Skadelidende av min egen idioti. Verden er ikke så ille som min antagelse. 

Hei kjære lesere.



 

I dag er hode mitt på en spinn. Tilbake til å over analysere. Undre, utforske og anta. Jeg sitter med mye følelser nå. Mange gode og mange dårlige. Av en eller annen grunn begynner puslespillet sakte men sikkert å nærme seg slutten, brikkene faller på plass. Det er for godt til å være sant, tenker jeg til stadighet.  Jeg har lenge kalt meg selv skadeforebyggende kvalitetskontroll. Det er et pussig navn. Men dette har jeg gjort i eget selvforsvar. Liksom trodd det verste til det motsatte er bevist, og når det er bevist har jeg fortsatt vært skeptisk. Skadelidende av min egen idioti. Verden er ikke så ille som min antagelse. 

Nå prøver jeg å fokusere på å være til stede, men jo mer jeg fokuserer, jo mer påtatt føler jeg meg. Jeg har tvangstanker om planlegging, fremtiden, opp og frem. Til og med om natten planlegger jeg. Herre min. Ja, i dag har jeg bestilt meg time til søvnanalyse, det trengs for å si det mildt. I følge min klokke er jeg våken i snitt 5 ganger i timen natten igjennom. Det er da ikke så rart at jeg er utslitt på dagtid, når dagen starter 5.30. Jeg har hatt det sånn de siste 10 årene. Varhet og våkenhet, konstant uro. 

Men positiviteten hagler uansett, jeg har det bra innerst inne. Jeg vet at jeg må endre noen strategier underveis, men fokuset mitt er på riktig vei. Smerten er bare sjelens måte å si ifra på at man må fokusere mer på hva det egentlig er man vil i livet. Hva som er viktig, verdifull og forfyllede. . 

Mitt kall, ja, hva er nå det? Jeg føler meg tiltrukket av fremdriften og veksten. Samtidig som jeg er redd og usikker. Grunnen er at jeg ikke er nøye nok, impulsiviteten er mitt store minus. Noen ganger skulle jeg ønsker jeg var mer i prosedyre.  Der kunne jeg holdt meg selv i tøyler. Men jeg liker også den lekene siden. Min humor som er sarkastisk til de grader og opplevelsene, uforutsigbarheten. Jeg elsker å være sammensatt av et visvas. Annerledes. Dette er meg. Du blir nok aldri klok på meg. For det blir jaggu ikke jeg heller.

Our shadow is our biggest teacher.

Maria 

 

 

 

8 kommentarer

Allan

24.05.2016 kl.20:42

Bare flyt med Maria, ikke analyser alt og alle. Jeg sliter til tider med det samme. Da stopper jeg og fokuserer på alt det jeg har og alle som jeg er glad i, og alle som er glad i meg. Da flyter jeg videre. Livet er ikke så hardt for oss som bor i Norge og er privilegerte. Vi skaper våre egne problemer. Hvorfor opp og frem, når du kan gå rett på samme hva du støter på ;)

Maria Erken Høili

24.05.2016 kl.20:55

Allan: :)

Vilde Marie

24.05.2016 kl.21:01

Tror nok veldig mange i dagens samfunn er som deg, flott fasade utenpå og komplett kaos på innsiden, skjønt mange tør nok ikke stå frem med det. Vær den du er, det burde være godt nok for de fleste i ditt liv.

Maria Erken Høili

24.05.2016 kl.21:06

Vilde Marie: Jeg undres stadig over det? Om folk har det på samme måte? Jeg klarer ikke finne paralleller ved samtaler jeg har med andre mennesker, men det hele er vel et maskeradeball?

Mette

24.05.2016 kl.22:43

Veldig godt skrevet av deg, Maria! Mye som satt rett i magen der gitt!

Lykke til videre og positiviteten lenge leve!

Kjetil

25.05.2016 kl.08:20

Det første jeg la merkevtil var

Synne

26.05.2016 kl.20:09

Jeg er ganske så sikker på at de fleste har sitt å stri med i livet. Slike ting har de samme menneskene svært vanskelig for å snakke om, og jeg tror at de er redde for å miste masken sin. Mange er redde for følelser, både sine egne og i møte med andre.

Du lever åpenbart intenst, og nesten som om du brenner ditt lys/liv i begge ender. Jeg er sterkt i mot at vanlige følelser skal medisineres bort, ja, med mindre det hele blir mani som er ødeleggende. Det må være utfordrende å finne balansegangen i slikt.

Maskeradeball er for meg bortimot meningsløst. Jeg liker ikke slike fasadespill der alt stort sett handler om utseende og hva man eier av materielle goder. Vel, det er jo fint med et vakkert utseende, men akk så tomt det kan være under enkelte av disse 'skallene'.

Jeg har følt mye sjelesmerte, og vært alene og ensom i dette. Jeg foretrekker likevel ensomheten fremfor tilstedeværelse av mennesker som egentlig ikke bryr seg om andre enn dem selv.

Mii

26.05.2016 kl.21:02

La deg selv slippe opp i litt i alt ansvaret, gi mer faen. Kanskje du ikke har blitt sett som liten og tror kjærligheten ligger et annet sted, den er hos deg, bare merk den ❤️ Og til slutt, ikke vær redd for kreativiteten din! Bruk den, nyt den!

Skriv en ny kommentar

hits