hits

februar 2016

Når du hater noen så mye at du ringer barnevernet.

Hei kjære du som hater meg så jævlig.

Jeg har skrevet litt om hatere tidligere og jeg har noen på nakken som faen ikke gir seg så lett. Dere er noen seige jævler, det skal dere ha kred for.

Men nå har det seg slik at barnevernet ringte meg. De ville meddele at det var en anonym  som hadde lagt inn en bekymringsmelding. I meldingen så står det, jeg er bekymret for at barna hennes ikke får i seg nok mat fordi hun er så ekstremt opptatt av kosthold. Jeg mener, hva faen vet du? Det er vel ingen som har det så godt som barn som har muligheten til å få ren, sunn hjemmelaget mat fra bunn hver eneste dag. JA, jeg er meget opptatt av kostholdet, både til meg selv om mine barn, på en god måte. Hvordan kan man i det hele tatt anta noe annet utifra det du leser her på min blogg? For det første viste du ikke hvor mye mine barn bodde hos meg engang, så godt kjenner du meg ikke. For det andre viste du heller ikke hvor de gikk på skole og i barnehage. Heller ei viste du alderen på barna mine. Men likevel så hater du en person du ikke kjenner så intenst at du vil gå til dette steget som i verste fall kan splitte en familie? Videre var du bekymret for at jeg blogget for Nettavisen og hadde uttal meg om min underlivs rekonstruksjon på VG TV.  Er det virkelig så dårlig stelt oppi ditt hode at dette er argumenter for at Barnevernet skal ta barna mine fra meg? Er det det du ønsker? At jeg skal få meg en lærepenge og miste det viktigste jeg har i livet mitt for så å holde kjeft? Din feig jævel, anonym bekymringens melding. Jeg skal fortelle deg jeg, at mine barn lever i beste velgående, både fysisk og psykisk. Så da vet du det. 

Så nå slipper du kanskje å bekymre deg noe mer?

Eller kanskje du vil prøve en annen tilnærming for å sverte meg?

HERREGUD FOR ET MENNESKE DU ER....

 



 

Jeg ble truet med pistol mot hode.

Hei kjære lesere.

Gjennom livet opplever man mye. Jeg har kanskje av den typen som blander meg for mye i andres bussniss og havner ofte i situasjoner jeg ikke burde befinne meg. En kombinasjon av for mye kjærlighet til medmennesker og en stål tro på seg selv er ikke alltid en heldig mix.

Jeg var 19 år og hadde akkurat flyttet til Oslo. En venninne av meg hadde havnet i en situasjon der hun skylde penger til feil mennesker. Hvor mye det dreide seg om fikk jeg aldri vite. Men jeg ønsker å hjelpe henne og sa at vi kunne dra sammen å snakke med vedkommende for å finne en løsning. Det var vinter. Vi kjørte sammen opp i åsene et sted i Drammen. Jeg husker svært lite av selve hendelsen, men jeg husker godt hvordan mennesket så ut. Han var liten og lett. Hadde sikkert ikke spist på flere dager. Han gikk i bar overkropp, jeg så alle ribbeinene hans gjennom den bleke huden med et nett av blodårer. Han var vel i begynnelsen av 20 årene. Langt mørkt, fett og pistrete hår. Mens vi var der mekket han seg et skudd heroin. "Dette er helt sykt" husker jeg at jeg tenkte mens hans røyket heroinen. Jeg husker godt hvordan han gjorde det. Litt den følelse av å se et menneske dø rett foran øynene din. Jeg trodde han skulle dø, der han trakk inn rusen, huden hans bleknet ennå mer. Jeg husker jeg ville løpe, komme meg bort. Han hadde en pistol i hånden. Veivet med den og prøvde og forklare noe jeg ikke kunne forstå. Han var for ruset. Jeg husker at jeg tenkte" Nå må du bare være hyggelig å spille med, ikke hisse han opp".  Jeg ble vel sittende der i 20 min før jeg reiste meg og prøvde å komme meg ut av situasjon, han ble stresset og pekte pistolen mot hode mitt. Jeg husker igrunn ikke hvor redd jeg egentlig ble. Bare at jeg spurte om jeg kunne låne toalettet. Han veivet litt og var så sløv som jeg aldri før hadde sett et menneske. Jeg klarte og komme meg ut døra og husker at  jeg bare løp. Jeg stoppet ikke før vi satt i bilen. Først da følte jeg sikkelig på redselen. Jeg var heldig. Ting kunne gått så fryktelig galt. Han hadde overhode ingen kontroll der han satt kjemperuset og aggressiv. Dette er en hendelse som jeg ikke har tenkt på, på mange år. 

Vi hørte aldri noe mer. Ikke vet jeg hvorfor. Men jeg mistenker at han ruste seg i hjel. 



 

 

Jævlig farlig å mene noe?

 

Hei kjære lesere.

Faen, noen ganger blir jeg bare så jævlig lei meg selv.

Jeg har en sånn intens trang til å mene noe. Alt skal liksom menes i hjel. La oss spørre, hva mener Maria? Masse, jævlig mye om alt. Jeg har prøvd disse lytte teknikkene. Man må lytte for å mene. Men jeg har så sykt munn og skrive syken. Klarer ikke tie. Sorry. Ja, sånn er det faktisk. Det går utover min fysiske tilstand om jeg skal sitte og høre på masse piss og gnål som folk aldri blir enige om. Hvorfor i helvete skal man ro så jævlig rundt grøten meg alt? Jeg synes det er bedre med 1 pil og rett i bullseye, så er vi ferdig med den saken. Jeg blir hissig av meg selv også, mine meninger er ikke alltid konstruktive, heller ei berikende. Men jeg er god til å skape diskusjon. Man må rote litt før man kan rydde igjen. Vips så blir det liv i leieren. Jeg vet at dere maurtue byggere ikke er så glad i slik som meg, når jeg pisser litt på deres integritet. 

Men denne pissmaueren mener godt, det skal dere ikke betvile, selv om jeg er litt taggete og irriterende. Jeg vil vel påstå at jeg setter tankene deres i sving? Følelser er det nok mye av der jeg triggere dere til en tilstand. Anonyme har vi vært for lenge i dette landet. Er lei jeg, nøytrale, skal ikke synes, farlig å mene noe. Det er jo ikke det, det er farlig å ikke mene, i så fall blir du jo bare en brems og en intern moral sviker. Når man står å ser på urett eller er med på å skjule sannheter hva skal man definere det som? Jeg velger heller å være en som står for mine ord en å være stum. Stum har vel aldri vært særlig positivt eller vekstfremkallende. 

Godt vi har anonyme muligheter her til lands. Anonyme valg og anonyme bekymringmeldinger, anonyme kommentarfelt, anonyme meninger . Har en følelse av at få hadde stemt eller skrevet noe om ting var offentlig. Det hadde vært kjempefarlig, eller hva?  

Hvorfor skal det være så farlig å mene noe og stå for det? 

Noen som kan forklare en som lider av motsatt problem?



Maria 

 

Utleverende klikkhorer!

Hei kjære lesere.

Klikkhorer er et navn som angivelig skal definere bloggere som utleverer seg og blottlegger sine private deler for hits. Men hadde ikke klikkhorekundene vært der og lønnsomheten ved eksponering ikke var til stede hadde de vel heller ikke gjort det?

Jeg skjønner godt at disse blogg jentene spiller på kropp og sex, mediene og samfunnet tilrettelegger jo for attraktiviteten for klikk basert på dette. Hvorfor skal de da ikke utnytte seg av denne popularitet faktoren? 

Jeg synes det er snodig. Med disse sinte menn som kjefter og smeller for at unge jenter ønsker å vise litt hud og få litt feedback for kroppen sin. Er ikke dette helt naturlig? At man ønsker litt tilbakemeldinger for sitt ytre. Jeg ser nå den hissige debatten rundt hva som skal vises og hva som ikke burde vises i mediesammenhenger. Operasjoner, botox, kropp og utsendende er det som farger og fanger oppmerksomheten til de fleste. Ja, dessverre er vi så primitive som dette. Jeg tar meg selv i det, peiler meg inn og faller for denne nakenhet hypnosen selv. Fader, jeg er også en fange av instinkt. 

Så lenge klikkhorekundene etterspør markedet så vil klikkhorementaliteten forsette. Så enkelt er det, om vi liker det eller ikke. Mest sannsynlig liker vi det vel, siden det er blitt slik?

Hva vil vi egentlig ha? Jeg personlig synes grensene for offentlig mykporno på avisveggene og lukkede pornosider snart går hånd i hånd? Og ligger de der rett foran deg er det jo mye enklere og la seg friste og trykke inn?

Så var det å ta dette ansvaret for hva man sender ut. Kan man virkelig forvente at folk er kompetente nok til å ta ansvar, ha en moral fra en alder på 18 år? Jeg tar meg jo selv daglig i dobbel moralisme. Slik som alle andre sikkert også gjør, når du tror ingen ser deg.

Vi kan nok ikke forvente en brems i denne problematikken før markede slutter å etterspørre, noe som ikke kommer til å skje med det første. Så da må man finne andre innfallsvinkler. Utseende er jo vist seg å være et stort pluss i dagens samfunn, du kommer faen meg lengre i dag med å ha et pent ytre en å være smart. Helt opp ned, men det er sannheten. At unge jenter spiller på lønnsomhets graden har jeg ren og skjær forståelse for. Når noe funker rent praktisk så gjør man det. As simple as that.

Så hva kan man da ellers gjøre? Nei, som foreldre er det jo mulig å ta i et tak. Enten må man bare akseptere denne utvikling, at vi forandrer oss og utvikler oss som mennesker på lik linje med teknologien. Eller så er det jo en løsning å flytte til skogs å leve på barkebrød,  å kutte navlestrengen av verden rett og slett.

Hva tenker dere om denne utfordringen? Er det er problem eller er det fremtiden?

Så dere mammar og pappaer som er bekymret for deres barns fremtid? Slutt og fore markedet....



Maria 

 

Du er ikke bare hva du spiser, du har et ansvar for hva du putter i deg.

Hei kjære lesere.

Nå sitter jeg å skjelver mens jeg skriver. Jeg vet jeg lever på en dobbelmoral, der jeg har gått ut med pelsbruk Jeg ønkser å informere om at mat dyrene våre har det faen ikke noe bedre om dere tror det. Jeg har helt sluttet og spise både, ku, sau og gris i fare for å bidra til denne forferdelige dyremishandlingen. 

Dette er hvorfor vi må begynne med strengere dyrevernskontroller og slutte og importere kjøtt. Jeg hentet denne video fra VG i dag: Dette er hvordan de behandler den maten du spiser. 

http://www.vgtv.no/#!/video/124821/nb-sterke-bilder-griser-utsatt-for-grov-dyremishandling 

Eier av denne grisefarmen forsvarer hvordan disse dyrene blir behandlet? 

En annen grotesk oppdrett:

Fois grois er det mest motbydelige produksjonen som eksisterer, om dere ikke har sett hvordan dette fungerer, så kan jeg forklare dere litt om dette her. Gjessene blir tvangsforet slik at de skal få større fettlever. Et langt metallrør blir presset ned i fuglenes spiserør og deretter pumpes magen full av en fett- og karbohydratrik mat blanding. Dette gjentas to til tre ganger daglig i ca. en måned før fuglene slaktes. De unaturlige store mengdene med mat fuglene daglig tvinges i gjør at store mengder fett lagres i leveren. I naturen kan leveren øke til over dobbelt av normal størrelse, men ved tvangsfôr kan leveren bli økt til 10 ganger sin opprinnelige størrelse.  

Denne metoden er ikke lovlig i Norge, men det er tillatt å importere og selge gåselever her i landet. 

Du kan faktisk være med å endre dette. Med å la være å spise kjøtt import. Velg Norske kjøtt produkter fra frittgående farmer. Der dyrene har levd et verdig liv. Jeg gikk i butikken her om dagen og skulle kjøpe kylling. Der jeg går å leser på pakkene, "denne kyllingen har hatt litt bedre plass en vår andre prior kylling, derav priset litt høyere". Så dette betyr at matprodusentene spiller på våre følelser når det kommer til hvor mye vi er villig til å betale for dyrevelferd? Skal det være forbrukeres ansvar at dyrene blir behandlet bra? Dette er jo bakvendtland. 

Her må det strengere lovverk på plass omgående. Noe å tenke på neste gang du er på butikken. Du er ikke bare hva du spiser, du har et ansvar for hva du putter i deg. 

Fakta om dyremisshandling og dyreplageri

Maria 

 

 

 

Skyggen av deg selv?

Hei kjære leser.

Jeg er ute etter deg.

Eller ikke deg som person, men jeg er ute etter å rokke litt med din tro. Dine fordommer og måte du lever ditt liv. Den måten du lar deg behandle og den måten du lar deg tie og undertrykke. Der du ikke er deg selv, men et glansbilde, eller en marionett dukke? 

Når du står der i speilet og ser inn, hva ser du? Er du den du ønsket at du skulle være? Den du drømte om? Når du ser rundt deg, hva ser du? Har du det du skulle ha, var det dette du drømte om? 

Hva med menneskene i ditt liv, er de gode mot deg. Vil de deg vel? Er de støttespillere i din hverdag? Hvordan er din hverdag? Er den preget av positivitet, takknemlighet og glede?

Hva med jobben? Er du som leire klemt inn i en boks. Blir du formet og trykket samme? Man ansetter folk pga deres kunnskap og erfaring, men sier de opp grunnet deres adferd. Hva er det egentlig du vil ha? Er du en slave eller er du verdifull? Går dine arbeidsoppgaver på bekostning av din menneskeverd, eller står du for dine verdier ? Sier du ifra når du er uenig?Eller blir du da sett på som et støymoment som blir plagsomt. Krever du det du skal ha ? Eller er du da utakknemlig drittsekk?

Livet er ikke lett for noen og jo vondere det gjør jo mer feil er det for nettopp deg. Hva sier dine verdier? Mulig du bare har gitt opp og tar til takke med? Eller kanskje fortjener du ikke bedre, er det det du sier til deg selv? Nå må du faen meg ta deg sammen sier djevelen , den som sitter bak høyre øre. Er du i balanse? sier den hvite engel bak venstre øre. Hører du på noen  av de egentlig? Eller har du gitt opp, stengt alt ute, dratt på deg dressen og masken og durer av sted? 

Hvor peker ditt kompass? Peker det opp eller ned? Frem eller tilbake? Er du på rett kurs? Den kursen du drømmer om? Jeg bare spør. Irriterer deg litt. Rister litt i deg, så du hopper ut av din autopilot, bare et lite øyeblikk, det er alt som skal til, før du bestemmer deg for å endre alt og gjøre det som er rett for deg.

