hits

mars 2016

De tunge dagene.

Hei kjære lesere.

Noen dager er bare slik. Tunge og seige. Det er vanskelig å stå opp, alt føles meningsløst." Men slik er det vel for alle", trøster jeg meg med innimellom, så går det over, i korte øyeblikk. For meg har trening vært min beste venn i flere år. Når jeg føler meningsløsheten komme så står joggeskoene der og roper til meg. Det er ikke alltid jeg vil. Noen ganger klarer jeg å overtale meg selv til å la være. De dagene er forferdelige. Der jeg bare vil gjemme meg bort, slik at ingen kan se meg, snakke til meg eller være nær meg. Der jeg synker inn i min egen elendighet i et hav av negative følelser.

Mennesker gjør meg stresset. Når det er mange nok så får jeg panikk. Ikke av tilstedeværlelsen, men av lydene. Av støyen, skrikene, utrykkene. De gjør meg forvirret og fortvilet. Latter kan være medisin, i korte øyeblikk kan jeg glemme alt.

Jeg vet det med en gang. Hvordan dagen blir, jeg sover dårlig. Vrir meg og våkner gang på gang. Jeg har ikke sovet en hel natt igjennom de siste 10 årene. Det er barna som har laget den rutinen. Ligger alltid på våk og er var for alt som er rundt meg. Jeg er avhengig av kroppskontakt. Om jeg ikke kjenner den varme myke kroppen ved siden av meg får jeg panikk. Jeg kommer aldri til å klare å sove alene. Jeg vil ikke sove alene. Jeg føler meg utrygg. Ikke vet jeg hvorfor?

Jeg bruker lang tid for å komme igang på disse dagene. Flere timer kan det gå før jeg orker lydene og ordene. Noen ganger blir jeg bare liggende alene i sengen. Mens jeg hører mann og barn leker og har det gøy. Jeg bare ligger der helt apatisk og orker ikke delta. Sinnet mitt er i dvale. Kroppen skriker av smerte. Den er selvpåført av treningen, jeg presser meg for mye, slik at jeg kan slippe å tenke.

I dag klarer jeg ikke gå. Jeg halter, jeg løp for langt. Kroppen kjenner ikke smerte lenger, den er nummen. Jeg elsker den følelsen, der jeg selv har overtaket. Disiplinen, der jeg aldri gir opp. Den er under min komando. 100% i kontroll, der har jeg min absolutte avhengighet.

Jeg vet min strategi. Heldigvis. Jeg vet at jeg må ta avstand når dagen starter på denne måten, om ikke forsurer jeg meg selv og alle rundt meg. Når jeg er ferdig, når jeg er utslitt, i mine tanker, kan dagen starte. Da kan jeg delta og være tilstede.

"Slik er det vel innimellom for alle" trøster jeg meg med, så går det over.

Jeg gir meg aldri.

 

Maria

Hva skjer med at damer surfer på sex for å lykkes?

Hei kjære lesere.

Jeg befinner meg nå på ferie i Spania med familie og barn. Livet kunne ikke vært bedre og jeg er så utrolig takknemlig her jeg sitter i 22 grader å sol. Jeg tar meg likevel tid til å skrive fordi jeg elsker å formidle.

Jeg skumleser gjennom dagens nettaviser hver eneste dag. Grunnen er at jeg vil ta opp aktuelle tema. I dag biter jeg meg merke i at en svensk, flott, blond toppblogger utaler seg om at hun ikke gidder å gå på date om det ikke fører til sex. Mitt umiddelbare innfall er salg av seg selv, noe som funker akkurat i dag. Jeg synes dette er meget trist. For kvinner er ikke slik. Selv om det er meget salgbart, i henhold til lesertall. Jeg blir bekymret for dagens unge jenter, man skal IKKE, gi seg selv bort til gud å hvermann. Man mister jo respekten for seg selv og sin egen kropp om man holder denne standarden. Jeg er forøvrig enig i at sex er meget viktig i et forhold. Men synes at det er fint om man lærer seg å kjenne før man ligger sammen. Grunnen er enkel, om gutta kommer for fort til godsakene mister de fort interessen. Den typiske Nordmann i dag, har et ganske kynisk forhold til sex. Jeg synes det er synd at at handler om et bruk og kast forhold og at gutta heller kjøper horer en å ligge med tilfeldige. Grunnen er at om man betaler for det så går dama når de er ferdige. Det er vel ikke slik man starter en kjærlighetshistorie akkurat?  Jeg personlig har vært i lange forhold. Men jeg har også brukt tid på en person i forkant for å danne en relasjon å en spenning.  

Jeg har gått noen runder med både damer og menn. Menn er biologiske, de kikker på å få noe umiddelbart. Vårt samfunn har blitt mer og mer tilpasset en gruppementalitet, der Nordmenn er at vi skal leve i par. Noe som strider mot biologien, men likevel for en rettferdig fordeling, vårt intellekt, forteller oss hva som er rett og galt. Dette resulterer i at kropp og sinn er på kollisjonskurs. Derav mye utroskap. Damer er bygget for formering også, men med den sterkeste. Å hva er den sterkeste i vår verden? Jo, jeg vil si at det er den med mest makt. Hva er makt for oss? Ikke fysikk men trygghet, i forhold til eierskap og innflytelse. Man går etter de med mest trygghet. Damer er ikke bygget for å ligge rundt, de er bygget for en sterk autoritær partner, så vi er også forvirret biologisk sett. Noen ganger hadde jeg ønsket at det var slik, sånn at man kunne sortere ut dårlige gener. Om jeg skal være litt kynisk så vil jeg si at de beste gener er på kryss av rasene, man har fysikken, intelligensen, tålmodigheten og omsorgen, overlevelse evnene i forskjellige verdensdeler. Så hvorfor ikke lage super mennesker?

Nå sporer jeg av mitt eget innlegg. Men det jeg ville frem til er at vi må passe oss for at vi ikke blir lidende for å sette evolusjonen mange 100 år tilbake i tid for å tilfredsstille behov vi egentlig ikke har.



Maria

Har sosiale medier blitt vår psykolog?

Hei kjære lesere.

Har sosiale medier blitt vår psykolog? Jeg tror flere av oss blir mer og mer eksternt refererte. 

Ut ifra mitt objektive ståsted dreier det seg om hvordan mennesker vurderer resultatene av deres handlinger. Noen av oss har iboene forståelse for hva vi har gjort riktig og feil (internt refererte) Mens andre trenger bekreftelse utenifra (Eksternt refererte) Disse ulike måtene å tenke på kan føre til misforståelser. De som er internt refererte er dårlig på å rose andre og gi feedback av den enkle grunn at de trenger det ikke selv, det faller ikke naturlig for de. Det samme gjelder andre veien, de som er gode på å rose trenger som regel også ros og annerkjennelse for å føle seg verdifulle. 

Om man er internt referert vet man selv når man har gjort noen bra eller dårlig. Disse menneskene stoler på deres indre referanseramme. De samler informasjon og bruker egen intensjon for å ta beslutninger. Disse menneskene er vanskelig å overbevise når de har gjort seg opp en mening. Ikke fordi de ikke bryr seg om andres mening, men fordi de er så sterk i sin egen tro. De er som regle individualister. En høy interne referanse er utfordrerne i et team arbeid, der man må samarbeide om ulike oppgaver å gi og ta. De er ikke så veldig opptatt av feedback, verken positivt eller negativt. Man kan nok se disse utenifra som mennesker som står støtt i seg selv og har god selvtillit, men også som et stabeist som ikke fungerer noe særlig godt når man må anpasse seg mot sine verdier og meninger. Altså lite fleksibel om det ikke er på egne premisser. 

Ekstern referanse tenkere er åpne for feedback og innspill før de tar avgjørelser og går gjerne flere runder slik at mange kan si hva de synes om avgjørelsen. Det er meget viktig for de at de får vite hva andre sier og tenker. De er avhengig av informasjon utenifra for å evaluere og bedømme. De vil vite hva andre mener om de og er åpne for kritikk og ros. De har problemer og stagnerer på avgjørelser som de blir stilt alene for å beslutte. De foretrekker team eller grupper for å føle seg trygge. De lar seg lett rive med og påvirkes av andre. 

Jeg tror nok i mange tilfeller, så faller mange på den eksterne bølgen. Hvorfor deler man informasjon og bilder om man ikke ønsker feedback? Det finnes selvfølgelig tilfeller der man deler informasjon for egne meninger uten at man er avhengig av feedback, fordi man føler at man har noe verdifullt å tilføye. Men i de fleste, særlig billedlige medier så deler man for feedback. Eksterne referanse kan dra en parallell til dårlig selvfølelse. Man må ha en slags støtte fra publikum for egen bekreftelse. Spør deg selv om din selvfølelse vokser på antall LIKES?

