Samlivsbrudd

Hei kjære lesere.

Samlivsbrudd.

Denne sitter langt inne, men jeg har lyst til å dele mine tanker på godt og vondt.

Da jeg tok valget, og tiden etter.


Det tok meg lang tid før jeg tok avgjørelsen. De siste 2 årene i forholdet var jeg enormt depressiv. Jeg trøstet meg med trening på dagen og alkohol på kveldene. Treningen fikk meg til å koble av og jeg kunne holde det gående i 2-3 timer daglig bare for å slippe å tenke, slite meg ut psykisk og fysisk.

Noen ganger lurte jeg på, hvordan jeg skulle overleve dagen. Jeg telte timer.

Barna var i barnehagen og det var denne tiden som var verst, tiden for meg selv. Da kom tankekjøret.

Jeg tror det hele begynte med at jeg la ned min første bedrift. Det nederlaget og tapet. Det var en grusom følelse. Jeg var utbrent. Jeg husker ennå at jeg gråt, dag etter dag. Det var utspringet til depresjon nr 1.

Etter mitt 3 barn ble født ble det verre. Det var en blanding av fødselsdepresjon og den allerede eksisterende depresjonen. Det var kolikk de første 3 mnd. Jeg var utslitt. Dag og natt.

Jeg holdt ut ennå et år før jeg klarte å gå.

Jeg tenkte ikke på meg selv før helt til siste sekund. Det var barna som var viktig. Jeg orket ikke tanken på at de skulle gå igjennom det samme som jeg gjorde i en alder av 4 år.

Det har vært en hard kamp og strid. Vi har hatet hverandre, intenst. Prøvd å skade hverandre og barna har vært preget av dette. I dag etter snart 3 år klarer vi fortsatt ikke kommunisere på en konstruktiv måte, jeg orker ikke at han skader meg lenger.

Med 3 rettsaker bak oss, sitter vi fortsatt i samme klemma. Hatet, sviket og mistroen. Den følelsen av å ikke unne hverandre noe.

Jeg forklart min sønn senario, slik som det var, hva mamma følte. Jeg viste at jeg kom til å miste meg selv om jeg fortsatte i samme spor. Da ville jeg ikke kunne være en god mor lenger.

Sønnen min på 12 prøver fortsatt å skåne begge parter. Han forteller lite fra pappa og lite fra mamma. Slik tenker han at det ikke oppstår ytterligere konflikter. Jeg er trist over at han må bære denne byrden, selv om jeg forsøker å late som det er greit.

Når pappa plutselig ble revet ut av livet, gjennomgikk den midterste jenta vår en vanskelig periode. Begge foreldrene var viktig for henne. Den yngste brydde seg lite.

Å snakke meg en 10 åring om at mamma ikke var lykkelig med pappa var grusomt. Jeg følte at jeg sviktet barnas tillit og trygghet. Vi gråt sammen.

En ny mann kommer inn i bilde. Det fikk meg på rett spor igjen. Et spor som både tjente barna og meg.

Jeg vet man sier at man skal vente i mange år før man introduserer en ny partner, men for meg var dette ikke riktig. Man kan kalle det egoistisk, men både jeg og barna fikk en bedre hverdag. De bodde fast hos meg en stund før vi valgte at vår eldste sønn skulle bo 50-50. De minste ble hos meg som en 80% løsning.

Etter anbefalinger fikk jeg vite at barn under 3 år skal ha et bosted for å føle seg trygge.

Nå i dag etter rettsak nr 3, så gikk jeg omsider med på en 50-50 løsning frem til sommeren, når vi drar til USA. Dette er klargjort med far.

Etter mitt karv om at barna ikke skulle bo i en bag, bestemte vi oss for å kjøpe inn klær på hvert vårt hold, slik at barna aldri trengte å tenke på å flytte imellom.

Dette var en riktig løsning.

Til sommeren tar jeg og mannen med barna til LA, der skal vi bo et år, gå på skole og tilpasse oss miljøet. Kontakten med far vil være hver 6 uke fysisk og Skype flere ganger per uke.