Er du skyggen av deg selv?

Snu ansiktet ditt mot solen og skyggen vil falle bak deg. 


 

Maria 
 

 

 


 

 

 

 

 

 

Blir jeg en underholdnings klovn kanskje?

Hei kjære lesere.

Ja, da skal jeg ut i ilden i en klipp og lim visuell underholdningsverden. Hvordan skal dette gå? Jeg har hatt noen runder med direktesendt God Morgen Norge, VG TV og en del runder med Radio. Nå har jeg utsatt meg for å bli klippet å limet sammen i både God Kveld Norge og Trygdekontoret. Så dette kan jo ende alle veier. 

Det som er litt shit er at det er bare de tabu og drøye tingene som blir frontet for ren underholdningsverdi. Dette er ja, en del av meg som helhet og det jeg ønsker med bloggingen min er å formidle livet bak fasaden. Se og lufte problematikk og utfordringer i samfunnet, rett og slett ta tempen på Ola og Kari. Så mulig det ikke er så galt som jeg kreerer meg i mitt hode? Noen ganger blir jeg regelrett forbannet på meg selv når jeg ser eller leser det jeg selv har skrevet noen dager senere. Så jeg kan skjønne dere som får litt hetta til tider.

Egentlig så liker jeg meg selv bedre på radio en på tv. Det er noe med mimikken jeg reagerer på. Uvant å se seg selv objektivt. Det er enklere og se sine feil og jobbe med å bli bedre. Det er mange sider man kan ta tak i. Egentlig kunne jeg tenke meg mitt eget talk show. Jeg fikk forøvrig også en forespørsel om dette. Så må man jo tenke hvilken retting man skal dra seg selv. Jeg liker humor og selvironi. Men likevel liker jeg den analytiske og seriøse Maria. Så var det å finne en passende mix og lage en suppe som er riktig sammensatt og smaker godt. Dette med rollespill blir da stående på menyen å utøves mer og mer, noe som strider litt mot mine ærlighets prinsipper. 

Men likevel, hva er vel livet uten utfordringer? Jeg hiver meg med så får skuta velge kurs. Blir jeg en underholdnings klovn kanskje?   



Maria 
 

 

 

I am a superficial bastard too?

Hei kjære lesere.

Her jeg sitter og skriver fra Bølgen & Moi på Frogner Briskeby, det mest prippende stedet på Oslo Vest ,med et glass champagne på siden må jeg le litt av meg selv og min store dobbelmoral. Dobbelmoralen iboer oss alle. Det er bare litt mer synlig i ærlighet og åpenhet. Men er man komplisert så er man komplisert og vi har alle våre lag av nyanser. Det går på kryss og tvers av våre preferansesystemer og kolliderer stadig med våre verdier. Hva vi står for og hva vi faktisk sier kan være milevis fra hverandre. Moral og lyst går sjelden hånd i hånd.

Jeg vet ikke om du som leser nå er fast følger eller har lest mye av hva jeg har skrevet om overflatesamfunnet? I så fall skal jeg forklare litt. Jeg mener at i dagens samfunn så lever vi foran en flott fasade, våre verdier blir mer og mer gruppepress knyttet til ytre faktorer som utseende, status, kapital og ting ( The wrapping of you as a human being on the outside) Vi pakker oss inn i denne fabuløse tilværelsen, med sløyfebånd og stas. Så er livet en fest og en dans. Nå generaliserer jeg litt når jeg skriver. (Vi) er i dennes sammenheng en definisjon som jeg forbinder med det øvre samfunnslag, vi som sitter litt bedre økonomisk i det og har uvante muligheter som menneske. Men hva skal man så disponere disse fantastiske mulighetene til da? Jo si det. Der man skal nedkjempe sin kamp om hvem som er best, med best menes det ytre (Litt av våre primitive behov sett fra naturens side) vår kamp mot tiden, mot livet og tilværelsen. Skjønnhet bevares best i kunsten og ingen lever et helt liv i skjønnhet på utsiden, da blir det i såfall et liv som er hard, brutal og medfører en ung død. Så tilbake til min overskrift. Jeg blir syk av disse overflate miljøer. Så syk bel jeg faktisk at jeg måtte forflytte meg, evakuere fra et sted som er hard preget av dette sykdomsbilde, nemlig Nesøya i Asker. Jeg måtte redde meg selv og i alle fall mine barn fra en tidlig grav og et liv i falskhet . 

Nå er jeg litt stygg mot disse beboere og de er så forskjellige som året har dager. Men det er mulig det var min egen skyld og at jeg sendte ut noen signaler om at jeg var en overfladisk jævel selv? ikke vet jeg? Men å tiltrekke meg feil mennesketyper er jeg tydeligvis ekspert på. De som lever livet sitt gjennom forbruk og trynefaktor. Jeg får grøssinger bare jeg tenker på det. Mulig mange trives med å være slik, men for min del så er det jordkjeller følelser. Der man bare ønsker å grave seg enda lenger ned. Jeg var med på leken en stund og skammen om forbruk kun forbundet med en full sjømann er arret i min sjel. Hvordan jeg selv ble som menneske, denne falske gleden av å være verdt noe basset på hva man hadde og hvor man bodde. For et enormt svik til mine indre verdier som menneske. Men jeg må si, at gjennom erfaring får man lett sliet ut hva man vil og ikke vil. Hvordan man ønsker og fremstå og bli .Jeg er denne erfaring forunt og tar den med meg i min vekstprosess som menneske. 

I dag lever jeg et mindre syndig liv, men til tider. Jeg prøver å la det ikke få for stort innpass i livet mitt. Men synden kommer snikene en gang innimellom. Litt som en narkotisk avhengighet, lokker den meg inn og lurer meg på ville veier, ville stier, som jeg i spenning lar meg rive med, et snev av endorfiner og adrenalinkick strømmer gjennom kroppen, i en slags lykkerus. 

Hvem jeg er og hvem jeg var i en boble på en tid i mitt liv er ugjenkjennelig.

Forbruk og yter faktorer er ikke lykke. De er det indre som definere deg som individ gjennom det lange livsløp. 





Maria 

 

 

 

Nei til hijab i skolen, ja til uniform.

Hei kjære lesere.

Hva mener jeg nå med dette? Jo, jeg tenker på vår mobbekultur i stadig vekst. Som ugress sprer den seg og det er vanskelig å luke ut negativiteten. Når vi tilrettelegger for fremmede kulturer og klasseskille så tilrettelegger vi også for forskjell. I dette tilfelle ekstern forskjell, noe som er meget synlig. Jeg synes det hadde vært mer fornuftig med uniformering i skolen, likhet i uniform er lim i samfunnet. Jeg vil trekke det så langt å si nei til sminke i skolen også. Uniformert og usminket er det vanskeligere å skape synlige klasseskiller, noe som er med på å jevne ut forskjellene mellom samfunnsgruppers økonomi.

Skoleuniformer minsker kjøpe press for barn og foreldre, det er også tidsbesparende og hindrer økt fokus på utseende og kropp. Ikke bare får foreldrene bedre råd, men de har da muligheten til å disponere disse pengene til viktigere prioriteringer. Mange foreldre bruker kredittkort for å kjøpe det siste nye til sine barn, slik at de har muligheten til å være en del av en gruppering som ikke alle har muligheter til å leve opp til økonomisk. For å forhindre at dere barn blir mobbet. Uniformer tar bort presset for mote og velstandssymboler og faser ut klasseskillet. Jeg vil videre påstå at man får bedre tid om morgen med og ikke stå i timesvis med sminke og med et hav av klær og valgmuligheter, noe som øker livskvaliteten og minsker stressfaktorene hos unge, at man får bedre og lengre søvnkvalitet er også et pluss. Økt selvfølelse vil også være en bivirkning, når man har tid til å disponere fokus på indre kvaliteter kontra ytre. 

Uniformer skaper tilhørighet og samhold. 

Om vi fokusere på mer likhet på utsiden og mer valgmuligheter når det gjelder det faglige vil barn og unge få en fantastisk mulighet til å finne hva nettopp de er gode på, så slipper de å kaste bort tiden på eksterne støymomenter.

En tanke verdt til ettertanke. 

Maria 

Det er dyrt å være fattig og billig å være rik.

 Hei kjære lesere.

La meg presentere dere for Mr.X: Er en velstående, kjekk, reflektert og innsiktsfull venn som gir meg næring til min blogg. Vi møtes med jevnlige mellomrom for å diskutere temaer vi begge lurer på. Hans meninger får stå for hans regning og han ønsker å være anonym.

Etter vårt siste møte om markedsrenter, vil Mr.X komme med følgende informasjon. Han skriver til meg.

Mr.X: Jeg ser alltid frem til våre diskusjoner Maria. En ting jeg har reflektert over er privatpersoners gjeld. Jeg tror virkelig at den vanlige norske kvinne og mann er i ferd med å posisjonere seg for problemer. Hva skjer der ute? Jo vi går mot et kontantløst samfunn, debetkort (bruk belastes konto direkte) fases gradvis ut og kredittkort skal jo alle ha om en vil eller ikke vil. Hva er haken? Gjeld Maria, massivt med gjeld. Du og jeg låner til mellom 2-3% fordi vi sitter med sikkerhet. Renten på kredittkort ligger mellom 22-30% p.a.. Det er 10x det Maria ! (kilde: https://www.finansportalen.no/bank/kredittkort). Vanlige menneske får ikke lån i annet en bolig og som regel er denne belånt opp til pipen, da har de ingen annet valg en å bruke kredittkortene. Dette er ren utnytting å på grensen til svindel. 

Mr.X:Til din informasjon er dette et forholdstall som under depresjonen/forbudstiden i USA den amerikanske mafia lånte ut til hovedsakelig finansiering av heroinkjøp (var legalt en periode det). Nå er et slikt «ensidig utbyttingsforhold» institusjonalisert med flotte kort innpakninger og goder man aldri bruker. Men formålet det samme. Sette vanlige mennesker i en gjeldsfelle de kommer vanskelig ut av?.. mens pengene tikker inn i kassa til tilbyderne som vel har monopolisert rentevilkårene.

Maria H: Så det betyr at man betaler 10 ganger mer rente som er mindre bemidlet en om man er rik?

Mr.X: Ja 10x er for de mindre bemidlete dessverre.

Maria H: Hvorfor får man ikke låne til samme rentenivå uavhengig av formue? Er dette for å skape et avhengighetsforhold til finansinstitusjonene? 

Mr X: Fordi det handler om profitt men selvsagt også risikodempende for de som låner ut. Men mest det første. Det er innpakningen? konseptet med kredittkortene som er delvis tåkelagt og glorifisert. Litt som å selge heroin med en lånepakke?. Som ble oppfunnet av den notoriske mafialeder «Lucky» Luciano på 20 tallet.

Maria H.: En gjeldsfelle til begjær for institusjonene, eller var det besvær for Ola og Kari, svare her er vel enkelt. Man drenerer de fattige for å drifte landet? 

Mr X: Ja det kan du si? i dette tilfellet er det dyrt å være fattig og noen blir svært rike på det.

 

 

Den kalde kontroll er mitt stor troll.

Hei kjære lesere.

Ensomheten i meg selv.  Det sitter ofte i halsen, som en vond klump, den følelsen av at det er en blokkering som ikke lar seg svelge ned. Noen ganger forflytter den seg og setter seg som en hjelm rundt hodet mitt. Det verker i tinningene, det er negativiteten, som hamrer. Står og banker høyere og høyere og roper av all sin makt at den vil ut. Slippes fri. Jeg stenger den inne. Låser den fast. Den får ikke lov til å ta plass. Jeg lar meg ofte bevege når jeg ser andre gledes, men på mine egne vegne kan jeg ikke gledes. Det er ikke så skummelt, når jeg feller en tåre på dine vegne. Mine tårer vil jeg ikke dele, det er min svakhet. Tankene mine deler jeg her, så ingen kan se meg. Det er vondt når det presser på, ensomheten. Motviljen til å slippe den fri gjør fysisk vondt. Den indre uro om at jeg er sosial er ofte på kollisjonskurs med ensomheten. Den liker ikke aksepten av dens plass. Den kriger, en intern kamp. Seier og tap går hånd i hånd. Noen ganger knekker jeg. Bak lukkede dører er det trygt. Der ingen kan se og ingen kan høre min kamp mot meg selv. Alene er jeg ingen. Mine tanker styrer meg, jeg går som en soldat med rusting av min kunnskap, mine handlingsmønster og mine strategier, det er mitt forsvar. Den stenger deg ute, slik at du ikke skal slippe inn å se hvor ensom jeg er. Den kalde kontroll er mitt stor troll, som en huleboer, med slegge, banker den ned all sårbarheten uten noe forsvar. Analytisk gransker jeg meg selv opp og ned, ut og inn. Prøver å finne muligheter, nye veier og stier. Jeg vil ferdes fri, i alle mine følelser. Ikke stenge noen ute. Ikke undertrykke deres behov for utfoldelse. I min egen energi blokker jeg bare meg selv. Min ensomhet kveler meg fra å lykkes, der jeg kan fritt flyet. Tvangen og trangen er 2 sider av samme sak. De er begge i selvfornektelse. Jeg hopper i det. Utsetter meg for å være en del. Tar en liten bit av en plass som vokser seg større med min helhet. 

Jeg vil ikke være tom. Et sort hull av selvfornektelse for sin egen sårbarhet. Den trykker meg ned og skader meg. Jeg vil dele den opp og sakte la den få ta plass, i meg som en del av min helhet.

Er vi alle ensomme selv om det er så mange av oss? 



Maria
 

 

 

Rumper og pupper blir vi noen gang enige?

Hei.

Jeg hiver meg inn i denne rumpe debatten mellom Isabel og Tuva.

Man kan ikke alltid trene seg til en rundere eller større bakdel. Dette handler om anatomi, Vi har også brystmuskel, men man kan ikke lett trene seg til større bryster som kvinne? Om man er av formen atlet fasong så vokser man mye enklere i overkropp en underkropp. Om man er pære så vokser man enklere i underkropp en overkropp. Dette er gener. Hvor du legger på deg avhenger av dine gener. Samme med muskulaturen. Om man ekseplevis har vært stor, så vil man ha en del overskuddshud. Jeg som har vært gravid 3 ganger og er av formen atlet, har kjempeproblemer med å legge på meg på rumpe og lår. Mens å få 6 pack er enkelt og arm og ryggmuskel. Så det handler ikke om å være lat om man har forsøkt i flere år å få større rumpe og ikke lykkes. Man kan selvfølgelig kompensere og legge på seg i fett% over hele kroppen for at det tilslutt skal legge seg litt på rumpa , man da går man over i kategorier man ikke ønsker å være i. Jeg synes forflytting av fett er en lite avskrekkende operasjon og 100% naturlig. Hadde vært litt mer skeptisk til å legge i silikon der, siden man bruker bakenden aktivt på en helt annen måte en en brystmuskel. Slitasjegrunnlaget her er mye større. 

