hits

Jeg var avhengig av kokain?

Hei kjære lesere

"I dag er hun avhengig av noe langt sunnere en kokain"  Jeg legger ved klippet her 

I følge et intervju jeg hadde med God Kveld Norge TV 2 for 5 mnd. tilbake har de fremstilt meg som jeg har vært avhengig av kokain. Noe som er LANGT fra sannheten. Jeg sa at jeg hadde tatt kokain i mine yngre dager for jeg følte jeg slapp å tenke i forhold til min tilstand.

Det kommer heller ikke tydelig frem at jeg ber folk ta avstand fra stoffer, noe som er svært viktig for meg å få frem her. Når man finner en escape fra virkeligheten der man slipper å tenke så er det livsfarlig om det har med medikamenter å gjøre. Når jeg var yngre var ikke konsekvenstenkingen min like godt utviklet og jeg lot meg falle for fristelser, jeg tar 100% avstand fra stoffer i dag og har gjort det lenge.

Hele intervjuet er satt på spissen og de har klart å klippe ut det som selger. Vi skulle i utgangspunktet lage et innslag om trening og kosthold og snakket sammen i 3-4 timer, utafra dette så ble det klippet slik at det fra min vinkel svekker kredibiliteten min som menneske.

Jeg er både manisk og depressiv. Derav skriver jeg og sier mange ting ut ifra den tilstanden jeg befinner meg i. Når jeg er manisk mangler jeg i mye større grad filter en når jeg er nede. Men det betyr ikke at jeg ikke mener det jeg sier eller skriver, det kommer bare ufiltrert.

Det er en sannhet at jeg må være avhengig av noe og jeg har valgt å være avhengig i av trening. Jeg synes det er dårlig av God Kveld Norge å fremstille meg som en tidligere misbruker og jeg forventer at de kommer med en unnskyldning.

Følg meg gjerne på instagram:=) 

Livet vårt i LA, kan du følge på youtube:


Takk for at du leser.

Maria 

Jeg felte noen tårer i dag

Hei kjære lesere.

Epoker.

Det er sesongavslutning på serien vår, tiden flyr og jeg føler ikke alltid at jeg henger med.

Jeg felte noen tårer i dag og det samme gjorde Edvard. Grunnen til dette var at vi så bakover og ble minnet på savnet.Det har vært mye glede, latter og tårer i året som har gått. Jeg savner vennene mine der hjemme i Norge veldig.

I LA har jeg ikke jobbet med å skaffe meg relasjoner, noe jeg føler jeg må endre på nå. Det har vært, trening, jobb og familie. Slik går dagene på repet. Vi har kun benyttet oss av barnepike en kveld på 3 mnd., der vi var på Halloweenshow med vår eldste sønn.

Det blir ikke mye alenetid til meg og min mann. Som regel velger vi å splitte oss når vi har ting på tapetet. Men slik er det vel for de fleste? Jeg skulle gjerne ønsket meg noen opplevelser bare oss 2. Gode middager ute blant mennesker, å bare være oss i øyeblikket.

Jeg har blitt bedre på å nyte stillhet og det er en del av den læreprosessen jeg føler jeg trenger i livet slik det er akkurat nå. Å stresse ned, puste og nyte, selv om jeg elsker fremgang og utvikling i høyt gir.

Jeg reflekterer ofte over meg selv, hvem jeg er og hvorfor jeg er slik, hva som trigger meg og hva jeg vil. Jeg opplever ofte at ting ikke går som forespeilet, men jeg har blitt flinkere til å akseptere livets gang.Reisen er neppe en dans på roser. Selve utrykket er merkelig. For en dans på roser er vel ganske smertefullt? Kanskje det er det som er selve poenget, helheten.

Jeg mangler målsetning for 2018. Noen ganger forventer man bare at ting skal skje eller brikkene skal falle på plass, men det er neppe slik at de gjør det uten tilretteleggelse og arbeid mot målet. Når man har for mange valgmuligheter, kan selve valget bli vanskelig. Når man har for mange lyster, kan man glemme selve gleden av det hele når det inntreffer. Noen ganger er det bedre å måtte gjøre, en å velge om du må eller ikke. For mye av alt gjør at man ikke bryr seg om noe til slutt. Man kan få overdose av det meste. Den følelsen å sette pris på kommer ikke gratis.

Yte før nyte.