For meg ønsker jeg å gi barna den beste starte på livet, gi de muligheter til å utvikle seg i trygge omgivelser. Vi har et hus og en trygg base.

Jeg håper med litt avstand at konflikten mellom mor og far vil løsne etterhvert. Men akkurat nå, ser jeg ingen håp. 

Jeg vil gjerne høre deres erfaringer

Følg meg gjerne på youtube.

Te4jCwLzfP8


 

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

 

Cosmo Clinic er en privat kosmetisk plastikkirurgisk klinikk som er opptatt av at du skal få et naturlig resultat når du velger en operasjon.​

 

 

67 kommentarer

Frida

14.02.2017 kl.09:53

Hva tenker barnas far om at dere flytter til LA?

Maria Erken Høili

14.02.2017 kl.09:59

Frida: Vi har enes i retten.

Janne

14.02.2017 kl.10:15

Hvorfor trekker du inn personlige følelser i begynnelsen av artikkelen siden det ikke er relevant for saken/deling av barna? Tror du barna dine hadde hatt det bedre om faren hadde hatt all omsorg under depresjonen og vanskelighetene dine, han elsker tydeligvis sine barn.

Tror du faren til barna ikke har følt samme problemene,selv om menn ikke uttrykker det eller de uttrykker det helt anderledes enn kvinner?

Har ikke barnefaren helt oppriktig stått på sine farslige, omsorgsmessige og juridiske rettigheter?

Maria Erken Høili

14.02.2017 kl.10:19

Janne: Hei. For å være helt ærlig tok ikke far i det daglige så mye tid til sine barn. Jeg hadde hovedomsorg hele veien og fikk lite hjelp. Jeg stod opp om natten med de og opp om morgenen, slik pågikk det. Faren ville også at vi skulle gifte oss og mente at det kom som lyn fra klar himmel når jeg valgte å gå. Så nei, han følte ikke det samme. Han kan vel godt svare for seg selv på denne artikkelen om han ønsker.

Frida

14.02.2017 kl.10:37

Din siste kommentar her er litt vel drøy Maria.

At barnefar kan svare her i kommentarfeltet når dere har enes i retten?Hvorfor skulle han det?Tror du det hjelper på deres forhold å henge han ut her for spott og spe?

Jeg går utifra at du ikke er 14 år!

Maria Erken Høili

14.02.2017 kl.10:43

Frida: Han kan svare for seg om han ønsker. Det er ikke et krav fra meg. At jeg velger å dele mitt liv og mine erfaringer står jeg selv til rette for. Jeg kunne skrevet så meget mye mer. Men jeg velger å la være, for barna sin del. At jeg er 14, det var en dustete kommentar.

14.02.2017 kl.10:47

Brudd gjør alltid vondt, men å involvere din 10 årige sønn på den måten du sier du gjorde; fortalte DIN versjon av saken samt at du satt og gråt sammen med ham finner jeg usmakelig. Barn skal ikke være sørgepute for sine foreldre.

Du skulle ha holdt kjeft om følelsene dine og heller la ham finne ut av ting selv.

Han fikk jo da ikke bare ansvaret for sine egne følelser, men for mammas og pappas også!

Dessuten.. Hvis du var "hyper" med ungene dine på ettermiddagen og trøstet deg med alkohol hver kveld kan jeg forstå at eksen din trakk seg bort.

Maria Erken Høili

14.02.2017 kl.10:50

Anonym: Jeg skal svare på de 2 tilsvarene. Nr.1 Jeg drakk ikke alkohol forran barna, det var etter leggetid. Når 2, jeg fortalte min sønn sannheten, om man legger skjul på at det var mitt valg, så tar barna lett på seg skylden. Så her er vi ekstremt uenige, jeg har aldri brukt han som sørgepute. Eksen stakk ikke, jeg stakk, å han trakk seg ikke bort fra meg, slik du kanskje tror.