Ellers så vil jeg ta tak i dette med komplekser hos unge. Jeg vil jo begynne med å si at vi alle er med på å bidra til et mer utseendefokusert samfunn. Begge kvinnene over er unge, i første av tyveårene og lever utelukkende av salg basert på utseende. De gruppene dere henvender dere til er unge lesere, de alle fleste blogg-leserene i Norge er unge jenter som ligger mellom 9-13 år. Formidlinger dere kommer med basert på utsende, hva som er greit og ikke greit, hvordan man skal se ut og hvordan man ikke skal se ut til sårbare grupper, burde dere tenke igjennom. Det er klart at vi bygger et samfunn av komplekser når vi skal se ut som uoppnåelige genetiske plastikkdukker. Jeg har selv innrømmet at jeg har både silikon, hatt en rekonstruksjon og bruker botox. Men man må skille på behovet hos en snart 33 år gammel 3 barns mamma og 2 jenter i førsten av 20 årene. Mine lesere er heldigvis ikke så unge. Selv om jeg sliter med disse dobbeltmoralistiske skrivekulturen selv. 

At man er bra nok, blir aldri tilfelle før vi får innføring i egenverd og begynner å rette fokus på indre verdier og kvaliteter hos mennesker. Først da har vi en mulighet til å komme i balanse med oss selv. Vi skal ikke bare bryr oss om bare det ene eller andre men helheten av oss selv som mennesker. Innsiden og utsiden som et komplett prosjekt. Jeg tenker at vi må bli flinkere til å heie frem mennesker som kan bidra til å øke selvfølelsen hos unge, som lærere, pedagoger og barnehage assistenter, at de må vite sin viktighetsgrad og sitt ansvar. Bli mere synlige i media, komme med spalter og råd. Foreldre må huske på å minne sine barn på hva de er gode på og at de duger. At det de gjør og sier har en mening, alt trenger ikke å passe inn i en a4 mentalitet. Psykologer er litt som å si nå er du syk og du må fikses, det er noe feil med deg. Tror neppe dette er med på å styrke selvbilde til alle .Så er det viktig at det ikke går forlangt før man tar grep Tidlig innføring er nøkkelen. Slik skaper man selvverd. 

Bare noen ord fra meg som er noen år eldre:)



Maria 

 

 

 

Kampen uten noen vinnere, samlivsbrudd.

Hei kjære lesere.

Jeg ville dele med dere mine tanker og erfaring rundt et samlivsbrudd.

Jeg gikk fra min mann for 1.5 år siden, sammen har vi 3 barn. 11, 3 og 2 år. Jeg strevet lenge med å finne en unnskyldning for å bli værende i dette forholdet, selv om jeg ble mer og mer deprimert på innsiden, var det barna som limet meg fast. Det kom til et punkt der jeg ikke orket livet lenger og ville bare forsvinne fra denne overflaten. Det var da jeg tok valget om å gå. Mange så meg som en egoist. En som hadde sviktet sine barn totalt. Gå fra et 12 år langt forhold, uten noen annen forklaring en at jeg var dypt deprimert. Det var ikke bare meg selv jeg tenkte på. Jeg tenkte at om jeg skulle kunne være en god mor og tilstede for mine barn måtte jeg fungere optimalt. Jeg følte meg som en amøbe, en som ikke orket noe, bare klaget på alt og alle og bare ville rømme. Jeg ville aldri hjem. Jeg levde livet på utsiden av meg selv. Prøvde å stenge ute alle følelser, for jeg viste om jeg begynte å kjenne etter hvor vondt jeg hadde det på innsiden så var jeg fortapt i min egen elendighet. 

Vi var begge av den formening der vi dømte andre som lot brudd gå ut over barna. Synes det var tåpelig å bruke barn mot hverandre, sånn skulle vi aldri gjøre. Det var vi enige om. Uansett hva som skulle skje med oss var vi enige om dette. Når sannheten var et faktum. Da jeg valgte å gå, forandret alt seg. Det gikk fra et samarbeid om en felles glede til total kollisjonskurs. Vi kranglet om alt, kunne ikke være i samme rom, eller snakke på telefonen uten at det var et helvete. Alt ble brukt, vi var blitt offer i et drittkastespill, der det ikke var noen vinnere, kun tapere. Vi prøvde desperat å sverte hverandre. Det var ingen ønsker om samarbeid lenger. Vi hadde mistet oss selv i et maktspill. 

Jeg husker blikket av meg selv, blikke jeg gav, når jeg så opp i speilet i en heftig krangel jeg hadde på telefonen, hvor stygg jeg var, mine utrykk, min oppførsel, ordene som kom ut av munnen min, det var forkastelig. Jeg var fanget i mitt eget egoisme, en kamp som ingen ville vinne. Jeg så på meg selv og stivnet." Er det der meg?" Jeg kunne ikke forstå? "Hvem er det forferdelige menneske der? ""Gud så grusom jeg så ut". Som en unge følte jeg meg, som sto å sparket og spyttet på en som lå nede. Tårene begynte å renne. 

Gjennom hode mitt gikk tankene om hva jeg ville oppnå med dette? "Hvem tjener på dette spillet?" Ingen. Det er kun tapere i denne situasjonen og den største taperen av dem alle er barna våre. Som vi elsker over alt på jord. "Hvorfor stelle istand et slikt hat rettet mot hverandre?" Det hele ble meningsløst. Skammelig og vondt. Innrømmelsen at jeg som mor ikke gjorde dette til det beste for mine barn laget en stor klump i brystet." Jeg, jeg, jeg, vil, du, du, du vil ikke". "Hva med de? De som er så uskyldige og små, ja, hva med de?"

Opp mot 50% av oss skilles i dag, går fra hverandre av ulike årsaker. Tilbake sitter barna som kasteballer, som taperne, i vårt maktspill, med hat rette mot hverandre, er det de som er offerene. Det er livet deres som blir påvirket mest av alt. Der mor og far velger å gå hvert til sitt. 

Jeg på min side har valgte etter dette å ikke hate, ikke irritere meg over og ikke kreve støtte. Selv om lover ligger om krav der ute. Jeg trenger ikke. Jo, mer jeg krever av økonomisk støtte, jo mer vil det gå utover mine barn når de er hos pappaen. Hva er hensikten med det egentlig? Burde ikke kjærligheten til dine barn overgå dine egne behov? Din egen egoisme?

Jeg skjønner jo at alle har ulike situasjoner, og mange er avhengig av diverse støtte for å overleve. Men forsikre deg at det er dine barn du gjør det for å ikke deg selv. Jeg anbefaler alle og se seg selv i speilet når de krangler med sin motpart på telefonen. Om det du ser gjør deg kvalm og uvel, så er det deg selv du må gå i. Negativitet trenger negativitet for å overleve og uten negativ tilbakemelding, vil negativitet sakte dø ut av seg selv. 



Maria 

 

Hvorfor gikk jeg så hardt ut mot fedme?

Hei kjærer lesere.

Jeg skrev et innlegg for noen dager siden der jeg gikk til angrep på en XL- Modell som skulle representere et nytt forbilde for å forebygge kroppspress. Jeg var litt kort i mine uttalelser og ønsker å forklare problematikken sett fra mitt perspektiv. Vi blir fetere og fetere her i vesten. Det er en realitet og ikke noe jeg har laget meg en formening om. Det er noen hovedgrunner til at dette skjer. 

Man må være ærlig med seg selv og se når det begynner å gli ut og ta tak i problematikken før den eskalerer. Alle blir feite om man spiser for mye. Altså om man putter inn mer en man forbruker blir man feit. Jo mindre aktiv du er, jo lavere forbrenning vil du ha. I noen tilfeller går kroppen også i sparemodus, den inngår i en slags krisetilstand om den får for lite kalorier over en periode. Så det hjelper ikke bare å spise mindre, for kroppen vil hele tiden prøve å tilpasse seg situasjonen den befinner seg i. Man må ha balanse mellom kost og aktivitet. Jo mere du spiser av rene produkter, jo bedre vil kroppen og hode ditt fungere.

For det første, tilrettelegger vi  for et mer inaktivt samfunn. Når vi ser dette objektivt, så kjører man bil istedenfor å velge aktive løsninger. Mange blir også sitter 8 timer hver dag på jobb, samtidig som feil mat er altfor lettvint og tilgjengelig. Folk er stresset og tar lettvinte løsninger, det er slik vi er bygget. I tillegg til dette har de fleste penger til å spise mye og det er ofte den feil maten som er billigst. De fleste halvfabrikatprodukter inneholder gras-ale mengder sukker. Samt at sukker er avhengighetsdannede på lik linje med kokain. Det er ca 30% av den Norske befolkning som lider av sukkernarkomai. Sukker påvirker hele vårt system i negativ kontekst, du blir ikke bare fet og syk, du får dårlig balanse i energien og er disponert for mange sykdommer, både innvendig og utvendig med høyt inntak av sukker. Blant annet har underlivssopp og hudsopp en sammenheng med sukkerinntak. Om du sliter med dette? 

Jeg tenker at en løsning burde være å tilrettelegge fra statens side, siden vi ser at det kan være vanskelig for enkeltmennesker og administrere sitt eget liv. Gjennom lære om kost i skolen og forby halvfabrikater og brus som er en stor synder, samtidig som skolen tilrettelegger for daglig aktivitet, vil mennesker få integrert gode vaner fra tidlig alder. Opplæring og bevisstgjøring minsker risikoen for at vi tar feil valg. 

Jeg mener bestemt om vi hadde klart å innføre et forbud mot raffinert sukker i matvarer, eller ikke fult så drastisk, at det var en stor synlig WARNING på produkter som inneholdt mer en et dagsbehov av sukker, så hadde vi unngått mye av problematikken. De har gjort det på røykpakkene så hvorfor ikke bedrive litt skremselspropaganda på sukker produktene også? 

Bilforbud mellom visse tider kunne vært en løsning? At man må aktivt finne andre løsninger for å komme seg fra a-b. Ellers kunne bedrifter med mye stillesitting hatt gruppetimer i arbeidstiden for økt aktivitet på arbeidsplassen. Kantineselskapene kan også komme med bedre mat-løsninger, slik at man ikke er utsatt for feil valg i hverdagen. 

Om man innfører så blir det ikke lenger et personvalg men en retningslinje, noe som gjør det enklere for enkeltindivider. Tilgjengeligheten og fordelen(billig og raskt) for å ta feil valg er skremmende enkel. Slik burde det ikke være. Vi må muligens bare innse at folk uten grunnkunnskap om mat og livsstil er ikke egnet til å tilrettelegge for seg selv og trenger noe hjelp for å ta de riktige avgjørelsene i hverdagen. 

Håper det var litt mer opplysende. Jeg skulle selvfølgelig begrunnet meg bedre i mitt forrige innlegg. http://mariahoili.blogg.no/1455617283_verden_blir_bare_fete.html 



Kropp og sinn danner et system. Vi er avhengig av riktig drivstoff for å fungere optimalt. 

Maria 
 

Kjære kvinner.

Hei kjære kvinner.

Kvinner burde være flinkere til å skryte av hverandre. Jeg tar meg selv ofte i et snev av misunnelse for egenskaper jeg selv ønsker meg. Det er mulig å gjøre om misunnelse til fascinasjon. Det handler om å unne istedenfor å misunne. Jeg elsker selvsikre kvinner med bein i nesen, de som går sine egne veier og står støtt i seg selv. Mektige i meninger, samtidig som de er litt frekke og humoristiske. Et beger av selvironi. Gjerne litt harry attpåtil. De som tar i et tak eller to. Bretter opp armene og hjelper til. Dere er flotte. De som ikke gir opp i første sving, men står løpet ut. Flotte vakre kvinner. Dere er nydelige. Superdamer, som er flinke til å se, høre, gjøre og føle. Det handler om å ikke sammenligne seg med, men se unik-heten. "Dæven, teker jeg, den rompa der var fantastisk flott". Si det til hverandre. Det er så utrolig hyggelig å høre. Gir hverandre en booster i hverdagen. Smil til hverandre, det trigger endorfinene. Lykken. Hils på hverandre, det skaper øyeblikk, unn hverandre fremgang, det skaper vennskap.

Hvorfor så misunne? La oss heller unne. Positivitet er meget smittsomt og urovekkende behagelig.


 

La oss heie, la oss motiveres av hverandre. Se hverandres styrker og kopiere. Slik at vi kan tilegne oss flere. La ekte-heten regjere, ulikheten. Det fantastisk mangfold av gode kvaliteter. Vi må ha troen på hverandre. Teamwork er alltid den beste veien til å lykkes, På veien er vi sterkere sammen en mot hverandre. Husk hvor mye dere er verdt og ikke glem din egenverd. Det er bare en av deg, husk din unikhet, dine styrker, kvaliteter og egenskaper. Lær de bort. Slik skaper vi superdamer. 

Maria

 

Haterne i kommentarfeltet.

Hei kjære lesere,

Min fascinasjon er stor. Jeg lar meg imponere over hvor snever oppfattelsen er til enkelte. Jeg har noen flittige brukere av mine kommentarfelt her på bloggen. Her skal man yte sine meninger og komme med sine synspunkter. Helt topp. Men jeg må jo le litt av de som aldri gir seg med å spre sin negativitet. Jeg har 5 meget ivrige brukere som er innom mange ganger om dagen, med den ene anonyme kommentaren etter den andre.Til alle døgnets tider. Fra samme server. Med kun et mål. Å få meg til å føle meg liten. At uansett hva jeg skriver eller mener så er det feil. Det skal vris og det skal svi. Jeg unders? Går dere aldri lei? Muligens er dette en salgs hobby? Eller kanskje dere ikke har en jobb i det hele tatt? Om dere har en jobb, så synes jeg synd på deres arbeidsgiver, der dere sitter å koster bort halve arbeidsdagen på meg. Må være fryktelig slitsomt å være så pil råttene som dere er. Stakkars mennesker, som gidder å bruke hele livet sitt på å hate og misunne andre. 

