Min selvfølelse forsvant da jeg ble selvsentrert

Hei kjære lesere.

Speilfritt hus? Hvorfor?

Jeg har fundert mye på dette i det siste og jeg skal være 100% ærlig som jeg alltid er.

Selvfølelse.......

Min selvfølelse forsvant da jeg ble selvsentrert.

Når jeg sier selvsentrert betyr det å se seg selv FOR mye i speilet og legge fokus på hvordan man ser ut i generell kontekst. Mange vil nok kalle det sjøldigging. Jo, jeg ser den. Det er mange av oss sjøldiggere. Noen digger fordi de har mer eller ser bedre ut en snittet, andre fordi de føler seg mer verdt eller yter bedre. Utdannelse kan også føre til høy nese. Eller det mest primitive LIKES på bilder.

Overnevnte handler om samme ting. Ekstern tilbakemelding. Altså det er viktig for deg å vise at du duger mer, den største feilen man kan gjøre i Norge. Eller du PRØVER å overbevise deg selv at du er bedre eller vil være bedre. Narsissistisk kan dere skrive, men hello. Dette er et meget vanlig fenomen, så da kan over halvparten av oss gå under begrepet. 

Jo mer du digger, jo mer hat får du imot deg. Mange har utbytte av å digge seg selv. De når lenger mot målet sitt fordi det er såpass viktig for vedkommende. Men lykkeligere? Neppe, mer stress vil jeg nok heller påstå.

Mange føler seg i bunnen miserable og det har blitt en Obsession å finne noe som holder en oppe. En fiktiv glede, den tomme følelsen.

Dette jeg skriver til dere nå, er noe som falt meg inn via en kaffekopp hos frisøren i dag, kl 16.00 eksakt.

Jeg satt og så meg i speilet, studerte meg selv opp og ned. Egentlig synes jeg ikke selv at jeg ser så verst ut, men hvorfor er dette som viktig for meg? Det gir meg en slags verdi, tenkte jeg for meg selv der jeg satt og studerte meg selv i 1000 vis av vinkler.

Alle speilene skrek imot meg. Jeg ble selvsentrert, begynte å lete etter feil jeg kunne rette på. At jeg ikke bare kunne være fornøyd, tenkte jeg i et sukk.

Jeg har lagt på meg noen kilo i det siste. Jeg kan lyve for meg selv og si at det er ok. Men den indre styggen sier, du er feit, æsj. Jeg blir oppgitt igjen. Bare ordene av det jeg ser på tastaturet skremmer meg. 

Jeg har født 3 barn. Jeg har gått opp og ned i vekt, pådratt meg noen strekkmerker og arr. Når jeg tenker over det, har jeg aldri hatt en bedre selvfølelse en nettopp da. Når jeg ikke hadde noe å se meg i speilet for. Fordi jeg ikke synes selv at jeg var så usedvanlig deilig. Skjønner dere hvor jeg vil?

Under en svett økt på 60 min i Stairmaster på Golds Gym skuer jeg til venstre. Kvinnen eller jeg kan si jenta ved min side har jeg sett noen ganger. Hun er av den sorten man legger merke til. De som ser bra ut, ut av mengden. Ja, jeg vet, alle er vakre, babla. Jo, om man elsker noen så er jeg enig, ellers vet alle at dette er en stor løgn.

Jo, tilbake. Jeg ser over på venstre side. Hun har gått en stund på maskinen. Jeg liker å se på folk og nikke eller si hei når de står nærme. Det virker unaturlig ellers, eller litt uhøflig. Men denne jenta er ikke slik, hun har en enorm arroganse. Titter ikke opp eller til siden.

Hun stirrer ned i mobiltelefonen i 60 minutter. Jeg får med meg det meste der jeg står å tråkker. Det er ikke så mye annet å ta seg til en å være nysgjerrig. På telefonen hennes skuer jeg 1000 vis på 1000 vis av selfier, tatt i alle vinkler. Særlig kroppen. Jeg tenker for meg selv, at hun sikkert skal stille i Fitness eller noe. Men likevel, blir jeg litt skamfull på hennes vegne.

Hun fortsetter å taste, lager kollasjer av seg selv, der hun poster ut bilder av kroppen sin på Instagram med # tagger i hue og ræva. Jeg kjenner jeg gremmes enda mer.

Så kommer selvinsikten og tar meg. Ikke at jeg er slik som henne, med 1000 vis av selfier på telefonen. Men jeg er litt for opptatt av hvordan jeg ser ut. Dog viser jeg alltid virkeligheten. Bortsett fra en del morsomme snapchat filter. Jeg var mye verre før, da redigerte jeg for å se mest mulig attraktiv ut, Igjen et tegne å dårlig selvfølelse. 

Å vri og vende på kroppen for å få en perfekt holdning har jeg vel så å si aldri drevet med. Jeg er like ofte usminket som sminket. Neglene er korte og håret er ofte ikke innom frisøren mer en 2 ganger i året. Likevel så er dette med kropp og aldring et kjempeproblem for selvfølelsen min. Noe jeg kjenner jeg irriterer meg grenseløst over her jeg sitter og skriver.

