hits

februar 2017

Dårlige foreldre er de som

Hei kjære lesere.

Jeg vil komme med pekefingeren mot enkelte foreldre. Jeg er ikke perfekt selv og jeg skrev her om dagen mine svakheter med barneoppdragelse. Siden det var mye tilbakemeldinger på denne, som jeg tar med meg videre, er det viktig for meg å komme med noen råd til dere når det gjelder gode matvaner.

Jeg har 3 barn selv, to jenter og en gutt.

Mine barn har alltid fått ordentlig mat, det jeg mener med ordentlig mat, er rene u-fabrikerte frokoster, lunsjer og middager. Det er klart en brødskive med syltetøy i ny og ne, lørdags godis med avgrenset antall og litt brus innimellom skader ikke. Men det er viktig at det ikke kommer ut av kontroll.

Kjøp inn:

  • Grønnsaker og rotgrønnsaker (Ersatt potet med søtpotet) helset ferske, når de er behandlet mister de gradevis næringen, fryst er den beste erstattningen for frike

 

  • Belgrukter alle typer

 

  • Frukt, alle typer, helst ikke tørket om du kan unngå, de inneholder mye sukker.

 

  • Fisk alle typer, hvit er mer mager en rød ikke prossesert

 

  • Kylling ikke prosessert

 

  • Vilt og sau

 

  • Grove korn produkter, mel, brød,havregryn, ris, pasta, pizza bunner og frokostblandinger. 

 

  •  Meieri , gresk yogurt, cottage chees, melk, smør( ikke melange) gulost

 

  • Syltetøy ok om du lager selv uten sukker( du får fryste bær på butikken, dette kan også anvendes i smoothie, eller is og saft dere lager selv 

 

  • Kokos alle typer, til steking, frisk og på flaske.

 

  • Nøtter alle typer rå, ikke behandlet med krydder eller salt.

 

  • Pålegg: gulost alle typer( ikke brunost), philadelphia, makrell i tomat ( og diverse andre fiskepålegg), kaviar, kalkun pålegg, kylling pålegg, roastbiff, nøttepålegger. Jeg anbefaler ikke  å gå for magre varianter av overnevnte.

Hold dere unna all mat dere ikke kan identifisere.

For all del, hold dere unna sjokoladepålegger og hapå.

Ellers begrenset godis, sjokolade og desserter. Dette begrenses til 1 gang per uke. Ferier ok å gi litt mer.

Når man gir barna sine mat, danner man grunnlaget for fremtidig livsstil. Det er du som forelder som bestemmer hva barna dine får i seg. Jeg ser mange er svake for fastfood selv, eller skylder på at de har dårlig tid. Fra mitt perspektiv er ikke dette en akseptabel unnskyldning, når det tar 10-15 minutter å steke fiskefilet eller kyllingfileter, samt ferdig lagede fryste grønnsaker, om du ikke har tid eller lyst til å kutte de.

Jeg anbefaler å planlegge ferdig 3 middager og handle inn dette om gangen. Slik unngår du å måtte svinge innom Mc-Donalds eller dure innom butikken med dårlig tid.

Har du visse ruter du kjører til jobb, der det er dårlig mat som frister eller får deg til å ta dårlige valg, skift kjørerute.

Er du en av de foreldrene som gir barna fri bestemmelses rett over egen mat, er du faktisk etter min mening en dårlig forelder.

Barn som voksene skal ha i seg grønnsaker. Grønnsaker øker vitalitet, helse og energi. Dette er livsnødvendig for at barna deres ikke skal bli slappe og deprimerte.

Jeg ser mange foreldre som lar barna bestemme hva de skal spise. Her må man være konsekvente. Det er ingen barn som sulter i hjel foran matfatet. Det kan ta noen dager og de kan klage, men dette er noe dere burde ta alvorlig. Det går over, jeg lover.

Om du ikke ser alvorlighetsgraden i hvordan du lærer opp barna dine til kostholdsvaner, vil jeg påstå at du er enten lat eller at du simpelthen ikke vet bedre.

Dere kan jo ta utgangspunkt i deres egne vaner og hvordan dette påvirker deres familie eller deg selv. Om du er av den sorten som tar de enkle løsninger, ikke bryr deg, er lat, ikke vet bedre eller om du er den som vil det beste for dine barn slik at de slipper og føle seg dårlige, ha lite energi, yte dårligere og drive med jojo slanking og i verste fall bli mobbet grunnet vekten. Ikke bare har disse faktorene innvirkning, men dere bidrar også til en dårligere selvfølelse.

Jeg drar det motsatte tilfellet. Det verste jeg ser er magre eller fortynne barn. Det er viktig å veilede på best mulig måte, slik at det ikke blir enten for mager eller for overvektig, men et sunt forhold til ordentlig kost.  Ikke et anstrengt forhold til mat. Husk å ikke kommentere årsak til at man legger om kostholdet, gjør det gradvis.

Jeg vet jeg kan virke litt brå og brutal, men dette er faktisk så viktig at jeg ønsker å gi dere et lite spark bak, for de som føler seg truffet av disse uttalelsene. For dere andre, bra jobbet.

Ingen er perfekte, men prøv deres beste. Hva du putter i deg betyr alt for kroppen din:)



Dagens vlog episode under:

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Maria

 

 

 

TRENING. Du kjemper bare mot deg selv, ikke andre!

Hei kjære lesere.

Jeg tenkte å snakke litt om hvordan man kan legge opp et treningsprogram for å nå personlige mål.



Alle mennesker har forskjellig utgangspunkt og man må ikke sette seg urealistiske mål. Begynn forsiktig og deretter øk.Ikke gi opp selv om du føler det er uutholdelig, jeg lover det blir bedre:) Dette programmet burde dere klare å gjennomføre innen 30 dager er gått, om dere trener 4 ganger i uken.

Jeg anbefaler at dere henger opp et bilde av dere selv på kjøleskapet, kanskje fra når dere var fornøyde med eget kroppsideal? Eller slik dere ønsker å se ut? Bruk en markerer på bilde, istedenfor å sammenligne seg med 20 åringer som lever av trening på Instagram. Dette nytter ikke.

Husk du kjemper bare mot deg selv, ikke andre.

Jeg kan jo begynne meg og hvordan jeg trener:

Inspirasjonsvideo under:

Jeg trener 1-2 timer hver dag. Litt i overkant av normalen. Det som er viktig for meg er en avkobling fra det psykiske, å drenere meg selv for negativ energi. Det fysiske er et resultat av det psykiske.

Jeg trener hard karido kombinert med styrke. Det som forbrenner mest av kardio er.

  • Roing- her holder det med intervaller, hiit trening er perfekt for denne treningsformen. Kjør 2 min hard roing, 30 sekunders pause, 2 min på 30 av osv. av 10 runder. Da har du en økt på 26 minutter.

 

  • Stearmaster eller trappeløp om du liker å trene ute. Denne anbefaler jeg som en seig gående eller løpende økt på 20-30 minutter. I USA trener jeg denne formen innendørs og forbrenner ca. 750 kalorier på 60 minutter.

 

  • Ellipse, dette er en seig form for trening. Her kan du variere hastighet og stigning. Jeg anbefaler heller og ha høy stigning en høy hastighet. 30-40 minutter.

 

  • Sykkel sittende og stående kombinert. Denne formen for oppvarming forbrenner også mye, du kan sitte med høy hastighet og lite motstand og stå med lav hastighet og høy motstand, kombiner. Sørg for å stå 5 ganger a 2 min ila økten. 20-30 minutter.

 

  • Jogging- denne formen anbefaler jeg utendørs (ikke asfalt) grunnen er at det sliter på knærne med hardt underlag som på mølla. Løp gjerne 40 minutter.

 

  • Rask gange i motbakke, her kan du bruke mølle på høy stigning og høyt tempo. 20 minutter.

Litt mer inspo:

Alle overnevnte er det fint å bytte på, grunnen er at kroppen vender seg fort til en type motstand og blir lat i lengden av samme type kardio.

Variasjon er nøkkelen.

Øktene over tidsmessig, mellom 30-60 min. Puls 140-200

Styrkedel: Tren alltid en av grunnøvelsene under

For å bygge volum, høy vekt 5x5 av basisøvelsene under 8 repetisjoner

For å bygge styrke, utøves med 4 runder av 8 -12 repetisjoner

For å få definisjon, 4 runder av 12-15 repetisjoner.

  • Markløft
  • Knebøy
  • Bek press
  • Militærpress

Etterfulgt av enklere styrkeøvelser med høyt tempo:

Eklere styrkeøvelser som bygger muskler og forbrenner fett er:

Anbefaler sirkeltrening med 10 rep per post 5 runder

  • Push-ups, brede eller smale
  • Pull-ups, eventuelt med strikk/ Eller nedtrekk
  • Burpees/spensthopp/jumping Squads
  • Sit-ups/ benhev

Om du orker: 250 med hoppetau avslutningsvis.

Dere burde forbrenne 750-1000 kalorier per økt. Du kan bruke pulsklokke om du vil.

Enda en treningsvideo:

Følg meg gjerne på : youtube  Instagram  Facebook

Dagen vlog under:

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Maria

Jeg ble fullstendig kvalt i mammarollen

Hei kjære lesere.
 

Er det bare jeg som får angst når barna gnåler hull i hode på meg?

Dette igjen et vel et tema ingen tørr å snakke om? Eller er det rett og slett ikke greit å si at du er sliten? Man blir vel ikke en dårligere forelder selv om man innrømmer sannheten?


Jeg som sikkert mange andre har 3 barn. De 2 siste er det kun 13 måneder imellom, for å si det sånn, det anbefales ikke.

Det er slitsomt nok med en som det skal skiftes bleie på, stå opp om natten med, amme, leke med, grining og kos etc.

Jeg må innrømme at jeg fikk litt angst der jeg satt med 2 babyer på fanget.

For meg var de første leveårene grusomt slitsomme. Vi hadde våre stunder der det var koselig, men det var vel mest når jeg fikk en pust i bakken og ikke ungene gnålet hull i hodet på meg.

Kolikk ja, det hadde sistemann også.

Jeg er en person som trenger noen timer for meg selv daglig, noe som ble kvalt fullstendig oppi mammarollen. Jeg har blitt preget av dette i etterkant. Jeg tåler svært dårlig negativt støy. Barnegråt tar drepen på meg.

Nå begynner barna å bli større, de har kommet inn i den berømte trassalderen. Dere vet, der de skal finne sitt eget jeg(ego) og alt jeg gjør er feil. Det er mye grining og vil ikke, skal gjøre det selv, ikke se på meg. Ikke snakk til meg osv osv

Det var ikke en og en selv om det er 1 års forskjell, de har synkronisert dette.

Gud som jeg sliter med tålmodigheten til tider. Men jeg klarer å dra meg sammen, selv om jeg gror grå hår og svetten står ut av ryggen. Når de leker sammen skal de ALLTID ha samme leker. De liker ikke å dele og når de skal se på film sitter de og ser på hver sin mobiltelefon, for sammen fører alltid til konflikt.

Det er urettferdig er favorittordet

Noen ganger vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, hva som er riktig? De tar innersvingen på meg, er utspekulerte og lure. Den ene skylder på den andre og de planlegger rampestreker sammen.

Jeg tar ofte den enkle løsningen og gir etter. Selv om jeg har sagt dere får det ALDRI igjen. Alle vet at ALDRI ikke er et gjennomførbart ord. Så da blir det så da, u-konsekvent.

Noen ganger gir jeg etter fordi jeg ikke orker gnål og grining. Men de blir bare mer og mer bortgjemte. Jeg vet jo selv at det er min egen skyld og at barn trives med grensesetting, men prøv å gjennomfør dette, det er rett og slett ikke mulig. Eller kanskje ikke jeg har løst koden ennå?

De har helt overtatt huset og kjærligheten mellom meg og mannen. Når jeg sier kjærligheten så betyr det i dette tilfellet at vi får aldri ligge alene, det er alltid en unge oppå den ene og en unge oppå den andre. Min eldste sønn får ikke mye, jeg må gi han oppmerksomheten når de små er i seng. Selv større barn trenger kjærlighet og nærhet.

Det verste av alt er klagingen. Konstant ekko i hode.

Jobbe ja, det er jo neste umulig. Det er mamma meg her og mamma meg der. Konsentrasjonen detter ut av kurs hvert 5 minutt. Mannen min er 100 reiser mer tålmodig heldigvis. Men det går en kule varmt og hode koker.

Når slutter dette? Selvfølgelig aldri. Jeg har en som er på vei inn i tenårene og gud vet hva som venter meg der.

Så er det dette med forskjellige behov. Den eldste trenger en form for stimuli og aktivitet mens de små har andre krav. Det som ofte skjer er at vi prøver og samkjører behovene og det går så å si alltid galt. Ingen er fornøyde og vi må bare dra hjem. De henger på hverandre og det fører til enda mer grining.

Ja, det er trivelig til tider også, men akkurat nå begynner jeg å bli en smule smårar, men det er vel noe alle går igjennom? Eller er det bare meg?

Følg meg gjerne på : youtube  Instagram  Facebook

Dagens vlog under:


u8tk-Mpe70I

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Maria

 

 


 

 

"Den usminkede sannheten"

Hei kjære lesere.

VGHelg.
Portrett med Maria Høili.
Foto: LINE MØLLER, VG

Bilde over er hentet fra VG

Jeg vil dele youtube kanalen vår i dag. Her kan du ta del i min hverdag og se personen bak alle de harde og brutale meningene som dere får servert.

Mange vil nok anta at jeg både er arrogant og u-empatisk, men dette er langt fra sannheten, selv om du kanskje leser meg på denne måten.

Jeg synes det kan være nytte å danne seg et helhetlig intrykk av meg som menneske, om du vil da så klart, slik er det kanskje enklere å tolke min tenkninge via skriveriene mine.

Dagens vlog under

Min blogg er skrevet ut fra mitt subjektive perspektiv og tar tempen på alt som er ubehagelig å snakke om. Jeg skriver mye med humor slik at ikke man skal føle seg direkte støtt. Det er klart noen tema er alvorlige og der jeg veldig direkte. Jeg mener ikke støte noen, men innimellom trenger man et spark bak for å endre kurs. 

