hits

april 2016

Hekta på film :)

Hei kjære lesere!

 

Etter å ha investert i ett lite gopro kamera, har jeg helt dilla på å lage små snutter fra hverdagen min, så er redd det kommer til mange fremover.

Er det noe dere ønsker å se? Tar gjerne imot råd, siden jeg er ny og uerfaren i filmverden.

 

Kos dere med gårsdagens lille snutt. =)


Ha en fantastisk fin lørdag.


Maria

 

video:pretty smooth day

 

 

 

Mandagsbarn får vakre øyne.

Hei kjære lesere.

Jeg har lenge slitt med følelser. Med følelser mener jeg, sårbarheten, renheten og kjærligheten. Å gi meg hen til noen som elsker meg. Å stole på de rette intensjoner. Jeg har nok bygget meg en falsk styrke på mange måter. Ikke latt noen komme for dypt inn, der jeg er myk. Jeg sliter med å takle renhet hos mennesker. Idiotisk i grunn. Men slik har jeg bygget min falske trygghet. 

Når jeg skal gråte, for å tømme meg har jeg hatt musikken. Jeg elsker pianokonserter. Min favoritt komponist er Chopin, med stykket fantasie impromptu. Denne har jeg spilt en million ganger i bilen, på full guffe, mens jeg sitter å griner som en unge. 

Livet er underlig. Noen dager flyter man bare med som vannstrømmen som dras riktig vei. Om man bare følger og ikke tenker, bare føler og la seg gli med er det fantastisk. Mens andre dager er som en tornado, du blir sugd inn og blir bare svimmel i det du kastes rundt og rundt, fra det ene ytterpunktet til det andre. Men plutselig kommer stillheten og roen, i øye, i sentrum av stormen. 

Mandagsbarn får vakre øyne. Om man bare ser etter de riktige øyeblikkene, de riktige utrykkene, ser det gode i alt, så er man reddet. Noen ganger føler jeg at vi kjemper mot naturen. Vi er i konstant konflikt med vår indre stemme, vår opprinnelse og vårt kall. Skrik er basert på denne logikk. Angsten, at urbaniseringen gjorde oss syke. Jeg er forøvrig enig i denne filosofi. 

Mandagsbarn får vakre øyne.
Tirsdagsbarn blir lett på tå.
Onsdagsbarn får perletårer.
Torsdagsbarn får langt å gå.
Fredagsbarn gjør alle glade.
Lørdagsbarn er sjeldent trett.
Søndagsbarn får største gaven;
Alle dyder under ett.

God lørdag.



Maria 

 

Jeg er ikke det eksterne, jeg er det interne. 

Hei kjære lesere.



Jeg undres til stadighet over, om jeg hadde vært annerledes om jeg ikke hadde hatt muligheter som jeg har blitt tildelt? For meg er det tilsynelatende interessant å lese kommentarer enkelte legger igjen. Jeg kan med hånden på hjerte si at mange gir meg en god latter. Jeg er ikke den ene eller den andre, sammensetningen av det jeg sier og skriver er meg helhetlig som menneske på den ærlige måten. Jeg lever ikke på en livsløgn som mange andre. Jeg er utrolig privilegert av å ha en sammensetning av egenskaper som gjør meg irriterende ærlig. Jeg elsker å formidle, jeg elsker å snakke og jeg elsker at jeg ikke er redd for hva folk mener. Jeg er meg selv uansett. Det er dette som gjør meg lykkelig. Hvor jeg har dette fra? Hva gir meg denne selvtilliten? Ikke vet jeg. Men sånn er det.

Jeg er ikke det eksterne jeg er det interne. 

Jeg jobber med meg selv hver dag og trikset og rådet er å gå utenfor komfortsonen. Om noe føles ubehagelig så gjør jeg det, det utvider meg som menneske. Jeg har sluttet med å over analysere, den har jeg jobbet med over tid. Over analysering og antagelser gjør meg bare usikker, så den måtte jeg bare kvitte meg med. Jeg sliter forøvrig med å være stabil. Ikke at dette er en stor utfordring for meg personlig, men det er nok noe irriterende for de rundt meg. At man ikke får taket på noen eller forstår er ganske frustrerende til tider. 

