere.

Jeg har lenge hatt fettangst.



Det vil si, jeg synes fett er ganske kvalmt. Da snakker jeg om kroppsfett. Jeg har trent ganske mye. Mer en snittet vil jeg tro? Jeg må innrømme at det ikke er bare for hode. Jeg er nok ganske forfengelig også. En perfeksjonist. Jeg liker ikke feil og mitt fokus og min motivasjon har lenge vært på å finne feil for å bli enda bedre. 

Problemet nå er at jeg ønsker meg mer former på kroppen. Det betyr at jeg må spise mer og trene hardere. Egentlig så strekker ikke energien til i hverdagen. Jeg har en u aksept for feil fettfordeling. Der har man en av mine avhengigheter. Jeg trenger 100% kontroll over at jeg ikke legger på meg på feil steder. Men nå har jeg altså kommet til det punkt at jeg nesten ikke klarer å legge på meg lenger, uavhengig av hvor mye jeg spiser. Noen dager spiser jeg så mye at jeg bare må legge meg ned. Magesmerter. Det er liksom som kroppen stritter imot å påta seg mer vekt. Likevel bygger jeg bra med muskler. Men jeg må innrømme at jeg er litt redd for at jeg skal ende opp som en mann i fysikken. Det er ikke særlig attraktivt etter mine preferanser. 

Etter jobben i LA hadde jeg gått ned mange kg, simpelthen av den grunn at jeg ikke trente ikke mye som jeg pleier. Det er da frustrerende å begynne på igjen. Jeg prøver å være nazi på at jeg skal trene daglig, mister jeg en dag så raser jeg ned igjen. Jeg vet ikke om dette er normalt? Jeg er vel privilegert om man ser helheten av det, men for meg i denne stund, med mitt mål så blir jeg bare lei. Jeg må nok legge om strategien litt på trening for å oppnå det jeg jobber for. Men for meg er det vanvittig viktig å spise riktig. Jeg nekter å spise feil mat, selv om jeg vet det hadde vært den enkleste veien i denne etappen.





 

Maria 

Er jeg svak?

Hei kjære lesere.

Er jeg svak? Jeg undres. Ganske ofte i grunn. Jeg hørte i en samtale i går, at bare svake sjeler blir avhengige." Gud så svak jeg må være da, tenkte jeg for meg selv." I stillhet. Jeg sa ingenting. Bare nikket og smilte litt. Samtykket i det stille. Så skammet jeg meg litt. For sannheten slo meg, som en knyttneve i tryne. I dag er jeg fortsatt svak. Kanskje jeg til å med synes synd på meg selv. Det gjør jeg faen meg. Patetisk. Fader å. 

Jeg er verdensmester i å såre meg selv. Lage meg senario. Analysere og anta. Der har du meg. Slitsomt. Fader å. Ja, jeg har 2 muligheter. Godta eller fornekte. Fornektelse er enkleste utvei. Som alltid. Men av en eller annen grunn har jeg roet meg. Bremset litt opp. Nok til å analysere moralen og la følelsen føre meg på rett spor. Jeg godtar. Jeg er svak. I øyeblikket. Det er en aksept. Jeg har begynt å lytte. 

Jeg er litt i et vakuum nå. Vet ikke helt hvordan jeg angriper situasjonen. Jeg er sterk når det kreves. Men er det ekte? Sårbarhet er en styrke. Jeg tygger litt på de ordene. Sårbarhet. Den skumle sårbarheten. Den aksepten av å ikke være best i alt. Den svir. Jeg er en liten verdensmester. Det var det min far som sa. Han mente det ikke på en godt måte. Det skjønner jeg. Å,han hadde rett. Jeg hadde alt for høy nese, for høy hale også. Litt sånn svevende. Hva faen var det jeg trodde liksom? Jeg skylder på at frontlappen ikke er ferdig utviklet før en alder av 25, så tar jeg et år til på håret. Selvironi eller selvinnsikt? Samme kan det være, jeg er tilfreds med det svaret. 

Fortsatt forvirret. Egentlig litt irritert. Ikke på verden, men på meg selv. Før var jeg forbanna på situasjonene, menneskene. Det var det enkleste. Men nå, ja nå er jeg forbanna på meg selv. Den eneste man kan forholde seg til er seg selv, den eneste som bestemmer min vei,er meg selv. Min vei. Mellom bakker og berg. Jeg vandrer i min egen verden, på min sti. Jeg nekter å følge andres, det blir totalt feil. I dag var det høyre, i morgen kanskje venstre, hvem bryr seg egentlig? Bare så lenge jeg ikke står stille.


 

Stagnasjon er et forferdelig ord, er det ikke?