hits

Morsrollen i sykdommen!

Hei kjære lesere

Barna mine er 13, 5 og 4 år og uten dem vet jeg ikke om jeg ville overlevd meg selv.

Jeg vet mange undrer over hvordan jeg klarere å ta vare på 3 barn når jeg skifter mellom mani og depresjon og skal fortelle dere litt hvordan livet er på denne fronten.

Mange stigmatiserer og tror man ikke kan oppdra barn om man ikke er ved sine fulle fem, eller hundre prosent perfekt, men hvem lever egentlig i denne drømmeverden? 

Nå er det ikke slik at jeg sitter med ansvaret helt alene, jeg har også en vidunderlig mann som tar stort ansvar i hverdagen. Vi har funnet våre roller i barneoppdragelsen som er meget velfungerende.

Jeg husker tilbake til 2004, da min første sønn kom til verden, han var et kolikkbarn og gråt dag og natt de første 4 mnd. av sitt liv. Dette kan vel drive de fleste til vanvidd og jeg trodde jeg hadde fått fødselsdepresjon, så gal følte jeg meg. Men det var også på denne tiden jeg oppdaget hvor viktig trening var for meg. Om morgenen rullet jeg bort på treningsstudioet med lillemann i vognen, de hadde akkurat innført barnepass på ELIXIA på Bekkestua, det var der vi bodde på denne tiden og det utnyttet jeg meg av. Jeg fikk et avbrekk fra skrikene.

Det tok meg 7 år før jeg valgte å få barn nr 2, i 2012 kom vår første jente til verden, hun var en drømmebaby, og med henne så tenkte jeg at jeg kunne få 10 til om alle var like snille, en ren glede, med mye smil og latter. Etter 13 mnd. ble jeg gravid igjen og i 2013 kom vår siste jente. Det var kolikk igjen og jeg trodde jeg skulle tørne helt. Vi hadde hjelp på denne tiden med au-pair(heldigvis) de avbrekkene flyktet jeg ut på milelange turer i skogen, for å rense hode og sjelen.

Men det var først da jeg møtte min nåværende mann at jeg fikk ro i sjelen og ikke følte meg så alene rundt barneoppdragelsen. Edvard kom inn i livet vårt i 2014 og jeg skjønte ganske fort at han ville være en stor del og en viktig brikkespiller i barnas oppvekst. Heldigvis for både dem og meg.

Når jeg har det tungt er det viktig at jeg får trukket meg litt tilbake, enten i ro og fred eller for å ta meg en treningsøkt. Dette holder psyken min i sjakk. Morgenrutiner er essensielt for at jeg skal få en god dag, derfor står Edvard opp med barna slik at jeg skal få en time i ro før den stressende hverdagen slår inn. Hjernen min fungerer ikke før i 07 tiden og hvis dagen starter med hyl og skrik blir det ingen god dag, da klarer jeg ikke fungere optimalt. Men vi har laget oss gode rutiner rundt dette.

Å gi og få kjærlighet har jeg blitt god på etter at jeg fikk barna, før viste jeg ikke hva kjærlighet var og var så blokkert at jeg trodde ikke jeg hadde noen behov for kjærlighet. Tenke seg til her jeg sitter nå og rister på hode over den tankegangen jeg engang hadde. Min mann balanserer ut mine svakheter og visa versa. Jeg tror nøkkelen til alle verdensproblemer kan bli løst om man finner seg den riktige partneren og støttespilleren som dekker individuelle utfordringer.

Det er ikke slik at jeg skjule det når jeg har mine vanskelige perioder, men det er heller ikke slik at det går utover barna. De vet når mamma er sliten og når nok er nok. I det maniske periodene gjør vi uendelig mye Morro, da er energien på 200%. Min sønn sier at: "DU SKAL VÆRE SOM DU ER". Det handler om å ikke late som, ikke sette på seg masken og være falsk. Falskhet driver også folk til sykdom.