 

Det vi populært kaller saueflokken i Norge, er de som følger. De som lar seg påvirke og de som ikke mener så mye i fare for å bil stående alene. De trenger flokken som backup. Faren ved dette særlig er i situasjoner som krever vekst i samfunnet er at vi avler en befolkning som er meningsløse. Jeg tror nok at sosiale medier er en stor bidragsyter til støtte for mennesker med eksternt behov for feedback. Jo mer man utsetter seg for det, jo mer avhengig blir man. 

Det er klart at man ikke alltid er bare det ene eller det andre, man kan være på et sted midt imellom, og det er nok det mest lønnsomme, både for samfunnet og deg som enkeltindivid. Så slipper vi kanskje å bruke sosiale medier som psykolog? 

Hva er deres tanker om dette?  Er sosiale medier en fare for selvstendig tenkning?

 

Maria 

 

Mitt liv på landet.

Lykkelig på Lier-landet

 

Intervju med Botrend.no Sofie Dege Dimmen Foto: Knut Bjerke 

 
 
Maria Høili blander antikviteter med moderne luksus.

På en herskapelig gård med 160 mål store beiteområder nyter toppblogger og Europris-arving Maria Høili og familien livet på landet. For knappe tre år siden byttet de hus med Marias bror og flyttet fra huset på Nesøya til Lier.

- Jeg hadde forsøkt å selge huset på Nesøya, men ingen var villige til å gi prisen jeg skulle ha. Broren min syntes gården her var altfor stor, så da byttet vi bare, sier Maria med et stort smil.

Selv er Europris-arvingen oppvokst på gård i Fredrikstad før hun flyttet til Lier som elleveåring. Som voksen savnet hun den gode oppveksten på landet og ønsket at de tre barna på 2, 3 og 11 skulle få oppleve det samme. Nå har de fått både høner, hunder, katter, alpakkaer og fiskedam med koier utenfor stuedøren. Samt en stall med flere hester.

- Det er den gode plassen, nærheten til naturen og roen som brakte oss hit. Å få et pusterom fra den støyende hverdagen, sier Maria.

Den herskapelige gården i Lier ble bygget på 90-tallet. FOTO: KNUT BJERKE

Maria Høili har mange jern i ilden, og neste prosjekt er avl av Alpakkaer på gården i Lier. FOTO: KNUT BJERKE

Vil oppfordre til annerledes tenkning

Å få en pustepause fra en travel hverdag er viktig for Maria Høili som har mange jern i ilden. Hun er treningsinspirator, interiørkonsulent, deleier i samboerens nyoppstartede juice-firma «Pretty Smooth» og NLP coach.

De siste månedene har også en blogg som nå er tilknyttet Nettavisen tatt stadig mer tid. En blogg det til tider stormer rundt med innlegg om samfunn, helse og selvrefleksjon.

- Jeg er ganske uredd av meg og skriver akkurat det jeg mener. Jeg tar tempen på norske fordommer og vil utfordre og oppfordre til annerledes tenkning. Jeg syns det er mange viktige saker som underslås og personer som gjemmer seg bak maktposisjoner. Det er ikke greit, sier Maria.

Oppmerksomheten rundt blogginnleggene har fylt mange avisspalter, radioreportasjer og fått sosiale medier til å koke. Hun har skrevet om at det er vondt å være rik, stilt til bloggdebatt om planlegging av sex og at Røde Kors prioriterer asylbarn fremfor egne, fattige barn.

- Jeg skriver innlegg hver dag, og ser at jo mer jeg lufter visse temaer, jo flere henvendelser får jeg. Det er mange som finner støtte i innleggene, og hvis vi kan få ting frem i offentligheten kan jeg være med på å endre ting. Bloggen er til for opplysning, forklarer Maria Høili.

 

- Jeg tar tempen på norske fordommer, sier Maria Høili. FOTO: KNUT BJERKE

«Less is not more»

Det er likevel familielivet på gården i Lier som er viktigst for Maria Høili. Her har hun landet, fått mer bakkekontakt og stabilitet, forteller hun. Interiøret og løsningene i den nyoppussede gården fra 90-tallet er også en god grunn til at hun trives.

- Jeg ble leid inn av broren min for å gjøre interiørjobben med huset før de skulle flytte inn. Vi rev alt utenom skallet og bygde det opp fra bunnen av. Det var en utrolig morsom jobb for jeg fikk bestemme alt, og så endte jeg jo opp med å bo her selv!

(Saken fortsetter under bildene.)

Original Louis Vuitton reisegarderobe fra slutten av 1800-tallet. FOTO: KNUT BJERKE

Den antikke stolen fra 1850 er kjøpt på auksjon hos Bruun Rasmussen og har fått nytt liv med nytt trekk. FOTO: KNUT BJERKE

Da oppdraget kom var det ikke planlagt at det var hun som skulle bli husets nye eier. Totalrenoveringen tok ett år, og store deler av materialene ble hentet inn fra utlandet. I husets førsteetasje er gulvene dekket av mørkoljet eik fra østeriske Weiss, mens gulvene i andre etasje er beholdt i hvit oljet eik fra samme leverandør.

Gardiner og stoffer er fra britiske og eksklusive Andrew Martin, mens flesteparten av rommene er tapetsert med tapeter fra Nina Campbell, Osborn & Little og Manuel Canovas. Her er ingen hvite vegger, eller «less is more» uttrykk.

- Jeg er veldig glad i rot av stiler. Jeg vil bort fra det kliniske.

 

Dette hjemmet ser ut som et hotell.

(Saken fortsetter under bildene.)

- Jeg hadde en periode da jeg nesten kjøpte meg ihjel på auksjoner. Jeg har blant annet 20 ulike serier med sølvbestikk, sier Maria Høili. FOTO: KNUT BJERKE

Lampene i vinduet kostet 700 kroner på Fretex. Det øvrige interiøret i finstuen er kjøpt på auksjoner i utlandet. FOTO: KNUT BJERKE

- Ikke kjøp ting du er redd for

Mange av møblene på gården i Lier kommer fra Maria Høilis tidligere interiørforretning i Bygdøy Allé. M.H. Interiør ble startet i 2009 og solgte italiensk design i ypperste luksusklasse. I 2011 skiftet forretningen navn til KARE Oslo og luksusvarene ble tonet ned. Etter fire år la Maria ned den 500 kvadratmeter store butikken.

- Interiør fra Fendi, Louis Vuitton, Cavalli og Missoni selger utrolig godt i utlandet, men ikke her. Jeg var nok litt tidlig ute, og blandet nok litt for mye av mine egne interesser inn i det, sier Maria i dag.

 

Satser på tradisjonstunge, eksklusive svenske kakkelovner.

Før hun åpnet butikken hadde hun drevet med kjøp og salg av eiendom i flere år. Men det var interiørkonsulentoppdragene hun trivdes best med. Den kreative delen av arbeidet hvor hun gjorde alt fra å hente inn stoffer og tapet, til å tegne løsninger sammen med håndverkere.

- Etter at jeg sluttet å selge interiør har jeg fått en mer personlig og avslappet stil. Jeg har også blitt mer praktisk og mindre hysterisk med tre barn. Jeg er jo glad i antikviteter og ting med historie, men det nytter ikke å være hysterisk når man bor med barn, hunder og katter, sier Maria lattermildt.

Nå omdekorer hun kun når noe går i stykker. Og omtrent 90 prosent av tiden tilbringes på det store kjøkkenet med tilhørende vinterhage. Her tar katten seg en lur på Missoni-puffen, mens mor blogger fra spisebordet.

- Mitt beste tips er å kjøpe noe man ikke er redd for at skal gå i stykker. Og ikke ha det klinisk! Lek deg med farger, stoffer og uttrykk.

 

Den moderne arkitekttegnede boligen på Røa er bygget etter praktiske løsninger.

 

(Saken fortsetter under bildene.)

Sofaen på kjøkkenet er en antikvitet kjøpt på Ramstadsletta, putene er fra Fendi og Versace. Missoni-puffene brukes flittig av husets firbente venner. FOTO: KNUT BJERKE

Familien tilbereder og spiser frokost og middag sammen hver dag i det åpne kjøkkenet. FOTO: KNUT BJERKE

Oljet eikegulv fra Weiss, spesiallagde dører og antikviteter fra 1800-tallet gjør den luksuriøse stilen komplett. FOTO: KNUT BJERKE

Gjør interiørkupp på nettet

På gården i Lier er de fleste løsningene skreddersydd til huset. Skapene er laget i polen og er identiske med husets dører.

 

Stilen er en blanding av eksklusive italienske møbler og gamle antikviteter med overvekt fra slutten av 1800-tallet. Mye er kjøpt på auksjoner i England og hos det familiedrevne auksjonshuset Bruun Rasmussen i Danmark. Her hjemme finner hun gamle skatter hos Fretex, eller hos en tilfeldig grønnsakhandler på Økern.