Ta del om du ønsker, du kan også trykke abboner så får du varsler om når det kommer nye innlegg:)))

Håper dere ikke synes jeg er klin gal:) Jeg pynter aldri på sannheten og er en ærlig sjel på godt og vondt. Det dere ser i serien vår er den usminkede sannhet, vi planlegger aldri vår hverdag og reiser verden rundt med vår vakre familie.

Ønsker dere alle en strålende dag. Så får dere servert et nytt meningssterkt innlegg i morgen:)

Følg meg gjerne på : youtube  Instagram  Facebook

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Maria

 

 

 

Min selvfølelse forsvant da jeg ble selvsentrert

Hei kjære lesere.

Speilfritt hus? Hvorfor?

Jeg har fundert mye på dette i det siste og jeg skal være 100% ærlig som jeg alltid er.

Selvfølelse.......

Min selvfølelse forsvant da jeg ble selvsentrert.

Når jeg sier selvsentrert betyr det å se seg selv FOR mye i speilet og legge fokus på hvordan man ser ut i generell kontekst. Mange vil nok kalle det sjøldigging. Jo, jeg ser den. Det er mange av oss sjøldiggere. Noen digger fordi de har mer eller ser bedre ut en snittet, andre fordi de føler seg mer verdt eller yter bedre. Utdannelse kan også føre til høy nese. Eller det mest primitive LIKES på bilder.

Overnevnte handler om samme ting. Ekstern tilbakemelding. Altså det er viktig for deg å vise at du duger mer, den største feilen man kan gjøre i Norge. Eller du PRØVER å overbevise deg selv at du er bedre eller vil være bedre. Narsissistisk kan dere skrive, men hello. Dette er et meget vanlig fenomen, så da kan over halvparten av oss gå under begrepet. 

Jo mer du digger, jo mer hat får du imot deg. Mange har utbytte av å digge seg selv. De når lenger mot målet sitt fordi det er såpass viktig for vedkommende. Men lykkeligere? Neppe, mer stress vil jeg nok heller påstå.

Mange føler seg i bunnen miserable og det har blitt en Obsession å finne noe som holder en oppe. En fiktiv glede, den tomme følelsen.

Dette jeg skriver til dere nå, er noe som falt meg inn via en kaffekopp hos frisøren i dag, kl 16.00 eksakt.

Jeg satt og så meg i speilet, studerte meg selv opp og ned. Egentlig synes jeg ikke selv at jeg ser så verst ut, men hvorfor er dette som viktig for meg? Det gir meg en slags verdi, tenkte jeg for meg selv der jeg satt og studerte meg selv i 1000 vis av vinkler.

Alle speilene skrek imot meg. Jeg ble selvsentrert, begynte å lete etter feil jeg kunne rette på. At jeg ikke bare kunne være fornøyd, tenkte jeg i et sukk.

Jeg har lagt på meg noen kilo i det siste. Jeg kan lyve for meg selv og si at det er ok. Men den indre styggen sier, du er feit, æsj. Jeg blir oppgitt igjen. Bare ordene av det jeg ser på tastaturet skremmer meg. 

Jeg har født 3 barn. Jeg har gått opp og ned i vekt, pådratt meg noen strekkmerker og arr. Når jeg tenker over det, har jeg aldri hatt en bedre selvfølelse en nettopp da. Når jeg ikke hadde noe å se meg i speilet for. Fordi jeg ikke synes selv at jeg var så usedvanlig deilig. Skjønner dere hvor jeg vil?

Under en svett økt på 60 min i Stairmaster på Golds Gym skuer jeg til venstre. Kvinnen eller jeg kan si jenta ved min side har jeg sett noen ganger. Hun er av den sorten man legger merke til. De som ser bra ut, ut av mengden. Ja, jeg vet, alle er vakre, babla. Jo, om man elsker noen så er jeg enig, ellers vet alle at dette er en stor løgn.

Jo, tilbake. Jeg ser over på venstre side. Hun har gått en stund på maskinen. Jeg liker å se på folk og nikke eller si hei når de står nærme. Det virker unaturlig ellers, eller litt uhøflig. Men denne jenta er ikke slik, hun har en enorm arroganse. Titter ikke opp eller til siden.

Hun stirrer ned i mobiltelefonen i 60 minutter. Jeg får med meg det meste der jeg står å tråkker. Det er ikke så mye annet å ta seg til en å være nysgjerrig. På telefonen hennes skuer jeg 1000 vis på 1000 vis av selfier, tatt i alle vinkler. Særlig kroppen. Jeg tenker for meg selv, at hun sikkert skal stille i Fitness eller noe. Men likevel, blir jeg litt skamfull på hennes vegne.

Hun fortsetter å taste, lager kollasjer av seg selv, der hun poster ut bilder av kroppen sin på Instagram med # tagger i hue og ræva. Jeg kjenner jeg gremmes enda mer.

Så kommer selvinsikten og tar meg. Ikke at jeg er slik som henne, med 1000 vis av selfier på telefonen. Men jeg er litt for opptatt av hvordan jeg ser ut. Dog viser jeg alltid virkeligheten. Bortsett fra en del morsomme snapchat filter. Jeg var mye verre før, da redigerte jeg for å se mest mulig attraktiv ut, Igjen et tegne å dårlig selvfølelse. 

Å vri og vende på kroppen for å få en perfekt holdning har jeg vel så å si aldri drevet med. Jeg er like ofte usminket som sminket. Neglene er korte og håret er ofte ikke innom frisøren mer en 2 ganger i året. Likevel så er dette med kropp og aldring et kjempeproblem for selvfølelsen min. Noe jeg kjenner jeg irriterer meg grenseløst over her jeg sitter og skriver.

Men slik henger det sammen.

Jeg tror faktisk jeg var blidere før, der jeg var litt mindre attraktiv og rundere i kantene. Der jeg ikke var så opptatt av å være perfekt. Der jeg digget meg selv litt mindre. Men ikke tro at jeg slutter å vise bilder av meg selv eller motivere til bra kost og trening. Bare så det er sagt. Men innsikten kan ta del i opplegget.

Men å bruke filter og se seg selv i speilet for mange ganger i løpet av dagen skal jeg faktisk prøve å slutte med.

Ja, til et speilfritt hus og en speilfri gym. Da skulle dere ha sett folk ha trent istedenfor å gå å flexe og studere seg selv til hver minste detalj i de 1000 vis av speiler.

Takk for denne selvopplysningen, litt skamfull her jeg sitter og venter på bombene.

Avslutningsvis vil jeg referere til at bloggen min er av den egosentriske sorten. Det står i veibeskrivelsen inn hit. Humoren tar vi med oss på veien.

Det morsomste av alt kommer jo under her:=)))) Take a selfie with a snake....

Denne dobbelmoralismen tar innersvingen på meg selv, ups:=))) Ps, jeg redder meg inn med lite sminke, eller ikke?

Følg meg gjerne på : youtube  Instagram  Facebook

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Maria

Jeg la på meg 4 kg på en måned, hvorfor?

Hei kjære lesere.

Jeg tenkte jeg skulle snakke litt om kropp og helse igjen. Jeg testet 1 mnd. som veganer.

Før bilder.


Dette resulterte i økonomisk sett ½ av vanlig matbudsjett og 4 kg ekstra på kroppen. Grunnen til dette er fordi veganer kost stort sett består karbohydrater. Jeg har trent som vanlig, likevel har jeg fått på meg 4 ekstra kilo. Kroppen holder mye veske og jeg føler meg egentlig slappere og sovnet ofte på dagtid. Noe jeg ellers ikke gjør.

Så nå er det over.

Etter bilde:



Jeg savnet meieriprodukter. Melk er det helt slutt på og jeg vil vel anbefale soya som et godt alternativ. Det er relativt mange som er laktoseintolerante.

Jeg har gått fra veganer til vegetarianer for å teste ut resultatet av dette. Det største problemet er egentlig å få i seg nok protein. Jeg har aldri vært fan av proteinshaker, så det er utelukket. Så da går det mye i belgfrukter, noe som også inneholder mye karbohydrat.

Soya og ost er en god kilde til protein. Det er også cottagechees.

På vinterstid blir kroppen min mer mottagelig for å lagre fett. Så det er meget lønnsomt å styre unna godisskålen og desserten.

Fettlagring er et resultat av kulden, jeg strider mot forskerens rapporter på dette. Per i dag tror man at kulde øke fettforbrenning. Jeg er enig i at det øker forbrenningen av karbohydrat og protein, fordi kroppen jobber hardere med å holde varmen. Men jeg mener logisk sett at kroppen sparer på fettet for å isolere og ha reserver.

Ok, over til vekt igjen. Min erfaring er at kosthold som inneholder mye plateprotein og lite animalske proteiner, da refererer jeg ikke direkte til dyr, men biprodukter av dyrene gjør deg fetere eller bygger raskere muskler om man trener hardt. Jeg spiste mer og oftere. Det var akkurat som om kroppen manglet noe og forsøkte å lete etter dette. Jeg fikk oftere carvings og overspiste mye. Dette kom egentlig som en stor overraskelse, da jeg trodde at mennesker fint kunne overleve bare på planteprotein. Dog kan noen sikkert det, man da må man være ufattelig aktiv vil jeg anta.

Men å få i seg riktige fettsyrer er viktig. Spis rød fisk, avokado, nøtter (kokosfett i eks smoothie er det beste, men stek også i det) kaldpressede oljer (ikke oppvarmet) For guds skyld ikke stek i melange. Hold dere unna frityr, frityr inneholder 0 næring.

Jeg anbefaling ikke som kroppsbyggerne å leve på kylling og hvit ris. ( Jeg vet at dere ikke bare spiser dette, men det er mye av det, er hele poenget) Om man veier mat og må holde seg til visse varianter, vil man få et meget anstrengt forhold til mat.

Det er greit at det holder vekten stabil, men det er viktig å få i seg variert kosthold der det er mye farger (grønnsaker og frukt) Jo, grønnere jo bedre, jo, mindre behandlet jo mer næring.

Belgfrukter holder deg mett lengre, men om man spiser for mye av dette er det enklere å legge på seg, etter min erfaring. Havregryn har samme effekt. Det gjelder forøvrig det meste om man overdriver.

Fargerik mat er det beste for kroppen, et godt variert kosthold fungerer aller best. MEN hold dere unna svin og storfe. Svin inneholder mye syre, noe som forsurer kroppen enda mer en den allerede er i henhold til vårt kosthold. Storfe er tungt fordøyelig og gjør deg slapp og inaktiv (Det er også forskning på at rødt kjøtt øker kreftfare) Bare som et lite OBS.

Det var det jeg hadde på hjertet i dag. Deler erfaring etter 1 mnd. som vegetarianer også:)

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Maria

Følg meg gjerne på : youtube  Instagram  Facebook


 

Jeg vil takke dere som har hetset meg

Hei kjære lesere.

Jeg vil fortelle litt om følelser. 

De siste årene har vært en hard tid for meg og noen ganger undres jeg over at jeg orker å utsette meg selv for så uendelig mye negativ kritikk. Jo, jeg har jo dere positive heier også og dere skal vite at dere holder meg oppe i de vanskelige tider og svake dager.

Tilbake til å utsette meg for. Noen ganger spør mannen min hvordan jeg orker, han mener jeg driver med en form for selvskading. Finner feil, på meg selv og alt jeg mener ikke er rettferdig samfunnsmessig.

Det som driver meg fremover er at jeg vet, om jeg maser nok, eller mine meninger synes, så kan det skape endring. Husk vær så snill, at min intensjon er alltid god. Jeg ønsker alle det beste, det er viktig for meg at dere vet.

Jeg er meget sårbar som person. Man blir ikke mer hardfør fordi man har det fint rundt seg. Følelser kommer fra innsiden og det tok meg mange år før fasaden min brast og da gikk alt praktisk talt til helvete. Både selvfølelsen og selvtilliten. Jeg ble mer innadvendt og redd for å vise at jeg var sårbar. Trakk meg tilbake i min egen verden. Derfor var det enklere å kommunisere via skriveriene mine.

Jeg forsøkte vel å bevise når jeg begynte å blogge, at jeg var tøffere i tryne en det som var sannheten. Jeg gikk til angrep på de som var uenige og jeg var ikke så åpen for diskusjon som jeg burde ha vært, beklager det. Man gror på seg selv og lærer hver eneste dag.

Jeg vil takke dere som gav meg motstand, dette har gjort meg mer selvsikker igjen. Jeg vil takke dere som har hetset meg, dere har gitt meg styrken tilbake, og lært meg å sortere bort hva som betyr noe og ikke.

I dag viser jeg hvem jeg er, det er dette som gjør meg sterk, det er dette som gjør at jeg kan stå i, uansett hva det måtte være av motgang. Er man ærlig med seg selv, blir man så uendelig mye sterkere en man kunne forestille seg.  

Per nå, er det lite som kan knekke meg. Selv om jeg gråter mye på hjemmebane om personlige problemer (som alle har) eller når jeg er langt nede i depresjonens verden. Lyspunktene vet jeg kommer tilbake, så det har jeg sluttet å bekymre meg for.

Jeg vil oppfordre alle å utsette seg for ubehageligheter, selv når alle celler i kroppen stritter imot. Det er dette som får deg til å gro som menneske. Uredd kan være fornuftig i front. Men utrolig dumt i mange tilfeller. Men jeg har valgt å være meg selv og jeg er uredd, ærlig og rettferdig, selv om jeg kan generalisere eller formulere meg litt brutalt til tider.

Det er viktig for meg å skape reaksjoner, slik får jeg folk til å reflektere. Dere kan bli sinte, være uenige eller enige. Det er ikke så viktig i øyeblikket. Det som er viktig er at ting går fremover og helst på den konstruktive og vektutviklende måten. 1000 skritt tilbake og 1 frem, er fortsatt fremskritt, er det ikke?

Vi som mennesker trenger hele følelsesregisteret for å være helhetlig. Om du intet våger intet vinner og det er bedre og prøve og få nei eller motstand, enn å ikke prøve. Ikke spenn hjul på deg selv, vær sterk og push fremover, da skal jeg love deg at du vil lykkes, kanskje ikke eksternt men i deg selv.

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

Følg meg gjerne på youtube



 


 


 


 

Hun jobber vel ikke lovlig i Amerika, men hva så!

Hei kjære lesere.



I regnvær og vind, siste nytt fra LA.

Strømmen er fortsatt ikke på, dag 4. Jeg ser nesten ikke her jeg skriver i mørket, med et stearinlys på min høyre side.

