Jeg tisset på meg i ren protest, for å la være.

 Hei kjære lesere.

 

Når jeg var barn, så gikk vi ofte skogturer i helgene. Jeg husker jeg hatet disse skogsturene med mamma, men dog var vi tilstede, mellom de enorme gran og furutrærne. Turene var ofte lange, og det hendte til tider også at jeg tisset på meg i ren protest, for å la være. Disse morsomme minnene, jeg kjenner jeg trekker på smilebåndet når jeg tenker tilbake. Mange turer ferdet jeg alene, bare for meg selv. Jeg elsket å være alene. Jeg løp ofte og laget meg mønstre, mellom røtter, som vokste over bakken, de som var så gamle at nettverket måtte finne nye ruter for å overleve, de hadde funnet tilpassingen, av sin fremtid.

Fremtiden.

Fremtiden er skremmende. 

Med skremmende mener jeg det teknologiske aspekt. Vi har byttet ut vår bestevenn, vår kjæreste, muligens også våre barn. 

Jeg pantet flasker. Formålet var å kjøpe MR.Freeze is. Gud, som jeg savner de isene, smaken og følelsen. På fotballstadion på Rolvsøy, var det drøssevis av flasker. Det var førstemann til mølla. Det var flere en meg som viste at dette var gullarena for innsamling. Jeg husker så godt de gode minnene. Vi var i maisåkerene på maisslang. Vi ble ofte tatt på fersken. Adrenalinrushet var tilfredsstillende, og et stort utbytte av rampestrekene. Vi kjøpte egg fra de lokale bøndene for å lage eggedosis, jeg kjenner fortsatt smaken, av knasende sukker. Herlig var det. Vi hadde basarer for å redde verden. Ja, vi trodde den gang at om vi samlet inn noen kroner, så ble verden til et bedre sted. Vi var skånet for virkeligheten på mange måter. Vi var bare barn. Uten bekymring, tilstede der å da. 

Min kjære bestevenn. Du gir meg alt jeg trenger. Du er tilstede når jeg er nedfor, du er der når jeg er glad. Jeg kan dele alt med deg. Du gir meg svar når jeg er rådløs. Min kjære mobiltelefon.

Sommer-ene på Oksrødkilen. Bryggene som var av falleferdig konstruksjon, med planker du fikk flis av å gå på. Du skulle kanskje tro det var sibirsk lerk, som hadde grånet, av fargen å bedømme, men sannheten er at de bare var el gamle. Der lå vi på magen å fisket krabber. Jeg var krabbeekspert og hadde opplæring i kjønn, og forskjellen mellom de ulike artene. Fascinasjonen fra de andre barna var stor. Jeg var en ivrig rekefisker også. Jeg viste hvor blåskjellene vokste i klaser og hvor måkene hadde redene sine. Vi var tilstede i naturen, vi var en del av den.

Jeg ser over til høyre, på mine vakre 2 jenter, de sitter med ansiktet nede i hver sin i-pod. Jeg kjenner at det er feil, men orker ikke ta kampen.

Vi var ofte på bøllerunder, på epleslang i eplehagene. Vi var høyt oppe, noen ganger var vi på låvetaket, noen ganger på høyloftet. Jeg fikk kjeft når jeg var der. De sa det var farlig, jaja, farlig. Det hadde jeg hørt så mange ganger at det brydde meg lite. Ulv,ulv.ulv, du liksom. Jeg ville lære og utforske. Kjenne etter, ja, på godt og vondt. at jeg fikk en spiker gjennom foten av egen erfaring, det var bedre en at jeg ikke hadde erfaring i det fulle og det hele. Selv om det var jævlig vondt. Jeg husker lillesøsteren spiste maling og måtte på sykehuset. Jeg unders over hvordan et barn finner maling godt å spise egentlig? Men det gjorde hun altså. Du skjønner kanskje hvor jeg vil? Det var ingen som våket over oss, for å si det mildt.

Jeg drukner i vår fiktive verden , over redigert og urealistisk.

