Grådighet, et begjær etter, trangen til å karre til seg for mye. Eie alt. Å Bare tenke meg, meg, meg....

Hei kjære lesere.



Medvinden blåser så lun og fin, framover du ferdes, i god fart med bris i håret, og sol i pannen. Selv om bølgene bruser er følelsen herlig, progresjon, vekst. Du lever på en rosa sky, der sitter du å ser ned, på den veien du kom fra, ruten som var hard og seig, nå er det endelig din tur. Du er i ferd med å få alt du har jobbet for, alt du noensinne har ønsket deg.

"Bakken er ikke lenger en magnet. Tyngdekraften har sluppet taket "

Å lykkes i business er ikke lett, få klarer veien som kreves, gjørmen som er seig, og fjellene som skal bestiges. Du danser ikke over engene, du nynner ikke gjennom skogstiene. Du streber deg vei, gjennom ingenmannsland. Om du finner veien ut på den andre siden, å klarer stå i det, vel å merke? Du må bevege deg fremover. Du må ha troen på deg selv, du må være strek, og stø. Ikke hør på de som sier deg imot, ikke tenk nei. Ikke se begrensingene, bare se mulighetene, til tross for massiv motgang, har du lykkes. 

"Du er plutselig verdt noe, du er en helt. Du er noe som alle vil være en del av"

Oppe på toppen blåser det god, eller det er slik det står beskrevet i bøkene. Selv om du står der og ser hele landskapet, så klart og vakkert, milevis innenfor den geometriske sone. Du ser alt, der du å speider. På toppen der du befinner deg, er det skiftende skydekke. Det hender seg, ganske ofte ,at skyene fester seg, og at tåken gjør det uklart. Du har en strategi, så selv om du ikke ser helt klart lenger, så vet du hva du skal gjøre. Etterspørselen er enorm. Du vet din verdi. 

"Er du ensom? Det betyr ikke så mye, akkurat i dette øyeblikket"

Man vet at årstidene skifter, føret blir annerledes, man må bytte dekkene, for å få feste, for ikke å gli ut på glattisen, der man ikke lenger har kontroll. (Søte lille Bambi, du overlever ikke på det eksterne i lengden)

 Du glemmer. Du lever i din egen verden. Tyngdekraften er ikke lengre en del av deg. Sakte men sikkert visner rosene, bladene faller av trærne, det er et skifte. Har du glemt hvem som stod der for deg? Det var ikke så viktig å høre etter lenger, var det vel? Du hadde jo kontroll. Selv om det var tåkete, hadde du en jo en strategi.

"Vet du egentlig hvem jeg er, sa du så stolt"  Du tok ikke telefonen lenge, om det ikke var til din egen nytteverdi. Hjelpe andre hadde du ikke tid til. Venner? Hva skulle du med det? Familie? Nei. 

"Stryk. Du hører læreren fra barndommen. Stryk. Det kommer aldri til å bli noe av deg"

Du skulle vise de. Du hadde lykkes. Du hadde mange rundt deg, de som ville hjelpe, være en del av deg og ditt, du tok de med deg på ferden. Men litt etter litt, gav du deres stafettpinnen videre, det var jo bedre å gi det til de som kunne yte mer, jo, det var logisk. Man kunne ikke henge igjen. Fremover, marsj. 

Du trodde du var udødelig. Men litt etter litt skifter årstiden. I dag er du helt, i morgen kanskje har du falt i krigen. Du møtte noen som var bedre rustet. Jo, det kan skje. Du var kanskje ikke forberedt, og når du snudde deg, for å søke hjelp, hadde du ikke lenger noen i ryggen. Du stod der helt alene. igjen sauset i din egen suksess. Var du en taper plutselig? 

Ydmykhet er kunnskap. 

Hadde det vært annerledes om du tok vare på flokken, de som var der, stod der, så deg? Du trodde det ville vare for alltid, gjorde du ikke? De var der da alt var så vakkert, da alt var så flott, eventyret. Man vet at ikke alle eventyr ender godt, om man sikter for høyt. Om man glemmer de , som betyr noe på veien. Så får ikke eventyret en lykkelig slutt. 

