Den som har begge beina på jorda samtidig, står stille.

Hei kjære lesere.

 

Hvem lærer deg hvordan du skal leve og hvordan du skal føle, hva du skal si, hvem du skal være?

Hvordan ville det føles og være annerledes, unormal, en som stikker seg ut? En som tråkker utenfor stien. Løper gjennom engene med gjengrodd gress. Føler stråene mellom fingrene. Kvistene som pisker mot kroppen der du løper, utenfor stien. Er du redd for å snuble i røttene og steinene?

Hva skjer når du svømmer mot bølgene? Mot strømmen? Du jobber dobbelt så hardt. Er det verdt det? 

Hvordan ville det føltes å forlate flokken? Hvem er du alene? Bare deg, vet du det selv? Har du en stemme? Samfunnet lærer oss hvordan vi skal oppfatte verden. Skolene forteller deg hva vi skal lære, hva som er verdifull kunnskap. Men hva er kunnskap? Å agere i flokk? Det er en orden. Det er en rang. Det er et system. Du er ikke deg, du er tilhørlig, en del av noe, en brikke, på et brett i et spill. Sjakk matt. 

Noen vil alltid stå på bunn og andre på topp, mange i mellom, de usynlige, de ingen ser. Hvor er du? Vi lever for å formere, for å bli flere, i et system. Vi har ingen plan, bare en eksistens, drevet av instinkt. Er vi overlegene eller underlegne oss selv? 

Hva kan du si? Hva vil du si? Betyr det noe egentlig? Betyr du noe? Tør du sette deg selv i skuddlinjen, som en blinkskive for å si det du vil si. Den som svirrer rundt og rundt, men tusenvis av piler som kommer imot, blir du truffet? Du vet at de som holder munn er reddere en deg. De tier for å ikke synes. De vil ikke skape noe, verken reaksjoner eller problemer, selv om de har løsningen.

Hvorfor er det så viktig for deg å bli likt av andre og hva andre mener om deg? Hva sier din indre stemme? Er den med deg eller mot deg? Hva sier stemmene i hode ditt?  Er du god nok? Er du verdt nok? Er du sterk nok? 

"Giv akt soldat". Du er viktig. Men for hvem? 

Livet er en underlig reise. Reisen må være satt i system. Ditt system, mitt system. Vi er forskjellige, vi er uperfekte, vi er sårbare. Vi har våre nyanser, vi har våre kvaliteter, vi har våre krav. Hva vil du? Hva vil jeg? Forrvirring, svimmelhet, ørhet. Hvordan tråkke? Hvordan gå? Hvordan bevege seg? Fremover eller bakover, eller stille? Flyte er det beste sies det, bare nyte, bare drømme. Være med på reisen uten besvær. Naturen driver deg fremover enten du vil eller ei. Samarbeid er beste løsning. Den kampen med motstand vil du tape uansett. Ingen kan stoppe tiden. 

Men vi kan bestemme hvordan vi vil reise og hvem vi reiser med og hva vi vil oppnå. Reiser du til fots? Eller løper du? Oppover eller nedover? Hvor skal du? Det er det bare du som vet. 

 



Den som har begge beina på jorda samtidig, står stille. 

 

Maria 

10 kommentarer

10.01.2016 kl.18:44

Den var fin og dyp! Og noe å tenke gjennom.. Tja, hva skal man si - man blir preget av barndom, oppvekst og familie. Alle har vi vel gode og dårlige erfaringer, og alle har sin bagasje. Mange av oss tør ikke tenke utenfor skuffen. Selv er jeg ikke helt A4, men har likevel prioritert å være en god samfunnsborger. Flink på skolen, pliktoppfyllende på jobb etc. Men hva har man egentlig igjen for det når vi er ved veis ende? Grei pensjon kanskje, om det fortsatt er penger til det. Men er det riktig å leve et helt liv fylt av plikter og oppgaver uten tid til seg selv? Antagelig ikke, men hva skal man gjøre? Du fikk meg til å tenke :)

10.01.2016 kl.20:37

Takk, meget bra skrevet . Du er flink, og kommer med så mange forskjellige tanker om så mye som angår oss alle . Du overrasker og jeg oppmuntrer deg til å forsette. God søndag :)

Maria Erken Høili

11.01.2016 kl.06:36

Takk for hyggelig svar;)

Maria Erken Høili

11.01.2016 kl.06:37

Anonym: Viktig å stoppe opp å kjenne etter innimellom;) Maria

Knut Christiansen

11.01.2016 kl.09:10

Fine tanker - til ettertanke. Takk for kloke ord!

Maria Erken Høili

11.01.2016 kl.11:44

Knut Christiansen: Takk det samme;)

Linn-Eva

11.01.2016 kl.12:49

Denne teksten likte jeg godt! :) bra skrevet!

Maria Erken Høili

11.01.2016 kl.13:42

Linn: Takk, det var hyggelig:)

Anders Frihagen

11.01.2016 kl.18:47

Og kanskje en liten takk til Tor Åge Bringsværd?

Maria Erken Høili

12.01.2016 kl.05:51

Anders Frihagen: Jo, han var fin;) Jeg liker meget godt sitater. Og bruker det ofte i mine tekster.

Skriv en ny kommentar

hits