Når jeg tenker død, tenker jeg ikke lenger på ordets ekte betydning.

Hei kjære lesere.

Jeg sitter på flyet til Malta, kl er 08.22. Egentlig vet jeg aldri hva jeg skal skrive om,  men når jeg starter så går fingrene av seg selv. Jeg har aldri lært meg Touch-metoden, men det er ikke så viktig. Jeg kløner mye med bokstavene, og noen ganger går det så fort at skriften bare flyter med. Det er noe med spenningen av det hele. Fantasien og følelsen av å være tilstede her og nå.

Jeg ser ut vinduet på høyre side. Skyene ligger tett i tett, jeg får assosiasjoner til en bomullsdott som du rufse litt i. Innimellom, kan jeg skimte landskapet, langt, langt der nede.  Alt ser så bitte lite ut fra høyden her oppe. Slik føler jeg det innimellom når jeg ser på meg selv utenifra. Det er uendelig dette med fugleperspektivet, sett ovenfra, utenifra. Der er jeg liksom. Blant millioner av andre. Noen ganger lurer jeg på hvor jeg skulle vært, og hvorfor akkurat jeg er her jeg er? Er det en mening med det hele? Eller er alt bare tilfeldigheter? Jeg liker å tro at alt har en hensikt. Menneskene man møter, hindringer på gamle veier, nye veier man ferdes, samtaler på godt og vondt, ja, helheten i alt. Den fører deg dit du skal.

Noe ganger får jeg tanker, i form av bilder. De dukker bare opp i tide og u-tide. Noen forurenser, mens andre gir driv. U-kontrollert av min egen bevissthet, kommer til til syne. I dag fikk jeg et bilde og noen ord.

Jeg husker godt de siste minuttene. De siste åndedrag og de siste ordene "Jeg har hatt et fantastisk liv med deg Signe" Det er 15 år siden nå. Men de har nok kommet tilbake for å minne meg på noe? Jeg kikker ut av vinduet igjen, tar et par glimt nedover for å vente på svaret. Skyene har åpnet seg litt mer, og duser sakte men bestemt utover. Vi er midt over havet et sted. Ikke aner jeg hvor? Slik er det vel med mennesker også tenker jeg. Alltid på en reise gjennom livet. Jeg kjenner jeg blir litt emosjonell når jeg tenker på hvor heldig man er, og hvor heldig akkurat jeg er.

"6000 fot jomer det over høyttaleren"

Jeg glemmer til stadighet hvor jeg skal. Akkurat i dette øyeblikk, her og nå, lever jeg over skyene. Hvordan man kan rettledes til å ta riktige valg ,vet jeg ikke? Jeg følger ofte intuisjonen min. Etter at jeg tok et kraftig oppgjør med meg selv, og tillot hele følelsesspekteret som en helhet, har alt endret seg. Først var det klumper av virr var. Jeg ville bare bedøve meg når angsten kom, når sorgen kom, når ensomheten kom. Alt det vonde som hadde bygd seg en demning i bunnen, kom som sure oppstøt. Halsbrann og verre var.

"Kaffe? Jeg ser opp, kaffe, jaja, tusen takk"

Mannen ved siden av meg, er på en helt annen reise. Han sitter med avanserte teknologiske papirer, Petroleum, kan jeg lese i sidesynet. Han øver, mumler litt og ser opp å ned på papirer med grafer og tall, tidtelleren på telefonen hans står på. Han svetter litt, gruer seg sikkert, tenker jeg for meg selv. Utenfor komfortsonen, ferdes man i utvikling. Dressen indikerer status.

Jeg vet ikke hva som venter meg i andre enden. Det gjør jeg aldri. Selv om jeg prøver å planlegge, blir det aldri slik. Jeg tenker igjen på ordene som kom "Jeg har hatt et fantastisk liv med deg Signe" Det var min bestefar på sitt dødsleie. Hva har døden med dette å gjøre? Når jeg tenker død, tenker jeg ikke lenger på ordets ekte betydning. Jeg tenker en endt reise, og begynnelsen av noe nytt. Jeg får sommerfugler når jeg legger fokus i dette.

Kaffen varmer godt, jeg tar en kopp til.

Nå bremset tankene litt. Satt ut av spillets gitte trekk, trengs det påfyll av ny taktikk. Retning bestemt har jeg vært lenge? OPP OG FREM? Jeg sier de ordene til stadighet. Mest inni meg, slik at folk ikke skal tro jeg er klin gal. Jeg trekker på smilebåndene, klin gal, jeg liker egentlig å være litt gal. Munch sa "ikke ta angsten min"Før han ble slept av gårde. Skrik indikerer vel det hele?