Typisk at det skulle være President Day i dag. Alt er selvfølgelig stengt. Akkurat som om Trump er noe å feire?

Nedover gatene står det meksikanere og afroamerikanere, med store skilter som indikerer intens protest mot selveste presidenten. Noe som ikke er så merkelig, meksikaneren blir sperret ute snart. Ny Great Wall Of.

Jeg har en vaskehjelp her nede. Hun er meksikaner. Første gang jeg skulle betale, så, måtte jeg overføre til kusinens konto. Det hele begynner å bli en ganske dyr affære, siden hun er avhengig av å vaske her 1 gang i uken for inntekstens skyld.

Selv om vi ikke er her, vel å merke. Jo, hele poenget med denne storyen er, at nå må hun bare ha cash. Kusinens konto var ikke lengere i bruk. Hun jobber vel ikke lovlig i Amerika, men hva så. Hun er trivelig og pålitelig, så jeg fortsetter å betale cash.

Det er drøssevis med uteliggere langs gatene. Det som undrer meg med det hele, er at de er i så vanvittig godt humør. Selv i regnværet er positiviteten på topp. Der står de og synger i regnet, mens jeg klager over at strømmen er borte, at jeg er jetlegde, at jeg er sliten på trening, der jeg kjører nedover gatene, men en kliss ny BMW X5, med en prippen holdning og en detox i høyre hånd.

Uff, jeg burde skamme meg. Men skam fører ingen vei hen, så jeg bestemmer meg for å lære opp ungene til å være hyggelig og behjelpelige. William kjøper en kaffe til en stakkar som ligger der og gliser når vi åpner bildøren. Dette ble en god gjerning= god følelse, så rundt neste sving, kjøper han hundemat til en annen uteligger som trenger å fore bikkja. SÅ om ikke det var nok, så bestemte å seg for å kjøpe en kyllingsalat og en kaffe til en uteligger nr 3. Som forøvrig sitter og har en dyp samtale med seg selv  "God Bless You Man, If Something Is Wrong, Come To Me Man"

Ikke at dette har noe med saken å gjøre, men alle disse hjemløse har hunder, ikke vet jeg hvorfor.



Christiane, min datter synes synd i dem. Hun lurer på hvorfor de sover på gaten. Jeg har vel ingen god forklaring. Jeg kunne jo anta at de var stoffmisbrukere før jeg satte meg ned og snakket med noe av dem. Nei, de fleste er ikke det, selv om de røyker haugevis av marihuana.

Så tenker jeg litt på dette med bortgjemte inaktive barn som klager mye. Ja, jeg sikter også til mine egne. De foretrekker som sikkert mange andre om de får lov, å sitte inne i feriene og se på tv og spille spill. MEN, nå som det er strømbrudd får pipa en annen låt. Jeg har ikke sett på maken til latter og glede, og mye ramperier så klart. De samarbeider, plutselig. Det er ikke lengere den tonen "DEN ER MIN"

Kaldt er det å her, så vi sitter i klynger og fryser sammen. Noe som fører med seg mye kjærlighet og glede. Jeg måtte ut med noen fantasifulle historier og barna koser seg som aldri før.

Poenget med dette er den røde tråden gjennom historien ...

I blant må man kjenne på det dårlige for å skjønne hvor godt man har det. Å sette pris på det som er viktig. Jeg har en følelse av at de fleste glemmer de mest grunnleggende gleder. Det er et virrvarr av støymomenter og stress i vår hverdag.

Noen ganger lurer jeg på hva vi kjemper for. Når vi kan finne glede i de små og enkle stunder.

Men nå begynner øya å gå i kryss, klokken har passert 20.00 amerikansk tid. Så da ønsker jeg dere en god morgen, nå stuper jeg til sengs. 

Følg meg gjerne på youtube

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria



 

Vi glemte å betale strømregningen

Hei kjære lesere.

Jeg sitter på TOMS og skriver til dere i LA time, 9 timer bak, jeg og familie er rimlig jetlegde.

Dagens trenings økt er unnagjort på Golds Gym.

Når vi kom ned sent på fredag kveld, var huset strømløst. I øsende pøsende regnvær hopper vi over den elektriske gaten, med 1-2-3 unger, koffert og full stas.

Da må jeg innrømme at det kom noen Heavy gloser. Vi er på dag 2 uten strøm. Hvorfor? Vi har ikke betalt regningen. Sånn kan det gå innimellom.

Siden solen går ned i 17 tiden, så er det på med 100 stearinlys. Lite praktisk med små barn. Uten kjøleskap eller ovn. Er det en ganske interessant atmosfære.

Det var også mye kaldere en hva vi forventet. Så jeg fryser praktisk talt i hjel. Ungene ser ut til å ha en bedre hardførhet en meg selv og flyr rundt i sommertøy, mens mor hakker tenner under dyna.

Det er opp og hopp kl 03.00 amerikansk tid. Da er det game over med soving på de små. Flyturen gikk overraskende bra, 10 timer er ikke barnemat, men de er vane med å fly, så det var ikke en enste tåre felt.

Siden overnevnte er tilfelle, ingen strøm i huset, er det vanskelig å få gjort noe som helst. Jeg har problemer med å oppdatere sosiale medier og må snylte nett og strøm offentlig. Forhåpentligvis er vi back on track i morgen.

Edvard Prøvde å klatre over gjerde til naboen i natt for å stjele litt strøm i uteledningen. Jeg ler meg i hjel.

Å sitte her nede og jobbe er litt underlig. Vi har jo i å for seg bare noen måneder igjen før vi blir borte 1 år. Vi gleder oss store som små. Det blir en ny hverdag med nye utfordringer.

Det er enkelt å skape relasjoner. Folk er åpne og snakkesalige, og usedvanlig gode på tørrprat. De virker genuint interessert. Jeg har ennå ikke vent meg til I LOVE YOU det ene og det andre.

Jeg har litt å lære på den fronten. For meg er et nikk på treningen hei. Om jeg sier hei får jeg ikke trent. Folk er overnyskjerrige. Så å komme fra a-b uten å utveksle ord er umulig.

BTW, tightsen rakna på trening. Morsomt for alle, bortsett fra meg ...

Jeg sitter fortsatt her på TOMS med barna løper rundt og forstyrrer alle andre som jobber. Akkurat nå har ungene tegnet ansiktet fulle av kritt i alle farger. Happy snappy.

Nå må jeg løpe. Så oppdaterer jeg dere på denne fronten senere. Håper på strøm i kveld ....

Følg meg gjerne på youtube.

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

 

Så mange har jeg hatt sex med

Hei kjære lesere.

Det er ekstremt mye snakk om sex, sexbytte, prostitusjon, swingers, hemmelige sexklubber, åpne forhold der man kan ha sex med andre og kjønnssykdommer osv. osv.

Jeg vet ikke. Men er det så vanlig å gå rundt å ha sex med alle? Er folk monogame lenger? Eller har vi gitt opp?

Noen ganger tror jeg folk kjeder seg så jæklig i eget parforhold, så istedenfor å kommunisere og gjøre det spennende på hjemmebaner, er det nesten som man hoppe på det første og det beste med øl briller på. Akkurat som dette skal gi bedre nytelse? Jeg tror det nok heller fører til mer oppkast og dårlig samvittighet dagen derpå?

Den verste sexen man kan ha, er vel den man ikke kjenner partneren sin med?

Det er jo et samarbeidsprosjekt, er det ikke?

Hilser fra LA, BTW:)


Ikke vet jeg hvor mange sexpartnere det er vanlig at folk har der ute? Det kommer helt an på om man er i et forhold eller ikke så klart.

Hvor mange er utro? Er dette blitt vanlig? Er det enkelt i så fall å leve med skammen om at man har bedratt sin partner?

Jeg tror jeg er unormal når jeg sier at jeg har kun hatt sex med 6 stykker i mitt liv. Dog har jeg aldri vært singel. Eller ikke så lenge.

Jeg har inntrykk av at det er vanlig å ligge sammen bare over et glass øl på byen en sen kveld. Eller en i like på Tinder?

For meg er dette merkelige fenomen. Kanskje begynner jeg å bli gammel? Hvem vet, man blir vel sær med alderen, heldigvis.

Fortell meg deres meninger.

Følg meg gjerne på youtube 


ZkcFr6XCMuo

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

Cosmo Clinic er en privat kosmetisk plastikkirurgisk klinikk som er opptatt av at du skal få et naturlig resultat når du velger en operasjon

Lik oss på Facebook 

 

 

 

Å leve med depresjon

Hei kjære lesere.

Jeg vil vise min svake side. Når jeg er helt i kjelleren. 

Utad er alle så blide. De skjuler mye hemmeligheter, mye vonde tanker, indre uro og svakheter.

Biter tennene sammen og blir sykere og sykere.

Mitt største problem i disse periodene, er at hjernen min søker etter feil, om så blir alt feil.

Selv i positive øyeblikk finner jeg feil. Jeg grubler over fortid og alt det jeg skammer meg over, de kommer tilbake i bilder.

Jeg gråter mye.

Det er viktig å ikke synes for mye synd på seg selv, men være sterk gjennom de dårlige stunder. Her er slik jeg føler meg når jeg er deprimert. Jeg har laget en video til dere. 

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

Det er ikke SÅ vondt å være rik

Hei kjære lesere.

Lille prinsesse på kjøkkenet står, med nysminket ansikt og langt flott hår.

Jorden kaller ....

Bilde under er hentet fra en parodi, etter innlegget det er vondt å være rik... Litt festlig og sårende på samme tid. 


Nei da, det er langt unna sannheten. Men livet til mange er vel slik? En evig løgn. I alle fall utad. Når jeg sier løgn så beskylder jeg ikke deg altså.

OPP og hopp. Her hjemme er jeg usedvanlig privilegert. Min fantastiske mann elsker å stå opp med barna og lage frokost og kaffe. Diltende nedover trappen kommer jeg. Øynene er som regel ikke åpne før jeg treffer det siste trinnet. Spesifiserer, jeg befaler ikke mannen, han ELSKER faktisk å ordne med overnevnte. 

Jeg er ikke sist, men alltid nest sist. Sønnen sover så lenge han kan.

Her i huset er det alltid god stemning, helt til siste minutt før avreise. Disse barna har alltid så usedvanlig god tid. Heldigvis så slipper de tidspress per i dag. Selv om vi foreldre får høye skuldre av å mases.

Fikk forøvrig medisinsk Botox her om dagen som følge av stresset....

Over til sport.

Min morgenrutene er som følge. Ut av senga 06.30, ok jeg lyver litt her, jeg kan drøye til 07.30 også. Ned, blide unger, blid mann.. "Kaffe kjære?" "Ja, tusen takk" Kyss og klem og alt det der (Sitat: Hentet fra Doktor Proktors Prompepulver, for de som har sett den?) Rett inn på facebook, blogg, youtube sjekke statistikk. Insta og snapchat, om jeg har tid.

Enda en kaffe, kanskje noe mat. Ned i sofaen. Bla gjennom alle nyheter. Finne feil, smile litt. Så er jeg ekstremt opptatt av flotte mennesker eller mennesker som imponerer meg. Studerer suksesstrategi.

Blir litt oppgitt om jeg ikke vet hva jeg skal skrive om. Jeg går aldri inn på andres blogg for å få inspirasjon. Det gidder jeg ikke.

Som regel orker jeg ikke verken å kle på meg, børste håret. Eller som i sangen ( The moment i wake up, i got to put on my makeup)  Be en bønn du liksom. Jeg ler meg i hjel.

Trollmor.

Forfengelighet har jeg lagt fra meg for lenge siden. Som regel er det rett inn i treningstøy. Selv om jeg skal ha fancy møter i Oslo. Bryr meg ikke lenger, rett og slett. Burde hatt svart stramt skjørt og dressjakke. Men vet du hva, i dont care. Ingen uniform på denne dama.

Som mange av dere vet, så elsker jeg motstrøm av relevans. Jeg blir som Sylvi Listhaug ofte misoppfattet. Kanskje er jeg alltid litt tidlig ute. Eller jeg ER tidlig ute. Folk rister på hode og synes jeg er stokk dum, som skriver mye ræl. Men vet dere, dette dukker opp i nyhetene ca. 3-6 mnd. senere. Så ler jeg litt for meg selv. En sarlig bekreftelse som haterne eller feilfinnerene, i de som ønsker å leve i den tro, det går et hus forbi, eller de holder kjeft. Da refererer jeg her til, ASYL POLITIKK, som Nettavisen har gitt meg klar beskjed om at de aldri kommer til å fronte. I know, for brutalt og jeg er ikke dybde dykker med faktaorienterte linker. Selv om jeg klarer å tenke selv og SER konskvenser og leser så klart. 

Jojo, man kan si jeg tar feil også, masse feil. Men den som "intet våger intet vinner" I min verden er det riktig å skrive sannheten fra subjektivitet. For å være på den sikre siden, tar jeg en objektiv vurdering av mine innlegg, noen dager senere. Jeg skjønner hva dere mener om skrivefeil. Men i øyeblikkets hete så blir man blind på seg selv.

Rett fra levra. Men nå glemte jeg nesten kaffe nr 3.Nespresso med vanilje eller karamell. Nam.

Jeg skriver og tenker. Undres over alle tankene, så kommer jeg på medisinene. Som regel slår ikke tankene inn før jeg begynner å skjelve. Mulig det er kaffeantallet også, hvem vet.

Inn med en god dose. 1-2-3-4-5-6 stykk. Vann, ferdig.

Ok, da er jeg tilbake. Som regel piper det fra vaskerommet. Tørketrommelen gir seg ikke så lett når jeg drøyer. Irriterende. Miele som liksom skal være det beste, verre en en masekjærring.

Jeg vet aldri hva dagen bringer, heldigvis. Det avgjør mailboksen, eller alarmen fra telefonen som jeg har glemt. Fader ... U-struktur på sitt verste.

Timene tikker så fort. Jeg skjønner hva man mener med alderen og antall timer i døgnet blir bare kortere og kortere, litt som vinterstid og lyset og mørket.

I morgen er det LA. Jeg glemmer hvor ofte jeg reiser. De siste 6 ukene har det vært LA, Portugal, Marokko og LA igjen. Mye jobb. Men er det en ting jeg skal bruke penger på fremover så er det reising. Ta med barna verden rundt og jobbe freelance. Takk gud for denne muligheten (det var bare en utrykk, jeg er Anarkist/ Liberal/Konservativ...)