 

- Jeg søker det litt spesielle og kan handle hvor som helst. Men jeg handler nok aller mest over nett. Det er ikke alltid man får det man tror man har bestilt, men her kan man spare mye penger. Butikkene skal ofte ha det dobbelte av hva man betaler på nettet, sier Maria.

 

Vintage, luksuriøst og moderne - her er vårens tapettrender.

(Saken fortsetter under bildene.)

Vasken er italiensk design, kjøpt hos Little England i Sandvika. FOTO: KNUT BJERKE

Maria Høili liker boblebadet med utsikt over Lier-jordene. Skapene er spesiallaget i Polen og holdt i samme stil som husets dører. FOTO: KNUT BJERKE

Følger følelser og ikke trender

Hun søker etter solide ting, med en sjel og historie bak. Ofte handles tunge og skjøre ting som gjør både transport og plassering komplisert. Som den 50 kilos tunge russiske topplaten i marmor som troner på det lille toalettbordet i førsteetasje.

- Smaken og verdiene man søker forandrer seg underveis i livet. Jeg følger ikke trender, men følelser. Jeg har trivdes veldig godt alle stedene jeg har bodd, men akkurat nå føles det som om vi har kommet hjem, sier Maria.

Nå venter hun bare på at våren og sommeren skal melde sin ankomst. Da skal det lages drivhus av butikkens gamle utstillingsbord i hagen.

- Jeg er veldig opptatt av helse og god mat. Vi spiser frokost og middag sammen hver dag, og gjerne økologisk. Nå får vi ferske egg fra hønene hver dag, og med eget drivhus til våren får vi også grønnsaker. Her er alt fritt.

Hele innlegget ligger også her: http://botrend.no/2016/03/12/lykkelig-pa-lier-landet/

 

Maria 

 

Jeg vil komme med litt konstruktiv kritikk tilbake til menings kommentatorer av anonyme skybærter:)

Hei kjærer lesere.

Jeg vil komme med litt konstruktiv kritikk tilbake til menings kommentatorer av anonyme skybærter:) ( Selv har jeg 3 av disse fans)

Jeg har noen konkrete spørsmål:

Når du velger å kommentere på blogger eller andre forma der du kan si din mening: Er det fordi du velmenende vil informere, slik at de som har skrevet kan forandre sin mening om skrevet sak?  Eller er det slik at du vil beskytte deg selv fra å tenke utenfor din egen atmosfære? 

Når man leser statistikker på hvorfor folk kommenterer, så kommer det ganske klart frem at de som kommenterer er negative tilbakemeldinger for triggede selvstendige følelser spilt på egobasis. NEI, det kommer ikke bare ann på hvordan du ordlegger deg eller hvordan du fremstiller budskapet ditt. Det er noe som utløser din frykt eller redsel for aksept av andres verdensbilde. Uavhengig av kontekst. 

Jeg synes i mange tilfeller at kommentarer er meget grove og usaklige. Dette handler i store trekk om personangrep for å fore sitt eget ego. 

Det som fascinerer meg mest er at det er frivillig å lese og se. Men likevel virker det som en tvangsnevrose for noen at de oppsøker ting eller saker som gjør de negativt ladet og så klarer de da ikke la være å være bedritne for sin egne lykke. Mulig mange får frigitt endorfiner av å være jævlige også? 

Det som er finurlig er at noe faktisk tror at deres mening er så verdifull at de bare må spy den utover andre. Det er en grunn til at du sitter i en posisjon der du ikke er en synlig offentlig meningsytrer, men det tenker du kanskje ikke over? 

Tenk da: Om du hadde klart å generere den energien din over til noe positivt hvor mye du ville oppnådd for egen vinning. Du kan dessverre ikke kontrollere mennesker pust og puls selv om det sikkert hadde gitt deg utløsning bare av tanken. 

Hva vil du oppnå egentlig? Du kommer jo aldri steget videre. Bare flere å flere tilbake steg for hver dag som går. Du får passe på å ikke henge med hue, i fare for å drukne i din egen dritt. 

Jeg tror nok bare mye av det du velger å skrive faller galt ut, for det gir jo ingen effekt. Så da blir man sittende der da på stedet hvil, uten noen form for progresjon. Men det hadde vært artig å høre hvem du egentlig er, å hva du egentlig mente med 100 vis av kommentarer uten mål og mening. Informer meg gjerne? Så kanskje jeg velger å la kommentarene stå, slik at flere kan se de. Men per dags dato fordufter de bare, som varm møkk. 

Jeg lurer videre på om du tror mennesker synes godt om deg? Eller har du falt så langt utenfor at du ikke har noen å sparre med? Mulig du til å med lever et dobbelt liv? Har vært misbrukt? Mishandlet? Siden du har blitt sånn som dette? 

Alle ser jo på måten du ordlegger deg på at du lider. Er ikke det litt flaut? Noen ganger er det faktisk bedre å puste før man lar seg føre ut på ville veier. Det kommer ingenting godt ut dette. Det vet du sikkert selv. 

Jeg anbefaler at om det gjelder deg så er det på tide å ta et steg ut. Trekke fra gardinene å la solen skinne inn, til å med gå deg en tur. 10 min ute i skogen hver dag kurerer gruff. Så kanskje vi kan snakkes ved en senere anledning når du har renset skallen og alle de forurensende tankene du besitter. 

Bare en nyhet så er det slik at du ikke kan kontrollere alle på kloden, for på den veien du er nå, tror jeg du gikk glipp av skiltet du passerte, der det stod BLINDVEI  ned i gata.

 Maria

Rikdom er ikke annet enn en tilstand.

Hei kjære lesere.

Mennesker er bygget slik at de tilpasser seg de miljøene de er i. 

Det er mye styr rundt flashing av rikdom. Men jeg vil sette fingeren på en ting så kanskje dere klarer å sette dette i perspektiv. For ofte er det slik, at dette er en livsstil og disse menneskene de kjenner kun dette livet, for de er det helt normalt og ikke ment som falshing. 

http://www.side3.no/rich-kids-of-dubai-styrtrike-ungdom-flasher-ufattelige-liv-pa-instagram/3423202823.html

Det høres sikket helt sykt ut når jeg prøver å rettferdiggjøre ting som i utgangspunktet er ganske kvalmt , sett i manges øyne. Men så enkelt er det faktisk. 

Man må prøve å forstå uansett hvor urettferdig det føles at man blir fort vane med en type livstil. Hvem er der til å dømme hva som er rett og galt? Hvorfor skal man ikke klare å unne andre å kose deg? Er det sånn der du sitter at du hadde sakt nei til denne livsstilen selv om den bydde seg? I så fall må du overbevise meg om hvorfor? For i utgangspunktet tror ikke det. Jeg tror det hele henger på tonnevis av misunnelse.

Om man skal se objektivt på situasjonen så fremstår den slik: Jo mer man har, jo mer er man vane med, bortskjemt eller sløseri om du vil, men kun i de sine øyne som har mindre. Problematikken ligger i det at man alltid skal sammenligne seg selv med andre. Hva er årsaken til at man gidder det? I dont know. Om man ønsker noe selv er det vel bedre å jobbe for det og slutte å fokusere på hva andre har?

Det er mye jeg ikke forstår når det gjelder det med misunnelse. Du kan jo gjerne dømme meg å si at jeg aldri har vær sulten eller aldri har jobbet. Beklageligvis tar du da feil. Jeg har levd livet på begge sider av skalaen jeg også. Problematikken ligger ofte i at man ikke greier selvrealisere, selv om mulighetene ligger der i hopetall å banker. Mennesker er late, om de ikke MÅ gjøre, så gjør de ikke. Uten selvrealisering og grunnlag for å være en del av, så må man finne andre ting som gjør en verdifull. I falskhet eller ei. Fortsatt en følelse av verdi.

Men hva vil du si er riktig da, du har selv mer i forhold til noen du også. Men det ser du kanskje ikke? Eller tenker kanskje ikke over. For deg er det lettere å sitte å dømme de som har mer. 

Hva er det som i utgangspunktet er så ille egentlig? Rikdom er ikke annet en en tilstand. 

Om du fortsatt føler for det så kan du dømme, men sørg for at du har din egen rygg ren først i så fall. 



Maria

 

 

 

 

 

One night stands er grisete og feil.

Hei kjærer lesere.

Jeg har vært off line i 2 dager beklager det.

Jeg ville da starte denne uken med å få halve Norge mot meg igjen. Vi trenger vel litt spenning i hverdagen? Jeg har jo skrevet litt om dette før. Jeg synes One night stands er jævlig grisete. At man skal dele seg selv med mennesker man ikke vet noe om og utsette seg selv for sykdommer i tillegg er for meg helt merkelig. 

