Rikdom er intet om disponenten er forvirret

Hei kjære lesere.

Jeg har gått en måned nå uten tabletter, noe som byr på utfordringer. Noen dager er helt jævlige mens andre er fantastiske.  Sånn er livet. Det jeg merker er at jeg hele tiden må stimulere hjernen, når den er i sjakk klarer jeg å holde følelsene borte, de negative sådan.

Det verste er å ikke kunne forholde seg til seg selv når det kverner som verst. Tankesettet av negativitet er vanskelig å endre, dette vet jeg alt om. At man ikke bare kan sette seg ned å trylle er slitsomt.

Jeg vet ikke helt om det er verre for meg enn folk flest siden jeg har diverse diagnoser. Alenetid er essensielt, får jeg ikke dette går jeg rett i kjelleren, det er ikke noe jeg skriver for å få sympati, intensjonen er å dele. 

Jeg vet hva som trigger, det er følelsen av å ikke være en del av. Når jeg jobber hardt forsvinner all form for selvsentrerte tanker. Å ha rutiner hjelper meg gjennom hverdagen. I feriene sklir det hele ut. Jeg er ikke av den sorten som klarer å lene meg tilbake på en solseng å slappe av. Det må skje noe i det kontinuerlige og slik tikker det langt inn i evigheten.

Jeg tenker at det å yte hvert sekund er en forbannelse og en gave på samme tid. Det mest deprimerende slik min erfaring viser er nyte før yte. Av å nyte følger meningsløsheten med. Man skal gjøre seg fortjent til lykken.

Svetten pipler ut av ryggen mens jeg skriver. De fleste mener nok at jeg skal holde kjeft og ikke klage når man har blitt tildelt alt som samfunnet mener er en "lykkepakke" bare holde kjeft og bite tennene sammen i stumhet.

Jeg tenker som det heter i denne "flowsonen" inn og ut og rundt i ring. Når strømmen stopper kollapser systemet. Det er slik for alle, men mange har nok ikke skjønt konseptet. 

Jo jo, at man har tilrettelagt for at folk skal bli deprimert gjennom et samfunn som skal ha krav på noe man ikke har krav på, får meg til å trekke litt på smilebåndet. Man tenker kanskje noen ganger at folk utnytter seg av systemet når de eksempelvis går på NAV, når sannheten er at man ødelegger for seg selv, ved å ikke være en del av pakken, de som drar hjulene. Mon tro om det tennes noen lys. Ikke bli fornærmet om du føler deg truffet. Når man blir provosert er det som regel en sannhet med i bildet.

Rikdom er intet om disponenten er forvirret. 

Rik på opplevelser du kan dele til det bedre, rik på venner og familie som du bryr deg om og som bryr seg om deg. Rik på å være viktig for andre. Det er ord som er lykke. 

Streber har jeg vært i mange herrens år, sikkert en del av den "konseptpakken" over. Når man er forvirret blir det bare en endeløs labyrint. Noen finner veien ut, andre ikke. Det krever enormt mye jobb og følelser som vil dra deg tilbake og inn i det vante. Å kjempe mot endring er det vanskeligste et menneske kan gjøre. Det eksterne er enkelt, mens det interne krever kraft.

Summert så handler lykken om holdning. Positiv holdning gir deg 100 meters forsprang til suksess.  U-selvisk holdning enda mer. 

Noen dager er tunge og slik må det være for at du skal nyte de gode.

Følg meg gjerne på

Følg meg gjerne på youtube:

Instagram

Facebook salgsgruppe

Facebook

Snapchat: Prettysmooth 

Takk for at du leser.

Maria

7 kommentarer

29.07.2017 kl.10:20

Dette var faktisk veldig oppklarende. Føler jeg fikk en forklaring på hvorfor tekstene dine kan være usammenhengende, ulogiske og forvirret. Ærlig og sårbart.

Per

29.07.2017 kl.18:05

Den teksten gjorde i hvert fall meg forvirret.

Patriot

30.07.2017 kl.10:37

Denne bloggen gjør meg totalt forvirret selv etter at jeg har strammet skruene i hodet. Dette er en typisk dameblogg med forvirrede innfall og tanker som går i alle retninger

Titti

30.07.2017 kl.14:39

Det må da være bedre å være forvirret og rik enn det ville vært om du var forvirret og fattig?

Janne

30.07.2017 kl.20:51

Visste ikke at du hadde sånne problemer, hvor gammel var du da du fikk dette negative tankesettet og vet du hva som forårsaket det?

Hanne

02.08.2017 kl.01:51

Takk Maria for den du er :) og jeg har sagt det før : ikke rart jeg liker deg som blogger da du er åpen som en bok med mange forskjellige kapitler om livets gang...

Synne

02.08.2017 kl.21:47

Jeg forstår egentlig ikke at du slutter med de medisinene som gjør deg bra. Jeg kjenner selv til hvordan du har det fordi jeg nok er der selv altfor ofte. Som nå. Jeg er ikke rik på noe i livet, ikke penger, ikke noe egentlig. Familie har jeg ikke lenger, begge foreldrene mine er døde, og brødre som har plaget meg så mye at jeg har måttet utelate de fra mitt liv. Jeg har problemer med å ha tillit til andre, og tro at jeg har noen verdi. Tja, jeg tror jeg stopper her....

Skriv en ny kommentar

hits