Det er de pengene man tjener selv som er verdt noe

Hei kjære lesere.

Jeg har fått mye spørsmål og mange lurer på hvordan jeg lever livet mitt. Jeg kan si at jeg har ett fantastisk liv. Jeg er privilegert på alle nivå. Jeg kan gjøre alt folk drømmer om til en hver tid.

Det er klart de fleste ville gjort det om de hadde mulighet?

Dog har jeg samme utfordringer på det psykologiske plan, samt det fysiske. Alle dager er forskjellige, jeg gråter mye og smiler mye, noen ganger hater jeg livet, andre ganger elsker jeg det.  

Ingenting av det som betyr noe for et menneske kommer gratis.

Vi har forskjellige verdier, men de endrer seg gjennom livet. Jeg skjønner nå hva de eldre fortalte meg når jeg var ung og trodde jeg eide verden. Jeg var naiv, eller kall det en idiotisk tankegang, jeg gjorde mye feil. Men jeg er takknemlig, dette åpnet øynene mine.

Men hvordan i alle dager skal jeg ha rett til å være menneskelig?

Det er et evig jag etter å være verdt noe. For meg er det i alle fall utrolig viktig, å ta en plass, en posisjon som er verdifull, hvert fall for mitt eget vedkommende.

Denne plassen kan jeg ikke kjøpe med penger, denne plassen må jeg fortjene fordi jeg jobber hardt, akkurat som alle andre.

Mange har spurt meg om det ikke bare er å gi bort midlene jeg er tildelt. Så det skal liksom løse alt, er det da jeg får respekt?

Jeg kunne gitt faen i alt og kjørt mitt eget løp, men jeg har valgt det motsatte. Jeg vil også være en puslespillbrikke.

Jeg kommer aldri til å gi bort formuen min, det skal barna mine få. Fordi jeg vil at de skal leve et fantastisk liv de også. Men de må finne sin indre verdi, det er den som fører til lykke.

Mine dager består av aktivitet, jobb og familie. Jeg jobber nok mye mer en hva folk tror, selv om jeg aldri føler jeg jobber, fordi jeg elsker det jeg gjør. Ingen dager er like, om jeg jobber 1 time eller 15 timer har ingen betydning.

Jeg skjønner jo det at ikke alle kan velge, noen må ta til takke med det de får. Men er det min jobb alene, å sitte med dårlig samvittighet? I så fall hvorfor? Har jeg et større ansvar en deg selv?

Ja, jeg kan gjøre hva faen jeg vil, være en idiot og stå på båtene i  Saint-Tropez og sprute champagne utover folk. Men det er det siste jeg ville ha gjort. Fordi jeg har ikke disse verdiene. Det er ikke en del av meg som menneske.

Jeg tror de som er bemidlet som går denne stien blir depressive og narkomaner. Om man ikke er en del av helheten eller jobber for noe, er du bare til overs, et uromoment uten en verdi. En idiot. Man kan være idiot i alle samfunnslag så klart. Det synes bare litt bedre om du har cash.

Tror du noen liker deg? Neppe. Men slikt driter man i når man er ung. Man vet ikke konsekvensene av sine handlinger. Ting går i hue på en. Ikke sitt der å tro at du hadde tatt alle de riktige valgene om det hadde vært deg. Vi er bare mennesker alle sammen.

Fornuften er ikke medfødt, den er skapt utfra erfaring og samtaler med kloke mennesker.

Jeg har stadig lurt på hvorfor noen folk med høy utdannelse ser ned på andre mennesker med lavere utdannelse? Jeg får ofte denne slengt i tryne. Så ler jeg litt for meg selv, akkurat som dere er mere verdt? Sånn til opplysning er det de fleste som lykkes stort, sånn kapitalmessig ikke fullført videregående engang. Fordi de begynte jobbfokuset tidlig. Jeg uendelig takknemlig og ikke minst stolt over hva min pappa har fått til.

Jeg prøver å ikke rettferdiggjøre meg selv. Jeg vil at dere skal tenke litt.

Så lever jeg mitt fantastiske liv videre, slik de fleste hadde jeg gjort vil jeg tro.

Men husk og alltid ha i bakhodet når man jobber for noe, det er de pengene man tjener selv som er verdt noe for deg som menneske.

Dette vet jeg, her jeg sitter og skriver til deg. Så kan du hate meg fordi jeg reiser verden rundt med min familie, eller elske meg fordi jeg deler min erfaring.


Følg meg gjerne på : youtube  

L-fCpRKEfEw

Instagram  Facebook

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Maria

14 kommentarer

02.03.2017 kl.08:07

Penger, utseende, kropp og sånn.

camilla

02.03.2017 kl.09:20

Er så glad du deler, leser helt klart bloggen din med andre øyne nå som jeg er blitt "kjent" med deg gjennom youtube. For meg oppnår folk respekt gjennom handling og du fremstår som en god mamma som har funnet en snill partner, begge med god arbeidsvilje/moral. Du gjør ALT jeg ville gjort, men jeg hadde nok klart å fremstå som enda mer snobb... haha... Så ærlig kan jeg i hvert fall være. Nyt siste tiden i LA <3

02.03.2017 kl.10:42

Virker ikke som du er så positiv Maria? Syntes du bare uffer deg på den vloggen jeg.

