Dag 5 i hullet.

Hei kjære lesere.

Jeg skulle godt ønske jeg kunne skrevet om noe positivt i dag, men kroppen er fortsatt i konflikt med mitt sinn. Jeg våknet opp i morges med hjertebank og pulsen ligger i snitt på rundt 100 slag i minuttet på dagtid. Når jeg har angst er den fort oppe i 184 slag. Pulsklokken bekrefter at jeg ikke er meg selv. Jeg streber etter små lyspunkter, men akkurat nå føler jeg bare at jeg har falt ned i et mørkt fangehull. Jeg kan se lyset et sted der oppe, solen som skinner og varmer, men selv om jeg strekker meg er den for langt unna. Egentlig vet jeg ikke helt om jeg vil opp dit heller? En merkelig følelse. Når jeg føler meg litt bedre, trekker jeg meg bare tilbake, ned og inn i mørket igjen. Jeg skjelver. 

Jeg tok en ganske hard treningsøkt i går. Jeg var i grunn ganske overrasket over hvor sterk jeg var. Følelsen av endorfiner var kortvarig, dessverre. Jeg forakter meg selv nå. Er sinna og irritert. Det er den femte dagen i dag, femte dagen i helvete. 

I dag hadde jeg bestemt meg for å ha det bedre, men til ingen nytte. Det er sjelden angsten varer så lenge som nå. I dag er jeg helt alene. Jeg har bare meg selv å tenke på. Noe som er greit. Jeg skal komme meg på trening etterhvert, få ut litt negativ spenning og selvhat. 

Jeg er lite aktiv på sosiale medier i disse dager. Det er best å holde seg unna. Jeg setter dog uendelig pris på alle dere som sender meg varme tanker og tar dere tid til å sende meg meldinger og oppmuntre meg, tusen takk. 

Jeg føler litt på denne flukt mentaliteten. Jeg tror ikke hjernen er i stand til å skille mellom hva som er farlig og ikke. Det er det paranoiaen som sørger for. I mitt hode er alt farlig akkurat nå. Jeg ser det på meg selv også. Selv om jeg prøver å skjule smerten bak mange lag sminke så skinner den igjennom. Jeg føler meg 10 år eldre. Jeg kan telle alle linjene, alle rynkene i ansiktet mitt forteller sannheten. 

Klokken er 11.52. Jeg tenker at jeg burde gjøre noe nyttig. Jeg skulle tatt 100 telefoner, svart på mailer. Men jeg orker ikke. Egentlig er jeg mest redd for at jeg ikke er meg selv og jeg kan gjøre feil. Ta avgjørelser som ikke er bra. Jeg orker ikke. Virkeligheten er ikke denne, det vet jeg. Men når man er i det så er det som et mareritt. Jeg tolker det som en drøm. Den vil ikke vedvare.

I de tunge stunder vokser man i seg selv. Man blir sterkere og mer solid. Når jeg våkner er jeg mer rustet. Jeg håper jeg våker snart.

Bare noen kunne vekke meg, så vet jeg alt blir bedre. 



Maria 

10 kommentarer

Kristine

06.04.2016 kl.12:09

Det er vondt med slike tunge dager, men det er takket være dem at man virkelig verdsetter de lykkelige øyeblikkene. Håper dagen i morgen blir bedre for deg. Ønsker deg det aller beste

06.04.2016 kl.13:19

Sikkert mange som er uenig med meg, men i ditt tilfelle så ville jeg gått til en lege og fått de rette medisinene for å få stabilisert din bipolare lidelse.

Det er den som har fått deg dit akkurat slik du er i dag. Bipolar lidelse suger, når man ikke tar de rette forholdsregler.

Når alt kommer til alt, så handler det bare om hjernens kjemi.

Positiv tenkning hjelper ikke når hjernens kjemi er helt i ubalanse.

Trening som utløser endofiner er bra. Men jeg tror

at denne episoden kan vare lenger om du ikke søker hjelp for å komme ut av dette svarte hullet.