Jeg tror i de fulle og det hele at man blir sykere av å være uten barn en med barn. For meg virker det ikke som at de bære noe form for preg om at mamma er litt nedfor i perioder. Vi er ikke en familie som krangler særlig mye, men jeg leste likevel her for noen dager tilbake at man nå skal krangle foran barna, man skal ikke legge skjul på følelsene lenger. Så tenker jeg med det, at det er en form, for å gjøre de mer rustet i livet, slik at de skal være bedre berett på virkeligheten. Det er noe jeg har tenkt i mange år. Hvorfor skal alt være så angivelig bra når det ikke er det? Hvorfor skal vi gå rundt å late som, når vi sliter på innsiden?
Dette er det virkelige liv, det består av oppturer og nedturer, lykke og frykt, ensomhet og kjærlighet, tillitt og bedrag. Min rolle som mor er å tilrettelegge best mulig for at de skal være rustet for virkeligheten.

Å stå sammen i alle stunder, i sol eller regn gjør familien vår enormt sammensveiset. 

Takk for at du leser:)

Følg meg gjerne på:

Instagram

Dere kan også følge vår hverdag på YouTube under:)

Maria 

 

Når jeg er deprimert, hva hjelper?

Hei kjære lesere.

Trening for meg er som en livbøye når jeg er deprimert. Når de mørkestundene slår inn og jeg føler meg på dypt vann er det kun treningen som redder meg fra å drukne.

Det er ikke noe nyhet at fysisk aktivitet hjelper mot depresjon, likevel er det fortsatt mange som ikke orker å ta tak i seg selv når man er langt nede. Man velger selv om man vil tillate seg selv å være et offer av situasjonen eller en vinner.

Jeg er bipolar 2. Jeg viste jo lenge før jeg fikk det konstatert at det var noe som ikke stemte, jeg var aldri i flytsonen, som man sier på fagspråket, i henhold til stemningsleiet. Det var alltid enten eller.

Hva er bipolar 2, les her. https://www.bipolarforeningen.no/bipolare-lidelser/bipolare-lidelser/bipolare-affektive-lidelser/bipolar-2

Når noen spurte meg hvordan de gikk var det enten kjempebra eller helt jævlig (På innsiden) Ikke at jeg valgte å dele de dårlige følelsene med noen, jeg tok heller grep og selv medisinerte meg, før jeg fikk diagnosen konstatert. Når diagnosen ble tilfellet så har jeg valgt å være åpen om situasjonen, i håp om at mange kan lære seg at det finnes strategier man kan benytte seg av når hele verden raser sammen.

Dette er min hverdag, de gode og de onde dagene. Jeg er gift med meg djevelen og englene på samme tid. I stjernetegnet mitt er jeg en tvilling og slik føler jeg meg, splittet. Den ene er siden er fantastisk, mens den andre er helt jævelig. Noen dager kunne jeg tenke meg å brenne tankene i helvete, mens andre er så fantastiske, de øyeblikkene man vil aldri skal ta slutt.

Jeg valgte å ta NLP utdannelse for å få kontroll på meg selv. Gjennom studiet lært jeg meg å legge suksess-strategier. 

Det er kun du som kan endre deg og ingen andre.

Hva er NLP? Les her https://www.coachteam.no/om-coachteam/metodikk/hva-er-nlp/

Jeg er en sjel som må være avhengig av noen, noe jeg ble bevisstgjort på via disse studiene. Når man er bevisstgjort på en utfordring så er det lettere å ta kontrollen. Jeg lært at jeg måtte være en del av noe, en nyttefaktor for å føle egenverdi. Ensomheten i det store å det hele gjorde meg sykere. Jeg var jo ensom i meg selv, følte at jeg var annerledes og at folk ikke forsto hvor jævlig jeg hadde det innerst inne. Jeg brukte mange år av livet mitt på å bevise en egenverdi for å holde hodet over vannet. Men til slutt sa det stopp og det var virkelig da jeg druknet i min egen dritt, den tiden jeg var lengst nede og følte meg verdiløs.

Man kan ha alt eller ingenting, matrealistisk tilfredstillelse er en kortvarig glede, men det er ikke plasteret på såret som får det til å gro, man må heales fra innsiden.