Så har man takknemmeligheten. Den har jeg jobbet mye med i voksen alder. Å være takknemlig for det man har. Virkelig sette pris på det. Det er lett å slippe fokus etter jag av noe mer.

Ønsker alle en strålende dag. Her er det vakkert solskinn og 20 grader på morgenkvisten. 

Følg meg gjerne på instagram:=) 

Livet vårt i LA, kan du følge på youtube:


Takk for at du leser:=)

Maria 

Sosiale medier har overtatt store deler av livet mitt de siste årene

Hei kjære lesere.

Jeg føler vel at jeg ligger i dvale for tiden. Det skjer mye, men likevel er jeg veldig isolert. Høstmørket kommer og har vel nådd de fleste på Norsk jord? Her jeg sitter og skriver har vi hatt vår første regnværsdag siden ankomst. Jeg savner det ikke, høsten altså. Men det fikk meg til å tenke på Norge.

Jeg har nesten sluttet å lese nyheter, noe som ikke ligner meg. Jeg vet ikke helt hvorfor? Helheten når det gjelder sosiale medier er enormt tidskrevende. Ikke skjønner jeg poenget med at jeg på autopilot skal inn å sjekke Facebook, Instagram og Snapchat en gang i timen, ELLER MER!!! Men det har blitt et inngrodd mønster Jeg tipper mange sliter med det samme? Så klager man på denne tiden, eller manko på den sådan, selv om sannheten er at den bare disponeres feil? Eller min sannhet, i denne kontekst.

Sosiale medier har overtatt store deler av livet mitt de siste årene. Tipper igjen at jeg ikke føler meg ensom her? Så spør jeg meg selv hva som er poenget med dette? Hva jeg vil oppnå? Jo, det handler jo mye om denne enorme trangen til å ha en stemme. Å kunne bruke kanalene som et talerør, og inspirere og motivere mennesker til å være seg selv og stå opp og handle. Pushe litt. Få folk til å tenke, slå verden litt ut av aksen og restarte. Jeg vet jeg kan være irriterende til tider, men så synes jeg det er viktig med forskjellige perspektiver. 

Jeg sitter med alle verdens tanker og jeg elsker jo samtaler. Det er noe jeg savner stort. Gode samtaler med mennesker som har noe å lære meg. Jeg bedriver jo en slags enveiskommunikasjon herifra. Ikke har jeg satt av tid til å svare ordentlig når det er noe dere lurer på heller, beklager det.

Ellers stormer det som regel når det kommer ut artikler for tiden, jeg føler meg ofte misforstått, selv om sitatene er korrekte. Da mener jeg det slik at jeg ser av kommentarer hva folk ønsker å fokusere på. Vi leser jo ting forskjellig og fokuset er forskjellig, så da blir det mye rare og underlige tilbakemeldinger, etter mitt skjønn. 

FØLG MEG GJERNE PÅ INSTAGRAM:)

Jeg sa noen korte ord om pappa i Dagbladet, jeg ønsker ikke å blande inn den øvrige familien min i noe jeg gjør eller sier, så jeg angrer på det. Jeg ønsker neppe at han skal plages med journalister som ringer og ønsker kommentarer, det har jeg veldig dårlig samvittighet for.

Så veien videre nå? Ja, si det. Jeg er jo til de grader uforutsigbar. Trigges øyeblikkelig av noe jeg ser eller hører, en håpløs egenskap, men veldig spennende sådan.

Jeg ønsker vel litt aktivitet igjen. Tilbakemeldinger av dere. Om det er noe dere har på hjerte der hjemme i kongeriket? Tell me:=) 

Følg meg gjerne på youtube: om du er nyskjerrig på livet i USA:=) 

Takk for at du leser.

Maria 

Negative tanker

Hei kjære lesere.

Som noen av dere vet så har jeg diagnose bipolar 2. Dette innebærer store skifter i stemningsleie. Noe jeg ser tydelig via serien vår på viafree.

Jeg snakker litt om diagnosen i dagens episode

De siste ukene har jeg slitt veldig med hode, det har vært mye negative tanker og jeg har vært paranoid. Det er underlig hvordan det skifter fra at jeg ikke bryr meg om noe og bare kjører hardt på, til at jeg er livredd for hva andre synes og mener. Sistnevnte er hvordan jeg føler meg akkurat nå. Jeg trenger mye støtte og tilbakemelding fra de nære for å holde meg oppe.