Avslutningsvis.

Vet man ikke hva man skal skrive om, så skriv om seg selv, jaja, sjøldigger!

Tror du ja.

Stavekontroll ferdig. Fra word sitt perspektiv.

Det er ikke så vondt å være rik, det er en metafor. Men det er vondt at folk i mange tilfeller har en " Regne, istedenfor dryppe på klokkeren, intensjon"

Men da legger jeg for sikkerhetens skyld i bunn her, humor folkenes eller humoristisk vri. Le litt nå, så kanskje dere får en bedre dag:)

Så hadde jeg satt uendelig stor pris på at dere abbonemerte på Youube kanalen vår, så ser dere livet mitt ufiltrert:) 

BTW: Så er det artig å lese at folk søker på, Maria Høili Pupper, når de forsøker å finne meg på Youtube. Jeg HAR statistikk her, hahha. Kanskje jeg drar frem en pupp etterhvert, hvem vet... Hahhahh... 



Dagens Vlog under: 

_G6F2rD1REQ

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

 

 

 

 

 

Feministenes PARADETOG

Hei kjære lesere

Feministenes PARADETOG.

Noen av dere vet sikkert at jeg irriterer meg over flere deler av den feministiske verden. Jeg synes en del av denne oppførsel undergraver mannen på mange måter (Med unntak av muslimsk tro) Og en del andre isolerte u-land, der massevoldtekter er lovlig og vanlig. IKKE AKSEPTERT, fra denne siden. Her er det bare å ballekutte.

Når det gjelder nakenhet i media, der det reklamers med kvinner som selv velger å være delaktig , av egen fri vilje. Er ikke dette ok?

Beklager å si det menn og kvinner, men primitivitet selger. Kropp og sex, men kan ikke forandre på naturlig instinkt. Jeg vil legge til at det er ganske mye nakenhet rundt mannlige idealer for tiden også. Livet er ikke sort hvitt. Men, her går det an å begrense porno og annen nakenhet som er langt utover grensen til avgrensede fora. Man trenger ikke akkurat å få mail om, kåt fitte søker mann. Eller vil du knulle meg, bare 5 km unna. 

PÅ TINDER, vil du knulle og den slags. Men dette har altså blitt kulturen. Er det mennenes eller kvinnenes skyld?

Kampen mot beskyttelse av kvinner er en selvfølge og det ene kjønnet skal ikke være mer verdt en det andre. Det må vi kjempe for. Men husk, det er like mange små guttebarn som blir solgt inn i prostitusjon som jentebarn. Det er kanskje mindre synlig fordi jentene blir gravide og mange av de dør under fødsel fordi de ikke er ferdig utviklet. Det er mange som like å misbruke små guttebarn.

Jeg hadde en filippinsk au-pair som fortalte meg om tilstandene i hjemlandet. Her er det vanlig at familien i sin helhet sover i samme seng. Her voldtar far og mor, både døtre og sønner, men søsken også voldtar hverandre. Dette er dagligdags.

Et annet viktig aspekt av historien er voldtekt av menn. Dette er et tema som ikke blir brakt frem i lyste pga skammen, kvinner er flinkere til å si ifra. 

Den som setter drepen på den mannlige rase er muslimene. Bland dere i deres kvinnesyn og ta livet av bestemmelses rett og dominansen disse har over kvinnene sine (Behandle de som dyr og eliminere om de ønsker er uakseptabelt, kapp av pikken) Forøvrig ser jeg lite problematikk i de vestlige landene. Jeg sier ikke at det ikke foregår overgrep her også, men skalaen er mye mindre. Husk at også men blir utsatt for det samme.

Omskjæring av baby guttebarn er like grovt som omgjæring av jentebarn. Skal man ikke kjempe alle menneskers rett? På lik linje?

Kvinner hater kvinner. De som blir ansett som bedre en, blir halshogget. Jeg tror dette bunner i konkurranse mer en beskyttelse av enkeltindivider. Hvorfor skriker dere så høyt om at man skal vise ekte kvinners kropper i media og ikke la kvinnene med flotte kropper komme tilsynet i magasiner og blader?

Jeg er stolt av kroppen min og viser meg frem, er dette irriterende? Jeg kan gjerne "free the nipple" også, men jeg synes ikke at mange av dere gjør det og hva er poenget egentlig?



At kvinner selv vil selge egen kropp eller delta i pornofilmer, er kvinnens eget valg, å her er det mange som trives med jobben sin, tro det eller ei (Selv om jeg personlig ikke skjønner bæret av dette yrkesvalget)

Jeg har også inntrykk av at feminister skal la alt gro, la naturen spille sin naturlige rolle og være kvinne i alle aspekter fra guds tildelte gaver. Men da undres jeg over hvorfor dere bruker sminke, barberer dere, vasker dere med såpe og bruker deo? Dette burde strengt talt ikke være nødvendig? For en ekte kvinne?

Bilderesultat for feminisme la hårene gro

Evolusjonen tilsier at kvinner som lar naturen gå sin gang, hører mer til i vikingtiden, om dere vil formere dere, vel og merke. Jeg har selv hår på tissen fordi jeg synes det er unaturlig og være glattbarbert og se ut som et lite barn der nede (bikinilinjen får selvfølgelig gjennomgå) Jeg bruker aldri såpe på kroppen heller ikke i musa, da det forstyrrer balansen og fører til soppinfeksjoner (Dette burde alle tenke litt på, bruk vann, luktfritt og rent) Men sminke og barbering av resterende, armhuler og bein, samt sminke er et must for at jeg skal føle velvære. Selv om jeg stort sette er sminkefri i hverdagen. Å ja, jeg er oppvokst på landet, så forfengeligheten sitter langt inne hos denne kvinnen.

Orker feministene å få møkk under neglene og træler i henda?

At kvinner som ikke er utstyrt med bryster eller asymmetri, skal da få velge om de vil føle seg bedre eller aksepter egen kropp. At kvinner med defekter av en eller annen art MÅ akseptere seg selv, om det så skal være at det strider mot egen frie vilje, er tullball.

Stemmerett ja, like rettigheter ja.

Men slutt å kreve at man skal komme mannen i forkjøpe i en offermentalitet med overtak. Mannen vil da forfalle fra sin naturlige tilstand.

At det er unaturlig i mange yrker at både menn som kvinner deltar for lik fordeling er tullete. Menn er mindre egnet til å ta vare på barn, som kvinner er mindre egent til fysiske yrker.

Jeg har touchet dette tema før og synes mange av kvinnenes kamper er konstruktive. Jeg er bare redd for at de stakkars mannfolka, som gjør så godt kan, blir overkjørt med en kvinnelig bulldoser.  

Her tar jeg selvkritikk, er det rart at 50% av oss skiller seg? I dont

Bilderesultat for think  so! 

Følg meg gjerne på youtube:

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

 

Cosmo Clinic er en privat kosmetisk plastikkirurgisk klinikk som er opptatt av at du skal få et naturlig resultat når du velger en operasjon.​

 

Tomm K. Bjærke

Tomm K. Bjærke

 

Samlivsbrudd

Hei kjære lesere.

Samlivsbrudd.

Denne sitter langt inne, men jeg har lyst til å dele mine tanker på godt og vondt.

Da jeg tok valget, og tiden etter.


Det tok meg lang tid før jeg tok avgjørelsen. De siste 2 årene i forholdet var jeg enormt depressiv. Jeg trøstet meg med trening på dagen og alkohol på kveldene. Treningen fikk meg til å koble av og jeg kunne holde det gående i 2-3 timer daglig bare for å slippe å tenke, slite meg ut psykisk og fysisk.

Noen ganger lurte jeg på, hvordan jeg skulle overleve dagen. Jeg telte timer.

Barna var i barnehagen og det var denne tiden som var verst, tiden for meg selv. Da kom tankekjøret.

Jeg tror det hele begynte med at jeg la ned min første bedrift. Det nederlaget og tapet. Det var en grusom følelse. Jeg var utbrent. Jeg husker ennå at jeg gråt, dag etter dag. Det var utspringet til depresjon nr 1.

Etter mitt 3 barn ble født ble det verre. Det var en blanding av fødselsdepresjon og den allerede eksisterende depresjonen. Det var kolikk de første 3 mnd. Jeg var utslitt. Dag og natt.

Jeg holdt ut ennå et år før jeg klarte å gå.

Jeg tenkte ikke på meg selv før helt til siste sekund. Det var barna som var viktig. Jeg orket ikke tanken på at de skulle gå igjennom det samme som jeg gjorde i en alder av 4 år.

Det har vært en hard kamp og strid. Vi har hatet hverandre, intenst. Prøvd å skade hverandre og barna har vært preget av dette. I dag etter snart 3 år klarer vi fortsatt ikke kommunisere på en konstruktiv måte, jeg orker ikke at han skader meg lenger.

Med 3 rettsaker bak oss, sitter vi fortsatt i samme klemma. Hatet, sviket og mistroen. Den følelsen av å ikke unne hverandre noe.

Jeg forklart min sønn senario, slik som det var, hva mamma følte. Jeg viste at jeg kom til å miste meg selv om jeg fortsatte i samme spor. Da ville jeg ikke kunne være en god mor lenger.

Sønnen min på 12 prøver fortsatt å skåne begge parter. Han forteller lite fra pappa og lite fra mamma. Slik tenker han at det ikke oppstår ytterligere konflikter. Jeg er trist over at han må bære denne byrden, selv om jeg forsøker å late som det er greit.

Når pappa plutselig ble revet ut av livet, gjennomgikk den midterste jenta vår en vanskelig periode. Begge foreldrene var viktig for henne. Den yngste brydde seg lite.

Å snakke meg en 10 åring om at mamma ikke var lykkelig med pappa var grusomt. Jeg følte at jeg sviktet barnas tillit og trygghet. Vi gråt sammen.

En ny mann kommer inn i bilde. Det fikk meg på rett spor igjen. Et spor som både tjente barna og meg.

Jeg vet man sier at man skal vente i mange år før man introduserer en ny partner, men for meg var dette ikke riktig. Man kan kalle det egoistisk, men både jeg og barna fikk en bedre hverdag. De bodde fast hos meg en stund før vi valgte at vår eldste sønn skulle bo 50-50. De minste ble hos meg som en 80% løsning.

Etter anbefalinger fikk jeg vite at barn under 3 år skal ha et bosted for å føle seg trygge.

Nå i dag etter rettsak nr 3, så gikk jeg omsider med på en 50-50 løsning frem til sommeren, når vi drar til USA. Dette er klargjort med far.

Etter mitt karv om at barna ikke skulle bo i en bag, bestemte vi oss for å kjøpe inn klær på hvert vårt hold, slik at barna aldri trengte å tenke på å flytte imellom.

Dette var en riktig løsning.

Til sommeren tar jeg og mannen med barna til LA, der skal vi bo et år, gå på skole og tilpasse oss miljøet. Kontakten med far vil være hver 6 uke fysisk og Skype flere ganger per uke.

For meg ønsker jeg å gi barna den beste starte på livet, gi de muligheter til å utvikle seg i trygge omgivelser. Vi har et hus og en trygg base.

Jeg håper med litt avstand at konflikten mellom mor og far vil løsne etterhvert. Men akkurat nå, ser jeg ingen håp. 

Jeg vil gjerne høre deres erfaringer

Følg meg gjerne på youtube.

Te4jCwLzfP8


 

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

 

Cosmo Clinic er en privat kosmetisk plastikkirurgisk klinikk som er opptatt av at du skal få et naturlig resultat når du velger en operasjon.​

 

 

Moroccan style

Hei kjære lesere.

Jeg vil dele noen opplevelser vi hadde i Marokko. Selv om ikke dette er byen for meg. Så er det likevel noen sterke utrykk som har satt seg. Vi var på sandboggy i ørkenen, kamelridning og luftbalong. Dette er opplevelser man burde få med seg om man velger Marokko som reisemål.


Landskapene som brer seg over de uendelige slettene av sand og sten, ut i det intet. Man skuer innimellom små sandhus der det lever både store og små. Det som fasinerte meg mest med disse oppsmuldrede husene, var at de hadde lagt ned mye arbeid i dør og vidusdesign. Dette gikk igjen, uansett hvor falleferdig det så ut. Det var ganske kaldt, om natten kunne det bli minusgrader.

Kontrast. Vi har i alle tak over hode og varme i gulvene.




Menneskene kler seg i det de finner. Jeg ser at mye er donert, å kommer over en familie med Marius generere og smiler litt for meg selv. Ellers flyr det folk rundt i utdaterte neon fargede NIKE gensere. 

Kontrast. Her flyter det så mye klær at man ikke klarer å lukke skuffene lenger.


Jeg undres over hva folk gjør, så langt ut i ørkenen? Jeg ser en mor dytter til en av sine små jenter. Hun hiver et nett på ryggen og halter seg bortover slettene. Tidligere så jeg de hadde drukket opp siste slurk av vannet. De to små sitter igjen å venter tålmodig. Hun kommer ikke tilbake. Ikke så lenge vi befinner oss der.

Kontrast. Vi har så mange valgmuligheter, at det ender opp med å ha problemer med å velge hva vi skal gjøre . Vi har vann i springen og vann i dusjen.


Der vi leier sandboogyene er det et lite toalett, jeg går inn. På vasken ligger det 2 håndsåper, så sorte at jeg ikke orker tanken på å ta i de. 

Kontrast. I Norge koster såper nesten en marokkansk månedslønn.


For å ikke snakke om spising. Jeg så ikke en ensete overvektig Marokkaner.

Kontrast. Halvparten av Norges befolkning er overvektige. Jeg deler bilder fra virkeligheten her. Noen er vakre, andre såre, alle er ekte....



Følg oss gjerne på youtube, Marokko vlog under: Bildene over er også linket til flere av våre youtubefilmer:) Håper dere like de:)

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

 

 

 

 

Ikke tell kalorier

Hei kjære lesere.

 

Jeg har lagt på meg 6 kg fra i sommer , dette har ikke lagt seg som fettmasse men muskel masse. Se før og etterbilder under. 56-62 kg

Da er jeg hjemme igjen. Norge, Winter Wonderland. Solen varmer godt over snølagte sletter.