Jeg har snakket med menn om dette, hvorfor de velger å ha One night stands er ikke hovedgrunnen nytelse som mange sikkert tror. Mange er ensomme og trenger nærhet, og da er dette en enkel løsning på problemet. 

Kvinner på den andre siden har bekreftelse behov. Vel å merke gjelder ikke dette alle, men mange. Også trist i mine øyne. 

Så hvor gikk det hele feil? Jeg har ingen svar på dette, annet en at man ikke skal vise om følelser. Vi skal være kyniske. Hvorfor? Er det mer gunstig og i så fall hvorfor? 

Hva er meningen med det hele? Dette skuespillet. At man selger seg for noe man ikke er. De fleste angrer også. Føler seg skittene og brukt.

Er det samfunnet som styrer oss denne retningen? Eller er det egne valg? Tøffer du seg for deg selv eller andre.

Vi er flokk dyr og er ikke bygget for ensomhet. Problemet er at man ikke skal vise sårbarhet. Det er ikke akseptert lenger. I hvert fall ikke utad. Om du har et problem så gå til psykolog er mentaliteten i dagens samfunn. Hva gjør dette med oss? 

En annen årsak er feighet. Man tørr ikke å ta sjansen på å bli såret. Det går utover ego. Vårt samfunns ego er også meget lavt i utgangspunktet. Denne konklusjonen har jeg dratt pga at vi ser flere og flere motiveres av de eksterne faktorer. Så i et allerede dårligstilt sinn, ønsker man ikke å utsette seg for noe som kan gjør det til fritt kollaps. 

Det triste er at man føler seg ovenpå i en falskhet. Det er ikke dette du er bygget for, å cellene dine forteller deg det i etterkant, du er ukomfortabel. Det er en grunn til det. 

Man må nok strippe sin egen selvfølelse og ta en fot i bakken. Når vi vet hva meningen med livet er så er jo dette meget motstridene, eller hva?

 

Maria 

Hvor har det blitt av grensene mellom prostitusjon og tilfeldig sex?

Menings journalisten:

 Du ser de overalt, de popper opp som toppvalg på Google, uavhengig av hva du søker på . De kommer i mail innboksen, "Jeg vil gjerne bli kjent med deg etter at jeg så din profil på Facebook" Med beskrivelser av seg selv på både Norsk og Engelsk. De kommer som snakkebobler nedover høyresiden på PC-en når du er på bookingsider og skal søke fly og hotell. De er som virus, popper opp som snikreklame, egler seg innpå og følger deg som lim nedover siden, du blir ikke kvitt de så lett. I forsøk på å krysser de ut, så kommer du i fare for å bli sendt rett inn på hjemmesiden.

Jeg snakker om kjøp og salg av sex kamuflert bak dating. Noen driver  egen blogg og instagramprofil som selger kamuflert sex. I mange tilfeller lokker de med: Vil du ha en date med meg? Hvor har det blitt av grensene mellom prostitusjon og tilfeldig sex?

Det er klart at markedet er der:

Mange synes sikkert det er både tilfredsstillende og har behov for one-night stands, særlig om man er singel. Men så ser jeg at markedet for dette øker i enorm forgreining. Det er ikke slik lenger at man bare skal ha en date. Om du velger å gå på en date, eks via Tinder, så er det forventning til sex ved første møte. Helst skal man ikke gjøre noe annet, men gå rett på sak.

Jeg har snakket med flere som føler seg brukt og utnyttet etter dater gjennom Datingsiden Tinder.

Jeg snakket med en mann og en kvinne som beskriver opplevelsene slik:

"Vi hadde avtalt middag hjemme hos henne, når jeg kom dit spurte hun om vi skulle gå rett til soverommet, jeg synes det hele ble meget ubehagelig og dro"

"Vi stod å kysset, så satte han seg ned å runket i sofaen min, for å få den opp, så spurte han meg om jeg hadde babyolje? Jeg syne det hele var skikkelig ekkelt og grisete"

Damer vil nå helst også ha betalt etter One night stands, dele kostnader på ettervirkninger, http://www.side3.no/dittsexliv/--det-er-klart-du-skal-ha-betalt-etter-ubeskyttet-sex/3423201699.html

Jeg synes da at denne utviklingen er skremmende. Det er unaturlig for kvinner med disse daglige primitive behov (Om man ikke er i fast følge) Siden kvinner er emosjonelle anlagt i forhold til nærhet. Blir konklusjonen at man enten søker bekreftelse eller vil tjene penger?

Man tenker kanskje ikke over det men det finnes også mannlig prostituerte. Jeg kom over en gammel artikkel som jeg hadde lyst til å dele med dere. Det er lite omtalt og sikkert et mye større tabu område for en mann å selge seg selv:

http://www.dagbladet.no/2010/06/14/nyheter/mannlig_prostitusjon/pro_senteret/liv_jessen/12090462/

Er det innenfor å kreve penger for tilfeldig sex?

 Hva tenker dere om denne utviklingen? Vil romantikken dø ut og kynismen sakte men sikkert overta oss og føre oss tilbake til det instinktivt primitive? 

Maria 

Its hard to be a Nissemann.

Hei kjære lesere.

 

Må bare lufte huet og tankene mine litt i dag.

Overskriften taler vel litt for seg selv i dette tilfelle? Når jeg har valgt å satse på sosiale medier som jobb er det en del av kaka med personeksponering, mye er frivillig men mye er også ufrivillige. Det er klart man noen ganger skulle ønske at ting ble gjort eller fremstilt annerledes. But in the end they all need to make money. 

Når man er i offentlighet er vel ikke nødvendigvis slik at de fleste er med deg, heller tvert imot. Noen ganger vet jeg ikke om jeg skal le eller grine. Men sånn er det nok en gang. 

Man må vært fall være synlig, det er slik det fungerer. Ikke tro jeg synes det er like  gjevt hver dag. At alle skal mene noe om meg har jeg vent meg til. Jeg får vel dog begynne å venne meg til at alle skal gå på meg som person og ikke saken jeg diskuterer. Dette har jeg ikke helt fått grepet på ennå, men må vel innfinne meg med at mennesker er skrudd sammen slik....

I dag har jeg vært ganske utslitt. Diskusjoner tar på mer en jeg forventer og noen ganger så vurdere jeg å stenge kommentarfeltet mitt. In the end, det eneste som betyr noe er hvordan følelse jeg sitter med selv når dagen er over. For meg blir det ganske meningsløst om jeg skal ha åpent kommentarfelt for offentlig drittslenging. Det er jeg ikke tjent med.

Jeg er ikke kartet, kanskje litt fagspråkmessig. Det betyr at mennesker oppfatter deg og det du gjør utafra små korte øyeblikk og tror de har det hele. At de kan sette deg inn i denne lille båsen der du hører hjemme. Men det er ikke slik. Selv om mange av dere muligens tror dere kjenner meg utfra noen korte tv og radioklipp som er kuttet sammen og serveres som underholdning basert på seertall, så gjør dere ikke det.

Noen ganger blir jeg bare lei og har lyst å gi opp, men så streifer tanken meg om hvor mye jeg elsker at du håper du kan knekke meg eller at jeg skal mislykkes og da våkner uhyret igjen.

Lenge var jeg motivert av negativ påvirkningskraft. Hvorav betyr at jo mer motstand jeg fikk, jo sterkere ble viljen til å lykkes. Nå er den på vei til å dø ut. Jeg ønsker ikke motiveres av negativ tilbakemelding, for jeg vet at det forurenser cellene mine. Derfor kommer jeg til å ta noen valg fremover som ikke tjener de som ønsker å komme med negativitet. Så får vi se hva livet byr på fremover.

 Its hard to be a Nissemann.




Maria 

Norske Gründere fortjener å lykkes.

Hei og god morgen kjære lesere.

Jeg hadde lyst til å hylle Norske gründere og oppfordrer alle til å gjøre det samme. Vi ønsker alle å lykkes og mange av oss brenner og ånder for det man jobber for. Gründere har passion til å skape, ikke bare for seg selv men også for samfunnet. I dag er det ikke bare, bare å utvikle ideer, det skal gjennomføres og realiseres, dette er en kostbar affære og mange faller av på veien. 

Jeg synes det er viktig å heie på dyktige mennesker med pågangsmot og ambisjoner. Det skal mange supportere til for å lykkes i det lange løp og bare 4-10% lykkes med realisering av prosjektet sitt. Vi som er et land der vi stort sett er avhengig av import fra hele verden burde absolutt se verdien i dette.

For meg betyr dette å skape innlandsbedrifter og gjøre oss mer uavhengige. Det sikrer arbeidsplasser og trygger landet vårt økonomisk for fremtiden. 