Snill bestefar

02.03.2017 kl.14:20

Det du skriver her passer nok godt på mange. Hva som er relle håndfaste verdier, endrer seg mye gjennom livet. Og for en ung dame på 33 år, betyr det at endringene på dette har nettopp begynt, men det må legges til at du har et over snittet klart og våkent blikk på forholdet. Noe mange ikke har.

Forøvrig vil jeg si at penger ikke nødvendigvis er "dårlige" selv om tilsynelatende kommer lett. Det viktigste med penger, er å ikke miste respekten for dem, for gjør man det, så mister man i neste omgang pengene.

Lisa

02.03.2017 kl.14:28

Jeg har fulgt deg lenge nå og oppfatter at mange misunner deg rikdommen. De fleste føler tilfresstillelse ved å tjene egne penger de har jobbet og strevet for. Men, du skal ikke ha skyldfølelse for at du har arvet, du har bare vært heldig, og har lov til å være glad for det. Du har lov å tenke på deg og dine. Det er fint at du hjelper noen vanskeligstilte i tillegg. Ingenting er sikkert i usikre tider. Det alltid har vært økonomiske svingninger. For noen betyr penger mye, for andre ikke så mye, bare en vet at en har penger til regningene. Jeg må innrømme at det har føltes bedre i tider med millioner på bok enn i trangere tider. Å ha penger i bakhånd gir en enorm trygghet. Og mange av de som har penger i banken har arvet, slik som du, men sjelden i samme omfang. De ville nok heller ikke gitt fra seg pengene. Vel, forresten, forleden sa jeg faktisk fra meg en millionarv fordi jeg mente det var urettferdig da vedkommende hadde nærmere slektninger enn meg. En har ikke rett å arve bare for en blir likt. Tror ikke mange hadde gjort det. Hadde helt ærlig alt glemt det. Og kanskje jeg angrer bitte bitte litt? Men hva som er lykke for en er ikke lykke for en annen. Du har rett i at de fleste veldig rike i Norge ikke har formell utdannelse, men god forretningssans. Folk har ulike talenter og interesser. Jeg tror ikke folk med høy utdannelse ser ned på folk uten. Tilværelsen er et samarbeid hvor alle skal ha oppgaver. Folk som tar utdannelse gjør det oftest ut fra interesse. De virkelig flinke er oftest så trygge på seg selv at de er hyggelige og vennlige mot andre og vil andre vel. De trenger ikke bevise noe. En tar ikke utdannelse for å bli rik, ihvertfall ikke i Norge. Da velger en business eller law. I ditt kommende hjemland USA f.eks. tjener folk ofte 4 ganger mer enn her med samme utdannelse og de har lavere skatt. En har også større sjanser for lykkes som gründere pga et veldig stort marked. I Norge er det vanskelig å legge seg opp penger pga en politikk med stadige nye endringer i skatter og avgifter både i trafikken og andre steder. Legger folk opp en plan i livet og økonomien kan du være sikker på at politikerne endrer strategi. Dette er frustrende for menigmann som prøver å gjøre det trygt for seg og sine. Det beste i Norge er selvsagt det sikkerhetsnettet vi har, men er enig med deg i at politikerne er veldig arrogant i forhold til hvordan de bruker våre skattepenger. Vi har mange grupper her hjemme som burde fått større prioritet.

Anna

02.03.2017 kl.16:30

Flott innlegg!

Livet er hva man gjør det til selv :)

Unner alle det beste med livet uansett. :)

Nonna

02.03.2017 kl.17:57

Maria,du har ett av de klokeste hodene blandt bloggere,å det er hjertens sant.Leser også mellom linjene du skriver (tror jeg) Kanskje det er noe jeg bare tror :-)Men faktisk tror jeg du er lett å bli glad i som person (Ikke misforstå,det handler ikke om noe seksuelt ekkle ting) Du skriver sannferdig og pakker ingenting inn i gullfolie. Folk skal,bør,må komme til sans og samling når det gjelder å miss unne folk som har penger!!! Kvalmende å kommentere slikt på bloggen din. DA leser jeg mellom linjene

da ! Blir litt halvsynsk Lilli Bendris:-D (er ikke synsk,men har laaaange antenner ): Ønsker deg og dine det beste i livet.

November

02.03.2017 kl.18:08

Du har en meget klok blogg!

Kjetil

02.03.2017 kl.18:53

Nå er det slik for alle, når du går av med pensjon og foreldrene dine blir gamle og besteforeldre dør, da starter det ensomme liv da ingen behøver deg.

Fra 70 er egentlig ikke særlig bra

Kjetil

02.03.2017 kl.18:58

Enda verre er det hvis du blir skilt i 40 åra og går fra forhold til forhold, da startet det sørgelige livet allerede når du er i 50 åra.

Nonna

02.03.2017 kl.20:28

Kjetil!! Skjerp deg !

november

02.03.2017 kl.21:08

Av enkelte kommentarer,kan man forstå at noen er litt syke i sjelen sin:-/

Kjetil

02.03.2017 kl.21:57

Han sa på TV nettopp husker ikke hva han heter, han sa mora ønsket ikke han skulle bli en ensom gammel mann.

Men hallo, det er over 900 000 enslige i Norge, alle de blir jo ensomme gamle.

Helt tragisk.

Dette er resultatet av sexfrigjøringen på 60 tallet, familier forsvinner ut i ensomme mennesker.

Liz

02.03.2017 kl.23:45

Du har helt rett, Kjetil

Skriv en ny kommentar

hits