Noe i meg sier at jeg ikke er den eneste, at dere er utro. Hater dere flere? Har jeg rett? Der dere sitter så jævlig sinna bak deres tastatur. Svetten som renner og blodårene som popper ut i panna. Synes jeg ser dere. Dere små mennesker. Verden skal hates og det er deres jobb. Om du synes jeg gjør så mye galt og mener for mye, her jeg tar min plass. Hva tenker dere da om dere selv? Hva bidrar dere med? I deres syke svarte sinn. Er dere kanskje intet annet en tapere? Sannheten er vond og det stopper ikke før dere innser den selv. Kanskje trenger dere til og med hjelp til å stoppe? Mulig det har pågått for lenge, det er blitt en tvang. Det finnes håp, psykologer heter det, ta opp telefonen å ring. Jeg kan anbefale dere en , lett, bare trykk på linken her  . Gjør det riktige så klarer dere kanskje å få det hakke bedre med dere selv?

Deres hat er ikke trengt. Det er ikke konstruktivt, bare en overflødig stilling som ikke trenger ansatte. Utskudd av samfunnet er dere, til overs, litt som skummet i en brus som treffer isbitene. Dere er bare til besvær, uten noen som helt funksjon. Dere vil bli sett og hørt og snylter på andres synlighet. Litt som blodigler, suger dere fast for å være med på ferden, suger av andres fremgang. 

Haterne i kommentarfeltet.

Det er ingen som trenger dere, beklager.

Dere er bare til overs.



 

 

Maria 

De rikes brød er de fattiges nød. Delingsøkonomi.

Hei kjære lesere.

Ville lufte mine tanker om hvor umoralsk jeg synes det er å tjene penger på andres lidelse. Store organisajoner som hover inn milliardbeløper og telemarkedingselkaper som tar 75% på veldedighetsprofitt gjør med kvalm langt inn i sjelen. Hva slags mennesker er vi, her vi sitter med våre fete lommebøker som blir enda fetere mens andre dør som fluer av sult og sykdom. Vesten er med på å bidra til en enorm ubalanse i verdensamfunnet. På vår side blir vi fetere og rikere. Vi blir så stinne at vi ikke lenger klarer å produsere nok barn. Så med vår grådighet vil vi sakte dø ut om vi ikke endre holdninger. På den andre siden blir de fattigere, tynnere og produserer likevel flere barn. Fattig og utmagrede barn sitter på fabrikker å syr klær for en slat, slik at de så vidt overlever, mens vi sitter her å klager på at klærne er for dyre, eller ute av mote , slik at vi kan forbruke enda mer. Soya produksjonen blir benyttet som for til kuer istedenfor menneskemat, slik at vi fete her i vesten skal få mere melk. Vesten skal ha eiendom og formue for seg selv, mens u-landene flittig bedriver delingsøkonimi. 

Delingsøkonomi er et interessant begrep. Den fungerer slik at jo fattigere man er, jo mer deler man, mens jo rikere man blir, jo mindre trenger man å dele. Her hjemme er det staten som bedriver vår delingsøkonomi kollektivt. Vi kan alle sammen lære noe av uland når det gjelder å dele kostander. Vi kan bli flinkere til å dele, både klær, mat og transporter. Missforstå meg rett, jeg er for privat eiendomsrett. Men det man har til overs er det fint å dele. Vi kan senke grådihetskravene noen hakk og ihvertafall ikke tilegne oss mer kapital bassert på andres fattigedom og nød. Jeg personlig synes vi burde bli mye flinkere til å heie frem innovativ vekst. Slutte med import og utnytte oss av våre egent lands naturressurser. Landbruk er en enorm ressurs og har utnyttningspotensiale i mangfold. Samme har vårt overforbrukt av mat, vi kaster 231 000 tonn mat hvert eneste år som kunne gått til noen som trenger det.  http://www.holdbart.no , kan man spare mellom 20-90% av matkostnadene. Forurensning og kork metaliteten av biler i vårt samfunn er grasal. Vi burde klare å kommunisere, sammkjøre og fylle opp. Dette hadde spart oss for både tid og penger. Når det gjelder bruk og nykjøp av klær og aktivitetsutstyr, burde de tilrettelegges sentraler for innlevering og uthenting. Dette hadde spart sammfunnet for mye av denne overforbruks mentaliteten. 

Hva tenker dere om saken? Kom gjerne med flere innfall og informative linker. La oss se på løsninger, som er alles vinning. 

 


Maria 

 

Selvmotsigende er det samme som å være sammensatt.

Hei kjære lesere.

Det er greit å leve i selvmotsigelse, så lenge man kan inrømme det for seg selv. Vær ærlig og tro. Ikke sette masken på å fornekte din egen sannhet. Et menneske er sammensatt og vår form for perfeksjon er uoppnårlig. Per Fugelli og jeg er enig om mye. Vi har den felles nevner at vi begge mener at man må gi litt mer faen på veien mot lykke.  Man må være en team player, men likevel en induvidualist. La oss fasinere av samtaler og mennesker. Vi er begge lei av skuespillet, av fasadesnakket, perfeksjonen og løgnen. Selvmotsigende er det samme som å være sammensatt, et komplekst og ærlig uperfekt menneske. Som likevel prøver å danse livets dans, som en egoist på veien til måloppnåelse. At jeg er en del av felleskapet, at jeg er med på skuespillet kan dere banne på. Klart jeg er det. Jeg har masse jeg kunne gjort anneledes. Jeg er nok en ulv blant får. Skremmer litt, slik at det skal få en reaksjon. Et utfall og en vekst. 

Sårbarheten er for høysensetiv. Vi må kunnes snakke om problemer og utfordringer. Vi kan ikke sitte og se på at skuespillet gjentar seg time etter time, dag etter dag, år etter år. Vi er ikke oss selv. Her vi danser gjennom scenen i aktene. Men pent og pyntelig er det. Vakkert og sårt.

Har vi blitt byttedyr? De som snur seg i frykt for å vise svakhet? De som er redde for å setter spor i snøen? 

Selvmotsigelse er jeg ikke redd for å innrømme. Se innover skal man gjøre før man peker ut. Jeg ser inn 20 ganger før jeg brøler, jeg tar meg selv i dobbelmoralske handlinger hver enest dag. Jeg burde gjort anneledes, streifer mine tanker. Men likevel må jeg ta valgene som er gunstige. Uten gunstighet, ingen fremdrift, uten fremdrift ingen vekt. Jeg er nok ikke av den typen som står på stedet hvil og stamper, som en gyngestol, i kontant bevegelse uten et skritt i noen rettning.  Jeg må kunne medele hva jeg ser av feil og mangler. Vi må slutte og syte og klage. Slutte å nave. Det har blitt for lett og være deprimert, det har blitt for lett og være råtten. Det er lett og skylde på andre. Men hva kan du selv gjøre. Hva kan du lære bort? 

Du blir syk av ditt eget skuespill. Det er derfor du er ulykkelig og deprimert. Fri utfoldelse av evner og samtale med gode mennesker, det er lykken. Det er suksess. Å eie sine egne tanker. Sine egen røst. Vi er alle en stor selvmotsigelse, hele vår art. Men det er greit. Dette er mangfold. Når tar skuespille slutt? Den dagen du innrømmer dine egene feil. Den dagen du står for hva du mener og sier det. Da er du fri. 



Maria 

 

 

Mobilforbud i skolen?

Hei kjære lesere.

Sosiale medier gjør deg usosial. 

Burde Norske skoler innfører totalforbud mot mobiltelefoner? Danskene gjør det, så kanskje vi burde herme litt etter noe vi vet virker? Med den viten vi har om at norske unge bruker 6 timer på sosiale medier daglig, burde vi kunne innføre forbud mot mobiltelefonbruk i skoletiden. Innvirkningen mobiler har på mennesker er at de blir mer og mer usosial og mister konsetrasjonen i hverdagen. Den positive invirkning av mobilforbud er at man blir mer sosial, skjerpet og konsentrert. 

Pluss og minus i skolesammenheng. 


 

Fordeler: 

-innoverlent Sosialt.

-Man er mobil, tilgjengelig overalt man ferdes. 

-Kordinere seg frem, tilegne seg kunnskap.

-Venner og mennesker blir lett tigjengelig.

-Enklere og dele tanker og meninger, diskusjonsfora.

-Tidsfordriv.

-Påminnelser og planlegging er enklere.

-Tilgjengelig til nyhetsmedium som avisar, internett etc. 

 

Ulemper: 

-Usosialt.

-Vanskeliger å slappe av.

-Det kan være til en plage og distraksjon i timen.

-Ukonsentrert, får ikke med seg fagstoff, fortyrrelser, lys og lyd. 

-Trafikk farlig, til og fra skolevei. 

-Mobbing via mobil.

-Avhengighet, kontinuelig sjekking. 

-Ødelegger skriftspråk, ved stavekontroll og ved sleng uttrykk. 

- Mindre fysisk aktive.

 

Noe til ettertanke. Les også: Står hele vår generasjon i fare for å utvikle Nettapi?

Maria. 

 

 

Lett å la seg provosere, men vanskelig å ta tak i problematikken.

Hei kjære lesere.

Er det blitt en ny folkesykdom å føle seg krenket? Truffet, støtt og mobbet. For å si det sånn, jeg vet godt hva de overnevnte begrep omhandler. 

Om man bare skal være i en offerolle og aldri kunne ta tak i seg selv, blir dette litt trist i mine øyne. Alle og enhver har godt av en oppvekker innimellom. Dette fører nemlig med seg noe så posetivt som en handling. Man kan jo velge å bare fortsette i elendigheten og skylde på andre, om man ikke ønsker fremgang selvfølgelig. Offerrollen er et meget behagelig sted å befinne seg. Man slipper å ta ansvar og man får masse sympati. Ingen forventer noe av deg og du får skryt for å gjøre absolutt ingenting. 

Men hvem er du og hvem vil du være? Er du der du ønsker? Det er det greit å ta stilling til innimellom.

Om samfunnet blir mer og mer ytre fokusert, kommer arten til å dø ut av seg selv, det er helt sikkert. Et offentlig selvmord i depresjon. Innestengte  verdier og følelser, tilbakeholdelse av kvaliteter og vekst, toppet med et ekstremt prestasjonsfokus. 

Min hensinkt er ikke å krenke og mobbe. Det er å ta ved roten grunnproblematikk, åpne øynene deres og få dere til å tenke i andre baner, en de innlærte. Å være mennesklige. Gjøre feil er greit, mislykkes er greit, man kan forsøke igjen og igjen. Men ikke gi opp. Ikke havne i offerollen. Innrømme for seg selv, når nok er nok. Når feil føles feil. Slutte med denne politiske korrekte fasadekulturen. Det er ikke farlig å skille seg ut. På utsiden ser alt så pent og pyntelig ut, mens på insiden råttner man mere og mere. "Tenke sjæl og mene" Slutt med denne såpe tilpassningen, at man skal være så glatt taper du bare selv på. Det er ok å mene anneledes. 

Vi må bli flinkere til å innse at vi duger til noe. Hva duger du til? Duge er et ord vi har sluttet og bruke. Nå er det ha troen på som er erstattet dette flotte ordet. Hva duger du egentlig til? Der du bor på innsiden av deg selv. Reflekterer ditt indre ditt ytre? Ditt smil? Dine utrykk? Er du deg selv fullt og helt? Med livsglede og vitalitet. Passion til livet? Det hjelper en meget kort om noe å pynte på utsiden om du ikke er tilfreds. Uten stødig bunn og grunn er man bare ingenting. Vil du være ingenting? En statist i ditt eget liv? Eller vil du tilbaketa kontrollen, rollen og være en fører? 

Det er ikke fasden som spiller noen rolle i siste akt, det er skatten den besitter.



Maria 

 

 

Verden blir bare fetere og fetere. Å nå skal det bli en allmenn aksept og godkjennelse for å være feit også?

Hei kjære lesere.

Velkommen til en sunnere verden! Den nyeste utgaven av sports illustrated swimsuit 2016, har valgt å fronte en overvektig supermodell.

Er det slik at det skal bli trendy å forvare fedme? 

Verden blir bare fetere og fetere. Og nå skal det bli en allmenn aksept og godkjennelse for å være feit også. Gratulere med tilbakesteg. 

Man lever i en verden der vår største utfordring muligens er at vi er for utseendefokuserte. Vi lærer fra tidlig alder at det eksterne er viktigere en det interne. Vi får skryt og skryter av ytere faktorer. Som hår, hud, sminke, kropp og klær,bil, hus osv osv...

Jeg biter meg merke i at man roser barn på samme grunnlag.  "Så vakker du er i dag" "Så fine klær" "Så pen du er på håret" .

Jeg har ingen som helst tro at det vil snu kroppspress og sette feite idealer som rollemodeller, skal vi bli enda mer usunne? Nei, denne problematikken må tas ved roten. Vi må lære oss og rose barn fra tidlig alder med fokus på indre kvaliteter, indre verdier og dyktighet. Slik skaper man selvstendige selvsikker individer. 

Når vi vet at 50% av vår befolkning lider av overvekt, så er dette intet annet en et tilbakesteg. 

Jeg støtter ikke fete rollemodeller. Vi må snu tankesettet. 

Maria 

 

 

 

Står hele vår generasjon i fare for å utvikle Nettapi?

 

Hei kjærer lesere.

Etter et foredrag med barnevakten , som gir råd om barn og medier, fikk jeg en del aktuell informasjon som jeg ønsker å dele med dere. 

Dagens barn og unge bruker stadig mer tid på nettet og det er foreldrenes ansvar å begrense og overvåke bruken. Barn mellom 9-16 år bruker i snitt 6 timer daglig på sosiale medier. Foreldregenerasjonen er på randen til å utvikle samme sykdom, nemlig nettapi (internettavhengighet)  1 av 3 unge er ikke lenger ute med venner, grunnet nettbruk. 

Det blir stadig tausere og tausere i de 1000 hjem, der alle familiemedlemmer sitter med hver sin smartphone eller pad. Dette er en helt ny form for silent communication.  Er man blitt for lite engasjert i hva andre bedriver? Interesserer vi oss kun for hva vi selv gjør?  Taushetstiden sosiale medier gir oss blir som en munnkurv i moderne kommunikasjon. 

Nyfødte får ikke lenger samme tilknytning til foreldre, fordi de er for opptatt med nettbruk. Vi har glemt hvordan det er å leve i nuet. De små øyeblikkene i hverdagen, blir fylt av medier. Barn mister evnen til å lære hvordan de aktiviserer seg i lek, grunnet overforbruk av pads. Det viser seg også at lyset fra skjermene utvikler søvnproblemer. Lyset får hjernen til å tro at det er dagtid døgnet rundt.