Smerten var ekte den gang. Lærdommen var av erfaring og ikke Google. Vi gikk i ulike klær, vi spiste forskjellig mat. Lukten var annerledes fra hus til hus. Du husker kanskje om du er gammel nok, at vi hadde ikke rengjøringsprodukter og vaskemidler med 100 forskjellige lukter den gangen. Det gjenspeilet ulikhetene og sannheten. Forskjellen mellom foreldrene var enorm. De behandlet ikke barna som så skjøre porselensdukker. Vi gikk til skolen, det kan du banne på. om jeg hadde spurt om noen kunne kjøre meg, hadde jeg fått høre at jeg var lat og udugelig. Ikke var det en voksen som fulgte oss heller, selv om veien var lang og ganske så farlig, over togskinner og bilveier. 

Hvem er du, der du sitter hjemme bak pc-en? Er du deg selv? Eller har du mistet grepet om virkelighet? Robotisert og fjernstyrt.

Fjernstyrt, haha, nå kom jeg på at det het fjernsynet den gangen. Jeg var en av de eksperimentelle, ikke i form av hva jeg så på, men hva jeg gjorde. Jeg var en realiserer, altså, god til å ta sakene i egne hender. Jeg klarte fint og rive ned en lysekrone og en tv på 50 kg, null stress Jeg husker også at jeg i en alder av 4 år, hadde tatt hele frimerkesamlingen til mamma og pappa for å selg til hele nabolaget, formålet var å tjene noen penger til julegaver til fattige barn. Det falt ikke i god jord. Der jeg hadde ødelagt en frimerkesamling til flere 100.000 kr. Men tanken var god da.

Når vi skal henge hos venner i dag, er det ikke for å være tilstede, men for å sitte med trynet nedi mobiltelefonen.

Verden endrer seg. Innesluttet sitter jeg å undres hva nettopp jeg kan gjøre for å bremse utviklingen av teknologi avhengighet?Den skremmer meg for å være oppriktig. De pedagogiske sier, "Du må sette regler for barna"  Joda, det skal jeg klare, men hvem skal sette regler for meg? og deg?



Erfaringen av livet, kan ikke Googles. Følelsen av livet ,kan ikke Googles. Tilstedeværelsen, kan ikke Googles.

Følg med gjerne på

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth

Maria 

 

 

 

 

 

 

23 kommentarer

June

11.09.2016 kl.10:29

Er noe spesielt at du skriver om denne teknologiverdenen på måten du gjør når du har redigert ditt eget bilde med en app på telefonen før du la det ut. Er du deg selv da kanskje ? Den leppestiften du har på er også fra redigeringsappen på iPhonen.

Tenker litt dobbeltmoral ift innlegget ditt. Når skal du være deg selv når du ikke engang kan la bildene dine være uredigerte for publikum ?

Hilsen fast leser :-)

Maria Erken Høili

11.09.2016 kl.10:40

June: Hei June, det var litt av poenget:) Jeg satt å vurderte om jeg skulle legge ut et usminket bilde eller et redigert. Burde kanskje gjort begge deler:)

Maria Erken Høili

11.09.2016 kl.11:14

June: Der, nå ble det riktig:) Hahhaha. På det mest ekte, etter en god treningsøkt.

Ben allal

11.09.2016 kl.11:08

Tøft

Maria Erken Høili

12.09.2016 kl.11:45

Ben allal: Ok:)

Idar

11.09.2016 kl.12:02

kan jeg låne 100.000 av deg?

June

11.09.2016 kl.12:50

Superbra!

Da er vi enige og jeg syns innlegget ditt var godt og vell formulert :-)

Maria Erken Høili

12.09.2016 kl.11:52

June: :) Ha en fin dag.

Stig

11.09.2016 kl.13:43

Hei, Maria. Du er jo ei utrolig flott dame, men jeg synes du er ti ganger penere på det nederste bildet enn hva du er på det over. Du er nydelig helt naturlig 😁 Ønsker deg alt godt videre i livet...

Maria Erken Høili

12.09.2016 kl.11:55

Stig: Tusen takk for hyggelig feedback:) Ha en fin dag. Maria

Pelle

11.09.2016 kl.14:03

Du er vakrest på det usminkede bildet. Uten maske kommer mennesket Maria frem.