Men slik henger det sammen.

Jeg tror faktisk jeg var blidere før, der jeg var litt mindre attraktiv og rundere i kantene. Der jeg ikke var så opptatt av å være perfekt. Der jeg digget meg selv litt mindre. Men ikke tro at jeg slutter å vise bilder av meg selv eller motivere til bra kost og trening. Bare så det er sagt. Men innsikten kan ta del i opplegget.

Men å bruke filter og se seg selv i speilet for mange ganger i løpet av dagen skal jeg faktisk prøve å slutte med.

Ja, til et speilfritt hus og en speilfri gym. Da skulle dere ha sett folk ha trent istedenfor å gå å flexe og studere seg selv til hver minste detalj i de 1000 vis av speiler.

Takk for denne selvopplysningen, litt skamfull her jeg sitter og venter på bombene.

Avslutningsvis vil jeg referere til at bloggen min er av den egosentriske sorten. Det står i veibeskrivelsen inn hit. Humoren tar vi med oss på veien.

Det morsomste av alt kommer jo under her:=)))) Take a selfie with a snake....

Denne dobbelmoralismen tar innersvingen på meg selv, ups:=))) Ps, jeg redder meg inn med lite sminke, eller ikke?

Følg meg gjerne på : youtube  Instagram  Facebook

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Maria

Jeg la på meg 4 kg på en måned, hvorfor?

Hei kjære lesere.

Jeg tenkte jeg skulle snakke litt om kropp og helse igjen. Jeg testet 1 mnd. som veganer.

Før bilder.


Dette resulterte i økonomisk sett ½ av vanlig matbudsjett og 4 kg ekstra på kroppen. Grunnen til dette er fordi veganer kost stort sett består karbohydrater. Jeg har trent som vanlig, likevel har jeg fått på meg 4 ekstra kilo. Kroppen holder mye veske og jeg føler meg egentlig slappere og sovnet ofte på dagtid. Noe jeg ellers ikke gjør.

Så nå er det over.

Etter bilde:



Jeg savnet meieriprodukter. Melk er det helt slutt på og jeg vil vel anbefale soya som et godt alternativ. Det er relativt mange som er laktoseintolerante.

Jeg har gått fra veganer til vegetarianer for å teste ut resultatet av dette. Det største problemet er egentlig å få i seg nok protein. Jeg har aldri vært fan av proteinshaker, så det er utelukket. Så da går det mye i belgfrukter, noe som også inneholder mye karbohydrat.

Soya og ost er en god kilde til protein. Det er også cottagechees.

På vinterstid blir kroppen min mer mottagelig for å lagre fett. Så det er meget lønnsomt å styre unna godisskålen og desserten.

Fettlagring er et resultat av kulden, jeg strider mot forskerens rapporter på dette. Per i dag tror man at kulde øke fettforbrenning. Jeg er enig i at det øker forbrenningen av karbohydrat og protein, fordi kroppen jobber hardere med å holde varmen. Men jeg mener logisk sett at kroppen sparer på fettet for å isolere og ha reserver.

Ok, over til vekt igjen. Min erfaring er at kosthold som inneholder mye plateprotein og lite animalske proteiner, da refererer jeg ikke direkte til dyr, men biprodukter av dyrene gjør deg fetere eller bygger raskere muskler om man trener hardt. Jeg spiste mer og oftere. Det var akkurat som om kroppen manglet noe og forsøkte å lete etter dette. Jeg fikk oftere carvings og overspiste mye. Dette kom egentlig som en stor overraskelse, da jeg trodde at mennesker fint kunne overleve bare på planteprotein. Dog kan noen sikkert det, man da må man være ufattelig aktiv vil jeg anta.

Men å få i seg riktige fettsyrer er viktig. Spis rød fisk, avokado, nøtter (kokosfett i eks smoothie er det beste, men stek også i det) kaldpressede oljer (ikke oppvarmet) For guds skyld ikke stek i melange. Hold dere unna frityr, frityr inneholder 0 næring.

Jeg anbefaling ikke som kroppsbyggerne å leve på kylling og hvit ris. ( Jeg vet at dere ikke bare spiser dette, men det er mye av det, er hele poenget) Om man veier mat og må holde seg til visse varianter, vil man få et meget anstrengt forhold til mat.

Det er greit at det holder vekten stabil, men det er viktig å få i seg variert kosthold der det er mye farger (grønnsaker og frukt) Jo, grønnere jo bedre, jo, mindre behandlet jo mer næring.

Belgfrukter holder deg mett lengre, men om man spiser for mye av dette er det enklere å legge på seg, etter min erfaring. Havregryn har samme effekt. Det gjelder forøvrig det meste om man overdriver.

Fargerik mat er det beste for kroppen, et godt variert kosthold fungerer aller best. MEN hold dere unna svin og storfe. Svin inneholder mye syre, noe som forsurer kroppen enda mer en den allerede er i henhold til vårt kosthold. Storfe er tungt fordøyelig og gjør deg slapp og inaktiv (Det er også forskning på at rødt kjøtt øker kreftfare) Bare som et lite OBS.

