Du blir aldri bra nok

Hei kjære lesere.

De beste av de beste.Tja, hva betyr nå det?

Man detter vel alltid tilbake til dette spørsmålet, uansett hvor man befinner seg i livet. Hvordan kan jeg bli endra bedre, eller hvordan kan jeg bidra enda mer, eller hvordan kan jeg bli en bedre forelder. Bedre, bedre, bedre ... Det blir aldri bra nok.

Du blir aldri bra nok.

Vet du hvorfor?

Jeg og mine formeninger igjen, jeg tror mennesker er bygget slik. Ingen vekst, ingen progresjon, ingen forbedring av menneske rasen. For ja, på bunnen er vi like primitive som andre skapninger.

Hvor man blir best handler om fokus. Man kan velge en gren og går aggressivt til angrep mot toppen. Noe som skaper egosentrisk individualisme. Det går på bekostning av andre ting.  Om man har fokus på forskjellige ting om gangen, blir man bare, ja, helt sånn gjennomsnittlig, men du er en god team player da. Ikke at det er noe galt i det altså. Man kan også velge å ikke ha fokus på noe, men det tror jeg resulterer i mindre heldige situasjoner.

Vi kan aldri bli lykkelig uten å være ulykkelig.

Jeg leste en bok for noen dager siden. Den handlet om å gi faen. Høres kanskje dramatisk ut, men den tente noen lys hos meg.

Det handlet grunnleggende om hvor langt man villig til gå, og hvilke forutsetninger man har for å lykkes, i det man ønsker å lykkes i selvfølgelig.

Mange har de eksterne midlene som et lykkemiddel, en lykkerus. Mens mange har de interne. Vi er forskjellige, tankesettene er forskjellige og verdiene er forskjellige.

Hvor mye man vil og hvor langt man når, handler om det samme.

Hvor mye smerte man tåler på veien.

Smerten må være verdt veien.

Når det ene målet er nådd, kommer det neste.

Det er klart, man kan innfinne seg med at man ikke klarer, eller det ligger ikke for meg, eller kanskje det er alle andre sin skyld at jeg ikke får det til, så kan man legge seg i offerrollen.

Eller man kan ha selvfornektelser, der man sitter fast, du vet hva svare er, men er ikke sterk nok til å ta tak i det for å komme deg videre. Bedøvelse er beste utvei, så virker det som der du befinner deg.

Du kan velge selv, fordi du kan om du vil. Eller om du takler den smertefulle turen til målet ditt.



Du trodde kanskje jeg skulle snakke om lykke, lykke er smerte. Jeg høres gal ut, men jeg er ikke det.

Du kjenner ikke hvor godt du har det, før du vet hva godt betyr.

Mennesker er på en kontinuerlig streben etter noe. Vi har de samme smertene, og alle er vi like når det gjelder livet. Eller meningen sådan.

Det som er utsiden reflekterer ikke innsiden. Styrken, motet, viljen.

Hva verdiene dine er, avgjør hvor langt du er villig til å gå for det du tror på. Eller ikke gå om du har feil verdier i bunn.

Er du egosentrisk er det ikke noe feil med det, du kommer nok lenger, eller du tåler nok mer en de fleste. Kanskje du utretter noe stort? Er med til å bidra til en vekst som er større en din egen eksistens? Det er vel det vi alle burde ha gjort, men likevel er det mange som ikke tåler den smertefulle veien. 

Er du en team player så er det ikke så viktig for deg å komme lengst mulig , men det er også helt greit. 

Siste segment stenger jeg ute, du vet, den inaktive. Ingen bra sted å befinne seg. 

Slik er vi forskjellige.

Men en ting tar jeg med meg fra filosofien:

Det er ikke de sterkeste eller de mest intelligente som overlever, det er det som er mest tilpasningsdyktige til endring.

De som synes smerten er verdt veien de går. De som vil nok, de som har troen på at de klarer det, de som aldri gir opp.

Å slik fortsetter historien.

Men husk du vil aldri være tilfreds.

Dette er naturens gang.

Til ettertanke....

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser.

Youtube

Instagram

Facebook

Følg meg gjerne på youtube:

Ønsker dere en strålende dag.

