Lett å la seg provosere, men vanskelig å ta tak i problematikken.

Hei kjære lesere.

Er det blitt en ny folkesykdom å føle seg krenket? Truffet, støtt og mobbet. For å si det sånn, jeg vet godt hva de overnevnte begrep omhandler. 

Om man bare skal være i en offerolle og aldri kunne ta tak i seg selv, blir dette litt trist i mine øyne. Alle og enhver har godt av en oppvekker innimellom. Dette fører nemlig med seg noe så posetivt som en handling. Man kan jo velge å bare fortsette i elendigheten og skylde på andre, om man ikke ønsker fremgang selvfølgelig. Offerrollen er et meget behagelig sted å befinne seg. Man slipper å ta ansvar og man får masse sympati. Ingen forventer noe av deg og du får skryt for å gjøre absolutt ingenting. 

Men hvem er du og hvem vil du være? Er du der du ønsker? Det er det greit å ta stilling til innimellom.

Om samfunnet blir mer og mer ytre fokusert, kommer arten til å dø ut av seg selv, det er helt sikkert. Et offentlig selvmord i depresjon. Innestengte  verdier og følelser, tilbakeholdelse av kvaliteter og vekst, toppet med et ekstremt prestasjonsfokus. 

Min hensinkt er ikke å krenke og mobbe. Det er å ta ved roten grunnproblematikk, åpne øynene deres og få dere til å tenke i andre baner, en de innlærte. Å være mennesklige. Gjøre feil er greit, mislykkes er greit, man kan forsøke igjen og igjen. Men ikke gi opp. Ikke havne i offerollen. Innrømme for seg selv, når nok er nok. Når feil føles feil. Slutte med denne politiske korrekte fasadekulturen. Det er ikke farlig å skille seg ut. På utsiden ser alt så pent og pyntelig ut, mens på insiden råttner man mere og mere. "Tenke sjæl og mene" Slutt med denne såpe tilpassningen, at man skal være så glatt taper du bare selv på. Det er ok å mene anneledes. 

Vi må bli flinkere til å innse at vi duger til noe. Hva duger du til? Duge er et ord vi har sluttet og bruke. Nå er det ha troen på som er erstattet dette flotte ordet. Hva duger du egentlig til? Der du bor på innsiden av deg selv. Reflekterer ditt indre ditt ytre? Ditt smil? Dine utrykk? Er du deg selv fullt og helt? Med livsglede og vitalitet. Passion til livet? Det hjelper en meget kort om noe å pynte på utsiden om du ikke er tilfreds. Uten stødig bunn og grunn er man bare ingenting. Vil du være ingenting? En statist i ditt eget liv? Eller vil du tilbaketa kontrollen, rollen og være en fører? 

Det er ikke fasden som spiller noen rolle i siste akt, det er skatten den besitter.



Maria 

 

 

23 kommentarer

Tina Marie

17.02.2016 kl.15:08

Bra skrevet ! :D

Maria Erken Høili

17.02.2016 kl.15:09

Tina Marie: Takk:)

17.02.2016 kl.15:29

Nå har du fått hjelp til rettskrivinga! Bra det. Skulle bare ønske at du også kunne se blant alle disse innlegga i ditt forrige innlegg at det er mange som SLITER med å gå ned i vekt. Hjelper ikke hvor mye de enn prøver. Du får alt til å virke så enkelt, men realiteten er ikke slik. Skulle ønske du var litt mer jordnær.

Maria Erken Høili

17.02.2016 kl.15:47

Anonym: Jeg sier ikke at alt er enkelt. Det er det ikke for noen. Jeg har selv vært feit, veide 30 kg mer en jeg gjør nå etter sistemann av 3 barn. Alt handler om viljestyrke. Jeg har ikke fått hjelp til rettskrivingen heller:) Men takk.