Sosiale medier handler om å dele. Hva som er privat og hva som er offentlig grenseforskyves gradevis. Hva deler vi? En god pekepinn burde være å spørre seg selv om, man ville sakt dette eller gjort dette i en folkemengde. Behovene for eksterne tilbakemeldinger for å føles seg verdifull er økende. Selvtilliten øker eller synker på like linje med antall likes man får. De fleste blogg lesere i norge er i alderen 9-13 år. En ekstrem sårbar og lettpåvirkelige alder. Det er bevist også at de som ytrer seg i kommentarfeltene er som regel missfornøyde. Og dette kan gi et skjevt bilde av tilbakemeldinger. Det er viktig å blande seg om man ser at noen blir angrepet med negativ karakter også på nettet. Vi må lære oss å bry oss mer for å skape et bedre miljø. 

Hva er viktig å tenke på? Det er viktig med en god kommunikasjon på hjemmebane. Vær litt føre var som forelder og ta de vanskelige samtalene, slik at det blir enklere for barn og skille fiksjon og virkelighet. Informer om farer der ute. Om menneskelige intensjoner. Sjekk dine barns brukerkontoer og chat-rom. Man kan også sperre for ønskede søkeord. Begrens bruken, ved å holde samtaler og aktivisere til lek og morro. Vær åpen og forståelsesfull slik at terskelen til å si ifra blir lav. Les også , helt vanlig å sende nakenbilder til andre , dette er et innlegg fra 2012 og vi kan bare anta at økningen er eksplosiv. 

Jeg legger ved et innlegg jeg skrev om : Instagram og Snapchat er ødeleggende for menneskers oppfattelse.

 

Noe til ettertanke.

Maria

 

Instagram og Snapchat er ødeleggende for menneskers oppfattelse.

Hei kjære lesere.

 

Sosiale medie apper er med på å retter folks fokus på kun eksterne faktorer. Tvinger hjerne til å brys seg kun om hva den ser , ikke hva den hører hører, leser eller føler. Den yngre generasjonen er spesielt utsatt og sårbare for eksen påvirkning. Unge mellom 16-22 bruker i snitt 4 timer daglig på sosiale medier.

Eksempler på medie apper som er med på å bryte ned andre oppfattelse kanaler en de visuelle er Instagram og snapchat.  

Gradevis tilvenning av en menneskehjerne, på kun å bruke en av oppfattelseskanal kan være meget skadelig i lengden. Mens hjernen kun bry seg om hva den ser, går auditive, informasjonsmessig og kinestetiske sansekanalene i dvale. 

Det blir da en vane å kun bry seg om hva man ser og generalisere på det grunnlaget. Uten en tanke og bry seg om noe ytterligere informasjon. 

På toppen av forvrengning av virkelighetsbilder, har man applikasjoner som finpolerer og retusjerer. Den mest populære er er perfect365, som både kan forandre utseendets karakter og form på helfigur. Det er lett og bli hektet og falle inn i en slags fiktiv virkelighetsoppfatning av seg selv og andre. Hvem ønsker seg vel ikke en silkemyk hud og colgate smil i en hektisk hverdag?

 

I gjennomsnitt har man 25 apper på telefonen sin. Salg av bærbare pc og datamaskiner har gått ekstremt ned og folk lever livet sitt gjennom apper på pads og i-phones.Gjennomsnittlig sjekker Nordmenn telefonen sin hver 6 minutt, altså 150 ganger daglig.

Norge ligger i verdenstoppen med bruk av smartphones og økningen hvert år er rekordhøy.  

Hva vil fremtiden bringe?

 

Maria 

 

 

Kan assimilering være nøkkelen?

Hei kjære lesere.

 

Jeg har studert mekanismer rundt kynismen. Og hadde laget meg en forvrengning om at vi har blitt roboter på autopilot, som gikk som maskiner for måloppnåelse.

Jeg trodde det var omvendt, at samfunnet hadde blitt for kyniske, avstengt og ikke i kontakt med seg selv. Et avbitt forhold mellom hode og kropp.

Har vi blitt for følsomme? Tåler vi ikke motgang. En gjeng med fuglehunder? 

Man må tåle om man hevder, å høre andre synspunkt og andres perspektiv. 

Vi har blitt for feige, for spe. I en evig redsel av å bli utsatt for, eller være målskive, som en sildeflokk som holder plassen. Vi må tørre og utsette oss for ubehagelige diskusjoner , for meningsutvekslinger face to face. 

Hvor mye må man tåle og hva er realistisk? Når det kommer til innvandring og integrering så mener jeg at vi skal ikke tåle en større belastning for samfunnet. Vi skal hjelpe medmennesker, men ikke hjelpe oss i hjel. Om siste ledd betyr nettopp dette, at vi får et dårligere felleskap, et mere anstrengende samhold, fremfor en berikelse må vi være klare nok til å sette et punktum. 

Som et land bygget på rettferdighets og samhold, kan ikke institusjonene krenke medmenneskers rett til å mene. Vi må ikke glemme at det er ytringsfrihet og at du har lov å bruke din stemme. I kampen gjennom livet. 

Er det feil av meg å hevde at vi burde ha rett på en åpen dialog? Slik at vi ikke blir ført bak lyset. Beskyttet for sannheter, fordi vi ikke tåler å høre? Er det riktig å frata oss en rett som mennesker og ikke kunne danne våre meninger basert på rå fakta?

Klarer vi å være konstruktive i dialog utveksling, så vil vi få et bedre samhold. Nøkkel for forståelse er likhet i tankesett. Jeg liker ikke bruke dette ordet, men jeg vil tro at assimilering er en viktig del av en integrering. Nettopp av den grunn at man ikke skaper skadelige forskjeller. 

Redsel for ukjente faktorer dra aggresjonen frem i mennesker. Under en åpen himmel burde det la seg muliggjøre og åpne opp for et bredere forståelses spekter. Men la oss for guds skyld la være og dømme andre på vegne av annet en en faktabasert sannhet. 

 

 

 

Maria 

Gå å skam deg! Janteloven vs Marias Lov.

Hei kjære lesere.

Etter og ha sett Tønne og Tusvik show på Latter i går ,med tematikk skam, mener jeg bestemt at Nordmenn skammer seg for mye.
Min refleksjon objektivt sett, henger skam sammen med dårlig balanse i livet eller at man ikke lever opp eksterne forventninger.  Du skal skamme deg for å være flink eller for å være dårlig, for å være  pen eller for å være stygg. For å nå lengre en andre eller kortere en andre. Skammen henger sammen med sammenligningen mellom mennesker. Hvordan man måler seg mot andre? Og hva ligger i skammens bunn?

Janteloven 

  1. Du skal ikke tro at du er noe.
  2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
  3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
  4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
  5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
  6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
  7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
  8. Du skal ikke le av oss.
  9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
  10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Janteloven holder flokken i sjakk og den funket på en måte til en viss orden og ro utenfor fasaden. Men siden vi vet at hjerne styrer kroppen og følelsene så har dette interne negative konsekvenser, for generasjon prestasjon. Å skal være best i noe i forhold til andre er skammelig. Da utgir du deg for å være en trussel til normalen, effekten er tilbakehold og usynliggjøring. En indre uro og ubalanse. En dobbelmoralsk prestasjon i henhold til vår skammelov. 

Jeg burde skamme meg fordi jeg klager, eller i min verden opplyser, Jeg har troen på at åpenhet og kommunikasjon løser knutepunkter. Skammeloven er bygget på en samfunnsorden som skal ha til hensikt å skape balanse mellom individer og den kveler det liberale tankesett som støtter utfoldelse av enkelt individer. Man skal holde seg i en kuet og undertrykket posisjon som minner veldig om en offerrolle.. 

Misunnelse er en styggedom som er en bieffekt av skammeloven, man unner ikke andre en seg selv suksess.Hvordan løse opp i en slik verkebyll? Selvrespekt handler om å godta, akseptere og respektere seg selv, ikke om å leve opp til samfunnets krav. Så med troen på seg selv, aksepten av og respekten for at det du gjør er riktig avvæpner skammen. Så å ha troen på seg selv og stå støtt i seg selv og sine interne valg er en god plattform for vekst. Med ekstern innflytelse vil man bare sitte å kveles av sin egen prestasjon/uprestasjon og havne i en spiral av uoppnåelse. 

Skam er unødig. En god samfunnsorden burde gjenoppbygges på moral.

Marias lov: 

1.Det er greit å duge til noe og det er greit å ha tro på seg selv.

2.Det er greit å elske noen og at noen elsker deg.

3.Det er greit at du er noe og at alle ikke er like.

4. Det er greit at du er like mye verdt som alle andre.

5. Det er greit å tilegne seg kunnskap og være klok.

6. Det er greit å le av seg selv og le med andre.

7.Det er greit å bry seg om andre og at andre brys seg om deg. 

8. Det er greit at du kan lære noe av andre og at andre kan lære av deg. 

9. Det er greit å lykkes og det er greit å mislykkes.

10. Det er greit å tape og det er greit å vinne.

Dette er vekst.



Maria 

 

 

 

 

 

Hjelpe-organisasjoner og Telemarketing selskaper hva betyr % satser? Og hvor mye kommer frem dit det skal?

 

Hei kjære lesere.

 

Etter mitt møte med Innsamlingskontrollen i går vedrørende Norske hjelpeorganisasjoner og telemarkedingselskaper har jeg fått en del ny innsikt i hvordan systemene fungerer.

De hjelpeorganisasjonene som er offentlige godkjente er likevel etter mitt kjønn litt diffuse og unnvikende i fremformidling av hvordan disse midlene disponeres. På innsamlingskontrollens egne hjemmesider finner man de godkjente organisasjonene og en obs-liste over organisajoner som opptrer uærlig og som kan sette under samme kategori som svindlere.

Det er likevel en del spørsmålstegn jeg har setter ved dagens godkjenning av ulike hjelpeorganisasjoner. Min trigger for å gå dypere inn i materien startet med en henvendelse jeg fikk av noen som hadde jobbet ganske høyt oppe i systemene til Røde Kors og påstod at det var en del av midlene som ikke gikk til det formålet som giver tror. Etter flere samtaler med andre i samme posisjon   fikk jeg bekreftende samme svar. 

De fleste som er givere forventer at det meste av midlene som de gir, går direkte til gitt formål. Det er altså ikke tilfelle. På innsamlingskontrollens egne hjemmesider så ligger linker til de forskjellige årsregnskaper med redegjørelser for bruk og beregnet i % i de forskjellige kategoriene. Men hva innebærer egentlig disse % beregningene?

 

Administrasjonsprosent


Administrasjonsprosenten = Administrasjonskostnader / Sum forbrukte midler.

Prosentsatsen viser hvor stor andel av totalt tilgjengelige midler som er brukt til administrasjon.
Administrasjon er de aktivitetene som gjøres for å drive organisasjonen, blant annet planlegging, styring og evaluering av organisasjonens aktiviteter. Det er ikke et mål i seg selv at administrasjonskostnadene er lavest mulig. Organisasjonene må ha en administrasjon som sikrer forsvarlig forvaltning og disponering av midlene.   Her ligger ikke lønnsposter annet en Generalsekretærens lønn. 

Formålsprosent 


Formålsprosenten = Kostnader til formålet / Sum forbrukte midler.

Prosentsatsen viser hvor mye som faktisk er brukt på det ideelle formålet av det totale forbruket.
Formålsprosenten er et nyttig nøkkeltall i forhold til å vurdere driften i en innsamlingsorganisasjon. Her ligger alt av lønn, reklame,drift, vedlikehold, transport, oppbygging, tilrettelegging og hjelp og nød hjelp i siste ledd.

Innsamlingsprosent

Innsamlingsprosenten viser forholdet mellom innsamlede midler og kostnadene ved innsamlingen.Beregningsgrunnlaget omfatter kun innsamlede midler og ikke organisasjonens øvrige inntekter; offent­lige tilskudd, medlemsinntekter, lotteriinntekter og salgsinntekter inngår ikke i beregningen. Dette er kun de innsamlede inntekter gitt fra privatmarkedet.

Jeg dro Røde Kors som et eksempel for 2014, der de har mottatt ca 1,6 milliarder i støtte totalt. Hvor formålsprosenten er på 92,2 %. Her vil man automatisk vil tenke er at totalt 1,47552 milliarder går direkte til formålet. Men det man utgår å opplyse om er hvor mye av disse pengene minus lønninger, drift, reklame, transport og utbygging som går dit de skal. Videre lurte jeg på om det forelå noe toppsats for lønn? Noe de ikke viste, men de ville anta at det var dyrt å ha flinke og kompetente mennesker i stillingene som innebar mye ansvar. Man har jo for seg at Røde kors er en organisasjon som er bygget på frivillighet? Men det som hadde vært interessant å vite var hvor mye av de faktiske gitte midler som når frem til endestasjonene? Man vil jo også anta at all lønn lå i administrasjons% noe som ikke er tilfellet. 

 Videre ble det overført 690 millioner til RK to utenlandske samarbeidsselskaper ICRC og IFKC, disse midlene blir disponert utenlands og ikke sikret innafor vår modell. Så vi kan ikke uten skepsis anta at disse pengene går uavkortet til formålets helhet.

Man har inntrykk at RK er en organisasjon som er bygget på frivillighet og lite lønn , noe som jeg ikke finner grunnlag for å tro, siden ikke lønningstall ligger offentlig men innarbeidet i formålsprosent.  Et eksempel vil for eksempel være en misjonær i en misjonsorganisasjon. Formålet er misjonering og misjonæren utfører da dette formålet.

Frelsesarmeen er ikke godkjent av Innsamlingskontrollen. Innsamlingskontrollen sitter derfor ikke på informasjon om denne organisasjonen. En av grunnen til at Frelsesarmeen ikke ønsker å være en del av Innsamlingskontrollen er av regskapsmessigme grunner og kvinnesyn? Noe jeg ikke helt fikk essensen i hvorfor? Man kan jo anta?

Videre har vi de store stygge synderene telemarkedingselskapene som driver med svinn og bedrag. Telemarketing gjennom et eksternt firma er ofte en svært dyr form for innsamling. Flere av organisasjonene på OBS-listen står der nettopp fordi de har basert nesten alt av innsamling gjennom disse. Ofte går kun rundt 25% av innsamlede midler til organisasjonen før det fordeles. Det vil si at muligens kun noen få prosent av pengene faktisk går til formålet.