Min oppfordring er å gi alle en sjanse. Den viktigste og største markedsføringskanalen vår per.d.d er sosiale medier. Man kan hjelpe med å dele og synliggjøre brands enkelt og helt uten kostnader. Dette sparer gründeren for økonomiske utfordringer og er meget verdigfult markedsføringsmessig. Å hjelpe hverandre å lykkes skaper dobbelt så stor mulighet for suksess. 

Om man skal lykkes som menneske er det viktig å være der du er best og holde støtt fokus. Det kan derfor være viktig før man setter i gang med ideen sin at man kjenner sine egne begrensninger å setter bort oppgaver man eventuelt ikke er egnet for eller klarer å håndtere. Team fungere best med mennesker sammensatt med forskjellige kvaliteter som fyller ut hverandres plusser og minuser. Jeg lever selv med en gründer og jeg vet at det kan gå for seg i mulighetenesland ,men stagnerer når man skal tenke langtidseffekter. Samarbeid er alltid beste løsning og øker oddsene for suksess. 

Jeg ser utfordringen i at man ikke skal prise sin neste, sine venner og medmennesker fremgang, og dette er en stor utfordring i dette landet. Vi lever i et samfunn der vi kan ønsker vår neste fremgang, men ikke mer en oss selv. Dette er skadelig for tankeutvikling og setter bremser på vekstvilkår. 

 Er vi ikke med på suksessen når vi hjelper mennesker på veien? Mange finner gleden med å leve gjennom andres suksess om de får lov til å være med på reisen sammen. 

Jeg vil likevel oppfordre alle til å følge drømmen og ikke strømmen. Som de privilegerte og heldige menneskene som vi er, som lever i øverst del av behovspyramiden,  er det ekstremt viktig med selvrealisering. 

Om man hjelper hverandre opp og frem hvem er det da som tjener på dette i i siste ledd? 

Jeg gir min stemme og mitt bidrag til folk jeg har troen på, folk som fortjener å lykkes. Jeg vil derfor dele med dere denne flotte damen Mariia Softlove, en fantastisk nydelig dame som lager hjemmelagede strikkeartikler i high fashion style. Disse produktene er egent for det Norske markedet. De er prisdyktige og klimaanpasset. Fantastisk flott kvalitet er det også. www.softlove.no




Maria 







 

 

Skatte må vi alle.

God morgen kjære lesere.

Da var det tiden for skatt og avgift. 

Vi er alle tvungen til å bidra til fellespotten. Lurer du noen gang på hvor disse pengene går? Jeg har lenge irritert meg over de negative aspektene av skatten og føler at vi pøser ut penger til felleskapet som forsvinner i store sluk. Man kan faktisk følge med på forslag til hvordan midlene blir disponert i ditt fylke om du er ekstra interessert. 

http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2016/Fylkesoversikt/ 

Så da kan du sjekke om det svarer til dine forventninger eller om du skulle ønsket ting annerledes. 

I mitt fylke er det satt av mye til infrastruktur veinett og transport, utdanning, omsorg og kultur.  Noe jeg ser på som positivt tiltak. 

Jeg hadde ønsket meg mer til innovasjon og nyskapning og har troen på fremtiden vil ha behov for flere innlandsbedrifter. Jeg ønsker også større støtte til jordbruket slik at vi slipper import av matvarer. 



 

 


Hva er deres ønsker for satsning 2016?

Maria 

 


 

Hvor mye nakenhet er sunt i hverdagen?

Hei kjære lesere.

 

Dette er et touchy og interessant tema.

Nakenhet har blitt mer og mer akseptert, men likevel mindre og mindre.

 Vi skal være nakne eller halvnakne i sosiale medier, men det har blitt mindre nakenhet på hjemmefront eller i naturlige settinger? 

Jeg husker tilbake på hvordan jeg selv vokste opp, med en nokså frigjort mor som var naken i mange forskjellige settinger. Det omhandlet store deler av hage, luke og husarbeidet uten en tråd. Jeg fløy rundt naken inne og ute i hagen og på strender til jeg var rundt 10 år. I dag går jeg selv mye naken hjemme også foran mine barn. Min eldste er en gutt på 11 år , vi bader fortsatt sammen og for meg føles dette helt naturlig. Men likevel har jeg fått inntrykk av at dette er unormalt? Stemmer det? For meg og mine barn er dette helt naturlig.

Vi skal kle på barna i varmen på strendene fra de er bitte små. Jeg skjønner jo grunnen til dette, men det er vel likevel litt hysterisk?

Barna lærer fort at nakne kropper skal man skjule og være flaue over. Men likevel kommer det kryss-signaler i offentligheten. Så hva er riktig? Hva skal man egentlig lære de? Å være flaue eller at nakenhet er helt naturlig? Jeg er meget forvirret rundt dette tema.

Det er lenge siden jeg var i en offentlig garderobe i en svømmehall. Men er det greit å være nakne sammen så lenge vi skiller kjønnene fra hverandre?

Jeg leste en artikkel for noen mnd. siden der far i huset var omtalt som overgriper fordi han badet naken med sitt barn. Noe jeg synes er helt forferdelig, det er jo helt naturlig å være nakne med barna sine.

Så fikk jeg selv høre at jeg var gal, fordi jeg hadde lagt et bilde av meg selv om mine barn på Facebook som var nakne, 1 og 2 åringer på stranden. For meg har det helt gått helt over styr og vi har blitt alt for sensitive og paranoide etter min mening.

Jeg vil jo påstå at det er sunt å være naken i hverdagen.

Hva er deres tanker om dette?






Maria 

 

 

 

 

 

Er kvinner bedre ledere en menn?

Hei kjære lesere.

Jeg har lenge tenkt at menn er mer egnet som ledere en kvinner. Grunnen er det at menn er bedre på å takle stress og ta raske avgjørelser. Siden jeg er ganske logisk tenkende og lite i følelser(maskulint anlagt) så har jeg nok blandet mine personlige preferanser inn. Menn er mer impulsive, mens kvinner er fremtidstenkere. På mange felt er kvinner også mer løsningsorienterte en menn, ikke når det gjelder det rent tekniske men det praktiske. Selv om menn er mer impulsive til raske beslutninger har kvinner vist seg å være meget beslutningsdyktige også, de er utelukkende bedre på å ta beslutninger som er litt mere gjennomtenkt. 

Er kvinner er bedre ledere en menn? I følge biologien er kvinner kodet for å ha bedre lederegenskaper en menn. Helt grunnleggende handler dette om kontaktflaten mellom de 2 hjernehalvdelene, som styrer mellom logikk og følelser, mener Annica Dahlström. Professoren i nevrobiologi. En mann klarer bedre å fokuserer utelukkende på et område mens kvinner er bedre på en helhetsvurdering. 

Det finne ulike personlighetstyper innenfor lederegenskaper dette er de vanlige:

  • Ledende personlighetstype:

Mennesker med denne tanke preferansen vet hva de trenger å gjøre og de vet hva andre trenger og gjøre, de er gode på å plassere og delegere mennesker til riktig type oppgaver. Det er ikke ikke konfliktskye og tør og si ifra. De har evne til selvrefleksjon samtidig som de har evne til og observere og analysere andre. De er intern refererte med ekstern sjekk og gode team Player om det trengs. De er høy på omsorg for seg selv, men også for andre.

  • Selv reflekterende personlighetstype:

Mennesker med denne tanke preferansen bryr seg lite om hva andre mennesker trenger å gjøre og det er heller ikke viktig for dem å bli ledere. De kan ha problemer med å observere andre eller analysere dem, men de har evnen til selv refleksjon. I enhver organisasjon vil disse passe best i en stilling hvor de kan være selvstendige. De er høye på egenomsorg.

  • Instruerende Personlighetstype

Personer med denne tanke preferansen finner man svært ofte i offentlig administrasjon og på mellomleder nivå. De gjør det lederen sier. De vet vanligvis hva de selv trenger å gjøre og hva andre trenger å gjøre, og er heller ikke redde for å fortelle dem det. De kan ha problemer med selv refleksjon, men har evnen til å observere og analysere andre.

  • Ikke ledende personlighetstype

Mennesker med denne tanke preferansen vet hva de må gjøre for å oppnå suksess. De vet også hva andre trenger å gjøre, men ønsker ikke å si ifra til dem. En typisk tanke er" Hvordan kan jeg tillate meg og fortelle deg hva du skal gjøre?" De har evnen til selvrefleksjon og observere og analysere andre. De viser vanligvis liten interesse for å bli ledere. 

  • Operativ personlighetstype 

Personer med denne tanke preferansen bruker vanligvis ingen tid til å reflektere over seg selv eller andre. 

 

Selv om vi er godt i gang så gjenstår det en god del jobb på dette feltet, så kanskje vi skal legge om strategien og putte kvinner i de fleste toppstillinger som omhandler fremtidige utfordringer?

Hva tenker dere om tema?

Maria 

 

Freedom of speech...