Jeg vet mange av dere liker å gå tur i skog og mark. Benytt sjansen nå hver eneste dag.

Jeg har begynt å ri igjen. Å finne denne frihetsfølelsen i naturen er uvurderlig. Stillheten og fred. Tankeløst vidunderlig.

Jeg vil snakke om kropp igjen. Ikke om slanking eller fedme. Men det å gjøre små skritt for å nå mål, eller unngå ruter som gjør deg fristet.

Når det gjelder å komme i gang så er det viktig å IKKE tenke at du skal slanke meg. Tenker du slik kan du bare glemme å lykkes. En slik livsstil vil ikke vare.

Første skritt, spis det du pleier og tren mer. Når jeg sier mer, så begynn med en halvtime aktivitet hver dag, økt til 45 min og så en time etterhvert.

Ikke unn deg mer, eller spis mer, fordi du er flink til å trene. Dette vil fyller de kaloriene du brenner av, da vil du ikke få resultater.

Trapp ned på hvete og sukker. Kjøp grove kornprodukter, om du ikke liker grove, bak selv og bland 50% fint og 50% grovt. Slik vil du gradvis tilvenne kroppen.

Ikke tell kalorier. Dette gir et usunt forhold til maten og kan utvikle sykelige spisevaner. Du skjønner sikkert at du ikke bør spise mer om du er mett, spis saktere så slipper du å overspise. Jo mer du spiser og er i aktivitet samtidig, jo høøyere blir forbrenningen, du kan faktisk øke den opp til 4 X av normal. Slanker du deg, går kroppen i dvale for å spare på kaloriene, slik blir du fort fet igjen, når du begynner å spise.

Nøkkel spis sunt og nok ( som forklart under) tren kombinert kondisjon og styrke. 

Om du er avhengig av sukker, anbefaler jeg deg å bytte ut godis eller andre sukkerholdige produkter med granola, fiken, dadler, rosiner og annen tørket frukt. Om du MÅ ha sukker, kjøp brunt rørsukker. 

Avvend deg gradvis fra raffinerte produkter, dette byttes ut med grove varianter. Raffinert betyr, prosesserte produkter som er næringsfattige, som hvetemel, hvit ris, hvitt sukker og hvit pasta.

Ikke ta proteintilskudd før du er på trivselsvekt. Proteintilskudd gjør deg fet, er min påstand, om du ikke er i nok aktivitet. Spis mer fisk, belgfrukter, egg, soya, cottage cheese, melk, makrell i tomat, sardiner, tunfisk (alt av fisk) Husk å ikke gå de prosesserte fiskeprodukter som ferdige fiskekaker osv. for protein. Om du må ha kjøtt, spis kylling. Hold deg unna rødt kjøtt, det er tungt fordøyelig og gjør deg slapp.

Belgfrukter: 

 Bilderesultat 

Spis mer sunne fettsyrer, avokado, egg, kaldpressede olivenoljer. Det er viktig å ikke oppvarme oljene. Frityr oljer er fy fy. Nøtter er en kjempe kilde til sunt fett og gulost.

Spis minst mulig lettprodukter og hold deg unna brus i alle varianter. Det er greit innimellom. Men ikke mer enn, en dag per uke.

Bilderesultat for nøtter

Om du liker saft, gå for ekte produkter, som Bærgården i Lier, lettvarianter øker sukker sug. Juice, ikke fra konsentrat.

IKKE ha spisedager. Dette ødelegger kroppen og forbrenningen. Om det er noe du liker veldig godt, eksempelvis til kaffen, kjøp de mørkere og sunnere formene for sjokolade. Ikke spis kaker mer en gang per uke.

Når det gjelder dårlige rutiner, så betyr dette om du har en fast kjørerute som du kjøper mat. Lag deg matpakke, ha frukt i bilen tilgjengelig. SPIS FØR du blir sulten. Slik unngår du overspising. Om det er vanskelig å ikke stoppe på favoritt stedene for fast Food, kjør en annen rute.

Ikke gå i butikken å handle mat om du er sulten. Her er det lett å rive med seg en kjapp løsning som inneholder ekstremt mye bortkastede kalorier.

Tro ikke på disse reklamer mist 5 kg på 14 dager. Du vil fyke opp i vekt igjen, det du mister er som regel vann. Vær tålmodig og ikke overdriv. Tålmodighet og sakte endring fører til en tilvennende livsstilsendring.

Sørg for at alle i familien er med på tilvenningsprosessen, slik vanskeliggjør du det å gli ut og barna får mer energi.

Jag deg selv og familien ut når det er fint vær, LEK MED BARNA, da fyker forbrenningen i været:) 

Man kan fint legge på seg litt, eller veie det samme om man omdanner fett til muskler.

Følg meg gjerne på youtube, en liten treningsøkt under:

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

 

 



 

 

Rikdom og fattigdom

Hei kjære lesere.

Jeg drar på meg hodeplagget. Det er den beste løsningen. Slik blir man ikke lagt merke til. Bortsatt fra at de ser jeg er turist. De ber, vil ikke slippe taket. Noen ser du elendigheten i øynene på, andre er aggressive og krever.



Det er klart de prøver seg, hvem ville ikke gjort det?

Mennene lever nok av å vise turister veien gjennom gatene. Det kostet penger når vi fant frem. Jeg gir han 1/5 del av det han vil ha. Han ypper seg. Jeg snur ryggen til å går den andre veien, uredd

Hennamaling er det de fleste kvinner lever av, slik tjener de vel akkurat nok til å overleve. Rundt meg er det ikke mange turister. Så de prøver å dra i meg. Jeg viser tatoveringene mine, så til slutt innser de at jeg er uinteressert.

Barna leker i de trange gatene, det stinker. Der suser det forbi mopeder i hu og hast. Jeg undres over hvorfor de stresser så fælt. Men hva vet vel jeg.

Det er mye løs katter her, du ser at de er syke.

Jeg har vært på innsiden. Mannen min sitter og redigerer bildene. De er sterke og såre. Utrykkene taler for seg selv.


Det er dette vi ser på film, det er dette som er sannheten.

Fattigdom. 

Jeg trøster meg med at de ikke vet bedre. Akkurat som ikke vi vet bedre. Sammenligning er intet alternativ.

Det hjelper heller ikke å si at man må oppleve for å forstå. Man glemmer lik fort som man snur ryggen til. Litt som en gullfisk.

Når man setter bena tilbake på norsk jord er det slettet fra minnet. Et tilbakelagt kapittel, arkivert. Lysglimtene kan komme til syne igjen, men empatien fader.

Langs gatene vandrer de. Jeg kaller de spøkelsesekladder, du ser øynene under burkaen, de taler for seg selv.

Menn og kvinner går ikke sammen annet en på hotellene. Kontrasten er like stor som oldtown/newtown her nede. Den nye delen er det moderne butikker, litt mer internasjonalt vil jeg påstå. Den gamle delen minner meg litt om Colosseum. Murene smuldrer og har store hull, slik man ser det på krigsfilmer.

Det er ikke fiksjon, det er slik det er.

Livet går videre.

Første dagen flokket mennene seg rundt. Jeg hadde på meg en sort joggedress, jeg dro på hetten, slik at ingen så annet en ansiktet mitt. Til tross for dette var det umulig å ikke bli lagt merke til.

Jeg sitter og ser ut vinduet, det er dugg på Rutene. I natt sov jeg ikke. Mennene i gatene lagde opptøyer. Jeg hørte kvinner skrike. Jeg tør ikke blande meg. Selv om jeg burde.

Kontrast. Jeg spiste for mye i går. Så mye at jeg lå med magesmerter hele natten. Så tenker jeg at jeg burde gitt mer penger til de fattige istedenfor å fråtse. Men hva hjelper vel det.

På mange måter behandler de som har en jobb, de som bor i ruinene langt der ute på slettene som løsbikkjer. Ikke gi de noe sier de til meg. Jeg stirrer undrene tilbake. Vi orker ikke at de kommer og tigger om penger.

Ikke kast beinet om du ikke vil at bikkja skal sulte ihjel.

Jeg skammer meg ikke over min livstil. Hvorfor skal jeg det? Jeg kan ikke endre verden. Ting vil ikke ta slutt, de vil bare fortsette å fortsette.

Følg meg gjerne på youtube

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

 

 

 

 

 

La fitta flagre?

Hei kjære lesere.

 

Jeg kom over kvinnedagens agenda 8 mars 2017

Det er mange punkter her jeg kan si meg enig i men " La fitta flagre fritt" - nei til kosmetisk intimkirurgi, er ikke en av dem.

Jeg fortalte for en tid tilbake at jeg hadde gjennomført intimkirurgi etter 3 barnefødsler. Så dette tema kan jeg uttale meg om.

For det første, om en kvinne er misfornøyd med seg selv, hva det en måtte være, så har denne kvinnen rett til å bestemme over egen kropp.

Konsenter dere heller om de som blir kjønnslemlestet, kjemp kampen mot at kvinner må være jomfruer når de blir giftet bort. Konsentrer dere om de som må operere inn ny jomfruhinne for å ikke bli drept på bryllupsnatten. Konsentrer dere om de som blir forgrepet på og solgt som barnebruder i en alder av 8 år og dør under samleie fordi de ikke er ferdig utviklet.

Det er ikke de vestlige selvvalgte operasjoner dere skal bry hodet deresmed.

Jeg tror nettopp mye av denne ?nei til å fikse på noe? henger med dette følsomme punktet.

Det er ingen likhet mellom selvvalg og overgrep.

For mitt private vedkommende så foretok jeg en rekonstruksjon og fjernet gammelt arrvev. Etter uendelig mange sting av en amatør jordmor(læring) så ønsket jeg ikke at mannen min skulle se meg der nede. Selv om han prøvde å overtale meg 100 vis av ganger at jeg var fin. Dette gikk på MIN egen selvfølelse.

Konsentrer dere om at det skal gjøres en ordentlig jobb på offentlige sykehus. Sett krav til at kvinnen skal se like ut før og etter fødsel. Jeg har snakket med mange kvinner som har opplevd det samme. At jeg hørte med egne ører at at jordmødrene bare sa det var estetisk, og ikke gadd å gjøre noe med det, er en skam og et overgrep mot kvinnen.

Jeg brukte langt tid på å bestemme meg. Men etter nøye gjennomtenkning av bivirkninger, som nedsatt følsomhet og vondt bestemte jeg meg likevel for å gjøre det.

Jeg er kjempefornøyd med resultatet og føler meg som jeg gjorde før fødslene.

At dere skal frata kvinner retten til å føle seg bedre er et overgrep mot kvinner.

Det er mange unge jenter der ute som sliter med selvfølelsen eller har vondt under samleie fordi de har for mye ekstra hud i underlivet. De fleste av de som fortar slike inngrep har nettopp disse problemene. En normal kvinne som ikke blir kommentert på eller har vondt under samleie vil sannsynligvis ikke utføre slike inngrep.

Nei, dere vet faktisk ikke hva dere snakker om her.

Å si, "Nei til" at kvinner har egen bestemmelsesrett over egen kropp, er et overgrep mot kvinnen.



Følg meg gjerne på youtube

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria



 


 

De vil kjøpe meg og skriker hore

Hei kjære lesere.

 

Jeg ser ut av flyvinduet.

Trærne er kunstig plantet. Rundt er det lyserød sand, tærer ser ut som små dotter innenfor avgrensede områder. Vi er i ferd med å lande i standbyen. Husene går i ett med sanden, merkelig, mulig de har forsøkt å bygge det inn i landskapet. Alt ser likt ut. I alle fall fra utsiden.

Det er 21 grader og sol.

Jeg befinner meg i den skrivende stund i Marrakech. Når jeg landet på flyplassen i går hadde jeg helt andre forventninger en det som ventet meg.

Vi ankommer hotellet, det første som møter oss, er en sikkerhetskontroll som leter etter bomber.

Vi har booket en suite med 2 soverom siden vi reiser med våre redigerere. Vi skal spille inne en reklamefilm for en av mine sponsorer.

Suiten er dobbeltbooket, så de sender oss til 2 separate rom. Irritert og sulten klager jeg, og ber de slå av regningen, siden vi allerede har betalt for en suite. Damen i resepsjonen sier det er ok.

Hotellet er ikke high class, men det var det med den beste ratingen. Når jeg snudde på puten var det fortsatt sminkerester fra forrige gjest. Jeg orket ikke klage igjen.

Det er fortsatt litt igjen av dagen og vi blir enige om å gå på markedet. Du vet, det man ser på film ....

Vi førsøker å navigere oss frem med kart, men til ingen nytte. På veien ser vi bare elendighet, folk i søppeldunker, fattige langs gatene og nedlagte bygninger. Det er skittent.



Vi leter febrilske etter mat, Til slutt blir vi enige om å bare velge det første og beste vi kommer over. Jeg skuer over gaten et sted der mange sitter, det er som regel et godt tegn, så vi tar sjansen.

Alt står på Arabisk. Innenfor skranken står folk med store gryter, jeg forsøker å si at jeg er vegetarianer, de drar opp en linsesuppe, så vi blir enige om den.

På gulvene rundt kryper det katter, å gud vet hva som er i de grytene som kokes.

Vi setter oss ned, det smaker helt ok. Vi får servert varm te til måltidet, vann er ikke å oppdrive. Når vi er ferdige innser vi at vi er på et herberge. Det var første og siste gangen ....

Jeg gir de 200 dirham i driks, de skjønner ikke bæret, så går vi.

På veien finner vi en hestevogn, vi velger å hoppe i å kjøre til markedet. Som jeg alltid gjør pruter jeg halvpris på turen.

Når vi ankommer, er det folkemengder jeg aldri har sett maken til. Jeg velger å holde vesken godt klemt til bryste. Folk kommer i hopetall og tigger. En kvinne med en baby på magen, sparker etter en liten jente som forsøker å komme bort til meg. Det er grusomme tilstander.

Vi fortsetter innover. På innsiden havner vi i labyrinter med klær og suvenirer. Det tar aldri slutt og vi går oss bort.

Mørket har begynt å melde sin ankomst. Vi blir stresset og forsøker å finne veien ut til ingen nytte. Bak oss kommer gjenger av menn som roper både nedlatende og skjellsord etter meg.

De vil kjøpe meg og skriker hore. Jeg velger å vis fingeren, det er ikke særlig lurt i Marrakech, men jeg gjør det for det. De hisser seg opp og skriker ennå mer. Til slutt gir de seg.