Call-senteret Bistandshuset tar 75 prosent av de innsamlede pengene, men benekter at de er pengegriske. ? Vi er ikke en gjeng pamper som tjener oss rike på dette, raser daglig leder. For å kunne bli medlem i IK, må organisasjoner oppfylle kravet om at minst 65 prosent av de innsamlede midlene går til formålet. http://www.tv2.no/a/5770147 

Så da har man et litt bedre innblikk i og burde still seg mer skeptisk til hvor mye av pengene som faktisk kommer frem dit de skal.

Husk å stille spørsmål neste gang de ringer fra en hjelpeorganisasjon eller et Telemarketing selskap.  

 

Maria

 

 

 

 

 

 

 

Hva koster det å blotte sin sjel i det offentlige rom? Jeg skal vise dere noen bivirkninger:

Hei kjærer lesere.

 

Bivirkninger offentlig mobbeforum:

En støttegruppe på facebook 

 2 tilsvar:

Blogger Celina Stamper 

 Nils August Andresen er ansvarlig redaktør i Minerva

Og en hel haug med negative kommentarer, drar frem noen av flere 100.

Å næmmen daaakar liten. Fyttigrisen, dette må være det kvalmeste jeg noensinne har lest. Det er maaange av oss som har jævlige livssituasjoner der er par mill faktisk kunne gjort saker og ting uendelig mye bedre. Så hvis det er så fææælt å være rik, gi bort penga, da vel? Det er flust av gode formål å velge mellom: Redd barna, Røde Kors, Frelsesarmeen, og så videre. Problem solved. Men det gjør du vel ikke. Så slutt å syt.

 

Må være det absolutt dummeste jeg har lest. Buhu, stakkars deg som arver pappas penger uten å ha gjort en dritt. Uff så hard oppveksten din må ha vært. Gi vekk pengene dine hvis det er så jævlig å være rik. Kanskje grunnen til at du er så distansert fra andre er at du rett og slett er ganske fjern og "ekkel" i måten du forholder deg til andre på.

Tragisk selvoptatt person.

Det er i hvert fall ingen sammenheng mellom rikdom og intelligens, som bloggeren Maria akkurat har bevist,Det er vondt å være kvalm også. Noe jeg føler meg nå, og det føles ikke godt. Det føles vondt.

Rune Nilssen

Rune Nilssen sitt bilde.  
Hedda Bjerén Anbefaler henne å kjøpe seg litt skolegang og en ny personlighet. Så kan hun gi bort resten av pengene.
Suzanne Aabel Jeg har ALDRI lest noe så bedritent i mitt liv. Diagnose!  Dømt dømt dømt og DØMT,Snart kommer det noen som kjenner henne og skriver: synes dere burde holde dere for gode for denne MOBBINGEN. Vel. Hele det innlegget er rein mobbing ovenfor folk som faktisk har real problems.Men vi må plukke henne fra hverandre! I need a new hobby nå som fotballfrue er blitt stuerein
Kadra Yusuf Ah siste setningen" Ikke døm meg, det er vondt å være rik". Somebody call Kofi Anan, Ban Ki -Moon. Vi må få slutt på denne tragedien nå!
Rebecca Mathiesen Hun burde bruke pengene på en braintuck.
Lea R Bateman kjerringa der inviterer til mobbing! MAKAN till helvetes konstant oppgulp
henrik Troy Johansen
Henrik Troy Johansen sitt bilde.
Sandra Marie Jonsson Jeg har sagt det før og sier det igjen:
JEG FORBYR DERE ALLE Å KLIKKE INN PÅ HENNES BLOGG!

Jeg orker ikke mer av henne. Hun var gøyal i starten. Gått fra mannen og fant en smoothie-dude. Liret av seg det ene og det andre, ingenting hang på greip ift fakta og innimellom la hun ut tele novela-liknende poster midt i det hele. 
Så plutselig begynte dama og skulle leke samfunnsrådgiver å fortelle oss hva som var rett og galt. 
"Koranen er bygget på vold!"
Alle asylsøkere voldtar kvinner"
Og BOOM! Hun blir hyllet av nazister i kommentarfeltene sine om sine ytringer og det ringer ikke en bjelle hos henne!

Plutselig fikk hun lov til å okkupere God Morgen Norge (som jeg også nå må slutte å se på) for å normalisere botox, Restylane og vagina-renovering. 
JEG ORKER IKKE MER!

F O R B Y R !!
Stig Salte Tidemandsen Haha! Her er dagens offerrolle The Real Frp...
Andreas Estebani Å herre Gud hvor mye hjelp dere i kommentarfeltet trenger  Finnes det nok rådgivere å terapeuter til å hjelpe hele bunten før vi entrer 2228? 

Hun er en "klikk hore" så la oss hjelpe til med å spre opplegget hennes for å gi henne flere klikk.... 
Endre Bjærum Så jævlig synd for henne ass... Hun har null perspektiv på samfunnet og hvordan andre har det, og hun blir offeret. Blir rett og slett kvalm og forbanna



Da er det ukeslutt NRK P2, i morgen i så jeg får forklart bedre hva jeg mente med mitt innlegg: det er vondt å være rik.

 

Maria 

 

Jeg er ikke syk i hode selv om jeg er ærlig!

Hei kjære lesere.

Jeg må angivelig lære meg ytringsfrihet med omsorg. Viktig å sette seg i 2 empati og 3 objektiv person, før man ukritisk snakker offentlig om følelser.

Jeg er ikke syk i hode selv om jeg er ærlig. Hva skjer med at samfunnet skal setter en diagnose fordi du velger å vise følelser? Anonyme kommentarer blir for meg bare primitive, dumme og feige. Jeg orker ikke i det hele tatt og vurdere og i hvertfall ikke ta innover meg hva som står skrevet i disse anonym yttringer.

Jeg vet vel at jeg er privilegert, det var vel ikke det budskapet mitt skulle formidle. Jeg ønsket at dere skulle stoppe opp i deres egosentriske tankegang om generalisering av alle rike svin. At man lever på en rosa lykkesky, og at dette er mennesker som vi ikke ønsker annet en å fortelle at, "jeg vet hvorfor du lykkes liksom", "du som er så jævla stinn av gryn, din rikmannhore". Vi er også mennesker, intellektuelle og reflekterte sjeler, som er bak fasaden er, kun et menneske. 

Jeg også, "ja, har følelser". Det koster mye og dra de frem. For kynisk har jeg muligens blitt av denne stillingen, selv om jeg skårer høyt på omsorg for andre. Min interne kynisme skader bare meg selv og ikke dere. Den som bryr seg, den utfordrer. 

Etter dette studium går jeg ut enda sterkere en i går, nettopp av den grunn at mitt sinn har gjort seg oppmerksom på at det finne utrolig mange gode sjeler der ute. Till tross for at jeg er annerledes , frekk i kjeften, setter ting på spissen og provoserer. 

På veien husker man hvem som står der ved din side og de skal jeg behandle som mine nære og kjære, de jeg setter pris på og alltid vil stille opp for, uansett hva. Jeg er ikke et ett tall, jeg funker best i flokk. 

Så om respekten din er krenket eller vokst, så har ihvertfall du, fått tatt en avgjørelse på om du klarer å leve med min ærlighet. Om det beriker deg eller om det skader ditt sinn. Ta et valg.

Jeg er her for å ta et oppgjør, sannhet og ærlighet, samt rettferdighet, til deg selv, er det den størst vekst du vil oppleve. The most important project you will ever work on is yourself.

Innlegget er et tilsvar på tilbakemeldingene hentet fra, det er vondt å være rik

 

OG NEI, JEG TROR IKKE JEG ER BEDRE EN ANDRE, TVERT IMOT!!!!



Maria.

For å vokse og gro, må man møte motstand.

Hei kjærer lesere.

 

Ærlighet bak en fasade kan være for mye for mange. Vi er kanskje ikke så gode på å innrømme sannhet? Ta et dypdykk i oss selv.  Å bare være. Jeg har det ikke vondt. Det er ikke synd på meg. Jeg er bare ærlig. Ærlighet og rettferdighet driver meg fremover. Mine tanker rundt samfunnet er at det ikke er lov å vise følelser, svakheter eller styrker. Du skal være best i alt, prestere på alle nivå, men likevel ikke synes. Du skal ikke snakke for mye eller ta plass, da er du til bry. Du skal passe inn i den lille firkant du får tildelt. 

Hvem er i kontakt med seg selv lenger? Som tidligere nevn er jeg her for å utfordre samfunnet litt, få dere til å tenke og innrømme. Kanskje til og med skifte retting? Endre negative tanke mønstre og finne deres strategi mot lykke. Jeg ville dette med innlegge mitt, det er vondt å være rik, at du som menneske skulle stoppe opp å tenke, reflektere et sekund hvor privilegert du er. Lykken handler ikke om kapital som så alt for mange tror, det handler om å sette pris på det man har i nuet, og leve her og nå, takknemligheten til livet og de som er deg nær.  

Bekymringsløs er det ingen som er og det kan være utfordrede å være menneske på alle plan, uavhengig av ytre faktorer. For å vokse og utvikle seg må man møte motstand, kjempe seg igjennom og stå stødig. 

Det er farlig å være ærlig, men dog så vidunderlig. Den setter deg fri, fri fra dine indre moral bøddel. Mange er fanget i seg selv, kveles av sin egen livsløgn. 

Mange velger hate, velger forakten, fremfor veksten. Hvorfor vil du deg selv så vondt? Det er vondt å være misunnelig, det er vondt å være sjalu. Hvorfor ikke bare akseptere og være ærlig med deg selv? Si det høyt, skrik det ut, så forsvinner smerten. Når man innrømmer sannheten for seg selv vil du vokse og gro, spire og blomstre. Hvem du er utenpå vet alle, men hvem du er inni vet bare du. 

Uperfeksjon er en vakker ting og det er det som skiller oss fra hverandre. Gjør oss unike. Vi trenger ikke alle være like. 

Klarer du å ikke måle deg mot noen andre en deg selv?

Stor i ord liten på jord. Det er meg. 








Maria 

Ansvars-fraskrivelse, Sophie Elise? Eller: A fancy room filled with crap?

Hei kjære lesere.

 

Jeg ville egentlig holde meg for god for å rakke ned på andre bloggere, men jeg skal gi litt konstruktiv kritikk til blogg dronningen av Norge. Jeg har lenge undret meg over hva som betegner en rosa blogg? I fare for å ende i den kategorien selv. Noe jeg selvfølgelig ikke ønsker. Etter noen mnd studium innen kategorien har jeg dratt en slutning. En rosa blogg er en blogg som skriver om overflate, ting, skall, bekledning og fasade. Men den absolutte betegnelse må vel være ansvars-fraskrivelse til samfunnet. Å påta seg en rolle og være en rollemodell fører med seg en del ansvar. Sophie Elise mener bestemt at hun ikke kan anses som en rollemodell???  Kun som inspirasjon. For meg er dette en meget underlig holdning, når hun ble kåret til medias mektigste kvinne for bare 1 mnd siden? Jeg skjønner at det er en byrde og bære, dette med å være en rollemodell, men man kan da ikke bare bestemme seg for at man ikke har noe form for innflytelse på unge mennesker, som leser og anser henne som deres forbilde. 

Det er mulig at bak den strålende fasade er det dessverre ikke like flott. Samfunnet bygges av selvstendige og modne mennesker som tar ansvar. Man må vite sin plass og sin effekt på medmennesker. Om man hele tiden lever livet sitt i første person uten og rette blikket utover å se bivirkninger av sin stilling, er man ja, kanskje bare en rosa blogger. Men dog et menneske med en enorm påvirkningskraft for en sårbar gruppering. 

Å ta en posisjon der oppe i toppen burde bringe frem noen gode kvaliteter, som rettferdighet, ærlighet og ansvar. Jeg mener at Sofie Elise også som rosablogger må ta et ansvar om hun fremstår som et dårlig forbilder for sine lesere. Hun må ta selvkritikk for å formidle dårlige idealer for feminin skjønnhet. Rosablogg-lesere er unge, ukritiske og sårbare, og lettpåvirkelige av det de leser i bloggene. For meg så virker dette som det bare handler om kroner og øre? Jeg tror ikke Sophie Elise er et dumt naut, tvert imot er hun en meget oppegående person som vet hva som må til for å lykkes. Jeg vet det kan gjøre vondt å gå i seg selv å se sannheten av konsekvensene du bedriver, men det er faktisk din skyld at 60 000 lesere hver dag ønsker å se ut og gjøre som deg Sophie, det må du bare innse. 

Om du velger å ikke ta ansvar for hva du sender ut blir du bare: A fancy room filled with crap.

 







Maria 

Det er vondt å være rik.

Hei kjære dere.

 

Overalt hvor jeg går å ferdes blir jeg dømt. Sett på som annerledes og uønsket. Jeg har hele livet mitt kjempet for ekte kjærlighet, men jeg er livredd. Livredd for at den kjærligheten jeg opplever er falsk. At det er en slags kjøpt og betalt kjærlighet. Hvorfor skal noen elske meg liksom? Jeg er ikke så spesiell, jeg er jo bare rik. Jeg har slitt i mange år og tatt med skolegang for å bli kjent med min indre stemme, mine indre verdier og min egenverd. Jeg har bygd meg et fort av selforsvarsmekanismer som holder falskheten ute, på avstand, slik at den ikke kan innhente meg, trollbinde meg og bedra meg. 

Jeg tiltrekker meg mennesker, jeg har hele tiden følt at det er bare på grunnlag av at jeg er rik. Hvorfor må jeg bevise meg 10 ganger mer en vanlige mennesker? Fortjener jeg ikke å lykkes fordi jeg er rik? Hvorfor kan dere ikke bare se meg som den personen jeg er. Jeg er bare Maria. Jeg har mange kvaliteter og jeg kjemper hver dag for at dere skal se de. Jeg går mot strømmen for å bevis at jeg fortjener denne plassen. Jeg har så mye å bidra med, jeg har så mye å gi. Hver snill og ikke døm meg. Gi meg en sjanse til å gjøre dere stolte.

Min barndom og mitt voksene liv har vært preget av mobbing, jeg har fått vite at jeg ikke fortjener noe, jeg har vært en trussel, en trussel for normalen, et sånt irriterande fremmedlegeme på denne jord. Jeg vet aldri hvem som er mine venner. Hvorfor de er sammen med meg og hva de vil ha. Jeg er dømt til å leve i usikkerhet, en ensom vei ferdes jeg helt alene i min egen mistro og skepsis. 