Det var det jeg hadde på hjertet i dag. Deler erfaring etter 1 mnd. som vegetarianer også:)

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Maria

Følg meg gjerne på : youtube  Instagram  Facebook


 

Jeg vil takke dere som har hetset meg

Hei kjære lesere.

Jeg vil fortelle litt om følelser. 

De siste årene har vært en hard tid for meg og noen ganger undres jeg over at jeg orker å utsette meg selv for så uendelig mye negativ kritikk. Jo, jeg har jo dere positive heier også og dere skal vite at dere holder meg oppe i de vanskelige tider og svake dager.

Tilbake til å utsette meg for. Noen ganger spør mannen min hvordan jeg orker, han mener jeg driver med en form for selvskading. Finner feil, på meg selv og alt jeg mener ikke er rettferdig samfunnsmessig.

Det som driver meg fremover er at jeg vet, om jeg maser nok, eller mine meninger synes, så kan det skape endring. Husk vær så snill, at min intensjon er alltid god. Jeg ønsker alle det beste, det er viktig for meg at dere vet.

Jeg er meget sårbar som person. Man blir ikke mer hardfør fordi man har det fint rundt seg. Følelser kommer fra innsiden og det tok meg mange år før fasaden min brast og da gikk alt praktisk talt til helvete. Både selvfølelsen og selvtilliten. Jeg ble mer innadvendt og redd for å vise at jeg var sårbar. Trakk meg tilbake i min egen verden. Derfor var det enklere å kommunisere via skriveriene mine.

Jeg forsøkte vel å bevise når jeg begynte å blogge, at jeg var tøffere i tryne en det som var sannheten. Jeg gikk til angrep på de som var uenige og jeg var ikke så åpen for diskusjon som jeg burde ha vært, beklager det. Man gror på seg selv og lærer hver eneste dag.

Jeg vil takke dere som gav meg motstand, dette har gjort meg mer selvsikker igjen. Jeg vil takke dere som har hetset meg, dere har gitt meg styrken tilbake, og lært meg å sortere bort hva som betyr noe og ikke.

I dag viser jeg hvem jeg er, det er dette som gjør meg sterk, det er dette som gjør at jeg kan stå i, uansett hva det måtte være av motgang. Er man ærlig med seg selv, blir man så uendelig mye sterkere en man kunne forestille seg.  

Per nå, er det lite som kan knekke meg. Selv om jeg gråter mye på hjemmebane om personlige problemer (som alle har) eller når jeg er langt nede i depresjonens verden. Lyspunktene vet jeg kommer tilbake, så det har jeg sluttet å bekymre meg for.

Jeg vil oppfordre alle å utsette seg for ubehageligheter, selv når alle celler i kroppen stritter imot. Det er dette som får deg til å gro som menneske. Uredd kan være fornuftig i front. Men utrolig dumt i mange tilfeller. Men jeg har valgt å være meg selv og jeg er uredd, ærlig og rettferdig, selv om jeg kan generalisere eller formulere meg litt brutalt til tider.

Det er viktig for meg å skape reaksjoner, slik får jeg folk til å reflektere. Dere kan bli sinte, være uenige eller enige. Det er ikke så viktig i øyeblikket. Det som er viktig er at ting går fremover og helst på den konstruktive og vektutviklende måten. 1000 skritt tilbake og 1 frem, er fortsatt fremskritt, er det ikke?

Vi som mennesker trenger hele følelsesregisteret for å være helhetlig. Om du intet våger intet vinner og det er bedre og prøve og få nei eller motstand, enn å ikke prøve. Ikke spenn hjul på deg selv, vær sterk og push fremover, da skal jeg love deg at du vil lykkes, kanskje ikke eksternt men i deg selv.

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

Følg meg gjerne på youtube



 


 


 


 

Hun jobber vel ikke lovlig i Amerika, men hva så!

Hei kjære lesere.



I regnvær og vind, siste nytt fra LA.

Strømmen er fortsatt ikke på, dag 4. Jeg ser nesten ikke her jeg skriver i mørket, med et stearinlys på min høyre side.

Typisk at det skulle være President Day i dag. Alt er selvfølgelig stengt. Akkurat som om Trump er noe å feire?

Nedover gatene står det meksikanere og afroamerikanere, med store skilter som indikerer intens protest mot selveste presidenten. Noe som ikke er så merkelig, meksikaneren blir sperret ute snart. Ny Great Wall Of.

Jeg har en vaskehjelp her nede. Hun er meksikaner. Første gang jeg skulle betale, så, måtte jeg overføre til kusinens konto. Det hele begynner å bli en ganske dyr affære, siden hun er avhengig av å vaske her 1 gang i uken for inntekstens skyld.

Selv om vi ikke er her, vel å merke. Jo, hele poenget med denne storyen er, at nå må hun bare ha cash. Kusinens konto var ikke lengere i bruk. Hun jobber vel ikke lovlig i Amerika, men hva så. Hun er trivelig og pålitelig, så jeg fortsetter å betale cash.