Jeg har jobbet med takknemmeligheten min, det å være tilstede i nuet og nyte. Jeg har hatt den utfordring at jeg har vært drevet av plikt og prestasjon. Høye interne krav har tatt drepen på meg selv til tider. Om man legger listen på 2 meter og ikke har mulighet til å hoppe høyere en 1 meter så vil man alltid feile. Skuffelsen gjør en intet godt, kun vondt. Så logisk sett er det bare å gå på veggen gang på gang. Noe som er lite selvutviklende. 

Så da er det bare å gå i gang med endring skapende motiverende arbeid. Det viktigste prosjektet man noen gang kommer til å jobbe med er seg selv.



Maria

 

 

 

Da er hytta solgt.

Hei kjære lesere.



Da er hytta solgt, det var utrolig deilig. Nå kan et nytt kapittel starte i livet. Jeg har feriert i Kragerø i 10 år nå så den delen av livet er prøvd. Sørlandet er fantastisk, om man liker den Norske natur. 

Jeg har lenge drømt om å kjøpe meg et sted i utlandet. Valget var lenge Marbella Spania. Men nå er jeg litt i tvil om jeg ikke skal kline til med et feriested i Los Angeles i stede. Mentaliteten der passer meg mye bedre en her hjemme. Grunnen er enkel, jeg er annerledes. Jeg passer liksom ikke inn her. Så er det sommer og sol hele året rundt. Noe som jeg setter pris på i mine mørke perioder. Det gjør det enklere å stå opp og komme igang i varmen. 

Noen ganger streifer tanken meg om å bare flytte helt. Selge gård og grund og alt jeg har. Men jeg har barna og de har en far, så logistikken er ikke så enkel som jeg skulle ønsket meg. Jeg håper likevel jeg får til noe med tid og stunder. Min jobb er fleksibel så det spiller i å for seg ingen rolle hvor hen i verden jeg befinner meg. Så kanskje, kanskje, det er lov å drømme, er det ikke?



Maria.

La style!

Hei kjære lesere.

Det har blitt noen dager offline igjen grunnet jobb i LA. Turen var super vellykket og vi åpner brandstore med smoosjmerket vårt Pretty Smooth i Hollywood ila sommeren. Heldigvis har vi et godt kontaktnettverk der nede noe som er meget verdifullt for oss i denne prosessen. 









Jeg elsker når dagene er som nå. 100 baller i luften og som å sitte på en berg og dalbane, der alt går i 100 km i timen. Vi fikk vært innom noen absolutte severdigheter, Hollywood skiltet, Stjernene, Universal Studioes, Venice Beach, Santa Monica Beach. Ellers var vi på en del trendy restauranter og klubber. Menneskene er meget hyggelige og det som skiller de fra oss her hjemme er den individuelle særegenheten, stilmessig og personlighetsmessig i tillegg til den unnende utadvendtheten av å gi av seg selv til det beste for andre.



Det ble en del champagne og shopping også. Vi var innom det meste av brandstores og endte opp med å kjøpe 4 ekstra kofferter til hjemturen. Impulsivitet er det ikke manko på her for å si det mildt. Jeg er så takknemlig for menneskene jeg har i livet og de muligheter som byr seg på veien. Så da går neste fly i slutten av mai, så skal jeg sette i gang med å designe en Pretty Smooth Beach Wear line. 


Maria 

 

Trusler om publisering.

Hei kjære lesere.

I helgen opplevde jeg noe meget ubehagelig.

Det er alltid flere sider av en sak, men jeg har en mann på nakken som ikke gir seg så lett når det gjelder å true meg. Han ringer meg når han er full og truer med å publisere det ene og det andre i form av bilder og gamle saker i fortiden min. Så for å gjøre ting litt enklere for denne personen så kan jeg like så godt si det selv, før som siden. Når jeg var ung så havnet jeg i feil miljø. Jeg havnet med en gjeng som ikke var helt ren. De var kriminelle på mange områder. 

Jeg har prøvd noen type stoffer og tok på et punkt i livet mitt mer en det jeg hadde kontroll på. For meg er dette fortid. Men siden fortiden kan innhente, så er det like greit å fortelle om dette selv. Det er egentlig ikke noe jeg skammer meg over. Jeg er en erfaring rikere og har opplevd mer en de fleste er klar over. Lærdom er også viktig i form av erfaring. Jeg oppfordrer så klart ingen til å ta narkotika. Bare så det er klart. 