Jeg prøver å tilpasse meg, jeg prøver å finne min plass. Men penger er kun penger, og jeg er bare meg. Distansert fra midlene er jeg i bunn akkurat som deg og dere. En del av en helhet som ønsker en plass i systemet. Jeg ser ikke ned på dere og dømmer dere fordi dere er fattigere en meg, jeg vil hjelper dere. Det er det jeg lever for. Jeg ønsker lykke og vekst for andre mennesker. Jeg tar vare på de som er svakere en meg selv. Det er min rolle. Ikke døm meg for pengene, la meg få bevise at jeg fortjener denne plassen. Jeg er bare meg, Maria. 

 

Ikke døm meg. 


 

Jeg er bare meg. Maria 

Valget er truffet, vi skal selge Kragerø.

Hei kjære lesere.

 

 Nå har jeg har bestemt meg for å selge hytta vår i Kragerø og rømme utenlands om sommeren. Grunnen til det er at vi har vært i klammeri med Kragerø kommune i 7 år. I Kragerø regjerer janteloven i høysete og har forsøkt seg på ekspropriering av vår private stand i en årrekke. 

Gjennom en personlig heksejakt med bare en agenda, å gjøre vår private eiendom til en offentlig badestrand, tok jeg dette til rettssystemene. Gjennom 2 runder måtte vi før vi vant frem med at kommunen ble nektet å bygge bryggeanlegg, som hadde til hensikt å føre allmenheten inn på vår eiendom. 

Første dom ble ført i Nedre Telemark Tingrett, som igrunn burde vært annsett som innhabile siden det var fylkesmannen i Telemark som i utgangspunktet hadde oppfordret til bryggeannlegget i første instans. Dette ville ikke bare hatt en stor belastning for oss støymessig, forsøplingsmessing og visuelltubehag, men det hadde ført med seg en enorm økonomisk forringelse på vår vakre strandeiendom. 

Et funn av en gammel servitutt fra 1950 om byggeforbud i området endret hele prosessen. Etter rettssakens dom falt i Agder lagmannsrett ble kommunene nektet å bygge på min eiendom. 

Jeg er likevel utslitt etter mange års kamp og må innrømme at jeg er lei hele distriktet. Derfor ønsker jeg nå å selge mitt vakre landsted i Kragerø. Så mange år med avisskriverier og person mobbing har fått meg helt til å miste lysten til å dra dit på ferie. Jeg er lei av å kjempe for å passe inn fremfor å kose meg på ferie. 

 

 

Vi trives godt i utlandet også:) 

 

Maria 

 

 

 

 

 

 

Barn som attraktive og sexy skjønnhetsidealer.

Hei kjære lesere. 

 Den uskyldige og forsvarsløse skjønnhet. Barnemodeller som skal opptre og oppføre seg som kvinner , gi et bilde av skjønnhet og salgbarhet. Så rent og urørt tenker man kanskje om man er riktig skrudd sammen i topplokket. Men er dette riktig form for eksponering og gir dette en reell virkelighet? 

Den menneskelige rase har begynt å akseptere en ny form for forvrengning. Linjene mellom barn og voksene, og det seksuelle og attraktive blir for vage. Viskes gradevis ut og blir mer og mer akseptable. 

Barn ned i 8 års alderen som ansees som sexobjekter. Hva er galt med verden og hvorfor styrer vi utviklingen av den intellektuelle art i revers? Jeg raser mot denne utviklingen. 

Side 2 skrive at moren sier til en verdenskjent barnemodell Kristina fra Moskva : Du må tenkte som en pedofil, om du klarer å se noe seksuelt i disse bildene. Da får du ta deg en tur til legen.

Når barn blir satt til å imitere kvinner så FÅR det seksuell karater, sett fra mitt objektive ståsted. 

Barn blir sminket og kledd opp som som unge kvinner og jeg kan relatere meg til at en menneskehjerne kan gradevis akseptere dette som en ny normal. Hva er hensikten med dette? Hva salgs form for idealer er vi på vei til å skape? Og hva er konsekvensene av dette?

 

 Dette er en godisbutikk for pedofile. En ny typoform som er helt forkastelig. Industrien i å gjøre barn inn til sexobjekter burde ulovliggjøres omgående. 

 At ikke mødre anser seksuelle medinger som noe annet en at disse menneskene er syke, er i seg selv meget bemerkelsesverdig? De er med på å skape en industri som rettferdigjør at barn blir sett på som sexobjekter.

Foreldre segler barna sine verden rundt til sexindustrien, dette er bare en ny måte å gjøre det på. 

Hva tenker dere om denne saken? Galskap eller aksept? Går ikke dette også under kategorien barnearbeid?

#nohaters #lovemyfans #kristinapimenova #love
Jeg mener at de som rører ved et barn burde ikke ha livets rett....

Sexualizing children: Little girls Burlesque in Nude Suits

 

Maria

La meg være ærlige å si at graviditeter er ikke livets beste gave.

Hei kjære lesere.

Jeg får vondt i magen når jeg tenker tilbake på mine graviditeter og hvilken påkjenning dette hadde for kroppen. Gravide kvinner er ikke bare hormonforstyrret og utsatt for hetetokter, kviser, fet hud og hår, stress, migrene, cravings og kvalme. Det følger med en del kroppslig snacks på toppen, som hemorider, åreknuter, bekkenløsning og fedme. 

Jeg hadde den ære av å være angrepet av mange av kategoriene over. På mitt værste veide jeg 30 kg mer en jeg gjør i dag og følte meg som en vandrede hvalross. Jeg måtte spise konstant for å holde kvalmen i sjakk og det endte med hemorider og åreknuter i siste ledd. 

Så vakkert var det heller ikke. Man føler seg jo simpelthen mindre attraktiv for å si det pent, i kombinasjon med en ustoppelig sex appetitt er var dette ingen god kombinasjon heller. Jeg husker at jeg plaget ihjel min eksmann når det nærmet seg slutten og han synes ikke det var særlig naturlig å ha sex når man kunne kjenne hode til barnet i bekkenet. 

Drømmen om å få tilbake kroppen var en enorm psykisk påkjenning for meg, så la meg være ærlige å si at graviditeter er ikke livets beste gave. Jeg har vært igjennom 2 spontanaborter og gikk livredd gjennom mine svangerskap med kontant frykt for at noe skulle skje. 

Mine fødsler hva helt ubeskrivelig jævlige også. Med sakser og ca nesten 65 sting sammenlagt og flere hender inn, samtidig som legene la seg oppå magen min for å hjelpe til å presse fikk jeg fødeangst i etterkant. 

Når barna ble født hadde jeg den glede av at 2/3 hadde Kolikk. 3 mnd intens gråting x 2 gjør noe med skallen min. Jeg led av fødselsdepresjon etter sistemann og har egentlig fortsatt ikke kommet meg helt i hektene. Jeg merker det på at jeg ikke tåler barnegråt og går rett i kjelleren når situasjonen blir for intens. 

Jeg har et dilemma nå , med ny kjæreste uten egne barn fra før. Jeg orker ikke tanken på å bære frem et barn til. Bare tanken gir meg grøssninger. Hva er riktig å gjøre? Skal jeg bite tennene sammen å gå igjennom et nytt helvete eller hva mener dere er riktig? Jeg vil jo heller ikke frata han retten til å få sitt eget barn.

 

 

Maria 

Det finnes en plass for dere i helvete.

Hei kjære dere.

Jeg trodde jeg hadde leste det meste, men verden og virkeligheten tar knekke på mitt forståelses organ, logikken kortslutter i alle ledd. Dette er noe vi muligens antar men ikke vet med sikkehet og nå skal jeg dele med dere at det finnes selvmordsbombe opplæring...

http://www.nrk.no/urix/selvmordsbomberskole-gikk-i-lufta-1.11534486

Den abuserde verden utenfor vår egen er et faktum som er vanskelig å akseptere. Men er dere villig til å innse realiteten av Hades  på jord? Jeg prøver ikke være høyreekstrem med disse ord, men realisten i meg melder ankomst og drar frem kritikeren i 2 ledd. 

La oss være varsomme med aksepten om forståelse, la oss være kritiske til kulturforskjeller. La oss ikke alltid måtte forstå oss ihjel på ting som er utenfor vår fatteevne og vår menneskelig etikk og moral. 

Finnes det helvete på jord? Svaret er ja. I nyere tid så har vi fått den ære av å bli integrert i vårt egent verdensbilde. Den globale sannhet har ankommet kongerike. Men la oss ikke flagge for urett, la oss heller slutte med å forstå oss i hjel og heller bekjempe, hva sier dere?

 

Maria 

 

Livene våre tar slutt den dagen vi overser ting som betyr noe!

 

Hei kjære dere.

Alltid kjemp for det dere tror på. Legg fra dere den samfunnslobotomerte mekanismen som ikke fører oss andre veier en til slaktehusene, som sauer vi ferdes på stillhetens vei, uten noe mål og mening sloss vi for ingenting. Livene våre tar slutt den dagen vi overser ting som betyr noe. Vi lar det ferdes, lar det gå fordi,vi følger, bare driver avgårde med mainstreem. Flowsone er en behagelig kanal om man ikke ønsker å vis mot. 

Kropp og sinn danner et system. Overstimulering av psyken og understimuli av fysikken fører til en intern ubalanse, en konflik på hjemmebane. Knutepunktene må løses opp for fri flyt i nervesystemet. Nettverket fungerer ikke om man blir kuet heller ei om man blir hypnotisert. Fokuset blir der du retter blikket. Er det viktig? Det du bruker livet ditt på? Er du viktig. Betyr du egentlig en dritt, eller er du bare en dilter?

Siviliserte mennesker kan sette seg ned å debattere og komme til enighet eller fortsette uenigheten. De som er reflekterte nok kan gå i seg selv og endre sperrer. De usiviliserte bare slår hverandre ihjel, som dyr. River hverandre i filler og eliminerer problemene. Er du en slik? Eller ønsker du å gjøre en forskjell? 

 

 

Ettertanker trenger tid for å fordøyes. Ikke svar om du ikke evner å gå i deg selv. 

 

Maria 

Jeg fikk beskjed om å skrive testamente i dag, fordi jeg engasjerer meg i asyldebatten.

Hei kjære dere,

Det har vært noen turbulente måneder i mitt liv fra jeg valgte å begynne og dele mine friske meninger med dere, har jeg vært utsatt for det meste av hat og hets. Men jeg mener bestemt om man velger å ta rustningen på og gå ut i minefeltet må man fader meg være sterk nok til å stå i skuddsonen for det man tror på. 

Det er helt naturlig at alle ikke deler samme mening som meg og bak et tastatur har folk nok guts til å være seg selv( den dårlige siden vel og merke) Disse menneskene hadde blitt satt i gapestokk og steinet eller brent på bålet om vi hadde levd for 100 år siden og jeg hadde sikker joinet dem for blasfemi, men jeg utnytter meg av muligheten til å være en stemme som gjør en forskjell. 

Jeg går ikke hjem og sipper eller knekker sammen som en liten unge fordi folk mener jeg ikke fortjener annet en å dø av hudkreft eller sy igjen fitta. Det blir bare litt for enkelt for meg å ta stilling til slike utsagn. Jeg ønsker å være en stemme som setter tabubelagte saker på dagsorden og brenner for gjennomslag av vekst og utvikling. Jeg har vært forsøkt tiet ihjel etter sterke innlegg som asylbarn blir prioritet foran norsk barn, kritikk mot røde kors, at jeg går med pels, at jeg har delt voldshistorier om min eks. Til at nå er det feil uansett hva jeg skriver om, og det ender med at det er feil at jeg puster også. Men til dere nett tøffinger, i fucking dont care about what you have to say.  Im on a Mission og det heter rettferdighet og sannhet til folket bak fasaden. 

Jeg fikk beskjed om å skrive mitt testament i dag, i mitt møte med forvaltere. Jeg har jo barn å tenke på" å plutselig Maria kan du jo falle fra", var en klar beskjed fra min rådgivere. "Hva mener du nå", sa jeg ? "AHHH, du har fått med deg at jeg engasjerer meg i asyldebatten" Det ble en høylytt latter i rommet. 

Stillheten etter ekkoet bekreftet sannheten av utsagnet. Men jeg er allikevel villig til å ta denne posisjonen. Det koster mye svette og bekymring, men jeg skal gjøre mitt ytterste. Blokkering er jeg mester på, så man skal ha ganske mange bombe tanks for å skyte denne påfuglen. Jeg ser kanskje liten og uskyldig ut når fjørene er nede, men bak dette søte lille tryne finne det uendelig mye mer en det du kan forestille deg.  

Men et godt råd fra meg, ikke gidd å blogge om du ikke tåler kritikk. 





Maria 

Sexdebatt mellom bloggere.

Hei kjære lesere.

 

I morgen braker det løs med sexdebatt i ukes slutt på NRK P2.

Jeg har klart å mobbe på meg halve Norge med å gå ut med at jeg er imot planlegging av sex. Sex burde anses som en nytelse, en lyst og ikke en plikt. For meg får jeg assosiasjoner til en jobb når man må krysse av i kalenderen for å få klemt det inn i hverdagens trange og stressende skjema. 

Maria Høili lyst vs Tine Monsen plikt. 

Tilrettelegging er nøkkel til suksess. Og for meg er nærhet og kos noe som fører med seg sex. Hovedproblemet mellom kvinner og menn i de seksuelle behov er at kvinner vil ha emosjonell nærhet og bekreftelser, mens menn er litt mer primitive og vil ha utelukkende nytelse. Så om man er god på å kombinerer begge behov vil man aldri gå lei. Det er viktig at man muliggjør sexen. Istedenfor å sitte oppå å se på tv til langt på kveld, kan man heller se en film eller lese en bok i sengen. Nakenhet samme fører til noe mer, som regel. 

Så da blir den en spennende catfight i i denne aktuelle debatten i morgen.




Maria 

 

Norge har en stygg uvane med å beskytte overgripere.

Hei kjære lesere.

Er det unormalt å føle frykt for fremmede kulturer og grupperinger av mennesker som gang på gang har bevist at kvinner og barn er mindre verdt en deres egen lyst? 

For å ikke generalisere hele verden utenfor vår egen, så tar jeg likevel steget utenfor den samfunnsaksepterte komfortsonen å klarer å se realiteten og trekke en parallell til aksept for undertrykkelse av medmennesker. Organisert kriminalitet og brutale overfallsvoldtekter er det jeg personlig frykter mest. Nå som VG offentliggjorde tallene på 77%mannlig innvandring i 2015 så reiser busten seg på ryggen. 

Å si sannheten kan bli for ekstremt for mange. 