Maria
 

 

 

 

9 kommentarer

Ekstremisten

24.01.2017 kl.17:04

Det er veldig mye bar du skriver, og du setter ofte ord på tanker mange av oss nok ofte har, men ikke tør snakke med folk åpent om.

Fortsett det gode arbeidet.

Maria Erken Høili

24.01.2017 kl.17:51

Ekstremisten: :)

JE

24.01.2017 kl.17:38

Navn på bok?

Maria Erken Høili

24.01.2017 kl.17:53

JE: Hei, The subtle art of not giving a fuck...

Kjetil saint

24.01.2017 kl.18:22

det er bare flaks, fordi en saint som lever i dag har valgt ca 10 000 kvinner som skal bo i de helliges leir i paradiset,

les åpenbaringen 20 vers 7 Og når de tusen år er til ende, skal Satan løses fra sitt fengsel. 8 Og han skal gå ut og forføre folkeslagene ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid. Og tallet på dem er som havets sand. 9 Og de dro opp over den vide jord og omringet de helliges leir og den elskede byen. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem. 10 Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten var. Og de skal pines dag og natt i all evighet.

Saken er den at Djevelen er så smart at han lurer alle utenfor leiren, og det står ikke at noen overlever utenfor leiren.

Men denne sainten har jo heldigvis disse 10 000 konene som han tok seg som bytte i Harmageddon.

Så nå kan han gjøre disse 10 000 kvinnene gravide og føre menneskeslekten videre. Hele universet blir til slutt befolket nesten, universet stopper aldri å utvide seg.

24.01.2017 kl.18:27

Hehe, du skriver som om det gjelder alle :) Men jeg ER faktisk stort sett tilfreds, jeg! Med familie, venner, jobb, karriere og økonomi. Det betyr ikke at jeg har sluttet å utvikle meg. Jeg leser faglitteratur, er opptatt av kultur- og naturopplevelser, politikk og andre ting som jeg synes er det gode og viktige i livet for meg. Jeg er lite opptatt av penger, status og konkurranse, og jeg er heldig som har god helse psykisk og fysisk - selv om jeg var alvorlig syk noen år tilbake. Jeg kjenner maaange andre som er fornøyde, som ikke stadig streber etter mer, mer, mer!

Maria Erken Høili

24.01.2017 kl.18:33

Anonym: Hei, så det betyr at du aldri kunne tenke deg å bli bedre i noe? Noe som er umulig;) Det er dette jeg kaller strebing. Noen har mindre mål en andre, men det betyr ikke at du ikke ønsker å utvikle deg, altså bli bedre...

Frode F

24.01.2017 kl.20:19

Regner meg jeg forstår budskapet ditt rimelig godt! :-)

Men, og det er et men, det å sette seg mål og jobbe mot det er helt flott, men det er vel for de fleste en grense for hvor sunt en slik "du er aldri god nok"-filosofi kan være.

Hvis livet er her og nå, hvorfor skal man ikke være mest mulig lykkelig på veien mot målet?

Så at en MÅ ha en voldsom smerte/motgang på bekostning av lykke er jeg ikke enig i. Det mest hensiktsmessige må vel være å jobbe med noe/mot noe som gjør en lykkelig underveis?

En må huske på at verden er full av ulykkelig mennesker som går rundt med følelsen av at ting ikke er godt nok.

Inaktivitet har aldri vært en stor lykkebringer, og det å stadig jobbe mot nye mål kan gi stor tilfredstillelse.

Men av de jeg har lest om, som på slutten av livet blir spurt på hva de ville gjort annerledes i livet, er det få eller ingen som ville jobbet mer eller satset mer på karriere.

De fleste ville brukt mer tid på en venn eller de rundt en som betyr noe.

Mvh. Frode F

24.01.2017 kl.23:37

Helt enig med Frode F!

Mitt mål for hver dag er å lære noe nytt. Trenger overhodet ikke å ha noe med jobb eller strebing å gjøre.

Bare det å lære seg en ny ting hver dag.

DET er en av de tingene som gir lykke i livet.

Du virker veldig strebersk og manisk...

Skriv en ny kommentar

hits