Det slår meg at folk blir så lett krenket i dag, og at det har en sammenheng med temaet du tar opp. Vi trenger en relasjon til naturen, til virkeligheten, for å lære tid og avstand og hvordan ting henger sammen og fungerer. Evnen til å forstå mennesker lærer vi ved å omgås mennesker. Nonverbal kommunikasjon kan ikke læres digitalt. Du må se på mennesket, øyne, lepper, mimikk. Du må samhandle med andre, i et sosialt fellesskap. I et digitalt fellesskap vil en vesentlig del av menneskets relasjonskompetanse gå tapt.

Digitale mennesker blir krenket fordi de har redusert evne til å tolke andre.

Maria Erken Høili

12.09.2016 kl.12:03

Pelle: Ja, uten meningsutvekslinger, er vi i bunn bare amøber:) Vi trenger følelsene, smaken, inntrykkene, lydene, lukten og tilstedeværelsen. Dette kan kun praktiseres i virkeligheten. Vi trenger erfaringen av smerte og glede, på det fysiske plan. Jeg er grådig imot teknologiavhengighet, og er meget redd for at mine barn skal fall i fella, med et avantarisk fiktiv bilde av vår virkelighet. Maria

Sven

11.09.2016 kl.15:13

Det er innimellom så du får kjøpt mr freeze på kiwi. Selv en voksen guttunge som meg benytter meg av det ;-)

Maria Erken Høili

12.09.2016 kl.11:59

Sven: Det er den gode følelsen:) Skal sjekke KIWI:)

frode

11.09.2016 kl.16:42

Takk for et flott innlegg igjen!

Maria Erken Høili

12.09.2016 kl.12:04

frode: Bare hyggelig, ha en flott dag. Maria

Geir

11.09.2016 kl.16:59

Dette var gode skildringer - hyggelig å lese, og ligner veldig på egen oppvekst på Kråkerøy. Bortsett fra at du samlet flasker på feil stadion, så klart. :P

Ikke desto mindre tror jeg at dagens barn vil få samme emosjonelle minner fra sin digitale barndom, og lengte etter det som var i 2010-tiåret. Det er ikke sånn at det å sanle flasker en solskinnsdag på stadion er så annerledes enn å samle pokemon, følelsesmessig når mennesker ser tilbake. Å samme nok flasker til en Mr.Freeze er heller ikke noe annet følelsesmessig enn å samle poeng til et høyere level i et spill. Begge handler om personlige seire etter samleinstinktet. Ikke dermed sagt at du ikke bør begrense barna dine litt. Du fikk sikker ikke samle flasker akkurat som du ville heller.

Maria Erken Høili

12.09.2016 kl.12:07

Geir: Hei, jeg ser hvor du vil:) Men jeg tror likevel for å finne sin helhet som menneske, er det viktig at man ser det større bilde, som en helhet av helheten. Altså planeten, må man være tilstede i det faktiske( i øyeblikket). Jeg tror på at følelsen, smakene, luktene og lydene, ikke kan konstrueres i den virkelige verden. Om man løper rundt med trynet nedi en mobiltelefon, er man neppe tilstede i helheten, eller hva tror du? Maria

gunnar

11.09.2016 kl.18:34

"Når jeg var barn"? Ordet "googles" er et verb, med liten bokstav. "å selg". Norsken er elendig.

Maria Erken Høili

12.09.2016 kl.12:07

gunnar: Takk for korreksjon. Maria

11.09.2016 kl.20:33

Enig med dem som sier at dette må være ditt beste innlegg noensinne!

Kjente meg igjen i alt du beskrev.

Også enig med dem som sier at det siste lettsminkede bildet er det peneste bildet av deg. Du ser så EKTE ut på det. Ikke tilgjort sånn som på det første.

Maria Erken Høili

12.09.2016 kl.12:09

Anonym: Takk. Jo, jeg har vel begynt å skrive mer med følelser enn logikk. Jeg merker med meg selv at det føles mer naturlig også. Glad du liker innlegget:) Ha en fin dag. Maria

bahdenbozy-mo i rana

12.09.2016 kl.00:16

kann du tisse på meg vakre kvinne?

Skriv en ny kommentar

hits