Jeg vet at jeg er kronisk syk og dette er noe jeg må leve med resten av livet, men jeg er en kjemper og jeg kjemper meg gjennom de vonde dagene med trening. Fysisk aktivitet også inkludert sex frigjør endorfiner og såkalte lykkehormoner. Det er også viktig å være i kontakt med seg selv, vite sine svake og sterke sider, samt å ikke la fokuset på negativitet overvinne. Når man får negative tanker så fokuser på noe som gjør det glad og lykkelig. Det er enklere sakt en gjort, men det fungerer om man virkelig kjemper hardt for det. Hele livet ditt preges av fokus. Noen ganger for å koble av kan man eksempelvis bedrive hjernedød underholdning for å skifte stat of mind, slik som strikking, kortspill, Candy cruch eller lignende. Det er også viktig å gi seg selv alenetid, bare være deg, puste og meditere, slik henter man spirituell styrke og drenerer negativ energi. Jeg kan også anbefale spirituell cleansing. Det hjelper mot å få bort enegiblokkader. Terapi fungerer også for mange.

Kosthold spiller også en vesentlig faktor i hvordan et menneske føler seg, dårlig mat gjør deg lat og nedstemt, men ren grønn mat med mye fiber og vitaminer gir deg god energi og vitalitet. Hele systemet henger sammen.

Jeg kunne sikkert skrevet 10.000 ord om dette, men jeg skal ta det litt i etapper. Hvordan jeg er som menneske? u perfekt men perfekt, jeg er sterk men likevel sårbar, jeg har mot men er likevel redd, jeg er sta men vil likevel gi opp, vi er kompliserte men enkle, man formes av livet, hver dag er annerledes. Men å være åpen for å lytte, åpen for lærdom og vite at man ikke er alene, å vokse på andre erfaringer og ord, det er en viktig del av helheten. 

Takk for at du leser:)

Følg meg gjerne på:

Instagram

Dagens youtube under: Slik bor vi i LOS ANGELES:


Maria

Menn liker flotte damer!

Hei kjære lesere.

Jeg kommer aldri til å slutte å bry meg om hvordan jeg ser ut.

Når det kommer til kvinner, så er det viktig for oss å både være feminine og se flotte ut, men det er ikke nødvendigvis slik at de som bryr seg om utseende sitt er dumme som brød, vi kan faktisk ha hele pakken.

Nå er vel den største grunnen til at jeg ønsker å være attraktiv for min manns skyld, men det gjør meg ikke noen å få komplementer av andre menn av den grunn. Bekreftelser er alltid hyggelig, så lenge de ikke er over streken. Heldigvis er ikke min mann sjalu og ser på komplementer jeg får av andre menn som hyggelig på mine vegne.

Jeg er en kvinne, snart 35 år og har 3 barn, men det betyr ikke at man må forfalle av den grunn. Jeg tror de fleste mannfolk preferere at kjæresten eller kona til tross for å være gift, begynner å dra på alderen eller har satt barn til verden ønsker at kvinnfolka skal se bra ut? Og visa versa selvfølgelig.

Jojo, det er sikkert noen av de som ikke ønsker at kona skal se bra ut eller ikke bryr seg om hennes utseende, eller de som tar til takke med unnskyldninger om hvorfor de har sluttet og bry seg. Men enten handler dette om latskap eller usikkerhet.

Jeg sier ikke at løsningen er å putte kroppen full av plastikk og gift, men det handler om å bry seg, ikke bare for din egen del, men for partnerens del også. God ren mat og aktivitet løser mye av problematikken rundt en usunn kropp.

Hvorfor blir menn tiltrukket av pene flotte kvinner? Det er det indre som teller, ja, jeg er enig i den påstanden også, men det handler om en pakkeløsning. Ikke enten eller prinsippet. Det er i alle fall dette jeg har på erfarings repertoaret i den virkelige verden.

Heldigvis har alle forskjellige preferanser, men jeg vil jo tro at majoriteten vil ha en sunn, frisk og flott partner? Ikke bare i det øyeblikket man faller for hverandre men som en livsstil og en langtidsløsning?