Vi begynner å bli desperate, ser etter mulige veier ut. Fra sidelinjen kommer en mann som spør om han skal hjelpe. Vi sier ja. Han fører oss til taxisentralen. Når vi ankommer krever han penger. Jeg gir han 20 dirham og han hisser seg opp å skal begynne å sloss. Jeg sier ta den eller ikke før jeg snur meg og går, han kaller oss ting, og forsvinner sakte inn i mørket.

Det kommer ingen taxi, så vi fortsetter innover i labyrinten. Nå begynner vi å bli redde. Vi møter på gjeng etter gjeng, en prøver å falle på oss for å forsøke å lure til seg penger. Vi går alt vi kan.

Tilslutt finner vi en taxi. Mannen i taxien kjører som en gal gjennom folkemengdene. På veien snidter han barn og unge på mopeder. Han ler ... herregud tenker jeg for meg selv livredd der jeg sitter.

Tilslutt ankommer vi hotellet. 

Følg meg gjerne på youtube.

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

Rikinger og kjendiser tror de har større verdi enn andre

Hei kjære lesere.

Jeg begynner rett på.

Hvorfor har det seg sånn at rikinger og kjendiser tror de kan ta seg mer til rette, fordi de angivelig har en bedre status en andre mennesker i samfunnet?

Jeg stod i kø fra Lisboa forleden. Siden vi hadde glemt å betale bagasjen, måtte jeg vente i milelang kø for å betale før jeg fikk bording passet mitt.

Når det endelig var mint tur, kommer det brasende inn fra sidelinjen en dame, som jeg så hadde penger og var Oppstanasig "jeg skal betale bagasjen sier hun"" Bak køen stod det mins 40 personer. Jeg blir superforbannet og ber kjæringa pelle seg til helvete bakerst køen som alle andre som hadde stått der og ventet.

Hun ser dumt på meg, akkurat som du er så mye mer verdt en andre? Jeg dyttet henne til siden med makt, så hun ikke hadde noen annen mulighet en å gi meg et irritert blikk og trekke seg tilbake.

Mannen hennes stod og ventet mens ristet på hode "Typisk folk som er vane med å få viljen sin" tenkte jeg, men ikke denne gangen.



Et annet senario, var når vi fikk beskjed om et kansellert fly til Tyskland. Vi hadde med oss barna og køen til ombooking dagen der på var uutholdelig lang, vi ble stående i 3 timer før jeg nærmet meg skranken. Plutselig skriker en mann av arabisk opprinnelse om at dette var uakseptabelt, han hever stemmen såpass mye at en baby i køen begynner å hyl skrike. Jeg gjør som jeg alltid pleier "senk den jævla stemmen din og vent i kø som alle andre" Mannen ser forskrekket på meg  "Det er barn til stede og slik oppførsel er uakseptabelt" Han holder fred.

Etter dagens skumming gjennom VG ser jeg samme senario med Tone Damli.  De har revet et hus uten tillatelse. Tja, tenker jeg, trodde hun virkelig at hun kan komme unna med å trosse lovverket fordi hun er kjendis? Neppe.

Jeg sier ikke at alle er slik, men mange av de som man kaller overklasse eller kjendiser føler kanskje at de har en større verdi en andre, og komme unna med det meste? Selv om du er rik eller kjent, må du nok vente i kø og søke om tillatelse som alle andre.

Hva mener dere? Har dere samme opplevelsene?

Følg meg gjerne på youtube

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

 

Jeg er Bipolar 2

Hei kjære lesere.

Jeg har levd med dette hele livet.

Jeg sitter med en hjelm på hode, en slags tåke har blokkert tankene mine. Jeg hadde mange ideer når jeg våknet. De er borte, forsvunnet i dusen av intet.

Den kommer snikene igjen. Vandringen gjennom sivet pisker i ansiktet, jeg ser ingenting. Men jeg vet jeg kommer igjennom, også denne gangen. Jeg skjelver, ikke av frykt men at kroppen begynner å gå i dvale, det er kaldt og jeg hakker tenner.



Som regel blir jeg bedre av å trene, men i dag er ikke dette tilfelle. Etter dagens økt som var ganske så krevende sitter jeg igjen utslitt og hjernedød. Slik føles det.

Jeg har hatt en tung periode i det siste, så tung at jeg har sovet flere timer på dagen de siste ukene. Dagene med negativt stemningsleie er grusomme. Jeg holder motet oppe fordi jeg må. De rundt meg fortjener ikke å være med i spiralen.

Jeg er alt og ingenting i en kropp. I høydene som man kalle mani lever jeg livet, jeg elsker alt som er rundt meg. Jeg bruker for mye penger, har seksuelle behov ut av en annen verden, og oppsøker adrenalin. Jeg kan vel defineres som ustabil stabil. I møter eller jobbsammenheng tar jeg meg sammen, selv om jeg sitter og rister av energi. Jeg må ha bevegelse i hvert sekund.

Jeg føler at de ser det, at de merker at jeg er ukonsentrert.

Fingrene tapper i bordet, frem og tilbake, jeg biter negler uavbrutt, og beina rister. Man hører det.

Tilbake til begynnelsen. De siste årene har forverret situasjonen, jeg gikk lenge i en fase av dyp depresjon, uten hjelp eller noen å snakke med. Gjennom tro at mitt eget ego kunne takle dette.

I dag har jeg flere depressive anfall en maniske. Jeg skriver nå, i en tåke av angst. De siste møtene har vært tøffe. Jeg føler jeg ikke er tilstede, eller yter det jeg vet jeg kan. Kanskje de til å med ser at jeg er utenfor. Jeg beveger meg ofte urolig rundt, bare for å lette på trykket.

"Vil du ha en kaffe?" Det er min beste strategi, så får jeg litt avstand noen minutter. De som kjenner meg godt vet når jeg er nede. Jeg sier ingen ting, jeg deler aldri, bortsett fra nå.

Det er tungt for meg å skrive dette innlegget. Mine følelser blokkerer jeg ofte bort, når jeg er nede. Sårbarheten skinner tvers igjennom, akkurat som jeg er gjennomsiktig. Laget av glass, håper ingen knuser meg nå.

Jeg er innadvendt i dette øyeblikk, derfor hjelper det å skrive, det er ikke like skremmende. Øyekontakt er ikke aktuelt, jeg sitter og ser ned i bordet. Forsøker å telle årene i eiken, det setter tankene på en annen kurs. Plutselig ser jeg alt som må gjøres, jeg får panikk.

Ikke la deg lure, det er bare illusjoner. Jeg vet det ikke er ekte, men likevel føles det slik.

Panikkangst fikk jeg for første gang ved siste fødsel. Den var ute av kontroll og jeg ble utsatt for overgrep som hjemsøker meg ennå. Etterfølgende fikk jeg kreft som måtte behandles raskt. De klarte å skjære den bort slik at den ikke utviklet seg.

Det var da det skjedde, at jeg mistet kontrollen over meg selv, for første gang i mitt liv. Etter dette har jeg hatt flere anfall, men nå føles det bedre. Så lenge jeg kan bestemme hva som skal skje.

Jeg må ha kontrollen.



Følg meg gjerne på youtube:


7YGRte-2ejc

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

 

Norge ligger på verdenstoppen i bruk av ?

Hei kjære lesere.

Tidlig på morgenen før lyse har meldt sin ankomst våkner jeg. Kroppen skjelver allerede, abstinensene er på vei. Som regel våkner jeg med hjertebank.

I mørket famler jeg etter soveromskuffen, jeg bruker som regel lyse på mobilen til å finne frem dagens første dose. Det er mange pakker i skuffen, så det er viktig å ta den riktige.

Hvor deprimerte er vi egentlig?



Jeg smiler som regel og prøver å holde motet oppe. Men som OnklP & De Fjerne Slektningene synger Styggen på ryggen er som ofte en av mine nærmeste. 

Å være avhengig av vanedannende medisiner er vanlig! Jeg fikk litt sjokk selv når jeg leste det? VANLIG?

Jeg trodde at jeg var en av de få som gikk på daglige doser av medikamenter for å holde hode i sjakk.

Der tok jeg feil....

900 000 nordmenn fikk ett eller flere slike legemidler i 2013 (det var dette årstallet jeg fant i nyere undersøkelser) Med tanken på en 400% dobling i depresjon de siste 5 årene, så vi jeg anta at dette tallet har steget betraktelig) Men i fare for å komme med personlige antagelse så holder jeg meg til fakta. Det er utydelige og kompliserte linjer mellom å bruke dem kontrollert i en behandling og å bli sykelig avhengig.

Man leter ofte etter svar, hvorfor, hvorfor skal dette skje med meg? Men er det en trøst å vite at man ikke er alene om utfordringen?

Jeg vet ikke om dette innlegget tjener de som sitter med dårlig samvittighet for deres eget Pillebruk, eller pillemisbruk.

Piller er skambelagt, om du går på piller er det noen galt med deg. Jo, det er det jo forså vit, av en eller annen grad.

Mye av det som skjer i livet mitt, skjer nettopp fordi jeg er meg selv, jeg har ingen behov for å sammenligne meg med andre. Hadde jeg gjort det hadde jeg nok blitt ansett som en som har" alle de problemene"

Vi er bare mennesker, det er ikke en skam og gå til legen og si at man trenger hjelp.

Fakta: Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder bruk av vanedannende medisiner, særlig sovemedisin, smertestillende og beroligende midler.

Jeg undres? Ikke over at vi har problemer, men hvorfor fikk vi problemene. Utløpet for?

Ifølge professor Arne Holte er det mulig å halvere antall deprimerte i Norge med den kunnskapen forskerene har i dag.

Barn lærer ikke om hvordan man skal takle følelser.

Men har det alltid vært sånn? Har vi blitt dårligere til å snakke om følelser?

Vi skal tilegne oss tonnevis med kunnskap og leve opp til alt som er innenfor hva a4 befaler.

Kan det det være en årsak? At vi ikke kan utfolde oss etter egne preferanser? Samfunnet skjønner ikke at vi er forskjellige, eller er det vi som ikke forstår? Jeg sukker for meg selv.... Vi er jo samfunnet.... Jeg tenker at vi må forstå.... For å kunne endre.

Det er ingen grunn til at Norge skal ligge på verdenstoppen i stress, om samfunnet var den blomsterbuketten vi gjerne vil tro at det er.

Reseptene taler for seg selv. Påfører vi oss psykisk syke? Eller er det enklere å overleve halvdopet? Hvorfor er vi så miserable?

Er depresjon blitt den nye folkesykdommen?

Tanken skremmer meg mange ganger. Jeg har ikke sovet godt de siste 10 årene ( Når jeg sier ikke godt, så kan dette ha flere betydninger, men for min del tok jeg en søvnanalyse, der det står svart på hvitt at jeg har dårlig søvn over 80% av natten)

Mye har med barn og våk og gjøre. Det vet alle mammaer hva betyr. Men jeg har også klart å dra på meg kronisk stressnakke. 

Det har vært et par bilulykker og en brukket kjeve på veien flyvende over hesteryggen.

Det er mange år siden jeg begynte på sovetabletter. De hjelper meg delvis å overleve natten. Mange tenker sikkert at de ikke vil ta noe for det, selv om det er nødvendig og det svekker livskvaliteten. Men hvorfor ikke?

Men tilbake til blomsterbuketten. Hva er det som utgjør slik forurensing i våre hoder, slik at 1/6 av oss må ty til å gå halvdopet rundt på jobben og i dagliglivet?

Jeg vet om mange fruer som bruker piller og alkohol sammen. De frustrerte husmødrene.

Jeg tror mange ganger medisinering er nødvendig. Men om man tyr til det skrittet der det blir gøy og medisinere seg, eller om man mikser for å få bedre effekt av sløvhet, da har man tråkket over en grense som er på likt nivå som narkomani og alkoholisme.

Noen dager tenker jeg at jeg burde klart meg uten, men disse dagene er mørkere en fangehullet i helvete. Jeg orker ikke. Så har jeg slått meg til ro med at jeg lider jo av noe så det er greit.

Jeg vet ikke hvordan dere andre har det? Jeg ville likt å høre noen historier om hva og hvorfor andre bruker medikamenter?

Følg meg gjerne på youtube:

PYlWg3lwL5M
Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..
Takk for at du leser

 

Trenger du en dyktig snekker?

Maria 
 

Er jeg en arrogant bedreviter?

Hei kjære lesere.

I dag er jeg skuffet og lei meg.



Jeg vet at mange av dere oppfatter meg som en arrogant bedreviter, og det kan jeg innrømme er nødvendig i mange tilfeller.

Jeg har forståelse for at jeg toucher mange tema som ikke er politisk korrekte. Men dette er en del av hensikten med bloggen min.

Å ta tak i ting som er tabubelagt og skammelig. Ta tempen på fordommer, sett fra mitt perspektiv. Jeg vet da at menge irriterer seg over at jeg burde ha ordlagt meg annerledes. Eller mer empatisk. Men forsvinner ikke litt av debattgrunnlaget da?

For første gang er jeg sikkerlig skuffet og lei meg personlig, ikke over kommentarer som er uenige eller konstruktiv kritikk, men over det faktum at folk eller nære velger meg bort grunnet at jeg mener noe annet en dem selv.

Jeg synes det er feil og feigt. Kan man ikke heller markere sin uenighet? Slik at det er helt klart og tydelig at man tar avstand fra min påstand?

jeg har mine gode og vonde dager som alle andre. Men jeg føler på mange måter at mange der ute har sluttet å se meg som et menneske, bare en irriterende person, som blander seg inn i andres saker. Men jeg prøver ikke blande meg fordi jeg skal være slem eller prøver å mobbe. Mye av det jeg skriver er basert på fakta som en opplysning som kanskje er både ubehagelig og sårende for mange. Men om slikt kan være tilfelle, så forstår jeg også at mange blir sinte.

Det er mye i verden vi velger å blokkere ut, det er det mest behagelige. Om man skulle tatt stilling til all elendighet, feil og skam, hadde man blitt Koko.

Det er ikke meningen å gjøre dere Koko, men det er viktig at dere vet, så kan dere velge om dere vil tro, eller ta inn det jeg skriver.

Jeg er bare en bitte liten del av helheten og det vet jeg. Jeg har valgt å ytre meg fordi jeg mener det er viktig, altså det jeg har å formidle.

