De som ikke støtter og hjelper deg i de tunge stundene, kan verken kalles famille eller venner.

Hei kjære lesere.

I dag skal jeg dele noe meget personlig, noe som har preget meg veldig i etterkant og frem til i dag.

Jeg befinner meg på Joe and Juice på Sandvika Storsenter. Her sitter jeg ofte å skriver, for å få litt klimaforandring.  For øyeblikket nyter jeg en spicy tuna og den svarte kaffen min, i et virvar av støy og mennesker, sitter jeg i min egen verden, mitt eget univers av tanker og følelser.  Jeg har min flotte mann ved min side. Han jobber med noe helt annet. Men sammen er vi i alle fall og det betyr mye for meg i hverdagen..

Noen ganger føler jeg at det kanskje ikke er rett, at det er visse ting man bare burde ta med seg i graven. Det er vel mange der ute som går å gnager på følelser av svik, følelser av å bli forlatt, misforstått, eller urettferdig behandlet. Jeg vil vel tro at dette er menneskelig, og alle gjør feil. Man kan bare ta ansvar for seg selv, og det som er utenfor min egen kontroll kan jeg ikke styre. Det har jeg slått meg til ro med.

Det har vært mange netter jeg har grått, mange dager der jeg er fryktelig lei meg og ensom. Mange dager der jeg vil gjemme meg bort, ikke la noen bryte igjennom meg. Det har vært dager der jeg har tenkt at jeg aldri vil slippe noe inn igjen eller la de komme for nær, slik at de kan såre meg igjen og igjen.

Jeg har tenkt at ensomhet er bedre en svik.

Etter bruddet med min eks, jeg begynner litt direkte på historien.

Tilbake der jeg var for 2 år siden, etter en lang periode med depresjon og tanker som var selv-destuktive, valgte jeg å forlate min eks. Jeg var livredd, ikke bare var jeg livredd for hvordan dette gikk utover han som menneske, men jeg var livredd for hvordan verden ville se meg, dømme meg og gjøre narr av meg. Jeg var alene om det hele, mitt valg, min konsekvens. Jeg var redd for hvordan barna skulle bli påvirket, jeg tenke at jeg var egoistisk. Jeg er skilsmissebarn selv, så jeg vet den reisens besvær. Men uten å være lykkelig kunne jeg aldri hatt krefter til å gi barna mine den støtte og oppmuntring de fortjener.

Jeg vet at familie min sitter å leser dette, å jeg beklager for at jeg deler det sviket dere påførte meg. Men jeg har intet valg. Det må ut og bort fra systemet mitt.

Tilbake til tiden for 2 år siden, redselen. Jeg tenkte, om ikke annet har jeg støtten fra de nære og kjære og det var tanken av det hele som holdt meg i live og gav meg gjennomføringskraft.

Jeg kan vel si at jeg bommet fryktelig på dette. Fra å ha gode venner og familie rundt meg, ble jeg møtt med en vegg av is. U- aksept og bedrag, i mine øyne. At jeg kunne tro at noen støttet meg i det valget jeg tok, var helt uakseptabel. Noen sa jeg var syk å måtte legges inn, at dette ikke var meg, den Maria de kjente. Mange valgte å snu ryggen til å gå, late som de aldri hadde kjent meg. Noe sa at jeg aldri kunne tro at noen, noen gang skulle støtte meg i det jeg gjorde, tanken var helt latterlig.

 De ringte aldri noe mer. Det kom aldri på besøk. Ingen brydde seg om hvordan det gikk lenger. Fasaden var brutt, jeg valgte å ikke bite tennene sammen lenger. Jeg var en skam, et svik for familien. En outsider, med egen vilje til å redde meg selv.

På bakgrunn av dette, så fant jeg ut, hva fasaden betydde. Det var en herlig følelse i seg selv. Jeg har ikke snakket med store deler av min familie på 2 år nå. Og i dag berører det meg ikke så mye. Eller kanskje jeg ikke vil innrømme at det berører meg. Siden jeg sitter her å skriver om dette nå. Jeg vil bare få det ut og vekk fra meg. Jeg kommer aldri til å stole på dere igjen. Det skal dere vite. Jeg er villig til å tilgi, men ikke å slippe dere inn igjen.

De som ikke støtter og hjelper deg i de tunge stundene, kan verken kalles famille eller venner.