Jeg hadde heldigvis folk rundt meg som stilte meg et ultimatum, og dette er jeg veldig takknemlig for den dag i dag.

Så da vet dere det om meg også. U perfekt. Det som ikke knekker deg gjør deg sterkere, så da er denne saken ute av mitt hode. 

Litt sladder på en søndag morgen.




I morgen er det LA.

Vi snakkes Maria. 

 

Driter du i frokosten?

Hei kjære lesere

Frokostproblematikken. Hvorfor er det viktig å spise frokost? Å hva skal man spise? Så mange som 50% av de under 30 år velger å dropper frokosten. Hva skal til for å finne tilbake til de gode rutinene, og hva skjer om vi fortsetter i samme mønster som vi er på vei, og driter i det. Av en eller annen grunn er single menn opp til 40 verst. 

For at hjernen og kroppen skal kunne fungere best mulig, må det være et jevnt innhold av sukker i blodet. Her er vi egentlig uhyre kresne. Med «blodsukkernivå» mener vi konsentrasjonen av sukker i blodet. Vi kan yte utrolig mye bedre i løpet av en dag om vi sørger for et jevnest mulig blodsukkernivå gjennom dagen. Kroppen storkoser seg og leker seg gjennom dagen, ingen humørsvingninger, ingen raseriutbrudd, bare ett stort smil om munnen.

Men hvorfor det er viktig å spise frokost? Blodsukkernivået er litt lavt når vi våkner om morgenen. Det er lenge siden sist vi spiste. Derfor er det viktig å spise frokost, og det er viktig å spise riktig frokost. Hvis for eksempel sjokolade og cola er det første du får i deg om morgenen, går blodsukkernivået fort opp, men også fort ned igjen. Det kan du merke ved at du føler deg urolig, ukonsentrert og trøtt. Noe vi alle og enhver helst vil unngå. Noen som har noen gang har hatt skrikende unger i huset med når du er trøtt og sliten? 



For å holde blodsukkernivået stabilt er det bedre å spise noe mer næringsrikt. Et stabilt blodsukkernivå gjør det lettere å konsentrere seg og gjør hverdagen til en lek. Og det påvirker igjen læringsutbyttet på skolen, og innsatsen du legger ned på jobb, trening og ellers i hverdagen. «Langsomme karbohydrater» er noe hjernen setter pris på. Det er de karbohydratene som finnes i grovt brød, grove kornprodukter og frukt og grønt. Slik mat gir deg et stabilt blodsukkernivå. Langsomme karbohydrater inneholder fiber som fordøyes sakte, og som dermed gir en langsom økning av blodsukkernivået. Du kan gjerne drikke melk eller smoosj til en slik frokost.

 

Så, hva er en bra frokost?

Hva skal til for at du gidder bruke de 10 minuttene ekstra om morgenen? Jo, det er viktig å finne en frokost som du trives med. Hvis du ikke føler deg sulten når du våkner, kan det hjelpe om maten ser innbydende og fristende ut. Husk at frokost ikke trenger å bestå av tørt gammelt kneippbrød. Hvis kroppen stritter imot og nekter få i seg fast føde. Hvorfor ikke lage en smoothie? Eller hva med å spise egg? Det er også næringsrikt og godt. Noen vil helst ha frokostblanding, men andre helst spiser havregrøt. Det er masse forskjellig mat som er bra, finn ut hva du liker best, her setter kun fantasien grenser. Varier gjerne frokosten fra dag til dag, så blir den aldri kjedelig!



Jeg selv fortrekker starte dagen med mitt fantastiske proteinbrød. Når du først har fått smaken, greier du aldri slutte. =)



Hva er risikoen for å droppe frokosten?

Det er også bevist at du har 27% større sjanse for å få hjerteinfarkt ved å droppe frokosten, på grunn av metabolsk endring i kroppen, andre skumle ulemper ved å droppe frokost kan være høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes sier forskning gjort ved Harvard School Of Public Health (http://www.hsph.harvard.edu/news/features/skipping-breakfast-may-increase-coronary-heart-disease-risk/)

Så med denne viten er det bare å lage seg noen nye rutiner.