17.02.2016 kl.15:56

Jeg gikk opp over 40 kilo med hver av ungene, men gikk fort ned igjen. Babykilo kan ikke sammenlignes med påkomne kilo av andre årsaker.

Så forresten et bilde av deg der du kaller deg selv feit. Jeg synes du så nydelig ut på det bildet.

Maria Erken Høili

17.02.2016 kl.16:08

Anonym: For mye visuelt fett og fett rundt organer er meget skummelt for helsen. På det bilde er jeg ikke sunn. Hele poenger er at det er ikke enkelt, man må kjempe for det som betyr noe. Vi må endre tankesettet.

17.02.2016 kl.15:58

Blogginnleggene dine blir bare mer og mer gresk for meg...ingen sammenheng , bare en masse ord og setninger...(gjerne de samme, opatt og oppatt)

Mulig jeg bare er dum...

Hvor vil du egentlig ?

Maria Erken Høili

17.02.2016 kl.16:06

Anonym: Enklere og havne i offerollen og gå til angrep kontra ta tak i problematikken og handle. Det handler om refleksjon til livet.

17.02.2016 kl.16:21

Offerollen er jo der du er og der du vil være.. For akk det er så innmari tøft å bli misforstått hele tiden, hakket på, sett ned på, være rik.. Ja huff, det er jo så synd å være Maria Høili om dagen at ord er jo ikke dekkende en gang.. Stakkars, stakkars lille forskrudde deg.. Det er jo nesten og merk deg ordet NESTEN synd i deg

Maria Erken Høili

17.02.2016 kl.16:30

Anonym: Aldri påstått at det er synd på meg. Hvor har du det fra? Nå må du nesten ta ansvar for din egen oppfattelse. Og tåler du det ikke, så er et råd, slutt og lese bloggen min.

17.02.2016 kl.16:22

Jeg har reflektert... Jeg trives med 10-20 kg ekstra. Alt av prøver tom angio av blodårene viser at kroppen min har det godt. Mannen min liker meg best med litt ekstra på beina (han husker meg fra den tiden jeg var "tynn"). Jeg spiser ren mat; har gått på lavkarbo i over 10 år. IKKE PRØV å fortell meg at lavkarbo er det samme som mye fett for det er det ikke. Vi spiser hovedsaklig fisk og gode grønsaker, egg og noe kjøtt. Og vi er slik vi er. Med en unge med epilepsi og en annen med ms er det viktig å spise rett mat, men det får meg ikke ned i vekt og det er helt greitt!! Jeg trives med meg selv slik jeg er og jeg VET at ungene får best mulig mat tilpasset dem.

Maria Erken Høili

17.02.2016 kl.16:35

Anonym: Så flott. Så lenge man er sunn og frisk, men igjen. Det ytre er ikke det viktigste, tankesettet må snus tilbake til indre verdier.

IngvildÅsebø

17.02.2016 kl.16:31

Hei!

Synes dette og det forrige innlegget ditt komplementerer hverandre, gir et tydeligere bilde av hvor du vil med det du skriver. Alene synes jeg innlegget om overvektige modeller ble en selvmotsigelse mtp. at flere av poengene dine var at man skulle se forbi kroppshysteriet og på det som virkelig betyr noe (f.eks. når man poster bilder av andres kropp og insinuerer at "sånn bør man ikke se ut", når man egentlig vil frem til at man ikke bør fokusere så mye på hvordan kroppene våre ser ut).

Det er iboende i oss alle at vi ønsker å være den beste versjonen av oss selv, og på en måte er vi alltid den beste vi kan være; ut ifra de forutsetningene man står i. Disse forutsetningene kan endres (tankemønsker, trening, kosthold, etc.), og jeg tror at en av de viktigste endringene man kan gjøre mtp. egne forutsetninger er å lære seg å akseptere og ikke krampeaktig prøve å kontrollere hele tiden. Når du gir fra deg "makten" vil du kunne få overskuddet som trengs til å tenke klarere, se klarere, handle mer autentisk, osv.