Det er drøssevis med uteliggere langs gatene. Det som undrer meg med det hele, er at de er i så vanvittig godt humør. Selv i regnværet er positiviteten på topp. Der står de og synger i regnet, mens jeg klager over at strømmen er borte, at jeg er jetlegde, at jeg er sliten på trening, der jeg kjører nedover gatene, men en kliss ny BMW X5, med en prippen holdning og en detox i høyre hånd.

Uff, jeg burde skamme meg. Men skam fører ingen vei hen, så jeg bestemmer meg for å lære opp ungene til å være hyggelig og behjelpelige. William kjøper en kaffe til en stakkar som ligger der og gliser når vi åpner bildøren. Dette ble en god gjerning= god følelse, så rundt neste sving, kjøper han hundemat til en annen uteligger som trenger å fore bikkja. SÅ om ikke det var nok, så bestemte å seg for å kjøpe en kyllingsalat og en kaffe til en uteligger nr 3. Som forøvrig sitter og har en dyp samtale med seg selv  "God Bless You Man, If Something Is Wrong, Come To Me Man"

Ikke at dette har noe med saken å gjøre, men alle disse hjemløse har hunder, ikke vet jeg hvorfor.



Christiane, min datter synes synd i dem. Hun lurer på hvorfor de sover på gaten. Jeg har vel ingen god forklaring. Jeg kunne jo anta at de var stoffmisbrukere før jeg satte meg ned og snakket med noe av dem. Nei, de fleste er ikke det, selv om de røyker haugevis av marihuana.

Så tenker jeg litt på dette med bortgjemte inaktive barn som klager mye. Ja, jeg sikter også til mine egne. De foretrekker som sikkert mange andre om de får lov, å sitte inne i feriene og se på tv og spille spill. MEN, nå som det er strømbrudd får pipa en annen låt. Jeg har ikke sett på maken til latter og glede, og mye ramperier så klart. De samarbeider, plutselig. Det er ikke lengere den tonen "DEN ER MIN"

Kaldt er det å her, så vi sitter i klynger og fryser sammen. Noe som fører med seg mye kjærlighet og glede. Jeg måtte ut med noen fantasifulle historier og barna koser seg som aldri før.

Poenget med dette er den røde tråden gjennom historien ...

I blant må man kjenne på det dårlige for å skjønne hvor godt man har det. Å sette pris på det som er viktig. Jeg har en følelse av at de fleste glemmer de mest grunnleggende gleder. Det er et virrvarr av støymomenter og stress i vår hverdag.

Noen ganger lurer jeg på hva vi kjemper for. Når vi kan finne glede i de små og enkle stunder.

Men nå begynner øya å gå i kryss, klokken har passert 20.00 amerikansk tid. Så da ønsker jeg dere en god morgen, nå stuper jeg til sengs. 

Følg meg gjerne på youtube

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria



 

Vi glemte å betale strømregningen

Hei kjære lesere.

Jeg sitter på TOMS og skriver til dere i LA time, 9 timer bak, jeg og familie er rimlig jetlegde.

Dagens trenings økt er unnagjort på Golds Gym.

Når vi kom ned sent på fredag kveld, var huset strømløst. I øsende pøsende regnvær hopper vi over den elektriske gaten, med 1-2-3 unger, koffert og full stas.

Da må jeg innrømme at det kom noen Heavy gloser. Vi er på dag 2 uten strøm. Hvorfor? Vi har ikke betalt regningen. Sånn kan det gå innimellom.

Siden solen går ned i 17 tiden, så er det på med 100 stearinlys. Lite praktisk med små barn. Uten kjøleskap eller ovn. Er det en ganske interessant atmosfære.

Det var også mye kaldere en hva vi forventet. Så jeg fryser praktisk talt i hjel. Ungene ser ut til å ha en bedre hardførhet en meg selv og flyr rundt i sommertøy, mens mor hakker tenner under dyna.

Det er opp og hopp kl 03.00 amerikansk tid. Da er det game over med soving på de små. Flyturen gikk overraskende bra, 10 timer er ikke barnemat, men de er vane med å fly, så det var ikke en enste tåre felt.

Siden overnevnte er tilfelle, ingen strøm i huset, er det vanskelig å få gjort noe som helst. Jeg har problemer med å oppdatere sosiale medier og må snylte nett og strøm offentlig. Forhåpentligvis er vi back on track i morgen.

Edvard Prøvde å klatre over gjerde til naboen i natt for å stjele litt strøm i uteledningen. Jeg ler meg i hjel.

Å sitte her nede og jobbe er litt underlig. Vi har jo i å for seg bare noen måneder igjen før vi blir borte 1 år. Vi gleder oss store som små. Det blir en ny hverdag med nye utfordringer.

Det er enkelt å skape relasjoner. Folk er åpne og snakkesalige, og usedvanlig gode på tørrprat. De virker genuint interessert. Jeg har ennå ikke vent meg til I LOVE YOU det ene og det andre.

Jeg har litt å lære på den fronten. For meg er et nikk på treningen hei. Om jeg sier hei får jeg ikke trent. Folk er overnyskjerrige. Så å komme fra a-b uten å utveksle ord er umulig.

BTW, tightsen rakna på trening. Morsomt for alle, bortsett fra meg ...