Ikke tro at jeg er preget av det eksterne. Det er det interne som betyr noe for meg. Masken kan dere selv beholde. Jeg er fri, fri fra plikter og betingelser. Fri fra løgnene og det å være så jævlig perfekt. Jeg er ikke perfekt og det er ikke dere heller. Men det er vel vondt å innrømme, er det ikke?

I dag lever jeg ganske  separat fra verden med min kjernefamilie. Jeg har noe få gode venner som jeg elsker og setter uendelig pris på. For meg er ikke blodsbånd viktig lenger. Heldigvis kan man velge bort negativitet og påvirkning som er skadelig for sinnet å veien fremover. Mine barn har aldri hatt det bedre og det har ikke jeg heller. Jeg gremmes over måten dere valgte å støte meg og barna bort på, men det får dere ta på egen kappe, Nå vet dere hvordan jeg føler det.



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.


 

44 kommentarer

05.10.2016 kl.13:39

Trasig....

Men dette er også DIN versjon.

Sannheten har mange innfallsvinkler.

Men det var slik DU følte det.

Tenk etter....

Hva hvis andre følte seg sviktet av deg FØR dette? Du kan jo da ikke forvente at de skal stille opp når DU føler deg sviktet av dem?

05.10.2016 kl.13:44

Og kanskje det er DU som trenger tilgivelse fra dem?

Enma

05.10.2016 kl.13:59

Forstår deg utrolig godt!! Gratulerer!! Du har frigjort deg fra klør som ikke gjorde deg godt. Fantastisk godt skrevet. Lykke til!!!💛💛💛

05.10.2016 kl.14:18

Syns du er en utrolig sterk person å ærlig! Stå på!

Ågå

05.10.2016 kl.14:41

Har avlært meg forskjellen på og å og, å kjenner en pussig lyst til og blogge....

Susann

05.10.2016 kl.15:48

Hei maria😊har fulgt med på bloggen din en stund. Syntes du er åpen og ærlig. Du er veldig sterk som person stå på og lykke til videre!

Edvard

05.10.2016 kl.17:29

Elsker deg <3

Kim

05.10.2016 kl.18:48

Hei Maria, skal du ikke svare på kommentarene?

Odd Karlsen

05.10.2016 kl.19:06

Å ta et oppgjør med familie og venner er tøft når det står på, - og veldig ensomt etterpå. Samme hvor sviktet du følte deg DA, tomheten er som om de hadde dødd. Døden blir lettere å bære med årene, men etter 40 år smerter det meg fortsatt når jeg tenker på det. Men DET tillater jeg meg sjeldent å gjøre :-)

Deansdale

05.10.2016 kl.19:09

Hva er det med dere kvinnfolk og denne utleveringen av hvor "jævlig" dere har det eller har hatt det, og nå skal dere hylles for å være så "åpen" for å kunne "hjelpe" andre i deres "situasjon". Jeg tipper dere kvinnfolk er like "slu" og "jævlig" mot andre som dere syter over andre er mot dere.

Pippi

05.10.2016 kl.19:18

Trøster meg med at jeg ikke har valgt familien min, de har ikke valgt meg, og da er det opp til meg å velge de bort, eller ikke gjøre det. For det er ikke gitt at familien er det viktigste i livet. Venner også, man kan velge de man vil være sammen med, og velge bort de som ikke passer inn. Ikke verre enn det, men man må gjerne gå noen runder med seg selv før man skjønner hvordan det er. For meg er det ingen big deal, jeg bestemmer over meg selv og driter i hva andre synes. Familie er ikke et must for å overleve.

Åge

05.10.2016 kl.19:23

Du leverer ekte historier med substans. Det blir litt "Min kamp"-aktig.

Jeg råder deg til å se på bruddet med den større familien som en pause i relasjonen. Tenker det kan være sunt å finne litt avstand en stund. Tiden leger alle sår, og kanskje er det grunnlag for forsoning lengre fremme, uten at noen er nødt til å unnskylde seg all verden.

Sannheten

05.10.2016 kl.19:31

Du fortjente det. Ikke skyld på familien din. Verdens dårligste venn og datter er du!