14.02.2017 kl.11:06

Du fortalte sønnen din DIN sannhet. Trenger faktisk ikke være det som er sant. Det er det som blir så feil. Du får gutten til å måtte velge side eller være like lojale mot begge foreldre. Gutten trenger ikke slike bekymringer!

Jeg mente dessuten at du drakk etter at du hadde lagt barna...

Du skriver at faren ikke tok tak i det daglige, og samtidig skriver du at du satte pris på hver ettermiddag for da kunne du være aktiv med ungene slik at du slapp tankene. Kanskje at HAN følte at han ikke slapp til med ungene fordi du "okkuperte" dem hele tiden for å slippe denne tenkinga? Og da du endelig hadde fått dem i seng satte du deg ned og drakk? Hvor og når var det rom for far?

Maria Erken Høili

14.02.2017 kl.11:15

Anonym: Nå lager du deg fryktelig mye historier som ikke stemmer med virkeligheten. Jeg fortalte sønnen min at mamma ikke var lykkelig. Slik at han ikke skulle bekymre seg for at det var barna som var årsaken. Det er ikke snakk om å velge side i denne saken. Han er like glad i oss begge. Faren tok avstand fordi han valgte av egen fri vilje å ikke involvere seg. Jeg spiste laget og spiste som regel middag med barna alene. Det med drikking var 2 glass, ikke en helflaske:) Han tok ikke mye avstand da for å si det sånn .

Siri

14.02.2017 kl.11:32

Håper dere foreldre kommer godt overens en dag. Ingenting gleder barn mer enn det. 👍

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.06:50

Siri: Hei, ja det er alltid beste løsning. Jeg håper med tid og stunder at ting roer seg.

14.02.2017 kl.12:11

Det vondeste for meg var at mamma og pappa ikke kunne kommunisere når de skilte lag. Når de så hvor vondt det gjorde, sa de rett og slett greit vi setter strek her nå. Etter det har de blitt venner som kan snakke med hverandre om problemer og all kommunikasjon har blitt mye lettere. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men det er hvertfall det beste for barna. Du gjør nok en fantastisk jobb for dine barn, kan ikke tenke meg noe annet<3 Stå på!

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.06:55

Anonym: Hei, jeg opplevde det samme, i 25 år. Så jeg vet hva det dreier seg om. Men, det er alltid et men. Vi var på bølgelengde, men når det er utfordringer er det full brems. Det var så ille at jeg var syk i flere dager etter å ha snakket med han på telefonen. Slik at jeg må beskytte meg selv. Beklageligvis, jeg skulle ønsket jeg kunne vært sterkere. Barna er det viktigste for meg. Jeg vil jo at alle skal gå overens, ting roer seg nok. Mye unødig har oppstått på vegen av denne konflikten.

Gro

14.02.2017 kl.12:54

Men hvis du gikk, hvorfor hater du han sånn?

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.06:52

Gro: Jeg hater ikke han, jeg hater måten han har gått frem på. Man kunne løst ting på en annen måte. Jeg tar også selvkritikk. Jeg burde ikke ha latt meg provosere.

Kenneth

14.02.2017 kl.13:15

Jeg er ett produkt av en ekstremt stygg skillsmisse mellom mine foreldre. Min erfaring er at foreldrene blir noen egoistiske svin når de skal skilles, de bruker barna som en slags rettferdiggjøring av sine handlinger under kampen. Roper og skriker om hva som hva som er best for barna, men vet de i det hele tatt hva som er det beste for barna når de er ute på slagmarken sin? Mine foreldre var gift i 18år, det tok 18år før de klarte å prate sånn ca normalt til hverandre. Da sa jeg til dem :- gratulerer, det tok 18år før dere sluttet å oppføre dere som dritt unger!

14.02.2017 kl.13:23

"Jeg orket ikke tanken på at de skulle gå igjennom det samme som jeg gjorde i en alder av 4 år."