Vi kommer til å lansere vårt nye Pretty Smooth proteinbrød i sommer. 



Klem fra Maria 

Overvektig PT som tror hun vet best.

Hei kjære lesere.

Dagene mine er preget med å holde negative tanker borte. Det klarer jeg vet å ha fokus på trening.

Det er viktig å skape seg rutiner for å holde stø kurs, i hvert fall for min del. Jeg må vite hva når jeg skal spise og når jeg skal trene. Hva jeg skal spise og hva jeg skal trene. Det er ikke alltid like enkelt, derfor er det viktig å planlegge og tilrettelegge for seg selv. Jeg er likevel ikke den som "prepper"  Mat for mange dager i slengen. Mat burde være en glede og dert er viktig for meg at jeg lager mat hele familien kan sitte å nyte sammen.

Mitt mål i denne perioden er å vokse i underkroppen. Derav, få større rumpe, forside og bakside lår. Jeg trener ben press 110 kg, kick back 35-40 kg (med kabel) og hip trusters 100 kg  med høye vekter og få repetisjoner mellom 5-10. I mellom legger jeg inn push ups, pull ups og mageøvelser. Her kjører jeg 10x10 vanligvis. 

Det er viktig og å fokusere mest på de områdene man ønsker å forbedre. Siden vi er forskjellig genetisk sett ,må man finne trening som passer best for egen kroppstype. Holde fokus på problemområder slik at man blir symmetrisk helhets messig. Jeg er ikke noe fan av kropper som er overdimensjonerte på det ene eller andre måten, verken på menn eller kvinner. Det må stemme med helheten.

Ellers synes jeg det er merkelig at mange PT på treningssenteret er overvektige selv. Jeg fikk kritikk for at jeg har for lav fett% og at det ikke er helsemessig forsvarlig for kvinner å gå med lav fett%  over tid av en fryktelig overvektig PT. Jeg mener : Eier man selvinnsikt da? Selvkritisk er jeg til de grader, så jeg vet hvor anbefalingene ligger. Men vi er forskjellige og man har alle ulikt anlegg for fett fordeling.

Nå drar jeg på jobb til LA på mandag, i denne forbindelse er det viktig at jeg ikke detter ut av treningsprogrammet mitt, så jeg tilrettelegger for trening hver morgen på hotellet. Ellers pakker jeg alltid med meg en del barer når jeg drar på tur. Har man det tilgjengelig i vesken er det mye enklere å ikke ta feil valg når blodsukkeret faller. Det er også viktig å ikke unne seg for mye, selv på ferie, da er det fort gjort at man ødelegger den jobben som allerede er gjort og det kan bidra til at man mister motivasjonen når resultatet nullstilles. Aksepten for at man tenker at: "Det ligger ikke for meg allikevel" Gjør at må enklere gir opp. Å det skal vi ikke ha noe av:)



Kjør på.

Maria. 

Mine synder.

Hei kjære lesere.


 

Jeg har som alle andre mine "cravings" Selv om jeg prøver å leve supersunt er det ikke alt jeg inntar som er det beste for kroppen. Men vi synder vel alle litt innimellom:) Det meste jeg spiser og drikker er meget sunt.

Man kan unne seg litt innimellom under begrensning.

 

Min største synd er: Veuve Clicquot, Brut. En supergod Champagne som jeg drikker flere ganger i uken.

 

Min andre synd er: Denne spiser jeg 2 av om dagen som mellommåltider. Fantastisk god:)

Min tredje synd er: Burn sugar free mango , denne drikker jeg daglig før trening for ekstra energi. 

Min fjerde synd er: Lakris Fudge. Jeg er ganske ustoppelig når jeg begynner. Så viktig å ikke kjøpe for mye, for det blir tomt.

Min femte synd er: kaffe cappuccino :)

 

Så dette er mine hverdagslige synder:) 

Klem Maria 

 

Det går helt fint an å leve mest på vegetar mat.

Hei kjære lesere.




Jeg skal komme med noen tips om hva jeg spiser. Husk at kosten avgjør ca. 70-80% Av hvordan du ser ut. 

