De som er i dårlig fysisk form, har dobbelt så stor risiko for å dø av kreft og hjerte-karsykdommer

Hei kjære lesere.

Jeg tenkte jeg skulle komme med et litt alvorlig innlegg i dag.

Som mange av dere sikkert vet, er jeg meget opptatt av folkehelse og aktivitet. Nå skal vi dra noen paralleller mellom, hvorfor akkurat du, skal ha en ekstra motivasjon til å være litt mer aktiv hver dag. 

Når jeg snakker om mer aktiv, så betyr det ikke at du skal snu hele livet ditt på hode, eller gjøre ting som ikke passer deg som menneske. Men husk, om det viktig nok for deg å menneske, å bevare helsen din livet igjennom, er det små grep som skal til for å, dobbel sjansene for å være frisk som en fisk.

Når er det likevel sånn at 4 av 5 nordmenn beveger seg for lite.  30 minutter om dagen er minimumsanbefalingene og gjelder for dem som i utgangspunktet er lite fysisk aktive. Jeg vet at disse tallene er gamle, men de er likevel gjeldene for dagens aktivitetsnivå. Det er klart at kontor jobber, er en stor synder når det gjelder å være aktiv. Stillesitting øker inaktiviteten, fordi den går utover energinivået. Drikker du mye kaffe og lite vann i tillegg, så vil du bli slapp og giddeløs, til å være i bevegelse generelt. 

Fra 1950 tallet og frem til i dag har vi 4 dobbelt kreft risiko i Norge. Tallene er hentet fra SSB, det kan selvfølgelig være flere grunner en lite aktivitet. Vi vet at sprøytemidler i mat også er en avgjørende faktor for økt risiko. Så dette er jo også en ekstra god grunn til å velge økologiske matvarer. 

Fakta som jeg dro utafra denne artikkelen: 

Fysisk aktivitet og helse

Helsegevinster kan oppnås ved en dose moderat fysisk aktivitet i tillegg til dagliglivets lette aktiviteter. Studier viser blant annet følgende:

  • Hjerte- og karsykdom. De som er i dårlig fysisk form, har dobbelt så stor risiko for å dø av kreft og hjerte-karsykdommer sammenlignet med de som er moderat aktive. (Sosial- og helsedirektoratet 2005; Blair 1989). 
    Fysisk aktivitet senker blant annet blodtrykket og risikoen for type 2 diabetes, som igjen reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer.
  • Type 2 diabetes voksne: Gode kostvaner kombinert med 30 minutter daglig fysisk aktivitet, kan halvere risikoen for å utvikle type 2 diabetes. Det viser studier på høyrisikopersoner i Norge, Finland og USA. Moderat fysisk aktivitet virket forebyggende i seg selv, uavhengig av vektnedgang og kostholdsendringer. Kondisjonstrening med høy intensitet har større virkning enn aktivitet med moderat intensitet. Også styrketrening virker forebyggende (Andersen SA; Knowler WC; Tuomilehto J; Laaksonen DE).
  • Type 2 diabetes barn og unge: Hos barn og unge kan det være nødvendig med 90 minutters daglig moderat fysisk aktivitet for å få normal blodsukkerregulering og forebyggelse av type 2 diabetes. (Ekelund U; Andersen LB).
  • Kreft: Jevnlig fysisk aktivitet utover dagliglivets lette aktiviteter forebygger tykktarmskreft og trolig også brystkreft og livmorkreft. Jo mer aktivitet, jo sterkere forebyggende virkning. I tillegg er det studier som viser at økt fysisk aktivitet forebygger kreft i lunger og bukspyttkjertel. Moderat fysisk aktivitet vil også indirekte forebygge kreftformer hvor overvekt er en risikofaktor. (WCRF/AICR 2007: Ekspertrapport). 
    Mellom 30 og 60 minutters moderat og intensiv aktivitet per dag kan redusere kreftrisikoen i tykktarm og trolig også bryst med henholdsvis 40-50 prosent og 20-40 prosent. (Thune 2000; WHO 2004; IARC 2002).
  • Skjelett: Såkalt vektbærende fysisk aktivitet (gåing, løping, hopping og lignende) i barne- og ungdomsårene kan bidra til et sterkere skjelett. Blant middelaldrende og eldre kan jevnlig fysisk aktivitet redusere det naturlige tapet av beinmasse og motvirke fall, fordi balanse, koordinasjon og muskelstyrke holdes bedre ved like. Muskelstyrke i beina er særlig viktig.
  • Overvekt og fedme: Særlig kan fysisk aktivitet med moderat og høy intensitet forebygge vektøkning og fedme, forebygge ny vektøkning etter slanking, samt vektøkning i forbindelse med røykeslutt. Det trengs trolig 60-90 minutter daglig aktivitet med moderat intensitet, tilsvarende rask gange eller liknende, for at fysisk aktivitet alene skal kunne påvirke vekten (HUNT/Drøyvold, Ehrlichman). 
    I befolkningen har de mest fysisk aktive hatt minst vektøkning siden 1985, viser resultater fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag.
  • Annet. Fysisk aktivitet bedrer lungefunksjon, muskelstyrke, balanse og motorikk, forebygger ryggplager og styrker tarmfunksjonen. 