Jeg sitter fortsatt her på TOMS med barna løper rundt og forstyrrer alle andre som jobber. Akkurat nå har ungene tegnet ansiktet fulle av kritt i alle farger. Happy snappy.

Nå må jeg løpe. Så oppdaterer jeg dere på denne fronten senere. Håper på strøm i kveld ....

Følg meg gjerne på youtube.

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

 

Så mange har jeg hatt sex med

Hei kjære lesere.

Det er ekstremt mye snakk om sex, sexbytte, prostitusjon, swingers, hemmelige sexklubber, åpne forhold der man kan ha sex med andre og kjønnssykdommer osv. osv.

Jeg vet ikke. Men er det så vanlig å gå rundt å ha sex med alle? Er folk monogame lenger? Eller har vi gitt opp?

Noen ganger tror jeg folk kjeder seg så jæklig i eget parforhold, så istedenfor å kommunisere og gjøre det spennende på hjemmebaner, er det nesten som man hoppe på det første og det beste med øl briller på. Akkurat som dette skal gi bedre nytelse? Jeg tror det nok heller fører til mer oppkast og dårlig samvittighet dagen derpå?

Den verste sexen man kan ha, er vel den man ikke kjenner partneren sin med?

Det er jo et samarbeidsprosjekt, er det ikke?

Hilser fra LA, BTW:)


Ikke vet jeg hvor mange sexpartnere det er vanlig at folk har der ute? Det kommer helt an på om man er i et forhold eller ikke så klart.

Hvor mange er utro? Er dette blitt vanlig? Er det enkelt i så fall å leve med skammen om at man har bedratt sin partner?

Jeg tror jeg er unormal når jeg sier at jeg har kun hatt sex med 6 stykker i mitt liv. Dog har jeg aldri vært singel. Eller ikke så lenge.

Jeg har inntrykk av at det er vanlig å ligge sammen bare over et glass øl på byen en sen kveld. Eller en i like på Tinder?

For meg er dette merkelige fenomen. Kanskje begynner jeg å bli gammel? Hvem vet, man blir vel sær med alderen, heldigvis.

Fortell meg deres meninger.

Følg meg gjerne på youtube 


ZkcFr6XCMuo

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

Cosmo Clinic er en privat kosmetisk plastikkirurgisk klinikk som er opptatt av at du skal få et naturlig resultat når du velger en operasjon

Lik oss på Facebook 

 

 

 

Å leve med depresjon

Hei kjære lesere.

Jeg vil vise min svake side. Når jeg er helt i kjelleren. 

Utad er alle så blide. De skjuler mye hemmeligheter, mye vonde tanker, indre uro og svakheter.

Biter tennene sammen og blir sykere og sykere.

Mitt største problem i disse periodene, er at hjernen min søker etter feil, om så blir alt feil.

Selv i positive øyeblikk finner jeg feil. Jeg grubler over fortid og alt det jeg skammer meg over, de kommer tilbake i bilder.

Jeg gråter mye.

Det er viktig å ikke synes for mye synd på seg selv, men være sterk gjennom de dårlige stunder. Her er slik jeg føler meg når jeg er deprimert. Jeg har laget en video til dere. 

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

Det er ikke SÅ vondt å være rik

Hei kjære lesere.

Lille prinsesse på kjøkkenet står, med nysminket ansikt og langt flott hår.

Jorden kaller ....

Bilde under er hentet fra en parodi, etter innlegget det er vondt å være rik... Litt festlig og sårende på samme tid. 


Nei da, det er langt unna sannheten. Men livet til mange er vel slik? En evig løgn. I alle fall utad. Når jeg sier løgn så beskylder jeg ikke deg altså.

OPP og hopp. Her hjemme er jeg usedvanlig privilegert. Min fantastiske mann elsker å stå opp med barna og lage frokost og kaffe. Diltende nedover trappen kommer jeg. Øynene er som regel ikke åpne før jeg treffer det siste trinnet. Spesifiserer, jeg befaler ikke mannen, han ELSKER faktisk å ordne med overnevnte. 

Jeg er ikke sist, men alltid nest sist. Sønnen sover så lenge han kan.

Her i huset er det alltid god stemning, helt til siste minutt før avreise. Disse barna har alltid så usedvanlig god tid. Heldigvis så slipper de tidspress per i dag. Selv om vi foreldre får høye skuldre av å mases.

Fikk forøvrig medisinsk Botox her om dagen som følge av stresset....

Over til sport.

Min morgenrutene er som følge. Ut av senga 06.30, ok jeg lyver litt her, jeg kan drøye til 07.30 også. Ned, blide unger, blid mann.. "Kaffe kjære?" "Ja, tusen takk" Kyss og klem og alt det der (Sitat: Hentet fra Doktor Proktors Prompepulver, for de som har sett den?) Rett inn på facebook, blogg, youtube sjekke statistikk. Insta og snapchat, om jeg har tid.

Enda en kaffe, kanskje noe mat. Ned i sofaen. Bla gjennom alle nyheter. Finne feil, smile litt. Så er jeg ekstremt opptatt av flotte mennesker eller mennesker som imponerer meg. Studerer suksesstrategi.