Jeg spiser svært lite animalske produkter. Det hender at jeg spiser kylling i ny og ne, men da er det viktig for meg at den er frittgående og økologisk.

Ellers spiser jeg mye fisk og skalldyr, egg og meieriprodukter. Jeg holder meg unna lett produkter og magre produkter, da jeg har mer tro på at de naturlig fettsyrene gir mer plusser enn minuser.

Jeg spiser både smør, ost, kokosfett, Kesam, yogurt og rømme, så jeg går ikke på noe lavkarobo eller fettfri diett.

Jeg spiser i overkant mye grønnsaker og frukt. Jeg føler på kroppen at dette er en mye lettere fordøyelig og jeg får mer energi og overskudd, samtidig som kroppen er raskere til å revitalisere og spensten og gløden i huden er mye tydeligere. Husk at kroppen lettere tar opp næringen fra rå kontra stekte grønnsaker. Det kan også være et godt tips å lage smoothie, da dette er meget lett for kroppen å fordøye. Jeg styrer unna banan og poteter. Et tips kan være å tilsette plante proteiner, velg mellom soya, ris, hemp og erteproteiner, avhengig av hva du liker av smak. ( Fås kjøpt på helsekost)

Jeg er også ganske avhengig av meieri, jeg spiser en stor gulost på 2 dager, samt store mengder cottagecheese.

Nøtter og bær, både ferske, tørkede og frosne spiser jeg minst en gang daglig og da ganske store mengder. Tips: Du får kjøpt nøtter, fiken og gojibær i store poser på helsekost, det er billigere og bedre smak. Store poser frosne bær fås kjøpt på matbutikken. 

Det går også med en del barer til kaffen, jeg liker Atkins barene, dette kan erstatte mellommåltider. 

Ellers styrer jeg meg unna brød, erstatter med knekkebrød eller danskebrød (Sortbrød) ( Vi baker eget protein brød hjemme) Ikke sukkerholdige produkter (Som er unaturlig tilsatt) Raffinert sukker er som gift for kroppen. Eller varer med mye konserveringsmidler og E-stoffer.





For meg er dette en livsstil og ingen diett i grunn. Det er viktig at du lager deg en plan du kan leve med over tid, slik at du slipper å "sprekke"

Klem fra Maria 

 

Fra 85 kg til 55 kg på 5 mnd.

Hei kjære lesere.

I dag føler jeg for å provosere litt. 



 

Jeg veide 85 kg da jeg fødte mitt 3 barn. Jeg fikk to tette på 1 år og la på meg en god del unødig. Gav litt F.... og tenkte at det ikke betydde noe med et par kg fra eller til. Jeg er utrolig glad for den disiplinerte siden av meg når det kommer til treningen. Jeg bestemte meg for å gjøre meg avhengig av både trening og sunn mat. Siden jeg er av den maniske typen og har lett for å bli avhengig,så jeg hadde en fordel av sykdommen min på dette stadiet. Jeg klarte å riste av meg 30 kg på 5 mnd. 

Gjennom kombinert styrke og kondisjonstrening klarte jeg å bygge muskler samtidig som jeg forbrant fett. Min fettprosent er relativ lav og jeg har ligget jevnt på mellom 8-9 % de siste 2 årene. Nøkkelen ligger i å legge om livsstilen helt. Man kan ikke tenke på at man skal slanke seg å havne tilbake i gamle spor når resultatet er nådd. Da legger man like fort på seg som man går ned i vekt. 

Kroppen fungerer slik at man må ha et jevn resultat over tid for å holde seg på den vekten man ønsker. Kroppen vil hele tiden prøve å komme seg tilbake der den følelser seg "kjent" vektmessig. Så klarer man å holde en jevn vekt over en periode på 6 mnd., kan du etterhvert spise mer for å øke forbrenningen uten at du legger på deg. Om du sulter deg ned i vekt vil kroppen gå i en slags "krisemodus" der den er på sparebluss. Noe som setter ned totalforbrenningen. 

Ellers spiste jeg 7 måltider om dagen, mest vegetarisk kost og store mengder. Jeg byttet animalsk protein med planteprotein. Resultatmessig over tid ser en kropp på Vegar kost bedre ut en animalsk. Dessuten blir man mer opplagt av planteproteiner. 