"Prøvd å skade hverandre og barna har vært preget av dette."

Oi! Da må du hatt det veldig ille som 4åring da dine foreldre skilte lag, siden du sier at du og eksen har prøvd å skade hverandre og at ungene dine bærer preg av det og at det var ikke like ille som det du opplevde som liten!

Vet foreldrene DINE at du opplevde det som veldig ille da du var 4 år?

Man gjentar ofte sine foreldres feil og mangler. Kanskje du klarer bryte den sirkelen ved å strekke ut en hånd til både eksen og foreldrene dine?

Noen må tydeligvis gjøre det og det kan jo like gjerne være deg. 🤗

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.06:59

Anonym: Mine foreldre snakket ikke på 25 år. Jeg ble hos mor. For meg som barn tok jeg på meg skylden for bruddet, selv om sannheten er en helt annen. Det er derfor viktig for meg at mine barn ikke føler det samme. På bakgrunn av dette ønsker jeg å være ærlig.

Ja, jeg vet at jeg kunne strukket ut hånden. Jeg er bare veldig sliten av negativitet. Per dags dato klarer jeg ikke å forholde meg til det. Beklageligvis.

14.02.2017 kl.13:32

Det er vel sånn at det er to stk. foreldre. At den ene skal "gi" 50/50, er "so 80´s". I norske rettssaler støtter man seg på gammel forskning der det sies at barn under 3 år bør bo ETT sted. Dette er avleggs, og nyere forskning bl.a. fra Sverige, viser det at dette ikke medfører riktighet. Men det er klart, advokater bruker den norske modellen for det det er verdt, og da blir det i 80-90% av tilfellene mor som får hovedomsorgen.

Uten å kjenne deres sak, vil jeg på generelt grunnlag påstå at det ikke er så bra å ta med seg barna utenlands og frarøve barna kontakten med deres far. Barna går glipp av dyrebar, dagligdags samvær med den ene forelderen. Det er rart ikke noen i rettssalen sa noe om det.

Det går seg nok til for dere får man håpe, men å reise utenlands med barna, om det så er for kun 1 år, vil ikke dempe konfliktnivået nevneverdig, vil jeg tro.

Det beste for å dempe konfliktnivå er samarbeid, ikke motarbeid. Da må begge jenke seg, selv om det er aldri så vanskelig å bite i det sure eplet innimellom. Erfaringsmessig er det ofte småting som blir blåst opp til nye høyder i barnefordelingssaker, hvis man klarer å telle til 100 og tenke over småtingene så kan det hende at de ikke er så ille allikevel. Til syvende og sist er det barna som taper på at de voksne ikke klarer å prate sammen.

Lykke til.

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:05

Anonym: Hei. Per nå kan man bare forholde seg til hva som er anbefalt via ekspertene. Å gi barna et år i USA vil styrke deres språkkunnskaper, kulturell forståelse og få et innblikk i verden på en helt annen måte en hva de hadde hatt i Norge. Jeg ser bare positive aspekter. Far vil se barna hver 6 uke og ha kontakt via skype. Det er klart samarbeid er nøkkelen. Via nå går kommunikasjonen mellom min nye mann og barnefaren, noe som fungerer desidert mye bedre. Jeg skal prøve å skjerpe meg. Jeg vil barna det beste såklart. Takk

Synne

14.02.2017 kl.13:55

Huff, her var det mange kommentarer fra mennesker som tydeligvis ikke har vært gjennom samlivsbrudd!

Synes du er flink som i det hele tatt orker å forholde deg til en x.

Og hvorfor i alle dager skal man ikke få lov til å flytte hvor man vil kun fordi man har barn? Tenker du som mor vet hva som er best for deg og dine barn!

Lykke til i LA!

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:06

Synne: Takk Synne. Alt leges nok med tiden:)

14.02.2017 kl.14:28

Synne, det er faktisk regler for flytting med barn. Moren kan ikke bare ta barna med seg og reise. Hadde far gjort det samme ville det blitt ramaskrik og advokater og baluba.