Blir litt oppgitt om jeg ikke vet hva jeg skal skrive om. Jeg går aldri inn på andres blogg for å få inspirasjon. Det gidder jeg ikke.

Som regel orker jeg ikke verken å kle på meg, børste håret. Eller som i sangen ( The moment i wake up, i got to put on my makeup)  Be en bønn du liksom. Jeg ler meg i hjel.

Trollmor.

Forfengelighet har jeg lagt fra meg for lenge siden. Som regel er det rett inn i treningstøy. Selv om jeg skal ha fancy møter i Oslo. Bryr meg ikke lenger, rett og slett. Burde hatt svart stramt skjørt og dressjakke. Men vet du hva, i dont care. Ingen uniform på denne dama.

Som mange av dere vet, så elsker jeg motstrøm av relevans. Jeg blir som Sylvi Listhaug ofte misoppfattet. Kanskje er jeg alltid litt tidlig ute. Eller jeg ER tidlig ute. Folk rister på hode og synes jeg er stokk dum, som skriver mye ræl. Men vet dere, dette dukker opp i nyhetene ca. 3-6 mnd. senere. Så ler jeg litt for meg selv. En sarlig bekreftelse som haterne eller feilfinnerene, i de som ønsker å leve i den tro, det går et hus forbi, eller de holder kjeft. Da refererer jeg her til, ASYL POLITIKK, som Nettavisen har gitt meg klar beskjed om at de aldri kommer til å fronte. I know, for brutalt og jeg er ikke dybde dykker med faktaorienterte linker. Selv om jeg klarer å tenke selv og SER konskvenser og leser så klart. 

Jojo, man kan si jeg tar feil også, masse feil. Men den som "intet våger intet vinner" I min verden er det riktig å skrive sannheten fra subjektivitet. For å være på den sikre siden, tar jeg en objektiv vurdering av mine innlegg, noen dager senere. Jeg skjønner hva dere mener om skrivefeil. Men i øyeblikkets hete så blir man blind på seg selv.

Rett fra levra. Men nå glemte jeg nesten kaffe nr 3.Nespresso med vanilje eller karamell. Nam.

Jeg skriver og tenker. Undres over alle tankene, så kommer jeg på medisinene. Som regel slår ikke tankene inn før jeg begynner å skjelve. Mulig det er kaffeantallet også, hvem vet.

Inn med en god dose. 1-2-3-4-5-6 stykk. Vann, ferdig.

Ok, da er jeg tilbake. Som regel piper det fra vaskerommet. Tørketrommelen gir seg ikke så lett når jeg drøyer. Irriterende. Miele som liksom skal være det beste, verre en en masekjærring.

Jeg vet aldri hva dagen bringer, heldigvis. Det avgjør mailboksen, eller alarmen fra telefonen som jeg har glemt. Fader ... U-struktur på sitt verste.

Timene tikker så fort. Jeg skjønner hva man mener med alderen og antall timer i døgnet blir bare kortere og kortere, litt som vinterstid og lyset og mørket.

I morgen er det LA. Jeg glemmer hvor ofte jeg reiser. De siste 6 ukene har det vært LA, Portugal, Marokko og LA igjen. Mye jobb. Men er det en ting jeg skal bruke penger på fremover så er det reising. Ta med barna verden rundt og jobbe freelance. Takk gud for denne muligheten (det var bare en utrykk, jeg er Anarkist/ Liberal/Konservativ...)

Avslutningsvis.

Vet man ikke hva man skal skrive om, så skriv om seg selv, jaja, sjøldigger!

Tror du ja.

Stavekontroll ferdig. Fra word sitt perspektiv.

Det er ikke så vondt å være rik, det er en metafor. Men det er vondt at folk i mange tilfeller har en " Regne, istedenfor dryppe på klokkeren, intensjon"

Men da legger jeg for sikkerhetens skyld i bunn her, humor folkenes eller humoristisk vri. Le litt nå, så kanskje dere får en bedre dag:)

Så hadde jeg satt uendelig stor pris på at dere abbonemerte på Youube kanalen vår, så ser dere livet mitt ufiltrert:) 

BTW: Så er det artig å lese at folk søker på, Maria Høili Pupper, når de forsøker å finne meg på Youtube. Jeg HAR statistikk her, hahha. Kanskje jeg drar frem en pupp etterhvert, hvem vet... Hahhahh... 



Dagens Vlog under: 

_G6F2rD1REQ

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

 

 

 

 

 

Feministenes PARADETOG

Hei kjære lesere

Feministenes PARADETOG.

Noen av dere vet sikkert at jeg irriterer meg over flere deler av den feministiske verden. Jeg synes en del av denne oppførsel undergraver mannen på mange måter (Med unntak av muslimsk tro) Og en del andre isolerte u-land, der massevoldtekter er lovlig og vanlig. IKKE AKSEPTERT, fra denne siden. Her er det bare å ballekutte.

Når det gjelder nakenhet i media, der det reklamers med kvinner som selv velger å være delaktig , av egen fri vilje. Er ikke dette ok?