Noen gode råd til dere som skal sette i gang med sommerkroppen 2016.





 

Klem Maria 

 

 

 

 

Råd mot depresjon :)

Hei kjære lesere.




Jeg snakket med spå dame på telefonen i går. I disse dager hjelper alt som har av fremtidighet og positivitet en god effekt på meg. Jeg fikk et råd om å kjøpe med oransje brilleglass for å blokkere blått lys fra øynene. Dette skulle henholdsvis hjelpe mot depresjon. Det var vist skadelig både med blått lys fra tele og dagslys. Så da her jeg gått til innkjøp av spesiallagede pilotbriller med oransje glass. 

Jeg ler jo litt av det hele, men alt som kan hjelpe er gull verdt. Ellers hadde jeg en Express yoga time med min lillesøster. Det holder med 60 minutter i 40 grader. Pulsen er fortsatt relativ høy, med et snitt på 97 slag per minutt gjennom dagen har jeg en hvileforbrenning på 3000 kalorier. Det er faktisk første gangen i mitt liv jeg lever på smågodt for å holde blodsukkeret i sjakk. Jeg gikk ned 3 kg på en uke og prøver febrilsk å holde vekten stabilt med å stuffe i meg alt jeg er i mot. Men er det nødvendig så gjør jeg det.

Det blir ikke sommerkroppen 2016, det blir champagne kroppen 2016. Six-packen er fortatt intakt. Uff, nå er det sikkert mange der ute som blir sure på meg. Men sånn er det faktisk. 

Ellers er humøret på bedring. Barna leker og mannen er positiv igjen. Jeg hudfletter ikke lenger av bagateller. Jeg skulle godt ønske jeg kunne være mer sosial igjen. Mange av mine venninner har ringt uten at jeg har orket å ta telefonen eller svare på meldinger. Helgen blir rolig. Mye søvn er det jeg trenger.

Jeg kan heller ikke anbefale å se krimserier i dårlig sinnstilstand. I går brukte jeg flere timer på å sovne etter den Norske serien det 3 øye. Spennende som fy, men ordentlig skummelt.

Da skåler jeg med dere å håper alle får en super helg. Så kommer jeg sterkere tilbake i morgen.

 

Klem fra meg.

 

 

Depresjonen er på vei over.

Hei kjære lesere.

Jeg har vært deprimert lenge, men nå er det heldigvis på vei over. Jeg yter bra på trening. Jeg smiler igjen. Selv om jeg fortsatt er preget så kjenner jeg livsgleden er på vei tilbake, det er så deilig. Jeg skal gå i gang med å sette meg noen mål igjen. 

Jeg bestemte meg for å være ærlig med bloggingen og da må dere lesere være med meg på godt og vondt. I helgen skal jeg bare ta det rolig å være med familie og barna skal stå i senter. Nå har jeg kastet bort for mange dager med å synes synd på meg selv og ha vonde tanker. 

Jeg fikk nytt hår på onsdag. Det er faktisk påsydd av selveste Mira Craig. Hun har noen skjulte talentet. 

Om en uke så går turen til LA, Hollywood. Der skal vi kjøre innsalg av smoothiebrandet vårt Pretty Smooth. Jeg har egentlig gruet meg til denne turen, siden jeg vet den inneholder mye sosialt og lange kvelder. Men nå ser jeg lyset i tunnelen og gleder meg. 

Jeg må innrømme at jeg har ligget på latsiden den siste uken. Det er mye som henger, regninger, klesvask, ikke har jeg pakket ut av koffertene fra Spania ennå heller. Det er egentlig litt flaut, men så dårlig har jeg faktisk vært. 

Skremmende at personligheten kan skifte så fort. Litt som været føler jeg meg, skiftende skydekke. Nå har jeg vært lenge nok under de grå skyene og solen skinner igjen. Jeg i toppform og har lyst til å gjøre alt på en gang. 

Håper alle sammen får en fantastisk helg.

Stor klem fra meg.



 

Selv om det brenner så dør man ikke for det...:) 

Meg mot meg selv.

Hei kjære lesere.

Jeg er lei. Lei av at jeg har behov for å tøye grensene, dytte utover. Sjekke hvor langt jeg kan dra strikken før den ryker.