Selv om jeg prøver å ta avstand fra mine tanker og fungere normalt, så har jeg denne styggen på ryggen som forteller meg hvor elendig alt er. Jeg vet det ikke er en sannhet, men det reduserer meg kraftig.

I de gode periodene elsker jeg livet, uavhengig av utfordringer. Det er en kontrast til elendigheten.

Jeg kommer aldri til å bli frisk, det har jeg slått meg til ro med. Å utfordre seg selv er det som hjelper, enten om det er psykisk eller fysisk. Få tankene vekk, la meg okkupere av fokuset på noe annet. Kjærligheten fra medmennesker er uvurderlig. Familien og vennene min som støtter meg og alltid er positive. Takk.

Jeg tror ikke jeg hadde klart meg alene. Å fungere slik som jeg er i ensomhet, jeg grøsser av de tankene. Jeg er heldig som har en flott familie jeg elsker høyere en himmel.

Jeg skammer meg over meg selv når jeg sliter. Mest skammer jeg meg over at jeg har alt jeg kan ønske meg, likevel forteller tankene meg at jeg ikke har noe. For en løgn. Jeg vet sannheten og jeg kjemper for å holde den tett til brystet.

Jeg vil komme med et råd til dere som sliter med depresjon, ha fokus på noe som er viktig for deg. La tankene dine okkuperes i dette 100%, ikke la negativiteten få plass. Jo, mer oppslukt du er av en interesse, jo mindre plass er det til kritikeren i hodet ditt. Å til dere som lever meg mennesker med depresjon. Ta avstand fra negativiteten og la de få frihet og å plass til å dyrke sine interesser, støtt oppunder uavhengig av hva du selv føler om tema som støttespiller.

Jeg ønsker alle der ute en fortreffelig dag.

Følg meg gjerne på youtube:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth 

Takk for at du leser.

Maria 

Det er deilig å være seg selv og gi totalt faen

Hei kjære lesere.

Det er deilig å være seg selv og gi totalt faen. Sa jeg så ydmykt, med en humoristisk undertone.

LA "ja" det byr på muligheter og vekst. Jeg vokser i meg selv, jeg er et steg nærmere hver dag. Jeg har friheten, det skal jeg ikke stikke under en stol. Jeg er privilegert og heldig, jeg kan velge min vei.

Jeg har aldri vært opptatt av å bli likt, så lenge jeg følger mine drømmer. Det er ingen som kan bli likt av alle uansett, så den tanken har vært realistisk. Det er klart, man kan jo late som eller velge å bevare masken på i settinger slik at man ikke blir direkte mislikt, men det har vært mye viktigere for meg å være ekte. Det byr på mange utfordringer, det kan jeg skrive under på.

Jeg trodde i en lang periode jeg stod alene. At jeg ikke trengte tilbakemeldinger eller ros. Det er var jo selvfølgelig bare tull. Jeg trenger tilbakemeldinger og ros, eller ris om det så måtte være. Vi vokser ikke fra det som mennesker. Vi er ikke alene. Men vi kan velge hva vi utsetter oss for. For meg har det hele tiden vært naturlig å ta det som det kommer, jeg gjemmer meg ikke, jeg er ikke redd for konsekvensene av å være meg selv.

Til tider er det hardt å innrømme ting, ikke bare for dere som leser, men for meg selv som menneske. Men det er en del av pakken. Intensjonen med bloggingen eller media generelt har aldri vært å vise seg kun fra sin beste side. Dette er livet. Det kommer med mange utfordringer. Jeg lever neppe i en blomstereng, det er mye tårer og tornekratt også. Helheten. Det er det som er ekte.

Jeg har skrevet så mye om så mangt og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke angrer på noe, heller ei feilene jeg har begått. Jeg vokser. Livet mitt har vært preget av oppturer og nedturer, som berg og dalbane suser jeg rundt. Noen turer er fantastiske, mens andre er skremmende og gjør meg redd. For en opplevelse og gi seg hen til ektheten.

Hva er mine verdier? Ærlighet, mot, kjærlighet, familie, vennskap, vekst, rettferdighet og sannhet. Hva er dine verdier?

Jeg vil takke alle som støtter meg, jeg trenger dere og setter uendelig stor pris på alle tilbakemeldinger. Tusen takk. I serien vår på viafree får dere oppleve helheten av vårt liv. Alt er ekte, slik det burde være. Dere kan se episodene her:

Følg meg gjerne på youtube:

Instagram

Facebook

Snapchat: Prettysmooth 

Takk for at du leser.

Maria