Fedre er ofte neglisjert i barnefordelingssaker. Moren tror alltid hun er best egnet. Svada..

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:08

Anonym: Fedre har samme rettigheter som mødre i Norge. Så det du sier om neglisjering stemmer ikke. Det er derfor at man gå via rettssystemet om man ikke er enige. Små barn har det best med mor, det skjønner alle. Når de blir større vil de trenge begge foreldre..

roger

14.02.2017 kl.14:46

Synne så du det er greit å flytte hvor man vill. blir ikke lett for barna når dem må reise jorda rundt for å besøke far ,,, du kan ikke være helt god, egoist , typisk kvinnfolk å straffe faren...og patetisk hele saken....stakkars unge...

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:09

roger: Det er regler for flytting og der er vi igjennom. Barna reiser ikke verden rundt, det er far som reiser. Typisk kvinnfolk? Hva er typisk mannfolk da? Det er ikke synd på barna de lever i bete velgående.

14.02.2017 kl.15:05

Synne, har du vært gjennom samlivsbrudd og barnefordelingssak ?

14.02.2017 kl.15:32

Huff Maria, jeg synes barn skal slippe at foreldre snakker negativt om hverandre. Man vet mye om hvordan det kan stresse og skade barn. Og du gjør det til og med i en blogg som hvem som helst kan lese - det synes jeg er skikkelig lavmål og stygt av deg.

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:11

Anonym: Hei, jeg ønsker å dele fordi, jeg vet mange går igjennom det samme. Kanskje dette kan være en oppvekker for mange. Konflikt er konflikt, men som man vet om meg, er jeg alltid ærlig på godt og vondt.

Kjetil saint

14.02.2017 kl.17:46

Jeg er jo saint, så min kone får automatisk freebilett til paradis og vil herske sammen med meg i all evighet over universet.

Nå er livet et lærested før vi reiser til himmelen.

14.02.2017 kl.18:16

Ha ha nå må jeg nesten le..."Barn skal slippe å høre at foreldrene snakker negativt om hverandre "Hva når foreldrene krangler så"busta"fyker ellers i samlivet,tar dem ikke like mye skade av det tro...Ellers er det vel et fåtall som går gjennom et brudd uten krangel og klarer og gjøre det så perfekt at det ikke går ut over barna vil jeg tro..

Og hva med de fedrene/mødrene som flytter til en annen landsdel etter et brudd??...Hvordan har de barna det...Blir sendt med fly og lapp rundt halsen kanskje to ganger i året for å holde kontakten...Og hva med de som finner seg ny partner og får "bonusbarn" på kjøpet..Jo faktisk så vil enkelte ikke ha kontakt med sine egne barn lenger.

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:13

Anonym: Det første du sier er et faktum, det er bedre og bryte en å krangle så busta funker. Dette er IKKE bra for barna. De vil da føle seg enormt utrygge. Per nå har det kommet nye regler om at begge foreldre om samtykke om man skal flytte ut av kommunen. Som du sier, når man etablerer nye familier så er det noen som velger bort å opprettholde kontakten. Dette er beklagelig.

Cathrine

14.02.2017 kl.18:37

Stygge er dere som må å vrenge å vri på hver setning som blir skrevet.. Blir for dumt. Hvem er 14??

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:15

Cathrine: Folk danner seg alltid sin egen oppfatning, det er normalt. Så da får jeg komme med tilsvar:) Det er typisk med vrenging.

Synne

14.02.2017 kl.19:39

Ja, jeg har vært igjennom samlivsbrudd og barnefordeling. Jeg tok med meg begge barna når de var i barneskolealder og flyttet fra Italia til Norge.

Barna som nå er voksne har ikke tatt skade av å ikke bo i samme by/land som far. De er antagelig mer velfungerende enn flere av vennene sine som har bodd i en koffert fra de var små og aldri følt seg 100% hjemme noen steder.