Man er ikke overfladisk selv om man bryr seg om hvordan man ser ut, de andre verdiene og kvalitetene et menneske bisitter forsvinner ikke av den grunn. Jeg har også erfart at det er lettere og få jobb, samt partner om man bryr seg litt ekstra om hvordan man ser ut. Så da er det kanskje ikke noen dårlig ide å snu tankesettet allikevel?

Jeg er spent på tilbakemeldinger og for guds skyld vær ærlige. 

Takk for at du leser:)

Følg meg gjerne på:

Instagram

Dagens youtube under:


Maria

Jeg tror på mange måter jeg hadde et rusproblem!

Hei kjære lesere.

Jeg valgte å droppe alkoholen et år for å ta 100% ansvar for meg selv og de rundt meg.

Det å være i kontroll er noe som alltid har vært viktig for meg. Jeg viste at alkoholen i øyeblikket gav meg en falsk selvtillit og ville ta oppgjør med hvorfor i det hele tatt jeg valgte å drikke.

Er det kleint? Den følelsen av å være i sosiale-lag uten å drikke?  Ja, det var slik i starten. Å være på arrangementer der det er en naturlig forventning av at folk nyheter alkohol.

"Nei takk, jeg drikker ikke" Servitørene ser litt merkelig på meg, i bakhode er det en usikker tanke om at de kanskje tror jeg har et alkoholproblem. Hvorfor skulle folk ellers velge å avstå helt? Rusen i seg selv er av en behagelig karakter, hvert fall de første glassene, å stoppe her er en utfordring. Jeg orker ikke at verden går rundt lenger, spinner, akkurat som man sitter på en karusell.

Jeg var ingen festbrems i mine yngre dager og mye av det livet jeg levde innebar en stor sosial omgang, jeg var mye ute blant folk fordi jeg trodde at det var nødvending for både vennskap og business, det er jo en sannhet i det også. Den perioden jeg valgte og kutte alkoholen har gjort meg mer isolert og usosial. Men ikke på en dårlig måte.

Man ser verden gjennom 2 forskjellige briller, den ene type inneholder konsekvenstenkning. Gud hvor mye rart jeg har sagt og gjort i fylla. Jeg kan ikke engang skrive dette, fordi jeg sitter med en følelse av at det er for drøyt for omverden. Jeg ville skjemmes, å æsj, det er ikke slik jeg egentlig er. Man tar mange dårlige valg.

Slik føles det nok for veldig mange, dagen derpå-

Jeg tok et skikkelig oppgjør med meg selv når jeg valgte å kutte alkoholen på dagen. I mange år trodde jeg løsningen til å drukne problemene lå i flasken. Når jeg var deprimert var det en selvmedisinering og det funket i øyeblikket. Selv viste jeg at det var en dårlig løsning, men jeg gjorde ikke noe med det, jeg lot det pågå, jeg viste at jeg hadde et usunt forhold til alkohol.

Man skal drikke når man er glad, ikke for å undertrykke vonde tanker.

Jeg tror på mange måter jeg hadde et rusproblem. Verden er ikke så sort/hvit der man må være alkoholiker for å ha et rusproblem. Jeg definerer også usunne forhold, der man er deprimert og tyr til selvmedisinering som et rusproblem. Å ta tak i seg selv og kutte helt det året var godt for meg.

Å være avholds tvinger mennesker til å se realiteter og leve mer i øyeblikket. Tilstedeværelsen forsvinner i bedugget tilstand. Man tror man er tilstede og nyter, men det er ikke den utgaven av det virkelige jeg. Det er den utgaven som ikke tenker konsekvens. Hvor mange ganger har du opplevd at valgene du tok i fylla gjorde deg godt når du våkner neste morgen?

Noen ganger er jeg redd for å havne tilbake i samme spor, det sporet som ikke gjør meg noe godt. Jeg er i kontroll og det vil jeg fortsette med. Å nyet noen glass vin er for meg ingen problem, men tipper det over 3-4 glass mister jeg fort kontrollen og den følelsen liker jeg ikke lenger.