Det er mitt råd til deg.

Skriver av egen erfaring.

Ønsker deg alt godt.

Mette

06.04.2016 kl.18:10

Kjære Maria! Syns du er veldig modig som våger sette så tydelige ord på at du ikke har det bra og befinner deg på et ganske mørkt sted å være! Ønsker deg lysere dager og lettere sinn!

06.04.2016 kl.18:22

Ikke lurt å trene når du er stresset!

Forskning viser at det stresshormonet du skiller ut når du er stresset er d samme som når du trener.

Dvs at å trene nå bare gjør tilstanden værre!

Gå rolige turer, dyrk yoga eller mediter!

Det vil redusere stresshormoner og angst.

Gode tanker i din retning 😘😘

06.04.2016 kl.19:32

Jeg føler virkelig med deg. Slike dager er tunge og vonde. Men jeg kan ikke la være å si at mine slike dager skyldes bla annet min overvekt. Og da blir jeg litt overgitt når jeg tenker på det innlegget du hadde for en tid tilbake om at overvektige må bare ta seg sammen.

Jeg er enig med vedkommede, og har fått samme beskjed selv, som sa at å trene når man er stresset (fight or flight) er ikke bra. Da skiller kroppen ut mer kortisol enn hva som nødvendig er og kortisol er med på å bla øke vekta.

Håper du snart finner ro og håper at du samtidig får såpass insikt i det at det er mange som kan slite med ting de ikke klare løse med kun viljestyrke. Mange ganger må man ha medisinsk hjelp.

Ønsker deg alt godt!

Johanne

06.04.2016 kl.23:20

Kjære Maria! Nå skal jeg be en bønn for deg, sende deg noen gode tanker, og så håper jeg at du vil føle deg bedre!

Ole

07.04.2016 kl.02:14

Kutt ut all trening og ta deg en skikkelig ferie. Ved hard trening svetter du ut alle mineralene som kroppen så sårt trenger. Innta heller de aller beste kosttilskuddene som finnes. Maten vi spiser er nesten fri for mineraler, på grunn av moderne dyrkning og kunstgjødsel. Mineralene er byggesteiner i kroppens celler. Ved hjelp av de rette kostilskudd har jeg blitt frisk av ME, Borreliose og Artrose etc.

Søk på Brain Fuel plus og Livskilde komplett etc.

Spis også mye egg, husk at Kolesterol er kroppens viktigste molekyl og byggestein. Lytt til Naturopatlegene Dr. Joel Wallach og Dr. Peter Glidden

De har hjulpet meg til å bli frisk.

07.04.2016 kl.12:51

Grå dager og følelsen av å ikke være seg selv gjør så vondt ! Prøv å vær snill mot deg selv, gi deg selv tid , gå noen rolige turer , ta en tur i stallen :) Jeg har i hvertfall lagt igjen mange tunge tanker og bekymringer i grøftekantene når jeg er ute å går :)

Syntes du virker til å være ei knallbra dame, er ikke alltid enig i alt du skriver ;) Men digger ditt engasjement ,at du ikke bøyer av for janteloven, at du er ærlig og at du er deg selv uansett :) Håper du kommer deg "opp" igjen veldig snart !

Mange gode tanker og en klem <3

Ulf Vårbu

08.04.2016 kl.16:42

Angst og depresjon er ein sak. Eg følger med deg - og TAKK for at du er så åpen!!! Sjøl lider eg av Mental Utmattelse (ME). Nokre dager og perioder e det eit ork å ete og sitte oppe. Andre dager er meir OK. Eg ser på notatet mitt frå Per Fugelli: "

LIVET E GODT NOK"

Jeanette Jones

10.04.2016 kl.23:54

Hei:) føler med deg! Jeg kjenner meg godt igjen i av mye av det du skriver. Du virker som en ærlig og søt jente:) lykke til ❤️ Klemm

Skriv en ny kommentar

hits