Hei kjære lesere.

Så var det denne ytringsfriheten da.

Freedom of speech. Som jeg herved konkluderer med etter utallige provoserende blogg innlegg, ikke eksisterer i Norge.

"Jo, det har vi da" Sier du sikkert "Du må bare pakke den inn på en god måte". Så etter 40 runder rundt grøten og en time med leting i høyet etter nålen som er pakket inn i silkepapir og stas, da kommer vi forsiktig til poengene, litt etter litt, lag etter lag skal dette presenteres på en pedagogisk riktig måte, slik at ingen føler seg tråkket på lilletåen. Da blir det så fryktelig ubehagelig. Bedre å tie " Ja, det er det faktisk" Om du er skuddredd burde du være forsiktig med å åpne stryta i det hele tatt. Nikking er bra. Men husk at alle er enige før du nikker også, du kan komme til skade for å nikke feil. 

Man får mye tyn om man skal leve etter denne ytringsfriheten. Jeg har mistet mange venner og tildeles hele familien har nå offisielt streiket. Skjønner de godt jeg, bedre og krype inn i skallet å ta avstand. Da lider de ikke selv.

Jeg derimot er av den forståelse, der jeg mener alle skal få si de de mener, om jeg er enig eller ikke vil jeg fortsatt beskytte retten din til å mene anneledes.

Blir da fryktelig trist om alle skal mene masse på innsiden og ikke få si det. Men historien tilsier det samme. Det er kun ett fåtall som skal mene noe for resten, da holder vi hordene innenfor barrikaden. Blir for slitsomt. Ja, utvikling og menneskerettigheter er slitsomt. Uten meningsutveksling blir det da ingen vekst i samfunnet? Må man bli politiker for å få lov å mene? Nei, de har jo også livvakter døgnet rundt. Så konklusjonen er å holde kjeft om du skal være trygg?

At folk er så redde at de må ta avstand er jo helt sykt. Hva slags samfunn lever vi i egentlig? Har vi kommet dit vi vil? Med likestilling og likeverd? Det virker svart for meg. Jeg ser at mange har dannet seg en strategi, de mener i lukkede grupper med folk som mener det samme som de selv mener. I fare for at noen skal utfordre de? Eller i verset fall skade de? At vi lager slike glipper og hull i samfunnet er svært alvorlig. Dette fører til hat og fremmedfrykt? Ja, jeg har det selv. Til ting jeg ikke forstår (Hadde hjulpet med fri kommunikasjon)  eller ikke kan akseptere som ukultur: Barnebruder, kvinneundertrykkelse, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Jeg er dog enig at vi skal tolerere og prøve å forstå, men dette klarer jeg bare ikke i denne setting. Jeg har også et problem med folk som lever på andre, eller på bekostning av sitasjoner.

Men jeg står støtt i min rett til å mene om kultur, religion, meninger og ideer. Jeg kritiserer ikke rase, kun måten menneske utøver sin makt mot andre. 

http://www.goodreads.com/quotes/tag/freedom-of-speech



Maria 

 

 

 

 

 

Hva skjedde med tiden?

Hei kjære lesere.

Jeg tenker ofte hva som skjedde med tiden?

 Jeg føler på mange måter at jeg har levd i 2 forskjellige verdener. Den første verden bestod av fysiske møter, relasjoner, tilhørighet og samhold. I den verden tilegnet man seg egne helhetsinntrykk gjennom fysiske møter med mennesker. Man tok sjanser og var tilstede. Det var ingen som satte begrensninger, ingen passet på deg. Du måtte hele tiden stå til rette for deg selv og dine valg. Dette vokste jeg opp med. Vi var røffe og hardføre. Tålte en støyt er vel riktig formulering. Det var ikke personbekymringer og tidsstress. Vi sa det vi følte, det vi ville. Sloss gjorde vi også i blant når vi ikke klarte å løse ting verbalt. Det funket det også. Vi hev snøballer i huene på hverandre, det var ingen som mistet gangsynet av den grunn. Vi gjorde hyss. Vi aktiviserte oss selv. Det var ingen som la til rette. Jeg kan nesten ikke huske at jeg så mine foreldre annet en når jeg stod opp og når jeg la meg. Det var mange av oss på samme sted. Ingen grupperinger, vi lærte oss konfliktløsning gjennom møter med andre. 

Noen ganger lurer jeg på hva som skjedde med tiden? 

I dag er vi overfølsomme. Stresset. Offerer. Vi tåler ikke motgang. Heller ikke andres synspunkter? Vi slenger dritt til hverandre istedenfor å løse og forebygge. Egentlig er vi vel ikke interessert i andres meninger. Eller har vi glemt hvordan vi møter hverandre i en konfliktløsning? Vi lager oss anonyme karakterer der vi sitter å bresker og bruser, er konger og verdensmestere. Hva skjedde med møtene? De fysiske? Debattene, de fysiske? Hvor mange stiller til diskusjon i vår virkelige verden? Hvor mange av oss er ærlige? Er vi egentlig interessert i å bli enige? Eller er det grupperinger og isolasjon? Jeg føler at flere og flere har mistet evnen til å tenke selv og aktivisere seg selv. Vi lærer barna at alt er farlig, uff og æsj. Vi velger hvem barna skal omgås med for vår egen preferanse. Deres barn er ikke deg. De er egne individer. Skal du lage en kloning av deg selv kanskje? Du vet at de arver dine mønstre, dine tanker, dine påtvingende egenskaper, verdier, plusser og minuser? 

Før i tiden når foreldrene gav litt mer faen så hadde vi alle en mulighet til å finne oss selv. I dag vet jeg ikke. I dag må man kjempe for å være en egen person. Ha selvstendighet og mot. I dag blir man buet på om man skiller seg ut. Man skal ikke være sterk, flink, dyktig eller smart. Heller ikke motsatt. Man skal ligge sånn mitt på tre. Være usynlig. Ikke til bry. Om man er for lite eller for mye blir man et støymoment for flokken. 

Men så, hva skjedde med tiden? 

Har vi blitt for digitalisert? Har vi mistet menneskelige evner. Sluttet å utvikle oss gjennom møter med andre. Blitt amøber som ikke er løsningsorienterte? Når man selv føler man har det hele har man tapt. Når man føler at man ikke har noe mere å lære av andre er det Game Over. 

Vi må bli hakket tøffere, tåle mer. Mobbing har blitt overforbrukt. Vi må tørre å utsette seg selv for, er vel et nøkkel begrep. Gjennom fysiske møte vokser vi. Gjennom samtaler i den virkelige verden. 



 

Maria 

 

Det er ingen som blir så upopulær som den som sier sannheten.

Hei kjære lesere.

Man blir sånn passe ør i motbør. Gårsdagens innlegg skaper reaksjoner, som håpet. Jeg har tatt på meg hjernerustningen i fare for at noen skal forsøke å lobotomere meg med deres forurensning. Det går ikke. Jeg er for immun mot negativt støy. 

At man skal akseptere de positive aspekt av kulturmix hadde jeg aldri vært imot. Men for meg og mange andre overskygger de negative aspektene for helheten. Jeg er ikke under noen omstendighet villig til medmenneskelig barmhjertighet på bekostning av svakerestilte grupper i samfunnet. Jeg mener, er det noe dere på venstre fløy Har tenkt på? Eller lever dere som Balloo i jungelboken? Tar livet som det faller seg og ser ikke farene før det rammer en selv? Det er ingen som blir så upopulær som den som sier sannheten. Jeg vet og kunne valgt å gi faen som mange andre reddharer, murt meg inne i fortet og levd mitt eget liv og ventet på at alt skulle gå galt isteden...Men av en eller annen grunn så bor det nok en viking i meg. Uansett hvor jeg snur og vender meg ønsker jeg å beskytte de som står meg nær. 

Jeg synes at vi burde fokusere på å adoptere de svake og redde, de som blir utnyttet og mishandlet. Men det er vel litt som denne gullfiskbolle effekten. Jo nærmere man er på hendelsene jo mer bryr man seg. Hvorfor snur dere ryggen bort fra redd barna? De som blir solgt som sexslaver og må ha opp til 30 kunder daglig fra de er 7-8 år gamle? Er det fordi de ikke har tråkket over landegrensene?

Hva er nestekjærlighet egentlig? I mitt hode så omfatter ikke det å hjelpe 77% Enslige vokse menn som rømmer fra familien sin i krig. Etterlater kone og barn for redning av eget skinn.