Grådighet , et begjær etter, trangen til å karre til seg for mye. Eie alt. Å tenke bare meg, meg ,meg.

Hvordan ender ditt eventyr?

Glem ei, selv den sterkeste kriger, trenger team sitt, for å lykkes.

Suksess eller nederlag?

Den mest kunnskapsrike av dere, er den som legger andres kunnskap til sin egen. Sitat Hadith 

Følg med gjerne på:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria 

 

 

 

 

5 kommentarer

12.09.2016 kl.19:11

til syvende og sist, er det faen meg bare deg selv du kan stole på, uansett, drit i sauene, de er bare i veien, stjeler, juger, bedrar og svindler, når nissmannen Ola Nordmann lukter penger og fordeler, da går de over lik, og tenker ikke over at det kommer en dag imorgen.

olav

12.09.2016 kl.19:12

Det er nå sånn her i livet at det ikke er alle forundt å føle tilhørighet i en ulveflokk.,noen pålegger seg selv eller av andre beviste eller ubevisste oppgaver som man streber etter for holde balansen :) Å kunne trekke seg litt tilbake med flagget til topps er en drøm for mange. I mitt lille og snevre univers ser jeg noen ganger med fordel frem mot vinterens snø og kulde, ingen graving og grøfting ingen bygging og maling ikke noe båtliv og hagestell. Stort sett sitte ved kjøkkenbordet med kaffekoppen og sneipen å se på att livet faktisk går videre. Takk til vinteren som gir meg dette pustehullet :)

Haakon

12.09.2016 kl.19:23

Maria. Du må huske at det er ikke å kjøpe ny bil og ha lekker hytte å ha penger på bok og være bekymringsfullt.

Penger kommer med ansvar. Man har møter, avtaler, kontrakter. Og mange vil prøve å sko seg på din suksess og vil lure deg. Man har gjerne ansatte og stort ansvar for deres arbeidssituasjon, lønn, helse. Du har kanskje ansvar for å få levert produkter i riktig kvalitet til riktig tid.

Det virker som du tror at bare man er rik blåser man i andre.

Det stemmer ikke. Med penger følger mer ansvar og mer bekymringer. Annet ansvar og andre bekymringer enn vanlige folk, men egoistisk er det ikke!

Elisabeth

13.09.2016 kl.09:53

God morgen,

Jeg syntes jo nettopp at Maria minner om å inneha ydmyket gjennom livet, uansett hvor bemidlet man måtte være. Ha respekt for andre og gleden over å lykkes sammen. Egoisme tydeliggjøres ofte i et velferdssamfunn; 'Mye vil ha mer' osv. På reiser er min erfaring at samholdet av og til er sterkere i miljøer hvor det ikke er så stor overflod. Folk deler og har eierskap til hverandres sorger og gleder på en annen måte. Så er det noe som sier at 'det er bedre å sitte å grine i en limousin enn på trikken' og det er nok mulig, men kanskje er det mer ensomt i limousinen. Livet blir litt hva vi gjør det til. Utgangspunktet er forskjellig, vi må ivareta der vi er på best mulig måte. Maria minner om at det er noe som er større enn oss selv, og det tenker jeg er en tanke som fint kan omsettes i gode gjerninger og sunne holdninger. 'Ingen kan gjøre alt, alle kan gjøre noe'. Dette tror jeg på. Glad dag til dere alle :-) Beste hilsen Elisabeth

ernst lennart tibro

13.09.2016 kl.14:57

Mange lider av en så sterk mindreverdighetsfølelse at de ser som eneste utvei å karre til seg mest mulig statussymboler.De som ingen selvfølelse har må finne kunstige erstatninger. Derfor elsker jeg programmet " der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Disse har nemlig funnet frem til seg selv

Skriv en ny kommentar

hits