Beklager å si det menn og kvinner, men primitivitet selger. Kropp og sex, men kan ikke forandre på naturlig instinkt. Jeg vil legge til at det er ganske mye nakenhet rundt mannlige idealer for tiden også. Livet er ikke sort hvitt. Men, her går det an å begrense porno og annen nakenhet som er langt utover grensen til avgrensede fora. Man trenger ikke akkurat å få mail om, kåt fitte søker mann. Eller vil du knulle meg, bare 5 km unna. 

PÅ TINDER, vil du knulle og den slags. Men dette har altså blitt kulturen. Er det mennenes eller kvinnenes skyld?

Kampen mot beskyttelse av kvinner er en selvfølge og det ene kjønnet skal ikke være mer verdt en det andre. Det må vi kjempe for. Men husk, det er like mange små guttebarn som blir solgt inn i prostitusjon som jentebarn. Det er kanskje mindre synlig fordi jentene blir gravide og mange av de dør under fødsel fordi de ikke er ferdig utviklet. Det er mange som like å misbruke små guttebarn.

Jeg hadde en filippinsk au-pair som fortalte meg om tilstandene i hjemlandet. Her er det vanlig at familien i sin helhet sover i samme seng. Her voldtar far og mor, både døtre og sønner, men søsken også voldtar hverandre. Dette er dagligdags.

Et annet viktig aspekt av historien er voldtekt av menn. Dette er et tema som ikke blir brakt frem i lyste pga skammen, kvinner er flinkere til å si ifra. 

Den som setter drepen på den mannlige rase er muslimene. Bland dere i deres kvinnesyn og ta livet av bestemmelses rett og dominansen disse har over kvinnene sine (Behandle de som dyr og eliminere om de ønsker er uakseptabelt, kapp av pikken) Forøvrig ser jeg lite problematikk i de vestlige landene. Jeg sier ikke at det ikke foregår overgrep her også, men skalaen er mye mindre. Husk at også men blir utsatt for det samme.

Omskjæring av baby guttebarn er like grovt som omgjæring av jentebarn. Skal man ikke kjempe alle menneskers rett? På lik linje?

Kvinner hater kvinner. De som blir ansett som bedre en, blir halshogget. Jeg tror dette bunner i konkurranse mer en beskyttelse av enkeltindivider. Hvorfor skriker dere så høyt om at man skal vise ekte kvinners kropper i media og ikke la kvinnene med flotte kropper komme tilsynet i magasiner og blader?

Jeg er stolt av kroppen min og viser meg frem, er dette irriterende? Jeg kan gjerne "free the nipple" også, men jeg synes ikke at mange av dere gjør det og hva er poenget egentlig?



At kvinner selv vil selge egen kropp eller delta i pornofilmer, er kvinnens eget valg, å her er det mange som trives med jobben sin, tro det eller ei (Selv om jeg personlig ikke skjønner bæret av dette yrkesvalget)

Jeg har også inntrykk av at feminister skal la alt gro, la naturen spille sin naturlige rolle og være kvinne i alle aspekter fra guds tildelte gaver. Men da undres jeg over hvorfor dere bruker sminke, barberer dere, vasker dere med såpe og bruker deo? Dette burde strengt talt ikke være nødvendig? For en ekte kvinne?

Bilderesultat for feminisme la hårene gro

Evolusjonen tilsier at kvinner som lar naturen gå sin gang, hører mer til i vikingtiden, om dere vil formere dere, vel og merke. Jeg har selv hår på tissen fordi jeg synes det er unaturlig og være glattbarbert og se ut som et lite barn der nede (bikinilinjen får selvfølgelig gjennomgå) Jeg bruker aldri såpe på kroppen heller ikke i musa, da det forstyrrer balansen og fører til soppinfeksjoner (Dette burde alle tenke litt på, bruk vann, luktfritt og rent) Men sminke og barbering av resterende, armhuler og bein, samt sminke er et must for at jeg skal føle velvære. Selv om jeg stort sette er sminkefri i hverdagen. Å ja, jeg er oppvokst på landet, så forfengeligheten sitter langt inne hos denne kvinnen.

Orker feministene å få møkk under neglene og træler i henda?

At kvinner som ikke er utstyrt med bryster eller asymmetri, skal da få velge om de vil føle seg bedre eller aksepter egen kropp. At kvinner med defekter av en eller annen art MÅ akseptere seg selv, om det så skal være at det strider mot egen frie vilje, er tullball.

Stemmerett ja, like rettigheter ja.

Men slutt å kreve at man skal komme mannen i forkjøpe i en offermentalitet med overtak. Mannen vil da forfalle fra sin naturlige tilstand.

At det er unaturlig i mange yrker at både menn som kvinner deltar for lik fordeling er tullete. Menn er mindre egnet til å ta vare på barn, som kvinner er mindre egent til fysiske yrker.

Jeg har touchet dette tema før og synes mange av kvinnenes kamper er konstruktive. Jeg er bare redd for at de stakkars mannfolka, som gjør så godt kan, blir overkjørt med en kvinnelig bulldoser.  

Her tar jeg selvkritikk, er det rart at 50% av oss skiller seg? I dont

Bilderesultat for think  so! 