Kjersti

05.10.2016 kl.19:33

Hei. Hva får du ut av å publisere dette innlegget? Er det ren hevn? Får du (og barna dine) det bedre? Og hvordan tror du det er for dem du opplever at sviktet deg, og som sikkert har en annen opplevelse av det hele? Du har sikkert reflektert dypt og mye over hva som generelt er greit/innafor å dele på blogg, og jeg lurer på hvor grensene dine går? Hadde vært interessant med et innlegg om det!

Johnny

05.10.2016 kl.20:12

Min erfaring er også at blod ikke nødvendigvis er tykkere enn vann...det er noen ganger en illusjon.

Og da heller ikke at venner kommer å går å familie består, men andre veien rundt.. Så det er ikke bare i kirkeboka en famile kan skapes

En sak har alltid to sider

05.10.2016 kl.20:17

Dette var trist å lese. Særlig når jeg kjenner familien din. Sannheten slik de har forklart, er at du ikke takler at folk ikke er enige med deg. Du blir dypt fornærmet hvis noen sier deg i mot, spesielt din familie. Vann er tykkere en blod. Du er hva du kommer fra, det kan man aldri endre. Man skal hedre sin mor og sin far heter det. Noe mange burde reflektere over i den verden vi lever i. Slik jeg ser det, har du lite å klage over...

Håper det kan ordne seg for deg og familien din med tiden. Ikke brenn alle bruer nå.

Til Edvard

05.10.2016 kl.20:18

Ikke jug... 🤑🤑🤑🤑

Alexander Maroni

05.10.2016 kl.20:26

Skjønner ikke helt hvorfor du skal dele noe slikt med hele Norge. På en måte så utnytter du makten du er tildelt ved bloggen din. De du føler svikter deg får jo ei heller noen mulighet til å svare for seg. Uten at jeg skal uttale meg for krast, kan jo på ingen måte si jeg kjenner situasjonen utfra dette innlegget ditt.

05.10.2016 kl.20:30

Du bør være takknemlig for at akkurat du har en familie som ikke avslører ditt sanne jeg. For ikke å nevne alle de små og store løgner du har servert for å bli hørt.

05.10.2016 kl.20:34

Hvorfor slenger folk så mye ufine kommentarer til denne jenta? YouTube og bloggsider generelt er jo en evig utlevering og det er alltid så uendelig med empati.

Men her har vi ei jente som dessverre har penger og da får hun jo knapt skrive et negativt ord.

Hun får ikke lov å ha psykiske plager. ( Iflg leder for mental helse Norge) og hun får ikke dele en historie om brudd med familie. ( Som tusenvis av nordmenn opplever selv og kan relatere til)

Seff er det to sider av en sak, og som regel kan begge sider ta litt skyld for at konflikten har eskalert til å ikke ha kontakt lenger.

Men jeg må jammen ta meg be folk skjerpe seg, synes dere går veldig hardt ut mot Maria Høili. Få det inn i topplokket nå, å ha penger kjøper deg ikke ut av vonde hendelser og vanskelige relasjoner.

Dessuten i jante- Norge, skal det sterk rygg til å ha penger. Svartsjukheten i Norge er sinnsyk, nordmenn er det mest sjalu folkeslaget jeg har møtt. Og firkantet, alle må være like og oppføre seg helt likt, ellers klikker dere.

Bare om man er en megataper som ligger på bunnen får man lov å dele vonde ting. Dette har jeg skjønt for lenge siden.

Maria, kanskje du bør tenke på å flytte. Kan ikke være lett å være deg i dette landet.

05.10.2016 kl.20:34

Dette er ikke noe å dele...

05.10.2016 kl.20:35

En narcissists bekjennelse.Et tåredryppende offer.åå hjelpes

John

05.10.2016 kl.20:49

Trist at du føler dette er noe for offentligheten. Alle som opplever konflikter og drama i forhold til mennesker man deler gener med, de vil ikke kunne agere helt rasjonelt, og da kan du ikke regne med at alle dine lesere umiddelbart kan svelge den ene siden av saken. Jeg har ingen kjennskap til de problemene du snakker om, men jeg vet allikevel at du også har gjort feil i ditt forhold til de som det gjelder. Alle påfører sine nærmeste belastninger, fornærmelser, urettferdighet på ett eller annet tidspunkt. Forskjellen på familie og venner er allikevel at familie alltid skal være i stand til å jobbe seg gjennom problemer som man kanskje ikke kunne ha løst i forhold til venner eller bekjente.