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:16

Synne: Enig med sistnevnte:)

olav

14.02.2017 kl.19:41

Har heldigvis ingen erfaring å vise til i en sånn anledning. Men jeg føler for at mor må være den som har hovedansvar for barn (Naturlov) At far er glad i sine barn har ingen ting med saken at gjæra. Barn føler trygghet med mor og i noen tilfeller trivsel med far.Det som skaper problemer for barn i en sånn tid er at foreldrene plutselig blir så kule og hippe ovenfor barna for å oppnå en fordel mot hverandre.Tror far ikke bryr seg så veldig,tror heller det er et utslag på å vise styrke. I dei tilfeller hvor far kan besøke sine barn hvor ofte han ønsker blir ikke dørstokken særlig nedslitt hjemme hos mor :)

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:18

olav: Helt enig med naturloven:)

14.02.2017 kl.20:34

Det knyter seg i magen min av å lese dette, 25 år etter at mine foreldre skilte lag.. Jeg var eldst, på alder med din sønn, og var alltid den som måtte kommunisere mellom mamma og pappa, som måtte høre på dritten de slang til hverandre GJENNOM meg.. jeg prøvde å skåne alle, to mindre søsken, mamma og pappa.. Ett barn vil gjøre slle til lags og forstår i realiteten ikke hva som skjer. mamma sa alltid til meg at jeg vil skbønne det når jeg blir voksen, og ja nå gjør jeg det.. men det tok meg 20 år og barnet i meg er for alltid sart og tildels ødelagt.. min blnn til deg må være å legge lokk forsnn barna dine, fortell de minst mulig, de forstår ikke... selv om du gjerne vil tro at de gjør det... hilsen brent barn

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:19

Anonym: Hei, jeg ville aldri latt barna kommunisere mellom oss. Min nye mann har heldigvis tatt på seg ansvaret for dialog, noe som fungerer mye bedre.

Synne

14.02.2017 kl.20:57

Kjære Maria. Jeg tror at det er lite ideelt at du skriver i blogg om en pågående sak i rettsvesenet. Jeg tenker også at du i verste fall bare skader barna dine med omtale av et voksenforhold som gikk så galt det kunne og endte med brudd. Barn skal ikke måtte lide for voksne sine feil, og bør så godt som mulig skjermes fra et følelseskaos der voksnes liv blir endevendt.

Jeg tror at du mener godt, og jeg liker den siden ved deg at du gjerne snakker om ting i livet som er vanskelig. Du er rå ærlig, og det krever mot og styrke.

Selv er jeg barn av skilte foreldre, og jeg husker tiden som et rent helvete hvor jeg ble regelrett brukt i drakampen deres. Som barn fikk jeg ikke muligheten til å velge min rolle bort, fordi mine foreldre åpenbart ikke forstod hvordan de forsømte sitt foreldreansvar.

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:21

Synne: Hei, rettsakten er ikke pågående lenger, derfor ønsker jeg å dele, slik at mange andre ikke burde begå samme feil. Jeg mener jo at man burde klare å enes før det kastes steiner og penger ut av vinduet på rettssystemer og advokater. Vi kom ikke lenger av den grunn. Drakampen skal barna vernes for.

Daisy

14.02.2017 kl.20:58

Tusen takk for dette innlegget. Jeg holder på å gjennomgå dette selv akkurat nå, og har i mange år vært like deppa som du ser ut å ha vært.

Jeg er litt redd for etterspill og rettsaker som muligens kommer siden (ex-)mannen er svært manipulativ, men det er kanskje mulig å få et godt liv igjen. Håper jeg.

Har du noen tanker om hvorfor dere ikke har fått til noe saklig dialog selv etter så pass lang tid? Akkurat dette er jeg redd for, men det er kanskje ikke mulig å unngå...

