Å gå i seg selv er en skummel affære,kanskje er det ingen hjemme?

Hei kjære lesere.

Jeg vil at dere skal granske dere selv litt. 

Nå gjelder ikke dette alle vel og merke, men noen der ute trenger nok å ta et par runder med seg selv etter hva jeg kan se av feedback. Å gå i seg selv er en skummel affære,kanskje er det ingen hjemme?

Hvorfor reagerer du på at jeg vil hjelpe flere barn til å få et fullverdig liv?

Hva er årsaken til at du reagerer slik du gjør?

Hva kan du selv gjøre annerledes?

 

Når man blander sammen hvordan dere antar at jeg burde ha være og hvordan dere oppfatter meg utenifra. Deres generalisering av meg basert på sosial status og utseende går over mine indre verdier og min indre tro kalles dette stigmatisering. 

At jeg ikke får lov til å ha indre verdier som er rettferdighet, kjærlighet, ærlighet, mot og vekst fordi det ikke samsvarer med mitt ytre er et tegne på lav refleksjonsevne.

Jeg blir til stadighet overrasket over at dere faktisk tror dere kan knekke meg eller sette munnkurv på meg når jeg har spesialfelt i tanke strukturer. Jeg vet hva dere holder på med, med et stadig nytt forsøk på å tråkke på og bruke hersketeknikker. Det må jo være utrolig irriterende for dere å ikke nå frem? 

Å gå i seg selv er en lur ide og spørre deg selv hva du vil frem til med det du skriver til meg.

Er det fordi jeg berører verdiene dine? ditt menneskesyn? Tråkker jeg på dine oppfatninger? din tro?

Eller føler du sjalusi, sinne og hat? 

Hva vil du? 

For meg blir det aldri feil og hjelpe barn, voksene eller trengende i alle kategorier. Om dere ikke liker måten jeg formidler budskapet på så er dette min personlige sak, ikke din. Det er ikke mitt problem at du sitter der sint og lei, det er ditt problem. Din negativitet ødelegger bare for deg selv.

Om du vinkler det andre veien og tenker på hva ellers du kunne brukt din energi på, hva slags svar får du da?

Selvrespekt, selvinnsikt, selvkontroll, disse tre alene gir deg uovervinnelig makt.



Klem fra Maria 

 

 

 

 

6 kommentarer

Lena Andreassen

15.12.2015 kl.09:27

Det vil alltids finnes mennesker som vil prøve å kneble deg . Jeg vet jeg var i samme situasjon du er nå for 4 år siden ... Ett godt råd , vei ordene dine .. ellers stå på ! Klem fra Lena

Per Olav Breivang

15.12.2015 kl.09:38

Hei Maria.

Jeg er ening med deg i det skriver, di spørsmålene du stiller er hel riktige, men di fleste velger det letteste og det er å kritisere andre.

Men bare stå på min støtte har du.

Klem god jul til deg og din familje.

Bodil Jensen

15.12.2015 kl.15:06

Jeg håper dette innlegget er fra deg selv og til deg selv. Og at du fra nå av vil bruke den positive energien din på å hjelpe andre og at du er ferdig med å kritisere Røde Kors m.fl. og at du har lagt ditt sinne og hat til side.

Maria Erken Høili

15.12.2015 kl.15:29

Bodil Jensen: Innlegget er til de som føler seg truffet når de leser det. Det handler om selvrefleksjon rund hvorfor man reagerer på visse ting. Du klarer sikkert å identifisere deg med det selv. Igjen handler dette ikke om meg som person, men et samfunnsproblem som må tas tak i.

Christine

15.12.2015 kl.16:07

👌💥🙏🏻😘 👊🏾💪🏻👏🏻😍😘

AM

16.12.2015 kl.01:18

Du er helt fantastisk 👏🏽. Digger deg og din blogg! Du er sterk , målbevisst og rettferdig! Stå på. Klemmer ❤️❤️❤️

Skriv en ny kommentar

hits