Jeg har lenge kalt det komfortsone. Så skal jeg utvide. Men det er ikke det det handler om, det handler om at jeg er livredd for å slippe folk for tett inn. La de få for mye innsyn, slik at jeg mister kontrollen. Den kalde kontrollen som styrer meg. Holder meg disiplinert og på rett kurs.

Jeg er avhengig. Jeg må være avhengig av rutiner for å fungere. I alle fall tror jeg det. Jeg har ikke prøvd uten. Ikke vil jeg heller. Jeg liker disiplinen. Selv om det kan minne om selvterror. Jeg er ikke en av de som gir meg. Heller motsatt. Drar det for langt, igjen og igjen. Kanskje ikke strikken ryker allikevel? Kanskje den rett og slett morkner? Fordi jeg har tråkket i samme spor så lenge nå. Graver meg dypere og dypere ned.

Jo nærmere mennesker kommer inn på meg jo større sannsynlighet er det for at jeg sårer de. Det er mitt forsvar. Jeg dytter de bort, sier ting jeg ikke mener. Beskyldninger. I går fikk min kjæreste gjennomgå. Jeg har fått helt oppheng. Sykelig sjalu, på hva? Jeg har for meg at jeg ikke er bra nok. Det hjelper liksom ikke hvor mange ganger han sier det heller. For meg er det et under at han ikke tipper. Jeg vet jeg sårer han, men styggen på ryggen gir seg ikke så lett. Jeg er styrt av en slags overmakt. En overbevisning om, som ikke er reel.

Barna kommer hjem etterpå. Det gleder jeg meg til. Da slipper jeg å være i mine egotanker. Min største fiende er meg selv. Det er jeg som setter griller i mitt eget hode. Med barna her er det vanskeligere å tenke, vanskeligere å være egoistisk. Det takker jeg de for. De gode små.

Jeg skulle ønske at denne kampen snart var over, meg mot meg selv. Hvem skal vinne liksom? Hva driver jeg egentlig med? Jeg undres ofte over livet. Behovet for å røre ved ting for å se om det er ekte, behovet for å lukte på ting for å konkludere med at det er virkelig. Er det ikke underlig? Dette livet som vi tar for gitt? Eller jeg føler vel at jeg burde vært mer takknemlig. Det burde jeg absolutt fokusere på. Kanskje prøve å bli avhengig av takknemmeligheten? 

Meg mot meg selv.



Maria.

Dag 5 i hullet.

Hei kjære lesere.

Jeg skulle godt ønske jeg kunne skrevet om noe positivt i dag, men kroppen er fortsatt i konflikt med mitt sinn. Jeg våknet opp i morges med hjertebank og pulsen ligger i snitt på rundt 100 slag i minuttet på dagtid. Når jeg har angst er den fort oppe i 184 slag. Pulsklokken bekrefter at jeg ikke er meg selv. Jeg streber etter små lyspunkter, men akkurat nå føler jeg bare at jeg har falt ned i et mørkt fangehull. Jeg kan se lyset et sted der oppe, solen som skinner og varmer, men selv om jeg strekker meg er den for langt unna. Egentlig vet jeg ikke helt om jeg vil opp dit heller? En merkelig følelse. Når jeg føler meg litt bedre, trekker jeg meg bare tilbake, ned og inn i mørket igjen. Jeg skjelver. 

Jeg tok en ganske hard treningsøkt i går. Jeg var i grunn ganske overrasket over hvor sterk jeg var. Følelsen av endorfiner var kortvarig, dessverre. Jeg forakter meg selv nå. Er sinna og irritert. Det er den femte dagen i dag, femte dagen i helvete. 

I dag hadde jeg bestemt meg for å ha det bedre, men til ingen nytte. Det er sjelden angsten varer så lenge som nå. I dag er jeg helt alene. Jeg har bare meg selv å tenke på. Noe som er greit. Jeg skal komme meg på trening etterhvert, få ut litt negativ spenning og selvhat. 

Jeg er lite aktiv på sosiale medier i disse dager. Det er best å holde seg unna. Jeg setter dog uendelig pris på alle dere som sender meg varme tanker og tar dere tid til å sende meg meldinger og oppmuntre meg, tusen takk. 