Jeg er ikke mer verdt en noen andre der ute, og det tror jeg ikke heller. Men mulig jeg er hakke dummere som tørr, eller hakke tøffere. Eller at jeg faktisk har muligheten til å gi beng fordi jeg ikke bli sparket eller stengt ute fra jobben.

Men i dag er jeg både trist og lei meg fordi mennesker jeg bryr meg om, velger å ta avstand fordi jeg ytrer meg.

Uansett jeg jeg stolt over at jeg er meg selv på godt og vondt, jeg smiler og gråter akkurat som alle andre. 

Hver snill og ikke spre dritt og usannheter fordi dere prøver å skade meg eller sverte meg, si heller ifra om dere er uenige, så skal jeg forklare dere hvorfor jeg skriver det jeg gjør.

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser.

Instagram

Facebook

Følg meg gjerne på youtube:

Maria 

 

 

 

Jeg liker å være naken

Hei kjære lesere.

Jeg vil snakke om nakenhet.



Jeg står i dusjen på svømmehallen. Jeg og jentene har fast svømming på søndager i Lierhallen.

I garderoben bogner det av kvinner og barn i alle fasonger.

Noen er på vei inn i dusjen, andre er på vei ut. Ved dusjsonen er badstuen, noe som jeg personlig foretrekker før og etter bading, som den frysepinnen jeg er. Barna synes også det er deilig.

Beskrivende situasjon. Folk flest vasker seg etter at de har badet, ikke mange er så flinke til å ta en grundig dusj først, noe som jeg synes er ganske grose. Jeg mener vi skal jo i felles basseng. Ta hensyn, vask deg, står det klart og tydelig på skilte før du passerer slutt enden og går igjennom døren inn til svømmehallen. Duften av svette sitter igjen i luften.

Poenget mitt kommer snikende. Nakenhet, naturlig nakenhet? Jeg dusje, vasker håret, og setter meg i badstuen med barna. I mine tanker så undres jeg over hvorfor folk dekker seg til? De skifter på do, store som små, de vasker seg med badetøyet på og gjemmer seg under håndklede i badstuen. I varmen sitter de der og svetter inntullet.

Hmmmm, jeg føler meg litt blottet der jeg sitter kliss naken alene, men det er vel sånn det alltid har vært? Ute i garderoben føner jeg håret før jeg kler på meg. Jeg mener er ikke dette naturlig? Jeg ønsker ikke våte klær før jeg er ferdig med håret

Eksisterer ikke den naturlige nakenheten lenger?

Når jeg kommer hjem sjekker jeg sosiale medier. Det bugner av nakenhet, unaturlig nakenhet. I alle posisjoner. Jeg er med på å bidra til dette selv og har ingen problemer meg å legge ut bilder av meg selv i bikini? Jeg mener, hvorfor ikke? Jeg er stolt over kroppen min. Jeg soler meg toppløs i Syden. Jeg ser folk har sluttet med dette også. Særlig de som er flottest, de skjuler seg også bort i den naturlige nakenheten.

Men jeg er stolt av meg selv og føler meg komfortabel med og uten klær på kroppen. I mitt hode er den naturlige selvsikkerheten rundt nakenhet totalt kvalt samfunnet. Overøsning av retusjerte unge jenter som blotter seg i alle stillinger gjør vel noe med resten av kvinnene.

Jeg vet ikke om de skammer seg over seg selv, eller at føler at de må gjemme seg bort av andre årsaker?

Hjemme vandrer jeg også naken. Jeg vil da anta at barn får et mer anstrengt forhold til egen kropp om foreldrene skifter i skjul? Er ikke dette en del av utviklingen og sikkerheten rundt sin egen kropp som dannes på hjemmebane?

Mange har sex i mørket, de slår av lyset før de skal kose seg, jeg mener hvorfor? Er ikke litt av kjærligheten og nytelsen å se sin partner naken?

Videre tenker jeg kanskje at jeg har blitt sikkert på meg selv via mamma. Hun dekket seg aldri til å forholde hun hadde til nakenhet var naturlig, mulig det smittet over.

Hva tenker dere? Er det blitt en skam å vise seg selv slik som man er skapt?

Hvorfor er kontrasten så stor fra media til virkeligheten?

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser.

Instagram

Facebook

Følg meg gjerne på youtube:

Maria

 

 

 

Jeg ble voldtatt

Hei kjære lesere

Jeg vil dele en lesers historie. Jeg synes det er sterkt og hun håper med dette innlegget, å hjelpe andre å stå frem og anmelde. 

Dagen som ødela livet mitt.

Januar 2007 mistet jeg en helt spesiell person i livet mitt.

Hun hadde vært en mor for meg i mange år, oppdratt meg, gitt meg kunnskap om livet og gjort meg til den streke stødige personen jeg var den gang. Vi var bestevenner og kunne snakke sammen om absolutt alt.

Det var min farmor. Å se henne ligge for døden i sin egen seng oppspist av kreft var et utenkelig syn. Jeg visste jeg kom til å miste henne, men jeg var sterk, hun vil alltid være i mitt hjerte.

Farmor sa til meg engang vi var ute og gikk tur en sen sommerkveld

"Ser du Orions belte på himmelen? Hver gang du ser den, så skal du tenke at det er jeg som passer på deg når jeg blir borte"

Det gikk noen måneder, savnet var like stort, men jeg klarte meg overraskende bra.

Helt til en kveld, den kveld som ødela livet mitt.

Jeg ble voldtatt av en person som stod meg veldig nær. Det som skjedde var uvirkelig for meg.

Han hadde kommet med seksuelt tilnærminger tidligere, likevel hadde han ikke gjort noen overtramp når jeg sa nei, så jeg beskyttet han. Jeg skyldte på alt annet enn å innse fakta, det var ikke greit, jeg var redd, og turte aldri fortelle hva som skjedde til noen. Jeg følte meg møkkete, ikke verdt noe og brukt.

Jeg var bare 16 år, å var redd ingen ville tro meg om jeg fortalte om det grusomme som hadde skjedd. Etter hendelsen slet jeg hver eneste dag med, og redselen i meg ble bare sterkere og sterkere. Mistroen til mennesker forhindret meg i å komme meg videre i livet. Jeg klamret meg til tanken om at tiden ville lege alle sår, kanskje da ville jeg glemme, kanskje da var ville det bli borte og føles som det aldri hadde skjedd.

Etter noen år orket jeg ikke mer, jeg valgte å fortelle det til en person som stod meg nær. Dog utelot jeg deler av historien, og avgrenset det kun til de seksuelle tilnærmingene vedkommende hadde utrykket. Men jeg fortalte aldri om selve voldtekten.

Jeg orket ikke at noen andre skulle få vite sannheten, så det ble mellom oss to.

Flere år gikk, jeg ble bare sykere og sykere. Jeg klarte ikke å komme over hva som hadde skjedd meg, hva som hadde ødelagt livet mitt, skammen og sviket.

Til slutt ble alt svart. Jeg ble sendt til psykolog og startet på medisinering. Jeg fikk diagnosen PTSD samt angst, depresjon og selvskader.

Etter en stund valgte jeg å fortelle sannheten til psykologen og først da falt bitene på plass. Jeg hadde gravd en grav for meg selv, hullet hadde blitt så stort at jeg ikke klarte å karre meg ut av det, det var mørkt og ensomt, her nede levde jeg ikke lenger.

Etter uendelig mange timer hos psykolog, bestemte jeg meg for å anmelde forholdet.

Jeg ville ha rettferdighet.

Jeg orket ikke å fortsette livet mitt på denne måten, jeg ville bli fri fra tvangstrøyen.

Jeg orket ikke tanken på at voldtektsmannen kunne gjøre dette mot andre, ødelegge fler liv, slik som han hadde ødelagt meg.

Etter anmeldelsen følte jeg meg lettere, jeg følte endelig at jeg skulle klare å få livet mitt tilbake på skinner.

Men først måtte jeg igjennom det ubehagelige.

Jeg fikk en advokat som skulle hjelpe meg i saken og søke om voldsoffererstatning. Tiden fremover ble ikke så lett som jeg hadde håpet, noen av menneskene som ble kalt inn for avhør i saken, mente dette var en skam og at vi ikke skulle lage så mye oppmerksomhet rundt dette.... Var det så vanskelig å bare komme seg videre? De forstod meg ikke.

Til mitt store mareritt fikk jeg avslag på voldsoffererstatning. Med denne fulgte også hva som hadde blitt sagt i avhørene. Det kunne jeg ønske jeg det ikke hadde gjort. De menneskene jeg stolte på, som jeg hadde tillit til, de svek meg.

Jeg var klar over at de syntes det var dumt å anmelde det, men dette handlet om meg og mitt liv, at jeg endelig skulle kunne få starte på nytt og bli fri.

Det ble lagt vekt på uttalelser av mennesker som aldri har vært delaktig i mitt liv, eller ikke viste noe om hendelsen.

Det tok helt pusten fra meg at det fantes mennesker som kunne lire av seg slike løgner.

Etter dette hatet jeg verden. Jeg følte meg sveket og bedratt, dyttet vekk som jeg ikke betydde noe, som støv under teppet.

Men jeg ville ikke gi meg nå, jeg var så nærme.

Jeg ville kjempe for rettferdighet, jeg fikk en ny begynnelse med en forståelsesfull og dyktig advokat. Han jobbet så hardt han kunne, men igjen ble saken avslått, jeg fikk ingen erstatning og voldtektsmannen gikk fri.

Hver dag og vær natt har blitt et mareritt, jeg er klissvåt av svette i marerittene som hjemsøker meg natt etter natt.

Hver eneste dag har blitt en krig. Jeg vet ikke om jeg orker å begynne på dagen i hele tatt. Å komme seg ut av sengen i redsel og lammelse.

Jeg har fått kroniske smerter i nakke, rygg og armer da spenningene har blitt nevrologiske.

Jeg har vært innlagt på psykiatrisk, og gått til psykolog i 4 år.

Jeg blir ikke bedre!

Jeg lever i frykten!

Jeg lever i sviket!

Jeg lever i mistroen!

Nei, jeg lever ikke. På innsiden er jeg dø.

Noen dager vil jeg kjempe, andre dager gir jeg opp. Jeg fortjener ikke livet, så jeg kutter meg, selvskading hemmer tankene, hemmer følelsene, smerten føles bedre.

Når jeg ser blodet renner, så er det slik jeg føler meg på innsiden.

Jeg vil se smerten, ikke bare føle den lenger.

Jeg har sluttet å leve og så mange år er tapt.

Jeg har tapt to års utdannelse.

Angsten tok meg.

Jeg har blitt urettferdig behandlet, ikke hørt, ikke trodd på eller respektert og nå er livet mitt ødelagt.

Jeg har ikke klart å være i jobb eller fungere som menneske.

Jeg angret fordi jeg bar på denne hemmeligheten så lenge, det finnes ingen rettferdighet, kroppen skriker av smerte.

Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer meg videre i livet.

Det er hardt å kjempe mot sine egne vonde tanker hver dag og andres svik.

Hver gang det er stjerneklart ser jeg opp på himmelen, og finner Orions belte. Da lukker jeg øynene og tenker på farmor, også ler jeg. Vi hadde det alltid gøy. Disse få minuttene som klarer å få meg tilbake til tiden før alt det vonde er gull verdt for meg. Selv om det bare er noen minutter en sjelden gang.

Hvordan kunne dette skje meg? Jeg som hadde gledet meg til fremtiden, hus, mann og barn.

Det har alltid vært drømmen, et kjedelig A4 liv.

Men drømmen er dø, akkurat som meg.

Jeg spør meg selv?

Hvordan skal jeg klare å ta vare på et barn, når jeg ikke klarer å ta vare på meg selv? Hvordan skal jeg klare å få meg en jobb og dra dit hver dag uten å få angstanfall, panikkangst eller være redd for noe.

Jeg som alltid var så tøff, jeg var aldri redd for noe. Jeg var flink på skolen og fremtiden så lys ut.

I dag lever jeg i sengen og på misteutbetaling fra NAV.

De penger jeg får, bruker jeg på å bli frisk.

Hvorfor skal jeg ha det så jævlig?

Hvorfor har ikke jeg krav på hjelp, respekt og forståelse?

Urettferdigheten har drept min verdi som menneske. Systemet har sviktet.

Man skulle forvente at i Norge som er en av verdens beste land, at rettferdigheten burde seire.

Men nei, jeg blir vel bare som støvet under teppe, her jeg ligger i sengen min uten verdi.

Takk for at jeg fikk dele historien min med dere.

Hilsen Ida Jahren


Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på youtube:

 Maria 

 



 

NÅTIDENS UNGDOM ELSKER Å HA PROBLEMER!!!

Hei kjære lesere.

Jeg har ofte undres over om den gamle generasjoner henger sammen med nye generasjoner? Om, man klarer å tilpasse seg når den teknologiske fremmarsjen eksploderer i rekordfart.

"DET ER PORNO" De sender porno på tv" hyler mamma. Jeg snur meg og lurer på hva hun mener med det? På tven går det en bikini Fitness show "EHHHH, nei mamma, det er bikini Fitness, en egen gren innen Fitness "Porno, porno fortsetter hun ?."

Dette er et godt eksempel på at den gamle generasjonen ikke ønsker å sette seg inn i nyere tider, eller makter, ikke vet jeg?

Når jeg tenker over nåtidens problematikker og sykdommer, når folk sier ?det var ikke slik i gamle dager? så er jeg ikke så sikker på at dette stemmer. Jeg tror de hadde masse problemer før, det var bare ikke synlig på samme måte som i dag, eller skammelig er vel rette ordet.

Man skulle holde skammen og problemene innafor husets 4 vegger. Ikke lekke eller dele informasjon utover, da gikk alle å snakke om" de som" i en eller annen kontekst.

 NÅTIDENS UNGDOM ELSKER Å HA PROBLEMER!!!

Nå har det blitt en trend å dele problemer offentlig. Når en står frem så blir det applaus og røsky følger med, som vi sier i Fredrikstad. Men er det så ille? Jeg vet ikke hva som er mest helseskadelig? Om man holder problemer for seg selv, eller om man deler de med andre?

Alle har det behov for aksept og tilhørighet innen å finne samme gruppering som seg selv. Man blir bedre av å dele, sier legene.