Gro

05.10.2016 kl.20:51

Er så enig med deg som skriver over her over en sak har alltid to sider.

Unødvendig at du Maria deler dette offentlig. Du burde holde deg for god til dette. Du minner mest om en obsternasig bortskjemt drittunge. Du må forstå at alltid er det slik at en sak har to sider.

At du valgte å gjøre det du gjorde for 2 år siden skjønner jeg at familien og vennene din reagerer på. Og det må de få lov til å si og du må tåle å høre det men DE er like GLAD I DEG for det. Start på nytt, rekk ut hånda di til og be om tilgivelse. Familien din vil også da be deg om tilgivelse. Kun på den måten vil du bli hel som menneske.

05.10.2016 kl.21:03

Maria, ikke bry deg om all den møkka som blir postet her!!!!!! Jeg kommer til å ha evig respekt for deg etter røde kors saken, du våget å si det som ssnt var og det skal du ha uendelig creds for...

Vær så snill og stå opp for den tøffe jenta du er, videre. Du er et friskt pust i et Norge som stinker av politisk korrekthet og gruppementalitet.

Jeg håper du forstår hvorfor du provoserer dem, jeg håper du forstår at det er psotivt å provosere den gemene hop i disse tider. For jeg personlig mener Norge trenger en holdningsendring på mange hold, og jeg ser mange gode verdier i dine " opprør". Stå på og husk, man blir sjelden profet i sin egen hjemby. Mange store tenkere og provokatører ble hetset før de ble hyllet =)

Klem fra Linda

hhhhhh allahu akbar

05.10.2016 kl.21:21

Allahu akbar

Djouran

05.10.2016 kl.23:05

Familie eller ikke. Dersom noen har negativ innflytelse på deg og ditt liv, så må man noen ganger bare kutte de ut. Ingen lett situasjon du er i, men håper din avgjørelse har gjort deg litt lykkeligere:)

gutt

05.10.2016 kl.23:14

Skjønner at du har lyst til å lufte det ut. Men trur dessverre det kan gjøre ondt verre. Det med familie og at man ikke er venner er vondt for begge parter.

Jeg forstår fullt ut at du velger å dele det, men hva godt kommer ut av det? Mulig du føler situasjonen blir bedre der og da, men det løser ikke problemene, men forverrer dem. Særlig hvis det er slik at dem leser dette.

Jeg kommer fint overens med alle i familien heldig vis, men har noen som ikke kommer overens i det hele tatt. Jeg har sett hvordan det ødelegger og splitter familien. Selv om det ikke berører meg personlig ser jeg hvordan det går inn over enkelte.

Jeg vet ikke noe om saken, men er det virkelig så ille at dere ikke kan sette dere ned å snakke om det? Dere trenger ikke bli venner igjen, men kanskje dere kunne få til en forsoning?

Elisabeth

06.10.2016 kl.00:40

Kjære Maria, dette syntes jeg er trist ... for dere alle.

Jeg skulle ønske at du og dine finner en løsning på sikt.

Flere påpeker at det er to sider av en sak. Det er jo også riktig. Kompromisser er et godt ord, det tok også meg litt tid å akseptere det. Jeg tenker at livet er for kort for uvennskap, det bygger ofte på ulikheter/uenighet, noe som kan være bra i min verden, men som ikke alltid blir akseptert. Respekt og støtte er selvsagt viktig.

Jeg er på lederkurs p.t. og det er fokus på kommunikasjon. Veldig spennende og kan brukes i alle sammenhenger, som med familie, venner og kolleger.

Ingen moralsk pekefinger Maria, men med tanke på at jeg kunne vært din stolte mor - blir jeg oppriktig trist.

La det være en åpning til forsoning, det er aldri for sent.

Ikke si ALDRI, for det kan skje mange ting i et menneskets liv. Du er ung og smart.

Lykke til, jeg tenker du er sterk og flott, men at du fremdeles utsetter deg selv for veldig mye. Jeg håper du har noen rundt deg som er løsningsorienterte sammen med deg. Enkelte kommentarer fra dine lesere er direkte nedbrytende og respektløse. Det er ikke ok.

Ønsker deg det beste Maria <3 Livet er en gave, og du har 3 skjønne barn og flott ektemann. Ikke alle har det.

Beste hilsen Elisabeth ;-)))

ove

06.10.2016 kl.01:10

Når skal bloggeren lære seg norsk?