Dere som er så venstrevridde, bidrar dere til å hjelpe og avlaste? Noen påstod jeg var gjerrig , la oss begynne med delingsøkonomi? Jeg er med på det. Slik som de filippinske gjør. Kommer og jobber og sender penger til familiene i hjemlandene. Her som økonomisk flykning kommer man å IKKE vil jobbe og sender penger til hjemlandene. Så på en måte er vi alle med på å bidra. 1 AV 2 flykninger er ikke i jobb etter 10 år i Norge , det komiske er at politikeren skylder på oss selv. At vi må tilrettelegge? Hvordan skal man tilrettelegge når ønsket i utgangspunktet er å IKKE jobbe? Ikke være en del av eller ikke føle samhold til vårt land? Man skal pøse ut med NAV penger, men ikke under noen omstendighet ha innføringskurser i etikk og moral. Hvor var det de sovnet i timen?

Jeg hadde ikke vært så aggressiv om jeg ikke hadde brydd meg. Jeg ønsker det beste for alle, om det er mulig. Men først må man faktisk ta vare på sine nærmeste. De nærmeste omfatter innlandet. Det spiller ingen rolle hva slags hudfarge du har så lenge du vil bidra og oppfører deg pent, samhold og tilhørlighet er nøkkelbegrep og helt essensiellt for et velykket samfunn. 

Maria 

Asyl og dritt.

Hei kjære lesere.

Beklager min frekke overskrift, men jeg er drit lei selv. 

Nå tror jeg markedet er på vei til å bli så overforet på asyl overskrifter at man ikke lenger reagerer på det. Vi har vært igjennom flere alvorlige saker og flere skal det bli. Det hele koker ned til samme driten. Vi er vel grunnleggende enig om at vi ikke ønsker fri ferdel over grensene våre? Vi har sluttet med barmhjertighet på egen bekostning og vi er i alle fall enige om at vi ikke vil ha et multikulturelt samfunn? Er vi ikke? I dag var nyheten 3 av 4 asylsøkere er menn. Jeg mener, ja, dette har vi visst lenge? Men folk er fortsatt på feighetens sti når det gjelder å undergrave alvorlighetsgraden av dette.

Nå er all lit til politikerne? Men ærlig talt, vi kan vel protestere om vi ikke er enig? Eller forventer dere at Politikerne skal ordne opp i dette? Det skjer jo ikke en shit før det blir en allmenn protest.

Jeg er fortsatt steil på at jeg ikke ønsker blandingskulturer i Norge. Assimilering er det eneste riktige. Det er mulig dere ser meg som høyre ekstrem nå, i så fall får dere ta den oppfatningen på egen kappe. Jeg er kun interessert i trygghet. Som alle andre mennesker som tenker 1 meter lengere frem i tid. 

Faen eller folkens, vi kan jo lage en underskrifts kampanje på dette? Sist jeg minnes så har vi demokrati og dette burde være en folkevalgsak. Ikke 10 skuddredde fuglebikkjer som sitter på toppen og er glatte som såpa som glir. 

Hardt og brutalt, men jeg tror jeg fikk frem poenget. 

Nei til mer innvandring og nei til tilrettelegging for kulturforskjeller, som ikke tjener landet og befolkningen. 

Vi er på vei til å bli immune. Greit å handle før det utvikles en motstandsdyktighet. 

Maria 

 

 

Global economics for housewifes and other non-testicular people.

Hei kjære lesere.

Husker dere Mr.X?

Dette er en innsiktsfull venn som gir meg næring til min blogg. Vi møtes med jevnlige mellomrom for å diskutere temaer vi begge lurer på. Hans meninger får stå for hans regning og han ønsker å være anonym.  Vi diskuterer til stadighet økonomi og i dag hadde vi denne casen: 

Maria: Nei nå blåser det storm i norsk økonomi og andre steder. Bekmørke overskrifter og spådommer der ute!

Mr.X:  Det er en lei floke vesten har pengetrykket seg inn i.

Har hele tiden ment, og mener fortsatt, at krisen i 2008 skulle fått rammet hardere, slik at vi kom ned på korrekte nivåer.

Det som skjedde er jo at landene trykket penger og satte renten ned, og på den måten «over-ammet» hele økonomien.

Nå er puppen tom, og vi er like langt. Puppeansvarlig, eg sentralbanksjefene, kan i beste fall kjøpe inn litt morsmelkerstatning (NAN) ved å flikke ni-sifrede beløp inn og ut av markedet for syns skyld. Far i huset, politikerne, må liksom redde skuta nå, men finnes det politikere med baller nok til å rydde vei i vellinga.. Guess not. 

Norge har en buffer reserve, men i et worst case kan verdien her halveres hvis aksjemarkedene kjører militærstup manøver med tilspissede geografiske konflikter som bakteppe.

Oppsummert, den virkelige finanskrisen ble skapt etter at Lehman gikk dunken. Frykten for at andre store amerikanske selskaper skulle dukke under, har satt oss i dagens situasjon. Som er mye verre enn sist.

USA har nok lenge hatt et ønske om å redusere verdien av egen gjeld og stimulere egen økonomi med å ha lavere dollar. Det de kanskje ikke forutså var at alle andre fulgte etter. Litt mye Keynes og alt for lite Adam Smith. Den usynlige hånden til Smith kommer til å gjøre et sviende comeback.

No mercy this time around, the hand is now a raging fist full of fury.. No pain no gain..

That is my take on this fu..ed up situation.

Maria: Hmmm det var da pessimistisk. Hvem kan klandres for dette ? Hva burde vi gjøre nå?

Mr. X: Synd som noen andre enn karrierepolitikere skal få skylden for dette. De er ikke interessert i å rydde opp, de er kun interessert i å mele sin egen kake!! 40 000 byråkrater i EU tjener 400 000 euro hver, med nesten ingen skatt. Ingen av dem er folkevalgt!!! De har blitt en selvoppofrende organisme hvis pri 1, 2 og 3 er å sørge for at de fortsetter å beholde jobben.

Valgkaoset i USA kommer bare til å bli verre. I det Rep-parti er det full borgerkrig! Enhver stemme til Trump er egentlig en negativ stemme til resten av kandidatene. Han er jo fullstendig uskikket til å bli president.

Problemet i Europa og USA er i bunn og grunn fullstendig kollaps i tilliten til politikere. Derfor «horder» folk penger. Derfor tør de ikke forbruke. Derfor får vi ikke inflasjon. Derfor vil det bli økende hyppighet av folkeopprør de kommende årene.

Gull er Hedge (sikring) mot myndighetene!! Hyperinflasjon kommer når tilliten til myndighetenes evne til å håndtere problemer forsvinner.  

Gull og real aktiver (private assets) med lav belåning er det som gjelder fremover, men likviditeten i mange markeder er halvert så svingningene kommer til å bli enda større fremover.

Maria: Tror jeg må snakke med min finansrådgiver! So tell me, where shall i go? To the left, where nothing is right? Or to the right where nothing is left? 



Maria 

 

 

Tatoveringer er sexy og langt ifra upassende.

Hei Kjære lesere.

 

Jeg vil gjøre et fremstøt der jeg står frem å sier: Ja til tatoveringer. Det har vært mye omdiskutert og ansett som uansvarlig og lite tekkelig i lang tid, nå er det påtide at man endrer syn på disse fantastisk fasienerende kroppstegningene. 



 

Tatoveringer er ikke ikke lenger i vår moderne tid kun forbeholdt kriminelle og de som havner utenfor vårt samfunn. Fra mitt perspektiv er dette noe som betegner din historie og er en eksellent mulighet til å være særegen.

Jeg synes både det er sexy og flott. Jeg har selv en god del og føler at dette er en del av min personlighet og utrykker meg som helhet. Et lite overraskelses moment i hverdagen er sunt og morsomt.

Hvorfor skal vi alle være like? Det er noe jeg aldri har skjønt. Jeg liker ulikhet og mangfold. Alle skal gjøre det de synes er rett for dem selv og tatoveringer er en kunstnerisk måte å utsmykke seg på.



Jeg tror samfunnet må begynne å akseptere at dette blir en ny del av vår kultur. En unik og personlig måte å utrykke seg på. Ja, dette definerer deg som person, men ikke nødvendigvis på en dårlig måte. 



Hva mener dere om tema? 

 

Maria 

 

Er så dritt lei av sminke og hårtrender.

 Hei kjære dere.

Jeg pleier ikke skrive om dette tema fordi jeg synes det er jæklig kjedelig for å være helt ærlig. Sminke og hårtrender er noe jeg ikke har brydd meg om på årevis, mulig fordi jeg er gammel? Når jeg sitter å blar opp og ned på sosiale medier bugner det med det siste nye innen hår og sminke. Har ikke folk noe annet å gjøre en å stå flere timer foran speilet hver dag? At man ikke går lei sitt eget tryne sier jeg bare. 

Det er fint med tips. Men vær snill a gitt. Det er jo en flora, et verdenshav av muligheter, er det bare jeg som blir svimmel av dette? Jeg synes helt ærlig alle ser dønn like ut også, uansett hva man prøver så blir jo resultatet rimelig likt. Er det ikke bortkastet mener jeg? Nå er jeg fryktelig dømmende, men det er bare til min irritasjon om at det tar opp for mye plass på sidene til andre viktige tema. 