Kan det være slik i noen tilfeller, jeg sier i langt fra alle, at folk blir ennå sykere når de finner aksept i deres egen tilstand om hva de leser andre sliter med?

Er det enklere å bli psykisksyk om en annen i familien sliter? Dette kan sikkert forsknings svare på. Jeg har selv sett flere tilfeller av dette. Det er akkurat som at folk tror, og så blir sykere og sykere.

Offer er de som er utsatt for en handling utover sin egen vilje. Men jeg vet ikke om vi som er psykisk syke, eller har en diagnose utover det, har rett til å klage like mye?

Jeg er psykisk syk selv jeg. Etter utallige utredelser så falt jeg i en diagnose. Det ligger jo bakover i slekten og det forundret meg ikke for å si det mildt. Men egentlig synes jeg det har blitt verre etter jeg fikk diagnoser. Det er akkurat som jeg skylder på dette når jeg har en dårlig dag. Når jeg tenker nøyere igjennom det så skylder jeg også på det når jeg gjør feil, eller havner i situasjoner der det er ubehagelig å være.

Men du vet, jeg er syk, så jeg har ikke alltid kontroll over meg selv. Det er egentlig bare piss, fordi jeg tar tabletter og det holder meg i sjakk.

Det som er underlig med å være psykisk syk er at kroppen vil noe annet en hodet. I hode er jeg klar, men kroppen er livredd. Så blir jeg irritert, for jeg er vel en av de som liker å ha full kontroll. Når jeg innfinner meg med at jeg ikke har kontroll, har jeg tapt kampen mot meg selv.

Min strategi er å utsette meg for det som skremmer meg, slik vokser jeg og blir bedre. Angsten er ikke alltid like sterk, men om jeg godtar den, blir den sterkere.

Jeg synes personlig det hjelper og dele. Dette gir forståelse og aksept, så håper jeg jo at andre kan føle at de ikke er alene og at det kanskje gjør tilstanden deres litt enklere.

Jo, tilbake til den gamle generasjon. Jeg tror ikke det er reelt at depresjonsratene har økt med 400% de siste 5 årene. Det har bare blitt enklere å dele, for i dag er det ikke en skam å være syk lenger.

TAR JEG FEIL?

Følg meg gjerne på youtube

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på 

Instagram

Facebook

Maria

 

Plastiske operasjoner

Hei kjære lesere.

Ekstern snakk.

Jeg skjønner at mange irriterer seg over det faktum at unge mennesker velger i hyppigere grad å operere seg fremfor å godta sitt naturlige utseende. Jeg har lest innlegget: Bloggeren Kona til lever fint uten «thigh gap». Det får hun jubel for



Jeg mener jo dette er en individuell avgjørelse.

Problemet med sosiale medier i dag, er at de danner en sammenligningsproblematikk, det er vanskelig å komme seg ut av. Via å fronte vakre, trente, vellykkede personer, så er det klart at man danner seg rollemodeller. Man vil bli som sine rollemodeller.

Men det er dette vi vil se, det er dette som selger. At det skaper ekstra press på enkeltindivider, handler om, om du står støtt i deg selv. Å godta, selv om du synes andre er flotte. 

Før i tiden spiste de bendelormer for å bli tynnere og gikk med stramme korsetter for å lage midje. De hadde ikke kniver, men slik har det hvert gjennom hele historien. Mange prøver å nå det ultimate av seg selv, eller det de ønsker.

Jeg synes overhodet ikke det er feil at voksene mennesker velger å operere seg, særlig etter barn, ser jo de fleste ut som vrengte baklommer, om man ikke setter inn drastiske tiltak.  Flate rumper og slappe mager.

Jeg har selv født 3 barn, vært feit og hatt cellulitter. Men jeg har jaggu klart å riste av meg fettet og cellulittene 3 ganger.

Det er snakk og hard jobbing og betyr det nok for deg, så klarer du det.

Dog tok jeg silikon som 18-åring, noe som var dumt siden jeg ikke hadde fått barn, puppene ble jo som ballonger når melka kom farende. Så måtte jeg da operer igjen og igjen. Så nå er jeg så og si flat. Noe jeg foretrekker personlig på dette stadiet i livet. Puppene blir faktisk ganske så fine etter en brystreduksjon også.

Vi endrer oss og hva som er viktig for oss hele tiden. Det er ikke slik at man trenger å angre, ting kan alltids reverseres om man er misfornøyde med tid og stunder. 

Preferansegrad er forskjellig, men jeg vil vel si det er ganske ut, å se ut som en "plastiskdukke"Tynne pornobryn og enorme silikonpupper tilhørte 90 tallet. Det som gjelder i dag er en stram veltrent kropp, ikke tynn eller feit, naturlige øyebryn og naturlig sminke, lite hårfarging. Så jeg mener, er det så farlig om folk vil operere en nese eller en pupp?

Når jeg var yngre tok jeg Botox og restylane for å leve opp til rollemodeller. I dag tar jeg restylane fordi jeg liker utseende mitt bedre slik.

Om du farger håret, barberer deg, fikser neglene, hud og sminker  fordi du vil se bedre ut så ligger dette i samme kategori sett fra min vinkel. Forfengelighet. 

Om du lever i skogen, uten dusj, har aldri brukt sminke eller ordnet på deg selv, så skal jeg lytte.

Jeg tar haugevis av Botox, ikke fordi jeg er full av rynker, men fordi jeg har stressnakke. Det er en forskjell på kosmetisk og medisinsk. Botox er ikke bare negativt, den kan bidra til å slippe hodepine og høye skuldre.

Men jo, akkurat nå liker jeg ikke være så stram i masken som før. Jeg vil ikke se fake ut. Forebygge er vel det beste ordet jeg kan relatere tilstanden til.

Man kan faktisk ikke kjempe mot strømmen. Det kommer til å bli verre og verre med trender, kropp, klær og kamuflasje.

Så denne kampen er bare å gi opp, føler du deg ikke bra ,så kommer du til å gjøre noe med det allikevel uavhengig av andres mening.

Følg meg gjerne på youtube


Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på 

Instagram

Facebook

Maria

 

 

 

 

"NEGER" har jeg skjønt ikke er lov

Hei kjære lesere.

Back to were i started.

Dette er et meget aktuelt tema. Husk da folkens at jeg er litt humoristisk.

Jeg var jo i en heftig diskusjon med innlegget "nei til likestilling" Link

Det kom ikke særlig mye godt ut av dette til tross for en debatt og sinte feminister.

Ok, nå har det altså blitt en greie at man skriver gjerningsmann som er et utrykk og hån og en generalisering mot menn, Jeg ler meg litt ihjel. Det burde stått gjerningsperson eller gjernings hen, som er en fellesbetegnelse utrykk uten en generaliserende kjønnsbetegnelse.

Jeg må si jeg er forvirret. Det er jo FAEN ikke lov å si noe mer snart.

Antagelsen min er ikke kjønnsrelatert. Det er slik man er innlært til å ord gi en betegnelse.

Jeg har skjønt at man skal holde seg unna rasebegrep.

Jeg har skjønt ta man skal holde seg unna definisjoner som er rettet til kjønn.

Jeg har skjønt at man skal holde seg unna betegnelser som er diskriminerende i forhold til utseende.

Ok, hva er det igjen?

Senario. Jeg skal møte en blind date, hvordan skal man betegne denne personen? Hvordan ser du ut?

Er du mørkhudet? Er det innenfor? Er du hvit? Mulatt? ok, NEGER har jeg skjønt ikke er lov. Selv om det er 60 år siden. Det er også mange herrens år siden andre verdenskrig, men jeg hater ikke tyskere for det. Jeg vet ikke om jødene gjør det heller? You take the point. NEI JEG ER IKKE RASIST, Jeg er gift med en polsk/svensk/norsk mann. Så er det ute av verden.

Jeg var forøvrig oppi en underlig situasjon på NIKE store i LA i julen. Han i kassen lurte på hvem som hadde hjulpet meg å velge skoene jeg skulle kjøpe. Jeg turte jo ikke åpne kjeften, siden det var en mørkhudet som hjalp meg. Alt hadde blitt feil i det senario?? Så jeg holdt kjeft

Er kulturelle betegnelser ok? Kristen, muslim, jødedom, buddhist, hinduist osv.? Eller er dette fordømmende?

Hva kjenne tegner deg? Er du høy, lav, slank, rund? Her tråkker jeg vel over grensen igjen? Er du liten og rund, er dette er fornærmelse, selv om det er fakta? Er du høy og slank er dette et kompliment? Høy diskrimineringsfaktor i ulikhetene.

Er du blondine eller brunette? Er det lov? Eller er du da antatt dum om du er blond? Jeg tenker på alle disse diskriminerende vitsene. Eller er det gøyere med blondiner, da er det i så fall diskriminerende mot brunetten.

Er du: Her sliter jeg om man ikke får lov til å kjønnsbetegne. Kategoriene under, hva de forskjellige betyr er jeg litt usikker på.

Hunnkjønn

Hannkjønn

Intetkjønn

Transkjønn

Kjønnsflytende

Kjønnsavvisende

Evenukkjønnene

Hjelp..... Er det lov å anta her? Eller må man vente på at personen sier det selv? 

Du har jo i tillegg de homofile, lesbiske, bifil er dette en fordømmende betegnelse ++++++

All verdens legninger og fetisjer.

Info hentet fra 

Dette er vel veldig fordømmende, jeg mener at det er tabubelagt at man er forskjellig. Helst snakker vi ikke om dette heller i offentlighet, da blir du dømt.
Actrotomofil 
En person som blir seksuelt tiltrukket/opphisset av amputerte kroppsdeler. 
Apotemnfil 
En person som blir seksuelt opphisset ved tanken på å miste en kroppsdel, enten ved kirurgi eller ved å fjerne den selv. 
Dendrofil 
En person som foretrekker å ha sex med ett tre fremfor ett menneske. 
Emetofil 
En dragning mot å kaste opp, eller bli kastet opp på. 
Formicofil 
En Fermicofil er en person som tenner seksuelt på å ha små innsekter kravlende rundt på kjønnsorganet. 
Anasteemafil 
Å bli tiltrukket av en person fordi denne personen er høyere eller lavere enn deg. 
Chrematistofil 
En person som blir seksuelt av å måtte betale for å ha sex. Beskriver også personer som blir opphisset av å bli ranet? 

 

Ok, videre, jeg var i debatt mot en somalisk feminist forleden. Hun klaget på at i Norge var det bare reklame av blendahvite mennesker slik som meg? Om jeg hadde kommet med tilsvar, kullsvarte mennesker som deg, hva hadde da skjedd? 

Det finnes også mye mer, men dette får være nok for denne gangen ;)

OK, da mener jeg noe annet en deg, så dømmer du meg. Ser jeg annerledes ut en deg, dømmer du meg, har du en annen verdi en meg dømmer du meg. Antagelser er skremmende, det er verre en å spørre!!!

Jeg har gitt opp litt. Vi er forskjellige som mennesker, alle kan ikke presses inn i en kategori en boks som betegner alle når vi er unike. Er vi en rase ja, men vi er også forskjellige, er det så jævla farlig å stå for eller si hvem du er. Eller hvordan andre ser deg?



Følg meg gjerne på YOUTUBE:


 

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på 

Instagram

Facebook

Maria

 

Økonomisk utnyttelse, lyver NAV på tallene?

Hei kjære lesere

Arbeidsledigheten I Norge er stigende for vært år, om det skyldes systemsvikt eller gunstighet vet jeg ikke?

Nå som vi har reflasjon i rentenivå er dette med på å hjelpe å bearbeide til sysselsetting. Men likevel øker tallene på ledighet.

Arbeidsledigheten i Norge har steget det siste året. Dårligere tider i oljebransjen er en av hovedgrunnene. I juli var ledigheten på 5,0 prosent - det vil si 139.000 arbeidsløse - og det er det høyeste nivået siden 1996.

De kan koste Norge minst 700 milliarder kroner!

Unge mennesker mellom 18-30 år, koster mest, grunnen til økende arbeidsledighet er blant annet at det blir et stadig tøffere arbeidsmarked for ukvalifisert arbeidskraft. Det skyldes delvis globalisering og økt arbeidsinnvandring. (tallene er hentet fra 2012) Det som bekymrer meg med dette senarioet er at økt innvandring enten av økonomisk utnyttelse eller i jobbsammenheng er med på å bidra økt arbeidsledighet og NAV stønader.

En artikkel fra 2015 viser også stygge tall når det gjelder unge og arbeidsvilje Om det er en sammenheng mellom arbeidsviljen og gunstighet med støtteordninger eller om det rett og slett er for få arbeidsplasser er uvisst. Men om så er tilfelle, vil da begge kategorier koste oss via staten uendelig mange kroner.

Tallene fra NAV er misvisende. Etter lesing på SSB er det to måter å regne antall arbeidsledige. Tallene til NAV er halvparten av realitetstallene.

Årsaken til dette er? Les artikkelen

Nyere tall fra 2016 viser en kostnad på 35 milliarder for arbeidsledighets støtte  Stemmer disse tallene? Om ledigheten har økt fra 2012, burde disse tallene være betydelig høyere.

Noe som er misvisende i forhold til det store realitetsbilde som du finner i artikkelen over fra 2015. Dette er kun 1/3 av det reelle bilde som vist i registeret.

Jeg får heller ikke dette regnestykket til å gå opp siden

Utgiftene til dagpenger har økt med 59 prosent siden 2012.

Det totale man kan få i dagpenger er 28.900 kroner i måneden

Noe som i grunn er mye gunstigre en å jobbe for mange.

Hvorfor er det slik? At NAV tilrettelegger for at det er mer gunstig å sitte arbeidsledig og motta lønn en å være i arbeid. En vanlig butikkansatt har en snittlønn på 25. 000 per mnd.

NAV forventer å utbetale 155 milliarder kroner i 2016 til helserelaterte trygdeytelser. Det innebærer sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Disse tallene er nødvendige. 

Hvordan skal man øke sysselsettingen og gjøre det mer ugunstig å gå på dagpenger for de menneskene som er i stand til å jobbe?

NAV må senke dagpengeordningen.

Om det er noe jeg mangler faktabasert eller om dere har tilleggsopplysninger kom gjerne med tilsvar. 

Følg meg gjerne på YOUTUBE

mVldYSNYxWw

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på 

Instagram

Facebook

Maria