"De er jo som deg og meg", sier godhetsrytterene. "Nei, de er ikke som deg og meg". Jeg skal forklare hvorfor. Når man er oppvokst med en overordnet tro at deres aller helligste og deres undersåtter av religiøse ledere aksepterer fenomener som å forgripe seg på barn for egen nytelse, så er det så langt unna hva vi i vår villeste sinnsbeherskelse kan akseptere. Jeg er ikke en sint hvit kvinne som hater utenlandske menn. Jeg mener det er en vesentlig forskjell på hvor disse mennene har vokst opp og hva de har lært på veien. Kultur og religion danner menneskelig adferd. Vi kan ikke forvente at de tenker som oss når de har lært å tenke på denne måte. Blottet for empati. Å avvenne en slik tankegang kan være meget utfordrede. Jeg biter meg merke i at feministene kjemper for intergrering av denne tankegang og sier at hvite menn ikke kan skjule seg bak at de ikke ønsker deres kvinner og barn overfalt og voldtatt, hva slags verden lever man i lurer jeg på? 

Norge har en stygg uvane med å beskytte overgripere. Her får de hemmelig navn og adresse og ingen får vite hva de har gjort om de har begått kriminelle handlinger. Dette er de kriminellets paradis. Blir ikke dette litt som at samfunnet tilrettelegger for overgrep? Ikke kan man skjule seg bak lovligheten av disse handlingene i hjemlandene heller når regelverket er like strengt som vårt eget, men likevel pågår dette med aksept fra religiøse ledere? 

Kvinner som blir voldtatt av asylsøkere velger å ikke anmelde på bakgrunn at de ikke ønsker å forverre situasjonen til disse stakkars menneskene som har vært igjennom så mye grusomt. Så da kan aksepten for at de får trøste seg litt med deres kropp være en selvfølge? 

Hvem er det som står å jubler og flagger når etniske menn blir hengt ut for overgrep? Det er de mennesker som prøver desperat å beskytte utenlandske overgripere. Jeg er ikke rasist eller antifeminist. Heller ei høyre ekstrem fordi jeg ønsker trygghet for meg og mine medsøstre. Å akspetere denne utenlandske kultur og hva den fører med seg av styggedom kommer jeg ALDRI til å gjøre. Toleransen har blitt en munnkurv i asyldebatten : 

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Toleransen-er-blitt-en-munnkurv-i-asyldebatten--Kristin-Nesse-Thue-20-8341923.html 

Nå ser vi lyspunkter med at Norge åpner lommeboken til tilretteleggelse for vekst i egne land. Så da håper jeg med dette at vi stenger den frie flyt som har pågått nå så alt for lenge. 

En fordom er en dom som er forutbestemt før saken er kartlagt, i dette tilfelle så føler jeg vel at det ligger til rette nok bevismateriale for at vi ikke kan la dette fortsette. 



Maria 

Ukjente peniser i innboksen, det er gøy det.

Hei kjære dere.

Jeg unders over hva menn tror om damer i dagens samfunn? Daglig får jeg mye nakenhet i min Snapchat innboks. Alt fra bilder av erigerte peniser til bare overkropper. Noen runker og andre spør om jeg vil ha sex med de. Er det dette sosiale medier skal brukes til i fremtiden. Et kjøttmarked for sex? 

Jeg har 3 barn og den eldste er 11 år. Han har også Snapchat og det bekymrer meg for å være helt ærlig. Selv om jeg snakker med han om slikt, så er det ganske skremmende at terskelen for å utlevere sin nakenhet er så lav som den er. Dette er jo et glansmarked for eksempelvis pedofile. Det er alt for enkelt og lage seg og slette profiler. Du kan lage deg alias profiler med alle type navn og folk lagrer sjelden bilde på profilen sin. 

Sender av snaps velger selv hvor lenge mottaker skal se bilde eller video , max tid er 10 sekunder. Etter valgt tidsgrense vil bilde eller videoen bli slettet fra mottakerens enhet og selskapets servere. Det er mulig å ta skjermbilde, men da vil mottaker bli varslet. Allerede har vi i Norge 1,1 millioner brukere, med en aldersgrense på 13 år. 

Det er jo klart foreldrenes ansvar å passe på barna er trygge, men det er ikke alltid like lett å si nei, når de blir holdt utenfor vennegjengen som eneste ikke bruker av eks denne mobilapplikasjonen. Du kan ha ubegrenset antall fans og alle kan følge ditt liv til punkt og prikke. Enten gjennom story eller direktesendte bilder. 

Så hva vil fremtiden vår bringe? Jeg er litt bekymret. 



Maria 

Vi vet jo at voldtekter og overgrep skjer mot barn daglig.

Hei kjære dere.

 

Asyldebatten har tatt en ny rettning. Den har vinklet seg fra at vi ikke vil ha kriminalitet og snyltere inn med falske id pass til at nå er det moralen og etikken vår, lære om rett og galt som står i høysete. 

Hver dag står 39.000 jenter barnebruder ifølge plan fadder. Dette skjer hver enste dag i verden og nå har den store stygge sannheten kommet for å innhente oss, som har levd så beskyttet her oppi Nord. Hvordan skal man håndtere slike situasjoner? Skal vi bare si fy og nei, om dere skal komme hit til Norge så kan dere ikke gjøre slikt? Eller skal vi ta et aktivt standpunkt og faktisk gjøre noe med problematikken på globalt plan? Mulig jeg lever i en drømmeverden og at dette ikke lar seg muliggjøre. Men da lurer jeg på hva er forskjell på her og der? Om man er i Tyrkia eller i Norge. Er den moralske vokter sterkere jo nærmere den kommer geografisk?

Vi vet jo at voldtekter og overgrep skjer mot barn daglig. At de blir solgt som sex slaver og barnebruder, de blir frarøvet all form for menneskeverd. Den grusomme sannhet om hvordan verden egentlig er, innhenter meg hver dag. Men nå skal vi altså bruke penger på disse overgriperne og straffe de her i Norge, istedenfor å bruke de pengene på forhindre at slike ting skjer i verden. Vi må klare å flytte fokuset og hjelpe folk der de er. 

Det som er enda mer skremmende er at Politiet, UDI eller Hero har fått pepper fordi de ikke slo alarm om mulig tvangsekteskap eller seksuell omgang med barn, som foregår her i Norge. Så disse institusjonene synes det er bedre at det blir begått overgrep en at folk får vite sannheten? 

http://www.nettavisen.no/politikk/-br-vurdere-a-straffe-mennene/3423187761.html 

http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/11-arig-asylsker-kom-til-norge-med-ektefelle/3423187567.html

Barn og kvinner blir forgrepet seg på hver eneste dag og jeg har vært ute med mange innlegg i denne forbindelse. Alle celler i kroppen min skriker etter at vi skal hjelpe disse menneskene. Jeg har sette filmer om gruppevoldtekter mot kvinner, der opp mot 100 menn går organisert til angrep for å ødelegge et menneske. De kaller det ikke voldtekt så lenge det er i andre hull en vagina. Så da er spørsmålet, hvorfor tar vi inn opp til 70% mannlige asylsøkere som kommer alene til Norge og slår hjertering rundt disse? Øser ut av vår rikdom på enslige menn som ikke i nærheten av like utsatt som kvinner og barn. Og når man i tillegg vet at man kan hjelpe 10 der de er mot 1 i Norge, så har jeg falt ut for lenge siden.http://www.vg.no/nyheter/innenriks/asyl-debatten/slik-var-kjoennsfordelingen-blant-asylsoekere-til-norge-i-2015/a/23605568/ 

Er det dette dere kaller å gjøre det rette? 



Maria 

At voksene mennesker prøver å hate deg i hjel eller mobbe deg ut for at du tør å være ekte er helt forkastelig.

 

Hei kjære lesere.

 

Nå får jeg virkelig kjenne på kroppen hva man må gjennomgå for å skille seg ut og være ærlig med seg selv og omverden. Jeg ønsker ikke å fremstå falsk og det er ingen som noen gang skal klare å krenke meg heller. At man har foskjellige verdier og hjertesaker er en menneskerett. Men at voksene mennesker prøver å hate deg i hjel eller mobbe deg ut for at du tør å være ekte er helt forkastelig. Jeg vil heller dø stående en å leve hele livet mitt på knærne. 

Jeg underes over om disse menneskene lever på å hate andre? Føler seg hakke bedre med sin egen livsløgn? 

Jeg er her for å utfordre samfunnet litt, eller mye, kommer ann på sak. Jeg ønsker at vi kan finne løsninger som går utenfor boksen. Intensjonen min er alltid god. Hadde den vært dårlig hadde jeg vært livsfarlig. Men det er altså ikke tilfelle. Jeg kan ikke fortelle noen hva de skal gjøre, men jeg kan få dere til å tenke. Det vil være min rolle. 

Jeg har troen på at samhold skaper vekst. Men for mye likhet skaper stagnasjon. Vi kan ikke tillate at janteloven fortsetter. De som er dyktige burde hylles. De som skaper rom for endring, arbeidsplasser, vekst. De er helter. Hvorfor skal de mobbes? Ses ned på? De som får hjulene i gang. Ser dere ikke verdien i disse? 

Før turde jeg ikke si etternavnet mitt i fare for å bli dømt i møte med nye mennesker. Jeg var redd og usikker på hva folk ville føle og tro om meg som menneske. At jeg ikke fortjente samme respekt som resten. Hele live mitt har jeg jobbet hard, jeg har satt 3 barn til verden, jeg har studert og jeg har bidratt til samfunnet i aller høyeste grad. Jeg har vært en perfeksjonist. Trent hver dag, kun laget mat fra bunn, alt har jeg tilrettelagt for best mulig grunnlag. Suksess. Mulig det blir for mye for folk? At man skal skal frastå slik, at man orker. De har hatet meg for det.

Nå bryr jeg meg ikke om slikt lenger. Jeg er og skal fortsette og være meg selv 100%. Jeg føler at jeg er et godt forbilde. Men min jobb er ikke å skape etterdiltere, min jobb er å oppfordre til selvstendig tenkning. Å ha troen på deg selv, slik at du kan lykkes med deg selv som menneske. 

Om du feiler ofte vil du til slutt lykkes om man har evnen til å fortsette og stå i det. Man må hele tiden tilpasse seg for å nå lengst mulig. Fleksibilitet skaper store fortrinn. Vi må avdekke hvor feilene befinner seg for å endre de og gjøre det riktige. 



Jeg håper dere ser verdien i å bli utfordret. For det er nemlig slik du vokser som menneske.

Maria 

 

Jeg vil ha penger baby, en bag med penger, cash til å kjøpe all dritten jeg trenger og når jeg har fått nok så vil jeg ha MER.

Hei kjære lesere.

Hvor står du som menneske? De fleste vil muligens føle at det de sier og gjør er ærlig og redelig? Men hva skjer når det kommer cash på borde? Begynner horna i panna å gro da? 

Jeg vil ha penger baby en bag med penger cash til å kjøpe all dritten jeg trenger og når jeg har fått nok så vil jeg ha MER.

Jeg har har vært ute med kritikk, både mot politiker, politi, Røde Kors og Asyl baroner som Hero. Nå skal Statoil, Aker Solutions FMC Technologies og Subsea 7 få gjennomgå litt også. Jeg kom over denne saken som jeg hadde lyst til å dele med dere. Dette setter søkelys på grådigheten og støtte av menneske undertrykkelse. 

Menneskeliv vs penger= ? 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/oljelandet-norge/norske-selskaper-tjener-milliarder-i-angola-et-av-verdens-mest-korrupte-land/a/23556706/

Korrupsjon er et ord som vi kan linke til når penger er mer verdt en menneskeliv. Kleiven forklarer hvordan staten bruker tilsynelatende gode, sosiale prosjekter til å berike seg selv . Dette er virkeligheten. Hvor mange orker å ta stilling til at vi er med på å bidra til verdens fattigdom og elendighet?

Noen må åpne øynene. Vi må stille krav til vår egen stat om bedret infrastruktur i Norge. Staten må tilrettelegge for vekst innlands. Per dags dato klarer 1 av 10 grundere og overleve med ideene sine i Norge. Nettopp av den grunn at de blir slaktet pengemessig på veien, av de grådigste blodigler som sitter på toppen og skviser deg som en sitron. Vi kan ikke fortsette denne ubalanserte og umoralske veien. Det er jo nettopp aksepten til at dette fortsetter som opprettholder denne situasjonen....

Vi må tilrettelegge for egen suksess og ikke andres elendighet, er dere ikke enig?

 



Maria 

 

 

Jeg lider av en dobbelmoral ved å bruke pels.

Hei kjære dere.

Jeg lider av en stygg dobbelmoral ved mitt pelsbruk. Jeg elsker dyr, men elsker også å bruke pels.

Så er spørsmålet igjen, hvor langt skal man gå da om man skal bidra til dyrevelferd? Jeg biter meg merke i at de som demonstrerer er en form ekstremisme. De er ikke bare pelsmotsnadere men også veganere. Hvor realistisk er det at man skal få folk til samme tankegang?

Man skal slutte med pels, skinn,malepensler,ikke spise kjøtt av noe sort. Hvor mye av dette er gjennomførbart?  Markedet tilrettelegger og mange lever av dette som næring. Tenk dere, hvor mange sko og vesker er ikke laget av skinn?

Når jeg legger strategier så går jeg alltid utenfor boksen. Om ikke det allerede ligger en strategi inni boksen som fungerer da vel og merke, for da er det bare å kjøre copy paste. I dette tilfellet gjør det ikke det. Derfor så ønsker jeg å komme med et forslag. 

Vi vet med sikkerhet at vi utvikler empati med å føle på ting selv som mennesker. Vi må se, høre og kjenne på kroppen for at alle sansene skal settes i sving. Jeg kan beviselig dra et eksempel: Om man ser et fattig og utsultet barn på tv vil dette gi en annen effekt en om du hadde dratt til Afrika å holdt dette barne i dine armer. Så hvor vil jeg hen? 

Jo, jeg ønsker at flere skal se dette for dette vare jaggu en god ide. Om man kjøper seg en rev som kjæledyr vil man få et nytt forhold til denne dyrearten. http://www.tv2.no/2015/07/18/nyheter/revetal/kjaelerev/7167060 .Enkelt beviselig med at man aldri ville gått med katta eller bikkja di rundt halsen.

Mennesker fungerer slik at jo tettere man kommer på situasjonen jo større blir den moralske barrieren å bryte. 

Jeg tror ikke på dere pelsmotstandere som kaster dritt og møkk etter folk. Hjelper heller ei hjelper det å gå i tog og skrike og herje. Om ikke mennesker føler meg egene sanser vil det være nytteløst å forandre situasjonen. 

Hva tenker dere?



Maria