Frode

06.10.2016 kl.01:50

Blod er tykkere enn vann.

Men drikk en halvliter med blod så savner man fort vannet. Jeg har tidligere "kritisert" deg og fått slettet innlegget. Det er din frihet. Frihet er det viktigste vi har. Uten den er vi fanget. Du har , tror jeg, tatt et enormt oppgjør som bygger på ærlighet mot eget liv og egne følelser. Det som kanskje er noe uvant i dag er at ærligheten er offentlig på blogger som dette. Jeg kan skjønne at det svir for dem du tar et oppgjør med. Samtidig skjønner jeg oppgjøret ditt. Gjorde det selv en gang for mange år siden. Har ikke angret. Men etter mange år tok jeg kontakt igjen og glad for det i dag. Noen har jeg ikke kontaktet da det ikke føles riktig. Jeg er like glad i dem fremdeles men pga alt som skjedde ser jeg det som naturlig å ikke ha kontakt. På samme måte som jeg ikke har kontakt med gamle skolevenner hvor veien skilles. Det må være lov. Det er ingen hemmelighet at familieliv er komplisert og kanskje oppskrytt. Hadde alle vært ærlige som deg er det mange som hadde kuttet ut en eller flere av familiemedlemmene. Men man liksom holder ut for det sømmer seg. Man slutter ikke å være glad i dem selv om man ikke vil ha kontakt. Jeg gjetter at du har det slik også. Du har i dag min fulle respekt for ditt standpunkt. Det skal være likt overfor alle mennesker enten det er blod eller vann. Du er jaggu meg tøffere og mer i kontakt med deg selv enn mange andre. Jeg er ikke helt konfortabel med at de det gjelder skal måtte lese om seg selv på en blogg. Når det er sagt er jeg overbevist at andre som er i samme situasjon som deg setter pris på åpenheten din. Så kanskje det er svært mange du hjelper.

Glad jeg ikke er i konflikt med deg og fått passet mitt påskrevet i bloggen din. Da tror jeg jeg hadde vært sur noen dager. Du er fanen tøffere enn toget...og utvilsomt et kvinnfolk man slipper å lure på driver skuespill, dobbeltliv og teater. Du minner meg litt om Alexia Bohwim. Hun er skarp i kantene men kanskje mer i kontakt med den feminine siden enn noen andre. Hadde vi ikke hatt familie og paragrafer ville alle psykiaterne vært arbeidsledige og samtlige sykehus tomme....og ingen ville vært såkalt psykisk syke etter en juridisk definisjon. Du er like frisk som alle andre og også litt løk i hodet av og til som alle oss andre. Har lyst å gi deg et råd. Skriv ned slike familesaker i en bok. Les gjennom det etter 12 måneder. Hvis det har virker litt krasst så ha det i dagboken. Klem

Tina Lika

06.10.2016 kl.10:05

Har også måttet kutte kontakten med familien,avogtil er de bare ikke bra for deg. Hvis de ikke stiller opp og elsker deg som du er både i opp og ned-turer, ja da får de seile sin egen sjø. Jeg opplevde å bli skvisjet helt ut av min familie da mor fant en ny familie og far fant flaska. Bror liker status og penger bedre enn familien sin. Sånt trenger man ikke i livet sitt,nå er jeg super happy med min mann og har 3 gode venner, det er min familie:-)

Kim

06.10.2016 kl.11:12

Hei Maria,

At dine nærmeste ikke stod ved din side da du trengte det som mest, sier kanskje noe om hva du gjorde. Du skal være glad for at dine nærmeste var så ærlige at de uttrykte sin uenighet med deg. Det verste de kunne gjøre var å støtte og å være enig med deg når de innerst inne ikke var det. Det er dette som skiller ut de som virkelig betyr noe for oss.

Dette var dumt av deg sinnesyk

06.10.2016 kl.11:25

snakker vi utakknemlig tro, fått hundre mill men rakker ned på sin egen familie i blogg, fyfaen så utakknemlig

Nå, arveløs, kos deg i fattidom

06.10.2016 kl.11:51

Forslag til løsning: Gi tilbake alle pengene du har fått av familien din! Så slipper du selv å være rik, samtidig som du påfører familien din enda mere rikdom :) Vinn-vinn, ikke sant?