Følg meg gjerne på youtube:

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

 

Cosmo Clinic er en privat kosmetisk plastikkirurgisk klinikk som er opptatt av at du skal få et naturlig resultat når du velger en operasjon.​

 

Tomm K. Bjærke

Tomm K. Bjærke

 

Samlivsbrudd

Hei kjære lesere.

Samlivsbrudd.

Denne sitter langt inne, men jeg har lyst til å dele mine tanker på godt og vondt.

Da jeg tok valget, og tiden etter.


Det tok meg lang tid før jeg tok avgjørelsen. De siste 2 årene i forholdet var jeg enormt depressiv. Jeg trøstet meg med trening på dagen og alkohol på kveldene. Treningen fikk meg til å koble av og jeg kunne holde det gående i 2-3 timer daglig bare for å slippe å tenke, slite meg ut psykisk og fysisk.

Noen ganger lurte jeg på, hvordan jeg skulle overleve dagen. Jeg telte timer.

Barna var i barnehagen og det var denne tiden som var verst, tiden for meg selv. Da kom tankekjøret.

Jeg tror det hele begynte med at jeg la ned min første bedrift. Det nederlaget og tapet. Det var en grusom følelse. Jeg var utbrent. Jeg husker ennå at jeg gråt, dag etter dag. Det var utspringet til depresjon nr 1.

Etter mitt 3 barn ble født ble det verre. Det var en blanding av fødselsdepresjon og den allerede eksisterende depresjonen. Det var kolikk de første 3 mnd. Jeg var utslitt. Dag og natt.

Jeg holdt ut ennå et år før jeg klarte å gå.

Jeg tenkte ikke på meg selv før helt til siste sekund. Det var barna som var viktig. Jeg orket ikke tanken på at de skulle gå igjennom det samme som jeg gjorde i en alder av 4 år.

Det har vært en hard kamp og strid. Vi har hatet hverandre, intenst. Prøvd å skade hverandre og barna har vært preget av dette. I dag etter snart 3 år klarer vi fortsatt ikke kommunisere på en konstruktiv måte, jeg orker ikke at han skader meg lenger.

Med 3 rettsaker bak oss, sitter vi fortsatt i samme klemma. Hatet, sviket og mistroen. Den følelsen av å ikke unne hverandre noe.

Jeg forklart min sønn senario, slik som det var, hva mamma følte. Jeg viste at jeg kom til å miste meg selv om jeg fortsatte i samme spor. Da ville jeg ikke kunne være en god mor lenger.

Sønnen min på 12 prøver fortsatt å skåne begge parter. Han forteller lite fra pappa og lite fra mamma. Slik tenker han at det ikke oppstår ytterligere konflikter. Jeg er trist over at han må bære denne byrden, selv om jeg forsøker å late som det er greit.

Når pappa plutselig ble revet ut av livet, gjennomgikk den midterste jenta vår en vanskelig periode. Begge foreldrene var viktig for henne. Den yngste brydde seg lite.

Å snakke meg en 10 åring om at mamma ikke var lykkelig med pappa var grusomt. Jeg følte at jeg sviktet barnas tillit og trygghet. Vi gråt sammen.

En ny mann kommer inn i bilde. Det fikk meg på rett spor igjen. Et spor som både tjente barna og meg.

Jeg vet man sier at man skal vente i mange år før man introduserer en ny partner, men for meg var dette ikke riktig. Man kan kalle det egoistisk, men både jeg og barna fikk en bedre hverdag. De bodde fast hos meg en stund før vi valgte at vår eldste sønn skulle bo 50-50. De minste ble hos meg som en 80% løsning.

Etter anbefalinger fikk jeg vite at barn under 3 år skal ha et bosted for å føle seg trygge.

Nå i dag etter rettsak nr 3, så gikk jeg omsider med på en 50-50 løsning frem til sommeren, når vi drar til USA. Dette er klargjort med far.

Etter mitt karv om at barna ikke skulle bo i en bag, bestemte vi oss for å kjøpe inn klær på hvert vårt hold, slik at barna aldri trengte å tenke på å flytte imellom.

Dette var en riktig løsning.

Til sommeren tar jeg og mannen med barna til LA, der skal vi bo et år, gå på skole og tilpasse oss miljøet. Kontakten med far vil være hver 6 uke fysisk og Skype flere ganger per uke.

For meg ønsker jeg å gi barna den beste starte på livet, gi de muligheter til å utvikle seg i trygge omgivelser. Vi har et hus og en trygg base.

Jeg håper med litt avstand at konflikten mellom mor og far vil løsne etterhvert. Men akkurat nå, ser jeg ingen håp. 

Jeg vil gjerne høre deres erfaringer

Følg meg gjerne på youtube.

Te4jCwLzfP8


 

Useriøse kommentarer uten relevans, eller personangrep vil ikke bli godkjent..

Takk for at du leser

Instagram

Facebook

Maria

 

Cosmo Clinic er en privat kosmetisk plastikkirurgisk klinikk som er opptatt av at du skal få et naturlig resultat når du velger en operasjon.​

 

 

hits