Jeg føler litt på denne flukt mentaliteten. Jeg tror ikke hjernen er i stand til å skille mellom hva som er farlig og ikke. Det er det paranoiaen som sørger for. I mitt hode er alt farlig akkurat nå. Jeg ser det på meg selv også. Selv om jeg prøver å skjule smerten bak mange lag sminke så skinner den igjennom. Jeg føler meg 10 år eldre. Jeg kan telle alle linjene, alle rynkene i ansiktet mitt forteller sannheten. 

Klokken er 11.52. Jeg tenker at jeg burde gjøre noe nyttig. Jeg skulle tatt 100 telefoner, svart på mailer. Men jeg orker ikke. Egentlig er jeg mest redd for at jeg ikke er meg selv og jeg kan gjøre feil. Ta avgjørelser som ikke er bra. Jeg orker ikke. Virkeligheten er ikke denne, det vet jeg. Men når man er i det så er det som et mareritt. Jeg tolker det som en drøm. Den vil ikke vedvare.

I de tunge stunder vokser man i seg selv. Man blir sterkere og mer solid. Når jeg våkner er jeg mer rustet. Jeg håper jeg våker snart.

Bare noen kunne vekke meg, så vet jeg alt blir bedre. 



Maria 

Kanskje i morgen er det over.

Hei kjære lesere.

Jeg er inne i min litt slitene periode nå. I denne perioden er det mye søvn og lite sosialt liv. Jeg sliter med humørsvingninger og temperament. Fra et øyeblikk er det bare et feil ord som skal til for at jeg knekker. Selvfølelsen er helt i bunn og jeg klarer så vidt å karre meg på trening. Når jeg er ute blant folk er jeg paranoid. Jeg føler at alle ser på meg at jeg ikke har det bra. Kanskje ser de at jeg har grått? De stirrer. Jeg ønsker egentlig ikke å gå ut i disse periodene. Men jeg må, som alle andre. Selv om jeg kan sove opp til 12 timer så er jeg fortsatt utslitt, ikke fysisk men psykisk. Jeg overtenker og blir syk av min egen negativitet. Alt jeg hører og ser klarer hjernen å vrenge til det negative. Jeg har lyst på røyk når jeg er stresset. Men det kan jeg ikke holde på med.

Jeg stoler ikke på noen. Selv ikke de nærmeste. Prøver å finne feil og mangler som forer min mistanke. Jeg blir gal av meg selv. Her jeg har inntatt offerrollen. Den er ikke meg, det vet jeg jo. Det er bare en tilstand. Jeg vet det går over, jeg vet det blir bedre. 

Jeg har noen dager fri nå, til å komme meg igjen. Barna er hos pappaen og jeg kan ta det med ro. Hvile. Ro i hodet. Mange dager ligger jeg bare i sengen, i mørket. De dagene er vidunderlige, på en måte. Jeg får ingen stimuli og det har jeg godt av. 

Jeg blir verre når jeg har perioder med mye sosialt, det er akkurat som en nedtur. En slik man får dagen derpå, bare uten å drikke noe. Merkelig at det skal være sånn? Når jeg er i det virker alt så svart og håpløst. Men jeg har hatt nok sånne perioder nå til at jeg vet at det er kortvarig. Kanskje i morgen er det over. Det er lov å håpe. Kanskje i morgen. 



Maria 

Ferien er over.

Hei kjære lesere.

 

Da er jeg tilbake. I alle fall sånn halvveis. Jeg har trengt noen dager fri. De siste 3 dagene har jeg sovet 12 timer hvert døgn og fortsatt føler jeg meg mørbanket når jeg står opp. Det er sånn, når jeg har vært på ferie. Jeg trenger på en måte en ny ferie fra ferien. Grunnen er at jeg tåler dårlig støy 24 timer i døgnet. Når man er på ferie i 14 dager med 3 barn så setter det sine spor.

Jeg legger ved noen bilder fra ferien. Vi har hatt det gøy, men nå er jeg glad for at hverdagen kommer. 

 

Vi leide en Villa i Nueva Andalusia i Marbella de første 9 dagene. Fantastisk hus. Så hadde vi 4 dager I Barcelona :)

Jeg er spent på hva alle andre har gjort i påsken?

Klem fra Maria