Dag Morten

06.10.2016 kl.12:19

Topp,,,du er like sterk som meg du,,alt klarer jeg også i motgang og det gir meg styrke,,venner og familie og verden kaster meg på gata fordi de ikke klarer å bryte meg ned,jippi,enda en som har klart det ,det er du i annonsen,arbeidsgiveren min kastet meg på gata i arroganse,altså prestigen deres krevde det(helt ubegrunnet)utifra den psykiske terroren de utførte,familien valgte prestigen til firma og ble redd min styrke,,du skulle vært død du sier de utifra det du opplever sier ungene,hva lever du da? sier de i butikken,eksen hater meg og tror jeg er et spøkelse i fra de mørke landskaper i fra fordoms tid,vet du hva jeg er imponert over hva en må gå igjennom i livet når pinelsen blir omgjort til styrke,man blir drept i troverdighet i menneskets normer.altså de som kaller seg normale og har 140 sladrevenner med dobbelt så mange gode råd som bare dreper,nei dette var topp lesning i nettavisen, og jeg er stolt av å ha opplevet det samme og er mann.Må ikke glemme vovsen,den er der og krever sitt stell hver dag også,fint selskap det og.lukte på en blomst i engen og slikt,altså både vovsen og jeg

Kjempe flott at slikt kommer frem i media,

Jeg ble utstøtt av samfunnet som følge av et firma som driver i hele europa,securitas,etter 25 år i sannhet,falskheten overtok i firmaet,jeg passet ikke inn i ledelsen lenger,skulle du sett så mye galskap det er i norge og verden,

Tilogmed nav er redd meg,de synes mitt liv er for tøft å leve,skal jeg sette meg ned og grine for andre sine synder neitakk

AndersInge

06.10.2016 kl.12:33

Eg sier som Frode " Du er fanen tøffere enn toget.." Synest du skriver kjempebra, men når du er såpass ærlig, stiller du deg til hogg. Men " Du er fanen tøffere enn toget.." så det tåler du. Venter spent på neste innlegg. Deiligt med en blogg som ikke er rosa.

Viktig å ikke la noen sitte begrensninger på deg. Stå på Maria

vargas

07.10.2016 kl.08:28

Hei Maria

I dette kommentarfeltet, som jeg ikke har vært innom på en stund, oser det av misunnelse lang vei. De fleste kjenner din bakgrunn, da kommer hatet opp. Mitt forslag til deg, steng dette kommentarfeltet, og få dine lesere til å logge seg inn via Facebook. Da skal du se at fisen får en annen lyd. Da tør ikke de fleste som sjikanerer å ytre seg på samme måte.

Alt godt til deg. Hilsen blogger fra Fredrikstad

Vargas

Good Morning

10.10.2016 kl.00:27

Når en dør stenges. Så åpner en annen dør seg. Min far pleide å si det og han hadde phd i matte.

Livet går opp og ned og opp igjen. En lærer så lenge man lever og fortsetter livet. Det kommer alltid en dag i morgen uansett hvor dårlig man føler seg i dag eller hvor godt man føler seg i dag. Du er en sterk dame og lykke til videre uansett hva du gjør i livet.

Maria Erken Høili

13.10.2016 kl.11:08

Good Morning: Tusen takk, den døren åpnet seg virkelig, takk gud for det:) Maria

Ann-Kristin

11.10.2016 kl.10:40

Hva Maria gjorde for 2 år siden sto hun da vitterlig fritt til å gjøre,eller?

At familie og venner var imot at hun gikk ut av et forhold,sier ALT om de. Et brudd, og årsaken/e til bruddet har da ingen noe med,så sant det ikke foreligger vold o.l.

Hva enkelte kan innbille seg!

Jeg har selv fått smake "fasadens pris", og det er tungt. Det tok meg 35 år å stå opp for meg selv,å tale familien (makta) midt imot.

Ikke la deg tie Maria ;-)

Maria Erken Høili

13.10.2016 kl.10:46

Ann: Takk Ann. Det er aldri et enkelt valg å gå fra noen, håper jeg. Men noen ganger er det nødvendig for mennesker å skille lag om man ikke er på samme sti. Maria

O.G.

15.10.2016 kl.16:27

Man har ingen kontroll over hvem ens familie er, men man velger sine venner selv.

Maria Erken Høili

15.10.2016 kl.18:29

O.G.: Det er klart:) M

Skriv en ny kommentar

hits