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:23

Daisy: Hei, det er vanskelig og jeg kjenner ikke din historie. Men jeg vil nå si at man må skåne barna, det er nettopp dette som gjør at jeg ønsker å komme meg litt vekk og for barna blir dette bare et stort pluss:)

November

14.02.2017 kl.21:45

Leser av alle disse rikssynserne i øvre felt; at samtlige ikke har gått i Maria sine sko.Heller ingen av de andre kvinner vs menn,som muligens har erfart psykisk og fysisk vold,ønsker å se hudfletting av en god blogger,som ingen faktisk ikke kjenner livet til! Marias blogg,har hjulpet oss andre som livet ikke gikk på skinner for!

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:23

November: Takk for hyggelig forsvar:)

psykopaten.

14.02.2017 kl.21:52

Den negative tonen du får fra tykke misunnelige folk,er vel lett å gjennomskue Maria:) De kloke gjennomskuer :) Du er en av oss som "ser"tror jeg ?

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:25

psykopaten.: Jo, jeg føler meg ikke krenket, for meg å stå igjennom andres meninger er ikke problemet. Jeg ønsker og dele for å hjelpe andre og avvepne skammen. Dere er ikke alene, vi har alle utfordringer i livet:)

Nobodys wife

14.02.2017 kl.22:07

Ble opprørt på din bekostning:-/ Skremmende oppførsel mot deg,med negativitet som de som også livnærer sine egne liv med,altså sladder.Gjentagelsesfaren er på rødt.Det finnes en sannhet som heter:Som man sår,skal man høste.Altså,KARMA.

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:26

Nobodys wife: Man må respektere at folk ser forskjellig og oppfatter forskjellig det de leser. De lager sin egen sannhet. Mange ønsker å være anonyme. For meg er det bare en ting å gjøre, forklare:)

monica

14.02.2017 kl.22:14

Først og fremst, takk for at du deler. Jeg tror nok mange har en idealistisk måte å tenke om samlivsbrudd, spesielt når det er barn involvert. Selvfølgelig blir de enige? Selvfølgelig skilles de som venner? Selvfølgelig kan du kommunisere? Og selvfølgelig skal ikke ungene preges av verken brudd eller eventuelle "diskusjoner"? Hva når det ikke blir slik? Hva når man rett og slett ikke blir enige? Og for all del, ikke glem at ett brudd bærer med seg en haug av følelser. Og når den andre parten ikke responderer på samme måte som tidligere, når du har vært oppgitt, sint eller lei deg. Det blir ikke noe enklere da. Ett brudd er ikke det samme som å "bare" flytte fra hverandre eller "gi opp" ett forhold. Ett brudd skaper også store endringer for fremtiden og i hverdagen generelt. For mange får Det også store økonomiske utfordringer.. så skal man få alle andre kabaler til å gå opp, bare at nå må man fikse det alene. Bare prøv å få det til enkelt, når du samtidig har en eks som til stadighet stikker kjepper i hjulene 😝 dette er ett svar til dere som kommer med arrogante "bedreviter" svar.. det et ikke enkelt og det finnes ingen fasit. Man prøver og feiler, også lærer man forhåpentligvis litt av det.. også blir det gjerne bedre med hjelp av litt tid.. noen ganger.

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:28

monica: Fint tilsvar:) Takk for kloke og opplysende ord:)

Artliner

14.02.2017 kl.22:27

Elsker bloggen du har:-) Med menneskene som glefser etter deg med stygge kommentarer,får jeg såpass egne problemer med i hodet,siden slike har forfulgt meg hele mitt liv.Stoler lite på folk,brendt meg på SÅ mange,som liksom "bare" ville vite for å videreformiddle til nabo,og syforrening. Handler om privaten som mange begjærer.Ekkel rovdyr-oppførsel.

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:30

Artliner: Takk for støtte:)

Huldra

14.02.2017 kl.22:35

Med den minste respekt,vil jeg fortelle de pærekjekke ,at de ikke aner hva et vanskelig liv dreier seg om.Klem til bloggeren Maria.

