Lykke og veien til en positiv tankegang.

Hei alle sammen.

 

Tenkte å snakke litt om lykke. Hva er lykke? og hvordan blir man lykkelig?

Tror mange unders og lurer over dette i grunn. Lykkefølelser er spontane og kortvarie. Noen har de ofte mens andre har det litt mindre. Jeg husker jeg kvemet veldig rundt dette for noen år tilbake og det var et av de tema som jeg trengte noen svar på her i livet.

Jeg gikk hele tiden og søkte etter denne lykkefølelsen. Følte meg trist og ulykkelig. Var forvirret og tenkte er det dette jeg skal lever med? en kontant streben etter lykke? Jeg hadde alt, mann, hus, barn hytte, penger alt man kan drømme om, men likevel var jeg ulykkelig?

Jeg trodde helt seriøst det var de rundt meg som gjore meg ulykkelig, jeg klarte ikke glede meg over noe. Jeg hadde det rett og slett for bra. Hadde ingen utfordringer, brukte ikke meg selv eller mitt potensiale. Jeg hadde mistet meg selv totalt og blitt et offer. Et offer faktisk. Forferdelig ord, fordi det er ikke meg egentlig.

Å ta tak i seg selv når man er langt nede er helt jævlig. For man setter seg selv i en posisjon der det er behagelig å være et offer, det er behagelig fordi da slapp jeg å skylde på meg selv, det var andres skyld og ikke min egen. Jeg fikk sympati og omsorg utenfra, ingen hadde forventninger til meg. Det var behagelig og helt jævlig på samme tid.

Men hva med ansvar? Jeg måtte ta noen grep som førte meg ut og frem, som en person som egentlig ikke må noen ting, fordi man alltid har en sikkert i bunn er veien enda verre. Jeg hadde jo penger og jeg hadde hjelp hjemme så for meg å ta mer ansvar måtte være lystbetont.

Jeg måtte gjøre noe drastisk som satte meg selv i en posisjon der jeg ikke hadde annet valg en å ta ansvar for meg selv og de rundt meg. Jeg gikk fra mannen jeg hadde vært sammen med i 12 år og hadde 3 barn sammen med, jeg sa opp au pairen og tok på meg alt av ansvaret selv, jeg satte meg selv i en posisjon der jeg ikke kunne skulke unna livet. 

Det var da alt snudde, gjennom å tvinge meg selv inn i rollen fikk jeg mestringsfølelse, livsglede og egenverdi igjen. 



Det er gjennom å føle at man er til nytte og har verdi for seg selv og de rundt deg som skaper lykkefølelse for meg. Den eneste som kan skape egen lykke er deg selv. Jeg husker at jeg desperat prøvde å søke lykken utenfra i form av ting, uten hell, jeg var forvirret og sint og fikk utrolig dårlig selvfølelse. Treningen og mestringsfølelsen og familien rundt meg gjorde at alt snudde. Treningen frigjør endorfiner som gjør meg lykkelig, og barna som er så glade og fornøyde er perfekte forbilder for hvordan du kan skape din egen lykke. Bare av å se de smile å leke gjør meg lykkelig, jeg var tilstede her og nå.

Jeg er helt normal og jeg vet at mange sliter med dette, synes det er viktig og snakke om det, sammen kan man utveksle erfaringer og legge strategier, hjelpe hverandre opp og frem til en bedre hverdag og et mer fullverdig liv.



Takk for at dere leser bloggen min,

Klem fra Maria 

 

4 kommentarer

14.11.2015 kl.09:19

Jeg liker bloggen din veldig godt. Takk for at du viser den ærlige siden. Gleder meg til å fortsette å følge den :)

Maria Erken Høili

14.11.2015 kl.09:32

Takk, så hyggelig;) Anonym:

Svein-Erik Olsen

14.11.2015 kl.09:49

Gooood morgen Maria og co :-) Digger bloggen din, du skriver om så mye bra, du er åpen og reflektert, du er søt, sjarmerende, har en herlig familie, du virker som et gjennomført godt menneske ;-) blir motivert av deg, mannen og vennene dine :-) så nå er det ut og ta morgen joggen her, etterfulgt av litt bøy og tøy, push up og sit up i Lørenskog Rådhuspark etterpå ;-) Gooood lørdag, klem fra Svein-Erik :-)

Maria Erken Høili

14.11.2015 kl.11:44

Å, du er god du;) herlig skrevet, setter stor pris på alle ord;) kos deg masse i dag , klem fra meg Svein:

Skriv en ny kommentar

hits