Kanskje i morgen er det over.

Hei kjære lesere.

Jeg er inne i min litt slitene periode nå. I denne perioden er det mye søvn og lite sosialt liv. Jeg sliter med humørsvingninger og temperament. Fra et øyeblikk er det bare et feil ord som skal til for at jeg knekker. Selvfølelsen er helt i bunn og jeg klarer så vidt å karre meg på trening. Når jeg er ute blant folk er jeg paranoid. Jeg føler at alle ser på meg at jeg ikke har det bra. Kanskje ser de at jeg har grått? De stirrer. Jeg ønsker egentlig ikke å gå ut i disse periodene. Men jeg må, som alle andre. Selv om jeg kan sove opp til 12 timer så er jeg fortsatt utslitt, ikke fysisk men psykisk. Jeg overtenker og blir syk av min egen negativitet. Alt jeg hører og ser klarer hjernen å vrenge til det negative. Jeg har lyst på røyk når jeg er stresset. Men det kan jeg ikke holde på med.

Jeg stoler ikke på noen. Selv ikke de nærmeste. Prøver å finne feil og mangler som forer min mistanke. Jeg blir gal av meg selv. Her jeg har inntatt offerrollen. Den er ikke meg, det vet jeg jo. Det er bare en tilstand. Jeg vet det går over, jeg vet det blir bedre. 

Jeg har noen dager fri nå, til å komme meg igjen. Barna er hos pappaen og jeg kan ta det med ro. Hvile. Ro i hodet. Mange dager ligger jeg bare i sengen, i mørket. De dagene er vidunderlige, på en måte. Jeg får ingen stimuli og det har jeg godt av. 

Jeg blir verre når jeg har perioder med mye sosialt, det er akkurat som en nedtur. En slik man får dagen derpå, bare uten å drikke noe. Merkelig at det skal være sånn? Når jeg er i det virker alt så svart og håpløst. Men jeg har hatt nok sånne perioder nå til at jeg vet at det er kortvarig. Kanskje i morgen er det over. Det er lov å håpe. Kanskje i morgen. 



Maria 

4 kommentarer

05.04.2016 kl.13:08

Det vil gå over, Maria!

Når man har vært hypoman(hevet stemmningsleie) en lenger tid, så vil man på et punkt endre sinnstemning og gå tilbake mot det normale igjen.

Den perioden kan være helt jævlig!

Man begynner å tenke på hva som er gjort og sagt, og om dette virkelig har vært bra for deg.

Selvfølelsen sviker, og man tror folk synes en er rar. Store humørsvingninger og følelsen av å være mentalt utslitt er helt vanlig.

Men husk, det går over!

Søk lege, han kan kanskje hjelpe deg til å komme raskere over kneika.

Lea Gundersen

05.04.2016 kl.18:16

Shitt! Så deilig å lese at det ikke bare er meg! Hatt en sånn periode nå, akkurat som du beskriver det. Trodde jeg holdt på å bli gal, men de siste dagene har det kommet seg igjen. Du er ikke alene om dette hvertfall, godt å vite jeg også ikke er det 😅

Camilla

05.04.2016 kl.22:20

Takk for at du deler dette med oss! Selv om bloggen kanskje ikke er det du føler for å prioritere akkurat nå. Ta deg den tiden du trenger :)

Johnny

06.04.2016 kl.08:19

Morgenstund har gull i munn ;)

Hvordan er formen i dag?

Skriv en ny kommentar

hits