Hun jobber vel ikke lovlig i Amerika, men hva så!

Hei kjære lesere.



I regnvær og vind, siste nytt fra LA.

Strømmen er fortsatt ikke på, dag 4. Jeg ser nesten ikke her jeg skriver i mørket, med et stearinlys på min høyre side.

Typisk at det skulle være President Day i dag. Alt er selvfølgelig stengt. Akkurat som om Trump er noe å feire?

Nedover gatene står det meksikanere og afroamerikanere, med store skilter som indikerer intens protest mot selveste presidenten. Noe som ikke er så merkelig, meksikaneren blir sperret ute snart. Ny Great Wall Of.

Jeg har en vaskehjelp her nede. Hun er meksikaner. Første gang jeg skulle betale, så, måtte jeg overføre til kusinens konto. Det hele begynner å bli en ganske dyr affære, siden hun er avhengig av å vaske her 1 gang i uken for inntekstens skyld.

Selv om vi ikke er her, vel å merke. Jo, hele poenget med denne storyen er, at nå må hun bare ha cash. Kusinens konto var ikke lengere i bruk. Hun jobber vel ikke lovlig i Amerika, men hva så. Hun er trivelig og pålitelig, så jeg fortsetter å betale cash.

Det er drøssevis med uteliggere langs gatene. Det som undrer meg med det hele, er at de er i så vanvittig godt humør. Selv i regnværet er positiviteten på topp. Der står de og synger i regnet, mens jeg klager over at strømmen er borte, at jeg er jetlegde, at jeg er sliten på trening, der jeg kjører nedover gatene, men en kliss ny BMW X5, med en prippen holdning og en detox i høyre hånd.

Uff, jeg burde skamme meg. Men skam fører ingen vei hen, så jeg bestemmer meg for å lære opp ungene til å være hyggelig og behjelpelige. William kjøper en kaffe til en stakkar som ligger der og gliser når vi åpner bildøren. Dette ble en god gjerning= god følelse, så rundt neste sving, kjøper han hundemat til en annen uteligger som trenger å fore bikkja. SÅ om ikke det var nok, så bestemte å seg for å kjøpe en kyllingsalat og en kaffe til en uteligger nr 3. Som forøvrig sitter og har en dyp samtale med seg selv  "God Bless You Man, If Something Is Wrong, Come To Me Man"

Ikke at dette har noe med saken å gjøre, men alle disse hjemløse har hunder, ikke vet jeg hvorfor.



Christiane, min datter synes synd i dem. Hun lurer på hvorfor de sover på gaten. Jeg har vel ingen god forklaring. Jeg kunne jo anta at de var stoffmisbrukere før jeg satte meg ned og snakket med noe av dem. Nei, de fleste er ikke det, selv om de røyker haugevis av marihuana.

Så tenker jeg litt på dette med bortgjemte inaktive barn som klager mye. Ja, jeg sikter også til mine egne. De foretrekker som sikkert mange andre om de får lov, å sitte inne i feriene og se på tv og spille spill. MEN, nå som det er strømbrudd får pipa en annen låt. Jeg har ikke sett på maken til latter og glede, og mye ramperier så klart. De samarbeider, plutselig. Det er ikke lengere den tonen "DEN ER MIN"

Kaldt er det å her, så vi sitter i klynger og fryser sammen. Noe som fører med seg mye kjærlighet og glede. Jeg måtte ut med noen fantasifulle historier og barna koser seg som aldri før.

Poenget med dette er den røde tråden gjennom historien ...

I blant må man kjenne på det dårlige for å skjønne hvor godt man har det. Å sette pris på det som er viktig. Jeg har en følelse av at de fleste glemmer de mest grunnleggende gleder. Det er et virrvarr av støymomenter og stress i vår hverdag.

Noen ganger lurer jeg på hva vi kjemper for. Når vi kan finne glede i de små og enkle stunder.

Men nå begynner øya å gå i kryss, klokken har passert 20.00 amerikansk tid. Så da ønsker jeg dere en god morgen, nå stuper jeg til sengs. 

Følg meg gjerne på youtube

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria



 

4 kommentarer

21.02.2017 kl.17:27

Kos deg Maria i LA!

Vi har fått ei anna tullsjur her i Norge...

Anne Brith Davidsen.... Tror blogginga har gått henne til hodet...

Maria Erken Høili

24.02.2017 kl.06:28

Anonym: Hei, jeg har ikke lest om henne? Hva var bloggen hennes? Takk for det, koser meg i LA med familien:)

Mona

22.02.2017 kl.00:10

kunne godt tenkt meg og være hushjelp til dere.og eventuelt barnepike vist det trengtes )) Kom bare på tanken :) Elsker barn og husarbeid :) Når jeg leste om vaskehjelpen din så tenkte jeg: Herregud kor heldig hun er,og den jobben kunne jeg godt tenkt meg :) Kos deg Maria :)

Maria Erken Høili

24.02.2017 kl.06:28

Mona: Heisann. det er viktig å behandle alle med respekt. Jeg er vel noen ganger for snill til tider, så derfor trives vel folk som jobber for meg godt håper jeg å tro. Takk for fine ord:)

Skriv en ny kommentar

hits