Nå kommer jeg endelig til poenget: Vil det være så ille å akseptere overvektige modeller når;

1. Vi alle uansett har et behov for å være på vårt beste

2. Og når den aksepten som deretter kan skapes rundt kropp vil kunne være et middel for å målet om en sunn og optimal helse og tilværelse?

17.02.2016 kl.16:32

For å være ærlig så tror jeg ikke bloggen din vekker refleksjon til ettertanke.

Dere får arrestere meg hvis noen andre mener det motsatte.

Denne bloggen har blitt en underholdningsblogg for de nysgjerrig.

Maria Erken Høili

17.02.2016 kl.16:36

Anonym: Alle er ikke like vet du. Det er vel sånn vi vil ha det. Får en del tilbakemeldinger begge veier. Mange liker og mange liker ikke.

17.02.2016 kl.16:39

Anonym: Så flott. Så lenge man er sunn og frisk, men igjen. Det ytre er ikke det viktigste, tankesettet må snus tilbake til indre verdier.

Hvordan kan du påstå at jeg ikke har indre verdier selv om jeg trives som overvektig? Heller blid og feit enn tynn og suuuur.

Jeg har gode indre verdier, tilbakemeldinger fra folk flest sier det. Men mener du at du er den rette til å evaluere hva som er gode indre verdier og hva som ikke er det?

Maria Erken Høili

17.02.2016 kl.16:47

Anonym: Det får man evaluere på egen hånd, handler om refleksjon som sakt 100 ganger. Uten å gjenta meg selv mer . Du fortsetter å kverulere i samme spor.

17.02.2016 kl.16:49

Det er du som gnager hele tiden om indre verdier omtrent uansett hva innlegget ditt starter med.

Johanne

18.02.2016 kl.19:17

Synes og huske du snakker om forbilder også i tidligere innlegg...

Hva slags forbilde mener du at du er? Det er jo ingen hemmelighet at du har fikset på utseende/kroppen din.

Bare lurer...

Synne

18.02.2016 kl.19:21

Haha altså, hvem tar vel skjønnhetstråd fra noen som ser ut som deg uansett? Du er jo ikke akkurat noe SI-materiale for å si det mildt

BikiniBilder

19.02.2016 kl.00:09

Genuint spm - hvorfor messer du på om det indre er viktigst når du kjører bikini-bilder en masse i profilen din ? Ser du ikke paradokset eller er det en slags dobbel ironi ?

Maria Erken Høili

19.02.2016 kl.08:03

BikiniBilder: Jeg begynte å blogge som treningsmotivator. De treningsøktene som ligger ute er for inspirasjon. Bikini bilder er en del av ferier og omhandler livet mitt i sin helhet. Hva er dobbelmoralsk her? Er vi ikke alle sammensatte komplekse mennesker. Man har vel ikke bare et ansikt?

06.03.2016 kl.13:02

Tykke folk har samme rett som tynne. Det er greit om noen velger å være tykk, men er det sunt?Du traff ikke på overskriften. Tykke folk har lov til å utdanne seg, si sin mening, få barn, gå skole og få et sosialt liv. Tykke folk har all rett til det de kan. Det er ikke bra for helsa å være tykk, men det betyr ikke at det ikke er greit. Du skal ikke komme her og si at det ikke er greit eller spørre om det er greit. Helsa er det viktig å ta vare på, men det å si at noe ikke er greit er frekt for det er det. Du burde lage bedre tekster der du faktisk sier noe som høres fornuftig ut. Dersom noen velger å være tykk, så si heller at det ikke er godt for helsa. Du bestemmer ikke hva som er greit med kroppen til andre. Du provoserer og det bør du søren meg forstå når du trakasserer. Folk bestemmer selv hva som er greit. Dessuten blir ikke verden tykkere, undervekt er mye mer vanlig

Skriv en ny kommentar

hits