Jeg prøvde en periode og følge en sminkeside på insta i håp om å ikke bli for kjedelig selv, men jeg fikk nevrose av å sitte å se på all driten de sparkler på. Det tar jo lengre tid å bygge ett designansikt enn å mure en grill. Sannheten er urovekkende i tillegg. Er vel litt greit at folk vet hvordan man grunnleggende ser ut? Eller tar jeg feil? Er alt fasadastisk i dag? Fasadastisk er et ord jeg laget nå, en strålende fasade det er alt du er. Uff, jeg synes i tillegg jenter er mye vakrere om de er litt mer naturlig. Det tror jeg gutta også synes? Eller kanskje ikke den nye gutt/kvinne generasjonen som vokser opp nå med samme problem. De sminker seg også, hjelpes. 

Jeg har boikottet redigeringsprogram. Det var gøy en periode, men jeg fikk jo regelrett hakeslipp når jeg så folk i den virkelige verden kontra den redigerte. Da tenkte jeg for meg selv en stille tanke om at jeg ikke ønsket at folk skulle tenke det samme om meg. Så var det over. Mulig jeg har blitt en feminist? Hår og hår liksom, hvorfor skal man styre så fælt med det hue? Jeg har 2 muligheter, strikk eller løst. Sånn, det tok 2 minutter. Ferdig. Innimellom når jeg skal noe spesielt, hender det at noen fikser meg, men det er jo så gørr kjedelig å sitte der i flere timer å koke. 

Da fikk jeg luftet litt hva jeg synes om dette tema. Er jeg helt ute eller hva tenker dere?



 

Maria 

Dont facerape yourself.....

Hei unge jenter.

Jeg vil bare dele mine tanker og erfaringer med dere. Vi er alle skapt forskjellig, vi er alle et produkt av mangfold. Gjennom evolusjon har vi blitt unike med ulik hud, hår og kroppsfasong tilpasset miljø. Det er nettopp dette som skaper fascinasjonen av menneskerasen. Dagens unge skal ha det beste av alle kropps-kulturer, de skal ha Negerlepper, Brasiliansk rompe, Nordisk ansiktstrekk, Indiske vipper og hår og Asiatisk hud. Hadde det i så fall ikke vært enklere å bare lage en perfekt gatemiks slik vi blander hunderaser?  Det hadde spart oss for mange herrens millioner kroner på kropps hysteri.

Ok, fra spøk til alvor. Jeg tok silikon alt for tidlig og før jeg fikk barn, dette resulterte i at jeg fikk strekkmerker og arr på brystene under graviditetene. Jeg kunne heller ikke amme ordentlig siden de hadde kutten i melkekanalene mine og brystbetennelser fordi melken ikke kom ut som et resultat av dette. Så satt jeg der da, med 2 store hovene meloner uten noen særlig funksjon. Greit å tenke på om du bryr deg om at du en dag i fremtiden skal amme barnet ditt. Nå sitter jeg med 1 kg silikon og lurte på hva som skjedde på veien?

Jeg begynte også med botox og restylane i en alder av 21, noe jeg angrer på den dag i dag, grunnen til dette er samme sykdom som man får når man har redigert et bilde av seg selv. Man for oppheng i perfeksjon og når man er vane med å se store lepper og mimikkløshet så er det slik man kjenner seg selv. Jeg får regelrett angst når det forsvinner og føler med fort 10 år eldre. Jeg boikotter redigerings industrien, håper du gjør det samme?

Ellers så har jeg et hår problem. Og ikke det du tenker:) Blond og nordisk som jeg er sliter jeg ikke med for mye hårvekst men for lite. Jeg er avhengig av extension og løsvipper. Det er faktisk så ille at jeg føler at jeg har kreft når jeg ikke har påsatt hår. Dette er en slitsom avhengighet og jævlig kostbart. 

Jeg slapp heldigvis unna plastikk neglene, og ikke fordi jeg frivillig ville det. Neida, jeg fikk nemlig løs-negle allergi, ja så mye overforbrukte jeg negler at jeg utviklet en voldsom reaksjon som førte til at hele tryne svulmet opp og jeg så ut som en tomat. Dette er faktisk ikke kødd. Den dag i dag kan jeg ikke gå inn i en salong der de har negler uten å få allergisk sjokk. hmmmmffff.

De bilder dere ser av disse perfekte stjernene på insta er hypermanipulerte, det er 0,00000000001 promille av verden som ser ut som en mix av det jeg beskrev over. Den perfekte menneskerase. 

Så noen ord fra meg til deg dont facerap yourself for tidlig. Det er liksom ikke noe poeng i å ødelegge deg selv før naturen begynner å ta deg igjen. Vent heller til det frie forfall. Men det viktigste av alt, slutt å sammenligne deg selv med andre. 

Maria. 

Om vi legger lokk på hele vår tilværelse så vil vi til slutt koke over.

Hei kjære dere.

I dag våknet jeg med kvalme og en bismak i munnen. En ekkel følelse av, om jeg gjør det rette? Jeg hadde lyst til å ta opp kampen mot Janteland. Bruke brekkjern og kanskje starte på nytt? Det er ingen som er tjent med å være nedtrykt? Eller tar jeg så feil? Kanskje dere liker tingenes tilstand? At dere ikke ønsker å endres? 

Jeg er fortsatt kvalm. Ikke fordi jeg er lei av å prøve, men fordi det er noen der ute som ønsker meg så til livs at de skyr ingen midler for å ødelegge meg. Når ting går utover familien min så er det ingenting som betyr noe lenger. Jeg har virkelig et ønske om å gjøre en forskjell. Avvæpne fasadekulturen og bryte ned skamloven.

Vi lever ikke i et fritt samfunn, det er ikke demokrati. Ytringsfrihet er noe som kun er forbundet med det ekstreme, om man har en egen mening. Vi kan ikke ferdes alene på kveldstid, det er ikke trygt. Jeg tør ikke la barna ta buss, trikk eller tog, i fare for at noe skal skje. Det var ikke slik før, men tiden endres og samfunnet har ikke akkurat utviklet seg til det bedre, selv med den nymoderne teknologi. Vi har blitt innadvente, usosiale og eksternt refererte. Ekstrovert betyr at vi bryr oss for mye om hva andre mener om oss. Vi er på kollisjonskurs med oss selv som mennesker. Er det noe der ute som bryr seg? Verden hadde kåret seg til den beste tid å bo i årstallet 2015, er dette virkelig sant? Har alle det så bra? Er det jeg som har et problem? Er det jeg som overtenker? Er det lykken å sitte med et tryne ned i en telefon eller et skjermbrett og gremmes over andre? Finne feil og mangler for å lappe på sin egen selvfølelse?

Man får det man sender ut, sier jeg selv. Så mulig jeg burde endre strategi. For jeg orker faktisk ikke å ta denne kampen alene. 

Jeg angrer litt på at jeg la ut 2 vonde og harde innlegg i går. Men jeg hadde bestemt meg for å være ærlig på godt og vondt. Jeg har så uendelig mange historier og dele. Hvor jeg vil med min deling av private anliggende er å fortelle at man ikke trenger å skjemmes. At man bare er et menneske i bunn og alle har sin historie. Om vi legger lokk på hele vår tilværelse så vil vi til slutt koke over. Vi har bare kapasitet til å romme en viss mengde elendighet.

Jeg etterlyse forøvrig deling av glede og lykke også. Det er mange som trenger den oppskriften, inklusiv meg selv. Jeg har aldri lært meg kjærlighet. Jeg forsøker, jeg prøver virkelig å legge fra meg mistro og misstillit og fokusere på lykken. Den indre stemmen betviler mine lyster, forteller meg at jeg ikke skal høre, at jeg ikke må tro på det gode.  At denne tilstanden vil bryte meg i stykker. Men om jeg ikke snur, hva skjer da? Jeg kan ikke være den beste av meg selv i en negativ tilstand!

I dag så vet jeg ikke. Jeg orker ikke og vil ikke. Men bare en taper gir opp og jeg er ingen taper. Selv om det føles slik akkurat nå. I natt har det vært 1000 mareritt, 1000 tanker. Vil jeg noen gang lykkes? Jeg vet ikke. I dag stoler jeg ikke på meg selv. Jeg vet jeg er svak i denne tilstand og det beste er å stenge verden ute. Ikke la noen påvirke meg.



Men så minner jeg meg selv på, hvor uendelig priviligert jeg er. Med verdens vakreste familie, nydelig barn som jeg elsker over alt på jord. En mann som behandler meg som en prinsesse og mine barn likeledes. Så skammer jeg med litt over meg selv. Bare et sekund. Så er det over. 

Maria