 

Mulig du tenker at dette ikke stemmer, eller at du ikke ser alvorlighetsgraden i dette før det rammer en selv, men dette er de harde fakta.

Husk at også du er en motivator for din familie. Dine barn har en tendens til å kopiere foreldrenes vaner. Om familien er flink til å gå turer, der de integrerer de gode vaner helt fra barndommen, så har barna dine faktisk dobbel så stor sjanse for å holde seg friske livet igjennom.

Jeg mener ikke å sende dere propaganda, men jeg ønsker å bevisstgjøre dere faktisk hvor viktig dette er for folkehelsen. 



 

Følg meg også på;

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria.

 

6 kommentarer

Tom

24.09.2016 kl.11:55

Grunnen til hvorfor folk flest er negative til nye trender med "bodypositivity" som koker ned til å skape aksept for alvorlige helseproblemer. Blir som å anbefale kjederøyking

Maria Erken Høili

26.09.2016 kl.11:52

Tom: Hei Tom.
Jeg klarar ikke helt å skjønne budskapet ditt? Jeg la ved faktatall på temaet, det handler vel strengt talt om det faktiske, i dette tilfellet.

Maria

Stig L

24.09.2016 kl.12:56

Jeg begynte og trene pga tre prolapser i ryggen. Har operert en av prolapsene, men slipper sannsynligvis å operere de to andre pga at jeg trener en del. Formen er bedre, blitt slankere, fått litt muskler og ryggen er bedre. Vinn vinn situasjon både for samfunnet og meg.

Ha en fortsatt trivelig dag, Maria og god helg til deg og dine :-)

Maria Erken Høili

26.09.2016 kl.11:55

Stig L: Så godt å høre Stig:)
Gratulerer med det.
Ønsker deg en fin dag videre.

Maria

24.09.2016 kl.14:10

Fire nære bekjente av familien var alle godt trente og i veldig god fysisk form. Sunt spiste de også. Men alle fire ramlet bare plutselig om midt i en treningsøkt. De var rundt 40-50 år.

Ingen vet når dagen kommer uansett om man er sprek eller ei, sunn eller usunn.

Det beste er kanskje å fokusere på at man har det godt pr nuh og ikke trene for en fremtid man ikke vet om man får? Og med å ha det godt mener jeg ikke sofasliting, sjampis og chips, men heller ikke manisk fokus på trening og riktig mat til enhver tid (ortoreksi).

"Passelig pølse er best om den er av ku eller hest" pleier bestemor å si.

Maria Erken Høili

26.09.2016 kl.11:57

Anonym:
Hei, hensikten med dette innlegget var å informere rundt faktatall om folkehelse. Alt med måte, og jeg mener heller ikke at folk skal snu livet på hode. Det er viktig med balanse.
Maria

Skriv en ny kommentar

hits