Tyven med sneipen i munnviken. Det var meg.

Hei kjære lesere.

Jeg var en bølle og en opprører i mine yngre dager. Det er jeg vel ennå i grunn, men på en annen måte vel å merke. 

Jeg var en tyv og jeg løy. Nå lyver jeg ikke lenger, muligens bare for meg selv i så fall. 

Jeg var 12 år gammel. Jeg pendlet mye den gangen. Jeg pendlet mellom Oslo og Fredrikstad med NSB alene. Den gang var det ganske uvanlig å reise alene som barn. Men jeg hadde ikke noe i mot det. Jeg var en tøffing. I alle fall trodde jeg det selv. Når man er 12 år så har man like mye å bevise for omverden som det man har i voksen alder. Det er bare en annen måte man gjør det på. Hevd og respekt får man om man gjør ting andre ikke tør. Ved å vise mot, da er man kul. Jeg var av den rasen som gikk å samlet halvrøyka sneiper i offentlig askebeger. Det var tøft. Jeg hadde kort svart hår med piggsveis, 15 hull i ørene, der det hang metall ringer. Et hull i nesa og midt mellom øya et kastemerket som jeg kjøpte på lekebutikken. Om du husker de klistremerkene med forskjellige former og farger på. 

Det var meg. Maria den kule. Folk synes jeg var en tøffing også. Trodde jeg. I Fredrikstad var det gjenger. Gjenger jeg ikke kjente, men ville være en del av. Folk av fra 15-18 år ca. Det var kult å være en del av det. At jeg var en røyker var bare positivt. Men at jeg hadde en rik far hadde rake motsatte effekt. Jeg ble et mobbeoffer, et offer for min fars rikdom. Selv om det ikke betegnet meg, fikk det likevel konsekvenser. På ungdomsklubbene vanket de værste. De som var ute etter å lage bråk til en hver tid. Jeg var ingen bråkebøtte, men stor i kjeften, det er en dårlig kombinasjon med visse type mennesker. Å stå opp for seg selv er ikke alltid like smart. Men det ligger ikke i min natur å stikke halen mellom beina. Jeg fikk juling. Altså ordentlig bank som man kaller det. Gul og blå var jeg over hele kroppen. Hvorfor vet jeg egentlig ikke. Jeg var en rikmannsdatter som fortjente bank tydligvis. Det var vanskelig å bortforklare store blåveiser til min bestemor som jeg bodde hos den gang, når jeg var på besøk i Fredrikstad.

Jeg sluttet og pendle til Fredrikstad. Aksepten der var lik null. Jeg fant meg gjenger i Drammen som ikke viste min historie og synes jeg var kul når jeg kom med halvrøyka sneiper. Jeg var en tyv, jeg stjal godis på Narvesen, det var enkelt. Jeg var meget fascinert av disse Saga ringene som var den store trend en gang for 15 år siden. De hadde de overalt, og alle måtte ha de. Jeg var på Liertoppen. Alt av konsekvenstenkning var en blokkede den gang. Når man er 13 år er ikke opptatt av stort annet en seg selv og sine behov. Det er deg mot verden mentaliteten. Jeg skulle ha disse ringene. Jeg stjal, jeg var en tyv og en dyktig en sådan. I en liten gullsmedbutikk på liertoppen klarte jeg å rappe 5 stykker til en verdi av over 10.000 kr. Jeg var stolt. 

Mamma har alltid vært observant. På de feil tingene, syntes nå jeg. Sånn irriterande, la merke til alle mine feil, alltid. Hun spurte meg om hvor jeg hadde fått ringene fra? Jeg sa de var kjøpt, og ble selvfølgelig avslørt. Den dagen glemmer jeg ALDRI. Jeg ble dratt etter håret inn i bilen, utpresset til å fortelle hvor jeg hadde fått de fra. Kjørt opp til butikken og måtte stå til rette for at jeg hadde stjålet de for butikkeier. Han var selvfølgelig meget takknemlig for dette. Jeg derimot, i den situasjon som 13 åring,med den sorte hettegenseren dratt langt nedover øra og hode på bryste. Det var den værste følelsen og ydmykelsen jeg noen gang har opplevd, jeg fikk traumer. Traumer nok til at jeg aldri noen gang igjen ville vurdere tanken av å ta så mye som en fyrstikk uten å spørre.

Moralen er som jeg lever etter den dag i dag, at konsekvenser fungerer. Både på barn og på voksen. Jeg ville ikke vært foruten den opplevelsen, den har satt dype nok spor i meg, til at min respekt for andres eiendom er høyere en respekten for min egen eiendom.

Barn må lære å tape, evne å håndtere en urettferdighet, oppleve hva det er å bli lei seg. Den lærdommen trenger de å få i barnehagen, på skolen, i barneteatret og på fotballbanen. Kloke voksne kan hjelpe dem å takle problemene, fremfor å passe på 24 timer i døgnet så de aldri opplever en sorg eller en smerte.

Klem Maria  

 

5 kommentarer

07.01.2016 kl.09:30

For en fantastisk mor du har!!!

Har gjort noe av d samme m min sønn og d funket som fy 🙏😊

Konsekvens er viktig!!

07.01.2016 kl.16:33

Jeg husker noen fortalte meg om at du hadde blitt banket opp 😯 Jeg skjønner ikke hvor jeg var da... Vi hadde nok sluttet å henge sammen uten at jeg vet grunnen til det heller. Blir forbanna av slik mobbing. Folk er feige. Du har klart deg umåtelig bra Maria 💪

Ingeborg Sofie

07.01.2016 kl.16:35

Hei!

Jeg husker noen fortalte meg om at du hadde blitt banket opp 😯 Jeg skjønner ikke hvor jeg var da... Vi hadde nok sluttet å henge sammen uten at jeg vet grunnen til det heller. Blir forbanna av slik mobbing. Folk er feige. Du har klart deg umåtelig bra Maria 💪

LS

07.01.2016 kl.16:47

Helt enig, Maria !! Og fantastisk gjort av din mor!

Har inntrykk av at enkelte foreldre i dag ikke "tørr" å røre ungene sine og gi dem konsekvenser dem lærer av, for er redd for å skyve ungene fra seg. Helt bakvendt spør du meg, for er jo den veien respekten for "ditt og mitt" kommer..

Martine

07.01.2016 kl.21:52

Utrolig godt gjort av din mor!

Skriv en ny kommentar

hits