Man trenger hele registeret, hele orkesteret, for å danne totalen. Kan man ikke tillate seg å være litt annerledes? Tenke annerledes? Gjøre annerledes?

Jeg har helt mistet tråden. Men samme kan det være. Jeg får utrykke meg selv i dette øyeblikket, dette sekundet. Sanden renner sakte mellom fingrene. Millioner av sekunder fyker forbi, hver eneste dag. Tilslutt er de helt borte, og det er du også. Tanken gjør meg emosjonell, men ikke på en dårlig måte. All den tid, husk å bruke den på noe positivt, noe som gleder, de gode øyeblikk, tilstedeværelsen. Ordene renner fra hode og ned i tastene, mens jeg sitter her og skriver til deg, slik at du kan lese de, ta de inn, og bruke de.

Uten lærdom fra andre og utveksling av kunnskapens ord, er man bare en amøbe, er man ikke? Jeg ler litt for meg selv, når jeg skriver dette. Fremmedlegeme, er vi vel alle, på vår egen unike måte.

Aldri gi deg, lov deg selv det.

Det fantastisk liv. Takk.



Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

13 kommentarer

Lisbeth Blomhoff

28.09.2016 kl.15:57

Bare så herlig og lese det du skriver.Hode ditt er det ingenting i veien med 😃Du er utrolig flink 🌺

Maria Erken Høili

01.10.2016 kl.18:01

Lisbeth Blomhoff: Takk for at du setter pris på det jeg skrive kjære Lisbeth:) Ha en fin kveld.

Maria

Anonym

28.09.2016 kl.18:59

Liv og død er begge helt naturlige. Uten død ville ikke liv eksistert, uten liv ville ikke døden eksistert.

Jeg kom en gang over dette, du får selv velge om du vil lese dett eller ikke, men for meg endret det mitt syn på livet.

http://www.futureofmankind.co.uk/Billy_Meier/What_All_Human_Beings_Of_Earth_Should_Know!

Maria Erken Høili

01.10.2016 kl.18:02

Anonym: Hei, jeg vet det er naturlig. Men jeg liker likevel å se på døden som en reise og ikke en avslutning:)

Ha en fin kveld.

Maria

Marita-Susan

28.09.2016 kl.19:04

Herlig ❤️

Maria Erken Høili

01.10.2016 kl.18:02

Marita: :)

MuslimKnight

28.09.2016 kl.21:27

Det er mening med alt, om bare vi mennesker reflekterte over det.

"Blessed is He in Whose Hand is the dominion, and He has the Ability to do all things.

(He's the One) Who has created death and life, so He may test you which of you is best in deed. And He is the All-Mighty, the Oft-Forgiving;

(He's the One) Who has created the seven heavens one above another, you can see no fault in the creations of the Most Beneficent. Then look again: "Can you see any rifts?"

Then look again and yet again, your sight will return to you in a state of humiliation and worn out." [Noble Quran 67:1-4]

Det man merker med deg, at noe, inni deg, prøver å skjønne din virkelig natur, tror jeg.

Maria Erken Høili

01.10.2016 kl.18:05

MuslimKnight: Jo, det er nok noe i det. Jeg er langt fra troende i noen religion. Jeg tror på energien og intuisjonen. At vi er det vi utstråler.

Ha en fin kveld.

Maria

Elisabeth

29.09.2016 kl.17:06

Det man merker med Maria, etter min mening, er at hun er meget reflektert og at hun tenker mange og lange tanker. Jeg har rost henne for at hun deler dette flere ganger. Hun setter tankene i sving, også på sine følgere. Det tenker jeg er både inspirerende og utviklende.

Ha det fint på Malta, kjære Maria.

Beste hilsen fra Elisabeth

Maria Erken Høili

01.10.2016 kl.18:06

Elisabeth: Hei kjære Elisabeth. Det er alltid så hyggelig å høre dine tilbakemeldinger. Du skal vite at jeg setter veldig pris på litt skryt også:)

Ha en flott kveld.

Maria

messing kjøkkenbatteri

30.09.2016 kl.13:06

Lykke til!

03.10.2016 kl.09:13

Refleksjonene dine er vakre.

Maria Erken Høili

03.10.2016 kl.10:11

Anonym: Tusen takk:)

Maria

Skriv en ny kommentar

hits