Uten hverandres samvær kan man ikke skille sorg fra glede

Hei kjære lesere.

Jeg vil ta deg med på din reise.

Det er en underlig reise, når man ser på stien, der man så mange ganger har gått seg vill, der man så mange ganger har snublet i røttene, der man så mange ganger har  stukket seg på tornene eller brent seg på brenneslene. Så mange bakker er besteget, så mange gjørmehull har du kavet deg gjennom og opp av, så mange steiner har vært i skoene, føttene er sårbare, de har svettet og fyst, fått gnagsår og blemmer. Men fortsatt går du her, på din egen sti, blant 1000 vis av andre, du fortsetter og fortsetter, for du vet hva som må til for å tråkke deg mot målet ditt, du vet din vei til din suksess.

Slik er det med alt her i livet. Jeg hører mange si at verden ikke er svart/hvit, jeg mener det svarte og det hvite er polene, som magnetismen lunger trekkes de både fra hverandre og sammen igjen. Inne i deg bor det verdier og følelser i et parallelt univers, du har en vektskål som skille glede fra  sorg, kjærlighet fra hat, suksess fra nederlag, skam fra stolthet, tillitt fra svik, slik er det med alle følelser og verdier. De har alle sine linjer inne i deg der de presser imot hverandre, de kriger om å få mest plass, har du mer av den ene så har du mindre av den andre, slik kjemper de livets kamp. Når du kaller det balanse betyr det bare at de er like sterke? Eller er det likegyldigheten? De står parallelle på livslinjen din. Uten den ene ville du ikke følt den andres forakt eller glede. Uten hverandre samvær kunne man ikke skille sorg fra gleden. For hvordan skal man gjette følelsen av glede om du ikke vet hva sorg er?

Man har ingen frihet til å velge sin tilstand, tilstanden velger deg, du blir et offer og en vinner utfra stien du ferdes. Men husk dette er kun din sti og bare du kan dømme deg selv på denne veien. Om du sporer av og glemmer hva fokuset ditt er,  for så ferdes utenfor av distraksjoner eller begjær så vil du bli minnet på dette. Mye av din smerte er selvvalgt. Du må følge stiens spor i tunge dager og gode dager. Det er det svarte og det hvite som betegner nyansene, det er regnet og solen i samspill som lager fargene regnbuen. Slik er det med alt.

Lidenskapen til alt du foretar deg er den som holder deg levende, alle valg du tar burde veies ut fra kjærligheten til valget. Hvor viktig det er for deg og gleden det gir deg selv og andre. Et ensomt valg kan heller ikke foraktes, men husk at det er dog ditt eget valg.

Om du ønsker andres erfaring for egen vinning selv om det ikke ligger ditt hjerte nært, vil det aldri bli en del av deg. Du kan kjempe for å motta det, du kan kjempe for å holde på det, men det vil ikke bli din sti om den ikke er valgt ut fra lidenskapen. Når fasaden rundt det tillærte brister, først da kan du gå inn i ditt innerste og spørre deg selv, hva du brenner for i livet. For slik som skalle som lukkers seg rundt din forståelse blir knust, blir det også en åpenbaring til din nye kurs.

Husk: Du kan ikke med andres øyne og visjon til livet, bane din egen vei, din vei er unik, slik den er ment og tråkket med dine føtter ut fra din lidenskap til ditt liv. 



Hva brenner du for?
 

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

14 kommentarer

Kjersti

24.10.2016 kl.16:28

Skulle tro du hadde dette innlegget fra en svadagenerator.

Maria Erken Høili

24.10.2016 kl.18:54

Kjersti: Forstod du ikke innholdet?

PS

24.10.2016 kl.17:33

På tide å fornye resepten?

24.10.2016 kl.18:17

Ditt beste innlegg hittil!

Jeg synes du skriver mye svada, men dette likte jeg veldig godt. Det fikk meg til å tenke på denne sangen:

https://youtu.be/ZOhc9YGr1R0

Sjekk den ut, den er nydelig og går ut på det samme som du skriver.

Konserten med ham med blant andre denne sangen er det optimale hittil.

Maria Erken Høili

24.10.2016 kl.18:56

Anonym: Vet ikke helt hvordan jeg skal respondere på denne, fint at du likte dette innlegget. Selv om du prefererer noe må du huske at andre prefererer annerledes. Det er vanskelig å treffe alle alltid;)

Danske frantz

24.10.2016 kl.18:41

Skulle ikke du starte en veledigshets organisasjon for fattige barn i Norge? Der alle pengene skulle gå uavkortet til dem? Hva skjedde med det? Du brusa så veldig med fjøra og lurte på hva vi andre hadde gjort og skulle gjøre...

Maria Erken Høili

24.10.2016 kl.18:49

Danske frantz: Leser du facebooken min? Jeg publiserte faktisk litt om en innsamling i dag, Du og alle andre kan donere en pengesum som går uavkortet til barn under fattigdomsgrensen. I avisene har jeg utakt at jeg jobber mot at vi skal få inn dette via et stort selskap. Dette kan ikke driftes alene. Men det forstår du sikkert.

Ed

24.10.2016 kl.18:48

Utrolig bra skrevet! ;-) elsker måten du reflekterer på og at man aldri veit hvilke temaer som dukker opp fra dag til dag! ;-) alltid spennende, interessent og fengende lesning😄 Keep up the good work 🙌🏻

Maria Erken Høili

24.10.2016 kl.18:58

Ed: Tusen takk:)

Danske frantz

24.10.2016 kl.20:17

Nei har ikke Facebook men tenkte på dette teamet siden det var innsamlings aksjon igår og siden du la ut noe om røde kors her om dagen. Hva tenker du rundt Røde Kors burde man gi dem flere penger ?

24.10.2016 kl.20:46

Jeg synes ikke overskriften til innlegget ditt passer i det hele tatt til teksten.

Jeg forventet noe helt annet, men ble positivt overrasket.

Maria Erken Høili

25.10.2016 kl.11:26

Anonym: Så flott at du likte det;)

AntiMainstream

25.10.2016 kl.03:41

Utrolig fint innlegg, Maria! Synd at veldig mange ikke har kapasitet nok til å forstå innlegget, men heller velger å hakke på deg (som dem alltid gjør).

Maria Erken Høili

25.10.2016 kl.11:25

AntiMainstream: Takk, hyggelig tilbakemelding ;)

Skriv en ny kommentar

hits