Det er klart jeg er ingen helgen, tvert imot var jeg en skikkelig dårlig utgave av meg selv når jeg festet mye. Men jeg oppfordrer dere til å drikke mindre og tenke mer. Følelser og opplevelser med å uten alkohol er 2 forskjellige verdener.

Min mann er totalt avholds i dag og det har jeg stor respekt for. Å tørre å stå der naken uten en falsk selvtillit krever mye mot av et menneske.

Hvordan er deres alkoholvaner? Føler dere presset fra omverdenen? Er det unaturlig å si nei? Blir man isolert og ikke inkludert?

Takk for at du leser:)

Følg meg gjerne på:

Instagram

Dagens youtube under:


Maria 

Vi brenner mannfolka på bålet!

Hei kjære lesere.

Fortsetter vi med denne heksejakten vil alle menn bli stemplet som griser. Er det dette vi kvinner ønske å oppnå?

Det renner jo inn av artikler på fronten av avisene om politiske skandaler der menn blir stemplet som griser.

Bare for å nevne noen på dagens forsider:

https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/wall-street-journal---trump-betalte-en-million-for-pornostjernes-taushet/3423405834.html

https://www.nettavisen.no/politikk/ulf-leirstein-trekker-seg-fra-frp-verv/3423405806.html

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/ulf-leirstein-foreslo-trekantsex-med-15-ar-gammel-gutt-i-fpu/3423405779.html

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/dag-rnning-trekker-seg-etter-flere-varsler/3423405591.html

#MeToo har gått for langt etter mitt skjønn.

Jeg sier ikke at det riktige er å hysje ned, men for meg ser dette ut som en heksejakt der herrene nå skal brennes på bålet, steines i hjel og spyttes på av kvinnemennesker. Vi må lære oss å være diplomatiske og prøve å forstå for å forebygge. Denne svertingen fører intet godt med seg, tvert i mot setter det det mannlige kjønn i gapestokk.

Vi mister respekt for menn med denne typen uthenging. Generaliserende som vi mennesker er, vil dette bli en konsekvens.

Hva skal gjøres for å forebygge? Alkoholstans forslaget er glimrende. Alkoholen i seg selv hemmer for god dømmekraft og får oss mennesker til å gjøre de merkeligste ting uten konsekvenstenkning. Fjern den helt fra alle typer møter der man skal samles for å diskutere og utvikle, særlig i læreprosesser der voksene mennesker skal være gode forbilder. Vi kvinner som menn har ikke bedre i dømmekraft når det er rusmidler inne i bildet. Moralske feil blir fort veldig riktig i en beruset tilstand.

Vi kan jobbe med å forebygge at salg av sexuelletjenester er lovlig. Jeg mener jo også at dette trigger. 

Så er jeg vel litt av den gamle skolen som tenker, kan det være en løsning at menn burde være i mannsyrker og kvinner i kvinneyrke for å unngå slik problematikk? Jeg kommer vel også i gapestokken nå når jeg sier at menn eksempelvis ikke burde jobbe i barnehager. Hvorfor? Jo, fordi jeg mener det er unaturlig at en mann i det hele tatt ønsker dette, rent biologisk sett. Nei, ikke fordi jeg mener at alle menn er overgripere, men fordi jeg simpelthen ikke ønsker å ta sjansen på at det er kanskje 1 av de 10.000 som muligens er det. Herav har man jo satt inn tiltak der menn faktisk må overvåkes når de skifter bleier på ungene, hvor naturlig er dette? Akkurat som kvinner ikke er egnet for å være i hardt fysiske yrker slik som brannmenn. Bare for å ta 2 eksempler. 

Mistenkeliggjøring er meget farlig og det er jo nettopp dette jeg frykter. Bare for å understreke hva slike kampanjer kan føre til, å sette griller i hode på mennesker.

Vil #MeToo at alle menn som noen gang har gjort noe moralsk feil skal slaktes er de på god vei, men hva dette vil føre til er mer mistenkeliggjøring og fordommer, det er jeg helt sikker på. 

Jeg sitter også med en stygg følelse av at dette er en maktdemonstrasjon i forhold til likestillingen. 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Instagram

Dagens youtube under:


Maria