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:30

Huldra: Takk for støtte:)

Mann

14.02.2017 kl.22:36

Gjennomgår dette her også nå. Men her er det 3 år med mer eller mindre konstant utroskap fra henne som til slutt gjorde at nok var nok. Jeg vet - Mine beste venner sier jeg har vært veldig raus, selv heller jeg mer mot idiot. Har på toppen vært eneforsørger i 15 år også med 5 felles barn til slutt. Og nå etter 3 års helvete med en annen mann inne i bildet er det forferdelig vanskelig å ikke kjenne smaken av bitterhet. I løpet av disse årene har jeg jobbet som f for å bygge opp det som skulle bety økonomisk uavhengighet for hele familien, og jeg har vel heller ikke hatt noe valg iom at hun ikke har vært interessert i å jobbe det skafte grann. Og 5 unger pluss villa koster faktisk penger. Når man endelig tjener 7 sifret, bedriften er verdt millioner og man kan begynne å unne familien litt ekstra så går det altså slik. Jeg vet imidlertid at dette er aller tøffest for ungene, det var vel derfor jeg holdt ut så lenge også antagelig. I et håp om at det skulle rette seg. Men nå er det ungene i fokus. Vi voksne greier oss alltid :) Selv om 40 års krisen i dette tilfellet setter dype spor får vi prøve å ikke bruke ungene som brevduer mellom sør og nord korea. Jeg velger å putte dette i midtlivskrise-skuffen og har ikke annet valg enn å låse skuffen så raskt jeg kan trø på videre sammen med ungene -som jeg nå skal ha 50/50 :)

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:33

Mann: Håper det ordner seg for dere også:)

Mann

14.02.2017 kl.22:41

...og dessuten er Shameless sesong 4 nå på netflix. Go #singel #potetgullisenga #gjørehvamanvil :)))))))))

Kjetil saint

14.02.2017 kl.22:58

Det er så mye skilsmisser i dag så det bremser veksten i landet.

Grunnen er at faren blir økonomisk ruin og mister drivslysten slik at han blir ikke produktiv.

Og når du får tusenvis av menn i sin beste alder som blir slått tilbake økonomisk, så struper du hele den økonomiske veksten i landet.

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:35

Kjetil saint: Mye sant i dine utsagn:)

Hysa

15.02.2017 kl.07:06

Nå må nordmenn formere seg fortere enn svindt:-/ Legger merke til at nye landsmenn til stadighet lar fruen ha ny bolle i ovnen. Kontantstønad,barnetrygd og "lønning" fra NAV. Er ikke rart at de ler av oss.

Maria Erken Høili

15.02.2017 kl.07:35

Hysa: Mye sannhet i dette også;(

Per-Inge

15.02.2017 kl.10:55

Setter man barn til verden må voksne oppføre seg som voksne.

Så enkelt.

IE

15.02.2017 kl.11:29

I dagens likestilte samfunn er det sånn at far skal ta lang fødselspermisjon, ta 50% av ansvaret for barna, 50% av husarbeidet, samtidig som han tar 100% av det tradisjonelle mannsarbeidet som å bytte dekk, vedlikeholde hus og hytte osv. Så blir det plutselig bråstopp i likestillingen den dagen samlivsbruddet er et faktum. Da er det en selvfølge at mor kan ta barna og flytte til en helt annen plass i landet, eller i verste fall utlandet. Jeg stusser over retten ofte tillater dette, like mye som jeg stusser over at mange damer faktisk har samvittighet til det. Om jeg hadde forelsket meg i en samejente, og en domstol hadde gitt meg tillatelse til å flytte til Finnmark med barna til meg og min exkone, så håper og tror jeg at samvittigheten min hadde stoppet et slikt egoistisk prosjekt.

Maka

15.02.2017 kl.23:16

Hei du sliter med barndomstraumer, du gjør ubevisst dine partnere til din far og det hjelper ikke å flytte, du må tilbake til barndommen og fikse det som trenger å fikses. Du vil oppleve noe av det samme med det nye forholdet ditt som det gamle.

Skriv en ny kommentar

hits